P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager:

Transkript

1 P R O T O K O L L Å, den. og. juni ble det holdt fohandlinge vedøende taiffevisjonen pe. mai sentale fohandlinge mell abeidstakeoganisasjonene og Hovedoganisasjonen Vike på Vike/HUK med unntak av Landsoveenskst fo Spesialisthelsetjenesten Til stede fa patene én elle flee dage: Fa Hovedoganisasjonen Vike: Pål Skasbak (fohandlingslede) Constanze von Essen Teje Flotve Mette Kalve Jon Kognes Jan Lillevik Jan Bige Medhaug Pia Søum Kai Tyseng Olav Skøve Aaaas Camilla Fogaad Andeassen Gei Waage Audal Iva Jøgensen Hilde Myklebust Mette B. Pesson Malin Smit Bd Westbye Fa abeidstakeoganisasjonene: Akademikefobundet Akitektenes Fagfobund Bibliotekafobundet Delta Den noske Legefoening Det Noske Diakonfobund Den noske kikes pestefoening Det Noske Maskinistfobund Econa Rune Johnsud Ellen Eke Engh (e.f.) Kai S. Lifjell Chistine Ugelstad Svendsen Liv Håkonsen Øyvind Anmakud Fode Solbeg Pe Hostad (e.f.) Pe Hostad Kai Tangen (e.f.) Nina Begsted

2 Fagfobundet Fellesoganisasjonen (FO) Foskefobundet Kikelig Undevisningsfobund Musikenes Fellesoganisasjon Negotia NITO Noges Juistfobund Nosk Egoteapeutfobund Nosk Fysioteapeutfobund Nosk Psykologfoening Nosk Radiogaffobund Nosk Sykepleiefobund Nosk Tjenestemannslag Paat Samfunnsvitene Samfunnsøkonene Skolenes Landsfobund Skoleledefobundet STAFO Tekna Utdanningsfobundet Hilde Løkholm Anne Bith Bjeke Anne Geen Nilsen Unni Svendsen Raymond Tuøy Gei Johannessen Imelin Stødle Kjetil Møk Pe Hostad (e.f.) Janne Hegna Mona Hemansen Bynhild Aspeud Anne-Helene Fagehaug Ellen Eke Engh (e.f.) Bit-Toil Lundt Ija Anthi Ellen Eke Engh Kai Tangen (e.f.) Kai Tangen Magnus Buflod Anne Lise Wien Tove Helvik Relsen Lasen Ragna Myhen Ingid Stolpestad Victoia Kefting Rynning Tone Hagen Ellen Eke Engh (e.f.) Go Tove Andesen Chistine Ugelstad Svendsen (e.f.) Paul Pedesen Ellen Eke Engh (e.f.) Bjøn Sævaeid To Gønvik

3 Potokolltilføsel fa Musikenes fellesoganisasjon og Skolenes landsfobund: Musikenes fellesoganisasjon og Skolenes landsfobund ta fobehold det endelige esultatet samt avtaleteksten s e lagt inn i Landsoveensksten fo utdanning. Gunnen til dette e den pågående konflikten i KS ådet, samt at uavstemningsesultatet ikke foeligge.

