Helhetlig folkehelseoversikt

Transkript

1 HASVIK KOMMUNE *ffi"aørrþ*.r& 4,,..,.,{"rnry/u'-.V l. ê/ - eðlb Helhetlig flkehelseversikt ' 4.!,.sr'.,, Ëi" ':. î.r* "-4^el Idrett g fysisk aktivitet Ft: Gr M. J. Nilssen Friluftsliv Ft: Reidun I. Aasebø,,l! $E tl Ssiale møfeplasser, dugnadsånd ldenlitel, blyst g kultur Ft: Keth Olsen Ft: Ole Gunnar Rasmussen (OGR Ft) Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer, 2016 Vedtak m ffentlig giennmsyn, kmmunestyret Endelig vedtak sluttdkument, kmmunestyret XX.XX.16 - Sak )116 Sak )V16 Saksnr

2 He I hetl ig flkehelseve rsikt - he lseti lsta nd g påvi rkni ngsfa kt rer Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn g lvgrunnlag 2. lnfrmasjn m planprsessen, kilder g statistikk Planprsessen Kilder g statistikk De viktigste flkehelseutfrdringene g psitive ressurser i Hasvik kmmune L Pririterte flkehelseutfrdringer Hvrdan frbedre ppvekstvilkår g fremtidsutsikter fr barn g unge Hvrdan frbedre smatisk g psykisk helse gjennm endring av levevaner? Strukturelle utfrdringer sm må på plass fr g lykkes med flkehelsearbeidet i Hasvik kmmune Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer L Beflkningssammensetning lnnbyggere Framskrevet beflkning g alderssammensetning 4.L.3. Utsatte grupper 4.2. Oppvekst g levekår lnntekt, Øknmi Andre arbeidsrelaterte frhld Bligfrhld Barnehage Grunnskle Utdanning Ssiale ulikheter i helse lntegrering Levealder etter utdanningsnivå Frafall i videregående pplæring etter freldrenes utdanningsnivå Ssial skjevfrdeling Leveva ner L. Fysisk aktivitet Stillesitting _ L 2

3 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Ksth1d Overvekt g fedme Tbakk Alkhlg andre rusmidler 4.5. M iljøfaktrer Ssiale miljøfaktrer Friluftsliv g naturkntakt Luftkvalitet g svevestøv tøy Andre miljøfaktrer..., 4.6. Helsetilstand L. Frventet levealder..., Psykisk helse Diabetes type Hjerte-karsykdm KOLS/lungesykdm Kreft Muskel g skjelett Skader g ulykker L. T rafikksikkerhet i Hasvi k 5. Figurliste 6. Kilder Vedlegg,.'.'.'.,,4I...4L ,, L..6t 3

4 He I hetl ig flkehelseve rsikt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa ktrer 1. Bakgrunn g lvgrunnlag Valg av satsingsmråder, strategier g tiltak knyttet til det systematiske flkehelsearbeidet må være basert på kunnskap m helsetilstand, påvirkningsfaktrer g de flkehelseutfrdringer kmmunen står verfr. Kmmunens plikt til å ha versikt ver helsetilstand g faktrer sm kan påvirke beflkningens helse er tdelt, g hjemlet i Lv av 24. juni 20ll m flkehelsearbeid. Frskrift av 28. juni 2012 m versikt ver flkehelsen regulerer nærtnere versiktsarbeidet etter flkehelselvens $ 5. Kmmunen skal: 1. Ha løpende versikt ver helsetilstand g faktrer sm kan bidra psitivt eller negativt på beflkningens helse. Det løpende versiktsarbeidet skal danne grunnlag fr arbeidet med den samlede versikten sm skal utarbeides med 4-års intervaller. 2. Lage en samlet g skriftlig versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer hvert 4. år, der hvedutfrdringer er årsaks- g knsekvensvurdert. Dkumentet skal freligge når arbeidet med planstrategien starter pp. Dette versiktsdkumentet er kmmunens samlede 4-årsdkument, g en del av Hasvik kmmune sitt kunnskapsgrunnlag fr langsiktig planlegging g valg av innsatsmråder i flkehelsearbeidet. Hasvik kmmune utarbeider dette dkumentet fr første gang i Fr å kmme inn på samme 4-årsintervall sm arbeidet med kmmunal planstrategi (sm er et krav i henhld til plan- g bygningslven), må neste versiktsdkument ppdateres høsten Det må da fretas nye vurderinger av hva sm er de viktigste flkehelseutfrdringene i kmmunen, med andre rd hvilke utfrdringer sm er viktigst ätatak i fr Hasvik kmmune i flkehelseøyemed i den kmmende planperiden. Hasvik kmmune har iverksatt mange viktige prsjekter, strategier g tiltak fr å møte de flkehelseutfrdringene sm kmmunen står verfr. Men selv m kmmunen er kmmet ne på vei, g det er aktivitet i alle sektrer, så er det frtsatt strt ptensial i kmmunen til å få til mer. Det sm er viktig i denne sammenhengen er å erkjenne at <alt henger sammen med alt> når det kmmer til flkehelsearbeid: Kmmunehelsetjenesten Luft Vann Figur 1: Sammenhenger i flkehelsearbeidet i kmmunene. Kilde: Helsedirektratet 4

5 He I hetl ig flke he lseversi kt - he lseti lsta nd g påvi rkni ngsfa ktre r Flkehelsearbeidet deles fte inn i <det lille flkehelsearbeidet> g <det stre flkelesearbeidet. Det er beregnet at <det lille flkehelsearbeidet> sm finner sted i kmmunehelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten står fr ca. 10 % av det ttale flkehelsearbeidet. <Det stre flkehelsearbeidet> skapes tverrsektrielt i kmmunen g blant frivillige, g utgjør ca. 90 Y av det ttale flkehelsearbeidet. 2. Infrmasin m planprsessen, kilder g statistikk 2.1 Planprsessen Selv m dette dkumentet ikke er en kmmunedelplan eller temaplan pr. definisjn, har vi valgt å gjennmføre prsessen tilnærmet etter mal fr utarbeidelse av andre kmmunale temaplaner. Arbeidsgruppen fr utarbeidelsen av den helhetlige flkehelseversikten har vært plan- g strategileder Bente O. Husby g flkehelsekrdinatr Martine Ø. Engan. Da vi underveis fikk et skifte i bemanningen av flkehelsekrdinatrstillingen, ble det plan- g strategileder sm frestd sluttføringen av planprsessen. Den nyansatte flkehelsekrdinatren Ida S. Teigen bidr i kvalitetssikringen av sluttdkumentet. De ulike sektrledeme (med bistand fra de ansatte i de ulike sektrene) har gså bidratt ved innsamling, vurdering g tlkning av det innsamlede datagrunnlaget:. Oppvekstsektren ved ppvekstleder Mnika Olsen NAV Hasvik ved leder Odd Ivar Gladsø Teknisk sektr ved rådgiver Kim Are V/alsø Helse- g msrgssektren ved pleie- g msrgsleder Karen Mauseth leder fr familie, frebygging g rehabilitering Ann Mari Aae Christensen kmmunelege med ansvar fr flkehelse Gustav Tham Utkast til helhetlig flkehelseversikt ble behandlet i Hasvik kmmunestyre 1. nvember 2016, g vedtatt lagt ut fr ffentlig gjennmsyn med 4 ukers svarfrist. Kmmunestyret i Hasvik kmmune vedtk endelig dkument imøte XX.XX.2O Kild,er g statistikk Flkehelselven angir nen bestemte kilder til kunnskap sm skal benyttes i versikten: a) Opplysninger sm statlige helsemyndigheter g fylkeskmmunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kmmunale helse- g msrgstjenestene. c) Kunnskap m faktrer g utviklingstrekk i miljø g samfunn sm kan ha innvirkning på beflkningens helse. 5

6 He I hetl ig fl kehelseversikt - helseti lsta nd g påvirkningsfa ktre r Nasjnalt flkehelseinstitutt (FHÐ sender årlig ut flkehelseprfiler til alle kmmunene sm skal inngå sm en del av den lvpålagte versikten. I tillegg er Kmmunehelsa statistikkbank - Flkehelseinstituttet en viktig kilde til versiktsarbeidet. I tillegg til nevnte kilder er det gså innhentet både frmell g erfaringsbasert kunnskap fra kmmunens helse- g msrgstjenester, fra kultursektren, skler, barnehager g teknisk avdeling. Samlet sett har kmmunen en mfattende kunnskap m barn, familier, ppvekstfrhld g nærmiljø, g m fysiske miljøfaktrer sm arealdispnering, infrastruktur g bebyggelse. Også utenm kmmunal frvaltning finnes viktige kilder til kunnskap, fr eksempel frivillige rganisasjner g institusjner sm sykehus, pliti, mattilsyn g næringsliv. Både ffentlige g private rganisasjner g institusjner er ikke bare viktige kilder til kunnskap, men gså medaktører på tiltakssiden. Dkumentet vil derfr bli lagt ut til ffentlig gjennmsyn før endelig vedtak fattes. Statistikk g helseversikter kan ha str nytteverdi i flkehelsearbeidet, men det er viktig å være ppmerksm på utfrdringer knyttet til bruk g tlkning av statistikk. Opplysninger fra statlige helsemyndigheter sier ikke ne knkret m landsgjennmsnittet, g det er heller ikke definert knkrete nasjnale mål fr ønsket nivå på helseutfall knyttet til sykdmmer eller påvirkningsfaktrer sm er mulig å frebygge. På nen mråder har landet sm helhet stre utfrdringer g negativ utvikling. Det understrekes at selv m Hasvik kmmune fr eksempel ligger bedre an enn landsgjennmsnittet på et mråde, kan det likevel innebære en viktig flkehelseutfrdring fr kmmunen frdi landnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. Det er gså viktig ä være ppmerksm på at statlige helsemyndigheter av g til bruker statistikk sm viser gjennmsnitt ver flere år. Videre mangler det i str grad statistikk sm g ør at kmmunen klarer ä ivareta følge-med-ansvaret når det gjelder målet m å redusere ssiale ulikheter i helse. Ofte mangler det bakgrunnsvariabler sm utdanningsnivå/freldrenes utdanningsnivå eller familieøknmi, g det blir vanskelig å vite m valgte innsatsmråder g tiltak i flkehelsearbeidet har effekt. Indikatrer sm grunnleggende ferdigheter, deltakelse i ulike aktiviteter g frafall i videregående skler er eksempel på statistikkmråder der det er vanskelig äivareta følge-med-ansvaret når det gjelder ssiale ulikheter. Til sist innebærer det faktum at Hasvik kmmune har relativt få innbyggere (g dermed få persner i de ulike datasettene) til at relativt små endringer i psitiv eller negativ retning kan gi stre utslag i statistikken. Det er derfr viktig å se tendenser ver tid. 6

7 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfa ktrer 3. De viktigste flkehelseutfrdringene g psitive ressurser i Hasvik kmmune Defïnisjn på flkehelsearbeid: Samfunnets innsats fr å påvirke faktrer sm direkte eller indirekte fremmer beflkningens helse g trivsel, frebygger psykisk g smatisk sykdm, skade eller lidelse, eller sm beskytter mt helsetrusler, samt arbeid fr en jevnere frdeling av faktrer sm direkte eller indirekte påvirker helsen. Sm beskrevet i kapittel 2 <henger alt sammen med alt> i flkehelsearbeidet. En annen mdell sm benyttes fr å synliggjøre sammenhenger i flkehelsearbeidet er denne, sm setter fkus på ulikheter sm må reduseres fr å ppnå likeverdig helse: Rrdu rrcullkh.ù h lnntekt Oppvekst g utdanning Blig Arbeid Reduscre ulikhet i: Levevaner Fysiske g ssiale miljøfaktrer Redu cre ullkhct i helsc g kn kvenser av uhcl : Helsetjenester Likeverdig helse Figur 2z Ulikheter sm må reduseres fr å ppnå likeverdig helse. Kilde: Helsedirektratet Ssiale ulikheter i helse er systematiske variasjner i beflkningens helse sm følger utdanning, yrke g inntekt. Fr hvert steg man beveger seg ppver den ssiøknmiske stigen,j bedre levevaner g helse, gj høyere levealder. Ssiale ulikheter i helse er både et rettferdighetsprblem g et flkehelseprblem, g kmmunene har en lvfestet plikt til å påvirke denne utviklingen med de virkemidler kmmunen er tillagt. Gjennm tverrsektriell innsats g kmmunens plansystem skal flkehelselvens mål m å redusere ssiale helsefrskjeller msettes til kmmunale styringsdkumenter g frpliktende handling. Dette versiktsdkumentet viser at de helsefremmende faktrene er ssialt skjevfrdelt i beflkningen. Oversikter viser blant annet at læring, mestring g trivsel i sklen samvarierer med familieøknmi g freldrenes utdanningsnivå. Videre viser dkumentet at frafall i videregående skle har sammenheng med freldrenes utdanningsnivå g engasjement i sklen, g at vksenbeflkningens levevaner, selvpplevd helse g helsetilstand er ssialt skjevfrdelt. Årsakene til ssiale ulikheter i helse er sammensatte g det finnes ingen entydige svar på hvrdan denne utfrdringen skal møtes. Men kmmunene har gjennm sine tjenester stre muligheter til å påvirke utviklingen i psitiv retning. Samarbeid på tvers av sektrer, samt felles frståelse g kmpetanse i kmmunens tjenester, er en frutsetning fr å ta dette ansvaret. Kmmunen har gjennm skle, barnehage, kultursklen, biblitek, barnevetnet g helsesøstertjeneste et ansvar fr å gi bam lik tilgang på de helsefremmende faktrene, g kan 7

8 Hel hetlig flke he lseversikt - helseti lsta nd g påvirkn ingsfa ktre r bidra med utjevning gjennm læring, mestring, trivsel g levevaner. Samtidig har sektrene en unik mulighet til å bidra med å styrke freldrerllen g styrke freldrenes frutsetninger fr å gi barn en helsefremmende ppvekst. Oversikten ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer skal identifisere de viktigste flkehelseutfrdringene i kmmunen, herunder samfunnsmedisinske vurderinger av knsekvenser g årsaksfrhld. Dette innebærer at kmmunen skal vurdere hvilke utfrdringer sm skal pririteres i flkehelsearbeidet i kmmende planperide. I henhld til flkehelselvens $ 7 er kmmunen frpliktet til å iverksette nødvendige g tverrsektrielle tiltak fr ä møfe flkehelseutfrdringene. I tillegg til ä peke pä de viktigste flkehelseutfrdringene, skal den helhetlige flkehelseversikten gså peke på viktige psitive ressurser sm kan benyttes i arbeidet med å redusere ulikheter i helse. Følgende kan trekkes frem sm eksempler på psitive ressurser (påvirkningsfaktrer) i Hasvik kmmune; Hasvik er en kmmune sm de siste årene har vært preget av vekst g psitiv utvikling, både når det gjelder flketall, lønnsmhet i næringslivet g kmmunalt utviklingsarbeid. Str bredde ghøy aktivitet i frivillige lag g rganisasjner. Dugnadstradisjnen står sterkt, vi har knkrete resultater å vise til når det kmmer til hva sm er mulig å få til når mange trekker i samme retning. Gde eksempler på dette er de årlige arrangementene Sørøydagene g Sørøyrcken. Nærhet g lett tilgang til natur g friluftsliv. Kulturtilbud med strt mangfld g høy kvalitet i frhld til kmmunens størrelse. Helsefremmende fkus i kmmunale tjenester (Frisklivsentralen har en viktig rlle).. Gd tilgang til ssiale møteplasser. Etablert infrastruktur fr fysisk aktivitet, en del gratis g med tilgang døgnet rundt. Samfunnene er små g i str grad gjennmsiktige. Dermed blir man sett (på gdt g vndt) på en helt annen måte enn i strbyer. Det psitive med dette er at hver enkelt innbygger antakelig har flere familiemedlemmer, venner g bekjente sm kan bidra psitivt i arbeidet med å støtte pp m hver enkelt innbygger. 3.1 Pririterte flkehelseutfrdringer Når vi skal peke på de viktigste flkehelseutfrdringene i Hasvik kmmune har vi tatt utgangspunkt i terien m at dersm man skal frbedre helsen til enkeltindividet må man legge til rette fr frbedret flkehelse fr et bredere lag av beflkningen. Et eksempel vil være at i stedet fr g kun sette inn tiltak mt enkeltpersner/små grupper, må man i tillegg supplere med psitive tiltak sm frebygger g frbedrer påvirkningsfaktrer sm bidrar til bedre helse. Gjennm dette kan vi ppnå en frbedring i den ttale flkehelsen i kmmunen. Resultatet av en bredere innsats fr flkehelsen vil sjelden være særlig målbar på krt sikt, men utviklingen i tendensene ver tid kan gi signaler m vi er på rett vei. 8

9 He I hetl ig flke helseve rsi kt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa kt re r Hasvik kmmune har i dette dkumentet priritert t flkehelseutfrdringer sm vi skal sette hvedfkuset på i flkehelsearbeidet i kmmende planperide. Dette basert på de funn sm er beskrevet i kapittel4 i denne helhetlige flkehelseversikten: 1. Hvrdan frbedre ppvekstvilkår g fremtidsutsikter fr barn g unge? 2. Hvrdan frbedre smatisk g psykisk helse giennm endring av levevaner? De t hvedutfrdringene krever en tverrsektriell innsats fr å kunne bidra til å styrke påvirkningsfaktrer sm bidrar til en bedre helse: Hvrdan frbedre ppvekstvilkår g fremtidsutsikter fr barn g unge Fr å kmme næfinere en løsning på de viktigste flkehelseutfrdringene i Hasvik kmmune, er tidlig innsats (tidlig intervensjn) en nøkkelfaktr. Hasvik kmmune er i startfasen på å etablere et tverrsektrielt samarbeid på dette mrådet. Tidlig innsats betyr sannsynligvis at graden av inngripen i det enkelte tilfellet blir mindre, g hvedfkuset vil kunne være veiledning g støttende tiltak. Det å skape en felles frståelse fr hvrdan man ivaretar freldrerllen g freldreansvaret på en gd måte kan bidra til at de neste generasjnene med barn far bedre ppvekstvilkår. Gjennm en tidlig innsats kan vi mtvirke frafall i videregående pplæring, lav yrkesdeltakelse, graden rus- g/eller psykiske helseprblemer g dårlige levevaner. En frbedring på disse mrådene bidrar videre til å redusere prblemer sm lave inntekter, barnefatti gdm, dårli gere bfrh ld, dårli gere helse mv Hvrdan frbedre smatisk g psykisk helse giennm endring av levevaner? Fr å frbedre den generelle helsetilstanden i beflkningen i Hasvik kmmune er det viktig å sette fkus på å legge til rette fr infrastruktur g øþ,t kunnskap m helsemessige påvirkningsfaktrer. Dette kan bidra til bedre smatisk g psykisk helse fr den enkelte g fr beflkningen sm helhet. Hasvik kmmune har nylig vedtatt <Temaplan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, >>, der ulike strategier g tiltak (samt finansieringen av disse) er vedtatt fr å bidra til en frbedret flkehelse. Her er man allerede gdt i gattg med å få etablert de vedtatte infrastrukturene, fr eksempel Tuftepark, sandvlleyballbane, treningsrm, turløyper g tilrettelegging av friluftsmråder (herunder gså tilrettelegging fr mennesker med funksjnsnedsettelser). Det langsiktige arbeidet vil bestå av å vedlikehlde g videreutvikle disse infrastrukturene g mtivere til bruk, samt bidra til økt kunnskap g hldningsskapende arbeid innenfr feltet. Her bør vi velge å sette fkus på de levevanene sm påvirker helsen i størst mulig grad i vår kmmune. Ut fra vennevnte kan vi allerede nå peke på en del påvirkningsfaktrer sm vi må fkusere på fr å mtvirke at fremtidens vksne (arver> den prblematikken sm dagens freldregenerasjner sliter med. Gjennm dette kan vi bidra til at vi på sikt frbedrer den smatiske g psykiske helsen i beflkningen: 9

10 He lhetl ig f lkehelseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkn ingsfa kt rer A) Yrkesdeltakelse - etnisk nrske, arbeidsinnvandrere g flyktninger Vi må frsøke å øke andelen yrkesdeltakelse i den nrske delen av beflkningen, g spesielt gielder det fr de yngste aldersgruppene. Andelen sysselsatte i Hasvik kmmune skiller seg klart fra fylket g landet fr øvrig. Statistikk fra Kmmuneprfilen.n viser er andelen sysselsatte pr 100 innbygger i alderen àr i Hasvik kmmune i är 2015 på 58,1 fr de etnisk nrske. Fr innvandrere sm helhet er tallet 12,7 (fr vestlige innvandrere er tallet 75,3 g fr ikke-vestlige innvandrere er tallet 60,0). Dette er en differanse på hele 14,6 mellm etnisk nrske g innvandrere sm helhet. Vi ser gså at yrkesdeltakelsen blant de etnisk nrske har sunket fra 63,7 i år 2008 til 58,1 i år 2015, ne sm innebærer et reduksjn i yrkesdeltakelsen på hele 5,6 i denne syvårsperiden fr denne gruppen. Dette er'en generell utvikling man gså ser på landsbasis, dg ikke i samme mfattende grad. Nav Hasvik trr at ne av frklaringen på nedgangen i den nrske beflkningens andel i yrkesdeltakelse skyldes at fiskeindustrien ikke lenger rekrutterer lkal (nrsk) arbeidskraft. Nesten ingen etnisk nrske arbeidstakere er ansatt hs Nrway Seafd eller Nergård de siste år, g de tar heller ikke mt arbeidssøkere eller andre på tiltak i bedriftene sine (dermed blir det heller ikke på denne måten rekruttert ny lkal arbeidskraft). Samtidig vet vi at det er <ubegrenset> tilgang til stabil g gd arbeidskraft til fiskeindustrien fra f.eks Plen g Litauen. Samhldt med at de største private bedriftene ikke ansetter lkal arbeidskraft, ser vi at vi gså har et begrenset arbeidsmarked i Hasvik kmmune. Dette gsør at det kan være vanskelig fr unge arbeidssøkere å kmme ut i rdinært arbeidsliv. Til sist bidrar et betydelig rusmiljø i kmmunen til at mange ikke kmmer seg ut i rdinært arbeid. Det er begrensede behandlingsressurser i kmmunen, ne sm bidrar til at mange blir <hengende> i rusmiljøet. Fr fylket g landet er tallene mtsatt. I Finnmark fylke er 67,4 av 100 etnisk nrske innbyggere i alderen yrkesaktive, mens fr innvandrere sm helhet er tallet 66,0.Pä fulkesnivå er det dermed større yrkesdeltakelse blant de etnisk nrske sammenliknet med innvandreme sm helhet. Det samme er tilfellet fr landet sm helhet. Her er hnner man at blant etnisk nrske har 69,4 av 100 innbyggere yrkesdeltakelse, mens tallet er 63,4 fr innvandrere sm helhet. Fr Hasvik kmmune vil en av de viktigste utfrdringene fr å utjevne ulikheter i helse være å legge til rette fr økt yrkesdeltakelse blant den etnisk nrske beflkningen. Dette vil igjen bidra til å kunne utjevne ssiale g øknmiske utfrdringer g vanskeligheter med tanke på anskaffelse av blig, utdannelse.1., ne sm fte <går i arv> til neste generasjn. Sm vi ser av statistikken er yrkesdeltakelsen blant innvandrerne sm helhet gd i Hasvik kmmune, g den ligger høyt ver snittet i fflket g landet sm helhet. Dette kan i all hvedsak frklares med at innvandrerne sm bsetter deg i Hasvik kmmune kmmer sm arbeidsinnvandrere. Det er imidlertid frtsatt viktig å sikre innvandrere gd språk- g samfunnspplæring g mulighet fr kulturell utfldelse, samt sikre de minste bama barnehageplass. Dette vil være gd integreringsplitikk på kmmunenivå. Dette vil kreve et 1_0

