KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Transkript

1 RØYKEN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRINGSUTKAST Høringsfrist: 1. juli Røyken kmmune Siste redigering (pkt. 7.5 ppvekst g utdanning/strategier) fretatt 3. juni Ref.nr.: 13/1483

2 1 INNHOLD 2 Frrd Om Kmmunal planstrategi g Kmmuneplan Mdell fr revisjn av planstrategi Mål med planarbeidet i samfunnsdelen Fkus- g satsningsmråder i planarbeidet Beflkningsanalyse Mdeller fr beflkningsvekst Hvilke Knsekvenser får beflkningsveksten fr bligbygging g arealbruk? Utviklingstrekk verrdnet Viktige avklaringspunkter fr vekst g utvikling Oppbygging av Kapitlene sm mtaler den enkelte sektr Oppvekst g utdanning Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Grunnskle Barnehage Visjn Beflkningsutvikling Strategier Helse, ssial g msrg Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Visjn Beflkningsutvikling Kapasitetspåvirkere (ut ver beflkningsøkning) Strategier Kultur, idrett g næringsutvikling Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Visjn Kapasitetspåvirkere (ut ver beflkningsøkning) Strategier Flkehelse - sektrvergripende Beskrivelse av prgrammrådet Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 2

3 10.2 Utviklingstrekk Kapasitetspåvirkere (ut ver beflkningsøkning) Strategier Tekniske tjenester g byggesak Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Risikmråder Visjn Kapasitetspåvirkere (UTOVEr beflkningsvekst) Strategier Samrdnet areal- g transprtplanlegging - sektrvergripende Beskrivelse av prgrammrådet UtviklingstrekK Strategier Miljø g klima - sektrvergripende Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Strategier Landbruk Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Strategier Samfunnssikkerhet - sektrvergripende Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Strategier Kriminalitetsfrebygging sektrvergripende Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Strategier Plitisk styring g ledelse Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Visjn Kapasitetspåvirkere (ut ver beflkningsøkning) Strategier Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 3

4 18 Administrasjn, eiendm g fellesfunksjner Beskrivelse av prgrammrådet Utviklingstrekk Visjn Kapasitetspåvirkere (ut ver beflkningsøkning) Strategier Vedlegg Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 4

5 2 FORORD VIL VI EGENTLIG PLANLEGGE FREMTIDEN? Fremtiden er virkelig ne å glede seg til; den består av ubrukte muligheter g dager vi freløpig ikke har fylt med innhld. Fremtiden består av pplevelser vi ikke har hatt før, steder vi ikke har vært, bygg sm ikke er reist enda, g mennesker vi skal møte fr første gang. Vil vi egentlig planlegge fremtiden, eller kan det hende at vi får like gde liv ved å bare stille ss åpne fr det fremtiden måtte bringe? Røyken er frtsatt blant de kmmunene i landet sm vkser raskest. Nettveksten i 2013 var på ca. 500 mennesker, i en kmmune med rundt innbyggere. Veksten i antallet innbyggere gir grunnlag fr å utvikle g etablere velferdstjenester. Den gir ss mulighet til å bygge ny svømmehall, rehabilitere sklebygg g utbedre veier. Røyken har ressurssterke innbyggere, sm bidrar til å utvikle kvaliteten i tjenestene, egne nærmiljø, Røyken sm lkalsamfunn, g lkaldemkratiet. I Røyken har vi har alle muligheter fr fremtiden. Samtidig fører rask vekst gså med seg utfrdringer. Særlig er utfrdringene knyttet til endringer i demgrafien, med en større andel eldre innbyggere, til infrastruktur, både ver g under bakken, g til presis dimensjnering av velferdstjenestene. Kmmuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i plan- g bygningslvens grunnleggende frmål, sm er å fremme bærekraftig utvikling til beste fr den enkelte, samfunnet g framtidige generasjner. Sm planmyndighet har kmmunestyret ansvar fr å sikre at innbyggernes verdier g penger blir frvaltet på en måte sm sikrer bærekraft. Derfr må vi planlegge fremtiden, selv m det betyr å planlegge med mange ukjente g usikre faktrer. I kmmuneplanens samfunnsdel fr Røyken kmmune , knsentrerer kmmunestyret seg m de mrådene der planlegging er viktig, g de mrådene der de største utfrdringene vil kmme. Kmmuneplanens samfunnsdel er et svært viktig dkument, sm legger grunnlag g føringer fr alle andre planer i kmmunen. Vi kan bruke den sm et viktig verktøy i arbeidet med å frberede ss på det vi vet m fremtiden, g ha beredskap fr det sm kan skje, eller hendelser vi vil frhindre g frebygge. Vil vi egentlig planlegge fremtiden? Svaret på det må bli ja. Planlegging gir ss trygghet g frutsigbarhet, g setter ss i stand til å håndtere usikre faktrer. Planlegging gjør at vi kan gripe de mulighetene vi har i Røyken, g realisere drømmer i fremtiden. Med gd planlegging skaper vi handlingsrm, g åpner fr en fremtid sm vil by på mye vi ikke klarer å se fr ss i dag! Hilsen Rune Kjølstad Ordfører Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 5

6 Kmmunens visjn: Grønn, nær g levende! Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 6

7 3 OM KOMMUNAL PLANSTRATEGI OG KOMMUNEPLAN I følge plan- g bygningslven 10.1 Kmmunal planstrategi, skal kmmunen utarbeide g vedta en planstrategi minst én gang i hver valgperide. Planstrategien er rammen fr kmmunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Røyken kmmunes planstrategi fr fastsetter at kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel skal revideres i kmmunestyreperiden Kmmunal planstrategi Kmmunestyret skal minst én gang i hver valgperide, g senest innen ett år etter knstituering, utarbeide g vedta en kmmunal planstrategi. Planstrategien bør mfatte en drøfting av kmmunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfrdringer, sektrenes virksmhet g en vurdering av kmmunens planbehv i valgperiden. I følge plan- g bygningslven kapittel 11, skal kmmunen ha en kmmuneplan, med arealdel g samfunnsdel. Frmålet med kmmuneplanens samfunnsdel, er å ta stilling til langsiktige utfrdringer i kmmunen, mål g strategier fr Røyken kmmune sm samfunn g fr kmmunen sm rganisasjn. (Jf. plan- g bygningslven 11-2). Samfunnsdelen skal gi en beskrivelse av sentrale utfrdringer, satsningsmråder, g strategier. Den gir føringer fr kmmuneplanens arealdel g skal legge grunnlaget fr alle kmmunale planer. Kmmuneplanens samfunnsdel har ikke direkte rettsvirkning på samme måte sm kmmuneplanens arealdel. Beskrivelser g strategier i samfunnsdelen er på verrdnet g strategisk nivå. Knkrete mål g tiltak plasseres i underliggende sektr- eller temaplaner. Strategier i kmmuneplanens samfunnsdel er i str grad basert på langsiktige beflkningsfremskrivninger, prgnser g terier m fremtiden, men skal samtidig ha relevans fr valg g beslutninger i nær fremtid. Kmmuneplanens arealdel gir versikt ver kmmunens arealer g bruk, eller planlagt bruk av disse. Arealdelen skal ta utgangpunkt i samfunnsdelen g har direkte rettsvirkning. Det kan utarbeides underliggende planer til arealdelen, dvs. kmmunedelplan, mråderegulering g detaljreguleringsplaner. Samfunnsdelen skal etterfølges av en handlingsdel, sm angir hvrdan planen skal følges pp de fire påfølgende årene. Handlingsdelen skal revideres årlig. I Røyken kmmune utarbeides handlingsdelen sammen med budsjett- g øknmiplan. Det er et mål å ha så enkelt g effektivt plansystem sm mulig. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 7

8 3.1 MODELL FOR REVISJON AV PLANSTRATEGI 3.2 MÅL MED PLANARBEIDET I SAMFUNNSDELEN 1. Vurdere hvilke samfunns- g virksmhetsmråder sm krever særlig fkus g må pririteres høyt i tiden fremver. 2. Ta stilling til ønsket prsentvis beflkningsvekst. 3. Definere hvedprinsipper fr gegrafisk frdeling av vekst g utbyggingsmønster. 4. Gi føringer fr kmmuneplanens arealdel g prinsipper fr utvikling av kmmunens arealer. 5. Beskrive utviklingstrekk fr sektrene. 6. Frmulere visjner fr det enkelte tjenestemrådet. 7. Gi føringer fr underliggende samfunnsplaner, sm kmmunedelplan (temaplaner) g sektrplaner. 8. Gi føringer fr dimensjnering av tjenestetilbudet, med utgangspunkt i prgnser fr beflkningsvekst g demgrafi. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 8

9 9. Gjennm punktene ver: Gi føringer sm skal legges til grunn ved årlig behandling av budsjett- g handlingsprgram. 3.3 FOKUS- OG SATSNINGSOMRÅDER I PLANARBEIDET I kmmuneplanens samfunnsdel fr denne periden, er det lagt særlig vekt på å beskrive utviklingstrekk g strategier fr: Beflkningsvekst. Utbyggingsmønster. Endringer i demgrafi (endret alderssammensetning i beflkningen). Endringer i rammebetingelser (fr eksempel endringer i lvverk sm får betydning fr dimensjnering av tjenestene g tjenesteprduksjn). Hvedgrep i samfunnsdelen er: Et tydeligere g bredere fkus på helse- g msrgssektren. Flkehelseperspektiv. Strategier fr å ppretthlde nivå g kvalitet på tjenestetilbud g håndtering av fremtidig vekst. Strategier sm er nødvendige å legge inn mt rullering av kmmuneplanens arealdel, fr å sikre at kmmunen tar riktige valg knyttet til bruk av arealer. Hvrfr er helse- g msrg g flkehelse et særlig satsningsmråde i denne planen? Sektren er preget av stre utfrdringer, mfattende refrmarbeid g betydelige endringer i demgrafien, med økt andel eldre. Behv g utvikling av tjenester i helse- g msrgssektren påvirker, g blir påvirket av, de fleste andre sektrer g tjenester i kmmunen. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 9

10 4 BEFOLKNINGSANALYSE Beflkningsanalysene- g fremskrivningene i denne planen tar utgangspunkt i: 2 ulike scenari, med hhv. 2 % g 3,5 % vekst. Bligprgram (utarbeidet med utgangspunkt i gitte frutsetninger). Beflkningsanalyser er utført med prgnseprgrammet Kmpas. I prgrammet beregnes beflkningsveksten på bakgrunn av statistikk fra fregående år (flytteverskudd, fødselsverskudd, intern flytting) g kmmunenes egne utbyggingsplaner (bligbyggeprgram). Fremskrivninger er prgnser g må ikke frstås sm fasit fr utviklingen. Beflkningsanalyser knyttet til f.eks. helsetilstand, skletall g lignende fremkmmer ikke her, men er brukt sm underlag i det enkelte kapittel. 4.1 MODELLER FOR BEFOLKNINGSVEKST Det er gjrt beregninger g utarbeidet tabellverk fr 3 mdeller: Alternativ A: Utbyggingsmønster i gjeldende planer. Alternativ B: Utbyggingsmønster sm følger dagens beflkningsfrdeling i prsent. Alternativ C: Utbyggingsmønster der Slemmestad g Spikkestad får ytterligere bypreg (i frhld til A g B). I Kmpas er hver av disse mdellene kblet til prsentvis vekst, slik at det ttalt blir 6 varianter: A1, B1, C1 (2 % vekst) A2, B2, C2 (3,5 % vekst). Hvedfrskjellen på alternativene er graden av satsing på bypreg i Slemmestad g Spikkestad, der mdell C2 er den sm vil gi sterkest bypreg i disse mrådene. Mdeller Mdell A Mdell B Mdell C- Vekst Utbyggingsmønster i gjeldende planer Dagens beflkningsfrdeling Bypreg 2% beflkningsvekst A1 B1 C1 3,5 % beflkningsvekst A2 B2 C2 I bligbyggeprgrammet er det gitt bligfeltnavn til den planlagte nybyggingen, g disse er frdelt på grunnkretsene g tidspunkt i analyseperiden. Det er til en viss grad tatt stilling til når de enkelte prsjektene kmmer. Fr 2 % vekst må det bygges ca. 260 benheter årlig, mens fr 3,5 % vil det være behv fr ca. 540 Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 10