4 . Gunnlag På denne bakgunn e det føt fohandlinge fo følgende avtale: Landsoveenskst fo helse- og sosiale tjeneste med pate: Akademikefobundet, Delta, Den noske kikes pestefoening, Den noske legefoening, Det Noske Diakonfobund, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), NITO, Nosk Egoteapeutfobund, Nosk Fysioteapeutfobund, Nosk Psykologfoening, Nosk Radiogaffobund, Nosk Sykepleiefobund, Nosk Tjenestemannslag, Paat, Samfunnsvitene og Utdanningsfobundet. Landsoveenskst fo banehage med pate: Akademikefobundet, Delta, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), Nosk Egoteapeutfobund, Nosk Fysioteapeutfobund, Nosk Tjenestemannslag, Paat, Skoleledefobundet, Skolenes Landsfobund og Utdanningsfobundet Landsoveenskst fo utdanning med pate: Akademikefobundet, Bibliotekafobundet, Delta, Det Noske Diakonfobund, Den noske kikes pestefoening, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), Folkehøgskolefobundet, Foskefobundet, Musikenes Fellesoganisasjon, Noegs Kistelege Folkehøgskolelag, Nosk Egoteapeutfobund, Nosk Fysioteapeutfobund, Nosk Psykologfoening, Nosk Sykepleiefobund, Nosk Tjenestemannslag, Paat, Samfunnsvitene, Skolenes Landsfobund og Utdanningsfobundet Landsoveenskst fo høyskole med pate: Akademikefobundet, Bibliotekafobundet, Delta, Den noske legefoening, Det Noske Diakonfobund, Den noske kikes pestefoening, Econa, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), Folkehøgskolefobundet, Foskefobundet, Musikenes Fellesoganisasjon, Negotia, NITO, Noegs Kistelege Folkehøgskolelag, Noges Juistfobund, Nosk Egoteapeutfobund, Nosk Psykologfoening, Nosk Sykepleiefobund, Nosk Tjenestemannslag, Nosk Fysioteapeutfobund, Paat, Samfunnsvitene, Samfunnsøkonene, Skolenes Landsfobund, Tekna og Utdanningsfobundet Landsoveenskst fo musee og ande kultuinstitusjone med pate: Akademikefobundet, Akitektenes Fagfobund, Bibliotekafobundet, Delta, Den noske kikes pestefoening, Econa, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), Foskefobundet, Musikenes Fellesoganisasjon, Negotia, Noges Juistfobund, Nosk Tjenestemannslag, Paat, Samfunnsvitene, STAFO, og Utdanningsfobundet Landsoveenskst fo vikshete med pate: Akademikefobundet, Bibliotekafobundet, Delta, Den noske legefoening, Det Noske Diakonfobund, Den noske kikes pestefoening, Det Noske Maskinistfobund, Econa, Fagfobundet, Fellesoganisasjonen (FO), Foskefobundet, Musikenes Fellesoganisasjon, Negotia, NITO, Noges Juistfobund, Nosk Egoteapeutfobund, Nosk Fysioteapeutfobund, Nosk Psykologfoening, Nosk Radiogaffobund, Nosk Sykepleiefobund, Nosk Tjenestemannslag, Paat, Samfunnsvitene, Skoleledefobundet, Skolenes Landsfobund, STAFO og Utdanningsfobundet * * * * *

5

6 Til potokollen. Utvalg Seniopolitikk Det nedsettes et patssammensatt utvalg s skal vudee og eventuelt foeslå ulike vikemidle fo å få elde abeidstakee til å stå lenge i abeid. Utvalget best av + epesentante fa hve av patene og skal ha fedigstilt sitt abeid innen. apil.. Opplæing Patene e enige at det skal gjennføes felles patsopplæing i oveenskstene.. Pensjon Det vises til Riksmekleens møtebøke fo offentlig sekto fo oppgjøet.. Lokale fohandlinge/abeidstakee i adopsjons-, foelde- og ande lønnede pemisjone Patene e enige at abeidstakee i adopsjons-, foelde- og ande lønnede pemisjone skal fattes av lokale fohandlinge.. Ålig lønnseguleing av stillinge s f sin lønn fohandlet lokalt Fohandlinge gjennføes innen. oktobe. Vikningsdato fo lønnsendinge e. mai, med minde patene lokalt kme til enighet annen dato.. Nytt lønnssystem fa. mai nye sentale lønns- og stillingsbestemmelse a. Pinsippe i nytt lønnssystem Det innføes p... gaantilønn og sentale lønnstillegg ved hhv,,, og / s ansiennitet fo Landsoveenskst fo helse og sosiale tjeneste m.v., Landsoveenskst fo banehage, Landsoveenskst fo vikshete og Landsoveenskst fo utdanning. Gaantilønn ( ) og lønnstillegg fo ansiennitet fohandles sentalt. Tilleggene fastsettes i posent av gaantilønn ( ) og utegnes i konebeløp. Laveste slønn på hvet ansiennitetstinn utegnes i konebeløp. Ansiennitetstillegget legges i sin helhet til den enkeltes slønn. Laveste slønn e lik gaantilønn ( ) pluss sum av posentvise ansiennitetstillegg. Des de sentale pate i senee sentale oppgjø ende ansiennitetstillegg på et gitt ansiennitetstinn, e abeidstakee på dette ansiennitetstinnet fattet av endingen. Vedlagt potokollen følge: Tabell fo gaantilønn og lønnstillegg fo ansiennitet pe. mai. b. Innføing av nytt lønnssystem Ved iveksetting av sentale lønnstillegg p... jf. sentalt lønnssystem, e abeidstakee s e fattet av lønnssystemet innfaset i det nye systemet. I ny slønn p... e ansiennitetstillegg iht. fastsatt ansiennitet på hhv,,, elle / inkludet.