11 Hel hetlig f lke he lseve rsikt - helseti lsta nd g påvirkni ngsfa kt re r sterkere fkus g et sterkere samarbeid på tvers av de sektrer sm møter innvandrere gj ennm ulike tj enester. I Hasvik har antall innvandrerbarn i barnehagene gått kraftig pp fra g med år 2010, dette sm følge av str arbeidsinnvandring kmbinert med en kmmunal rdning med gratis bamehageplass de flørste 10 månedene etter at familiene er registrert i flkeregisteret i kmmunen. Nyankmne flyktninger (de første ble bsatt høsten 2016) vil, dersm de er mellm l8 g 55 år, delta i intrduksjnsprgrammet (nrsk, samfunnsfag, arbeidsrettede tiltak). Frmålet med intrduksjnsprgrammet er å styrke innvandrerens mulighet til å delta videre i yrkes- g samfunnslivet. Erfaringer på landsbasis viser imidlertid at det er en del vksne minritetsspråklige (25 är eller eldre) sm etter deltakelse i intrduksjnsprgrammet søker, men sm ikke starter pp eller klarer å gjennmføre, vksenpplæring slik at de ppnår en fullverdig sluttkmpetanse. Det er viktig å frsøke å ppretthlde den gde erfaringen fra 90{allet når det kmmer til sysselsetting av flyktninger i Hasvik kmmune i fremtiden. Trenden på landsbasis er at kmmunene ikke greier å fremme vergang til arbeid g aktivitet på en gd nk måte, g at en større andel av bsatte flyktninger har ssialhjelp sm hvedinntektskilde ver år. Her vil knsekvensene være økte utfrdringer knyttet til integrering dersm man ikke klarer å løse dette. Antall flyktninger antas å øke i tiden fremver, g det er viktig at kmmunen klarer å håndtere integrering på en gd måte. Hasvik kmmune har vedtatt å bsette inntil 20 krigsflyktninger i 2016 (hvedsakelig bamefamilier), ne sm gså må tas i betraktning når det gj elder helseutfrdringer. B) Frafall i videregående pplæring. Vi må frsøke å redusere andelen av beflkningen sm ikke fullfører videregående pplæring. Dette er en nøkkelfaktr fr å kmme inn i arbeidslivet g vi ser at fullført utdanning henger nøye sammen med yrkesdeltakelse, inntektsnivå, psykisk g smatisk helse, barnefattigdm mv. Hasvik har et høyere frafall i videregående pplæring enn landsgjennmsnittet, snittet fr Finnmark g sammenlignbare kmmuner. Gjennmsnitt fr 3-årsperiden viser Hasvik kmmune har et frafall pä 43 %. Dette er en nedgang fra 3-årsperiden sm viste et frafall pä 54 0/ g periden 201 I-2013 sm viste et frafall pä 60 %. Det er med andre rd en markant nedgang i frafallsprsenten, g utfrdringen blir å ppretthlde trykket i arbeidet med å redusere frafallet. Frafallet inkluderer elever sm har gjennmført VG2 eller gått pp til fagprøve, men sm ikke har bestått ett eller flere fag g derfr ikke har ppnådd studie- eller yrkeskmpetanse etter 5 år, samt elever sm sluttet underveis i samme peride. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bstedskmmune det året eleven startet på grunnkurs i videregående pplæring. Frafall i videregående pplæring blant minritetsspråklige elever er mtalt under punkt A. Det å fullføre videregående pplæring har i str grad psitiv innvirkning på beflkningens helsetilstand. Grupper sm ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt L1.

12 He I hetlig f I ke helseversi kt - he lsetilsta nd g påvi rkni ngsfa kt rer fr levekårs- g helseprblemer sm de sm har valgt g ikke ta mer utdanning etter fullført ungdmsskle. Færre arbeidsgivere etterspør persner med pplæring kun fra grunnsklen. Årsakene til høsrt fuafail i videregående pplæring er sammensatte. På landsnivå viser statistikk fra 2014 at elevenes karakterer fra grunnsklen har str betydning fr gjennmstrømningen i videregående pplæring. Naturlig nk fullfører elever med gde karakterer fra grunnsklen i større grad enn elever med dårligere karakterer. Fr eksempel hadde elever med mindre enn 25 grunnsklepeng en gjennmstrømning pâ 14 /. Blant elever sm hadde 55 grunnsklepeng eller mer, fullførte nesten 99 % (SSB). Det er flere prblemfaktrer i nrske grunnskler sm kan virke negativt på frafallstatistikken, uten at vi vet m Hasvik har større prblemer enn landet frøvrig;. høy andel elever med svak mtivasjn fr læring. mange elever mener det er fr mye teri g fr lite praktisk læring sklerelatert stress suppleres med press sm følge av en samfunnsutvikling preget av mye infrmasjn, ssiale medier etc.. høy andel sliter psykisk. høyt frafall i videregående skle starter gjeme sm <mentalt frafall> i grunnsklen c økt skille i elevenes ssiale bakgrunn Mulige årsaksfaktrer sm kan frklare frafallstatistikken fr Hasvik spesifikt: Frafall i videregående pplæring har sammenheng med freldrenes utdanningsnivå, g Hasvik har betydelig lavere utdanningsnivå enn landet frøvrig. Elever i Hasvik har ver tid hatt ne svakere grunnleggende ferdigheter enn landsgjennmsnittet, målt pä nasjnale prøver. Dette gjenspeiles gså på gjennmsnittlig grunnsklepeng, sm gir infrmasjn m elevenes kmpetanse ved avslutningen av grunnpplæringen. Hasvik har tidligere hatt ne lavere grunnsklepeng sammenlignet med landsgjennmsnittet, men i årene etter 2010 har Hasviks elever hatt høyere grunnsklepeng enn gjennmsnittet fr Finnmark g landet sm helhet. Dette kan tyde på at det i fremtiden ikke er dårlige grunnleggende ferdigheter sm utgjør den største årsakssammenhengen med frafallet sm vi vil ppleve blant elevene i videregående skle de kmmende årene. Elever fra Hasvik må flytte brt fr â gäpål videregående skle. Det er ikke alle elever sm takler tilværelsen sm brtebere fra det året de fyller 16 är. I Hasvik kmmune er det frtsatt mulighet fr enkelte ungdmmer å ffi jbb rett etter grunnsklen. Dette gfelder ikke mange elever, men med få elever i utvalget kan dette gså spille inn på statistikken. Det er få klasser på de videregående sklene i Vest-Finnmark innen hvert enkelt prgrammråde, ne sm særlig gjelder de såkalte yrkesfagene (særlig praktiske prgrammer sm TIP g Elektr). Dermed blir det større knkurranse m plassene. Det er dermed elevene med de svakest grunnesklepengene sm ikke kmmer inn på sitt primærønske når det er knkurranse m plassene, g sm kan bli tilbudt skleplass utenfr sitt nærmråde. Dermed er det fte elever med de svakeste faglige frutsetningene sm må flytte langt unna på hybel (nen ganger på andre siden av fylket) uten å være frberedt på det. I tillegg må disse elevene gjennm et prgrammråde sm de ikke har søkt på.. Oppvekstsektren i Hasvik kmmune har gjennm ulike planer g tiltak iverksatt flere utviklingsprgrammer g strategier med frmål â øke kvaliteten pâr 72

13 Hel hetl ig flke helseversi kt - he lsetilsta nd g påvi rkni ngsfa ktrer a grunnsklepplæringen i kmmunen. Eksempler pä dette er <Hasviksklene i utvikling> sm har fkus på nasjnale satsinger sm <Ungdmstrinn i utvikling> g <Vurdering fr læring>. Målet er mer praktisk g variert undervisning fr ä øke mtivasjn, øke elevmedvirkningen, frbedre klasseledelsen g utvikle sklen sm en lærende rganisasjn. Videre har Hasvik kmmune gjrt henvendelser til de videregående sklene i frhld ä fà pä plass en partnerskapsavtale fr frberedelse g ppfølging av brteberne fra Hasvik kmmune. Avtalen skal sikre samarbeid m målretta tiltak sm bidrar til økt gjennmfring i videregående skler, særlig ved at elever i grunnsklen sikres en gd vergang til videregående pplæring. Frskning viser at man i de fylkene sm har freldre sm bryr seg m sklen (freldrene er engasjerte i sklen), har lavere frafall enn andre fylker. Frsker Thmas Nrdahl har gjrt funn sm tyder på at freldrenes innsats i frhld til sklen er viktigere enn freldrenes utdanningsnivå i denne sammenheng. Her ligger det utfrdringer g muligheter i det å få freldrene i Hasvik kmmune mer engasjerte i sklene. C) Psykisk helse Vi må frsøke å redusere andelen sm sliter med psykiske prblemer spesielt i den yngre delen av beflkningen. Gjennm dette vil vi gså kunne bidra til en reduksjn i rusprblemene i kmmunen, da dette fte ppleves å være en kryssprblematikk. I Hasvik kmmune er psykiske prblemer blant ungdm en økende utfrdring, g i Hasvik er det tydelig at det er de unge guttene sm faller utenfr. Flkehelseprfilen 2016 viser at andelen med psykiske symptmer g lidelser i aldersgruppen ën er høyere i Hasvik kmmune enn i landet sm helhet, vurdert etter data fra fastlege g legevakt. Frskning viser at freldrenes utdanningsnivå har str betydning fr trivsel på skle, mtivasjn, selvpplevd helse, depressive symptmer, m man er frnøyd med vennene g freldrene, levevaner ffi.ffi., g ungdmmenes psykiske helse henger nært sammen med fullført sklegang. Det å stimulere til fullført videregående skle er derfr viktig. Andelen eldre i Nrge vil øke i årene fremver. Selv m det ikke ser ut sm Hasvik kmmune vil ppleve <eldrebølgen> i samme grad sm andre små kmmuner, vil man uansett fa et øl<t antall eldre sm følge av en generell økning i flketallet. Vi vet samtidig at eldre ftere pplever ensmhet, g særlig rammer dette eldre kvinner. Fkus på kmmunens langsiktige flkehelsearbeid kmbinert med tiltak fr å fremme fysisk g ssial aktivitet blant eldre er viktige innsatsmråder fr å bidra til en frisk eldrebeflkning i fremtiden. Årsaksfrhldene til økende psykisk uhelse i beflkningen er svært sammensatte. Familiene har gjennm de siste år skiftet karakter samtidig sm det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Dagens samfunn speiler en beflkning sm må frhlde seg til økte kmv g knkurranse, stre mengder infrmasjn, ssiale medier, samt økte muligheter g valg. Summen av belastninger kan ver tid bli fr str fr mange. Kmmunen har et viktig ansvar fr å bidra til å fremme g utjevne psykisk helse i beflkningen gjennm tjenester rettet mt barn, familier g eldre, g gjennm samarbeid med frivillig sektr. L3

14 He lhetl ig flkehelseversikt - he lsetilsta nd g påvi rkn i ngsfa ktrer D) Freldrerllen g freldreansvar Vi må frsøke å bevisstgiøre g legge til rette fr at nye freldregenerasjner kan bidra til å sfyrke fremtidsutsiktene fr egne barn. Gjennm dette kan man bidra til å endre eller bryte dagens atferdsmønstre, g snu disse i psitiv retning. Frskning viser at det fte er en manglende bevissthet m freldrerllen g freldreansvar. De fleste freldrene gir barn gde, helsefremmende g sunne ppvekstvillkår, men det ppleves samtidig at det finnes en del freldre med manglende bevissthet knyttet til frhld g faktrer sm påvirker barnas ppvekst, sklehverdag g fremtidig helse. Ärsakssammenhengene til at et økende antall freldre sliter med freldrerllen er sammensatte. Generelt kan man si at familien gjennm de siste år har skiftet karakter samtidig sm det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Endringene i familier gjelder både størrelse, sammensetning, rganisering g ppgaver. Nye familie- g samlivsfrmer innebærer at mange bam g freldre får mer sammensatte g vekslende familieerfaringer, g dette kan være krevende både fr freldre g barn. Delt msrg innebærer fr mange en knfliktfylt hverdag, g knflikter påvirker både barnehagehverdagen, sklehverdagen g barns helse negativt ver tid. Blant de elementer sm frskningen på landsbasis belyser er følgende: Fr mange elever er fr lite fusisk aktive, har fr dårlige fysiske ferdigheter, mangler grunnleggende friluftsferdigheter, g er ikke nk fusisk rbuste. Ksthldsvanene til en gd del, særlig ungdmsskleelever ppleves sm en utfrdring fr læring. Elever sm ikke har spist frkst er den største utfrdringen når det gjelder ksthld. En gd del elever møter ikke uthvilt til sklestart, prblemet øker med økende klassetrinn. Gjennmføringen av sklearbeidet lider gså under dette. Freldre sm viser engasjement i frhld til skle, bidrar til å øke elevenes muligheter fr å fullføre videregående utdanning. Frhld sm bidrar negativt i sklehverdagen vil ffi knsekvenser fr kvaliteten på pplæringen. Videre vil gd kvalitet på læring g gjennmføring av videregående skle påvirke beflkningens helse. Kmmunen arbeider aktivt fr å skape helsefremmende skler med gd kvalitet, g trenger en freldregenerasjn sm er bevisst på faktrer sm fremmer barns helse. Hasvik kmmune møter freldrene gjennm helsesøstertjenesten, helse- g ssiale tjenester, barnehage, skle, kultur- g fritidstilbud, g har her en unik mulighet til å påvirke denne utviklingen i en psitiv retning. I Hasvik kmmune ser vi tillegg at det i enkelte deler av beflkningen er nedarvet en kultur sm kan bidra negativt til barnas helse, gjennmføring av sklegang, deltakelse i yrkeslivet mv. Man har derfr satt fkus på tidlig inngripen gså her, g fätt sertifisert helsepersnell sm kan jbbe med denne typen prblematikk. '1.4

15 Hel hetl ig f I ke he lseve rsikt - helseti lsta nd g påvirkningsfa kt rer E) Levevaner Vi må frsøke å endre levevaner, fr giennm dette â redusere graden av livsstilsykdmmer i Hasvik kmmune. Dette gielder levevaner sm bidrar til blant annet vervekt, røyking inaktivitet, islasjn g ensmhet mv. I Hasvik kmmune er vervekt/fedme et større prblem enn i landet sm helhet, vurdert etter andelen menn g kvinner med KMI (krppsmasseindeks) > 25. Tall fra Kmmunehelsa statistikkbank viser at hele 32,8 / av menn fra Hasvik kmmune, målt ved sesjn, har vervekt/fedme. Landsgjennmsnittet var på samme tidspunkt 2I,4 y g fr Finnmark 29,1 %. Fr kvinner ser man fr periden at 43 / var vervektig på første svangerskapskntrll. Landsgjennmsnittet var fr samme tidsrm 34 % g snittet fr Finnmark var 40 %. Flkehelseprfilen fr Hasvik i 2016 viser imidlertid at det ikke er entydig frskjell mellm Hasvik g landet sm helhet når det kmmer til fedme, vurdert etter nettbasert sesjn 1 fr gutter g jenter (17 är). Så dette er frhåpentligvis en faktr sm er på bedringens vei blant den yngre delen av beflkningen. Overvekt i et flkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet g ugunstig ksthld. I følge Helsedirektratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Nrge, g gir økt risik fr en rekke sykdmmer. Frskning viser at barn g unge i Nrge har en hverdag preget av fr mye stillesitting g fr lite aktivitet g bevegelse. Frskning viser i tillegg af bam fra familier med gd øknmi g høyt utdanningsnivå er mer aktive. Hasvik kmmune har iverksatt en rekke tiltak fr å legge til rette fr økt aktivitet g friluftsliv, både i rganiserte g urganiserte frmer. Dette arbeidet er systematisert gjennm vedtatte planverk. Overvekt g fedme gir økt risik fr type 2 diabetes, hjerte- g karsykdmmer, høyt bldtrykk, slitasjegikt i knær g hfter g enkelte kreftsykdmmer. En del av knsekvensbildet vises på lkal sykdmsstatistikk. Hasvik kmmune har en høyere andel persner med høyt bldtrykk, høyt klesterl g type 2 diabetes enn landsnivået. Overvekt g fedme kan gså ha psykiske helseknsekvenser. Mange persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming, g andre utsatte grupper i samfunnet har livsstilprblemer knyttet til vervekt/fedme. Persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe g kan ha dårligere helse enn <nrmalbeflkningen>. Dette understreker viktigheten av å legge til rette fr en helsefremmende livsstil fr denne gruppen. Frdi erfaring viser at det er vanskelig å behandle vervekt g fedme, spesielt fr barn g unge, må utfrdringene frebygges i mye større grad. Hasvik kmmune har sm eier av barnehager g skler en unik mulighet til å legge til rette fr at en helsefremmende hverdag sm på sikt både fremmer g utjevner helse mellm de ulike ssiøknmiske gruppene i beflkningen. Helsesøstertjenesten, skle- g barnehagesektren har fkus på å skape helsefremmende barnehager g skler, g dette arbeidet frtsetter. Hasvik kmmune har en høy andel røykere i de eldste aldersgruppene, mens det blant ungdmmen ser ut til at man føiger landstrendene med at stadig færre starter â røyke. Her har det vært gjennmført diverse hldningsskapende arbeid ver mange år, ne sm ser ut til å ha gitt psitive ringvirkninger. 15

16 Hel hetl ig f lkehelseversi kt - he lsetilsta nd g påvirkni ngsfa kt rer 3.2 Strukturelle utfrdringer sm må på plass fr g lykkes med flkehelsearbeidet i Hasvik kmmune Flkehelsearbeidet er generelt beheftet med usikkerhet. Flkehelseutfrdringene sm kmmunene er satt til å løse er kmplekse g kntinuerlige prblem med sammensatte årsaker, g ingen sektrer sitter alene på løsningene. Samtidig har det hittil vært en sprikende frståelse av ansvar g ppgaver, samt at det har vært en manglende frankring av flkehelsearbeidet i kmmunens plan- g styringssystem. Flkehelse i plan begynner etter hvert å falle en del på plass. Men det er frtsatt en utfrdring fr kmmunen äfäpà plass en frankring av sektrenes arbeid med løpende flkehelseversikter g flkehelsetiltak i kmmunens styringssystem, på en slik måte at det er ppdatert i henhld til lvkravene. Fr å kunne ta fak i de t beskrevne hvedutfrdringene, er det viktig at Hasvik kmmune arbeider systematisk med flkehelse i henhld til Flkehelselven av 2012: r Tiltak ls4,7g 2A Evaluering 9f30g5 (þers*t Í$5921 \ Planstrategi 9S 6 (rl g 21{31 Fastcrtte mil i p rn 56{2} Figur 3: Illustrasjn av det systematiske flkehelsearbeidet i kmmuner. Kilde: Helsedirektratet En del av bildet kan knytes til strukturelle utfrdringer i kmmunen. En rganisasjn med vertikal styring g hrisntal budsjettknkurranse skal jbbe <sektrløst> fr â møte kmplekse samfunnsutfrdringer. Kmmunene er inndelt i sektrer med egne ppgaver g budsjett. Flkehelsearbeidet utfrdrer således kmmunens tradisjnelle styringsmekanismer der sektrene har størst ppmerksmhet på egen målppnåelse m øknmisk balanse, g relativt liten ppmerksmhet på samfunnsutfrdringer sm krever tverrsektriell innsats. Strukturelle utfrdringer g sprikende frståelse vil gjennm det påbegynte arbeidet med å frankre flkehelse i plan g styringssystemer kunne styrke fremdriften i flkehelsearbeidet g bidra til at kmmunen blir ennå mer ffensiv i flkehelsearbeidet. De ulike strategier g tiltak sm skal iverksettes sm en del av flkehelsearbeidet vil bygge på tema- g virksmhetsplaner, sm utarbeides i g mellm de ulike sektrene. 16

17 He I hetlig flke he lseversi kt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa ktre r 4. Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer Med versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer menes versikt ver helsen på beflkningsnivå, samt psitive g negative faktrer sm kan virke inn på helsen til kmmunens beflkning. Oversikten mfatter pplysninger m g vurderinger av beflkningssammensetning, ppvekst- g levekårsfrhld, ssiale ulikheter i helse, miljøfaktrer, skader g ulykker, helserelatert atferd g helsetilstand. Helsetilstand måles med ulike indikatrer, fr eksempel sykdmmer sm er mulig å frebygge, trivsel eller mer indirekte mål sm sykefravær, trygdeytelser.1. Psitive g negative påvirkningsfaktrer representerer en str bredde, g er fte knyttet til samfunnsfrhld, levekår g milj ø. 4. 1, B eflkningssammensetning Beflkningens sammensetning g frdeling i frhld til alder, kjørn, beflkningsgrupper g bsetning vil danne grunnlag fr planlegging av framtidige tjenestebehv g hvilke hensyn sm skal ivaretas. Fr eksempel viser framskrivinger mt är 2040 at andelen eldre vil hlde seg nenlunde stabilt, men at antall eldre vil øke sm følge av en generell økning i flketallet. Dette har betydning fr planlegging av framtidige helsetilbud- g msrgstilbud, men gså fr øvrige tjenester sm skal bidra til at fremtidens eldrebeflkning har gd helse. På samme måte vil andelen flyktninger g innvandrere øke, g kmmunal kmpetanse m tiltak sm fremmer helse g bidrar til å utjevne helse mellm ulike beflkningsgrupper er en frutsetning fr gd integrering. 4.L.L.Innbyggere Pr. 1. januar 2016 hadde Hasvik kmmune 1054 innbyggere. Innbyggertallet i Hasvik har vært i kntinuerlig vekst fra g med bunnånet 2010 med 934 registrerte innbyggere (kmmunen har sågar hatt høyest prsentvis vekst i Finnmark de siste 6 årene sett under ett). Dette etter fregående tiår med stre reduksjner i flketallet. Se figur 4 fr utviklingen i periden T7

18 Hel hetlig flkehe lseversikt - he lsetilsta nd g påvirkningsfa ktre r Flkrnen0d l. lanrff g errdrlil0er I kalilderåret, Hsvik I 30û 'I 20t s P d t Flkemengde r r 2000 r A14-2flt5f Q97 - Kjlte: Slat :sl,'sl(.se ntatwâ 2008 r r Figur 4: Flkemengde pr l. januar i Hasvik kmmune. Kilde: SSB 4.1.2, Framskrevet beflkning g alderssammensetning Beflkningsframskrivinger viser fremtidig utvikling i flketall g fremtidig struktur i beflkningen. Figur 5 viser framskriving i flketallet fram mt år 2040 (SSB pr. mai 2016) I 200 't 100 Frrllsk'a/êt flkemengde, nf t d slâl llklî ârlâbl Hasvlk g g M ddsl9 nâsjnal vgkl (Altgrnâllv tmmm) k t kf e : S lat ôli sk * nlß t MA Figur 5: Framskrevet flkemengde i Hasvik kmmune. Kilde: SSB 18