11 benheter årlig. Analyseperiden er satt til , frdi kmmunens beflkning passerer g innbyggere rundt 2034 med hhv. 2 % g 3,5 % vekst. Fr å svare på de utfrdringer g muligheter veksten gir, har det gså vært nødvendig å legge inn nye felt g frtetting, utver dagens planer. I analysene er grunnkretsene i Røyken frdelt på plansner sm vist under: Fr å legge pp til vekstmdellene sm beskrevet ver, frdeles veksten av nye bliger gegrafisk sm vist under: Planmråde Mdell A Mdell B Mdell C Slemmestad-Bødalen 30 % 34 % 40 % Spikkestad-Lahell 36 % 21 % 40 % Røyken-Midtbygda 18 % 19 % 10 % Års-Båtstø 9 % 12 % 5 % Øvrige (Nærsnes, Hyggen, Jerdal, Hallenskg) 7 % 14 % 5 % I tabellen under fremgår beflkningsfrdelingen på de enkelte plansnene i 2035 med 2 % g 3,5 % vekst. Planmråde 2 % vekst 3,5 % vekst 2012 Mdell A Mdell B Mdell C Mdell A Mdell B Mdell C Slemmestad-Bødalen Spikkestad-Lahell Røyken-Midtbygda Års-Båtstø Øvrige (Nærsnes, Hyggen, Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 11

12 Jerdal, Hallenskg) Røyken kmmune I diagrammet under vises trendlinjene fr beflkningsveksten i Røyken med 2 % g 3,5 % vekst frem til Figur 1 Beflkningsveksten i Røyken, faktisk g fremskrevet (Kmpas) , 2 g 3,5 % vekst. Diagrammet viser trendinjene fr beflkningsveksten med fremskrivninger gjrt i Kmpas, sammenlignet med Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine alternativer fr middels g høy vekst. Figur 2 Beflkningsveksten i Røyken, fremskrevet (Kmpas) , 2 % g 3,5 % vekst g SSBs middels g høyvekst. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 12

13 4.2 HVILKE KONSEKVENSER FÅR BEFOLKNINGSVEKSTEN FOR BOLIGBYGGING OG AREALBRUK? I gjeldende kmmuneplan g reguleringsplaner har Røyken en kapasitet fr nybygging på ca benheter. Spikkestad har størst kapasitet ut fra dagens planer. Med 2 % vekst vil det måtte tilføres mellm 400 g 500 nye bliger i kmmunen fr mdell B (dagens beflkningsfrdeling) g C (bypreg), mens mdell A (gjeldende planer) har tilstrekkelig kapasitet. Røyken/Midtbygda er eneste mråde sm vil ha tilstrekkelig kapasitet i alle mdellene med 2 % vekst. Beflkningsvekst med 3,5 % tilsier at det vil være bliger i Røyken i 2034, mt dagens Dvs. at bligmassen øker mer enn beflkningsveksten, frdi det blir færre persner pr. blig, særlig pga. økning i antall eldre innbyggere. Bligsammensetning Røyken består i dag av 70 prsent enebliger. Sammensetningen i nybyggingen i mdell C vil derimt bli 70 prsent leiligheter. Knsekvensen av å satse på mdell C, vil på sikt føre til stre endringer når det gjelder bligtyper g demgrafi. Bligstruktur kan igjen påvirke kmmunens utgiftsnivå. Dersm det fr eksempel blir en str andel små leiligheter, vil det frt presse ssialutgiftene ppver. Valg av bligtyper vil gså bety mye fr hvr stre arealer sm må legges inn sm bligareal i kmmuneplan. Et mål tmt (1000m2) kan fr eksempel dekke en eneblig eller 10 stre leiligheter, avhengig av utbyggingsfrm. Valg av utbyggingsfrm vil i str grad påvirke hvr mye av arealene sm i dag er regulert sm naturmråder, sm må utbygges. Videre kan valg av utbyggingstemp i ulike deler av kmmunen være et tema. Ønsker man å satse strt på enkelte steder, kan man velge å begrense utbygging andre steder. Dette kan være et virkemiddel, dersm man f.eks. ønsker å få knsentrert utbygging rundt ny infrastruktur. På bakgrunn av faktrene sm er beskrevet ver, vil det være viktig med plitiske avklaringer eller føringer, på følgende spørsmål: 1. Hvr tett det kan bygges. 2. Hvr mfattende vekst det skal legges pp til. 3. Hvr str andel mindre benheter (små leiligheter) sm er ønsket. 4. Om det skal det legges inn rekkefølgebestemmelser sm angir at nen mråder skal utbygges før andre. Av disse punktene er det punkt 3 det er viktigst å legge føringer på, frdi det har direkte følger fr arealplanen. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 13

14 5 UTVIKLINGSTREKK OVERORDNET Beflkningsmessig er utviklingen i Røyken er preget av: Vekst: Sterk beflkningsvekst. Demgrafi: Vesentlig høyere andel eldre. Utbyggingsmønster: Spredt utbyggingsmønster, men frtetting i de mest beflkede mrådene, Spikkestad, Slemmestad g Midtbygda/Røyken (til dels gså Års). Samferdsel: Manglende veikapasitet, ne sm gjør at en langt større prsentandel av beflkningen må bruke kllektivtrafikk. Innen frvaltning, administrasjn g tjenesteprduksjn er utviklingen preget av: Betydelig verføring av ppgaver fra stat til kmmune. Stre struktur-/g rganisasjnsrefrmer, særlig samhandlingsrefrmen sm mfatter helseg msrg. Frventet endring i kmmunestruktur g frvaltningsnivåer. Økt behv fr kmpetanse g spesialister. Økt grad av lvfestede rettigheter på individnivå. Utfrdringer sm gjelder teknisk infrastruktur. Utviklingstrekkene sm er listet pp ver, påvirkes i ulik grad av beflkningsvekst, plitiske vedtak, markedsmekanismer, planlegging, nasjnale g internasjnale frhld. De siste årene har vært preget av internasjnale knjuktursvingninger, selv m de i mindre grad har rammet Nrge g Røyken. Faktrer sm økt arbeidsledighet g fall i bligprisene vil imidlertid påvirke utbyggingen gså i Røyken. Knjuktursvingninger kan f.eks. påvirke utbyggeres valg av bligtype g tidspunkt fr å sette i gang Kan vi velge brt beflkningsveksten? I løp av de neste år vil Osl-mrådets innbyggertall øke med flere hundre tusen. Røykens sentrale beliggenhet gjør at mange av disse innbyggerne vil ønske å bsette seg i Røyken. Denne utviklingen vil være vanskelig fr kmmunen å styre. Kmmunen kan altså ikke velge seg brt fra å være en presskmmune, men kan velge ulike strategier fr å håndtere veksten. Enkelt sagt vil lavt utbyggingstemp presse prisene ekstra ppver g gjøre det vanskeligere fr f.eks. unge g enslige å kjøpe blig i Røyken, mens høyt utbyggingstemp vil føre til økt frtetting. bligprsjekter. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 14

15 5.1 VIKTIGE AVKLARINGSPUNKTER FOR VEKST OG UTVIKLING Kmmunen må gjennm kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel, g årlige handlingsprgram, ta tydelige g knkrete valg knyttet til samfunnsutviklingen. Særlig nevnes: Klare valg fr hvr g hvrdan vekst g utbygging skal skje. Underbygging av knutepunkter innen samferdsel. Løsninger fr infrastrukturutfrdringer (Skler, barnehager, helseinstitusjner, vei, VA, kultur, idrett g lignende). Strategier g løsninger fr å sikre at dimensjnering av tjenestetilbudet er tilpasset beflkningsveksten. Offensive strategier fr å sikre tilstrekkelig g riktig kmpetanse i kmmunerganisasjnen. Oppretthlde slide øknmiske driftsmarginer, fr å ha midler til ny infrastruktur (skler, helsebygg, gangveier, veier g lignende), sm må til fr å takle økt innbyggertall. Løsningsstrategier fr viktige veivalg innen kmmunens tjenesteprduksjn, på mråder der det kreves stre endringer fremver. Her nevnes særlig helse g msrg, g flkehelse. I kmmuneplanens samfunnsdel blir det angitt retning fr løsninger g svar på disse spørsmålene. Disse er srtert ut fra prgrammråder. Knkrete valg g mål blir satt i handlingsprgrammet. I dette dkumentet varierer det ne hvr knkret strategiene er beskrevet, frdi prgrammrådene har ulik karakter, g ulike behv fr avklaringer. Utfrdringer knyttet til areal vil i str grad påpekes, men ikke løses i denne planen (samfunnsdelen). De følges imidlertid pp i kmmuneplanens arealdel. Vekst g øknmi Røyken kmmune har i løpet av få år vesentlig bedret sin øknmiske situasjn g har i dag driftsmarginer rundt 4%. Dette er ver landsgjennmsnittet, sm i 2013 var på 2,7% Samtidig vet vi at vekst kster. Kmmunen må betale fr flere skler, barnehager, idrettsanlegg, veier g gangveier, fr å nevne ne. Kmmunestyret har vedtatt å bygge ny svømmehall, sm gså må finansieres. Den største utfrdringen ligger imidlertid i det sterkt økende antall eldre, sm vil kreve stre investeringer g økte driftskstnader. Det er derfr avgjørende viktig at kmmunen fasthlder stram øknmistyring fremver. Uten dette vil kmmunen i løp av få år kmme i en situasjn der vi må freta stre kutt g/ eller ikke vil være i stand til å yte tilfredsstillende tjenester, særlig med tanke på utfrdringer sm følger av økt andel eldre innbyggere. Valg av bligtyper vil påvirke beflkningssammensetning g kmmuneøknmi. Dette mtales i enkelte av kapitlene sm følger. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 15

16 6 OPPBYGGING AV KAPITLENE SOM OMTALER DEN ENKELTE SEKTOR Planen mtaler de ulike prgrammrådene/sektrene i kmmunen. Prgrammrådene er sammenfallende med de sm brukes i kmmunens årlige budsjett g handlingsplaner, i tillegg til at det er lagt til kapitler fr sektrvergripende mråder. Under hvert mråde er det mtalt: - En krt beskrivelse av hvert prgrammråde (dvs. ulike kmmunale sektrer). - Utviklingstrekk. Dvs. krt mtale av ting sm rører seg nasjnalt g lkalt g sm påvirker sektren fremver. - Visjn (plitisk fastsatt). - Kapasitetspåvirkere ut ver beflkningsvekst. Her mtales kun de mråder der vi får økte ppgaver ut ver det sm følger av beflkningsvekst. - Strategi. Her mtales krt hvedgrep fr å møte beflkningsvekst, utvikling g kapasitetspåvirkere. Strategien er svært verrdnet. Knkrete g målbare mål settes årlig i handlingsprgrammet. Frdelen med dette, er at man får et enkelt strategidkument, sm kan brukes sm en veileder ved årlige revisjner av knkrete mål. Det er viktig å merke seg at Røyken er i en særstilling når det gjelder kmbinasjnen av høy vekst g mange ulike vekstmråder. Det vil si at markedet i str grad bestemmer veksttakt, g hvr veksten kmmer. Det er derfr ikke mulig i dette dkumentet å gi nøyaktig anslag fr i hvilket år ulike tiltak må gjennmføres. Mange av strategiene er derfr kblet mt ulike terskler i innbyggertall. Videre må kmmunen løpende følge pp dimensjnering av fr eksempel skletilbud, ut fra tilflytting til den enkelte sklekrets. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 16