7 c. Vikninge ved femtidige endinge i nytt lønnssystem Endet ansiennitetstillegg innebæe at utegnet laveste slønn endes tilsvaende kun på dette ansiennitetstinnet. De sentale pate e enige i at vikninge av femtidige justeinge i lønnssystemet fo lokale lønnselasjone og lokale lønnstillegg, må avklaes mell de sentale pate fø slik justeing avtales. Dette kan gjelde geneelle tillegg, endet gaantilønn elle endinge i et elle flee av ansiennitetstilleggene.. Feieloven Des feieloven () ande ledd bli endet p. juli i samsva med Pop. L (-) endes tilsvaende bestemmelse i HUK-avtalene til vikedag.. Kpetanse Patene e enige at det skal etablees en systematisk plan fo kpetanseutvikling i den enkelte vikshet. Planen skal ta utgangspunkt i de kpetansebehov s e nødvendig fo å løse de utfodinge viksheten st ovefo. Vikshetene bø ha s mål å stimulee til fagopplæing. Det skal væe sammenheng mell vikshetens kpetansebehov, planlagt kpetanseutvikling og lønn. Kpetanse eveves gjenn fomell utdanning, inten elle eksten opplæing, faglig veiledning elle s dokumentet ealkpetanse. Oveenskstenes lønnssysteme, heunde den lokale lønnspolitikken, bygge på at det skal væe en natulig sammenheng mell den enkelte abeidstakes kpetanse, vikshetens kpetansebehov og lønn.. Abeidsinnvandee Patene sentalt og lokalt må legge til ette fo at abeidsinnvandee s abeide i vikshetene f styket sine gunnleggende fedighete i spåk, sikkehetskunnskap og abeidskultu.. Iveksetting av oppgjøet Patene e enige at svafist settes til:. juli kl... Fo øvig gjelde følgende: Det foetas ingen ettebetaling til abeidstakee s e fatådt fø vedtakelsesdagen med minde fatedelsen skyldes pensjoneing. Det foetas ikke egning av tillegg/ovetidstillegg fo tiden fø vedtakelsesdato.. Vaighet og. avtale Landsoveenskstene gjøes gjeldende fa. mai til. apil og videe fo ett av gangen hvis den ikke av en av patene bli sagt opp skiftlig med te - månedes vasel. Fø utløpet av. avtale skal det opptas fohandlinge mell Vike og abeidstakeoganisasjonene eventuelle lønnseguleinge fo. avtale. Patene e enige at fohandlingene føes på gunnlag av den økoniske situasjonen på

8 fohandlingstidspunktet og utsiktene fo. avtale samt pis- og lønnsutviklingen. avtale. Des patene ikke bli enige ved fohandlinge, kan patene si opp oveensksten innen dage ette at fohandlingene e avsluttet og med dages vasel, med utløp tidligst. mai. Patene avgjø selv hvodan de skal godkjenne fohandlingsesultatet elle et meklingsfoslag. * * * * * LANDSOVERENSKOMST HELSE OG SOSIALE TJENESTER M.V. I ØKONOMI. Geneelt tillegg Det gis et geneelt tillegg på, % av den enkeltes gunnlønn pe. apil, dog minst k.,-. I tillegg gis det sentale lønnstillegg slik: Sentalt lønnstillegg utove geneelt tillegg pe. mai L Stillingsbe ø nevnelse n n s å å å å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning B Fagabeides tillinge/ - - tilsvaende fagabeides tillinge

9 C høyskoleutd anning - - D E høyskoleutd anning med ytteligee spesialutdan ning mastegad Ny minstelønn Endinge i minstelønn fo stillinge i kapittel. Alle sentale tillegg e inkludet i endet minstelønn. Minstelønn fa. mai til. apil L Stillingsbe ø nevnelse n n s å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning å å *

10 B C D E Fagabeides tillinge/ tilsvaende fagabeides tillinge høyskoleutd anning høyskole-utd anning med ytteligee spesialutdan ning mastegad *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling.. Unge abeidstakee Unge abeidstakee pe. mai Alde Minstelønn Ynge enn % av minstelønn fo stillinge uten kav til utdanning Fa til % av minstelønn fo stillinge uten kav til

11 utdanning. Lokale fohandlinge Det avsettes midle til lokale fohandlinge på, % med vikning fa. juli. Ledee i kapittel. bø pioitees. Fohandlingene skal væe sluttføt innen. novembe. Ankefist settes til. novembe. II ØKONOMI Til ansatte med stillinge i kapittel gis sentale tillegg slik Sentale lønnstillegg pe. mai L Stillingsbe ø nevnelse n n s å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning å å * B Fagabeides tillinge/ tilsvaende fagabeides tillinge

12 C høyskoleutd anning D høyskole-utd anning med ytteligee spesialutdan ning E mastegad *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling.