19 He I hetlig flkehelseve rsi kt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa ktre r Figur 6 viser beflkningsframskriving fr utvalgte år frem til2040 med tanke på struktur i beflkningen. Hasvik kmmune skiller seg ut fra de fleste distriktskmmunene ved at vi ser at andelen i de ulike aldersgruppene vil hlde seg strt sett ufrandret frem mt år 2040, g at vi dermed vil ha en andel eldre ver yrkesaktiv alder sm ikke skiller seg ne særlig ut fra den andelen eldre sm mttar kmmunale tjenestetilbud i dag. I 2040 er det beregnet at andelen eldre ver 65 är i Hasvik kmmune vil utgjøre 21,05 /, mens andelen fr Finnmark er beregnet til 23,96 / g fr landet er beregnet t1 22,16 %. Pâ mange måter kan man si at Hasvik kmmune har håndtert den frventende økningen i antall eldre på frhånd, gjennm den økningen vi har sett i andelen eldre de fregående årene (sm var preget av fraflytting). Vi ser gså at frdelingen av beflkningen i de andre aldersgruppene i Hasvik kmmune ikke skiller seg nevneverdig ut fra fylket g landet sm helhet i framskrivingen. Âr tall Gegrafi hele l ndct Fianmark Ha vik Alder -t lr ts-2 år zs-q+ E es-er tr es-z år zs-29 Er g år+ -tq år ts-z+ Er zs- år s-a+ ir es-tq 3r zs-zg Er 80 tr+ -r år ts-zl 3r zs- år +s-6+ tr gs-z lr zs-?9 Er EO r$ Figur 6: Framskrevet statistikkbank Kþnn &ie EÐls! kinn s mlet kinn samlet kínn g mlet ftinn samlet kisnn samlct &isa-æ$b! kinn :amlqt kþnn s mlet kinn samlet kinn samlet klnn semlet ki,nn semlct kinn semlet kinn g mlet kinn samlet kinn sernlct kisnn samlat kínn eamlet kþnn g mlct kùrnn samlct M ttltl endrl (prrcnt) andrl (prsrntf endrl (prscnt) rdel {ps nt) erdcl (pr:ent) udel (pr*nt) endcl {pr:ent} rndcl (preent) endel (pr*nt) andrl {prscnt) an&l (prsrnt) rndcl (prcent) endrl (prscnt) andcl (pracnt) u&l (prcrnt) andcl (g cntì endrl (prscnt) ardel (pr:cnt) adrl (pr nt) andcl (pruaent) andrl (prcrcnt), (X0 1?,s5 12,25 ;7,t9 25,54 9,79 3,22 4,r,6 16, ,36 26"97 10,74 3,2S 4,û0 16.S6 11,27 26,18?,5,æ 11,a0 3, 8 4,97 L7,65 11,81 27,24 24,94 9,65 4,08 4,68 16,4? 12,O0 25.,47 26, ,45 4,56 16,10 11,50 27,e5 25, ,03 4,86 beflkning etter aldersgrupper. t7,53 16,85 11,61 11,58 26,75 25,32?4,48 24,08 9,86 10,67 3,94 4,29 3,83 7, ,53 11,50 25,75 24,47 25"40?4,3t 10,60 11,89 4,40 4, ,39 16,05 15,88 12,56 11,85 26,99 26, ,15 8,18 11,O2 4,2L 3, ,53 Kilde: Kmmunehelsa Figur 7 viser dagens flkemengde i Hasvik kmmune etter kjønn g alder, g sm vi ser har vi en str vervekt av menn i frhld til kvinner i den fertile aldersgruppen år. Det er en utfrdring å få kvinner i denne aldersgruppen til å bsette seg i kmmunen, g dette bør frsøkes hensyntatt i kmmunens fremtidige arbeid med nærings- g samfunnsutvikling, ved utfrming av kmmunens arbeids giverplitikk mv. 19

20 Hel hetl ig flkehe lseversi kt - he lseti lsta nd g påvi rkningsfa kt rer tlkrnell0d L iar uõr, etter kfnn 0 alder, 2016, Prsllêr, Hasvlk. 90 år g eldre 80-gs är I år 50"66 år I 8"49 år a-fi àr 30ft t r persrer Kikle : Stalistisk senþatwà tfmryr fkffi Figur 7: Flkemengde etter kjønn g alder i Hasvik kmmune. Kilde: SSB 4.L.3. Utsatte grupper Innvandrerbeflkninsen Grupper sm flytter fra et land til et annet utgsør fte en minritet sm skiller seg fra majritetsbeflkningen, både med tanke på fysisk aktivitet g kulturelt. Disse gruppene vil kunne møte ssiale g øknmiske utfrdringer g vanskeligheter uavhengig av årsakene til migrasjn. Mange mangler kunnskaper g ressurser, språklige g kulturelle kder g annet sm den etniske beflkningen tar fr gitt. Sm følge av dette har enkelte innvandrergrupper lavere ssiøknmisk status, spesielt de første årene etter ankmst til nytt land. Det gjør dem spesielt sårbare, gså når det gjelder helse. Den viktigste ssiale frklaringsfaktr synes å være manglende arbeid etter ankmst til Nrge, g i mindre grad øknmiske prblemer. Viktigste psykssiale frklaringsfaktr er manglende integrasjn i det nrske samfunnet, pplevelse av diskriminering, blant annet på bligmarkedet, g en generell pplevelse av maktesløshet. Nen innvandrergrupper er generelt lite ffsisk aktive (St.meld. nr. 20 Nasjnal strategi fr â utjevne ssiale helsefrskjeller). Hasvik kmmune skiller seg ut fra det nasjnale bildet med tanke på arbeid, da en svært str andel av innvandrerne er yrkesaktive sammenliknet med fylket g landet (se figur 8). Blant innvandrerne sett under et har 72,7 av 100 innbyggere yrkesdeltakelse. I Hasvik kmmune synes den største utfrdringen faktisk å være â øke yrkesdeltakelsen i den etnisk nrske beflkningen, der det i 2015 kun er 58,1 av 100 innbyggere sm har yrkesdeltakelse. Dette er en nedgang pä 5,6 fra 2008, da 63,7 av 100 innbygger hadde yrkesdeltakelse. Ne av dette kan frklares med at aldersgruppen år blant de etnisk nrske gär pä skle, g at de fleste ver 67 år blant de nrske har gätt av med pensjn. Disse t gruppene er lite representert blant arbeidsinnvandrerne i vår kmmune. Det er imidlertid en økende andel unge 20

21 He I hetlig f I kehe lseversikt - he lseti lsta nd g påvi rkningsfa ktre r blant de etnisk nrske (under 30 år) sm faller ut av sklesystemet g sm ikke kmmer inn i arbeidslivet, g disse er det viktig äfølge tett pp med tanke på å mtvirke ulikheter i helse. Hasvik Hasvik Hasvik Hasvik Hasvik Hasvik Hasvik Hasvik Regin/Kmmrne Átr I l alt æ"7 64, "4 61" "4 Syselesatte per 1fi} innþggere àr Elni krnrs.ke lnr vand ere"rx*ë," 63"7 64, ,7 61,7 57,7 58" ,0, 0,0 7A,2 77,4, 84,5 77, ,7 0,0, 0,0 77,3 84,1 79,4 75,3 75,3 lkke vestlige inr andere Figur 8: Sysselsatte pr 100 innbygger i alderen år, etter etnisk bakgrunn Kilde: SSB - bearbeidet av Kmmuneprfïlen 0, , ,0 65, ,0 Figur 9 viser andel persner med t utenlandsfødte freldre g fire utenlandsfødte bestefreldre registrert bsatt i Nrge, Finnmark g kmmunene tilknyttet Vest-Finnmark Reginråd per 1. januar, i prsent av beflkningen. Asylsøkere g persner på krttidspphld i Nrge er ikke med. Sammenlignet med landsgjennmsnittet, fylket g kmmunene i Vest-Finnmark, har Hasvik en veldig høy andel innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre, ne sm hvedsakelig skyldes arbeidsinnvandring de siste 6 årene. Halvparten av innvandrerne kmmer mtrent likt frdelt fra Litauen g Plen, g utgjør til sammen T0 / (ca. 110 innbyggere) av de 1054 registrert bsatt i Hasvik kmmune. Samtidig vet vi at andelen innvandrere g flyktninger vil øke i tiden fremver (kmmunen har vedtatt å bsette inntil 20 flyktninger (4 stk. barnefamilier) i 2016, g det er viktig at kmmunen klarer å håndtere integrering på en gd måte. Gd integrering vil bidra til å redusere ssiale helsefrskjeller. Âr 2O { Grgnfi helc lendet 11,4 t2.2 13,1 14, ,6 Finnmark 7,9 8rg 9,8 11,0 12,0 12,8 H mmrrfæt 10, , ,2 17,5 Alt 6,1 6,7 7'5 9,4 8,6 8,9 Lppr 4.0 4'5 6,3 8,3 9,3 9,O Hrryik 9,0 12,0 15,0 19,3 19,6 29,3 Kvrl und 3,0 3, ,6 6'8 8,9 Mltsy 9rz '0 L4,7 16,2 llrdkrpp 6,9 8, ,3 12,0 13,1 Figur 9: Prsentandel innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 2L

22 Hel hetlig flkehe lseve rsikt - he lseti lsta nd g påvi rkni ngsfa kt rer Persner med funksi nshemming Persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe g kan ha dårligere helse g større utfrdringer knyttet til levevaner enn funksjnsfriske Men selv m helsemessige gevinster av fysisk aktivitet er verbevisende, så inviterer samfunnet generelt til fysisk inaktivitet g stillesitting. Persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming finner fte glede gjennm nettpp å mestre fysisk aktivitet. Dette understreker viktigheten av gde levevaner g mestringspplevelser fr denne gruppen. Kmmunen yter ulike tjenester til persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming, g det er viktig at denne typen tjenester har et helsefremmende perspektiv. Hasvik kmmune kan nk bli bedre på å tilby tilrettelagte g tilpassete kulturtilbud fr funksjnshemmede. Kmmunen kan gså bli bedre til å samarbeide med frivillige lag g freninger, freldre g interesserganisasjner fr å gi denne gruppen et gdt g meningsfylt fritidstilbud. Kmmunen bør satse på aktiviteter der deltagerne ffir bruke sine evner/ interesser utfra egne frutsetninger g ferdigheter, da dette kan utløse en mestringsfølelse sm har str nytteverdi fr den enkeltes hverdagsaktiviteter. Enefrsørgere Fr nen kan det utg øre en øknmisk belastning å være enefrsørger. Selv m flketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap sm følge av hap eller fravær av frsørger, viser analyser at enefrsørgere ftere har lavere inntekt enn hushldninger med flere vksne medlemmer. Dette kan blant annet skyldes begrensinger når det kmmer til å få fullført utdannelse, jbbe i skiftrdninger mv. Sm figur 10 viser ligger Hasvik kmmune skyhøyt ver landsgjennmsnittet når det gjelder antall enefrsørgere. Sammenlignet med Finnmark g de andre kmmunene i Vest-Finnmark, ligger vi gså høyt, hele 7,1 y høyere enn neste kmmune g9 /høyere enn fylkesnivået. År Grgr fi hele landct Finnmark H mmrrfsst Alt Lppa ll vilr Kv l und Må-y l,lrdk pp 2ff)7-2æ L2-20t4 19.O "9 24,9 21, ,4 35,O 25,1 :?.6 33"5 18,9 25,5 25, ?ç 19,5 24,9 24,8?4,7 24, ,O ,9 24,2 23, ,5 23,7 22, ,8 31,7? ,3 a) 't ,7 2L,7 15,3 26,4 20,5 15,9 24,9 19,5 16,2 23,5 77,9 17,2 z?,1 Figur 10: Andel enefrsørgere under 45 â,r. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Barn av enefrsørgere antas å være en ptensielt utsatt gruppe, både øknmisk g ssialt. Figur 1 1 viser prsentandelen av bam i alderen 0-17 âlr med mr eller far sm er enefrsørger. Sm enefrsørger regnes persner sm mttar utvidet barnetrygd. 22

23 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfa ktrer Figuren viser at det i Hasvik kmmune er flere barn av enefrsørgere enn landsgjennmsnittet. Vi har gså en høyere prsentandel barn av enefrsørgere sammenlignet med snittet fr Finnmark g de andre kmmunene i Vest-Finnmark. År @ * Grgrefi h la landct Finnmrrk H mmerfest Altå Lppe Hesvik Kvrlsund t'tå y frlrdkapp ,4 20, '3 27, LO,7 21,8 15,9 20,7 20, ,2?6,9 16, ,9 15, ,4 16, ,3 13"2 22,2 15,7 29,7 19, t7,9 24,2 15,6 14, ,5?0,4 19,3 Lg,7 17,4 24,3 L4, t,g Figur 11: Andel barn av enefrsørgere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 15,2 20,2 18, t7,3 26,2 15, , Oppvekst g levekår Oppvekst- g levekårsfrhld er viktige påvirkningsfaktrer fr helse g livskvalitet i en beflkning. Med ppvekst- g levekårsfrhld menes fr eksempel øknmiske vilkår, b-, arbeids- g utdanningsfrhld. Levekår kan defineres sm tilgang til ulike ressurser g påvirker dermed helseutvikling g hvrdan helsen frdeler seg i en beflkning. Barnehager g skler er eksempel på viktige arenaer i et ppvekstperspektiv Inntekt, øknmi Inntekt g øknmi er grunnleggende påvirkningsfaktrer fr helse, g frskning har vist at det er en sammenheng mellm inntektsnivå g helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten fr dårlig selvpplevd helse, sykdm g fr tidlig død. Figur 12 viser at andelen persner i hushldninger med lav inntekt er høyere i Hasvik kmmune sammenlignet med både landsgjennmsnittet, tall fr Finnmark fylke g kmmunene i Vest-Finnmark. Hasvik kmmer altså dårligere ut sammenlignet med resten av utvalget. 23

24 He I hetl ig flkehe lseve rsi kt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa kt rer.âr 200!) rgrefl Aldr lplr l ndrt Finnm rk Hrmmetf:st Alt LPPå ellr rld r 0-17 lr rllc ldn &171r rllr rldru 0-17 lr lh rldn O-17 lr llc ld r O-17 lr 9, r4 7,2 7,3 6, ,6 L2,3 9,4 9,0 7, ,7 6r7 s,7 8,8 9,6 9,5 9,0 6'9 6, ,2 i 10,1 L9,2 8,9 7,8 7,6 7,t t 10,5 11,0 9,3 8, r ,3 Hacvlk Kv l und ul y t{ dk pp lle ldru O-17 3r lh ldn O-17 3r lh ldn {Þ17 tr lh ldn {Þ17 år 10,5 11,3 L4, r L2,t LJ,7 : 9, rt ,6 11,3 9,1 7,9 12,4 10,1 9,4 718 : 11,3 10,1 12,5 LL,4 9,4 9,9 11,2 11.O 9,L Figur 12: Andel innbyggere i hushldninger med inntekt under 60 '/ av nasjnal medianinntekt, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Av figur 13 ser vi at medianinntekten i Hasvik kmmune er lavere enn i landet, i fylket g i de andre kmmunene i Vest-Finnmark (med unntak av Måsøy kmmune).,ât Grgrafi 2{þ8 2{XXt hrle l ndet f) Finnmark 389 0û Hemmc fcst 419 fl A:tr Lpp 329 0s0 332 t) tþ0 3!X) OfXì H vik t Kvel und 368 fl (x) l y 31S s s llrdk pp Figur L3: Medianinntekt i hushldninger, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 24

25 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Ulikheter i frdelingen av øknmiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige frhld negativt. Man kan anta at str øknmisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle frskjeller g plitiske knflikter mellm ulike grupper. Str inntektsulikhet i en kmmune kan være en pekepinn pã at det gså er stre ssiale helsefrskj eller i kmmunen. Figur 14 er et bilde på inntektsulikheter i Hasvik kmmune sammenlignet med Nrge, Finnmark g de andre kmmunene i Vest-Finnmark. Gini-keffisienten sm vises varierer mellm 0, sm vil si at det ikke er inntektsfrskjeller, g 1, sm vil si at en persn eier all inntekt eller frmue i kmmunen. Dess større denne keffisienten er, dess større er gså inntektsulikhetene. Selv m Gini-keffisienten må tlkes med varsmhet, ser vi at den nasjnale tendensen er økende inntektsulikhet. Fra å være den kmmunen sm har høyest inntektsulikhet i 2010, er Hasvik kmmune den kmmunen i Vest-Finnmark med lavest inntektsulikheti2}l fi.rzs e hele landel -- Finnmark -êr Hemmefesl -ù.alte.lppa "+ Hesvik ê Kvalsund -- Måsøy.- Nrdkepp ,s" "s" "$ "S d Ar Figur 14: Inntektsulikhet - Gini Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Arbeidsfrhld Deltakelse i arbeidslivet er viktig fr levekårene i vårt samfunn. Gjennm arbeid ffir vi brukt våre ressurser, vi inngår i et ssialt fellesskap g vi er i stand til å frsørge ss selv. Det å være i arbeid er altså bra fr helsen i seg selv, g arbeidsplassen er en viktig flkehelsearena fr å nå den yrkesaktive delen av beflkningen. I tillegg til gd tilgang på arbeidsplasser, gdt arbeidsmiljø g et fungerende helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid ved hver arbeidsplass, vil systematiske tiltak fr å fremme gde levevaner være viktige elementer. Når det gjelder arbeidsplassen sm helsefremmende arena finnes det lite statistisk materiale på fylkes- g kmmunenivå. Frskning viser at både alder, kjønn, høyere utdanning g funksjnsnedsettelse har en selvstendig effekt på sannsynligheten fr å være i heltidsarbeid. Andelen i heltidsarbeid er 25

26 Hel hetlig f I kehe lseve rsi kt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa kt re r vesentlig mye større blant persner med høyere utdanning sammenlignet med persner sm har grunnskle sm høyeste fullførte utdanning. Kjør r har primært betydning fr m man er i heltids- eller deltidsarbeid, mens funksjnsnedsettelser primært har betydning fr m man er innenfr eller utenfr arbeidslivet. Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, g arbeidsledighet kan virke negativt inn på helsetilstanden (FHI). Figur 15 viser at Hasvik kmmune har betydelig høyere arbeidsledighet enn landsgjennmsnittet g gjennmsnittet fr Finnmark i2014.i følge NAV Hasvik varierer arbeidsledigheten mye gjennm äret sm følge sesngsvingninger i fiskeri- g reiselivsnæringen, g sm vi ser av figur 15 varierer den gså mye mellm de enkelte år. Pr april 2016 hadde vi registrert 20 stk. helt ledige i Hasvik kmmune, ne sm utgjør en arbeidsledighetsprsent på 3,8 %. Av disse er en relatir,t str andel under 30 år. Unge i aldersgruppen under 30 år har høy priritet i NAV. Det betyr at frafall i videregående pplæring, g unge med psykiske helsevansker g rusprblematikk, vies str ppmerksmhet i samarbeid med andre berørte instanser. c (l' a, õ E cß ,50?.? , hele landet, 'ls-ll àr -- Finnmark, 'l S q àr + Hammerfesl,lS-ll àr --Alla, år - Lppa, ls-l I àr '** Hasv k, t 5-7 år Kvalsund, t s-zq år.- Måsøy, ls-l t àr -- Nrdkapp, I S-l I är "" ".;'" d.,s d "st Ar Figur L5: Andelen arbeidsledige i alderen âr, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Andel av beflkningen i yrkesaktiv alder bidrar til infrmasjn m beflkningssammensetning. Figur 16 viser at Hasvik ligger på landsgjennmsnittet, g litt lavere en snittet fr Finnmark fylke. Sammenliknet med de andre kmmunene i Vest- Finnmark har Hasvik kmmune en akseptabel andel av beflkning i yrkesaktiv alder, kun slått av Hammerfest, Nrdkapp g Alta. 26

27 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Âr Grgrefi hele l ndet Finnmarlc H mmcrfrst Alt Lppa Hr vik Kvrl und fisry llndkegp t t ,S 67,2 68,5 56,9 62,2 66,5 62,4 æ, ,O 67,5 69,0 67,t 62,8 67,5 62.,7 æ14 67,5 67,0 67,7 69.O 67,2 æ,7 67,O 63,3 65,3 67,6 66,9 67,7 69,1 67,2 65,O 66,5 61,5 ff,5 67,9 66,7 67,5 68,4 67,3 63,9 66,8 61,O 64,9 67,3 66,6 67,4 68,O 67,? 62,5 66,6 61,6 64,5 67,3 Figur 16: Beflkning i yrkesaktiv alder år, årene 20ll Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Andre arbeidsrelaterte frhld Omfanget av uføreytelser er en indikatr på helsetilstand, men må ses i sammenheng med blant annet utdanningsnivå g arbeidsmarked. I Hasvik kmmune har vi en betydelighøyere andel samlede uføreytelser i aldersgruppen år (21,2 /) sammenlignet med landet frøvrig (14,I %) g Finnmark (17,3 %). Dersm vi ser på de samlede uføreytelsene fr aldersgruppen år alene, har Hasvik kmmune en andel på samlet uføreytelse pä 9,9 /, mt 7,3 / nasjnalt g 8,3 % i Finnmark. Det er altså nesten en like str andel av den yngre gruppen i alderen år sm mttar uføreytelser (9,9 /), sm det er blant den eldste aldersgruppen år (11,3 %) sm mttar uføreytelser i Hasvik kmmune. Vi ser at i den yngste aldersgruppen mttar de fleste arbeidsavklaringspenger, mens i den eldste aldersgruppen mttar de fleste varig uførepensjn. Arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, g statistikk fr dette samt samlede uføreytelser finnes kun fr periden 20lI Hasvik kmmune har gså en høyere andel kvinner enn menn sm får uføreytelser, g dette gjelder spesielt fr den eldste aldersgruppen. Frklaringer sm tidligere har blitt presentert i frhld til dette er at mange i den eldste aldersgruppen har arbeidet i fysisk krevende yrker innen fiskeindustri, helse g ssial, renhld mv. Se figur T7 fr ytterligere infrmasjn. 27