17 7 OPPVEKST OG UTDANNING 7.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Prgrammrådet ppvekst g utdanning yter lvpålagte tjenester til barn g unge i alderen 0-23 år, sm mfatter pplæring, utdanning, utvikling g barns ppvekstvilkår. Prgrammrådet har hvedansvar fr tverrsektrielt arbeid fr barn, unge g familier. Sektren består av barnehage, grunnskle, pedaggiskpsyklgisk tjeneste, barnevern g slt-krdinatr (kriminalitetsfrebygging mtales i eget kapittel i denne planen). KOSTRA pr Fakta ppvekst g utdanning Årsverk i barnehage (kmmunale) 55 Årsverk i grunnsklen pr Årsverk i ppt 9 Årsverk i barneverntjenesten 14 Administrative stillinger (rådgiver g barnehagesjef) 2 Elever i grunnsklen 2825 Barn med barnehageplass 1195 Omsrgsvertakelser/frivillige plasseringer etter lv m barneverntjenester 15/18 Mttakere av ppvekst- g utdanningstjenester ttalt 4020 Antall årsverk grunnskle, barnehage, barnevern g ppt UTVIKLINGSTREKK Et generelt utviklingstrekk i ppvekstsektren, er at barn g unge tilbringer stre deler av dagen i ffentlige (eller private) institusjner, enten i barnehage, skle eller SFO. Flere rettigheter er lvfestet, g frventninger m at det ffentlige skal ta større ansvar fr ppdragelse g daglig msrg, er høyere enn før GRUNNSKOLE De fleste tjenestene i sektr fr ppvekst g utdanning er lvpålagte. Grunnsklepplæringen skiller seg fra de fleste kmmunale tjenester, frdi barn i sklepliktig alder ikke bare har rett, men gså plikt, til grunnsklepplæring. I tillegg følger sektren en str gruppe av kmmunens innbyggere ver mange år, gjerne fra de er 1 til de er 15, g de ansatte har daglig kntakt med brukerne. De siste 20 årene har nrsk skle vært preget av innføring av refrmer g strukturendringer. Både refrm 94 (fr videregående), læreplanverket L97 g Kunnskapsløftet 06, har vært sterkt frbundet med plitisk styring g regjeringsbytte, g det kan være vanskelig å frutsi m vi står fran nye sklerefrmer. Slik situasjnen er nå, er det imidlertid ikke bebudet eller vedtatt refrmer sm vil få stre knsekvenser fr dimensjnering av tjenester i ppvekstsektren. Uavhengig av sklerefrmer, er det et utviklingstrekk at ffentlige myndigheter, interessegrupper g ulike bransjer ønsker å bruke sklen sm arena fr å markedsføre sine tilbud. Mange ulike aktører jbber fr å sette Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 17

18 dagsrden fr hva sm bør tas pp sm tema i undervisningen. Det ser ut sm m debatten m hva sm er sklens viktigste ppdrag, gså vil være aktuell i tiden fremver. Tjenestene i prgrammrådet er gså preget av større utfrdringer når det gjelder barn g unges psykiske helse, g flere sm trenger hjelpetiltak. Det er gså flere barn enn før med behv fr mfattende helse- g msrgstjenester, både i barnehage g skle. Skleverket kmmer i tiden fremver til å trenge ulike typer kmpetanse, i tillegg til den sm finnes i sklene i dag. Et eksempel er at det nå stilles krav i pplæringslven til minimumskmpetanse i nrsk, engelsk g matematikk ved nyansettelser. Andre eksempler på frhld sm gir nye kmpetansebehv, er flere barn med miniritetsbakgrunn, flyktninger med stre hjelpebehv, g flere barn med sammensatte behv. Nasjnalt er det varslet str mangel på lærere i tiden fremver. Dersm Røyken ikke har gde strategier fr å rekruttere g behlde persnale i sklen, kan kmmunen få prblemer med å få nk kvalifiserte lærere. I dag er det mange kvalifiserte søkere på ledige lærerjbber i Røyken, men det er gså en str andel lærere sm er ver 50 år BARNEHAGE Tjenesteprduksjnen på barnehagemrådet fregår både i privat g ffentlig regi. I Røyken er flertallet av barnehagene under privat eie g drift. Kmmunen er likevel barnehagemyndighet g tilsynsmyndighet, ne sm stiller krav til administrasjn g barnehagefaglig kmpetanse. I barnehagesektren har det vært en dreining mt økt fkus på kvalitet i pedaggikken g revisjn/innføring av lver g rammeplaner, g lvfestet kmpetansekrav til ansatte. Dette har ført til økt behv fr ansatte med førsklelærerutdanning, mens den reelle situasjnen er at det er vanskelig å rekruttere utdannet persnale, g det blir gitt mange dispensasjner fra kmpetansekravet. Slik det ser ut nå, vil det mest sannsynlig være beflkningsvekst, justeringer av regler g prsedyrer fr inntak, g prisregulering sm får størst knsekvenser fr dimensjnering av barnehagetilbudet. Alt tyder på at det gså i fremtiden vil være strt behv fr barnehageplasser. Valg av prinsipper fr inntak, vil få str betydning fr utbyggingsmønster på barnehagemrådet. Dette gjelder særlig vurderingen av m barnehagen skal ligge i barnets nærmiljø, eller m barnehager skal bygges pp rundt knutepunkt g i nærheten av sentrumsmråder PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Pedaggisk-psyklgisk tjeneste skal frta kartlegging g utredning når barn kan ha behv fr spesialundervisning. Tjenesten skal gså veilede barnehager g skler i f.eks. arbeidet med å sikre tilpasset pplæring. Behvet fr spesialundervisning er knyttet til hvrdan skler g barnehager frstår g utøver sitt ppdrag, g hvrdan de jbber med skleutvikling g tilpasset pplæring. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 18

19 BARNEVERNTJENESTEN Strukturelle g rganisatriske endringer vil få betydning fr barneverntjenesten i tiden fremver. Det er allerede varslet verføring av ppgaver fra statlig til kmmunalt barnevern, med virkning fra Dette vil gi utfrdringer fr tjenesten g kmmunen. Dersm kmmunen i fremtiden skal verta ansvar fr flere av de ppgavene sm i dag utføres av det statlige barnevernet (Buf-etat), kan dette få knsekvenser fr kmmunens behv fr ressurser g kmpetanse. 7.3 VISJON TRYGGHET, LÆRING OG MESTRING! 7.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Barnehage 1-5 år Barneskle 6-12 år Ungdmsskle år Videregående år Dagens barnetall 2% vekst (ca. tall) 3,5% vekst (ca. tall) Dagens teretiske kapasiteter på barnehage g skle (ikke hensyntatt hvr i kmmunen plassene er) Ca hvrav ca private Pr. i dag har vi likevel ne restkapasitet pga. barn sm går i barnehage i andre kmmuner (1440 med full utbygging på Spikkestad Barnetallene skiller relativt lite mellm de ulike sentraliseringsgradene, så kun ett tall er presentert. Det sm kan redusere tallene er m det bygges mange små leiligheter. 7.5 STRATEGIER Rekruttere, behlde g utvikle persnale med riktig kmpetanse, slik at barn g unge i Røyken får pplæring g utdanning på et høyt faglig nivå. Målrettet skleutvikling, sm sikrer at alle elever får utviklet evner g ferdigheter maksimalt. Helhet g sammenheng i tjenestene, fr å sikre barn g unge gde g trygge ppvekstvilkår. Helhetlige g kunnskapsbaserte valg m faglige retninger g metder. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 19

20 Sklestruktur: Sklestrukturen ppretthldes i all hvedsak sm i dag, med sikte på at vi får større skler fr å sikre gd faglighet g øknmi. Kapasiteten bygges ut i tråd med behv. Det vil si at kmmunen ikke skal etablere nye skler, med unntak av der vi gjennm nyetableringer kan samle flere gamle skler. Se fr øvrig tabell: Barneskle Sted (skle) Beregnet kapasitet Fremtidig utvikling Års (Frydenlund) 2 paralleller. Ser ut til å hlde minst 10 år. Sklen kan bygges ut til 3 paralleller når behvet ppstår. Midtbygda 4 paralleller. Ser ut til å hlde minst 10 år. Det legges ikke nye strategier fr dette mrådet nå. Spikkestad 3 paralleller. Den sklen sm først når kapasitetsgrense. Pga. sklens utfrming (åpne løsninger) må den bygges ut med mer enn 7 klasserm fr å få en parallell til. Kan bli behv fr 5 eller 6 paralleller. I så fall må det vurderes m det er hensiktsmessig å bygge på dagens skle, eller bygge ny skle. På bakgrunn av dette bør det settes av ekstra skletmt i kmmuneplanens arealdel. Hyggen 1 parallell. Ser ut til å hlde i minst ti år til, kan få enkelte årskull sm gjør at kapasitetsgrensen nås. Utbyggingsmråder kmbinert med at sklen er liten gjør det sannsynlig at kapasitetsgrensen nås fr enkelte årskull. I så tilfelle anbefales bruk av mdulbygg. Det vil ikke være frsvarlig å utvide sklen til 2 paralleller slik bligplanene er nå. Nærsnes 1 parallell (i utgangspunktet), fådelt skle. Har små rm, sm ikke kan utnyttes fullt ut. Usikkert fremtidsbilde pga den lave kapasiteten. Kan frt få enkelte årskull sm gjør at kapasitetsgrensen nås. Dersm kapasitetsgrensen nås fr enkelte årskull, anbefales bruk av mdulbygg. Dersm det blir stre utbygginger i mrådet må sklen utvides, eller mellmtrinn flyttes til en annen skle. Slemmestad/Bødalen (Slemmestad, Trvbråten, Sydskgen) 3 relativt små skler, med til sammen 5 paralleller. Sklene må utnyttes ptimalt, eventuelt med å flytte pptaksmråder gegrafisk fra sentrum i Slemmestad mt Bødalen g Sydskgen. På sikt kan mrådet ha behv fr 6 eller 7 paralleller. Selv m dette behvet først ppstår m nærmere 20 år, må det settes av plass til dette. Mest naturlig å Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 20