13 ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN KAP. FELLESBESTEMMELSER. Heltid/deltid/fotinnsett/midletidig ansatte ny ediget tekst Det skal s hovedegel tilsettes i full stilling, med minde fanget av abeidet elle en vudeing av abeidssituasjonen tilsie noe annet. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av deltidsstillinge samt døfte og utabeide etningslinje fo buk av deltidsstillinge med de tillitsvalgte. Samtidig foetas en gjenngang av abeidsplane og oppgavefodeling fo å vudee sammenslåing av deltidsstillinge ved ledighet. Ved ledighet i stilling ha deltidsansatte i samsva med abeidsmiljølovens bestemmelse fotinnsett ett til utvidelse av sitt abeidsfohold inntil % stilling femfo at abeidsgive foeta ny ansettelse i viksheten. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av innleid abeidskaft og midletidige ansettelse, jf. abeidsmiljølovens bestemmelse midletidige stillinge. Unntatt hefa e vikaiate... Sammenfall Punktet utg. Tidligee pkt... bli nytt pkt..... Ykesskade Endet føste ledd: Ved ykesskade/ykessykd (godkjent av Abeids- og velfedsetaten NAV s ykesskade) s følge av abeid i viksheten, tilstås en engangsestatning utegnet ette folketygdens gunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Nytt ande ledd: Bestemmelsen skal også gjelde n en abeidstake bli skadet s følge av vold og/elle tusle på fitiden, på gunn av fohold s ha tilknytning til abeidet, og s medføe hel elle delvis abeidsuføhet elle dødsfall. Tidligee ande ledd bli tedje ledd. KAP. LØNNSBESTEMMELSER. fattet av lokal lønns- og stillingsinnplasseing.. Følgende stillinge innplassees lokalt: Det innføes ny stillingsbenevnelse Stillingsbenevnels e Radiogaf Nytt pkt.. Avlønning av aldespensjoniste Aldespensjoniste s motta tjenestepensjon fa SPK elle KLP gis de vilk s til enhve tid gjelde i taiffavtale elle administative odninge fo hhv KS og statsådet.

14 KAP. FORHANDLINGSBESTEMMELSER Meknad til pkt...: Meknad: Den lokale lønnspolitikken legges til gunn fo fohandlingene. Det kan i denne fobindelse også vudees innplasseing i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kpetanseutvikling vektlegges, heunde ette- og videeutdanning av minimum et halvt/ett s vaighet, kpetansegivende oppgave og annen opplæing av betydning fo stillingen, spisskpetanse og utvikling av ealkpetanse. I denne sammenheng e fagabeidestillinge elevant fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettig videeutdanning sælig elevant. Des abeids- og ansvasådet e endet kan det fohandles ette... Nytt punkt.. Rett til lig samtale Abeidstakee ha ett til en lig samtale kpetanse, ansva, lønn og kaieeutvikling.

15 LANDSOVERENSKOMST BARNEHAGER I ØKONOMI. Geneelt tillegg Det gis et geneelt tillegg på, % av den enkeltes gunnlønn pe. apil, dog minst k..,-. I tillegg gis det sentale lønnstillegg slik: Sentalt lønnstillegg utove geneelt tillegg pe. mai L Stillingsbe ø nevnelse n n s å å å å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning B Fagabeides tillinge/ - - tilsvaende fagabeides tillinge C høyskoleutd anning - -

16 D E høyskoleutd anning med ytteligee spesialutdan ning mastegad Ny minstelønn Endinge i minstelønn fo stillinge i kapittel. Alle sentale tillegg e inkludet i endet minstelønn. Minstelønn fa. mai til. apil L Stillingsbe ø nevnelse n n s å å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning å å B Fagabeides tillinge/ tilsvaende fagabeides tillinge *

17 C høyskoleutd anning D høyskole-utd anning med ytteligee spesialutdan ning E mastegad *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling.. Unge abeidstakee Unge abeidstakee pe. mai Alde Minstelønn Ynge enn % av minstelønn fo stillinge uten kav til utdanning Fa til % av minstelønn fo stillinge uten kav til utdanning. Lokale fohandlinge Det avsettes midle til lokale fohandlinge på, % med vikning fa. juli. Ledee i kapittel bø pioitees. Fohandlingene skal væe sluttføt innen. novembe. Ankefist settes til. novembe.

18 II ØKONOMI Til ansatte med stillinge i kapittel gis sentale tillegg slik Sentale lønnstillegg pe. mai L Stillingsbe ø nevnelse n n s å - k a t e g o i A uten sæskilt kav utdanning å å å * B Fagabeides tillinge/ tilsvaende fagabeides tillinge C høyskoleutd anning

19 D E høyskole-utd anning med ytteligee spesialutdan ning mastegad *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling.