28 Hel hetl ig fl ke helseve rsikt - helsetilsta nd g påvi rkni ngsfa kt re r Âr æ L4 Gcgrafi Ytelse Aldcr hele landet semlede ufrevtelser varig ufrapensþn arbeidsavklaringspengcr sarnlede ufrevtelser år 18- t4 å år år ir 18'44 år r: år 9,4 2,4 9,2?.3 q? 2,3 at 2,4 L4,3 7,5 t 2,5 5,3 5,1 g,a ,3 t 2,6 4,9 t7,3 8,3 Finnmark varig ufrepensþn år 18-.É år It r?q I 1,9 2,4 I 1,8 2,4 tl,7?,4 1 1,6 2,6 I 1,5 2,6 a rbeidsavklarinçpenger år år 6,3 6,1 6,0 5,7 samlede ufrevtelser år 18-.É år ,1 11 ) 9.9 Hasvik varig ufrepensþn t8-66 år år L2,3 12,6 12,9 13,0 13, arbeidsavklaringspenger år år 7,6 6,5 7,5 6,S Tegnfrklaring.. Þlanglende data. Lðr seg ikke beregne : Annymisert Figur 17: Andel uføretrygdede i alderen år g år, kjønn samlet, årene Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Mttakere av ssialhjelp har fte en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet, krtere utdanning g lavere bstandard enn beflkningen ellers. Det er gså vist at det er langt større innslag av helseprblemer blant ssialhjelpsmttakere, g særlig er det en str andel med psykiske plager g lidelser. I Hasvik kmmune har andelen ssialhjelpsmttakere i frhld til antall innbyggere i alderen fu hatt en jevn økning siden 2007, g av figur 18 ser vi at Hasvik kmmune har den høyeste andelen ssialhjelpsmttakere av alle kmmunene i Vest-Firuìmark. I2015 mttk ll,5 y av innbyggerne i alderen år ssialtrjelp, mt 6,5 / i2007. NAV Hasvik mener at denne økningen blant annet kan skyldes permitteringer i fiskeriene i frbindelse med sesngsvingninger g at mange har deltidsarbeid sm ikke strekker til inntektsmessig. I tillegg finner vi av kmmunens KOSTRA-tall at andelen blant de unge sm mttar ssialhjelp ver lengre tid øker, g dette kan nk en gang knytes sammen med frafall i sklen g rus- g psykiatriprblematikk. Figur 19 viser at nett driftsutgifter til øknmisk ssialhjelp pr innbygger i alderen àr i Hasvik kmmune er redusert fra 2014 til Dette innebærer at selv m andel ssialhjelpsmttakere har økt det siste året, har gjennmsnittlig utbetaling til hver mttaker blitt redusert. Dette kan tyde på at en gd del ssialhjelpsmttakere disse årene har hatt behv fr ssialhjelp sm en engangs- eller fåtallsfreteelse. 28

29 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer De siste tallene fra NAV Hasvik fr 2016 viser at vi igjen har en økning i bruken av ssialhjelp. I år mttar mange supplerende ssialhjelp i tillegg til en ytelse sm f.eks. arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, mens andre mttar øknmisk ssialhjelp sm følge av at de ikke har nen andre ytelser (f.eks. arbeidssøkere uten rett til dagpenger, eller at man arbeider deltid g sm tilfeldig vikar med så lav inntekt at man ikke greier å frsørge seg selv). Arbeidsinnvandrerne er i liten grad representert når det glelder utbetaling av øknmisk ssialhjelp. 12 G1. Knserr - Ss ôuênstell - r kxellall (Í] etlef fel[ 0 1i{1. Andeler ssiôlhilpsnþtlakre i frl ld lil nr Dylruere i aklelen å1. 1t 10 I Ë 86 à z$ K ilda : statiêl â!< se nlßtbytà Figur 18: Andel ssialhjelpsmttakere i frhld til innbyggere i alderen20-66 âr, periden Kilde: SSB 29

30 Hel hetlig flkehe lseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkni ngsfa kt rer G1. Kllsern - SsialUenln - ÌcK(enal (X) innby0er år, knserd, c Y BO s z$s ? Kikle : Stat st $k $entrc lwà - Kve sund Figur 19: Nett driftsutgifter til øknmisk ssialhjelp pr innbygger i alderen20-66 å.r, periden Kilde: SSB Bligfrhld,Ä. ha en blig eller et hjem er en grunnleggende frutsetning fr gd helse, velferd g samfunnsdeltakelse. Både ffsiske frhld sm inneklima g utemiljø, g ssiale faktrer knyttet til bligstandard, levekår g fattigdm, eierfrhld g størrelse på blig, samt bligmiljø g gegrafi utgjør faktrer sm kan bidra til bedre eller dårligere helse. Men sammenheng mellm blig, bligmiljø g helse er et lite utfrsket mråde i Nrge. Selv m de fleste i Nrge har et sted å b, viser rapprten "Blig, helse g ssial ulikhet" (Helsedirektratet, 20ll) at utsatte grupper kan ha utfrdringer med å skaffe blig g at dette er ssialt skjevfrdelt. I tillegg har prisveksten i seg selv gjrt det vanskelig å etablere seg på bligmarkedet. Arbeidet med <Bligssial handlingsplan fr Hasvik kmmune, >>, sm ble videreført i strategidkumentet <Strategier fr bligutvikling i Hasvik kmmune, > avdekket at vi har bstedsløse i Hasvik kmmune. Dette dreier seg i str grad m enslige menn, fte med rus- g/eller psykiatriprblematikk. Gruppen med bstedsløse er derfr i all hvedsak kjente brukere av hjelpeappantet i kmmunen. Figur 20 viser bliger etter bygningstype g tid er det til sammen 665 bebdde g ubebdde bliger i Hasvik kmmune, der enebliger utgjrde 475 enheter (71,4 Y). 30

31 Hel hetl ig f I kehelseversi kt - helsetilsta nd g påvi rkni ngsfa ktrer Bll0e, Bliur (bebdde 0 ubebdde), Hs1,lk E' zs E Þ û 0 I I I I I I I t t t I I I I I I I K ikte: Statislisk sentra lwà Trmânnsblig Rekkehus, 0g andre I I Andre Figur 20: Bliger i Hasvik etter bygningstype (bebdde g ubebdde), årene Kilde: SSB Barnehage I et flkehelseperspektiv er barnehagene en viktig arena fr integrering/inkludering, helsefremmende levevaner, språklæring g frberedelse til sklegang. Her møter vi barn i en viktig fase i livet. Gd kvalitet i barnehager vil blant annet bidra til ssial utjevning gjennm mestring, læring g levevaner. I Hasvik kmmune arbeider alle barnehagene mer eller mindre systematisk fr å være helsefremmende bamehager. I Hasvik kmmune har man tilbud m gratis <kjemetid> jfr. den statlige rdningen med mderasjn fr lavinntektsfamilier (ingen skal bruke mer enn 6 Y av inntekten på en barnehageplass). Dette kan innebære at det gis et gratis barnehagetilbud (20 timer) fr bam i alderen 3-5 är i frhld til behvsprøving. Barnehagene kan gså benyttes sm et tiltak i frhld til frebygging i utsatte familier, der kmmunen dekker kstnadene. Figur 21 viser at 84,9 Y av bam i aldersgruppen 1-5 år i Hasvik kmmune hadde plass i bamehage i2015. Dette er en nedgangfra90,2 % i2014. Her skal man huske at det er få barn i kmmunen, så det gir markante utslag dersm nen freldre velger å være hjemme med barna. Hasvik kmmune kmmer ut på samme nivå sm de andre mindre kmmunene i Vest- Finnmark. 3L

32 He I hetl ig f lke he lseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkningsfa kt rer C. BnÞhger - ilkke[ll (X] etlef re0lll lrlid, Arilel baflr 1-5 år rnd lrarrhô0eplðss, À t s K ik!e: Stalislisk senùa tt/à Figur 21: Andelen barn 1-5 år med barnehageplass, årene Kilde: SSB Figur 22 viser at andel minritetsspråklige barn i barnehage i frhld til alle barn sm har barnehageplass i Hasvik kmmune har økt i periden Sm vi ser har andelen minritetsspråklige barn ølrf fua I4,3 % i 2009 til 28,3 y i 2015, ne sm er en frdbling. Dette skyldes både at antall innvandrerbarn kntra nrske barn har økt i denne periden (mtrent hele flketallsøkningen siden 2010 kan frklares ut fra arbeidsinnvandring), samt at vi ser at de fleste innvandrere velger ähabama i barnehage. Hasvik kmmune har siden 2010 stimulert til dette gjennm å tilby barna gratis plass i barnehagen de første 10 månedene etter at de er registrert i flkeregisteret. Dette har medført at begge freldrene har kunnet begynne å jbbe umiddelbart, g vi har tr på at dette bidrar til bedre g raskere integrering av både barn g vksne. 32

33 Hel hetl ig flkehelseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkni ngsfa ktre r C, Barnsl ôltr - nkkenô[ (N) ettef fe0 ll glkl. Andel ntlnraetssl,råkïüe lrôrn I lrnrha0 ifrlìkltil alle baín rned btrnêhaft. t Õ È I rl ü d 200s Kikle: Statisl sk seürctryê Figur 22: Andel minritetsspråklige barn i barnehage i frhld til ttale antall barn med barnehageplass, Kilde: SSB Grunnskle Nrsk grunnskle er kanskje den viktigste arenaen i flkehelsearbeidet. Der møter vi hele beflkningen i en viktig fase av livet. Sklen er en areîa fr utjevning av ssiale ulikheter i helse gjennm integreringiinkludering, læring, mestring g gde levevaner. Frafall i videregående skle er en str utfrdring i Nrge, g årsakene til høye tall er sammensatte. Manglende pplevelse av mestring i grunnsklen kan være en av grunnene. Gd språkutvikling g mestring fra barnehage g tidlig sklealder vil frplante seg videre i skleløpet. På samme måte kan mangel på grunnleggende ferdigheter frplante prblemer fr videre læring gjennm hele sklegangen. Frmålet med nasjnale prøver er å vurdere i hvilken grad sklen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning g i deler av faget engelsk. I grunnsklene er det 5. g 8. trinn sm gjennmfører nasjnale prøver.5. trinn har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest. 8. trinn har fem mestringsnivåer der mestringsnivå I er lavest. Med utgangspunkt i pengsum, frdeles elevene på ulike mestringsnivåer. Penggrenser er satt ut ifra resultatene på nasjnalt nivå. Hasvik kmmune har så få elever i grunnsklene at tallene er unntatt ffentlighet. Vi vet imidlertid at resultatene varierer fraär til är. Andel elever sm får tildelt spesialundervisning har Øl<t generelt i hele landet, g årsakssammenhengene er sammensatte. Figur 23 viser andel elever i Hasvik kmmune ( trinn samlet) sm far spesialundervisning i grunnsklen, sammenlignet med de andre kmmunene i Vest-Finnmark. Vi ser at andelen har sunket fr Hasvik kmmunes del, fra 15 33

34 He I hetl ig f I ke he lseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkni ngsfa kt re r % i2007 til 8,6 % i2015, ne sm er mtsatt utvikling av det man ser nasjnalt. Vi kmmer gdt ut sammenliknet med de andre kmmunene i Vest-Finnmark. D. Orunnsklepplærln0 - llekkenall lk) A'der erevc' 0''rr;:ii:i,ti:iltgl'lpesrar.mreMsnr'g. 21 2g 19 't8 't7 16 't5 't II ,i.l li Bt s ? K ikte : Stetßtiôk sentn twè Figur 23: Andel elever i grunnsklen sm får spesialundervisning årene Kilde: SSB De årlige elevundersøkelsene viser hva elevene mener m frhld sm virker inn på læring g trivsel i sklen. Figur 24 viser de samlede resultatene på Elevundersøkelsene fr de tre grunnsklene i Hasvik kmmune de tre siste skleårene, med en scre der 1 er dårligst g 5 er best. Unntaket er mbbing på sklen, hvr lav verdi er psitivt g viser andel elever sm pplever mbbing (prsent). På parameteren <Læringskultur) screr Hasvik på mtrent samme nivå sm fylkes- g landsnivået skleåret (arbeidsr i timene g at elevene synes det er viktig å jbbe gdt med sklearbeidet). Vi screr gså mtrent likt med fylkes- g landsnivået fr skleåret på parameterne <Faglig utfrdring> (at man får stre nk utfrdringer), <Felles regler> (at man vet hvilke regler sm gjelder, g at de håndheves knsekvent), <Trivsel> (at man trives på sklen), <Mtivasjn> (er interessert g gleder seg til ä gä pä sklen) g <Mbbing på skle (m man har blitt mbbet på sklen de siste månedene). På parameteren (Elevdemkrati g medvirkning> ser vi at Hasvik screr høyere enn fylkesg landsniväet i (spesielt pä at elevene får være med å bestemme hvrdan det skal arbeides med faget, g at det legges til rette fr elevrådsarbeid g andre tillitsverv). Også på parameterne <Mestrinp (at man får arbeidsppgaver sm man mestrer på egen hand), <Støtte fra lærerne> (hjelp g frklaring fra lærerne), <Vurdering fr læring> (frklaringer g medvirkning i frhld til hvrdan arbeidet skal vurderes) g <Støtte hjemmefra> (at hjemmet mtiverer g gir hjelp med sklearbeidet) screr Hasvik høyere enn fylkes- g landsnivået skleåret

35 He I hetl ig fl ke he lseversi kt - he lsetilsta nd g påvi rkni ngsfa ktre r Generelt kan vi si at elevundersøkelsene i Hasvik de tre siste skleårene viser en psitiv utvikling fr alle de nevnte parameterne, g at vi screr likt eller høyere enn fylkes- g landsnivået på alle parameterne. Elevene ved grunnsklene i Hasvik trives på sklen, g føler i all hvedsak at de får den støtte g hjelp de har behv fr hjemme g på sklen. I zr:-tq i:r,r I zrs-r Læringskultur 3,6 ),!levdenrckrati gmedvirkning':r,,it.-"'',.tfì11i.;:'ì:rnlilf,iiåì:i. iiåil::,;11i!'j:iìíi'{ :.i.ú',i::i3,7 4.0 Faglig utfrdrìng II'r ":'."i'rt,l'i'i i; r:.1-",,"1!: rl ::ll.;:reid:,111;'f-. i-r'1:.''i'r.;l-:,:;.:i4,ð 42 telles regler r',i 'f li r,.*1.ù _;s;j':irå;üi r-;1i.r';.í1u'.ì iç.*.1r,,.;" ',":r,+.',.:::,..."i:àj,? 4,3?,9 Trivsel :..-.1$; ;;'j,illi ',.,,i i$-*ï i.i-i,',å.i"::.,';i j::i.i'.i]iì!r '. ' r.,s Mestring '- " ; " c-'-;, ::,;1,,:i :...ì,,iì.;è;::,,.:i:-]i., I j..,i:'r1 3"9 4"5 Ststte fra lærerne lrlr..ii'il:tü;'i rr:;,,':11,:;?r.1.'.11ìi'll,^1i"iå;,r.''t,l*,r,,íi1:f':r;;r'?ìrrjìrr':l 4,4 4,4 4,8 Mtiva:jn, :.i..;l''t. i;î :,li*j. " ì.; :' i':tir'l i r li jlïli r.r :lï:i:i::f :.,; 3, 6 3,6 3,9 Vardering fr læring 3,9 j,.íi,ìi.ir,, r;-.::, l.'>!ii:: -.ìr.i, lq:: ì:.j.::r,. I,.,i 3,8 4. 4,2 Sttte hjemrrrefra : ;/riì ii;;.i,):',tiij"i.i-ri,.:i{l;} l:r13,'111^:jf#.,!.1:ri:l',i,,ir"i-fj 1r5,:.l' Ir.,i}s;; 4,2 4,6 It.s Mbbing på sklen,., l,l I r,l 3 4 CjennÕnrsnittspeng rrted én desimðl {l-5} Hasvik kmmune, Crunnskle, Elevunderskelsen, Alle eierlrmer,ttinn 7. Begge kjnn Figur 24: Resultater fr elevundersøkelser på 7. trinn årene Kilde: Utdanningsdirektratet Fr å bidra til økt fysisk aktivitet blant barn g unge har Hasvik kmmune etablert en rekke tiltak gjennm (Temaplan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, >. Av disse kan nevnes (Gå til sklen>-aksjnen, der 9 av 10 elever går til g fra sklen i aksjnsperiden (ca. t måneder på våren g t måneder på høsten). Dette har en smitteeffekt fr resten av skleåret gså. 35

36 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer I tillegg har Hasvik kmmune (i samarbeid med lag g freninger) etablert utendørs aktivitetstilbud sm legger til rette fr urganiserte aktiviteter døgnet rundt. Dette er alt fra ballbinger g ftballbaner, til sandvlleyballbaner, skiløyper g Tuftepark. Gjennm en spørreundersøkelse i frbindelse med planprsessen har elevene fått være med å påvirke hva sm skal etableres. Sklene har gså uteaktiviteter på sine timeplaner, g er flinke til å utnl.tte de mulighetene sm finnes i vår kmmune. Nasjnalt ser man imidlertid at en del elever ikke møter uthvilte til sklestart, g prblemet øker med økende alder. Dette kan skyldes at skjermtid går på bekstning av søvn, særlig i ungdmsklen. Sklene har fkus på det å få nk søvn, fä i seg frkst, generelt ksthld mv. Også kulturarenaer sm biblitek, kulturskle g frivillige lag g freninger er sentrale aktører fr å bidra til økt mtivasjn, mestring g faglig utvikling blant elever Utdanning Utdanningsnivå i en beflkning er den mest stabile indikatren på ulikheter i helse mellm de ssiøknmiske gruppene. Særlig det å fullføre en grunnutdanning, er en av de viktigste påvirkningsfaktrene fr helse. Persner sm ikke har fullført videregående pplæring antas å være vel så utsatt fr levekårs- g helseprblemer sm de sm har valgt g ikke ta mer utdanning etter fullført ungdmsskle. Figur 25 viser at Hasvik kmmune de siste årene har kmmet betydeligere dårligere ut enn landsgjennmsnittet, fylkessnittet g de andre kmmunene i Vest-Finnmark når det gjelder utdanningsnivå i beflkningen i alderen år. Andelen med videregående eller høyere utdanning har gått ned i periden , med en markant nedgang de tre siste år (58,9 Y av innbyggerne i alderen år hadde bestått videregående eller høyere utdanning i 2014). Vi antar at en av hvedårsakene til dette er at en str del av arbeidsinnvandreme befinner seg i denne aldersgruppen, g mange av dem er ikke registrert (gdkjent) i Nrge med utdannelse på videregående eller høyere nivå (innvandrere utg ør sm nevnt 20,3 Y av innbyggerne i vår kmmune). Â. Gegrafi hele landet F nnmårk Hammerfest Alta LPPa llasvik Kvalsund ttåsy Irtrdkapp Alder a-:g år g- g år r g-gg år -:g år s-:g år -ag år g-39 år :-g9 år t? 2014 a3.?7, ,7 61,s 76,2 7?,4 71,7 66,4 49,2 77, ,3 79.,9 76" ,6 80,3 79,4 63,7 74,t 75,2 6?,? s3.3 76, , ,3 72,4 75.O 67,5 76, ,1 7c,5 7A,t 66,7 75,e ,1 78,6 7e,a 70, 66,7 70,5 7r,2 7g,a ,4 7A,9 77,9 65,1 58,9 7,6 7A,6 69,6 Figur 25: Andel høyeste fullførte utdanningsnivå - videregående eller høyere utdanning, aldersgruppen år. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Reduksjn g utjevning av frafall i videregående pplæring er et av de viktigste tiltak i nrsk flkehelseplitikk. I Hasvik kmmune har vi hatt et jevnt høyt frafall i videregående pplæring i hele periden

37 Hel hetlig flke helseve rsikt - he lseti lsta nd g påvirkningsfa ktre r Figur 26 viser at Hasvik kmmune har et høyere frafall i videregående pplæring enn landsgjennmsnittet, Finnmark g kmmunene i Vest-Finnmark. Frafallet inkluderer elever sm har gjennmførtvg2 eller gått pp til fagprøve, men sm ikke har bestått ett eller flere fag g derfr ikke har ppnådd studie- eller yrkeskmpetanse etter 5 år, samt elever sm sluttet underveis eller endret studieretning i samme peride. Vi gjør ppmerksm på at på grunn av lavt elevantall, vil frafall på nen fa ungdmmer kunne gi stre utslag i statistikken. Gjennmsnitt fr 3-årsperiden viser at Hasvik kmmune har et frafall pä 43 %. Dette er en betydelig reduksjn fra 60 / frafall i 3-årsperiden 20ll-20l3, g 54 / frafall i treårsperiden Landsgjennmsnittet viser 23 / frafall fr periden , g fylkessnittet var pã 34 % fr 3-årsperiden Det er tatt utgangspunkt i elevenes bstedskmmuner det året elevene starter på videregående pplæring. Ë û) õ (! Ë c6 a/,.-i c( ) Ø e õe c O O O O O âc c ê È 5 s 3*rsss_{_s{s {<{ir{< 3 c a _c c È c a c Ê c Þ ôc c! s 3 3 t a c Þ 5 h lê lsndet F nnmåù Hàmmeffert Altå Lppa Has k Kvalsund Måsy Nrdkapp Gegraf / FrÊldrenes uldanningsnivå Figur 26: Andelen frafall i videregående pplæring, snittet fr periden20l2-2014, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Hasvik kmmune har ikke skletilbud på videregående nivå, g sm øykmmune har elevene ikke andre alternativ enn å bli brtebere når de skal begynne på sin videregående utdanning. Både Hasvik kmmune g de videregående sklene i fylket har iverksatt flere strategier g tiltak fr å redusere frafall i videregående pplæring. Oppvekstavdelingen i Hasvik kmmune har gjrt henvendelser til de videregående sklene fr å etablere partnerskapsavtaler fr frberedelse g ppfølging av de brtebende elevene. Frskning viser blant annet at det er en 3 È a c ê c È 5 3 È a _c È c Þ s t 6 t c Þ T 6 È t c! s 37

38 He I hetlig flkehe lseve rsikt - helsetilsta nd g påvirkni ngsfa kt rer betydelig høyerc andel hybelbere sm skulker sklen, fiøler seg ensm mv., sammenlignet med ungdm sm br hjemme. I tillegg har man gjennm ulike kmmunale planer g strategidkumenter iverksatt flere tiltak med frmål àøke kvaliteten på grunnsklepplæringen i Hasvik kmmune, samt satt fkus på tidlig frebygging g tidlig inngripen Ssiale ulikheter i helse Ssiale ulikheter i helse er systematiske variasjner i beflkningens helse sm følger utdanning, yrke g inntekt. Fr hvert steg man beveger seg ppver den ssiøknmiske stigen, j bedre levevaner g helse, g j høyere levealder. Ssiøknmiske frskjeller i beflkningen er ikke et nytt fenmen. Men at helse er et av de mrådene det vises best på har ikke vært så tydelig. Utjevning av ssiale helsefrskjeller er et av hvedmålene i flkehelsearbeidet g en ppgave fr alle sektrer. Utjevningsarbeidet har mange innfallsvinkler, men handler først g fremst m jevnere tilgang på de faktrene sm fremmer beflkningens helse. Herunder læring, mestring g trivsel i sklehverdagen, mulighet fr å gjennmføre videregående skle, et meningsfylt arbeid g gde levevaner. Et grunnleggende trekk i utfrdringen med å redusere ssiale helsefrskjeller er at prblemene har mange g uklare årsakssammenhenger, g det finnes ingen entydige svar på hvrdan dette kan løses. 4.S.L Integrering Det viktigste målet i nrsk integreringsplitikk er å sørge fr at alle sm br i Nrge får brukt ressursene sine g ta del i fellesskapet. Dette er gså gd flkehelseplitikk. Integrering i kmmunene handler i str grad m bsetting av persner sm får pphldstillatelse samt bidra til at arbeidsinnvandrere g flyktninger kan delta i bamehage g skle, g i arbeids- g samfunnsliv på lik linje med resten av beflkningen. Bsetting Flyktninger sm har Ëtt pphldstillatelse i Nrge skal bsettes i en kmmune. Integreringsg mangfldsdirektratet (IMDI) har ansvaret fr å finne en egnet bsettingskmmune, g hvert år anmder IMDI nrske kmmuner m å bsette et visst antall flyktninger sm Ër pphldstillatelse i Nrge. I 2015 vedtk Hasvik kmmune å bsette inrttil 20 flyktninger (frtrinnsvis barnefamilier) i Bsettingsknìmunen har ansvar fr å skaffe blig til flyktninger, sm er en del av et helhetlig tilbud sm gså innebærer b-ppfølging, integrering g kvalifisering via Intrduksjnsprgrammet. Hasvik kmmune er nå i en fase hvr man frsøker ä fâ alt pâr plass i frkant av mttak av flyktninger. En del av arbeidsinnvandrerne har kjøpt egne bliger, ne sm i større grad bidrar til at de integreres i samfunnet. Det frdi man ved huskjøp signaliserer at man tenker langsiktig i frhld til bsted. Bamehage Sm en følge av at Hasvik kmmune tilbyr gratis barnehageplass til fremmedspråklige bam de første 10 månedene etter at de er registrert bsatt i kmmunen, går så å si alle 38