21 satse på å bygge ut eksisterende skler, alternativt bygge en ny fellesskle fr t av dem. Det vil ikke være beflkningsgrunnlag fr 4 skler i mrådet. Derfr må det settes av tilstrekkelig areal til å bygge ut Slemmestad med en parallell g Trvbråten med 2 paralleller, da vurderingen er at disse sklene har ideell beliggenhet. Det må gså vurderes å sette av tmt til fellesskle i Bødalen, i kmmuneplanens arealdel (jfr kmmunestyrevedtak) Ungdmsskle Sted (skle) Beregnet kapasitet Fremtidig utvikling Slemmestad 6 paralleller. Vil raskt nå kapasitetsgrense, dersm alle barn sm br i Års velger Slemmestad. Sklen må avlastes eller bygges ut på sikt. Spikkestad 4 paralleller. Bygget er kan raskt bygges ut til 7 paralleller. Vil ha mest sannsynligvis ha behv fr å øke ut ver 4 paralleller m ca. 10 år. Røyken 3 paralleller. Vil nærme seg kapasitetsgrensen i ca. 10 år, før kapasitetsgrensen verskrides. Tmten har ikke utbyggingsptensial. Ungdmssklekapasiteten kan vurderes samlet, frdi mange av elevene uansett må bruke buss fr å kmme seg til sklen, (mens de fleste elevene på barnesklen har gangavstand til sklen). Utfrdringen i den kmmende 10-årsperiden er først g fremst at Slemmestad sprekker. Det må fremmes en plitisk sak m dette. Alternativene sm må vurderes er: Busse elever fra Slemmestads mråde til Spikkestad (frbi Røyken). Det vil være naturlig å tenke at dette gjelder elever fra Års, sm uansett må bruke buss til sklen. Samme løsning sm ver, men med en frskyvning der elevene fra Års går til Røyken, g en del av elevene fra Midtbygda går til Spikkestad. Bygge ut slik at det blir plass til en ekstra parallell til Slemmestad. Bygge ny felles ungdmsskle fr Års g Sætre, i samarbeid med Hurum kmmune. Følgende tekst var ved en inkurie falt ut av høringsutkastet sm ble publisert 29. april Teksten ble lagt inn den 3. juni 2014: Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 21

22 Videregående skle: Videregående pplæring er fylkeskmmunens ansvar. Kmmunen er likevel planmyndighet, g må i kmmuneplanens arealdel avklare m det skal settes av tmt til utvidelse av Røyken videregående skle, eller en ny videregående skle i kmmunen. Barnehagestruktur: Barnehagetilbudet utbygges løpende. Utbyggingen søkes i fremtiden lagt nære knutepunkter sm skler, sentrum eller kllektivknutepunkter (i mtsetning til tidligere når mange barnehager ble lagt i utkanter). Andelen ffentlige plasser økes fra dagens 17% til mellm 25% g 30%. Dette gjøres ved å frtsette strategien med etablering av ppvekstsentre (barnehage, skle g SFO). Oppfrdre g legge til rette fr at private utbyggere utvikler større enheter enn det sm er gjennmsnittsstørrelse på barnehager i dag. Kmpetanse g rekruttering: Sikre full dekning av fagutdannet g kmpetent persnell i skler g barnehager gjennm: Videre- g etterutdanning Skle- g kmpetanseutvikling Knkurransedyktige arbeidsvilkår Helhetlig utvikling av tjenestene: Fasthlde implementering g utvikling av Røykenmdellen. 8 HELSE, SOSIAL OG OMSORG 8.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Prgrammrådet leverer tjenester til alle aldersgrupper. Området mfatter ssialtjenester, legetjenester, helsestasjn, sklehelsetjeneste, hjemmebaserte tjenester, dagsentre g dagtilbud fr funksjnshemmede, samt pleie g msrgsinstitusjner. De aller fleste tjenestene på mrådet er lvpålagte. Fakta pleie g msrg Årsverk pr Mttakere av hjemmetjenester 557 Bebere i institusjn 90 Bebere i blig med heldøgns msrg - eldremsrg 8 (+5 inne på Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 22

23 Bebere i blig med heldøgns msrg funksjnshemmede 44 Bebere i blig med heldøgns msrg psykisk helse Mttakere av støttekntakt 117 Mttakere av brukerstyrt persnlig assistent 8 Mttakere av trygghetsalarm 223 Mttakere av pleie g msrgstjenester (ttalt) 667 Fakta helse Årsverk pr Fullførte helseundersøkelser (0, 2, 4 g 6-årskntrll) 690 Antall pasienter med fastlege Fakta ssiale tjenester Årsverk pr Persner med hjelpetiltak i løpet av året (0-22 år) 151 bsenteret på Slemmestad) 7 (+10 inne på bsenteret på Slemmestad) 8.2 UTVIKLINGSTREKK Samhandlingsrefrmen vil gi kmmunen stre nye ppgaver sm kmmunen i dag bare delvis er i stand til å mestre. Dette vil medføre behv fr nye tjenester g mer spesialisert kmpetanse. Samtidig vil en økende beflkning g økt gjennmsnittsalder presse tjenestene. Generelt i samfunnet vil mangel på fagpersnell g manglende finansiering gjennm færre yrkesaktive bak hver pensjnist presse tjenesten, mens ny teknlgi g økt kjøpekraft blant eldre gir nye muligheter. Teknlgisk utvikling vil gså gjøre det mulig med raskere infrmasjnsverføring mellm ulike aktører i helsevesenet. Samtidig øker brukernes mulighet til selv å sette seg inn egen helsesituasjn, g flere enn før vil ha økte frventninger til bistand. Parallelt med dette kan vi gså frvente økt betalingsvilje fr helsetjenester. Røyken vil få en frmidabel vekst i antall eldre. Selv med relativt lave vekstrater viser SSBs statistikker en økning fra 500 til 1500 eldre ver 80 år i de kmmende 20 år. Samtidig gir beflkningsutviklingen generelt en økning i antall yngre mennesker med pleiebehv. Medisinske fremskritt der mennesker med ulike diagnser sm krever ppfølging g pleie lever vesentlig lenger, vil gi økt behv fr r kmmunale tjenester. Dette vil føre til at kmmunen må legge en strategi fr at gruppene nevnt ver skal få gde liv i Røyken, selv når antallet brukere går vesentlig pp. Det gjør det nødvendig med økt fkus på frebygging, både innen flkehelsearbeidet generelt (nytt lvkrav), g knyttet til økt frebyggende arbeid innen hjemmetjenesten. Samtidig vet vi at det i årene fremver vil bli vanskeligere å rekruttere g behlde fagpersnell. En av grunnene til dette er at det utdannes fr få til helse g msrgsyrkene, samtidig sm behvet fr helsefaglig persnell øker. Under mtales i tillegg kulepunkter, sm viser særlige utfrdringer innen de ulike deler av virksmheten der de ikke er dekket av punktene ver: Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 23

24 HELSETJENESTER Det er behv fr å redusere g fjerne terskler mellm aktører sm jbber fr barn g unge (Røykenmdellen). Gjeldende øknmiplan synes underdimensjnert i frhld til beflkningsveksten PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Behvet fr pleie er knstant hele uka, det er ikke frskjell på hverdag g helg. Det er derfr behv fr lik kmpetanse/bemanning i helg, sm på hverdager. Dette presser frem nye turnusrdninger. Økt press på tjenestene gir behv fr tydeligere avklaring av hvr standarden skal ligge. Økt antall demente g økt fkus i samfunnet på dagtilbud fr demente fr å avlaste pårørende, vil presse tjenestetilbudet NAV OG SOSIALTJENESTER Gde ssi-øknmiske frhld gjør at ssialhjelpsutbetalingene i Røyken er svært lave. Dette gjør samtidig kmmunen svært sårbar fr knjunktursvigninger g endringer i demgrafi g ssiøknmiske frhld. Flere brukere sliter nå med å få innpass i bligmarkedet pga. økende prisnivå g prsentvis vekst i bebyggelse uten utleiemuligheter. Buskerud er samtidig det fylket med høyest arbeidsinnvandring, ne sm resulterer i str knkurranse m de få bjektene sm er tilgjengelig. Antall brukere sm står uten blig er markant økende. Særlig gjelder dette brukere sm er vanskeligstilte på bligmarkedet, g har blitt kastet ut sm følge av manglende b-evne eller manglende betaling. Gruppen rus/psykiatri går igjen. Integreringsarbeidet ppleves sm en utfrdring, g samhandlingen mellm ulike aktører må bli bedre. En prblemstilling er økt press på bsetting g mangel på bliger. En annen er persner med behv fr svært ressurskrevende tjenester, blant disse mennesker med stre funksjnshemminger, g/eller sammensatte behv. Det synes å være en viss økning av ungdm sm trenger ssialhjelp. Flere av disse har sammensatte prblemer både i frm av avhengighet til spill, rus g lignende, samt utfrdringer sm gjelder psykisk helse. Valg av utbyggingsstrategi kan, sm mtalt i kapittel 4.1., påvirke ssialutgiftene vesentlig. 8.3 VISJON Visjn fr mrådet helse, ssial g msrg i Røyken kmmune er: LIVSKVALITET I ALLE LIVETS FASER. 8.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Beflkning med 2% vekst Beflkning med 3,5 % vekst år år Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 24

25 90-99 år Behv fr plasser / bliger med heldøgns msrg innen eldremsrg Behv heldøgns msrgsplasser 20% av antall 80 + (nrmalt nøkkeltall på samlet behv)* Beflkning med 2% vekst Beflkning med 3,5 % vekst Kapasitet (139 etter vedtatte utvidelser g nybygg på Spikkestad) *Med heldøgns plasser menes institusjn g msrgsbliger. Røyken har i dag alt fr mange institusjnsplasser g fr få msrgsbliger. I tillegg til tallene ver kmmer økning i antall plasser fr de under pensjnsalder. Denne frventes i str grad å følge beflkningsutviklingen. 8.5 KAPASITETSPÅVIRKERE (UT OVER BEFOLKNINGSØKNING) Helsetjenester Økt fkus på flkehelse ut fra lvkrav, samhandlingsrefrmen, g økt fkus på barn g unges behv fr helsetjenester, vil påvirke behv fr tjenester ut ver beflkningsvekst. Innbyggernes helsetilstand vil være en kapasitetspåvirker, en beflkning med dårlig helse vil kreve mer helse- g msrgstjenester Pleie g msrg Samhandlingsrefrmen vil endre behv fr kmmunale tjenester ut ver beflkningsveksten. Videre vil økt levealder (sm følge av medisinske fremskritt) i mange av brukergruppene medføre økt andel brukere i den yngre beflkningen Ssiale tjenester Endringer i bligstruktur, økt arbeidsledighet eller ssi-øknmiske frhld kan føre til at ssialhjelpsutgifter øker markert mer enn landsgjennmsnittet. 8.6 STRATEGIER Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 25

