Læreplan i samfunnsfag - kompetansemål

Transkript

1 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN Sodalen fo livskvalitet Åstimetallet i faget: 76 Læeplan i samfunnsfag - kompetansemål Kompetansemål ette 7. åssteget Utfoskaen Hovudomådet gip ove i og inn i dei ande hovudomåda i faget, og difo skal ein abeide med kompetansemåla i utfoskaen samtidig med at ein abeide med mål få ande hovudomåde. Hovudomådet handla om koleis ein byggje opp samfunnsfagleg foståi gjennom nysgjeigheit, undi og skapande aktiviteta. Å stimulee til kitisk vudei av etablet og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å buke kjelde og kjeldekitikk e sentalt. Utfoskaen omfatta òg fomidli, diskusjon og utvikli av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Mål fo opplæia e at eleven skal kunne 1. fomulee eit samfunnsfagleg spøsmål, foeslå moglege foklaia og belyse spøsmålet gjennom ei undesøki 2. diskutee samfunnsfaglege tema med espekt fo ande sitt syn, buke elevante fagomgep og skilje mellom meinia og fakta 3. lese teksta om menneske som leve unde ulike vilkå, og døfte kvifo dei tenkje, handla og oppleve hendia ulikt 4. plassee ei hendisekkje i histoie og samtid på tidsline og kat 5. gjennomføe og pesentee undesøkia som kev telji og ekni, ved å buke infomasjon få tabella og diagam 6. finne og tekkje ut samfunnsfagleg infomasjon ved søk i digitale kjelde, vudee funna og følgje egla fo nettvett og nettetikk 7. buke digitale vektøy til å pesentee samfunnsfagleg abeid og følgje egla fo pesonven og opphavsett 8. skive samfunnsfagleg tekst ved å buke elevante fagomgep og fleie kjelde Histoie Hovudomådet deie seg om å utvikle histoisk ovesikt og innsikt, og å undesøkje og døfte koleis menneske og samfunn ha foanda seg gjennom tidene. Histoie omfatta koleis menneske skape bilete av og foma si eiga foståi av fotida, og koleis dette innveka på notida. Å stimulee til kitisk og eflektet deltaki i samfunnet e sentale element i hovudomådet.

2 Mål fo opplæia e at eleven skal kunne 9. fotelje om hovudtekk ved samfunnsutviklia i Noeg få vikitida til slutten av dansketida og gjee næae geie fo eit sentalt tema i denne peioden 10. gjee geie fo koleis dei nodiske statane og Russland tekte gensene på Nodkalotten mellom seg fam til føste halvdelen av 1800-talet, og koleis dette påveka kultuen og levekåa til samane og foholdet samane hadde til statane 11. gjee geie fo nasjonale minoiteta som finst i Noeg, og beskive hovudtekk ved ettane, histoia og levekåa til dei nasjonale minoitetane 12. beskive utviklia i levekåa fo kvinne og menn og famveksten av likestilli i Noeg 13. plassee tidlege elvekultua på kat og tidsline og pesentee sentale tekk ved dei 14. finne infomasjon om geske og omeske samfunn i antikken og finne døme på koleis kultuen deia ha påveka vå eiga tid 15. gjee geie fo sentale tekk ved tidsepokane mellomalde, enessanse og opplysnistid i Euopa og diskutee gunna til denne tidsinndelia 16. famstille oppdagiseise euopeaa gjode, skilde kultumøte og samtale om koleis dette kunne opplevast Geogafi Hovudomådet omfatta lokalisei og utbeii av natulege og menneskeskapte fohold på joda, og skal stimulee til foståi av koleis og kvifo dei påveka kvaande. Katleggi og diskusjon av endisposessa stå sentalt, saman med efleksjon omki beekaftig utvikli. Geogafi handla òg om å buke kat og gjee geie fo og foklae likskapa og skilnade mellom land og by, mellom nasjona og mellom egiona. Mål fo opplæia e at eleven skal kunne 17. buke atlas, hente ut infomasjon få papibasete temakat og digitale katteneste og plassee nabokommunane, fylka i Noeg, dei tadisjonelle samiske omåda og dei støste landa i veda på kat 18. egistee og tolke spo ette istida på heimstaden og foklae kva istida hadde å seie fo danni av landskap og heile landet 19. foklae samanhea mellom natuessusa, næia, busetnad og levevis 20. samanlikne likskapa og skilnade mellom land i Euopa og land i ande vedsdela 21. gjee geie fo klima- og vegetasjonssone i veda og koleis menneske gje seg nytte av dei 22. beskive koleis poduksjon og fobuk kan øydeleggje økosystem og foueine jod, vatn og luft, og døfte koleis dette kan hindast og epaeast 23. beskive koleis Noeg buka essusa få ande stade i veda 24. egistee flyktnistauma, foklae kvifo somme ømme få heimlandet sitt, og døfte koleis det kan vee å kome til eit famandt land som flyktni Samfunnskunnskap Hovudomådet omfatta emna sosialisei, politikk, økonomi og kultu, og handla om samkjensle og motsetnade mellom menneske i eit samtidspespektiv. Samspelet mellom kultuelle nome og samfunnsstyi på den eine sida og individuelle handlia og val på den ande e sentalt i hovudomådet. Vedien av likestilli, medbogaskap og utvikli av demokatiske fedigheite e viktige dimensjona i samfunnskunnskap. Mål fo opplæia e at eleven skal kunne

3 25. gje døme på og diskutee koleis kommesiell påveknad få ulike medium kan veke inn på fobuksvana og pesonleg økonomi 26. samtale om kjæleik og espekt, vaiasjon i seksuell oientei og samliv og familie og diskutee konsekvensa av malande espekt fo ulikskap 27. beskive olle i eigen kvadag og undesøkje og samtale om foventnia som knyte seg til desse ollene 28. gje døme på koleis kjønnsolle og seksualitet bli famstilt i ulike medium og diskutee dei ulike foventniane det kan skape 29. døfte spøsmål omki og konsekvensa av buk og misbuk av tobakk og ulike usmiddel 30. gjee geie fo kva eit samfunn e, og eflektee ove kvifo menneske søkje saman i samfunn 31. gjee geie fo dei viktigaste maktinstitusjonane i Noeg og deia hovudoppgåve og diskutee skilnade mellom å leve i eit demokati og i eit samfunn utan demokati 32. gjee geie fo kva eit politisk pati e, og diskutee noke sentale motsetnade mellom dei politiske patia i Noeg 33. gjee geie fo kva fo moglegheite, plikte og etta ban og ue ha til medveknad 34. gje døme på ulike kultuelle symbol og gjee geie fo kva vi meine med omgepa identitet og kultu 35. gjee geie fo hovudtekk ved samiske samfunn i dag 36. pesentee ein aktuell samfunnskonflikt og døfte foslag til løysi 37. diskutee fomålet med FN og anna intenasjonalt samabeid, også ufolkssamabeid, og gje døme på den olla Noeg ha i samabeidet Utfoskeen Åstinn Kompetansemål X X 2 X X X 3 X X 4 X X 5 X X X 6 X X 7 X X

4 8 X Histoie Åstinn X X 10 x 11 X 12 X X 13 X 14 X 15 X X 16 X X Geogafi Åstinn Kompetansemål Kompetansemål X X X

5 18 X 19 X X X 20 X X 21 X X 22 X X 23 X 24 X Geogafi Åstinn Kompetansemål x 26 X X 27 X X 28 X 29 X 30 X X X 31 X X 32 X

6 planen 33 X 34 x Geneell del av læeplanen, gunnleggende fedighete og pinsippe fo opplæien e innabeidet i Peiode Kompetanse mål Delmål Læemidle og læisaena Metode og læisstategie Vudeisfo me , 21, 32, 2, 31 Tema: Bestemme sammen Jeg kan foklae hva demokati og ytisfihet e. Jeg kan gjøe geie fo hvodan Noge styes. Jeg kan beskive foskjelle mellom å leve i et demokati og et diktatu. Kopieisoginale , 6 Tema: På spo ette fotida Jeg kan foklae hva en histoisk kilde e, og gi eksemple på hva som kan væe kilde.

7 eksemple på hvodan foskene buke kilde til å finne ut noe om fotida. Jeg kan foklae hva vi må væe oppmeksomme på nå vi undesøke en histoisk kilde. Kopieisoiginale Tema: Euopa i middelaldeen Jeg kan fotelle om hvodan livet va i byen og på landet i middelaldeen. eksemple på foskjellig levevis fo ike og fattige, menn og kvinne. Jeg kan beskive hvodan samfunnet va oganiset i middelaldeen. eksemple på hvodan Euopa ble påviket av aabisk kultu. 15, 9, 16 Tema: Vikitiden Jeg kan beskive nå det va vikitid i Noge. Gi eksemple på hvodan folk levde, og hvodan Kopieisoginale

8 samfunnet ble styt i vikitida. Jeg kan fotelle om vikienes kontakt med ande dele av Euopa gjennom vikifede, handelseise og utvandi. 12 Tema: Middelaldeen i Noge Jeg kan fotelle nå middelaldeen begynte og sluttet. eksemple på hvodan folk levde i Noge i middelaldeen. Jeg kan fotelle hvodan Noge ble styt i middelaldeen. Jeg kan fotelle om samenes levevis i denne peioden 17, 19, 20 Tema: Naboe i Noden Jeg kan plassee Kopieisoginale Tvefaglig med Kunst og håndvek: lage vikismykke Kopieisoginale Tvefaglig med Kunst og håndvek: lage glassmalei/våpenskjold

9 land, havomåde, bye, elve og fjell på katet. Jeg kan beskive landskap og klima i Noden. Jeg kan sammenligne og vise likhete og ulikhete mellom landene i Noden. Kat Kopieisoginale , 19, 20 Tema: Vå vedensdel Jeg kan plassee land, havomåde, bye, elve og fjell på katet. Jeg kan beskive landskap og klima i Euopa. Jeg kan sammenligne og vise likhete og ulikhete mellom landene i Euopa. Kat Kopieisoginale , 2, 5 Tema: Pøv deg som samfunnsfoske Jeg kan gjøe egen undesøkelse, velge

10 tema, fome spøsmål og samle infomasjon som kan gi sva. Jeg kan pesentee esultatene fa undesøkelsen. Kopieisoginale , 27, 33 Tema: Bae jeg e jeg Jeg kan samtale om hva som påvike oss til å bli den vi e, hjemme og ute. eksemple på ulike måte å leve sammen. Jeg kan foklae hva det vil si å væe heteofil og homofil. eksemple på hvodan ulike kultue kan påvike hveande. Kopieisoginale Planen sendes skoleeie til oientei og legges ut på skolens hjemmeside. Med fobehold om endie.