39 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer minritetsspråklige bam i barnehage. Målet er at dette gså skal bli tilfelle fr flyktningbarn sm bsettes i vår kmmune. Sysselsettine Rett g plikt til deltakelse i Intrduksjnsprgrammet (nrsk, samfunnsfag, arbeidsrettede tiltak) gjelder fr nyankmne flyktninger mellm 18 g 55 är sm har behv fr grunnleggende kvalifisering. De har rett til sklegang ved kmmunens vksenpplæring i inntil t år. Etter dette skrives de ut av prgrammet, til jbb, videre utdanning, eller til NAV. Frmålet med intrduksjnsprgrammet er å styrke innvandrere sin mulighet til å delta i yrkes- g samfunnslivet. I følge NAV Hasvik har kmmunen mange arbeidsplasser sm er sesngbetnt. I både fiskerig reiselivsnæringen har man lange tradisjner fr å sysselsette fremmedspråklige, g det er et mål fr kmmunen å få på plass et gdt samarbeid når det gjelder ansettelse av flyktninger gså. Blant innvandrere generelt har vi en veldig høy yrkesdeltakelse, g vi vil arbeide fr at denne ppretthldes gså i fremtiden Levealder etter utdanningsnivå De siste 30 årene har alle beflkningsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst fr persner med lang utdanning g høy inntekt. Dette gjelder gså frventet levealder. Generelt kan vi si at statistikken viser 4-5 års økt levealder på fylkes- g landsnivå fr de innbyggerne sm har bestått videregående eller høyere utdanning, sammenliknet med de sm kun har fullført grunnskle. Det er ikke mulig å hente ut statistikk på kmmunenivå på grunn av få elever i Hasvik kmmune. Â Gegrafi Utdanningsnivå hele landet 6runnckle Videreående eller h!,ere 78,1 1 a2,74 78,23 82,94 v8,34 93,13 78,43 83,28 Finnmark Grunnskle Videreående eller hve e 77,O ,25 81,82 77, ,58 82,13 Ha:vik Grunnskle Vídere< ående eller hvere ;! Tegrrfrklaring.. Flanglende data. Lar seg ikke beregne : Anlnymisert Figur 27: Levealder etter utdanningsnivå, kjønn samlet periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 4.3,3, Frafall i videregående pplæring etter freldrenes utdanningsnivå På lands- g fylkesnivå viser statistikk fra Kmmunehelsa statistikkbank at freldrenes utdanningsnivå har str betydning fr elevenes gjennmstrømning i videregående pplæring. Blant elever sm har freldre med høyere utdanning av lengre varighet fullførte 86 Y av elevene på landsnivå på nrmert tid i periden , g i Finnmark fullførte 75 Y av de samme elevene på nrmert tid i samme peride. Har freldrene derimt grunnskle sm høyeste utdanning, er gjennmstrømningen i samme peride på 55 % på landsbasis g 48 % på fylkesbasis. Elevantallet i Hasvik er dessveffe så lite at det ikke er mulig å hente ut 39

40 Hel hetlig f I ke helseve rsikt - he lseti lsta nd g påvi rkningsfa kt re r statistikk på kmmunenivå. Det er imidlertid ingen grunn til â anta at Hasvik kmmune skiller seg ut fra disse funnene. Se figur 28. Â, ZOOS-2Oü 201S '2013 2Ou2'2OL Grgnfi Fruld rnes utdening:nivl Alle utdanninsnivåer hele landet Grunn kb Vldereglende Univar:iteVhgrklc t4 Fin mark Alle utdannin nivåer Grun skle Videregårndc ? 3S x <t 39 UniversiteUhgsklc Alla utdanninsnivåer Ha vik Grunnskle Viderrgtende UniversiteVhgskle legnfrklaring. Manglende data Lar seg ikke beregne Annyrnisert Figur 28: Andelen videregående elever i landet, Finnmark g Hasvik sm har sluttet underveis (hatt frafall) i periden , målt i frhld til freldrenes utdanningsnivå. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Ssial skievfrdeling Frskning viser at familieøknmi har betydning både fr trivsel på skle, mtivasjn, utdanningsplaner, levevaner, selvpplevd helse, depressive symptmer, m man er frnøyd med venner g freldrene m.m. Dette bidrar til skjevfrdeling av helse i beflkningen. Frskningen viser gså at når utdanningsnivå til freldre er brukt sm bakgrunnsvariabel frsterkes denne sammenhengen. 4.4.Levevaner Dagens helsetilstand g mrgendagens helseutfrdringer er i str grad knyttet til levevaner sm inaktivitet, fr mye stillesitting, ugunstig ksthld, bruk av tbakk g bruk av rusmidler Fysisk aktivitet Fr å bevare gd helse bør vksne g eldre være i mderat fysisk aktivitet minst 150 minutter i uken. Barn g unge bør være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, med både mderat ghøy intensitet. Inaktivitet i beflkningen påvirker utvikling av livsstilssykdmmer. I Nrge er en str andel av beflkningen inaktive, g inaktivitet i beflkingen samvarierer med utdanningsnivå. Hasvik kmmune har vært flkehelsekmmune siden 2008, g har siden da hatt fkus på helsefremmende levevaner gjennm tjenesteprduksjn g arealplanlegging. Helsefremmende barnehager, helsefremmende skler g tilrettelegging fr friluftsliv g fysisk aktivitet i nærmiljøet er viktige innsatsmråder i en kmmunes flkehelsearbeid. 40

41 He I hetl ig flkehelseversi kt - he lsetilsta nd g påvirkni ngsfa ktrer Spørreundersøkelsen blant skleelevene på mellm- g ungdmstrinnet høsten 2015 i frbindelse med utarbeidelsen av <Temaplan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet, > viste at en str andel av elevene bedrev rganisert g/eller urganisert aktivitet flere ganger i uken. Undersøkelsen viste gså at aktivitetsnivå/deltakelse avtar med økende alder, g da finner vi spesielt en reduksjn i den rganiserte aktiviteten. Et mindretall av vksne i Nrge ppfyller anbefalingene fra Helsedirektratet. Vi vet samtidig at det vil være betydelige frskjeller i statistikk m fysisk aktivitetsnivå nar vi sammenligner spørreundersøkelser versus bjektive målinger (fr eksempel aktivitetsmåler). I en kartlegging fra 2008 g 2009> (KAN1-undersøkelsen) ble målinger fretatt med aktivitetsmålere hs nesten 3500 persner fra 20 til 85 år. Resultatene viser atbare22/ av vksne kvinner g l8 / av vksne menn ppfylte anbefalingene m 30 minutters daglig aktivitet Stillesitting Stillesitting er i denne sanlmenheng definert sm våken tid i sittende, liggende eller annen fysisk hvilende stilling. Eksempler på stillesitting er bruk av nettbrett B pc, tv-titting, dataspill g annen skjermaktivitet, bilkjøring sv. Fr mye stillesitting anses sm en selvstendig risikfaktr fr uhelse, g helsemyndighetene kmmer nå med anbefaling m å redusere stillesitting fr barn, ungdm, vksne g eldre. Regelmessig fysisk aktivitet fr vksne t-tre ganger i uka veier ikke pp fr risiken det medfører å sitte ned stre deler av dagen. Dette er viktig â g øre kjent både fr freldre, ansatte i barnehager g skler, helsepersnell, arbeidsgivere g i beflkningen frøvrig Ksthld Ksthld har innvirkning på beflkningens helse g fremtidige helseutfrdringer. Grupper med lav inntekt g utdanning spiser generelt mer usunn g energitett mat (fett g sukker) g mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt g utdanning. Frskning viser gså at en det er en betydelig andel ungdmsskleelever ikke spiser frkst. Et av hvedfunnene at ksthldsvanene til mange elever ppleves sm en utfrdring. På videregående nivå er det klare frskjeller mellm de sm br hjemme g de sm br på hybel. Undersøkelser i Nrdland fylke viser at 56 % av de sm br hjemme spiser frkst hver dag, mt 39 Y av de sm br på hybel. Det er liten grunn til å tr at hybelbere i Finnmark skiller seg ut i frhld til de i Nrdland Overvekt g fedme I et flkehelseperspektiv henger vervekt g fedme sammen med manglende daglig fysisk aktivitet g uheldig ksthld. I følge Helsedirektratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Nrge, g gir økt risik fr en rekke sykdmmer. Overvekt g fedme gir økt risik fr type 2 diabetes, hjerte- g karsykdmmer, høyt bldtrykk, slitasjegikt i knær g hfter g enkelte kreftsykdmmer sm tykktarmskreft. Overvekt g fedme kan gså ha alvrlige psykiske helseknsekvenser. En av fem nrdmenn har KMI (krppsmasseindeks) > 30 (fedme). Erfaring viser at det er vanskelig å behandle vervekt g fedme, spesielt hs barn, g må derfr frebygges i større grad. Utviklingen av vervekt g fedme er i tillegg ssialt skjevfrdelt i beflkningen. Kmmunen har sm eier av barnehager g skler en unik mulighet til å legge til rette fr at barna tidlig får psitive erfaringer med sunn mat g fysisk aktivitet. Helsestasjnen er en annen arena der kmmunen kan påvirke gjennm sin kntakt med freldre. I følge 41.

42 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer flkehelseprfilen 2015 fr Hasvik kmmune er vervekt inkludert fedme et betydelig større prblem i Hasvik sammenlignet med landet sm helhet. Hele 32,8 Y av deltakerne (hvedsakelig menn) fra Hasvik kmmune har ved sesjn i periden en KMI > 25. Landsgjennmsnittet er2i,4 %. Se frgur29. Âr Gcgrefi lrele landet Finnrnark Flasvik ,4 29,1 32,8 Figur 29: Overvekt g fedme, andelen menn ved sesjn, periden 20ll Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank På samme måte viser hgur 30 at Hasvik kmmune kmmer dårlig ut sammenlignet med fylket g landet når det gjelder vervekt g fedme blant kvinner. I periden var 43 Y av kvinnene i Hasvik vervektige, sammenliknet med landssnittet pâ 34 / i samme peride. Målingene er fretatt i frbindelse med innveiing ved starten av svangerskap. Âr 2OO8'2O G*grafi hele l nd t Y 4? Finnrnark 4? t 40 He vik 42 3S Figur 30: Overvekt g fedme (KMI,25), andel kvinner ved ppstart svangerskap. Kilde: Kmmunehelsa statstikkbank Tbakk Rapprten <Tal m tbakk > (Helsedirektratet) viser at 16 / av den vksne beflkningen i Nrge røyker daglig. Mye tyder pà at det først g fremst er redusert rekruttering sm står fr den stre nedgangen i røyking de siste årene. Det er en klar sammenheng mellm daglig røyking g utdanningsnivå. Det er mest vanlig å røyke blant persner med krt utdanning, ne sm bidrar til fremtidige helsefrskjeller mellm utdanningsgruppene. Rapprten viser at bruk av snus har økt siste tiår. Daglig snusbruk er mest vanlig hs menn under 45 är, mens det blant kvinner er de yngste under 25 år sm snuser daglig. Det er nå flere sm snuser enn røyker. Figur 31 viser at Hasvik har en høyere andel kvinner sm røyker sammenlignet med landsgjennmsnittet g snittet fr Finnmark, vurdert etter andelen gravide sm røyker ved første svangerskapskntrll. Vi ser i tillegg at utviklingen har gëifi i stikk mtsatt retning sammenliknet med fylket g landet fr øvrig, da vi ser en økning i antall røkende. Dg må det påpekes at det i snitt er -rl- 10 gravide i Hasvik kmmune hvert år, ne sm gør at andelen kan svinge vldsmt med utgangspunkt i nen få persner. 42

43 He I hetl ig f I ke he lseve rsikt - he lseti lsta nd g påvi rkn ingsfa kt re r Âr Gegref hele la rdet tl 10 Finnm rk g 17 t7 15 H svik 13 1g :0 25 Tegnfrklaring.. Þlarrglende data, Lar seg ikke beregne : Annymisert Figur 31: Andelen kvinner sm røyker ved første svangerskapskntrll periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Alkhl g andre rusmidler Alkhl- g rusmisbruk kan medføre mange prblemer, fr eksempel dårligere helse g vansker i frhld til familie, ssialt nettverk g arbeid. Rusprblemer er særlig knyttet til psykiske helseprblemer. I Nrge er alkhlfrbruket høyere blant menn enn blant kvinner. Menn g kvinner med høyest inntekt drikker mest alkhl. Frbruket av alkhl varierer fra landsdel til landsdel, g er høyest i Osl g Akershus. På slutten av 1990-tallet var det en økning i alkhlfrbruket hs unge (FHÐ. Figur 32 viser at andelen ungdm sm har drukket seg beruset er litt høyere i Finnmark enn på landsbasis. Det er grunn til ä anta at tallene fr Hasvik kmmune ikke skiller seg ut i nevneverdig grad. År 6egrafi 2OL2'2O14 hele landet t4,2 Finnmarlt 15,I Hasvik : Tegnfrklaring : Ungdata-unde:'sskelsen er annymisert eller ikke gjennnrfrt {2t12-20!.1}, Figur 32: Andelen elever sm har drukket seg tydelig beruset siste 6 måneder. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank I følge Hasvik kmmunes registreringer etterspørres det færre g færre ambulerende skjenkebevillinger (lukkede selskaper) g skjenkebevilling fr en enkelt anledning. Dette kan være åpne affangement sm eksempelvis knserter, pubkvelder g større affangement sm festivaler. Alkhlsalget sm registreres er gså redusert. All frskning viser at økt tilgang på alkhl gir Økt msetning, g i så måte er dette en psitiv utvikling. 4.5.Mlliøfaktrer Kunnskap m miljøets betydning fr helsen har utviklet seg mye, g stadig nye miljøfaktrer viser seg å kunne påvirke helsa i beflkningen, enten psitiv eller negativt. Psitive miljøfaktrer kan være stimulerende mgivelser med gd tilgang på ssiale møteplasser, muligheter fr kulturelle pplevelser, rekreasjn g pphld i friluft. Slike faktrer er helt sentrale g helsefremmende miljøgder fr dagens mennesker. Negative miljøfaktrer kan 43

44 Hel hetl ig flkehe lseversi kt - he lseti lsta nd g påvi rkningsfa ktre r være dårlig uteluft, darlig inneklima, uønsket støy, kmpnenter i vann, fremmedstffer g sykdmsfremkallende mikrrganismer i mat, kj emikalier g stråling. 4.5.L. Ssiale miliøfaktrer Begrepet ssiale miljøfaktrer mfatter blant annet ssiale levekår g ssial kapital, bmiljø, arbeidsmilj ø, saml skle- g utdanningsmiljø. Ssial islasjn, manglende ssial deltakelse g støtte, dårlig fungerende familieliv, vergrep g vld er risikfaktrer sm synes å være av særlig betydning. På samme måte brukes begreper sm tillit, ssiale nettverk g inkludering, fellesskap, mestring, glede g lykke fr â beskrive psitive pplevelser g mellmmenneskelige prsesser. Gd tilgang til møteplasser, et gdt kulturtilbud g mulighet fr deltakelse g fritidsaktiviteter vil være psitive påvirkningsfaktrer fr beflkningens helse. Kulturtilbud Kultur g helse er nært knyttet sammen. Helseundersøkelsen i Nrd-Trøndelag, (HUNT 3, Flkehelse i endring> er en av mange undersøkelser g prsjekter sm viser at det finnes klare sammenhenger mellm kultur g helse. I flkehelsearbeidet må det jbbes med å fremstille hvrdan Hasvik kmmune kan utnytte disse sammenhengene både internt i egen rganisasjn g ut mt innbyggerne. I Hasvik kmmune er det ver tid utviklet et kulturtilbud med strt mangfld i frhld til kmmunens innbyggertall, g mulighetene fr kulturpplevelser g deltakelse i ulike idretter er stre. Frivillig sektr g kultursektren i kmmunen bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler fr pplevelse, deltakelse g mestring. Dette er en helsefremmende faktr fr beflkningen i Hasvik kmmune. På den kulturelle arenaen vil gså innvandrere kunne finne ssiale møteplasser, læringsaktiviteter g mulighet fr kulturell utfldelse sm kan bygge br mellm frskjellige kulturer. Kultur er et universelt språk sm kan bidra sterkt til integrering gjennm deltakelse i aktiviteter men gså frdi kultur gir de sm kmmer utenfra mulighet til å innta lederrller i det ssiale livet gjennm å presentere sin egen kultur g sitt eget kulturliv. Bibliteket fungerer i dag sm en møteplass g arena fr integrering fr flk fra mange frskjellige kulturer. Ssiale møteplasser Vi trenger å møtes g vi trenger steder å møtes. Stadig ftere viser frskning at mange er alene uten å ville det, av g til eller fte. Bamehager, skler, kulturarenaer g arbeidsplasser er viktige møteplasser. Frivillige rganisasjner har spilt en sentral rlle når det glelder møteplasser i nrsk kultur- g samfunnsliv gjennm generasjner. Videre er ffentlige institusjner g virksmheter sm biblitek, kulturskler, samfunnshus, kin, butikker/kjøpesenter g kulturdager/festivaler viktige møteplasser. Vld e kriminalitet Vld g kriminalitet truer vår trygghet, g dermed livskvaliteten til enkeltmennesker. Vld g kriminalitet kan føre til skader, utrygghet g frykt fr å ferdes ute. Dette er gså et samfunnsprblem sm medfører utgifter til blant annet behandling g sykefravær. 44

45 Hel hetlig flke he lseversi kt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa ktrer Anmeldte lvbrudd per 1000 innbyggere rt hl t d ú dlu,4n 6r. Jbuu * u.!+^ J*% *r4 * '% \,, % I Annen vínningskriminal ta Vldslciminal t Nârkt:kakriminalitC Trafikkriminalitet I Annen kriminalitet (inkl. Øknmisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) "". s,. % Figur 33: Frdeling av anmeldte lvbrudd i2014. Kilde: Dagbladets <Frskjellnrge.n>) Dagbladet satte i september 2015 søkelys på hvilke kmmuner i Nrge sm hadde flest antall vldssaker pr innbygger, g Hasvik kmmune var den kmmunen med flest vldssaker i landet (15,4 anmeldte saker pr 1000 innbyggere). Stasjnssjef i Hammerfest g knstituert lensmann fr Hasvik, Terje Wikstrøm, påpekte at kriminaliteten skyldes et lite antall persner. Det sm skjer er kn tet til psykiatri g et rusmiljø. I tillegg har det vært en utfrdring fr plitiet å sikre knstant bemanning i Hasvik, i perider har det vært én betjent. Vi klarer j â følge saker pp i ettertid, men det blir lite synlig pliti når det bare er én mann på jbb, uttalte'wikstrøm (se figur 33). Plitiet har pr i dag t fast ansatte betjenter i Hasvik kmmune. Det er liten grunn til å tr at frdelingen mellm de ulike typene lvbrudd har endret seg i særlig grad fra 2014 fr Hasviks del. Selv m antall gjerningspersner ikke er så mange, bidrar gjentakelser av lvbrudd fra persner tilkn tet rus- g psykiatrimiljøet til at /-vis antall lvbrudd i frhld til innbyggertall blir høyt. Vi ser at i tillegg til et høyt antall vldssaker, har Hasvik kmmune gså mange tilfeller av annen vinningskriminalitet g narktikakriminalitet sammenliknet med de 9 andre finnmarkskmmunene i figur 33. Synlig g tilstedeværende pliti er en nøkkelfaktr fr å kunne ñ ned antall lvbrudd i Hasvik kmmune. Figur 34 viser at aríall anmeldte lvbrudd kan variere mye fra ar til år. Dette gir stre utslag i statistikkene når antall saker er relativt få g utviklingen uttrykkes i andeler. 20fgHsvil( Ann fl vinnintsgr m na,itet Vldsk'imir èl t.r il rttilðk. min lítet Trålild(rilnitr litet Ann n kriminålitet l nkl. økúêmêlr 5ek3ú 1, 5t dewk ttflj" Ârbci,É milel 20t2.201t túrudd ðlm ld {årlit Bennrnsnltll Figur 34: Frdeling av anmeldte lvbrudd i Hasvik kmmune. Kilde: SSB t l9 l0 20r:}ã,t4 fvörudd ðnrncldt fårlit t rnflflrrnt Ì, 8 r6 15 t4 s 45

46 He I hetlig f I ke he lseversi kt - he lseti lsta nd g påvi rkningsfa ktrer Ungdataundersøkelsen i 2013 viste generelt på landsbasis at dagens ungdm er mindre invlverte i ulike typer prblematferd. Nedgangen i mfanget av prblematferd gjelder både mindre alvrlige g mer alvrlige typer av prblematferd. Dette kan være resultatet av endringer i fritidsmønstre. De unge tilbringer mer tid hjemme, g særlig fran datamaskinen Friluft sliv g naturkntakt Tilgang til natur g friluftsliv er en viktig helsefremmende faktr, g kmmunen innehar en viktig rlle sm planmyndighet g tilrettelegger. I Hasvik kmmune har man nær tilgang til turløyper, g nærhet til natur g friluftsliv i alle bligmråder. Kmmunen har i samarbeid med lag g freninger etter hvert fått etablert et gdt tilrettelagt sti- g løypenett fr både smmer- g vinterbruk, g flere tiltak er planlagt gjennmført de kmmende årene Luftkvalitet g svevestøv Kvaliteten på luften vi ånder inn har betydning fr helsa vår. I Hasvik kmmune har vi i liten grad aktivitet sm bidrar til dette (fruten m at henging av fisk på hjell i enkelte perider av året kan ppfattes å gi sjenerende lukt fr nen av innbyggerne). Luftkvaliteten påvirkes derfr lite av dette. I tillegg genereres det minimalt med støv gjennm trafikk g annen aktivitet, sm følge av lav biltetthet i trafikken Støy Det er stre individuelle frskjeller i fiølsmhet verfr støy, g effektene av støy vil være avhengig av en rekke andre faktrer enn selve støyen. Støy er uønsket lyd. Omlag en fierdedel av beflkningen i Nrge er mer eller mindre plaget av støy.i de fleste miljøundersøkelser sm mfatter lkale frhld er støy et av de viktigste prblemene. De dminerende støykilder er samferdsel, tekniske installasjner i/utenfr bygninger g industri- g næringsvirksmhet. Det finnes lite lkal statistikk m støyplager i Hasvik kmmune, men det er grunn til ä anta at det er ffi innbyggere sm pplever frstyrrende støy i nærmiljøet. Blant de yrkesaktive kan det være enkelte yrker sm er utsatt fr støy på arbeidsplassen. Undersøkelsen viste at andelen sm er utsatt fr støy avtar med økende utdanning. Kmmunen mttar spradiske klager fra innbyggere sm føler seg plaget av ulike typer støy. Henvendelsene gjelder ftest enkelthendelser eller enkeltvirksmheter innenfr industri, transprt, g trafikk. Generelt vil kmmunen frebygge uønsket støy ved ã ta inn bestemmelser g retningslinjer til kmmuneplanens arealdel sm bygger på retningslinjene i T-t Andre miliøfaktrer Faktrer i det fysiske, bilgiske g kjemiske miljøet kan gi helsemessige knsekvenser. Eksempler på slike faktrer kan være trafikkfrhld, frekmst av smittsmme sykdmmer, inneklima i ffentli ge bygg, drikkevannskvalitet g radnfrekmst. Undersøkelser på trafikkfrhld uiser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i beflkningen er redusert. En av hvedårsakene til redusert daglig ffsisk aktivitet er at bilen har vertatt sm transprtmiddel ver krte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Trafikksikre gang- g sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt ä gå g sykle til skle, jbb, butikk g fritidsaktiviteter. I et flkehelseperspektiv er aktiv transprt et tiltak sm kan nå de fleste. 46