26 8.6.1 Helsetjenester Fr å underbygge samhandlingsrefrmen bør flest mulig av de perative helsetjenestene samles i Bråset-mrådet (BBO g ny svømmehall). Gjennm dette får man et samlet fagmiljø sm blir rbust g i stand til å utvikle mer spisskmpetanse i frhld til ulike brukergrupper. Beflkningen vil gså slippe å reise mellm ulike kntrer fr å få et helhetlig helsetilbud. Kmmunale erg- g fysiterapitjenester må styrkes g legges til Bråset-mrådet i lkaler sm gjør det mulig med mer rasjnell drift, gjerne sammen med svømmehall. Private fysiterapitjenester må utvides i tråd med beflkningsøkning. Fr å gi flere innbyggere et tilbud, må det tilrettelegges lkaler fr flere gruppetilbud innen fysiterapi g generell flkehelse (både i privat g ffentlig regi). Ord g uttrykk: Helsemrådet er preget av en del rd g uttrykk sm ikke alle kjenner. Her frklares nen: - Ambulante tjenester: Vil si tjenester der helsepersnell drar ut fra sin arbeidsplass g ppsøker brukeren. - Palliasjn: Smertelindring fr pasienter med stre g langvarige smerter. - Lavterskeltilbud: Tilbud der brukerne får hjelp uten henvisning fra fr eksempel fastlege Helsestasjnstilbudet blir sm i dag på Midtbygda g på skler. Lkalene i Midtbygda utvides ver tid bl.a. når det gjelder labratrium. Det må arbeides videre med å gi barn g unge med spesielle eller sammensatte behv et helhetlig tilbud, på tvers av fagmråder g prfesjner (Røykenmdellen). Lavterskeltilbud innen flkehelse må styrkes gjennm frisklivssentral, svømmehall, frivilligsentral, g lignende tiltak. I følge samhandlingsrefrmen skal det satses på kmmunehelsetjenesten, ne sm vil stille nye krav til frebygging g kmpetanse på barn g unges psykiske helse. Legevakt Det må relativt raskt etableres døgnlegevakt, dvs. at legevakten gså er åpen på dagtid på hverdager. Dette er et lvkrav når Røyken g Hurum til sammen passerer innbyggere. Tilbudet kan kmbineres med ett ffentlig g/eller privat fastlegetilbud i samme lkaler på dagtid. Med dette vil man øke tilbudet til beflkningen generelt, det er lettere å møte samhandlingsrefrmen g det kan gis et relevant tilbud til ulike utsatte grupper. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 26

27 8.6.2 Pleie g msrg Tjenesten styrkes, særlig knyttet til frebygging g rehabilitering. Det etableres frebyggende team sm kan jbbe systematisk med helsetilstanden til eldre ver 75 år. Frmålet er å etablere trygghet g kntakt, iverksette frebyggende g behandlende tiltak fr å bedre egenmsrgsnivået g å utsette behvet fr mfattende kmmunale tjenester. Det etableres frsøk med tung satsing på rehabilitering (både på Bråset g ambulant) fr økt livskvalitet g reduserte pleiebehv. Fr størst mulig grad av effektivitet søkes samarbeid med tredjelinjetjeneste m dette (det vil si nasjnale kmpetansesentra). Institusjn med heldøgns msrg hldes i stre enheter med høy faglig kmpetanse. I første mgang hldes plassene samlet på Bråset BBO g antall plasser utvides ved behv. Om man ikke får klarhet i m Asker trekker seg ut av Bråset BBO, må det bygges et nytt sykehjem. Dette bør da legges sentralt,enten sm en utvidelse av planlagte eldrebliger i Spikkestad, eller i Slemmestad. Det bør uansett sikres areal til et fremtidig msrgsbligbygg i Slemmestad sentrum (enten til institusjn eller msrgsbliger), slik at kmmunen er sikret dette fr fremtiden. Det må etableres en rekke sentrumsnære bliger egnet fr eldre. Hvedtyngden bør skje i privat regi, mens kmmunen selv må sitte med et begrenset antall enheter (planlagt på Spikkestad). Uten en betydelig økning i slike bliger vil hjemmebaserte tjenester få mye tid bundet i transprt mellm brukere, samt i å bistå brukere med praktiske gjøremål. Videre vil mange eldre sitte ssialt islert m vinteren, dersmdagens bstruktur ppretthldes. Plassmessig skisseres en slik utvikling innen eldremsrg sm under: Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 27

28 Fr å sikre rekruttering må antall lærlinger utvides g det må vurderes m kmmunen sammen med andre systematisk må rekruttere helsepersnell fra utlandet. Det utarbeides en strategisk kmpetanseplan fr å heve kmpetansen der kmmunen får økt ansvar. Det må pprettes et innsatsteam med spesialistkmpetanse på ulike diagnser sm man pga. samhandlingsrefrm g/eller beflkningsutvikling vil møte ftere. Særlig nevnes kls, diabetes, palliasjn, kreft g ernæringssykdmmer sm aktuelle fagmråder ved siden av generell geriatri. Demenstilbudet må styrkes med dagaktivitetstilbud g egnede bfrmer. Tilbudet til unge fysisk funksjnshemmede må bedres. Det anbefales å tilrettelegge fr egnede bliger med attraktiv beliggenhet i Spikkestad sentrum. Det må vurderes m kmmunen skal prekvalifisere private tjenestetilbydere sm eldre kan bruke, fr eksempel innen rengjøring, handling g annet. Dermed kan man kmbinere økt kjøpekraft hs eldre med behv fr trygghet g frutsigbarhet i løsningene. Den eldre selv får gså økt valgfrihet g kmmunens tjenester avlastes. Tilbudet til PU-brukere utvikles gradvis etter behv. Det er en viss bufferkapasitet sm følge av nybygg på Slemmestad. Plassmessig skisseres en slik utvikling innen PU slik: Psykiatrien styrkes, særlig knyttet til fase 2 av samhandlingsrefrmen. Fr å ppretthlde en effektiv tjeneste med høy faglig kvalitet hldes tilbudet lkaliseringsmessig samlet sm i dag. Psykiatritilbudet venfr barn g unge styrkes sm en integrert del av Røykenmdellen. Utviklingen fremstilles slik: Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 28

29 Ssiale tjenester Det legges vekt på å frebygge slik at flest mulig mennesker kan klare seg uten ssialhjelp. Kmmunens btilbud til vanskeligstilte brukergrupper utvikles sm følge av beflkningsvekst. Det legges økt vekt på differensiering slik at ulike brukergrupper sm kan virke frstyrrende på hverandre ikke blandes. Btilbud til persner med tung rus /psykiatriprblematikk løses i samarbeid med mkringliggende kmmuner g /eller med ideelle rganisasjner. Det utarbeides en plan fr integrering av flyktninger fr å sikre en målrettet g tverrsektriell samhandling. Kmmunens langsiktige ambisjn må avklares. Herunder må vurderes m det er hensiktsmessig å videreføre bruk av intrduksjnstilbudet i Drammen. 9 KULTUR, IDRETT OG NÆRINGSUTVIKLING 9.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Sektrmrådet mfatter næringsutvikling, biblitekene, gelgisenteret, cementmuseet, allmenn kultur, idrett, park, friluftsliv, svømmehall g kulturminnevern. Området dekker gså Frivilligsentralen g kultursklen. Fakta Kultur Årsverk pr Kmmunalsjef g avd.leder allmenn kultur 2 Bibliteket 6,9 Kultursklen 5,2 Antall utlån på biblitek Elever i kultursklen (elevtallet har økt med 50% på de t siste år) 303 Elever på venteliste i kultursklen (tallet har vært relativt stabilt de t siste år) 496 Fakta Idrett Årsverk pr Park-, idrett g friluftliv 5,64 Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 29

30 Antall idrettsanlegg: ( I tillegg kmmer evt. friluftslivsanlegg, ca 29 stk inkl. småbåthavner) Ca. 80 Antall km lyssløyper / skiløyper: 8/110 Antall idrettslag: 19 Antall idrettshaller (inkl. de sm er registrert sm ren gymsal) 16 Besøkende på Flkebadet, snitt pr. mnd: Ca. 250 Fakta Næringsutvikling Årsverk pr * (kmmunen kjøper tjenester fra Røyken næringsråd) 0 Antall medlemmer næringsråd UTVIKLINGSTREKK Kultur: Det kmmunale kulturtilbud speiler Røykensamfunnets kvaliteter, men har gså mangler. Utfrdringen i en vekstkmmune er å kunne balansere de frventninger g krav innbyggerne vil ha til det ffentlige kulturtilbudet i årene sm kmmer. Samfunnsutviklingen i Røyken gir følgende utviklingstrekk: Kulturtilbud, ffentlig g privat må brukes sm mtivasjnsfaktr fr stedsutvikling i kmmunen. Byer gir nye krav til uterm, kunst i det ffentlige rm, skjøtsel g vedlikehld. Det etableres flere kulturnæringer hvr kreative mennesker kan bidra til vekst g utvikling. Kulturnæring frventes å være en av de næringer i verden sm vil vkse mest i fremtiden. Teknlgiutvikling vil gi nye muligheter innen kulturfeltet. Kultur g utdanning må kbles tettere, fr eksempel må samarbeidet mellm kultursklene g sklene styrkes. Skiftende ungdmskulturer stiller krav til fleksiblitet g nytenkning, særlig når det gjelder kulturareaner g kulturtilbud til ungdm. Felles arenaer med samspill mellm ffentlig g privat sektr vil øke. Det frutsetter at kmmunen er psitiv til å bidra med, g stille ressurser tilgjenglig, fr nye tilbud g prsjekter. Flere innbyggere vil øke trykket på frimrådene. Det gir økt behv fr utfartsparkering, tilgjenglighet g nye servicebygg. Flkehelseperspektivet gjør det tydelig hvilket ptensial sm ligger i idrett- g friluftsliv; fr eksempel reduksjn av inaktivitet. Anleggsutvikling må ta høyde fr beflkningsvekst. Herunder er det en utfrdring at beflkningsveksten i Røyken vil gjøre det nødvendig med arenaer fr aktiviteter sm i dag ikke finnes i kmmunen, både innenfr kultur g idrett. I dag har vi f.eks. ikke hatt flater fr is-idrett g svømmeidrett. Samfunnet trenger at frivillige i større grad deltar aktivt i å løse samfunnsppgaver i samarbeid med kmmunen. Næringsutvikling: På grunn av beliggenhet vil Røyken frtsette å være en av landets største pendlerkmmuner, gså i årene sm kmmer. Høy beflkningsvekst gjør at bare det unngå å øke andelen utpendlere, vil kreve betydelig næringsutvikling. Det må avsettes tilstrekkelige g riktige areal fr næringsutvikling. Sm følge av Røykens gegrafi g utviklingen i Oslmrådet er arealene langs RV23 særlig aktuelle fr plasskrevende arbeidsplasser. Kunnskapsbaserte kntrarbeidsplasser er mer naturlig i Slemmestad g langs jernbanen. Det må tilrettelegges fr å utvide handelstilbudet fr å hindre handelslekkasjer. Bedre ffentlig infrastruktur g kllektivtrafikk er en frutsetning fr næringsvekst. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 30

31 9.3 VISJON Visjn fr kultur: OPPLEVELSE, SAMSPILL OG UTVIKLING I visjnen legger en til grunn at Røykensamfunnet skal ha et mangfldig kultur- g fritidstilbud tilpasset alle alders- g brukergrupper. Vi skal ha et utviklende kultur- g fritidstilbud, sm legger til rette fr nye aktiviteter i samarbeidet med lag- g freninger g private aktører. Kmmunen skal bidra til at kultur- g fritidsaktiviteter er åpne fr alle g er inkluderende uansett kjønn, identitet g bakgrunn. Visjn fr næring: En levende vekstkmmune med gde g balanserte tilbud på arbeidsplasser, servicetilbud, bliger g gd infrastruktur I visjnen legges det pp til at en skal arbeide aktivt med etablering av nye arbeidsplasser basert på kmmunens gde b- g servicetilbud. 9.4 KAPASITETSPÅVIRKERE (UT OVER BEFOLKNINGSØKNING) Knsekvensen av flkehelseperspektivet, er den viktigste kapasitetspåvirkeren fr kultur- g idrettsfeltet, utenm beflkningsutvikling. 9.5 STRATEGIER Strategi fr et allsidig g synlig kultur- g fritidstilbud Sikre tilstrekkelige attraktive friluftsareal g anlegg fr hele beflkningen. Freta kmpetanseheving gjennm dialg g erfaringsutveksling. Styrke frivillige rganisasjner. Igangsette prsjekter sm bidrar til økt aktivitet. Strategien skal bidra til å: Øke bruken av arealer g anlegg til kultur, idrett g friluftsliv. Styrke det lkale kultur-, idretts- g friluftslivsarbeidet. Benytte menneskelige, rganisatriske g øknmiske ressurser best mulig. Knkrete mål: Park-, idrett g friluftsliv Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 31