20 ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN KAP. FELLESBESTEMMELSER. Heltid/deltid/fotinnsett/midletidig ansatte ny ediget tekst Det skal s hovedegel tilsettes i full stilling, med minde fanget av abeidet elle en vudeing av abeidssituasjonen tilsie noe annet. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av deltidsstillinge samt døfte og utabeide etningslinje fo buk av deltidsstillinge med de tillitsvalgte. Samtidig foetas en gjenngang av abeidsplane og oppgavefodeling fo å vudee sammenslåing av deltidsstillinge ved ledighet. Ved ledighet i stilling ha deltidsansatte i samsva med abeidsmiljølovens bestemmelse fotinnsett ett til utvidelse av sitt abeidsfohold inntil % stilling femfo at abeidsgive foeta ny ansettelse i viksheten. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av innleid abeidskaft og midletidige ansettelse, jf. abeidsmiljølovens bestemmelse midletidige stillinge. Unntatt hefa e vikaiate.. Ykesskade Endet føste ledd: Ved ykesskade/ykessykd (godkjent av Abeids- og velfedsetaten NAV s ykesskade) s følge av abeid i viksheten, tilstås en engangsestatning utegnet ette folketygdens gunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Nytt ande ledd: Bestemmelsen skal også gjelde n en abeidstake bli skadet s følge av vold og/elle tusle på fitiden, på gunn av fohold s ha tilknytning til abeidet, og s medføe hel elle delvis abeidsuføhet elle dødsfall. Tidligee ande ledd bli tedje ledd. KAP. LØNNSKATEGORI OG LØNNSPLASSERING M.V. Nytt føste avsnitt unde pkt.. Lønnssamtale Abeidstakee ha ett til en lig samtale kpetanse, ansva, lønn og kaieeutvikling. Nytt pkt.. Avlønning av aldespensjoniste Aldespensjoniste s motta tjenestepensjon fa SPK elle KLP gis de vilk s til enhve tid gjelde i taiffavtale elle administative odninge fo hhv KS og statsådet.

21 KAP. FORHANDLINGSBESTEMMELSER OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER Meknad til pkt.. Meknad: Den lokale lønnspolitikken legges til gunn fo fohandlingene. Det kan i denne fobindelse også vudees innplasseing i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kpetanseutvikling vektlegges, heunde ette- og videeutdanning av minimum et halvt/ett s vaighet, kpetansegivende oppgave og annen opplæing av betydning fo stillingen, spisskpetanse og utvikling av ealkpetanse. I denne sammenheng e fagabeidestillinge elevant fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettig videeutdanning sælig elevant. Des abeids- og ansvasådet e endet kan det fohandles ette pkt...

22 LANDSOVERENSKOMST UTDANNING I ØKONOMI. Geneelt tillegg Det gis et geneelt tillegg på, % av den enkeltes gunnlønn pe. apil, dog minst k..,-. I tillegg gis det sentale lønnstillegg slik: Sentalt lønnstillegg utove geneelt tillegg pe. mai

23 L ø n n s - k a t e g o i A B C D E Stillingsbe nevnelse uten sæskilt kav utdanning Fagabeide stillinge/tils vaende fagabeide stillinge høyskoleutd anning høyskoleutd anning med ytteligee spesialutda nning mastegad Læe Adjunkt Adjunkt med å

24

25 . Ny minstelønn Endinge i minstelønn fo stillinge i kapittel. Alle sentale tillegg e inkludet i endet minstelønn. Minstelønn fa. mai til. apil

26 L ø n n s - k a t e g o i Stillingsbe nevnelse A uten sæskilt kav utdanning * B Fagabeide stillinge/tils vaende fagabeide stillinge C høyskoleutd anning D høyskoleutd anning med ytteligee spesialutda nning E mastegad

27 *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling.. Unge abeidstakee Unge abeidstakee pe. mai Alde Minstelønn Ynge enn % av minstelønn fo stillinge uten kav til utdanning Fa til % av minstelønn fo stillinge uten kav til utdanning. Lokale fohandlinge Det avsettes midle til lokale fohandlinge på, % med vikning fa. juli. Ledee i kapittel bø pioitees. Fohandlingene skal væe sluttføt innen. novembe. Ankefist settes til. novembe. II ØKONOMI Til ansatte med stillinge i kapittel gis sentale tillegg slik:

28 L ø n n s - k a t e g o i Stillingsbe nevnelse A uten sæskilt kav utdanning * B Fagabeide stillinge/tils vaende fagabeide stillinge C høyskoleutd anning D høyskoleutd anning med ytteligee spesialutda nning E mastegad å Læe Adjunkt Adjunkt med

