ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN

Transkript

1 Åstimetallet i faget: _38 Kistendom Hovedomådet kistendom omfatte kistendommen i histoisk pespektiv og hvodan kistendommen bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag, Bibelen som kilde til kultufoståelse og to og kistendommens betydning fo samfunn og kultu. På omådet skal ulike tadisjone og kikesamfunn innenfo kistendommen behandles. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN 1. foklae Bibelens oppbygning, finne fam i bibelske tekste og eflektee ove foholdet mellom Bibelen og spåk og kultu 2. gjøe ede fo sentale fotellinge fa Det gamle testamente fa fedehistoien til pofetene 3. gjøe ede fo sentale fotellinge fa Det nye testamente fa Jesus til Paulus 4. fotelle om sentale hendelse og pesone fa kistendommens histoie fa umenigheten til efomasjonstiden 5. fotelle om sentale hendelse og pesone i kistendommens histoie i Noge fam til efomasjonen 6. beskive hovedtekk i samisk fø-kisten eligion og ovegangen til kistendom 7. samtale om kistendom, kisten livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte kistne tekste 8. samtale om innholdet i de ti bud, Fadevå, den apostoliske tosbekjennelse og noen sang- og salmetekste 9. foklae kisten tidsegning og kikeåets gang, beskive kistne høytide og sentale ituale 10. gjøe ede fo kikesamfunn som e epesentet i lokalmiljøet og distiktet 11. beskive kikebygget og ande kistne gudshus og eflektee ove dees betydning og buk, og nytte digitale vektøy til å søke infomasjon og lage Songdalen fo livskvalitet pesentasjone 12. pesentee ulike uttykk fa kunst og musikk knyttet til kistendommen Jødedom Hovedomådet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatte disse eligione og utvalgte livssyn i histoisk pespektiv, dees skifttadisjone som kilde til kultufoståelse og to, og hvodan disse eligione og livssyn bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag. På ungdomstinnet skal dette hovedomådet også gi innblikk i ande eligione og livssyn som e epesentet i Noge, og i annet eligiøst og livssynsmessig mangfold. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 13. foklae hva Tanak, Toa og Talmud e og samtale om sentale jødiske fotellinge 14. samtale om jødedom, jødisk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, tosbekjennelsen, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte tekste 15. foklae jødisk kalende og tidsegning og beskive jødiske høytide og sentale ituale 16. beskive tempelet og synagogen og eflektee ove dees betydning og buk og nytte digitale vektøy til å søke infomasjon og lage pesentasjone 17. pesentee ulike uttykk fa kunst og musikk knyttet til jødedommen Islam Hovedomådet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatte disse eligione og utvalgte livssyn i histoisk pespektiv, dees skifttadisjone som kilde til kultufoståelse og to, og hvodan disse

2 eligione og livssyn bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag. På ungdomstinnet skal dette hovedomådet også gi innblikk i ande eligione og livssyn som e epesentet i Noge, og i annet eligiøst og livssynsmessig mangfold. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 18. foklae hva Koanen og hadith e og samtale om sentale islamske fotellinge 19. samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt på gudsbilde, menneskesyn, tosatiklene, de fem søyle, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte tekste 20. foklae utgangspunket fo islamsk tidsegning og beskive islamske høytide og sentale ituale 21. beskive moskeen og eflektee ove dens betydning og buk og nytte digitale vektøy til å søke infomasjon og lage pesentasjone 22. pesentee ulike uttykk fa kunst og musikk knyttet til islam Hinduisme Hovedomådet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatte disse eligione og utvalgte livssyn i histoisk pespektiv, dees skifttadisjone som kilde til kultufoståelse og to, og hvodan disse eligione og livssyn bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag. På ungdomstinnet skal dette hovedomådet også gi innblikk i ande eligione og livssyn som e epesentet i Noge, og i annet eligiøst og livssynsmessig mangfold. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 23. samtale om sentale fotellinge i hinduismen 24. samtale om hinduisme, hinduistisk livstolkning og etikk med vekt på noen gude og gudinne, synet på tilvæelsen og det guddommelige, menneskesyn, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte tekste 25. foklae hinduistisk høytidskalende og beskive hinduistiske høytide og sentale ituale 26. beskive tempelet og eflektee ove dets betydning og buk og nytte digitale vektøy til å søke infomasjon og lage pesentasjone 27. pesentee ulike uttykk fa kunst og musikk knyttet til hinduismen Buddhisme Hovedomådet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatte disse eligione og utvalgte livssyn i histoisk pespektiv, dees skifttadisjone som kilde til kultufoståelse og to, og hvodan disse eligione og livssyn bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag. På ungdomstinnet skal dette hovedomådet også gi innblikk i ande eligione og livssyn som e epesentet i Noge, og i annet eligiøst og livssynsmessig mangfold. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 28. samtale om sentale buddhistiske fotellinge 29. samtale om buddhisme, buddhistisk livstolkning og etikk med vekt på Buddha, synet på tilvæelsen, menneskesyn, læen, odenssamfunnet, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte tekste 30. foklae en buddhistisk høytidskalende og beskive buddhistiske høytide og sentale ituale 31. beskive tempelet og klosteet og eflektee ove dees betydning og buk og nytte digitale vektøy til å søke infomasjon og lage pesentasjone 32. pesentee ulike uttykk fa kunst og musikk knyttet til buddhismen Livssyn Hovedomådet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatte disse eligione og utvalgte livssyn i histoisk pespektiv, dees skifttadisjone som kilde til kultufoståelse og to, og hvodan disse eligione og livssyn bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag. På ungdomstinnet skal dette hovedomådet også gi innblikk i ande eligione og livssyn som e epesentet i Noge, og i annet eligiøst og livssynsmessig mangfold. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 33. samtale om hva et livssyn kan innebæe 34. foklae hva et humanistisk livssyn e og samtale om humanistisk livstolkning og etikk med vekt på vikelighetsfoståelse,

3 menneskesyn, aktuelle etiske utfodinge og utvalgte tekste fa humanistisk tadisjon 35. samtale om bakgunn og sæpeg fo Human-Etisk Fobund i Noge og livssynshumanismen i veden 36. beskive makeinge og sentale seemonie innenfo livssynshumanismen i Noge 37. pesentee ulike kunst- og musikkuttykk som gjenspeile humanisme Geneell del av læeplanen, gunnleggende fedighete og pinsippe fo opplæingen e innabeidet i planen Filosofi og etikk Hovedomådet filosofi og etikk omfatte filosofisk tenkemåte og etisk efleksjon. Noen sentale filosofe inngå, og gunnleggende livsspøsmål, moalske vedivalg og etiske begunnelse stå sentalt. Omådet omfatte også holdninge og aktuelle etiske poblemstillinge i bans og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale veden. Innenfo hovedomådet behandles sammenhenge mellom etikk, eligion og livssyn. Mål fo opplæingen e at eleven skal kunne 38. foklae hva filosofi og etikk e 39. fotelle om Platon og Aistoteles og diskutee noen av dees idee 40. samtale om aktuelle filosofiske og etiske spøsmål og diskutee utfodinge knyttet til temaene fattig og ik, kig og fed, natu og miljø, IKT og samfunn 41. samtale om etikk i fobindelse med ulike familiefome, foholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og foholdet mellom geneasjonene 42. døfte noen vedispøsmål som samiske ufolk e opptatt av i vå tid 43. samtale om etniske, eligiøse og livssynsmessige minoitete i Noge og eflektee ove utfodinge knyttet til det flekultuelle samfunnet 44. samtale om filosofi, eligion og livssyn som gunnlag fo etisk tenkning og kunne døfte noen moalske fobilde fa fotid og nåtid 45. diskutee asisme og hvodan antiasistisk abeid kan foebygge asisme 46. foklae viktige dele av FNs vedenseklæing om menneskeettighete og samtale om betydningen av dem

4 Kistendom Islam Hinduisme Buddhisme Livssyn Filosofi og etikk Åstinn 1 X 2 X 3 X X 4 X X 5 X 6 X 7 X X 8 X X X 9 X X X 10 X X 11 X X 12 X X Jødedom Åstinn 13 X X 14 X X 15 X X 16 X X 17 X X X Åstinn 18 X X 19 X X 20 X X 21 X X X 22 X X Åstinn 23 X 24 X 25 X 26 X X 27 X Åstinn 28 X X 29 X X 30 X X 31 X X X 32 X X Åstinn 33 X X 34 X X 35 X 36 X 37 X Åstinn 38 X X 39 X X 40 X X 41 X 42 x 43 x 44 x 45 x 46 X X X

5 Peiode Delmål Læemidle og læingsaena Metode og læingsstategie Vudeingsfome August 39,40 Jeg vet at filosofi e en måte å tenke på. Jeg kjenne til filosofene Platon og Aistiteles Jeg vet hva vi må gjøe fo å ta vae på natuen vå. Platon Aistoteles Natuen læebok Intenett Oppgaveak Læestyt Smatboad Guppe Foedag Stasjone Sept/ okt 16, 17,46 Jeg vet hvodan et jødisk tempel se ut. Jeg vet hvodan en synagoge se ut. Jeg kan gi eksemple på jødisk kunst og musikk. Synagogen og jødisk kunst læebok Intenett Oppgaveak Læesyt Smatboad Guppe Foedag

6 FN Stasjone Nov 10,11,12 Jeg kan foklae foskjellen på statskike og fikike. Jeg kan fotelle/foklae hva som skje i kiken., Jeg kan foklae hvodan kikebygget e bygget opp. Jeg kjenne til kisten kunst. Tema Kike og kisten kunst læebok Intenett Oppgaveak Læesyt Smatboad Guppe Foedag Stasjone Des. 8,9,12 Jeg vet hvodan kikeået e bygget læebok Intenett Læesyt

7 opp. Jeg vet hvilke fage kikeået e bygget opp av. Jeg kjenne til viktige kistne høytide. Jeg kan gi eksemple på kisten sang og musikk. Kistne høytide og musikk Oppgaveak Smatboad Guppe Foedag Stasjone Jan 21, 22 Jeg vet hvodan en moske e bygget opp. Jeg vet hva en moske bukes til. Jeg kan gi eksemple på bønneop Jeg kan gi eksemple på islamsk kunst og musikk. Moskeen og kunsten i læebok Intenett Oppgaveak Læesyt Smatboad Guppe Foedag

8 Islam Stasjone Feb 34,37 Jeg kan gi eksemple på humanistiske tanke i bilde og skulptue. Jeg kan gi eksemple på pesone som lagde bilde de mennesket e i sentum. Jeg kan gi eksemple på humanistiske tanke i diktning og musikk. Humanismen i kunsten læebok Intenett Oppgaveak Læestyt Smatboad Guppe Foedag Stasjone Lekse. Mas/ apil 26,27 Jeg vet hvodan et hinduistisk tempel e bygd opp. Jeg vet hva et hinduistisk tempel bukes til. Jeg kan kjenne igjen noen av de hinduistiske læebok Intenett Oppgaveak Læesyt Smatboad Guppe Foedag

9 gudene. Jeg kan gi eksemple på hinduistisk musikk og hellig lyd. Hinduistisk tempel og kunst Stasjone Apil/ mai 31, 32 Jeg kan fotelle om de føste buddhistiske klostene. Jeg kan kjenne til buddhistiske temple og stupae. Jeg kan foklae hva en buddhastatue kan fotelle. Jeg kan buke symbolene i buddhismen. Jeg kan kjenne igjen musikk og hellig lyd i buddhismen. Buddhistisk tempel og kunst læebok Intenett Oppgaveak Læesyt Smatboad Guppe Foedag Stasjone

10 Juni 8,9,10,11,1216,17,21, 22,26,27,31,32,34,37 39,40 Elevene bli delt i guppe og jobbe med hvet sitt tema fa ået. Pesentasjon fo klassen/ande klasse. Planen sendes skoleeie til oienteing og legges ut på skolens hjemmeside