32 Allmenn kultur / Biblitek / kulturskle / frivilligsentral: Strategi fr næringsutvikling: Nye arbeidsplasser i Spikkestad, Røyken, Slemmestad, Års g Røyken Næringspark vil bidra til vekst g utvikling i næringslivet. Ordningen med næringshage videreføres. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 32

33 10 FOLKEHELSE - SEKTOROVERGRIPENDE 10.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Dette er et såkalt sektrvergripende mråde, sm betyr at kapittelet har føringer fr arbeid i alle kmmunalavdelinger. Røyken kmmune definerer flkehelse slik det er definert i flkehelselven; sm beflkningens helsetilstand g hvrdan helsen frdeler seg i en beflkning. Begrepene dekker flkehelse i et bredt perspektiv, g arbeidet griper inn i de fleste deler av kmmunens drift UTVIKLINGSTREKK Kmmunen får økende ansvar fr flkehelsen g har ansvar fr å utarbeide en helhetlig flkehelseplan. Flkehelse er et svært vidt begrep, g mye relatert til dette inngår i kapittelet fr helse g msrg, men det trekkes gså inn i mange andre kmmunale mråder, sm fr eksempel kultur, idrett, skle g plansaker. Studier viser at levevaner g helse fte følger utdannings- g inntektsnivå. Reduserte ssiale helsefrskjeller er et viktig mål i flkehelsearbeidet. Innsats fr å gjøre ne med levekår, sm arbeid g utdanning, kan bidra til å fremme helse g jevne ut ssiale helsefrskjeller. Å frebygge frafall i videregående skle vil fremme helse, frdi det gir større muligheter fr jbb g aktiv deltakelse i samfunnet. Mestring g trivsel i grunnsklen legger et gdt grunnlag fr gjennmføring av videregående skle. Kmmunens innsats mt én risikfaktr kan redusere frekmsten av flere sykdmmer. Tiltak mt røyking kan fr eksempel redusere frekmsten av sykdmmer sm hjerte- g karsykdm, KOLS g kreft. På samme måte Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 33

34 kan innsats fr å fremme fysisk aktivitet påvirke frekmsten av blant annet vervekt, hjerte- g karsykdmmer g type 2-diabetes. I tillegg kan fysisk aktivitet fremme trivsel g fysisk g psykisk helse. Frebyggende tiltak kan rettes mt grupper med særlig høy risik, eller mt beflkningen sm helhet. Tiltak fr grupper med særlig høy risik kan være virkningsfulle, men tiltak sm rettes mt hele beflkningen kan i mange tilfeller gi større gevinst ttalt sett. Det kan ta mange år før dagens frebyggende innsats gir resultater. Men nen resultater kan gså kmme raskt. Fr eksempel har fysisk aktivitet betydning fr trivsel g psykisk helse, g røykestpp reduserer risiken fr hjerteinfarkt allerede det første røykfrie året. Et annet eksempel er skadefrebyggende arbeid, sm raskt kan gi utslag i frm av redusert skadefrekmst. Gjennm utfrming av det fysiske miljøet kan kmmunen legge til rette fr fysisk aktivitet g ssial kntakt mellm mennesker. Ved å planlegge fysiske mgivelser med tanke på helsefremming, kan man bidra til bedre fysisk g psykisk helse i beflkningen. Møteplasser i nærmiljøet kan ha betydning fr psykisk helse, g samtidig er det lettere å være fysisk aktiv dersm nærmiljøet er trygt g innbyr til aktivitet. Studier viser at Røyken kmmune har en beflkning der mange faktrer taler fr gd flkehelse, men det er gså nen utfrdringer, bl.a. viser kartlegginger at: - Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsgjennmsnittet. - Andelen persner i hushldninger med lav inntekt er lavere enn landsgjennmsnittet. - Andelen uføretrygdede under 45 år er lavere enn landsgjennmsnittet. - Andelen barn med enslig frsørger er lavere enn i landet sm helhet. - Andelen med psykiske symptmer g lidelser er høyere enn landsgjennmsnittet. - Plager g sykdmmer knyttet til muskel- g skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn landsgjennmsnittet. Kmmunen får økt ansvar fr dette mrådet, sm følge av samfunnsutvikling g lver. Samtidig er flkehelse et litt flytende begrep, g kmmunene vil kunne velge høyst ulike strategier g løsninger.. FOLKEHELSEPROFIL KAPASITETSPÅVIRKERE (UT OVER BEFOLKNINGSØKNING) Samhandlingsrefrmen g økt andel eldre i beflkningen, vil sammen med nye ppgaver til kmmunene øke kravene til strategier g tiltak på flkehelsemrådet STRATEGIER Strategiene må inkrpreres i de ulike kmmunalavdelingenes planer g er derfr satt pp sektrvis: Helse g msrg: Det vises til div. punkter under helse g msrg ang. bla: Flkehelsekrdinatr Frisklivssentral Røykenmdellen Helsestasjnstjenesten Psykisk helse Skler g barnehager må ha ppmerksmhet rundt, g drive pplæring i, fysisk fstring g gd ernæring. Idrett: Det må tilrettelegges fr økt fysisk aktivitet gjennm: Frisklivssentral Ny svømmehall Økt tilgjengelighet til marka g bedre skiløyper Nye bmråder må fremme gd flkehelse gjennm å tilrettelegge fr: Generell bevegelse i hverdagen Bruk av sykkel i hverdagen Tilgang til idrettsfasiliteter g marka Tilrettelegging fr at eldre skal være selvhjulpne Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 34

35 Det tilrettelegges fr bedre gang- g sykkelveinett (se tekniske tjenester). 11 TEKNISKE TJENESTER OG BYGGESAK 11.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Området mfatter drift g vedlikehld av kmmunale veier, prduksjn g distribusjn av vann til beflkningen, renvasjn, brann- g redningstjeneste, samt plan- bygg g ppmåling. Fakta tekniske tjenester Årsverk pr Vann, avløp g vei 22 Plan, bygg g ppmåling 19 Brannvesen 24 Renvasjn 20 Mttakere av tekniske tjenester ttalt * 11.2 UTVIKLINGSTREKK Kmmunale veier. Det kmmunale veinettet er på ver 100 km g øker stadig. Veinettet er generelt i relativt dårlig stand, selv m man nå er i gang med å ta igjen etterslepet. Større sammenhengende veistrekninger preges av et strt etterslep når det gjelder vedlikehld g investeringer. Kmmunen er i sterk vekst g belastningen på veinettet er gjennmgående langt høyere enn det nettet er dimensjnert fr. Dette gjelder både antall g størrelsen på Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 35

36 kjøretøyene (tungtrafikk). Både veidekket g grunnfrhldene vil i årene sm kmmer bli utsatt fr ytterligere belastning. Samtidig er det visse trekk i klima g værfrhld sm indikerer at infrastrukturen vil bli utsatt fr større klimamessige belastninger. Dertil høyere krav til vedlikehld fra innbyggere g et bjektivt ansvar fr at infrastrukturen er tilfredsstillende i frhld til sikkerhet g framkmmelighet. Følgelig vil kravene til utbygging g vedlikehld øke. Vann g avløp Vannfrsyningen i kmmunen er i landsmålestkk gdt ver gjennmsnittet, både når det gjelder kvalitet g kapasitet, selv m vi enda har fr mye lekkasjer. I årene sm kmmer vil sterk beflkningsvekst gjøre at kapasiteten må økes fr å frebygge vannmangel. Avløpsnettet har behv fr større utbedringer g utvikling i årene sm kmmer. Det er veksten spesielt på Spikkestad g i Slemmestad/Bødalen sm krever mfattende bedring av avløps- g drikkevannsnettet. Renseanlegget på Lahell når snart sin kapasitetsgrense g renseanlegget i Års har liten kapasitet til å håndtere større variasjner i vannmengde. Det er spesielt verløp sm er en utfrdring. I årene sm kmmer vil strengere krav til rensemetder g krav til utslipp, i kmbinasjn med sterk beflkningsvekst, gjøre at kmmunen må freta utbedringer i både ledningsnett g renseanlegg. Dette vil gså frebygge utslipp til fjrdene g i vassdragene. Det kan være aktuelt å øke mengden avløpsvann til renseanlegget VEAS på Slemmestad, eventuelt bygge nytt renseanlegg på Lahell. Renvasjn Røyken er deleier i Renvasjnsselskapet fr Drammensreginen IKS (RfD), sm har mtrent abnnenter. RfD er en bestillerrganisasjn sm setter driften ut til private aktører. RfD har sm verrdnet målsetting å levere en bærekraftig renvasjnstjeneste basert på avfallsfrebygging, mbruk, srtering g gjenvinning av ressursene i avfallet. Det er et nasjnalt mål at veksten i avfall ikke skal være større enn den øknmiske veksten i Nrge (målt sm BNP). De siste t årene har imidlertid veksten i avfallsmengden (mregnet i krner) vært større enn den generelle øknmiske veksten. Veksten i hushldningsavfall er betydelig større enn veksten i næringsavfall. Nasjnalt g internasjnalt er det en økende frståelse fr at verfrbruk av naturressurser g energi gir stre klimautslipp g bidrar til spredning av miljøgifter. Gjennm en bevisst tilrettelegging av løsninger med gd miljøeffekt, er reginen en viktig bidragsyter i frhld til å sikre en bærekraftig utvikling. Plan, bygg g ppmåling Antall innbyggere i kmmunen vkser med 1-3 % årlig, litt avhengig av tettsted. Det er mange private utbyggere sm ønsker å gjennmføre prsjekter i kmmunen. Røyken har en framtidsrettet arealplan sm tilrettelegger fr videre vekst g utvikling av kmmunen sm en attraktiv b- g næringskmmune. Den sentrale beliggenheten til næringsaksen Kngsberg-Osl gjør Røyken til attraktivt bmråde. Kvaliteter sm nærhet til fjrd, skgsmråder g kulturlandskapet trekker mange. Dette i sammenheng med gde skler g barnehager gjør bligetterspørselen str. I årene sm kmmer vil beflkningsveksten øke g frdele seg på alle aldersgrupper, men en særlig utfrdring er andelen eldre. Kmmunen vil særlig måtte priritere veksten i Slemmestad g Spikkestad g legge pp til høy tetthet rundt sentrale knutepunkter. Særlig viktig er gdt busstilbud, flyt i tgtrafikken g gd båtfrbindelse mt Frnebu, Lysaker g Osl. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 36

37 Fr plan- g bygningsmyndighetene er det en str utfrdring at de frvalter et krevende lvverk, sm mange innbyggere har liten kmpetanse på, g sm er vanskelig å frmidle til allmenheten. Dette fører til mange knfliktlignende situasjner. Det er økende fkus på barn g unges interesser i plansaker. I Røyken ivaretas dette bl.a. av SLT-krdinatr, samt at sklene innkalles til møte i frbindelse med ppstart av alle reguleringsplaner. Ungdmmens kmmunestyre invlveres i utvalgte utbyggingssaker, i tillegg til at de selv kan fremme saker. Brann- g redningstjeneste Røyken kmmune har et heltidskasernert brannvesen g ligger således gdt ver frskriftskravene på dette mrådet. Vurdering av ytterligere bemanning utløses først når kmmunen nærmer seg innbyggere. Røyken kmmune er en del av IUA Buskerud (Interkmmunalt Utvalg mt Akutt frurensning). Røykens beredskap er basert på støtte fra IUAs vertsbrannvesen Drammensreginens brannvesen IKS. Røyken har ikke utstyrslager, men det frventes at vi er innsatsressurs ved frurensningsulykker. RISIKOOMRÅDER Det er pga. tjenestens karakter valgt å presentere enkelte risikmråder særskilt. Dette er ikke en uttømmende liste, men er kun ment å gi en innsikt i enkelte hvedutfrdringer i tjenesten: Kmmunale veier Flm, utglidning, ras g så videre kan bli mer av hverdagen. Veistandarden vil bli lavere med lavt vedlikehld, g vil etter hvert trenge mfattende utbedringer g tungt vedlikehld. Veilysnettet er mange steder gammelt g trenger utskiftning. Vann g avløp Vannkapasitetsprblemene ligger nen år fram i tid, men utslipp av klakk sm frurenser bekker, elver g sjømråder/badeplasser, i tillegg til at enkelte husstander pplever klakk i kjellere g kummer sm flmmer ver, er frhld sm må løses i nær framtid. Plan, bygg g ppmåling Saksmengde g kmpleksitet i sakene er økende, blant annet frdi Røyken er en attraktiv kmmune å bsette seg i g utbyggingspresset er strt. Dette gir fare fr sene respnstider g mdømmetap. Mange innbyggere frventer større grad av kntrll g ppfølging av byggesaker. Brann- g redningstjeneste Økt veitrafikk generelt, g særskilt på riksvei 23, vil kunne gi flere utrykninger fr brann- g redningstjenesten. Oslfjrdtunnelen er en ekstra risikfaktr (Røyken brann g redning er støttestyrke fr Fll g Hurum brannvesen). Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 37

38 Det er frventet en økning i antall hendelser frårsaket av ekstremvær. Hendelser g ulykker i frbindelse med vann g sjø må gså frventes. Det er mye kystlinje g str båttrafikk innen kmmunens grenser i Oslfjrden g Drammensfjrden VISJON HJELPSOM OG FORUTSIGBAR KAPASITETSPÅVIRKERE (UTOVER BEFOLKNINGSVEKST) Følgende frhld vil påvirke tjenestene ut ver det sm følger beflkningsveksten: Utbyggingsmønster g beflkningsvekst stiller krav til gd g riktig plan-, ppmålings g byggesakskmpetanse. Dette frsterkes av at økt frtetning gir flere knflikter g klagesaker, hvilket fører til behv fr økt kvalitet g tidsbruk på saksbehandlingen. Behv fr ny renseløsning/renseanlegg på Spikkestad. Endringer i klima g nedbørsmengde g -hyppighet. Dette vil kunne medføre ras g flm g økt belastning på VA-nettet g stille krav til beredskap STRATEGIER Økt fkus på å begrense vanntap fr å utsette behv fr utbygging av Glitrevannverket med ny vannkilde (felles tiltak med øvrige kmmuner tilknyttet vannverket). Gjennmføre tiltak knyttet til avløp, fr å erstatte anlegg sm må fases ut, samt fr å takle beflkningsvekst. Oppgradere det kmmunale veinettet til riktig standard fr å håndtere økt trafikkmengde g klimaendringer. Sikre gde gang- g sykkelveifrbindelser i kmmunen. Herunder: Oppgradere dagens gang- g sykkelveinett g gjøre det sammenhengende. Bygge ut sammenhengende gang- g sykkelveistruktur på følgende strekninger: Gang- g sykkelvei Års Midtbygda skal sikres i frbindelse med ulike anleggstiltaklangs veien g i samarbeid med vegvesenet. På sikt må gang- g sykkelvei gså inn mellm Midtbygda g Slemmestad, samt mellm Nærsnes g Slemmestad. Legge bedre til rette fr rask g effektiv saksbehandling gjennm: Bedre kmmunikasjn med beflkning g utbyggere. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 38

39 Tydeliggjøre fr brukerne hvilke krav sm faktisk ligger i plan- g bygningslven med tilhørende frskrifter, g hvrdan brukerne enklest frhlder seg til det. Øke mulighetsrmmet fr bebyggelse, uten å kreve dispensasjn gjennm å gi mer rmslige bestemmelser i kmmuneplanens arealdel. Kmmuneplanens arealdel revideres. Her bygges det på føringer fra samfunnsdelen g de plitiske valg sm tas ved behandlingen av denne. Det vil i arealdelen bli lagt vekt på å: frtette, redusere transprtbehv g lkalisere arbeidsintensiv virksmhet i sentrumsmrådene g langs viktige kllektivårer fr å redusere transprtbehv. bygge g frtette slik at bmiljø sikres ren luft, gde slfrhld, lave støynivåer, trygge g trivelige møteplasser, g lett adkmst til frimråder g turmråder. sikre arealer til barnehager, grunnskler, idrett, frimråder g møteplasser. kartlegge barns bruk av arealene med vekt på lekemråder g sikre g usikre gang-veier til g fra skle g andre aktiviteter. planlegge fr å ivareta barn g unges interesser. tilrettelegge nye bmråder fr mennesker i ulike aldersgrupper, inntektsgrupper, med ulikt funksjnsnivå g med ulik kulturbakgrunn, g mtvirke ensidige bmiljø. legge til rette fr et mangfldig bligtilbud. utfrme bmiljø g kmmunal bygningsmasse etter prinsippene m universell utfrming, g jbbe sammen med private utbyggere g andre aktører fr å medvirke til at tettestedene er tilgjengelig fr alle. utvikle nærmiljøet i tettstedene sammen med innbyggerne, næringslivet g frivillige rganisasjner. videreutvikle metder sm sikrer gd kmmunikasjn med innbyggerne vedrørende behv, g mfang g standard på planfaglige tjenester. revidere kmmuneplanens bestemmelser med tanke på lettere realisering av rdinær bligbygging. legge føringer sm ivaretar mråder sm miljø, landbruk g samferdsel sm er mtalt i andre kapitler i samfunnsdelen. Øke fkuset på brannvesenets frbyggende rlle gjennm plan- g byggesaker, generell samfunnssikkerhet g tilbud m bligalarmer. Når det gjelder utbyggingsmønster g frekvens, vises i tillegg til mtale under de innledende kapitler, samt under kapitler m landbruk g miljø. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 39

40 12 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING - SEKTOROVERGRIPENDE 12.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Dette er et såkalt sektrvergripende mråde, hvilket vil si at kapittelet har føringer fr alle kmmunalavdelingers arbeid. Kmmunen har str anledning til å påvirke samfunnsutviklingen gjennm arealplanlegging. Strategier g veivalg fr utbygging av nye bliger, ffentlige frmål g næring påvirker eksisterende infrastruktur g stiller krav til bygging av ny infrastruktur UTVIKLINGSTREKK Med en betydelig beflkningsvekst er det nødvendig å sikre en samrdning av veivalgene fr ny utbygging g veivalg på transprtmrådet. Samrdnet areal- g transprtplanlegging har så langt i hvedsak blitt ivaretatt i arbeidet med kmmuneplanens arealdel g mer detaljerte arealplaner. Sm utgangspunkt fr analyse av kapasitetsbehv på samferdselsmrådet har man i hvedsak benyttet tall på verrdnet nivå, fr eksempel trafikkmengder på riksg fylkesvegnettet. Der hvr lkale tall har freligget har dette i nen grad gså blitt trukket inn i de verrdnede planene. Det har vært en utfrdring fr Røyken at fylkesgrenser g vegvesenets planlegging rundt hvedfartsårer har gjrt at vi ikke har falt inn under nen av de stre samferdselsplanene sm er lagt rundt Osl g Drammen. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 40

41 Knsekvensene tydeliggjøres fr eksempel ved at man på østsiden av Oslfjrden har helhetlig planlegging lengre sør, enn vi har hatt muligheten til på vestsiden av fjrden. I de siste årene har kmmunen via målrettet innsats blitt langt mer aktive i den reginale transprtplanlegging, men vi mfattes f.eks. enda ikke av de såkalte «Oslpakkene», selv m vår beflkning er en str bruker av disse samferdselsårene. Økt beflkningsvekst vil utfrdre kapasiteter i dagens infrastruktur. De kmmunale, fylkeskmmunale g statlige veiene i kmmunen har i enkelte mråder utfrdringer i trafikkavvikling. Større veiprsjekt sm RV 23 Dagslett Linnes er i sluttfasen vedrørende planlegging g utbygging i planperiden g vil hjelpe i fht. trafikk vestver. Røykenveien g Slemmestadveien er fylkesveier sm går gjennm kmmunen i retning Asker g E-18. Kapasiteten på dette veisystemet er i rushtid sprengt. Kllektivtrafikken er vesentlig frbedret ifht. tg med halvtimesavganger, mens buss g båt har utfrdringer i frhld til antall avganger g riktige linjer. Det er i periden behv fr å anlegge flere gang- g sykkelveier, sm bidrar til mindre internkjøring g fremmer flkehelsen g trafikksikkerhet. Dersm man ikke legger pp en utvikling i kmmunen sm underbygger effektiv kllektivtransprt, vil samferdselen i kmmunen i praksis bryte sammen STRATEGIER Hvedtyngden av kmmunens yrkesaktive pendler mt Osl g hvedvegnettet i den retning alt er sprengt. Sm en knsekvens av beflkningsveksten må kllektivandelen i kmmunen økes vesentlig. Sm følge av dette må kmmunen: - I kmmuneplanens arealdel g i øvrige arealplanarbeid: Sikre at utbyggingen knsentreres rundt knutepunkt g kllektivtraseer. Sette av traseer til nye hvedfartsårer samt utvidelser av dagens veinett. Herunder må det gså på kritiske steder settes av traseer til fremtidige kllektivfelt. Sette av arealer til innfartsparkeringer. - Arbeide fr at innfartsparkeringer utbygges ved hldeplasser fr buss, tg g båt. - Ha en aktiv rlle i samarbeid med nabkmmuner, reginale g statlige myndigheter g rganisasjner knyttet til samferdselstiltak. - Bruke ressurser på å samarbeide med reginale g nasjnale myndigheter fr å løse transprtutfrdringene. Herunder må særlig jbbes fr: Økt bruk av Oslfjrden sm transprtåre. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 41

42 Økt frekvens på buss, særlig med fkus på ekspressbusser, samt innføre tiltak fr å øke bussens fremkmmelighet gjennm Asker. Økt fkus på innfartsparkeringer - Utnytte betydelig restkapasitet på veinettet ut fra Osl g på tider av døgnet der det ikke er kø: Etablere flere arbeidsplasser i Røyken. Økt bruk av køprisning. - Påvirke reginale g statlige aktører til å starte arbeid med en veipakke fr Asker, Røyken g Hurum der man må løse: Veitrase inn mt Osl (ny Røykenvei). Oppgradering av fylkesveier mellm tettstedene i reginen. Etablerer gang / sykkelvei på utsatte steder langs fylkesveiene. Etablere nødvendige kllektivtraseer. - Sikre gang g sykkelveier (se strategier under punkt 11.5). 13 MILJØ OG KLIMA - SEKTOROVERGRIPENDE 13.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Dette er et såkalt sektrvergripende mråde hvilket vil si at kapittelet har føringer fr alle kmmunalavdelingers arbeid. Kmmunen har et betydelig ansvar fr tiltak knyttet til miljø g klima. Dette er nedfelt i en rekke lver g frskrifter UTVIKLINGSTREKK Nedenfr er det en nærmere beskrivelse av t av de større utfrdringene sm er energi/klima g bilgisk mangfld. Klima g energi Klimagassutslipp er en vår tids største miljøutfrdring. Klimagassutslippene har økt i fire av fem nrske kmmuner i periden Røyken kmmune er en typisk bilbasert kmmune hvr de fleste reiser fregår med bil. En utfrdring framver er å planlegge g bygge mer energivennlig. En knsentrert utbygging nær gd kllektivtilgang kan fremme det. Tiltak fr å redusere energibruk i bygg er gså gd øknmi. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 42

43 Energi- g klimaspørsmål berører alle kmmunens ppgaver. Det betyr at kmmunen har mange muligheter til å påvirke utviklingen. Gjennm frvaltningen av lv, frskrifter g retningslinjer kan det stilles krav til klimavennlige løsninger ved utbygging, mbygging g rehabiliteringer. Gjennm kmmunale tjenester, innkjøp g eiendmsfrvaltning kan kmmunen legge str vekt på selv å etablere klimavennlige løsninger. Sm samfunnsutvikler kan kmmunen arbeide målbevisst fr at alle berørte parter i felleskap deltar i arbeidet fr å redusere klimatrusselen. Det viktigste tiltaket fr å begrense utslippene fra veitrafikk er å planlegge plassering av blig g næringsmråder, slik at reiseavstanden med bil reduseres, at det finnes gde kllektivtilbud g et gdt nett av gang- g sykkelveier. I tillegg til klimautfrdringer skaper den høye andelen biltrafikk gså støy sm kan påvirke helsen negativt. Tiltak fr å redusere støy g lkal luftfrurensning er viktig fr å bedre bmiljøet, samt flks trivsel g helse. Ivaretakelse av miljø g bilgisk mangfld Et av de mest sentrale miljøutfrdringene nasjnalt g glbalt er tap av bilgisk mangfld. Røyken kmmune frvalter et strt mangfld av arter g naturtyper. Naturmangfldlven sm trådte i kraft setter klare mål g frvaltningsprinsipper fr bilgisk mangfld. Plassering g utfrming av utbyggingsmråder kan frt kmme i knflikt med ønsket m å verne dyrket mark, rekreasjnsmråder, kulturminner g bilgisk mangfld. Nedbygging g endret arealbruk regnes sm den største trusselen mt det bilgiske mangfldet i Nrge. Med strt press på arealene er det en sentral utfrdring å styre arealbruken på en slik måte at knflikten med målsettingen m å ta vare på bilgisk mangfld blir minst mulig. Grøntstrukturen i tettsteder er viktige sm levemråder fr planter g dyr g er viktige fr flks pplevelse av natur i nærmrådet. Over tid har det i Nrge vært gjrt inngrep i grøntstrukturen, sm har ført til reduksjn g fragmentering. Det er en utfrdring å bevare en variert g sammenhengende grøntstruktur med tilstrekkelig innslag av vill natur til å kunne tjene sm levemråder fr et naturmangfld i sentrumsmrådene. Grønnstrukturen fungerer gså sm spredningskrridr fr mange rganismer g det er derfr en særlig utfrdring å hlde sammenhengen mellm grøntstrukturen innenfr byggemrådet g markamrådene mkring. Også i byggemråder er det viktig å ta vare på bilgisk mangfld. Dette kan løses gjennm å ta vare på viktige naturelementer innenfr byggemråder g derved ppretthlde øklgiske funksjner. EU s vanndirektiv setter krav m at alle vannfrekmster skal ha gd øklgisk tilstand innen 2015, der utgangspunktet er vannfrekmsten i naturtilstand. Den største utfrdringen i de t største elvene i Røyken, Årselva g Bøbekken, knytter seg til avløpsprblematikk g avrenning fra landbruket STRATEGIER 1. Røyken sm vekstkmmune, har et særlig ansvar fr å sørge fr et klimavennlig g energiøknmisk utbyggingsmønster, samt energieffektive g riktige løsninger fr ny bebyggelse. Tilrettelegging fr klimavennlige reisemåter sm gang- g sykkelbruk, kllektivtrafikk g elbilbruk gjennmføres sm langsiktige infrastrukturtiltak. Energiøknmisering i ffentlig bygningsmasse g anlegg. Et utbyggingsmønster basert på frtetting g høyere utnyttelsesgrad slik at man får økt andel kllektivreisende g mindre miljøbelastninger pr. benhet. Et transprtdempende utbyggingsmønster ved å legge til rette fr flere lkale arbeidsplasser. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 43

44 Fremme bruk av jrdvarme sm ppvarmingskilde. Fremme bygningsmessige løsninger sm passivhus, zerhus, plusshus. 2. Alle naturlige vannfrekmster skal ha gd øklgisk tilstand g sterkt mdifiserte vannfrekmster skal ha gdt øklgisk ptensial. Følge pp med frvaltningsplan fr Årselva. Sanere eldre klakkløp langs Bøbekken. 3. Arealfrvaltning sm hindrer tap av bilgisk mangfld (arter g naturtyper). Sikre et gdt beslutningsgrunnlag ved videre kartlegging g verdisetting av bilgisk mangfld g tilrettelegging fr effektiv saksbehandling g planlegging. Unngå inngrep i areal sm har dkumentert høy verdi fr bilgisk mangfld, jfr. kartlegging. Hindre ppsplitting av arters levemråder. Oppretthlde kvalitetene i kantsnene til sjø g vassdrag. Ta vare på bilgiske kvaliteter/restbitper g ppretthlde viktige øklgiske funksjner i byggemrådene. 4. Oppretthlde g utvikle et sammenhengende g variert grøntstruktur i tettstedene. Oppretthlde en grøntstruktur med gd sammenheng g varierte naturmråder g sikre at grønnstrukturen innehlder naturlig vegetasjn. 5. Legge bligmråder g hvedfartsårer på en slik måte at beflkningen pplever gd kvalitet på sine utmhusarealer, herunder at utmhusarealene ikke har utilfredsstillende støyfrhld. Følgende tiltak er særlig viktige: Ny RV23 frbi Spikkestad. Sanering av planverganger ver jernbanen i Hallenskgmrådet. 14 LANDBRUK 14.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Landbruket mfatter mange næringsaktiviteter: jrdbruk, skgbruk, reindrift g andre stedbundne aktiviteter basert på landbruksressursene. Sentrale føringer fr landbruket kmmer særlig til uttrykk i strtingsmeldingene nr. 9 ( ) Landbruksg matplitikken, nr. 39 ( ) Klimautfrdringene landbruket en del av løsningen g nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernplitikk g rikets miljøtilstand, samt i Nasjnale frventinger til reginal g kmmunal planlegging. Overrdnede mål fr nasjnal plitikk på dette feltet er: matsikkerhet, landbruk ver hele landet, økt verdiskaping g bærekraftig landbruk. Det er særlig landbrukets rlle fr matprduksjn sm fremheves av ffentlige myndigheter. Landbruket skal gså bidra til sysselsetting g bsetting ver hele landet. Det er sterke begrensninger på mdispnering av jrdbruksarealer. Kartet under fra Skg g Landskap viser landbrukets ressursfrdeling på jrd- g skgbruk i Røyken. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 44

45 Under vises kartutsnitt sm viser jrdkvalitet på dyrket mark i Røyken. Det meste av den dyrkede marken har svart gd kvalitet. Det er i tillegg valgt å vise mer detaljerte kart fr mrådene rundt Midtbygda / Røyken g Spikkestad, da man antar at det er her det ligger størst arealknflikter fremver. I kmmuneplanens arealdel må jrdvernhensyn her vurderes særlig, g vekst nær disse knutepunkter bør legges slik at det i minst mulig grad berører dyrket mark. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 45

46 Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 46

47 Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 47

48 14.2 UTVIKLINGSTREKK Landbruket i Nrge er preget av sterk nedbygging. Dette er ver tid en utfrdring mhp. nasjnens evne til å levere mat til egen beflkning. Videre er landbruket i Røyken utfrdret av ønske m fradeling av tmter g kårbliger, g at mange grunneiere velger å ikke drive gården selv, men frpakter brt jrdene til bønder, sm dermed får større enheter. I følge SSBs tall hadde Røyken i 2010 ca dekar jrdbruksareal (i hvedsak fulldyrka jrd), det vil si ca. 12 % av kmmunens ttalareal. Jrdbruksarealet var på ca dekar i Antall jrdbruksbedrifter i kmmunen har hatt nedgang fra 67 i 2005 til 55 i Bebygde g allerede avsatte utbyggingsarealer i Spikkestad g Røyken/Midtbygda er mkranset av verdifulle jrdbruksarealer. Målsettingen er å bygge tett g høyt i disse mrådene, men fremtidig behv fr økt byggeareal vil kmme i knflikt med jrdbruksinteressene. I Slemmestad g Nærsnes er det få jrdbruksarealer. Øvrige tettsteder har gde jrdbruksarealer nær eksisterende bebyggelse, men her planlegges lavere vekst STRATEGIER Landbruksarealene skal i størst mulig grad ppretthldes, særlig der de er sammenhengende g/eller har høy prduksjn. Omdispnering av jrdbruksarealer kan kun unntaksvis skje, g da i frbindelse med sentrumsutvikling av Spikkestad g Røyken/Midtbygda g eventuelt fr å ivareta viktige verrdnede samfunnsinteresser (reginale g nasjnale funksjner). Der det utnyttes dyrket mark skal matjrden i størst mulig grad flyttes fr å gi økt prduksjn på andre mråder. Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 48

49 15 SAMFUNNSSIKKERHET - SEKTOROVERGRIPENDE 15.1 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET Dette er et sektrvergripende ansvarsmråde sm griper inn i flere deler av driften, særlig de ulike tekniske tjenestene inkl. brann g i helse. Kmmunen har en beredskapsrådgiver i 20% stilling. Hensikten med samfunnssikkerhets- g beredskapsarbeidet i kmmunen er å redusere risik fr kriser, g sørge fr at kriser sm likevel ppstår, håndteres på best mulig måte. Sivilbeskyttelseslven stiller krav til kmmunen både på plansiden g på perativ side. Det skal bl.a. gjennmføres regelmessige risik- g såbarhetsanalyser g årlige revideringer av beredskapsplaner. Kmmunen har 3 enheter sm arbeider direkte med mrådet i det daglige: Brannvesen, legevakt g kriseteam. Disse er mtalt under egne kapitler UTVIKLINGSTREKK Sektren er preget av: Økt ekstremvær. Økt trusselbilde knyttet til sikkerhet. Økt trafikkmengde gjennm kmmunen. Økt generell fkus på mrådet etter de stre samfunnsmessige svakheter sm ble avdekket i rapprten m plitiets rganisering g rapprten etter 22. juli. Økt beflkningstetthet øker sårbarhet g knsekvens ved hendelser STRATEGIER Faktrene sm nevnt ver innebærer at Røyken må øke arbeidet med samfunnssikkerhet. Beredskapsutvalget videreføres sm ansvarlig rgan, men samfunnsikkerhetsmål bør gså inn i handlingsprgrammet. Strategien synliggjøres slik: Kmmuneplan fr Røyken samfunnsdelen høringsutkast 49