47 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Drikkevannskvalitet De kmmunale vannverkene i Hasvik leverer samlet vann til nesten 100 % av kmmunens innbyggere, g flkeprfilen fr 2016 viste at vannverkene leverte gde resultater fr både E. Cli g stabilitet i drikkevareleveransen. Dette er signifikant mye høyere enn landet g Finnmark fylke viser Flkehelsebarmeteret Radnfrekmst Radn er en usynlig, luktfri gass sm finnes naturlig i alle typer bergarter g løsmasser. Gassen er lettere enn luft g kan derfr sive inn i bygninger. Ekspnering av fr høye knsentrasjner av radn ver tid kan frårsake lungekreft. Statens strålevern fretk i en kartlegging av radnfrekmst i Hasvik kmmune, hvr 8 / av husstandene i kmmunen deltk (g undersøkelsen regnes dermed sm valid fr de resterende husstandene i kmmunen). Gjennmsnittlig årsmiddelverdi ble målt til 47 Bqlm3, en verdi sm ligger langt under tiltaksgrensen. Statens Strålevern har derfr ingen anbefalinger m tiltak mt Radn i Hasvik. (RaMAP, Statens Strålevern, 200 1) Helsetilstand Indikatrer sm levealder, selvpplevd helse, dødelighet, samt frekmsten av sykdmmer sm kan frebygges (sm hjerte- g karsykdmmer, kls, diabetes g en del kreftsykdmmer) frteller ne m helsetilstand, beflkningens tidligere levevaner g hvilket frebyggingsptensiale sm finnes. De sier gså ne m hvrvidt faktrer sm påvirker beflkningens helsetilstand er skjevfrdelt. Både levealder g andre indikatrer på helsetilstand samvarierer betydelig med ssiøknmisk status i beflkningen, g dette er synliggjrt med statistikk fra Nrgeshelsa statistikkbank. Indikatrer på helsetilstand varierer gså mellm kvinner g menn. Legemiddelstatistikken kan indirekte si ne m frekmsten av sykdmmer, men det understrekes at data fra reseptregisteret må tlkes varsmt. Frskrivningspraksis kan variere mellm kmmuner, g et legemiddel brukes fte mt flere ulike sykdmmer. 4.6.L. Frventet levealder Levealder samvarierer med ssiøknmisk status. Frventa levealder er lavest fr de med grunnskleutdanning g høyest fr de med høgskle/universitetsutdanning. Ser man merìn g kvinner samlet, viser statistikken at på landsbasis vil de sm har fullført videregående eller høyere utdanning i snitt leve 5 år lengre enn de sm kun har fullført grunnskle. Den samme differansen i levealder finner vi fr Finnmark fylke. Sm figuren under viser, så ligger frventet levealder fr kvinner i Hasvik på 80,7 år (basert på periden ). Dette er t år under landsgfennmsnittet (82,8 år) g et år under nivået til Finnmark fylke sm helhet (81,7 år). Blant de andre kmmunene i Vest-Finnmark er det kun Alta sm har en frventet levealder fr kvinner på landsgjennmsnittet. Når det gjelder levealder fr menn i Hasvik (69,4 är), er denne betydelig lavere enn fr kvinner i Hasvik. Dette er ni år under landsgjennmsnittet (78,2 är) g 6 år under nivået til Finnmark fylke sm helhet (75,9 ålr). Blant de andre kmmunene i Vest-Finnmark er det kun Alta sm har en frventet levealder fr menn på nivå med landsgjennmsnittet. Den lave levealderen fr menn i Hasvik henger blant annet sammen med en tragisk hendelse der mindreårige gutter mkm, samt at vi i denne periden hadde flere unge menn sm døde sm følge av sykdm g rusmisbruk. Dette gir stre utslag i en kmmune med Ë innbyggere. 47

48 Hel hetl ig flke helseve rsikt - he lsetilsta nd g påvirkningsfa ktre r Det er frtsatt frventet at levealderen i Nrge vil øke i årene sm kmmer. iâr 6rgnfl hclc l ndet Finnmerk Hrmmcrfcgt Alt LPP llr vik Kv l und Mt-y llndkepp Tegnfrklaring Kþnn mann kvinnrr mlnn kvinnrr msnn kvlnncr mtnn kvin ær mcnn kvinncr mtnn kvinncr mann kyinmr mtnn kvinncr mann kvinner lvlanglende data. Lar seg ikke beregne : Annymisert 1tttt7-2{ 11 19{F-2O12 19tt m'2ft14 77, ,8 81,1 7J.7 81,5 77,O ,3 79,4 S'3 80,2 75,9 g{r,3 71,4 7g.g 71, ,6 82,4 73,L s1,3 75,8 81,9 77, , ,3 73,9 g,1 7t,5 79,g 72,7 79,4 77,9 82,6 75,5 81,5 76,2 g2, 77,6 8?,7 74,2 80,3 68,9 79,5 76,1 80,3 72,3 79,7 73,7 79,3 Figur 35: Frventet levealder. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Psykisk helse Flkehelse handler i str grad m psykisk g ssialt velvære i en beflkning. Det finnes ikke en entydig definisjn av hva det innebærer å ha gd psykisk helse, men det er vanlig å skille mellm psykiske vansker g psykiske lidelser. Psykiske vansker kan beskrives sm symptmer sm i betydelig grad går ut ver trivsel, læring, daglige gjøremål g samvær med andre / av bam g unge i Nrge har psykiske vansker. Psykiske lidelser kjennetegnes ved at symptmbelastningen er så str at det kvalifiserer til diagnser sm fr eksempel angst, depresjn, anreksi, atferdsvansker eller ADHD. De aller fleste sm utvikler psykiske lidelser, vkser pp i vanlige familier. Det er imidlertid nen frhld sm gjør at risiken fr en negativ utvikling øker, fr eksempel dersm freldrene selv sliter med psykiske lidelser, dersm frhldet mellm freldrene er knfliktfylt eller dersm familien har mange belastninger g lite ssial støtte. 79,2 82,8 75,9 81,7 76,5 82,1 79,1 82,7 75.,6 90,2 69,4 g,7 76,t g,8 72,3 g,1 73,3 79,g 48

49 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Ssial støtte g ssial deltagelse kan ha en psitiv effekt på psykisk helse g har sammenheng med pplevelse av glede, vitalitet g livskvalitet. Det mtsatte av gd ssial støtte er ensmhet. Ensmhet kan påvirke helsa negativt på ulike måter g gir økt risik fr psykiske helseprblemer (FHI). Mange i samfunnet vårt er ensmme, g ensmhet rammer i større grad yngre g eldre mennesker enn andre. I Hasvik vil antall eldre øke i årene sm kmmer. Figuren under viser at fr beflkning i Hasvik sm helhet (alderen 0-74 är),ligger vi lavt i antall persner sm er i kntakt med primærlege eller legevakt på grunn av psykiske symptmer g lidelser sammenlignet med landet, Finnmark g flere av de andre kmmunene i Vest-Finnmark. Det har fr beflkningen sm helhet vært en nedgang fra tidsperiden t3 r1l20t Det sm imidlertid er verdt å merke seg er at fr den yngre delen av beflkningen i Hasvik (alderen år), ligger vi høyere i antall persner sm er i kntakt med primærlege eller legevakt på grunn av psykiske symptmer g lidelser sammenlignet med landet g Finnmark fylke sm helhet. Det er flere av de andre kmmunene i Vest-Finnmark sm befinner seg i samme situasjn. Det har gså fr den yngre delen av beflkningen vært en nedgang fra tidsperiden til Den kmmunen i Vest-Finnmark sm skiller seg psitivt ut er Lppa, der andelen unge sm er i kntakt med primærlege eller legevakt på grunn av psykiske symptmer g lidelser ligger under både landsgjennmsnittet g snittet fr Finnmark. Det er grunn til ä anta at det er en sammenheng mellm det lave frafallet i videregående skle fr elever fra Lppa, g den yngre beflkningens psykiske helse (en sammenheng sm er påvist på landsbasis, se figur 38). Dette er ne sm er verdt å ta med seg i vurderingene av hvilke utfrdringer innen flkehelse sm Hasvik kmmune bør priritere å arbeide med i årene sm kmmer. 49

50 Hel hetl ig fl ke he lseve rsi kt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa ktre r It t2-20L4 Grgnfi Ald r Sykdm gruppc hele landet O-74 år lr Pgvkiske svmtmar q lidelser (P P70-99) Psv (iskc vmtmer lidel:er lpol-29 P70-99) 138,5 L37,2 147, 141,6 Finnmark Hammc:fe t 0-74 å tr -?4 tr år Psvkiske svmtmer lidelger {PO1-29 P7O-99} Pg,ì kiske :vmtmer lidclger {P01-29 P7O-99} Psvkiske gvmtmer lidelger (P ) Psvkiske svmtmer lidelser lp01-29 P7O-99ì ,9 146,5 1 82, O t 57,8 153, Alta 0-?4 år tr Psvkiske svmtamer a lidelser f PO1-29 P Þsvkiske svmtmer c lidelser f P01-29 P7O-99ì!43,O 156,7 L'O,7 166,2 Lppt O-74 år år Psvkiske svmtmer c lidel er f Þ01-29 P7O-99ì Pgvkiske gvmtme lidelger P7O-99) 130, t?4,6 135,9 Hasvik -?4 år lr Psvkiske svmtmer lidelser lp01-29 Þ70-99) Psr.kiske vmtmer lidelser f P61-29 P7O-99) 138,5 t70,5 135,3 167,5 Kvrlsund 8-74 âr år Psvkigke gvmtmer lidelser lpol-29 P7O-99) Psvkiske svmtme c lidelser (F01-29 P ,3 224,O 195,4 230,1 Måsy llrdkapp O-74 år år A-74 âr år Psv&iske svmtmer lidelser lp01-29 P Psvkiske svrîtmer lidelger lp01-29 P Psvki ke svmtmer lidelser lp01-29 P70-99) Psvkiske svmtmer lidelser lpol-29 s Þ70-99ì 141,6 201,3 130,2 L4?,2 L44, rt t 151,9 Tegnfrklaring.. I'langlende data. Lar seg ikke beregne r Annyrnisert Figur 36: Brukere av primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptmer g lidelser, kjønn samlet, pr 1000 innbygger. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank I Hasvik ligger andelen sm bruker legemidler mt psykiske lidelser på nivå med landsgjennmsnittet, men høyere enn snittet fr Finnmark. Âr 2009'2011 Gegrafl L gem ddêlgrupp hele landet Midler 6t svk slê lidelsèr IN05A,N06A,NO5C,N05Bì 131,2 Finnmark ftidler mt psvk ske lid ls r ín05a.n06a.n0sc.n058i 117,1 Håmm.rf.st i'lidler mt svkiske lidelse IN05A,N06A.N05C,N05Bì 139,9 Altå Midler mt psvk sk l dele r ín05a,n06a,n05c.n05b) 126,3 Lpp t'lidler m! svkiske lidel*r ln05a,n06a,no5c,ll05bl A5,2 Hasvik Midler mt svkisle lid ls r í$054,$054,n05c.n ,0 Kv l snd Midler mt svligkc l dlsqr ín05a.n06a.n05c.no5bi fåty M dler mt Bykisk l d lser Ii O5À.NO6À.NO5C,NO3B) 89.3 llrdkapp Midler mt xvkiske lidelær ín05â,no6a,no5c,n05b) legrrfrklaring,. Manglende data, Lar seg ikke beregne r Annymisert ' Data ik!e tilgjengelig ' Denne årgangen er benyttet i flkehelseprfiler fr kmmuner g bydeler i 20tr t2-2014* , ?9,7 t25,4 87,6 136,O r43.8 ss. 13e.6 130,6 717,4 138,1 rz3,? 88,3 136, ,5 130,7 118,4 1t9, ,1 t?4,t ,3 131,9 130,0 1t '-,7 155,3 92,4 140,9 Figur 37: Andelen av beflkningen i alderen 0-74 år sm bruker legemidler mt psykiske lidelser, kjønn samlet. Kilde: Nrgeshelsa statistikkbank 50

51 Hel hetlig f I ke he lseve rsikt - helseti lsta nd g påvi rkni ngsfa ktre r Figur 38 viser andelen vksne i Nrge med betydelige symptmer på psykiske plager etter utdanningsnivå. Figuren bekrefter betydelige ssiale helsefrskjeller i beflkningen (lj.a E (! E' c.g att d Eût at e. õe (! 10 s I n 0 glunncrle vidrregtenda univ/hcgcrle lle vk ne (25-70 r) Alder / Utdanning Figur 38: Andelen vksne i alderen år med psykiske plager g symptmer, i frhld til utdanningsnivå. Kilde: Nrgeshelsa statistikkbank Både kmmunen g frivillig sektr har arenaer sm fremmer ssial deltagelse g bidrar til å frebygge ensmhet. Fr eksempel driver Hasvik Røde Krs en besøkstjeneste fr persner sm har behv fr ledsager eller besøksvenn, samt en <trsdags-kafè> der mennesker på tvers av generasjner kan møtes. På samme måte bidrar fr eksempel kmmunens kulturskle g lkale idrettslag psitivt i flkehelsearbeidet med ssiale g integrerende møteplasser fr barn g ungdm. 5L

52 He I hetlig f lkehe lseversi kt - helseti lsta nd g påvirkn i ngsfa kt re r Diabetes type2 Frekmst av diabetes type 2 har hatt en betydelig økning siste tiår. Mange undersøkelser viser at minst halvparten av nye tilfeller diabetes type 2 kan unngås ved at persner med påvist høy risik driver regelmessig fysisk aktivitet, har et sunt ksthld g reduserer eventuell vervekt. Figur 39 viser at utbredelsen av type 2-diabetes i Hasvik, vurdeft etter antall brukere av legemidler er lavere sammenlignet med landet, Finnmark g de andre kmmunene i Vest- Finnmark Ë.9 E (O ââ E-- c(! ø- 30 () () -)4 (t) t""".ô3 Þ$".*$ \s G\s s,{s- ""f _.*"u 5r- J Gegraf Figur 39: Antall brukere av legemidler til behandling av fype 2-diabetes år pr 1000 innbyggere i periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Sm vi ser har Hasvik et veldig høy antall brukere av legemidler til behandling av type 2- diabetes sammenliknet med landet, fylket g de andre kmmunene i Vest-Finnmark. Tiltak sm legger til rette fr fysisk aktivitet, sunt ksthld g vektnedgang kan dermed gi stre gevinster fr denne målgruppen Hj erte-karsykdm Hjerte- g karsykdm i en beflkning kan si ne m bakenfrliggende faktrer, fr eksempel levevaner. Vi vet at levevaner er ssialt skjevfrdelt g skjevfrdelt mellm kjønn. Dette kmmer til syne gså på hjertekar-statistikken. Hjerte/kar - dødelighet samvarierer med utdanningsnivå. J høyerc utdanningsnivå i en beflkning, j lavere er dødeligheten. Figur 39 viser at antall legemiddelbrukere i Hasvik ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennmsnittet 52

53 Helhetl ig f lkehelseversi kt - helseti lsta nd g påvirkni ngsfa ktre r g Finnmark når det gjelder midler mt hjerte- g karsykdlnmer, men at vi ligger betydelig høyere enn både lands- g fylkesgjennmsnittet, samt nabkmmunene, når det kmmer til bruk av klesterlsenkende midler. h.l. l.nd.l Flnnm.û H mm.lll Alt. E $ (' tpp. H r k Midler mt hje le- 0 karsßdmmr (C unntatl C10) I KleslerlsenkEnde mldler (Cl 0) Kv l!ñd Miry l{rdk pp per I 000, slanderdissrl Figur 40: Antall legemiddelbrukere pr 1000 innbyggere i alderen 0-74 år, periden Kilde : K m m unehels a statistikkbank KOLS/lungesykdm KOLS (krnisk bstruktiv lungesykdm) skyldes hvedsakelig røyking (80-95 /), men sykdmmen rammer gså ikke-røykere. Høy alder, ffy, lav ssiøknmisk tilhørighet, yrkesmessig ekspnering fra industriell luftfrurensning g bymiljø øker risiken fr å utvikle sykdmmen. Til trss fr at risiken fr å utvikle KOLS er uavhengig av kjønn" er likevel den negative effekten av røyking større hs kvinner. Utbredelsen av KOLS g astma hs vksne kvinner i Hasvik kmmune har gätt ned de siste 6 årene, g skiller seg i dag ikke vesentlig fra landsgjennmsnittet basert på innleggelse på sykehus eller bruk av legemidler. Når det gjelder dødelighet av KOLS, har vi ikke tall fr hasvik kmmune på grunn av annymisering (få persner). Det er imidlertid meget sannsynlig at vi i likhet med de andre kystkmmunene i Vest-Finnmark ligger ver landsgjennmsnittet g snittet fr Finnmark. Se figuren under. 53

54 He I hetlig flkehe lseversi kt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa kt rer ,5,g E Ë c ø d e Þ hele landet, kjønn samlel "a- F nnmark, kjønn samlel +. Hammefest, kjønn samlel {-Alta, kjønn samlet Lppe, kjønn semlet -e- Hasvik, kjønn sâmlåt Kvalsund, kjønn semlet..måsøy, kjønn samlet.{- Nrdkapp, kjønn semlet "dd" ^d,f' tq "S "t'" d,&' "c' d'' Ar Figur 41: KOLS, dødelighet pr innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Kreft På landsbasis ser man at kreftdødeligheten har endret seg lite fua 1950 til i dag. Kreftfrekmsten har derimt økt. Kreft er ikke én enkelt sykdm, men en fellesbetegnelse fr en rekke sykdmmer sm kan ha frskjellige risikfaktrer g ulik sykdmsutvikling. Det tar fte lang tid fra ekspnering til man utvikler kreft, g mange faktrer kan derfr medvirke til at sykdnìmen ppstår. Ksthld, fysisk aktivitet, røyke- g alkhlvaner er faktrer sm har betydning fr kreftfrekmsten i en beflkning. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. Gde levevaner i beflkningen har derfr et strt ptensiale til å redusere vlum av risik fr å utvikle kreft. Det er dessuten større ssiøknmiske frskjeller i kreftdødelighet i dag enn fr 40 år siden, særlig gjelder det lungekreft. Man ser gså at kreftdødeligheten blant menn er høyere enn blant kvinner. Figur 41 viser kreftdødelighet pr persner pr ar nasjnalt, fr Finnmark g kmmunene i Vest-Finnmark, aldersgruppen 0-74 år, begge kjønn samlet, fr periden Når det gjelder dødelighet av kreft i Hasvik kmmune, så ligger vi ne høyere enn landsgjennmsnittet g Finnmark. Men vi ligger gså lavere enn de andre typiske fiskerikmmunene i Vest-Finnmark. På grunn av et lavt innbyggertall vil nen få ekstra persner kunne gi stre utslag i statistikken. 54

55 He lhetlig flkehe lseversikt - helsetilsta nd g påvirkningsfa kt re r 180,t lo 130 Ë rz.2 E rr (! S r (t d90 :B :70 (l, c þ t Þ c \Q *û i.f't f rê" f.,".- Eu J kjnn srmlet Kjønn I Gegrali Figur 422 Kreft - dødelighet (tidlig død), persner i alderen 0-74 år pr ,- innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Når det gjelder antall nye krefttilfeller fr menn (alle krefttyper), har Hasvik kmmune et betydelig høyere antall nye krefttilfeller enn landsgjennmsnittet g Finnmark. Nar det gfelder antall nye krefttilfeller fr kvinner (alle krefttyper), har Hasvik kmmune et betydelig lavere antall nye krefttilfeller enn landsgjennmsnittet g Finnmark. Se figur 43 fr nærrnere sammenlikner med landet, fylket g de andre kmmunene i Vest- Finnmark. 55

56 He I hetlig f I ke helseve rsi kt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa ktrer 700 L û).9 D (ç c(! 650 ô {t0 t0 at, d ct c, , ^cc.^c*^ca*^e.êat^cat^c*^cat,sa. Ë'"a"Ê!-êf!.""Ë!""Ë,-."Ër.""f!.""É'!r""Êr-"" {.t.t.t{*{t.l hele landet Finnmaû Hemmerfest Alt Lppa Hawik Gegraf / Kjønn Kv lsund MSsy Nrdkapp Figur 43: Kreft - nye tilfeller pr innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Muskel g skielett Når det gjelder muskel- g skjelettsykdm/plager viser figuren under at Hasvik kmmune ligger vesentlig høyerc når det gjelder brukere av primærhelsetjenesten, sammenliknet med gjennmsnittlig antall brukere fr landet g fylket, g vi ser at antall brukere er i økning. År r{ Ggnfi Alder Sykùmqrupe ' ttdr rn.t Finnmrrh H cvik lreir ladet Finnm rk H vik 0.74 r lrlu:krl. g *þlrtt/ryr {101.23} lluskd. g *ibþkdmdir n*r {l*1. brudd 9 *rdrr (170.7t g t82.99}) 177,9 127,7?t4,1 141,6 233,1 120,1 182,9 219,4 244,t 1 8,5 141,5 131, år ùlustel. 09 skft'ldtde rr (101.29) [b hd. g ikghtbykùmdirgn er {elr*. brudd E skr&r {LïÞ }} 156,8 67,1 196,3 82,5 184,5 55, I 160,8 197,8 203,4 67,2 82,2 73,7 Figur 442 Antall brukere av primærhelsetjenesten grunnet muskel- g skjelettplager/sykdm, pr 1000 innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 56