29 *)Pe. mai skal abeidstakee med minimum s lønnsansiennitet ikke ha lavee gunnlønn enn k.,- i posent stilling. ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN KAP. FELLESBESTEMMELSER. Heltid/deltid/fotinnsett/midletidig ansatte ny ediget tekst Det skal s hovedegel tilsettes i full stilling, med minde fanget av abeidet elle en vudeing av abeidssituasjonen tilsie noe annet. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av deltidsstillinge samt døfte og utabeide etningslinje fo buk av deltidsstillinge med de tillitsvalgte. Samtidig foetas en gjenngang av abeidsplane og oppgavefodeling fo å vudee sammenslåing av deltidsstillinge ved ledighet. Ved ledighet i stilling ha deltidsansatte i samsva med abeidsmiljølovens bestemmelse fotinnsett ett til utvidelse av sitt abeidsfohold inntil % stilling femfo at abeidsgive foeta ny ansettelse i viksheten. Abeidsgive skal minst en gang i et geneelt infomee og døfte pinsippene fo buken av innleid abeidskaft og midletidige ansettelse, jf. abeidsmiljøloven bestemmelse midletidige stillinge. Unntatt hefa e vikaiate... Sammenfall Punktet utg. Tidligee pkt... bli nytt pkt..... Ykesskade Endet føste ledd: Ved ykesskade/ykessykd (godkjent av Abeids- og velfedsetaten NAV s ykesskade) s følge av abeid i viksheten, tilstås en engangsestatning utegnet ette folketygdens gunnbeløp på skademeldingstidspunktet. Nytt ande ledd: Bestemmelsen skal også gjelde n en abeidstake bli skadet s følge av vold og/elle tusle på fitiden, på gunn av fohold s ha tilknytning til abeidet, og s medføe hel elle delvis abeidsuføhet elle dødsfall. Tidligee ande ledd bli tedje ledd. KAP. LØNNSKATEGORI OG LØNNSINNPLASSERING M.V. Nytt føste avsnitt unde pkt... Lønnssamtale Abeidstakee ha ett til en lig samtale kpetanse, ansva, lønn og kaieeutvikling. Nytt pkt.. Avlønning av aldespensjoniste Aldespensjoniste s motta tjenestepensjon fa SPK elle KLP gis de vilk s til enhve tid gjelde i taiffavtale elle administative odninge fo hhv KS og statsådet.

30 KAP. SENTRALE LØNNS- OG STILLINGSBESTEMMELSER Meknad til pkt... Meknad: Den lokale lønnspolitikken legges til gunn fo fohandlingene. Det kan i denne fobindelse også vudees innplasseing i annen stillingskode. Det vises også til betydningen av at kpetanseutvikling vektlegges, heunde ette- og videeutdanning av minimum et halvt/ett s vaighet, kpetansegivende oppgave og annen opplæing av betydning fo stillingen, spisskpetanse og utvikling av ealkpetanse. I denne sammenheng e fagabeidestillinge elevant fagskoleutdanning og høgskoleutdanning med ettig videeutdanning sælig elevant. Des abeids- og ansvasådet e endet kan det fohandles ette pkt....

31 Vedlegg UNDERVISNINGSPERSONALETS LØNNSFASTSETTELSE OG INNPLASSERING I STILLINGSKODE Lekto (avsnittet endes) Tilsatt i undevisningsstilling s ha godkjent faglig og pedagogisk utdanning og godkjent mastegad, hovedfagseksamen elle godkjent videeutdanning på hovedfags-/mastegadsnivå tilsvaende minst s nomet studietid ( studiepoeng/ vekttall), innplassees i stillingsbenevnelsekode Lekto. Meknade: Videeutdanning (avsnittet endes) Tilfedsstille en læe/adjunkt/lekto s ha tatt tilleggsutdanning i fag s e med i læeplanen i vedkmende skoleslag, kavene til å bli innplasset i en ny stillingsbenevnelsekode, skal dette skje med vikningstidspunkt fa. august fo dokumentet tilleggsutdanning med avlagt eksamen i vsemesteet, og. janua fo dokumentet tilleggsutdanning med avlagt eksamen i høstsemesteet. Det foutsettes at dokumentasjon femlegges abeidsgive så snat den foeligge. Ved innplasseing i ny benevnelse kode beholdes tjenesteansienniteten og lokale lønnstillegg gitt i tillegg til tidligee minstelønn, dog slik at man ikke beholde lokale tillegg s dokumentet e gitt den samme tilleggsutdanningen s inng i gunnlaget fo innplasseing i ny stillingsbenevnelsekode. (Fo øvig: Odet Stillingskode byttes ut med Stillingsbenevnelse gjenngående i hele vedlegg, evt. også ande stede i oveensksten.)

32 LANDSOVERENSKOMST FOR HØYSKOLER I ØKONOMI. Geneelt tillegg Med vikning fa. mai gis et geneelt tillegg på hovedlønnstabellen. Tillegget gis i en kbinasjon av kone- og posenttillegg. Den nye tabellen femg av vedlegg.. Sentale fohandlinge De sentalt femfohandlede justeinge gjøes gjeldende fa. juli og innabeides de dette måtte væe aktuelt. Endingene gjelde lønnsamme,,,, og, femst s uthevet og femg av vedlagte lønnsamme. Endinge fo stillinge på spenn femst uthevet og femg av vedlagte lønnsplane. Stillingene Soknepest St.kode og St.kode oveføes fa lønnsspenn til lønnsamme.. Lokale fohandlinge Det settes av, % pe dato av lønnsmassen til lokale fohandlinge med vikning fa. august. Fohandlingene skal væe avsluttet innen. novembe. Ankefist settes til. novembe. ENDRINGER I OVERENSKOMSTEN KAP. SENTRALE BESTEMMELSER. LØNNSTABELLER.. Hovedlønnstabell pe. mai se vedlegg.. Hjelpetabelle fo timelønn utabeides ette behov. STILLINGSPLASSERING.. Lønnsamme pe. juli se vedlegg.. Lønnsplane pe. juli - de det e aktuelt KAP LOKALE BESTEMMELSER. LOKALE FORHANDLINGER.. Lokal lønnspolitikk.. Syvende avsnitt, nytt. punkt: Hve av patene kan be sæmøte med en elle flee av oganisasjonene elle med abeidsgive. Øvige punkte foskyves tilsvaende.

33

34 KAP. FELLESBESTEMMELSER INNPLASSERING PÅ LØNNSPLAN endes til INNPLASSERING PÅ LØNNSPLAN OG OPPRYKK UKENTLIG FRITID N.. setning Des ukefidagen elle annen tunusfidag legges på en helge- elle høytidsdag s ikke e søndag, skal dette kpensees med at abeidstakeen f en ny tunusfi dag eksta fi fa et dagsvek av minst nomal abeidsdags lengde ( time).. setning Kan slik fitids ikke gis, utbetales ovetidsgodtgjøelse tilsvaende abeidstiden, time. på en nomal abeidsdag. LØNN VED SYKDOM OG SKADE Punkt endes til: En abeidstake med fast ukentlig abeidstid, og s ha tiltådt tjenesten, ha ett til full lønn unde sykd ette eglene i, i inntil uke og kalendedage. Abeidsgivepeioden på dage kme i tillegg. N abeidstakeen ha hatt full lønn unde sykd i til sammen uke og kalendedage i de siste ene, opphøe etten til full lønn unde sykd. En abeidstake s ha væt helt abeidsfø i månede siden vedkmende sist fikk lønn unde sykd, ha på nytt ett til lønn unde sykd. ette eglene i føste ledd. PERMISJON MED LØNN VED SVANGERSKAP, FØDSEL, ADOPSJON OG AMMING. Amming endes til: En abeidstake s abeide hel abeidsdag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi med full lønn ette i inntil to time pe dag. En abeidstake s abeide mell / og hel dag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi med full lønn ette inntil en time pe dag. Retten utløpe n banet fylle to. Se fo øvig eglene i abeidsmiljøloven -. Abeidstake s abeide minde enn / dag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi uten lønn ette eglene i abeidsmiljøloven -. Ny Avlønning av aldespensjoniste Aldespensjoniste s motta tjenestepensjon fa SPK elle KLP gis de vilk s til enhve tid gjelde i taiffavtale elle administative odninge fo hhv KS og statsådet. Ny Rett til lig samtale Abeidstakee ha ett til en lig samtale kpetanse, ansva, lønn og kaieeutvikling.

35 LANDSOVERENSKOMST FOR MUSEER OG ANDRE KULTURINSTITUSJONER I ØKONOMI. Geneelt tillegg på hovedlønnstabellen, gjelde fo både lønnsaltenativ A og lønnsaltenativ B Med vikning fa. mai gis et geneelt tillegg på hovedlønnstabellen. Tillegget gis i en kbinasjon av kone- og posenttillegg. Den nye tabellen femg av vedlegg.. Sentale fohandlinge (gjelde lønnsaltenativ A) De sentalt femfohandlede justeinge gjøes gjeldende fa. juli og innabeides de dette måtte væe aktuelt. Endingene gjelde lønnsamme,,,, og, femst s uthevet og femg av vedlagte lønnsamme. Endinge fo stillinge på spenn femst uthevet og femg av vedlagte lønnsplane. Lokale fohandlinge LOKALE FORHANDLINGER - LØNNSALTERNATIV A. Lokale fohandlinge Det avsettes midle til lokale fohandlinge på, % med vikning fa. august. Fohandlingene skal væe avsluttet innen. novembe. Ankefist settes til. novembe. LOKALE FORHANDLINGER LØNNSALTERNATIV B Det avsettes midle til lokale fohandlinge på, % med vikning fa. august. Fohandlingene skal væe avsluttet innen. novembe. Ankefist settes til. novembe. FELLESDEL FOR ALLE MUSEER KAP - KAP SENTRALE BESTEMMELSER INNLEDNING. Hovedlønnstabell endes med vikning fa. mai se vedlegg KAP. FELLESBESTEMMELSENE. N. Ukentlig fitid. setning

36 Des ukefidagen elle annen tunusfidag legges på en helge- elle høytidsdag s ikke e søndag, skal dette kpensees med at abeidstakeen f en ny tunusfi dag eksta fi fa et dagsvek av minst nomal abeidsdags lengde ( time).. setning Kan slik fitids ikke gis, utbetales ovetidsgodtgjøelse tilsvaende abeidstiden, time. på en nomal abeidsdag. Nytt pkt.. Avlønning av aldespensjoniste Aldespensjoniste s motta tjenestepensjon fa SPK elle KLP gis de vilk s til enhve tid gjelde i taiffavtale elle administative odninge fo hhv KS og statsådet. Nytt punkt. Rett til lig samtale Abeidstakee ha ett til en lig samtale kpetanse, ansva, lønn og kaieeutvikling. BESTEMMELSER FOR LØNNSALTERNATIV A KAP -. Lønnsamme fa. juli se vedlegg. Lønnsplane fa. juli se vedlegg KAP. FELLESBESTEMMELSER Pkt.. Innplasseing på lønnsplan endes til Innplasseing på lønnsplan og oppykk Kap. FELLESBESTEMMELSENE. Lønn unde sykd og skade Punkt, føste avsnitt, endes til: En abeidstake med fast ukentlig abeidstid, og s ha tiltådt tjenesten, ha ett til full lønn unde sykd ette eglene i. i inntil uke og kalendedage. Abeidsgivepeioden på dage kme i tillegg. N abeidstakeen ha hatt full lønn unde sykd i til sammen uke og kalendedage i de siste ene, opphøe etten til full lønn unde sykd.. Pemisjon med lønn, svangeskap, fødsel, adopsjon og amming Pkt.. Amming endes til: En abeidstake s abeide hel abeidsdag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi med full lønn ette pkt.. inntil to time p dag. En abeidstake s abeide mell / og hel dag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi med full lønn ette pkt.. i inntil en time p dag. Retten utløpe n banet fylle to. Se fo øvig eglene i abeidsmiljøloven -. Abeidstake s abeide minde enn / dag og s amme sitt ban ha ett til tjenestefi uten lønn ette eglene i abeidsmiljøloven -.

37 BESTEMMELSER FOR LØNNSALTERNATIV B Kap. Lokale fohandlinge Ålige fohandlinge Endes slik: Det skal gjennføes lokale fohandlinge ved museene innenfo en amme på, % av lønnsmassen på museet pe dato. Lønnsendingene gjøes gjeldende fa. august. Fohandlingene bø væe sluttføt. novembe. Nytt punkt. De sentale pate e enige at de lige lokale lønnsfohandlinge gjennføes på følgende måte, ikke de lokale pate ha avtalt noe annet i fobeedende møte fø lønnsoppgjøet: Det må avsettes tilstekkelig tid til å vudee kav og tilbud unde fohandlingene. Fohandlingene føes i fellesmøte og eventuelle sæmøte med de fohandlingsbeettigede oganisasjone med utgangspunkt i de lokale pates felles lønnspolitiske plattfom. Hve av patene kan be sæmøte med en elle flee av oganisasjonene elle med abeidsgive. Patene skal agumentee fo sine pioitete og angete kav, samt tilkjennegi sitt syn på de femsatte kav. De lønnsmessige tilleggene tilstås s individuelle tillegg og/elle guppetillegg Føste tilbud fa abeidsgive bø gjenspeile kav både fa abeidsgive og oganisasjonene. Oganisasjonene gis mulighet fo å kontollee at den økoniske ammen e benyttet, og at ev. avtalte føinge e fulgt. Ingen kan selv fohandle sin egen lønn i lokale fohandlinge. I vikshete de en oganisasjon kun ha ett medlem, ivaetas medlemmets inteesse i lønnsfohandlinge av en annen oganisasjon unde egen hovedsammenslutning, elle den vedkmendes oganisasjon sentalt peke ut.