57 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Når det gjelder antall pasienter innlagt (dag- g døgnpphld) i smatiske sykehus grunnet sykdm i muskel- g skjelettsystemet viser figur 45 at Hasvik kmmune har hatt en nedgang i antall innleggelse grunnet sykdm i muskel- g skjelettsystemer de siste årene, men at vi frtsatt ligger betydelig høyere enn fylket g landsgjennmsnittet. Â. zgr'ùzùt? 2011' Gegrafi 9ykdmsgruppr hele l ndet Sykdm i mu:kel-sk lêttsystcmet g bindevev (lç00-m99) tårbensbrudd (inkl. hftebrudd) (s72) 18,4 tt 18,4 a1 18,4 2,1 Fi mark Sykdm i muskel-skjelettsystêmet 9 bindevev (MO0.M99) uårbensbrudd (inkl. hftebrudd) (s?2) 20,1 2,O ,9 19,3 1,8 Hasvik Sykdm i muskel-skþletby3t met g bindevev {MOO-M9!I) Lårbensbrudd {inkl. hftebrudd} (S?2) tç t?,4 24,O 3,S?t a tç Figur 45: Spesialisthelsetjenesten, antall pasienter innlagt (dag- g døgnpphld) grunnet muskel- g skjelettsykdm pr 1000 innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 4.7. Skader g ulykker Selv m dødeligheten av skader g ulykker i Nrge har gätt nedver siden 1950-tallet, er ulykkesskader frtsatt et helseprblem, spesielt blant unge g eldre. Blant eldre er fallulykker g hftebrudd spesielt alvrlig frdi det kan medfløre redusert funksjnsevne g behv fr hjelp, g dermed redusert livskvalitet. Blant ungdm g særlig unge menn frårsaker trafikkulykker både redusert helse g tapte liv. Ulykker kan i str grad frebygges, g det finnes mange tiltak med gd effekt. Frebygging av ulykker g skader er et felt sm ingen "eier", men sm mange aktører har et ansvar fr. Et viktig verktøy i det lkale frebyggingsarbeidet er registrering av skadedata. Et registreringssystem kan brukes til å danne versikt ver skademfanget, følge utviklingen av ulykker ver tid g måle effekten av ulike tiltak. Tilgfengelig skade- g ulykkesdata fr beflkingen i Hasvik er ne manglende med tanke på frdeling av vldsmme hendelser g ulykker i frhld til kjønn g type ulykke, men vi ser av figur 46 at Hasvik kmmune ligger mye høyere i antall ulykker g vldsmme hendelser enn landet g Finnmark. Igjen må vi gsøre ppmerksm på at man sm fiølge av få innbyggere i kmmunen vil få stre frskjeller i resultatet avhengig av m det er en eller t persner sm dør i en ulykke. Bryter vi det ned på enkelttall at det er ca. 0,7 persner i kmmunen sm dør hvert år i en vldsm hendelse eller ulykke. Dette er likevel mange døde sett i frhld til flketallet ver tid. 57

58 He I hetl ig f I ke he lseversikt - helseti lsta nd g påvirkni ngsfa kt rer ã _60 ( ) an 855 (! E Fs lt t* () () 3c ( ). 35 I hele lendel t Finnmark Hasvik kjnn samlet Vldsmme ddsl ll (VDf -\ e) Dødsårsak / Kjønn kjnn tamlet U$ter (VÐ1.X59) Figur 46: Dødelighet grunnet vldsmme dødsfall g ulykker (0-74 år) pr innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 4.7.L. Trafikksikkerhet i Hasvik I et flkehelseperspektiv har økt aktiv transprt strt fkus, særlig gjelder dette aktiv transprt til g fra skle. Gjennm Hasvik kmmunes <Temaplan fr idrett, friluftsliv g fysisk aktivitet > har man lagt til rette fr å stimulere barna til å gå eller sykle til sklen, samtidig sm kmmunen i sin trafikksikkerhetsplan har vedtatt at det skal arbeides aktivt på flere nivå fr større risikreduksjn fr gående g syklende.,å sakene til de fleste trafikkulykker kan knyttes til feilhandlinger fra trafikantene selv. Frklaringen til disse feilhandlingene er sm regel at man ikke har pptrådt i henhld til vegtrafikklven ved å avpasse fart etter frhld, ikke tatt de nødvendige frhandsregler eller manglende kunnskap til å håndtere trafikksystemet. 58

59 He I hetl ig fl kehe lseversikt - he lseti lsta nd g påvirkni ngsfa ktre r Figuren under viser utvikling i antall drepte g skadde persner i veitrafikkulykker i Finnmark fulke i periden 2006 til Statistikken bygger på SSBs statistikk ver veitrafikkulykker g mfatter plitirapprterte ulykker med persnskade. Veilraf lûüb,ld(er rned persnskade, Skaddê t drept persnr, F rurìark - Fhllünárku r t c è t1 4 2t15 (,idei Slat st :s* s e ntra! Wrâ - Meet alvrllq skadd -Alvfl q skadd - Leltsre s (add Figur 47: Antall drepte g skadde persn r i veitrafikkulykker i Finnmark, periden í Kilde: SSB Fr Hasvik kmmunes del har vi i periden hatt 1 dødsfall g 12 persnskader sm følge av trafikkuhell, jfr. tall fra Kmmunehelsa statistikkbank. 5. Figurliste Figur 1: Sammenhenger i flkehelsearbeidet i kmmunene. Kilde: Helsedirektratet... 4 Figur 2: Ulikheter sm må reduseres fr å ppnå likeverdig helse. Kilde: Helsedirektratet... 7 Figur 3: Illustrasjn av det systematiske flkehelsearbeidet i kmmuner. Kilde: Helsedirektratet.. 1,6 Figur 4: Flkemengde pr L januar i Hasvik kmmune. Kilde: SS Figur 5: Framskrevet flkemengde i Hasvik kmmune. Kilde: SS Figur 6: Framskrevet beflkning etter aldersgrupper. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 7: Flkemengde etter kjønn g alder i Hasvik kmmune. Kilde: SSB Figur 8: Sysselsatte pr 100 innbygger i alderen är, etter etnisk bakgrunn, Kilde: SSB - bearbeidet av Kmmuneprfilen...21 Figur 9: Prsentandel innvandrere g nrskfødte med innvandrerfreldre. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank... 2T Figur 10: Andel enefrsørgere under 45 år. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 22 Figur 1 l: Andel bam av enefrsørgere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 23 59

60 He I hetlig flkehelseve rsi kt - helsetilsta nd g påvi rkningsfa kt rer Figur l2: Andel innbyggere i hushldninger med inntekt under 60 / av nasjnal medianinntekt, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur l3: Medianinntekt ihushldninger, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank...24 Figur 14: Inntektsulikhet - Gini, Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank...25 Figur 15:Andelen arbeidsledige i alderen l5-74 är, Kilde:Kmmunehelsa statistikkbank Figur l6: Beflkning i yrkesaktiv alder år, årene 20ll Kilde: Kmmunehelsa...26 Figur l7:andel uføretrygdede i alderen l8-66 år gls-44 år, kjønn samlet, âtrene Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur l8: Andelssialhjelpsmttakere i frhld til innbyggere i alderen är, periden Kilde: SSB Figur l9: Nett driftsutgifter til øknmisk ssialhjelp pr innbygger i alderen är, periden Kilde: SS Figur 20: Bliger i Hasvik etter bygningstype (bebdde g ubebdde), årene Kilde: SSB31 Figur2l: Andelenbarn 05 årmedbarnehageplass, årene Kilde: SS Figur 22: Andel minritetsspråklige barn i barnehage i frhld til ttale antall barn med barnehageplass, Kilde: SSB Figur 23: Andel elever i grunnsklen sm får spesialundervisning, årene Kilde: SSB...34 Figur 24: Resultater fr elevundersøkelser på 7. trinn, ärene Kilde: Utdanningsdirektratet...35 Figur 25: Andel høyeste fullførte utdanningsnivå - videregående eller høyere utdanning, aldersgruppen år. Kilde : Kmmunehelsa statistikkbank Figur 26: Andelen frafall i videregående pplæring, snittet fr periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 27: Levealder etter utdanningsnivå, kjønn samlet, periden Kilde: Kmmunehelsa Figur 28: Andelen videregående elever i landet, Finnmark g Hasvik sm har sluttet underveis (hatt frafall) i periden , målt i frhld til freldrenes utdanningsnivå. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 29: Overvekt g fedme, andelen menn ved sesjn, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank 42 Figur 30: Overvekt g fedme (KMI >25), andel kvinner ved ppstart svangerskap. Kilde: Kmmunehelsa statstikkbank Figur 31: Andelen kvinner sm røyker ved første svangerskapskntrll, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 32: Andelen elever sm har drukket seg tydelig beruset siste 6 måneder. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank... Figur 33: Frdeling av anmeldte lvbrudd i2014. Kilde: Dagbladets <Frskjellnrge.n)) Figur 34: Frdeling av anmeldte lvbrudd i Hasvik kmmune. Kilde: SS8... Figur 35: Frventet levealder. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 36: Brukere av primærhelsetjenesten grunnet psykiske symptmer g lidelser, kjønn samlet, pr 1000 innbygger. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 37: Andelen av beflkningen i alderen 0-74 år sm bruker legemidler mt psykiske lidelser, kjønn samlet. Kilde: Nrgeshelsa statistikkbank

61 Helhetlig flkehelseversikt - helsetilstand g påvirkningsfaktrer Figur 38: Andelen vksne ialderen är med psykiske plager g symptmer, i frhld til utdanningsnivå. Kilde: Nrgeshelsa statistikkbank Figur 39: Antall brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes,30-74 år, pr 1000 innbyggere i periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 40: Antall legemiddelbrukere pr 1000 innbyggere i alderen 0-74 åtr, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 4l: KOLS, dødelighet pr ,- innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 42: Kreft - dødelighet (tidlig død), persner i alderen 0-74 är pr ,- innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 43: Kreft - nye tilfeller pr innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa Figur 44: Antall brukere av primærhelsetjenesten grunnet muskel- g skjelettplager/sykdm, pr 1000 innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank...56 Figur 45: Spesialisthelsetjenesten, antall pasienter innlagt (dag- g døgnpphld) grunnet muskel- g skjelettsykdm, pr 1000 innbyggere. Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 46: Dødelighet grunnet vldsmme dødsfall g ulykker (0-7a är) pr innbyggere, periden Kilde: Kmmunehelsa statistikkbank Figur 47: Antall drepte g skadde persner i veitrafikkulykker i Finnmark, periden Kilde: SSB Kilder Flkehelseinstituttet (FHD Kmmunehelsa statistikkbank Flkehelseprfil Hasvik Nrgeshelsa statistikkbank Statistisk sentralbyrå (S SB) St.meld. nr.20 Nasjnal strategi fr å utjevne ssiale helsefrskjeller 7. Vedlegg Flkehelseprfil fr Hasvik 2016 Flkehelseprfil fr Finnmark

62

63 FOLKEHELSEPROFIL 2016 Hasvik çit.rr. "" Flkehelseprfilen er et bidrag til kmmunens arbe d med å skaffe seg versikt ver helsetilstanden í beflkningen g faktrer sm påvirker denne, jamfør lv m flkehelsearbeid- Statistikken er fra siste filgjengelige peride per ktber Nye indikatrer i 20{6:. Valgdeltakelse ved valget i lndikatrer fra Ungdata-undersøkelsen. Overvekt inkl. fedme fra nettbasert sesjn. Frafall etter freldrenes utdanningsnivå (figur på midtsidene) Utgitt av Fl kehelseinstituttet Avdeling fr helsestatistikk Pstbks 4404 Nydalen 0403 Osl E-pst: kmmunehelsa@fhi.n Redaksjn: Camilla Stltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøhlt (fagredaktør) I redaksjnen: Fagredaksjn fr flkehelseprfiler ldékilde: Natinal Health Observatries, Strbritannia Ft: Scanpix g Clurbx Midtsidene: I samarbeid med Helsedirektratet Bkmål Batch ß :27 Nen trekk ved kmmunens flkehelse Temamrådene er valgt med tanke på mulighetene fr helsefremmende g frebyggende arbeid, men er gså begrenset av hvilke pplysninger sm er tilgjengelig på kmmunenivå. lndikatrene tar høyde fr kmmunens alders- g kjønnssammensetning, men all statistikk må gså tlkes i lys av annen kunnskap m lkale frhld. Beflkning. Valgdeltakelsen i kmmunen var ikke entydig frskjellig fra landsnivået ved kmmunestyre- g $rlkestingsvalget i Valgdeltakelse kan si ne m samfunnsengasjementet i kmmunen. Levekår. Kmmunen er ikke entydig frskjellig fra landet sm helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) sm br i hushldninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her sm under 60 ó av nasjnal medianin tekt. Miljø. Andelen persner sm får vann fra vannverk sm både har tilfredsstillende resultater mht. E, cli g stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være høyere enn landsnivået. Når man vurderer kmmunens drikkevannsfrsyning, må det tas hensyn til at statistikken mfatte den delen av beflkningen sm får vann fra rapprtpliktige vannverk, se indikatrnummer 1 1, frsyningsgrad.. Ungdata-undersøkelsen er ikke gjennmført i kmmunen i periden , eller tallgrunniaget er utilstrekkelig fr å vise tall på ensmhet. Utilstrekkelig betyr at tallene er fr små eller at det mangler pplysninger m klassehinn g kjønn sm er nødvendige bakgrunnsvariabler fr å kunne sammenlikne mt landsnivået. I Kmmunehelsa statistikkbank finnes tall sm ikke erjustert fr disse bakgrunnsvariablene.. Ungdata-undersøkelsen er ikke giennmført i kmmunen i periden , eller det er utilstrekkelig tallgrunnlag fr å vise statistikk på andelen ungdmsskleelever sm er fmøyd med lkalmiljøet. Skte. Andelen lo.-klassinger sm trives på sklen er ikke entydig frskjellig fra landet sm helhet. Kmmuneverdien kan imidlertid skiule str variasjn mellm skler. Tallene er hentet fra Elelundersøkelsen.. Frafallet i videregående skle er høyere enn i landet sm helhet. På midtsidene kan du se hvrdan frafallet i kmmunen varierer med freldrenes utdanningsnivå. Levevaner. Ungdata-undersøkelsen er ikke gjennmført i kmmunen i periden , eller det er utilstrekkelig tallgrunnlag fr å vise statistikk på andelen ungdmsskleelever sm er frsisk inaktive (andpusten eller svett sjeldnere enn én gang i uka).. Andelen med vervekt inkludert fedme er ikke entydig frskjellig fra landet sm helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjn I fr gutter gjenter (17 ir). Helse g sykdm. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag fr å vise statistikk på ssiale helsefrskjeller i kmmunen, målt sm frskjell i frventet levealder mellm utdanningsgrupper. Les mer m ssial ulikhet på midtsidene. Elektrnisk distribusjn: J. flkehelseinstituttet Fr Tlere indikatrer g mer detaljert stalístikk s Kmmunehêlsa stãlistikkbank, khs.fti.n /& -.'-::- IIH Flkehelseprfil fr 20',l5 Hasvik, Beflkn ngsstørrelse per 1. januar 2015: 1O41

64 Utjevning av ssiale helsefrskjeller: ikke bare hva vi gjør, men gså hvrdan Alle faktrer sm påvirker helsa, g sm er ssialt ulikt frdelt i beflkningen, bidrar til å ppretthlde ssiale ulikheter i helse. Ulikhetene varierer i tid g mellm ulike gegrafiske mråder, g det frteller ss at det er mulig å redusere dem. Ssiale ulikheter i helse vil si at vi ser systematiske helsefrskjeller sm følger inntekt g utdanningslengde. Frskjellene er uavhengige av kjønn g alder g gjelder blant annet frventet levealder, ulike sykdmmer g levevaner sm ksthld g røyking. De finnes i de fleste fylker g kmmuner, men siden størrelsen på ulikhetene varierer, vet vi at det er mulig å redusere dem. Helsefrskjellene danner sm regel en jevn gradient gjennm beflkningen. En gradient kan ses på sm en stige g vil si at litt bedre ssiøknmisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. lkke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste. Vi ser gså at de aller rikeste i gjennmsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste. Det samme gjelder når vi ser på sammenhengen mellm helse g utdanning; j lengre utdanning, j bedre helse. Dersm vi skaf utjevne helsefrskjellene, må vi ha hele beflkningen i tankene. Et gdt gjennmført tiltak kan samlet sett gi en betydelig flkehelsegevinst frdi det når frem til mange. Tiltak kan være ment å treffe alle g gi mest nytte til de sm har størst behv, men dersm en ikke undersøker g sikrer dette i den praktiske gjennmføringen kan resultatet bli at man frsterker i steden fr å utjevne helsefrskjeller. Vi kan se på helsen sm endepunktet i en årsakskjede hvr grunnleggende ssiale frhld sm utdanning g øknmi sammen med miljøfrhld, levevaner g, til slutt, helsetjenester påvirker helsen. ïiltak fr å bedre helse g utjevne helsefrskjeller kan settes inn på alle leddene i denne årsakskjeden. Nøkkelen til å redusere helsefrskjellene ligger ikke i nen få enkelttiltak, men i sammensatt innsats. lnnsatsmråder fr utjevning Figur 1 illustrerer eksempler på aktuelle innsatsmråder fr å redusere ssiale helsefrskjeller. Første del av figuren mfatter innsatsmråder fr å redusere ulikhet i grunnleggende ssiale frhld. Videre kan man rette innsatsen mt ulikheter i levevaner, ssial støtte g andre fysiske g ssiale miljøfaktrer sm mer direkte virker inn på helsen. Siste del av figuren peker på at helsetjenester kan demme pp fr ulikheter skapt tidligere i årsakskjeden g at innsats på dette mrådet gså er aktuelt fr å ppnå likeverdig helse. Tiltak på det første leddet gir ptensielt str gevinst frdi det kan virke psitivt på hele årsakskjeden - de retter seg mt <årsakene til årsakene>. Figur 2 viser frventet levealder i tre utdanningsgrupper. Tallene blir vist både fr kmmune, fylke g landet sm helhet. Utdanningsfrskjellene i dødelighet, g dermed frventet levealder, kan betraktes sm sluttsummen av mange små g stre faktrer gjennm hele livsløpet. Virker dagens tiltak? Fr å utjevne ssiale helsefrskjeller trenger vi ikke nødvendigvis nye tiltak, men vi trenger å se på frdelingseffektene av det sm allerede gjøres. Nen spørsmål sm det kan være nyttig å reflektere ver, er:. Kan innsatsen eller tiltaket slå ulikt ut fr ulike grupper?. Er det øknmiske, ssiale eller fysiske barrierer sm gjør at ikke alle kan nyttiggjøre seg tiltaket eller tjenesten?. Krever bruk av tiltaket eller tjenesten spesielle kunnskaper eller ressurser sm er ulikt frdelt i beflkningen? Når man skal svare på disse spørsmålene er kunnskap m målgruppen g frhld i lkalmiljøet avgjørende. Eksemplene på neste side illustrerer hvrdan et tiltak kan bli ssialt ulikt frdelt dersm det er pp til den enkelte å skaffe seg et gde. Nen av eksemplene er basert på frskningsfunn g evalueringer, mens andre er lkale tiltak sm ikke har vært evaluert. Figur 1. lnnsatsmråder fr å redusere ssial ulikhet i helse. lnntekt Oppvekst g utdanning Blig Arbeid R:dus.rr ullkhet l Levevaner Fysiske g ssíale miljøfaktrer Redu rc ulikhct i hclsc knsckvenser av uhelses Helsetjenester Likevcrdig helse Flkehelseprfìl fr 2015 Hasvik, Beflkningsstørrelse per 1. januar 2015:

65 Eksempler: faktureringsrutiner, sklefrukt g leksehjelp Figur 2. Frventet levealder ved 30 år etter utdanningsnivå ( ). Lavinntektshushldninger har større prblemer med ufrutsette regninger enn andre. En del kmmunale avgifter g gebyrer faktureres fte på årlig eller halvårlig basis g kan dermed kmme sm en str g kanskje ufrutsett utgift fr en del hushldninger. Nen kmmuner har endret faktureringsrutinene slik at man kan fakturere månedlig. Tilskudd til kntingenter, utlån av utstyr g liknende tiltak kan gjøre det lettere fr alle barn å delta på ftballtrening, kulturskle eller andre aktiviteter uavhengig av familiens ressurser. Figur 3 viser hvr mange dette kan ha betydning fr i din kmmune. Figuren viser andelen barn (0-17 år) sm br i hushldninger med lav inntekt. Tallene vises gså fr fylket g landet sm helhet. En sklefruktrdning sm er gratis fr alle, har vist seg å redusere ssial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt g usunt snacks. Sklefrukt sm må betales av fresatte, fører derimt til større ssiale frskjeller i fruktinntak. Gratis leksehjelp er en rdning sm ble innført fr å redusere ssial ulikhet i læring, men en evaluering Íra 2013 viste at den ikke bidr til dette. Hvrfr? Måten rdningen var innført på varierte mellm kmmuner g skler. Evalueringen antyder at de flinkeste elevene var de sm best greide å benytte tilbudet. Til sammenlikning viser frsøk med gratis kjernetid i barnehager at et systematisk g målrettet rekrutteringsarbeid var avgjørende fr at gså de barna sm i utgangspunktet ikke gikk i barnehage skulle nyte gdt av dette tilbudet. Ulikheter i frafall Figur 4 viser frafall i videregående skle frdelt etter f reld renes utdan n in gsn ivå. På landsnivå ser vi i figuren at det er sammenheng mellm freldrenes utdanningsnivå g frafall i videregående skle. Tallene er gså vist fr fylke g kmmune. I vurderingen av disse tallene, er det viktig å være ppmerksm på at det gså er frskjell i frafall mellm elever på yrkesfag g elever på studiefrþeredende fag, med høyere frafall blant yrkesfagelevene. Gde faglige ferdigheter i grunnsklen øker sjansen fr at eleven klarer å gjennmføre videregående skle. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skle bør derfr starte i grunnsklen. Kmmunen kan gså bidra ved å tilby flere lkale lærlingeplasser, enten direkte sm arbeidsgiver, eller indirekte, ved fr eksempel å stille betingelser til þedrifter i anbudsknkurranser. Finn en utvidet artikkel med referanser på Finn flere eksempler i Helsedirektratets veivisere fr lkalt flkehelsearbeid {ú É0) E) E "(ú ó(r).9 E (û ' =l, E È L Hasvik Finnmark Nrge I ßrunnskle I Mdereg.skle I Univ./hyskfe Figur 3. Andelen barn (0-17 år) sm br i hushldninger med lav inntekt. 3() c ct û E- zs õð ãn g E1s 6 6 v 910 E c 5 =5 E t,$ # Hasvik --C- Finnmark "--t*' Helelandet. r I Ì....{:iìi Èt{,,:ì i.,t:.. Figur 4. Andel sm har sluttet på/ ikke bestått videregående skle, status fem år etter påbegynt pplæring, etter freldrenes utdanning { ).!, ø c ø L c(u _s'! qȯe, p.ì,g (ú l! {) 45 & I I Hasv k Finnmark Nrge Frldre med Freldre med I videreg.skle I univ./høyskle!3cfa!i Ii! :rrii r rê l 3'ia iì c:l l5:n'*a "' Flkehelseprfil fr20lshasvik,20l6.beflkningsstørrelseper1.januar2015:

66 Flkehelsebarmeter fr din kmmune I versikten.nedenfr sammenlignes nen nøkkeltall i kmmunen g rylket med landstãll. I figuren g i tallklnnene tas det hensyn til at kmmuner g fylker kan ha ulik alders- g kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Fr å se på utvikling ver tid, sè Kmmunehelsa slatislikkbank, khs.-fhi.n. Her finnes gõå'statistikk uten alders- g kiønnsstandard sering. Frskjellen mellm kmmunen g landet er testet fr statist sk signifikans, se a Kmmunen l gger s gnifikant bedre ân enn landet sm helhet a Kmmunen l gger sign fikãnt dårligere an enn landet sm hêlhet! Kmmunen er ikkê sign fkant fßk éllig fra landsntváét Kmmuñen er slgnifkant frskjell g fra landn vået lkke testet fr statislisk signif kans a Verdlen fr rylket ( kke testet fr statistísk s gnmkans) I Verd en fr landt sm helhet Variasjnen mellm kmmunene fylket Lìr De ti bestê kmmúnêne landet n. x "(! J J - ID c 1 Beflkningsvekst 2 Persner sm br âlene, 45 âr + 3 Valgdeltakelse 20'15 4 Vgs eller høyere utdanning, år 5 Lavinntekt (hushldninger), 0-17 ár 6 lnntektsulikhet,p90/p10 7 Bam av ensl ge frsørgere I Arbe dsled ge, år (ny det) I Uføretrygdede, år 10 Gd drikkevannsfrsyn ng 11 Frsyn ngsgmd,dr kkevann 12 Skader, behandlet i sykehus 13 Ensmhet, Ungdata 14 Frnøyd med lkalmiüøet, Ungdata 0,39 31, , ,6 0, ,7 20 J,O 2, J,J 1,1 25, ,7 15 2,7 2, , prsent prsent prsent prsent prsent prsent prsent prsent (a,k') pþsent prsent per 1000 (a,k.) prsent (a,k.) prsent (a,k*) lr a O 1, a a -9 U' L 6) c(g llt J E J It t, ctt I t (1, 15 Med em i fr t dsrgan sasjn, Ungdata 16 Trives på sklen, 10. klasse 17 Laveste mest ingsnivá lesing, 5. kl. 18 Laveste m str ngsn vå regning,5. kl. 19 Frafall i v deregåend skle 20 Fys sk nak ve, Ungdata 21 Overvekt inkl. fedme, 17 ãr 22 Alkhl, harvært beruset, Ungdata 23 Røyking, kvinner 24 Frventst levealder, menn 25 Frventet levealder, kvinner 26 Utdanningsf6kjell i ftrentet levealder 27 Psyk ske sympt./id, primærh.tj., år 28 Psykiske lidelser, l gemiddelbrukere 29 Muskel g skjelett, primærhelsetjenesten 30 Hjerte- g karsykdm, beh. sykehus 31 Type 2-diabeles, legem ddelbrukere 32 Lungekreft, nye tilfeller 33 Antib tlka, legemiddelbrukere 34 Vâks nasjnsdekn ng, meslinger, 9 år ,4 80, ,3 þu ,9 41,7 4, , , ', ,2 82,8 4, , g 94,7 prsênt (a,kt) prsent (k') prsent (k*) prsent (k") prsent (k*) prsent (a,k*) prsent (k") prsent (a,k*) prsent (a*) år år år per 1000 (a,k-) pe I000 (a,k-) per 1000 (a,k-) per 1000 (a,k-) per 1000 (a,k') per (a,k-) per 1000 (a,k.) prsent Frklaring (tall viser til linjenummer i tabellen vsnfr): "=standardiserteverdier,a=aldersstandardisertgk=kjønnsstandardisert , i prsent av beflkningen. 3. Avgitte stemmer i prsenl av stemmeberettigede , høyeste fullførte utdanning (av alle med ppgitt uld.). S , barn sm br i hushldninger med inntekt under 60 % av nasjnal median , frhldet mellm nntekten til den persnen sm befinàer seg på 90-þrõsentile'n g den sm befìnner-seg på 10-prsentilên ,0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd fr , ledigê perjanuar mnd. (ny def.) i prisànt av beflkningenidef. ) a a. a a t.o a a a. O. mindre enn én gâng i uken O' , KMI sm tilsvarer ver 25 kg/m2, basert på selvrapprtert høyde g vekt ved nettbasert sesjn j2-i014, u.;kle: drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset én gang eller mer ila. s ste 12 mnd O1O-2O14, tødende sóm ppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i levealder ved 30 år, mellm de med grunnskle sm høyeste utdanning g de med videregående eller høyerj utdanning , brukere av fasflege g legevakt '20,14,0-74 år, legemidler mt psykiske lidelser, inkl. svemidler , Ó-74 år, muskel- g skjelettplãger g -sykdmmer (ekskl. brudd õg sf-aoeì), legevakt (KUHR-databasen sm eies av Helsedirektratet), Kreftregisteret, Nasjnalt vaksinasjõnsregister (SYSVAK), Verñepliktsverket, Vannverksregistêret,- Reseptregisteret g Ungdata-undersøkelsen fra Velferdsfrskningsinstituftet NOVA ved HiOA. Fr mèr infimasjn, ée khs.fhi.n Flkehelseprfi I fr Hasvik, Beflkningsstørrelse per 1. januar 2Oj S:

67 FOLKEHELSEPROFIL 2A16 Finnmark Finnmárku Nen trekk ved fylkets flkehelse Temamrådene er valgt med tanke på mulighetene fr helsefremmende g frebyggende arbeid. lndikatrene tar høyde fr fylkets alderssammensetning, men all statistikk må gså tlkes i lys av annen kunnskap m lkale frhld..,,,# J/Æt,, ) Om beflkn ngen ' I aldersgruppen 45 år g eldre er andelen sm br alene høyere enn i landet sm helhet. Levekår. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Miljø Andelen persner sm får vann fra vannverk sm både har tilfredsstillende resultater mht. E. cli g stabil drikkevannsleveranse, ser ut til å være lavere enn landsnivået. Når man vurderer fflkets drikkevannsfrsyning, må det tas hensyn til at statistikken mfatter den delen av beflkningen sm får vann fra rapprtpliktige vannverk, se indikatmummer 1 l, frsyningsgrad. Flkehelseprfilen er et bidrag til arbeidet med å skaffe seg versikt ver helsetilstanden g påvirkningsfaktrer i fylket g ppgaven med å understøtte flkehelsearbeidet i kmmsnene, jamfør lv m flkehelsearbeid. Statistikken er fra Nrgeshelsa statistikkbank per mars Nye indikatrer i 2016:. lndikatrer fra Ungdata-undersøkelsen. Frafall etter freldrenes utdanningsnivå (figur på midtsidene) Utgitt av Fl kehelseinstituttet Avdeling fr helsestatistikk Pstbks 4404 Nydalen 0403 Osl E-pst: kmmunehelsa@fhi.n Redaksjn: Camilla Stltenberg (ansv. redakør) Else-Karin Grøhlt (fagredaktør) I redaksjnen: Fagredaksjn fr flkehelseprfiler ldékilde: Natinal Health Observatries, Strbritannia Ft: Clurbx g Scanpix Bkmål Batch /03/ :30 Elekhnisk distr busjn: n/flkehelseprfiler Skle Andelen 5.-klassinger sm er på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn i landet sm helhet. Frafallet i videregående skle er høyere enn i landet sm helhet. På midtsidene kan du se hvrdan frafallet i fulket varierer med freldrenes utdanningsnivå. Levevaner. Andelen med vervekt inkludert fedme ser ut til å være høyere enn i landet sm helhet, vurdert etter resultater fra nettbasert sesjn I frjenter g gutter (17 år).. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag fr å vise statistikk på snusbruk blant menn i aldersgruppen âr. Helse g sykdm. Frskjellen i frventet levealder mellm de sm har grunnskle sm høyeste utdanning g de sm har videregående eller høyere utdanning, er ikke entydig frskjellig fra landsnivået. Frskjellen i frventet levealder er en indikatr på ssiale helsefrskjeller i fulket. Les mer m ssial ulikhet på midtsidene,. Andelen med psykiske symptmer g lidelser i alderen år er høyere enn i landet sm helhet, wrde t etter data fra fastlege g legevakt.. Antibitikabruken i aldersgruppen 0'4 år ser ut til å være mindre utbredt enn i landet sm helhet, vurdert etter andelen sm har brukt antibitika i løpet av året- Fr flere ndikatrer g mer detaljert statistikk se Nrgeshelsa statislikkbank, nrgeshelsa.n üffi 1}. fl keh else instituttet Flkehelseprfil fr 20 Finnmark Finnmárku, Beflkningsstørrelse per 't. januar 2015: 75605

68 Utjevning av ssiale helsefrskjeller: ikke bare hva vi gjør, men gså hvrdan Alle faktrer sm påvirker helsa, g sm er ssialt ulikt frdelt i beflkningen, bidrar til å ppretthlde ssiale ulikheter i helse. Ulikhetene varierer i tid g mellm ulike gegrafiske mråder, g det frteller ss at det er mulig å redusere dem. Ssiale ulikheter i helse vil si at vi ser systematiske helsefrskjeller sm følger inntekt g utdanningslengde. Frskjellene er uavhengige av kjønn g alder g gjelder blant annet frventet levealder, ulike sykdmmer g levevaner sm ksthld g røyking. De finnes i de fleste fylker g kmmuner, men siden størrelsen på ulikhetene varierer, vet vi at det er mulig å redusere dem. Helsefrskjellene danner sm regel en jevn gradient gjennm beflkningen. En gradient kan ses på sm en stige g vil si at litt bedre ssiøknmisk status gir (statistisk sett) litt bedre helse. lkke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste. Vi ser gså at de aller rikeste i gjennmsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste. Det samme gjelder når vi ser på sammenhengen mellm helse g utdanning;j lengre utdanning, j bedre helse. Dersm vi skal utjevne helsefrskjellene, må vi ha hele beflkningen i tankene. Et gdt gjennmført tiltak kan samlet sett gi en betydelig flkehelsegevinst frdi det nå r frem til mange. Tiltak kan være ment å treffe alle g gi mest nytte til de snt har størst behv, men dersm en ikke undersøker g sikrer dette i den praktiske gjennmføringen kan resultatet bli at man frsterker i steden fr å utjevne helsefrskjeller. Vi kan se på helsen sm endepunktet i en årsakskjede hvr grunnleggende ssiale frhld sm utdanning g øknmi sammen med miljøfrhld, levevaner g, til slutt, helsetjenester pävirker helsen. Tiltak fr å bedre helse g utjevne helsefrskjeller kan settes inn på alle leddene i denne årsakskjeden. Nøkkelen til å redusere helsefrskjellene ligger ikke i nen få enkelttiltak, men i sammensatt innsats. lnnsatsmråder fr utjevn ng Figur 1 illustrerer eksempler på aktuelle innsatsmråder fr å redusere ssiale helsefrskjeller. Første del av figuren mfatter innsatsmråder fr å redusere ulikhet i grunnleggende ssiale frhld. Videre kan man rette innsatsen mt ulikheter i levevaner, ssial støtte g andre fysiske g ssiale miljøfaktrer sm mer direkte virker inn på helsen. Siste del av figuren peker på at helsetjenester kan demme pp fr ulikheter skapt tidligere i årsakskjeden g at innsats på dette mrådet gså er aktuelt fr å ppnå likeverdig helse. Tiltak på det første leddet gir ptensielt str gevinst frdi det kan virke psitivt på hele årsakskjeden - de retter seg mt <årsakene til årsakene>. Figur 2 viser frventet levealder i tre utdanningsgrupper. Tallene blir vist fr fylket g landet sm helhet. Utdanningsfrskjellene i dødelighet, g dermed frventet levealder, kan betraktes sm sluttsummen av mange små g stre faktrer gjennm hele livsløpet. Virker dagens tiltak? Fr å utjevne ssiale helsefrskjeller trenger vi ikke nødvendigvis nye tiltak, men vi trenger å se på frdelingseffektene av det sm allerede gjøres. Nen spørsmål sm det kan være nyttig å reflektere ver, er:. Kan innsatsen eller tiltaket slå ulikt ut fr ulike grupper?. Er det øknmiske, ssiale ellerfysiske barrierer sm gjør at ikke alle kan nyttiggjøre seg tiltaket eller tjenesten?. Krever bruk av tiltaket eller tjenesten spesielle kunnskaper eller ressurser sm er ulikt frdelt i beflkningen? Når man skal svare på disse spørsmålene er kunnskap m målgruppen g frhld i lkalmiljøet avgjørende. Eksemplene på neste side illustrerer hvrdan et tiltak kan bli ssialt ulikt frdelt dersm det er pp til den enkelte å skaffe seg et gde. Nen av eksemplene er basert på frskningsfunn g evalueringer, mens andre er lkale tiltak sm ikke har vært evaluert. Figur 1. lnnsatsmråder fr å redusere ssial ulikhet i helse. I nntekt Oppvekst g utdanníng Blig Arbeid Redusrc ulikhet i: Levevaner Fysiske g ss ale miljøfaktrer Rcduscrc ulikhet i helsc g knsekvenser av uhelse: Helsetjenester Likeverdig helse Flkehelseprfil fr20finnmarkfinnmárku,20l6.beflkningsstørrelseper1.januar2015:

69 Eksempler: faktu reringsrutiner, sklefru kt g leksehjelp Figur 2: Frventet levealder ved 30 år etter utdanningsnivä ( ). 86 Lavinntektshushldninger har større prblemer med ufrutsette regninger enn andre. En del kmmunale avgifter g gebyrer faktureres fte på årlig eller halvårlig basis g kan dermed kmme sm en str g kanskje ufrutsett utgift fr en del hushldninger. Nen kmmuner har endret faktureringsrutinene slik at man kan fakturere mänedlig. Tilskudd til kntingenter, utlån av utstyr g liknende tiltak kan gjøre det lettere fr alle barn å delta på ftballtrening, kulturskle eller andre aktiviteter uavhengig av familiens ressurser. Figur 3 viser hvr mange dette kan ha betydning fr i ditt fylke. Figuren viser andelen barn (0-17 år) sm br i hushldninger med lav inntekt. Tallene vises gså fr landet sm helhet. En sklefruktrdning sm er gratis fr alle, har vist seg å redusere ssial ulikhet både når det gjelder inntak av frukt g usunt snacks. Sklefrukt sm må betales av fresatte, fører derimt til større ssiale frskjeller i fruktinntak. Gratis leksehjelp er en rdning sm ble innført fr å redusere ssial ulikhet i læring, men en evaluering 'fra 2Q13 viste at den ikke bidr til dette. Hvrfr? Evalueringen antyder at de flinkeste elevene var de sm best greide å benytte tilbudet. Til sammenlikning viser frsøk med gratis kjernetid i barnehager at et systematisk g målrettet rekrutteringsarbeid var avgjørende fr at gså de barna sm i utgangspunktet ikke gikk i barnehage skulle nyte gdt av dette tilbudet. Ulikheter i frafall Figur 4 viser frafall i videregående skle frdelt etter freldrenes utdanningsnivå. På landsnivå ser vi i figuren at det er sammenheng mellm freldrenes utdanningsnivå g frafall i videregående skle. Tallene er gså vist fr fylket. I vurderingen av disse tallene, er det viktig å være ppmerksm på at det gså er frskjell i frafall mellm elever på yrkesfag g elever på studiefrberedende fag, med høyere frafall blant yrkesfagelevene. Gde faglige ferdigheter i grunnsklen øker sjansen fr at eleven klarer å gjennmføre videregående skle. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skle bør derfr starte tidlig. Fylker g kmmuner kan gså bidra ved å tilby flere lkale lærlingeplasser, enten direkte sm arbeidsgiver, eller indirekte, ved fr eksempel å stille betingelser til bedrifter i anbudsknkurranser. Finn en utvidet artikkel med referanser på n/flkehelseprf iler Finn flere eksempler i Helsedirektratets veiv sere fr lkalt flkehelsearbeid "(u.: c) g) C "(ú p 9, (U 0) = E {, TL 76 Finnmark Nrge f Grunnskle I V dereg.sl@le I Univ./høyskle è?i1!1.àr lrh!ì+ 51çt3!i-ì1-?,{,ì31 Figur 3: Andelen barn (0-17 år) sm br i hushldninger med lav inntekt. Ê ( ). õe c!- g E (û.1, -! cc-t (! c c O- Finnmark --O- Nrge Figur 4: Andelen sm har sluttet på/ikke bestått videregående skle status fem år etter påbegynt pplæring, etter freldrenes utdanningsn ivâ (201 4). c tt, CL )!, c -e v a cö d) r ) p.l fú E l! J Finnmark Nrge Freldre med Freldre med F eldre med I grunnskle I videreg.skle I un v./høyskle ôa QUÎ-.íli_itûU., ih.-l fê01.:1 ì4 :acsr Flkehelseprfil fr20finnmarkfinnmárku,2016.beflkningsstørrelseperl.januar2015:

70 Flkehelsebarmeter fr ditt fylke I versikten nedenfr sammenliknes nen nøkkeltall i ñ/lket med landstall. I figuren g i tallklnnene tas det hensyn til at fylker kan ha ulik alderssammensetning s gnifi kans, se I I O ô I fyltet tlgger s gn fikant bedre an enn landet sm helhet Fyltet tigger sign flkant dårligere an enn landêt sm helhet F/ket er kke sign fikânt frskjellig fra landsnivået Fylket er s gnifikant frskjellig frã landsn våel lkke testet fr stat stisk signifikans Verd en fr landet sm helhet Varlasjnen meflm fylkenê i landet En (grønn) verdi betyr at f/lket ligger bedre an enn landet sm helhet. (Grønbr kan l kevel innebære en vikt g flkehelseutfrdring, frdi landsnivået kke nødvend gvis represenlerer et ønsket nivå. Les mer på I Nrgeshelsa statistikkbank fìnnes flere indikatrer. Fr å få en mer helhellig versik ver utviklingen i fylket kan du gså lage diagrammer g kart i stalistikkbanken, se Tem lndlhalr Fylk Nrge Enh t (') Per de(n) Flkehelsebarmetcr fr Finnmark Finnmárku J Et õ 'Ë t ô(!.e J = -g J ø, (!!, J! J tn att 1 Beflkning under 18 år 2 Beflkn ng ver 80 år 3 Persner sm br alene, 45 år + 4 Vgs eller høyere utdann ng, år 5 Lavinntekt (hushldn nger), 017 år 6 lnntektsul khet,p90/p10 7 Barn av enslige frsørgere 8 Arbe dsled ge, 15-29àr(nydef.) I Uføreytelser, mttâkere år 10 Gd drikkevannsfrsyn ng 11 Frsyningsgrad,drikkevann 12 Skader,0-14 àr, behandlet i sykehus 13 lvedlem ifr tidsrgan sasjn, Ungdata 14 Tr ves på sklen, 10. klasse 15 Laveste mestringsnivå i les ng,5. kl. 16 Laveste meslringsn vã regning, S. kl. 17 Frafall i v deregående skle 18 Fys sk naktive, Ungdata 19 Alkhl, har vært beruset, Ungdata 20 Røyk ng, daglig, år 21 Røyking, daglig, ât 22 Snusbruk, daglig, menn '16-44 âr 23 Overvekt nkl. fedme, 17 år 24 Fruentet levealder, menn 25 Frventet levealder, kvinner 26 Utdanningsfrskjell frventet levealder 27 Psykiske sympt./l d., pr mærh.tj., år 28 Muskel g skjelelt, primærhelsetjenesten 29 Hjerte- g karsykdm, beh. i sykehus 30 Type 2-d abetes, legemiddêlbrukere 3'1 Tykk- g endetarmskreft, nye t lfeller 32 Antibit ka, 0.4 âr, legemiddelbrukere 33 Frisketenner,s-åringer 34 HPv-vaksine, deknjng, jenter 1 6 år 3,9 27,6 75 8,7 2,6 20 3, l 78 2A t tb 19 77,O 82,3 4, ,3 2s,6 a2 'i,1 2,8 15 2,7 4 a, 89 8, ' ,2 83,5 4,9 264 ' prsent prsent prsent prsent (a*) prsent prsent prsent prsent prsent prsent per 1000 (a-) prsent (a,k*) prsent prsent prsent prsent prsent (a,k") prsent (a,k*) prsent (a') prsent (a*) prsent (a*) prsent àr àr àt per 1000 (a-) per 1000 (a.) per 1000 (a-) per 1000 (a.) per (a-) per 1000 prsent prsent Frklaring (tall vlser tll linjenummer i tabellen venfr): * = standardiserte verdier, a = aldersstandard sert g k = kjønnsstandardisert. ** = per den statistikken mfatter. 3. I prsent av beflkningen. 4. Høyeste fullførte utdanning (av alle med ppg tt utdanning). 5. Barn sm br hushldninger med inntekt under 60 % av nasjnal med an. 6. Frhldet mellm inntekten til den persnen sm befinner seg på 90-prsentilen g den sm befinner seg på 1 O-prsentilen ä\ av alle barn det betales barnetrygd fr. 8. Ledige per januar mnd. (ny def.) i prsent av beflkningen. Def. awiker fra SSBs. 9. Omfatter varig uførepensjn g arbeidsavklaringspenger. I 0. Definert sm rapprtpliktige vannverk i prsent av ttalbeflkningen. I 3. U.skle, medlem ved undersøkelsestidspunkt. '1 7. Omfatter de sm kke har bestått etu flere fag g derfr ikke har ppnådd studie- eller yrkeskmpetanse etter 5 år, samt elever sm sluttet underve s. I prsent av de sm startet på grunnkurs i VGS fr første gang i Persner sm etter 5 år frtsatt er i VGS, regnes ikke sm frafalt. Omfatter elever bsatt i fylket. 18. U.skle, fysisk aktiv (svett g andpusten) mindre enn én gang i uken. 19. U.skle, drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset én gang eller mer ila. siste 1 2 mnd Selvrapprtert, SSBS reise- g ferievaneundersøkelse. 23. KMI sm tilsvarer levealder ved 30 år, mellm de med grunnskle sm høyeste utdanning g de med videregående eller høyere utdanning. 27. Brukere av fastlege g legevakt àt, muskef g skjelettplager g -sykdmmer (ekskl. brudd g skader), brukere av fastlege g legevakt år, brukere av bldgluksêsenkende midler, ekskl. ìnsuliner. 31. Ny defin sjn. 33. dmf=, av undersøkte i aldergruppen. Bør vurderes i lys av andelen undersøkte i aldersgruppen, se Nrgeshelsa statistikkbank. Datakilder: Stat stisk rcise- g ferievaneundesøkelse, Vernepliktsverket, Reseplregisteret, Vannverksregisteret, Nasjnalt vaksinasjnsregigter (SYSVAK) g Ungdata-undersøkelsen fra Velferdsfrskningsinstituttet NOVA ved Høgsklen i Osl g Akershus. Fr mer infrmasjn m indikatrene, se 20't5 20't t 't t t t 't ' a a a a a a a a a a ô ô a a ô a ( a a Ò ì trl.l t :i lil)!t l1)it.l tfì.rn I t,{r Flkehelseprfil fr 20 Finnmark Finnmárku, Beflkningsstørrelse per 1. januar 2015: