Psykiatri- og rustjenestene. Utredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiatri- og rustjenestene. Utredning 2013-2014"

Transkript

1 Psykiatri- g rustjenestene Utredning Høringsutkast

2 Innhld 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune Bakgrunn Frutsetning Organisering Styringsgruppe Prsjektgruppe Referansegruppe SENTRALE FØRINGER Samhandlingsrefrmen Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser Opptrappingsplan fr rusfeltet Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid Omsrgsplanen Lv m pasient- g brukerrettigheter Opptrappingsplan fr psykisk helse Kmpetanseplan rus g psykisk helse Strtingsmelding nr. 30 Se meg Statsbudsjettet Sentralt lvverk Oppsummering sentrale føringer LOKALE FØRINGER Alta vil Tematisk kmmunedelplan fr helse g ssial Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune Øknmiplan Oppvekst- g kultursektren Helse- g ssialsektren ORGANISERING Organisering av Oppvekst g kultursektren Barn- g ungetjenesten Huset

3 5.1.3 Skler g barnehager Ungdmmens helsestasjn Organisering av Helse g ssial Virksmhet fr Helse Omsrg NAV Alta Bistand Avtalefrhld Stiftelsen Betania Prsjektstilling, Bligssialt arbeid i Alta kmmune Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vest Finnmark Alta videregående skle Frivillige rganisasjner i Alta kmmune N.K.S. Veiledningssenter fr pårørende i Nrd Nrge AS SISA kultursenter NA (Annyme narkmane) AA (Annyme alkhlikere) Mental Helse Alta Autismefreningen Finnmark ADHD-freningen Km.Inn PSYKISKE LIDELSER OG RUS Frekmst av psykiske plager g lidelser, Flkehelseinstituttet Psykiske lidelser blant vksne Psykiske lidelser blant barn g unge Psykisk helse i et samfunnsøknmiskperspektiv Utdrag fra rapprt 3/2011 Statens institutt fr rusmiddelfrskning Helsemessige g ssiale skader av rusmiddelmisbruk FORVENTET UTVIKLING / UTVIKLINGSTREKK Demgrafi beflkningsframskriving Alta kmmune Beregning av andel pasienter med diagnse psykiske lidelser i Alta kmmune, jfr. beflkningsframskriving g tall fra Flkehelseinstituttet Utviklingstrekk Alta kmmune OMSORGSTRAPPEN STRATEGISKE VURDERINGER OG FREMTIDIGE BEHOV FOREBYGGING Tilbud til Barn g Unge

4 9.2.1 Helsestasjn g sklehelsetjeneste Tidlig innsats i Alta kmmune Frebyggende tilbud til ungdm Frafall skle Fritid, aktivitet g avlastning fr barn, unge g vksne Økende prblematikk innenfr rus- g/eller psykiske lidelser Btilbud med deldøgns- g heldøgnstjenester Omsrgsbliger Samhandling internt g eksternt Samhandlingsrefrmen Samhandling internt g eksternt Individuell plan Sykestue Pårørende g brukermedvirkning Brukerrganisasjner Likemannsarbeid Kmpetanse Kapasitet Øknmi Øknmi i planperiden Organisering av tjenestene i Alta kmmune Tidsperspektivet frem til Vedlegg Statistikk fra Barn g Ungetjenesten Tabell 1: Barn- g ungetjenesten/ barnevern Tabell 2: Barn- g ungetjenesten/ habilitering Tabell 3: Barn- g ungetjenesten/ Helsesøster Statistikk fra Helse g Ssial Tabell 4: Psykiatri- g Rustjenesten Tabell 5: Rustjenester (fra 18 år) Statistikk fra DPS Vest-Finnmark Tabell 6: Antall henvisninger fra Alta kmmune til BUP (persner under 18 år) Tabell 7: Antall henvisninger fra Alta kmmune til VPP (persner ver 18 år) Tabell 8: Andelsmessig bruk av sengeplasser fra Alta kmmune i Psykisk helsevern Statistikk fra Flkehelseinstituttet Tabell 9: Hvedårsak til økning i uføretrygd

5 Tabell 10: Hvedårsak til sykemeldt arbeidsfravær Tabell 11: Uføretrygd

6 1 SAMMENDRAG Kmmunestyrets budsjettvedtak , sak 89/11, punkt 24: Det er behv fr styrking av rus, ettervern g psykiatri arbeidet i kmmunen. Det igangsettes derfr i 2012 et prsjekt med mål m å sørge fr en styrking av tjenesten/tilbudet. Utredningen har hatt særskilt fkus på følgende mråder: frebygging tilbud til barn g unge økende prblematikk innenfr dbbeltdiagnse tilrettelagte btilbud med særlig fkus på heldøgnstjenester samhandling internt g eksternt tidsperspektiv 2020 Innledningsvis i utredningen, viser en versikt ver sentrale g lkale føringer innen psykiatri- g rusfeltet. Regjeringens mål er at det frebyggende arbeidet, g tjenestene til persner med psykiatri- g/eller rusprblemer skal være tilgjengelige, kntinuerlige g tilpasset den enkeltes individuelle behv. I de sentrale føringene fremkmmer det at målene fr helse- g msrgsplitikken gså er retningsgivende fr rusmiddelplitikken. Ved utvikling av tjenester, bør det tas med i betraktning at rus g psykisk helse har sammenfallende utfrdringer når det gjelder å bygge pp et helhetlig tjenestetilbud. Persner med rusavhengighet g/eller psykiske lidelser har fte tjenestebehv på tvers av nivåer g sektrer, g kan trenge ppfølging ver lang tid. Kmmunene har et mfattende ansvar fr tjenester til persner med psykiatri- g/eller rusmiddelprblemer. Tjenestene kan mfatte alt fra frebygging, råd- g veiledning, blig g ppfølging i blig, ppsøkende arbeid, samt arbeid med individuell plan, ppfølging før, under g etter pphld i spesialisthelsetjeneste eller fengsel, samt ppfølging av deltakere i legemiddelassistert rehabilitering. I følge Flkehelseinstituttet er kstnadene når det gjelder psykiatri g rusprblematikk, en av de største utfrdringene samfunnet står verfr. Bakgrunnen er; str utbredelse, starter i ung alder, hemmer utdanning g arbeid, tidlig på trygdeytelser med mer. Hvedutfrdringene innen psykiatri- g rusfeltet sm kmmunen har, er økende etterspørsel etter kmmunale tjenester. Dette er blant annet på grunn av at spesialisthelsetjenesten gir krtere behandlingspphld i tråd med samhandlingsrefrmen. Kmmunen bruker stre ressurser på tjenester til de alvrligst syke, dette er pasienter med et begrenset tilbud i spesialisthelsetjenesten. Frebyggende arbeid, aktivitetstilbud, dagtilbud g annen ppfølging er det lite ressurser til i helse g ssialsektren. Det samme gjelder tidlig ppfølging av barn g unge gjennm barnevern, barnehager g skler. Helse g msrgstjenestelven fastslår at alle innbyggere med behv fr helse- g msrgstjenester skal ha de samme rettighetene i kmmunen uavhengig av årsak. Kmmunene har gså fått et mer helhetlig ansvar fr å følge pp pasient- g brukerrettigheter, jfr. Pasient- g brukerrettighetslven. Videre blir samhandling, både internt i kmmunen g mellm kmmune- g spesialisthelsetjenesten, tungt vektlagt i lven. 6

7 Frebyggende tiltak er vidtmspennende, men effektene er vanskelig å dkumentere på krt sikt. Det finnes mange ulike aktører både frivillige rganisasjner, private rganisasjner, g statlige- g kmmunale tjenester. I tilbudet til barn g unge, er tanken på tidlig intervensjn vektlagt i utredningen. Dette medfører at tjenester til barn g unge bør bygges pp slik at tjenesteytere fanger pp barn i faresnen tidligst mulig. Det er gså sentralt at kmmunen har tiltak fr å ivareta de sm har behv fr hjelp på et tidlig tidspunkt. Persner med dbbeltdiagnser innen rus g psykisk helse, har mfattende behv fr tjenester fra kmmunen. I følge retningslinjene fr ROP-lidelser, fremkmmer kmmunens g DPS sitt ansvar fr pasientgruppen. Tiltakene sm er freslått i utredningen, er i tråd med retningslinjene. Utredningen skal gså ha fkus på tilrettelagte bligtilbud med fkus på heldøgnstjenester. Det er i utredningen freslått å bygge ut ulike knsepter, med g uten heldøgnstjenester. I samme tiltak freslås det å være et kmpetansesenter, slik at kmmunen kan tilegne seg kmpetanse innen et fagmråde sm er svært utfrdrende. Dette arbeidet bør fregå i samhandling med DPS, spesielt når det er ROP-lidelser. Rusteamet v/dps har et strt ansvar fr pasientgruppen, samtidig sm de skal veilede g understøtte kmmunens tilbud. Persner med psykiatri- g/eller ruslidelser, har fte flere etater å frhlde seg til ver lang tid. Det er viktig at Alta kmmune utarbeider gde rutiner fr samhandling internt g eksternt, slik at persnene pplever et krdinert tjenestetilbud. Individuell plan er et gdt verktøy til å krdinere tjenestene. Utredningen fremmer en rekke tiltak innenfr tjenestemrådene i planperiden, g vil medføre en betydelig aktivitetsvekst g behv fr øknmiske ressurser i periden. Flere tiltak må utredes øknmisk, g gjennmføringstakten må tilpasses g vurderes gjennm planperiden. Organiseringen av psykiatri- g rustjenestene i Alta ble vedtatt i kmmunestyret I frbindelse med kmmunestyrets behandling, ble rådmannen bedt m å vurdere m psykiatri- g rustjenestene i fremtiden skal være egen virksmhet. I utredningsarbeidet er det vurdert ulike sider av rganiseringen, samt frventet vekst g kmpleksitet i tjenestene. Det anbefales at det i 2015 starter et eget prsjekt fr å gjennmgå tjenestens fremtidige rganisering. 7

8 2 INNLEDNING 2.1 Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune Kmmunestyrets budsjettvedtak , sak 89/11, punkt 24: Det er behv fr styrking av rus, ettervern g psykiatri arbeidet i kmmunen. Det igangsettes derfr i 2012 et prsjekt med mål m å sørge fr en styrking av tjenesten/tilbudet. Prsjektmandatet ble vedtatt av frmannskapet (sak 44/12). 2.2 Bakgrunn Kmmunens ansvar fr rus g psykiatri arbeidet er blant annet frankret i Lv m kmmunale helse g msrgstjenester. Behvene innenfr mrådet har øket kraftig de siste 20 årene. Det kmmunale tjenestetilbudet er bygget ut i frbindelse med pptrappingsplanen innen psykiatrifeltet Likevel pplever tjenesteapparatet manglende kapasitet g kmpetanse i frbindelse med stadig mer kmplekse prblemstillinger. Nedbygging av behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten g tidligere utskriving medfører økt trykk på de kmmunale tjenestene. Alta kmmunestyre vedtk våren 2011 å samle rus- g psykiatritjenestene fr pasienter ver 18 år i en virksmhet, blant annet ut fra at mange av pasientene hadde tjenester fra begge fagmråder. Fra desember 2011 er tjenestene samlkalisert g samrganisert. Følgende mråder er det nødvendig å ha et særskilt fkus på: frebygging tilbud til barn g unge økende prblematikk innenfr dbbeltdiagnse tilrettelagte btilbud med særlig fkus på heldøgnstjenester samhandling internt g eksternt tidsperspektiv Frutsetning Persner med psykisk helse- g rusprblematikk, må ha tilbud på lik linje med beflkningen i Alta kmmune. Regjeringens mål er at tjenestene til persner med rusprblemer skal integreres i det rdinære tjenesteapparatet g ikke sm særmsrg. I utredningen er det derfr frutsatt at pasienter med psykiatri- g/eller ruslidelser med behv fr sykehjemsplasser, er tatt hensyn til i sykehjemsutredningen. 2.4 Organisering Styringsgruppe Rådmannens lederteam 8

9 2.4.2 Prsjektgruppe Per Prebensen, kmmunalleder g prsjektleder Helse g Ssial Siri Isaksen, virksmhetsleder Bistand Ulla Britt Hansen, avdelingsleder Psykiatri- g rustjenesten Svein O. Hansen, virksmhetsleder Barn g Ungetjenesten Christel Sundsfjrd, psyklg Barn g Ungetjenesten Anita R. Kivijervi, knsulent Barn g Ungetjenesten, prsjektsekretær Oppvekst g kultur Turid Pedersen, rådgiver Psykiatri-g Rustjenesten, prsjektsekretær Helse g Ssial Brukerrepresentanter; Mental Helse, v/lisa Haug, NA v/ Linda Danilff Referansegruppe Hvedutvalget fr Helse- g Ssialsektren Hvedutvalget fr Oppvekst- g Kultursektren 9

10 3 SENTRALE FØRINGER 3.1 Samhandlingsrefrmen Samhandlingsrefrmen legger til grunn at den frventede veksten innen rus- g/eller psykiske lidelser, i størst mulig grad må ivaretas i kmmunene. Det legges pp til nær samhandling g samarbeid mellm spesialisthelsetjenesten g kmmunen, fr å imøtekmme føringene i samhandlingsrefrmen. 3.2 Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) Nasjnal helse- g msrgsplan ( ) viser den plitiske kursen fr helse- g msrgstjenestene g flkehelsearbeidet de neste fire årene. Kmmunene skal se helse- g msrgssektren i sammenheng med de andre samfunnsmrådene der kmmunene har ansvar g ppgaver. Psykiske plager g rusmiddelprblemer er viktige årsaker til sykdm, uførhet, lav ssial integrering g redusert levealder. Barn av persner sm har rusmiddelprblemer g psykiske plager g lidelser, er spesielt sårbare med tanke på å utvikle psykiske lidelser. 3.3 Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser Nasjnalfaglig retningslinje fr rus- g psykiske lidelser (ROP-lidelser), gir en beskrivelse av hvrdan utredning, behandling g ppfølging av mennesker med ROP- lidelser bør gjøres, samt en beskrivelse av tjenestenes rller g ansvar. Samhandling g samarbeid internt g mellm nivåene bør være sentralt i ppfølging av persner med ROP-lidelser. 3.4 Opptrappingsplan fr rusfeltet Opptrappingsplanen fr rusfeltet hadde blant annet sm intensjn å gi rusrefrmen et faglig innhld, ruste pp kapasiteten i kmmuner g spesialisthelsetjenesten, samt øke kvaliteten på tilbudet. Planen mhandlet tiltak fra frebygging til behandling g ppfølging, g flkehelseperspektivet var førende. Tjenester i stat g kmmune skal tilpasses den enkelte brukers behv. 3.5 Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid Nasjnale mål g pririterte mråder fr 2013, Rus- g psykisk helsearbeid, fremhever at det frtsatt er stre utfrdringer på begge disse feltene. Planen har Tydelig flkehelseperspektiv sm første hvedmål. Satsingsmråder sm fremheves er å; ppretthlde g styrke kapasitet innen rus- g psykisk helsearbeid, at mfang g utfrdringer blir kartlagt, bedre tilgjengelighet g styrking av tjenestene, sikre samhandlingen internt i kmmunen g med spesialisthelsetjenesten, frivillig sektr g andre aktører, styrket brukermedvirkning g pårørendearbeid. Planen fremhever gså at kmmunene må arbeide med verdigrunnlaget fr rus- g psykisk helsearbeid, fr å ivareta tilbud til pasienter med psykiske prblemer g/eller rusrelaterte prblemer. 10

11 3.6 Omsrgsplanen Omsrgsplanen fremhever at samfunnet står verfr krevende msrgsutfrdringer de neste tiårene. Omsrgsplanens fem viktigste framtidsutfrdringer er; nye brukergrupper, aldrende beflkning, knapphet på fagpersnell g frivillige, medisinsk g flerfaglig ppfølging, samt aktiv msrg. Fr å møte msrgsutfrdringer må vi utnytte periden til å planlegge, frberede gradvis utbygging av tjenestetilbudet, g langsiktige investeringer. Demensplan er en underliggende plan, med økt fkus mt yngre persner med demens g deres familier. Sentrale målsettinger er infrmasjn, frskning, økt medisinsk kmpetanse, g faglig bredde i msrgstjenestene. Utfrdringene er et ffentlig ansvar. Det er behv fr å invlvere de fleste samfunnssektrer, samt støtte g utvikle det frivillige engasjementet fra familie, rganisasjner g lkalsamfunn. 3.7 Lv m pasient- g brukerrettigheter Lv m pasient- g brukerrettigheter har sm frmål å bidra til å sikre beflkningen lik tilgang på tjenester av gd kvalitet ved å gi pasienter g brukere rettigheter verfr helse- g msrgstjenesten. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning pasienten g brukeren g pårørende ønsker det. Når pasienten har msrg fr mindreårige barn, har helsepersnell en plikt til å gi infrmasjn, g nødvendig ppfølging til pasientens barn. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å ha barneansvarlig persnell, jfr. spesialisthelsetjeneste-lven. Det finnes flere bruker- g pårørenderganisasjner innen psykiatri- g rusfeltet, sm bidrar i arbeidet med å styrke medvirkning både på system- g individnivå. Overrdnet mål med brukermedvirkning er at brukere har reell innflytelse på utfrming av tjenestene, både på individuelt nivå g på systemnivå. 3.8 Opptrappingsplan fr psykisk helse Opptrappingsplan fr psykisk helse hadde sm mål å legge grunnlaget fr en utbedring av alle ledd i behandlingskjeden. Planen fremhevet; frebyggende arbeid, tjenester i kmmuner, behandlingsplasser på ulike nivåer, tilgjengelig til tjenestene, behandlingskø, behandlingstid, ppfølging, g kvalitet på tjenestene. 3.9 Kmpetanseplan rus g psykisk helse Kmpetanseplan rus g psykisk helse har sm mål å bidra til å sikre nødvendig fagkmpetanse i tjenestene sm tilbys rusavhengige g persner med psykiske lidelser. Planen legger vekt på rekruttering g kvalifisering av persnell, ledelse g videre- g etterutdanningstilbud, samt vil det bli etablert en legespesialitet i rus- g avhengighetsmedisin. Kvalitetsløftet skal gjelde både i statlige, kmmunale g frivillig tjenester. Planen fremhever nen innsatsmråder; kmpetanseplan rus g psykisk helse, bedre grunnlag fr styring, kunnskap m helseutfrdringer g behandling, samt frskning, utvikling g kunnskapsstøtte. 11

12 3.10 Strtingsmelding nr. 30 Se meg Strtingsmelding nr 30 Se meg, skisserer hvedlinjene sm regjeringen mener bør følges fr rusmiddelplitikken; den frebyggende innsatsen, tjenestene til persner med rusprblemer skal være tilgjengelige, kntinuerlige g tilpasset den enkeltes individuelle behv. De rusmiddelplitiske utfrdringene må, i likhet med andre helseutfrdringer, møtes gjennm et tverrsektrielt flkehelsearbeid g satsing på tidlig intervensjn g annen frebygging sm virker. Eventuelle økte kstnader må ses i sammenheng med det øvrige flkehelsearbeidet. De øknmiske virkemidlene skal understøtte målene m økt frebygging, ønsket arbeidsfrdeling, gde pasientfrløp g løsninger på beste effektive msrgsnivå. Frslagene i meldingen stadfester regjeringens mål m at kmmunesektren i all hvedsak skal være rammefinansiert Statsbudsjettet 2014 Regjeringen vil styrke sykehusenes øknmi slik at flere pasienter får behandling. I budsjettet er det lagt til rette fr en vekst i pasientbehandlingen på pp mt 2,3 pst. neste år. Det er et mål å kjøpe 200 flere behandlingsplasser fra ideelle rganisasjner til pasienter med samtidige rus- g psykiske lidelser, pasienter med behv fr akutt- g abstinensbehandling, gravide, småbarnsfamilier med rusprblemer, g unge med mfattende hjelpebehv. Investeringer i IKT g medisinsk-teknisk utstyr, samt St. Meld. 9 ( ) Én innbygger én jurnal, er satsingsmråder fr regjeringen. Regjeringen legger vekt på et tilstrekkelig g frsvarlig msrgstilbud, med tilsagn m tilskudd til heldøgns msrgsplasser i periden Videre følger Regjeringen pp St. Meld. 29 ( ) Mrgendagens msrg, hvr utvikling av nye løsninger i msrgssektren, gjennm utvikling g bruk av velferdsteknlgi, støtte g veiledning til pårørende, samarbeid med frivillige, g utvikling av nye arbeidsfrmer. St. Meld. 34 ( ) Flkehelsemeldingen, følges pp med kunnskapsutvikling, infrmasjnstiltak fr å fremme fysisk aktivitet, nytt nasjnalt senter fr mat, helse g fysisk aktivitet i barnehage g skle. Helsestasjns- g sklehelsetjenesten er en viktig frebyggende tjeneste fr barn g unge pp til 20 år. Tjenestene skal bidra til å fremme barns psykiske helse, ernæring, fysisk aktivitet, avdekking av vld g vergrep, frebygging av mbbing, g redusert frafall i sklen. I Regjeringens frslag m vekst i kmmunenes frie inntekter, er 180 mill. krner knyttet til behvet fr å styrke helsestasjnsg sklehelsetjenesten. Det freslås gså til sammen 90 mill. krner til rekruttering av psyklger i kmmunene, g økt kmpetanse i kmmunal legevakt. I tillegg til statsbudsjettet fr 2014 freslår regjeringen å øremerke 343 milliner krner til kmmunale rustiltak, g reversere freslåtte kutt til rdningen psykisk helse i sklen. Tilskuddet skal bidra til en reell kapasitetsøkning i det samlede kmmunale arbeidet på rusmiddelfeltet. Det er frtsatt behv fr øremerkede tilskudd på rusfeltet. Øremerkede midler vil gjøre det mulig å bygge pp bedre tjenester i kmmunene, sm flere mttakssentre i de stre byene, et bedre ettervern etter avrusning, behandling, g mer sømløse verganger fra avrusning til rehabilitering. 12

13 3.12 Sentralt lvverk Det er en rekke lver g frskrifter sm regulerer de kmmunale helse- g msrgstjenestene. De viktigste er: Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester Flkehelselven Pasient- g brukerrettighetslven Helsepersnellven Lv m Barnevernstjenester Opplæringslven Lv m psykisk helsevern Lv m ssiale tjenester i NAV Frvaltningslven Offentlighetslven Kmmunelven Frskrifter: Frskrift m pasientjunal Frskrift m fastlegerdning Frskrift m sykepleietjeneste Frskrift m helsestasjns- g sklehelsetjeneste Frskrift m habilitering g rehabilitering Frskrift m legemiddelhandtering Frskrift m individuell plan Frskrift m kvalitet i pleie- g msrgstjenesten 3.13 Oppsummering sentrale føringer De ulike planene g nasjnale føringer sm mhandler rus- g/eller psykiatrilidelser, har fkus på tjenester helt fra fsterstadiet til livets slutt. Dette medfører at alle i kmmunen, ffentlige, private g frivillige bør gjøre en innsats fr å frebygge g redusere utviklingen av rusmiddelbruk, g utvikling av psykiske lidelser. Lv m kmmunale helse- g msrgstjenester sier at kmmunene har ansvar fr alle pasienter g brukere; smatiske, psykiske lidelser, g rusmiddelavhengighet. Dette ligger til grunn fr alle tjenester kmmunen skal yte til mennesker med bistandsbehv. 13

14 4 LOKALE FØRINGER Alta kmmune har gjennm flere planprsesser sagt ne m plitikken i frhld til mennesker med behv fr helse- g msrgstjenester. I det følgende vil vi krt ppsummere de mest sentrale planene, sm gså vil ha innvirkning på denne utredningen. 4.1 Alta vil Kmmuneplanens samfunnsdel er kmmunens verrdnede mål- g styringsdkument. Hensikten med planen er å samrdne den fysiske, øknmiske, ssiale, estetiske g kulturelle utviklingen i kmmunen. Helse- g ssialtjenestene er mhandlet i kapittelet Livskvalitet g velferd, der et av hvedmålene er: Alta vil ha et rikt g skapende kulturliv, gde ppvekstsvilkår g et samfunn der vi tar vare på hverandre Følgende delmål i kmmuneplanen mhandler helse- g msrgstjenester samt barn g familie. Delmål Alta vil ha gde g effektive helse- g ssialtjenester Vektlegge tiltak sm bidrar til å frebygge framtidig behv fr helse- g ssialtjenester. Særlig viktige innsatsmråder er barn/familievern samt rusfrebyggende arbeid blant ungdm, g utvikle gde lkale mdeller fr håndtering av psykiske lidelser/kriser, samt kmbinasjnsprblemet psykiatri/rusmiddelmisbruk. Delmål Alta vil ha gde g trygge ppvekstmiljø Barnehager g skler skal samarbeide med andre ffentlige instanser fr å gi riktig hjelp til riktig tid. Arbeide mt et bredt engasjement mt rusmisbruk, vld g kriminalitet 4.2 Tematisk kmmunedelplan fr helse g ssial Kmmunedelplan fr helse g ssial ble vedtatt i kmmunestyre juni Kmmunedelplanen har følgende hvedmål: «Alta kmmune skal tilby gde g effektive helse- g ssiale tjenester av høy kvalitet.» Planfrslaget beskriver følgende hvedutfrdringer: Økt behv i eldremsrgen g i frhld til ressurskrevende brukere, samhandlingsrefrmen, bligssiale behv, rekruttering g kmpetanse g øknmi. Kmmunedelplanen setter fkus på utvikling av tilbudene innenfr psykiatri g rus. Særlige mråder det er nødvendig å styrke g utvikle er tilbudene til barn g unge, dbbeltdiagnser, tilrettelagte btilbud g samhandling. En utfrdring er nødvendigheten av å frankre kmmunedelplanen fr helse g ssial mt de øvrige sektrene i Alta kmmune samt Helse Finnmark. Dette frdi det er nødvendig at flere brukergrupper skal få et tilpasset g helhetlig tilbud. Kmmunedelplanen erstatter Rusfrebyggende plan g Alkhlplitisk handlingsplan fr Alta kmmune Fr øvrig vises det til Regelverk g retningslinjer fr salg g skjenking av alkhlhldige drikker i Alta kmmune, k-sak 32/08 sm mhandler frhld til salgs- g skjenkesteder, åpningstid g kntrlltiltak. 14

15 4.3 Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune I Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune framkmmer det at kmmunen har str mangel på bliger g varierte bligløsninger fr gruppen psykiatri g rus. Fra 2003 har det skjedd en frdbling i antall persner med registrert bligbehv. Bligbehvet er i dag ivaretatt ved at nen br hs fresatte, nen er midlertidig på institusjn, nen leier privat med krtsiktig leiekntrakt g nen er uten fast blig. Alta er en vekstkmmune, med de utfrdringer dette gir på tmte- g bligmarkedet. Hvedutfrdringen er å frhindre en fr sterk prisvekst, slik at ungdm g mennesker med funksjnshemming ikke har mulighet til å kmme seg inn på markedet. Målsettingene i den ssiale tmte- g bligplitikken i Alta kmmune er å medvirke til at det er byggeklare tmter, dempe prispresset, tilgang på bliger fr ungdm g grupper med behv fr særskilt tilrettelegging g ppfølging g å følge prinsippet m universell utfrming. Planen skisserer framtidige bligssiale behv i Alta kmmune. I gruppen rus/ psykiatri g psykiatri har det skjedd en frdbling av antall persner med registrerte bligbehv de siste årene. Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk beskriver kmmunens utfrdringer i frhld til bliger til ulike brukergrupper, et bligmarked med høye priser g antatt bligbehv fram til Øknmiplan Oppvekst- g kultursektren «Kmmunestyrets vedtak innebærer at Oppvekst- g kultursektren må redusere sin aktivitet med kr 1,5 mill i 2013, kr 5 mill i 2014, kr 8 mill i 2015, g kr 8 mill i Dette er krevende frdi det er en vedvarende etterspørsel etter flere g fte mer sammensatte tjenester fra våre innbyggere. Budsjettet fra sektren møter ikke dette pålegget frdi krevende ppgaver g utfrdringer gjør dette meget vanskelig. Den øknmiske utviklingen er slik at sektren likevel frutsetter strukturelle endringer fr å møte utfrdringene i budsjettsammenheng. Samlet har Alta en veldig str prsentandel barn g unge sammenlignet med andre kmmuner. Alta har 4798 barn/unge i aldersgruppen 0-16 år. Det tilsvarer 25,2% av beflkningen. Kmmunen har 5957 unge i alderen 0-20 år, g dette utgjør 31,2% av beflkningen. En slik sammensetning av beflkningen gir Alta nen særegne utfrdringer i frhld til andre kmmuner frdi tjenestetilbudet til barn g unge må bli mer mfattende enn i andre kmmuner.» Sektrens utfrdringer i planperiden: Med bakgrunn i tjenestemrådets planverk, målsetninger, analyse av kstratallene g plitiske føringer er det definert følgende sentrale utfrdringer fr tjenestemrådet fr ppvekst g kultur: Fkus på resultater g kvalitet i grunnskleutdanningen videreutdanning i lesing fr lærere i grunnsklen endring av sklestruktur, medførende reduksjn av sklelkaler g undervisningspersnell styrke kmmunens helsesøstertjeneste 15

16 styrke habiliteringstjenesten innføring av t årlige barnehagepptak g ppretting av flere nye barnehageplasser redusere nettutgiftene fr sklefritidsrdningen styrke kulturarbeidet med eksterne prsjektmidler Helse- g ssialsektren Kmmunestyret frventer kutt innenfr helse g ssial, med bakgrunn i verfrbruk i frhld til budsjett. Sektren har de siste årene hatt årlige gjennmganger av driften med sikte på innsparinger g kutt. En rekke innsparingstiltak er gjennmført. Sektren har imidlertid hatt prblemer med å finne varige kutt uten å ta brt tjenester. Årsakene er mange g sammensatte; rettighetslvgivningen, tjenestene retter seg mt mennesker med ulike grader av bistandsbehv, heldøgnstjenester, infrastruktur /bygningsmasse, ufrutsigbar øknmi, sektren har ingen reserver. Sektrens virksmheter g basistjenester hlder seg i str grad innenfr sine budsjetter. Hvedårsaken til sektrens budsjettprblemer er at den ikke har blitt fullt ut kmpensert fr at nye g flere ppgaver skal løses på kmmunalt nivå sm følge av tidligere utskriving, nedbygging av langtidsplasser i spesialisthelsetjenesten g økende antall yngre ressurskrevende brukere. Alta kmmune har i dag en ung beflkning. I løpet av de neste 20 årene vil Alta ppleve en frdbling av antallet persner ver 67 år. Sm følge av denne utviklinga pplever sektren økt etterspørsel g økte behv fr tjenester. Sektrens utfrdringer i planperiden: Med bakgrunn i analyse av nøkkeltallene g vedtatt kmmunedelplan er det definert følgende sentrale utfrdringer fr tjenestemrådet: Eldremsrgen jfr. sykehjemsutredninga Altamdellen - utredning av spesialisthelsetilbudet i Vest-Finnmark g Alta kmmune Funksjnshemmede Psykiatri g rus Frebygging Kmpetanse, kvalitet, rekruttering Velferdsteknlgi Flyktninger 16

17 5 ORGANISERING I denne delen av utredningen beskrives kmmunale tjenester innenfr Psykiatri g/eller rusprblematikk, frebyggende arbeid, sentrale frivillige rganisasjner, samt tilbudet i helse Finnmark i frhld til pasientgruppen i Alta. 5.1 Organisering av Oppvekst g kultursektren Oppvekst- g kultursektren skal ha sterkt fkus på å fremme blyst g legge grunnlag fr framtidig verdiskaping g vekst i samfunnet. Gde barnehagetilbud, gde skletilbud, trygge rammer fr gd barndm g et levende kultur- g idrettstilbud skal gjøre Alta til en attraktiv g gd by å b i. Oppvekst g kultur sektren gir i all hvedsak direkte tjenesteprduksjn verfr innbyggerne i frm av kulturtilbud, skletilbud, helsesøstertjenester, barnevernstjenester, barnehagetjenester, tjenester til familier med barn med ekstra behv fr bistand g skletjenester. Arbeidet med barn g unge skal ha fkus på tidlig innsats g frebygging. Tidlig innsats betyr at barn med små eller stre behv fr ekstra hjelp i skle, hjem g fritid skal få slik hjelp så tidlig sm mulig. Vi skal ha tidlig innsats i alle våre virksmheter: barnehager, skler, kulturaktivitetene g i barn- g ungetjenesten. 17

18 5.1.1 Barn- g ungetjenesten Barn g unge tjenesten har sm mål at det skal være en dør inn til hjelpeapparatet fr barn/unge g deres familier. Barn- g ungetjenesten ivaretar barn g ungdm mellm 0 g 18 år. Dette gjennm tjenestene helsesøster, barnevern, Habilitering eller PPT. Tjenesten skal bidra til /realisere: Samrdning av alle kmmunale tjenester/hjelp til barn/unge g familier Sammenheng i tjenestene til barn/unge g deres familier Sikre at barn/unge ivaretas på alle arenaer sm hjem, skle/barnehage g fritid Tidlig innsats i samarbeid med barnehager g skler fr å sikre at barn/unge får tidlig hjelp med sikte på frebygging framfr seinere reparasjn / behandling Barnevern Barnevernstjenesten har 1 fagleder g 15,8 fagstillinger, sm tilsvarer 3 stillinger pr 1000 barn 0 17 år. Tjenesten jbber med saksbehandling g tiltak etter Lv m barnevernstjenester av Barnevernstjenesten skal etter lven gså drive frebyggende virksmhet i risikgrupper. Det finnes ingen nøyaktige tall hvr str del av arbeidet i barnevernstjenesten sm ivaretar barn g ungdm med rus- g eller psykiske prblemer, men en har tall på hvr mange barn/ freldre sm er registrert med denne prblematikken (Se tabell 1 i vedlegg). Kstratallene viser at Alta kmmune har en høy andel undersøkelsessaker i barnevernstjenesten, sammenliknet med andre kmmuner med lik størrelse. Barnevernstjenesten har i løpet av 2013 rganisert et fsterhjemsteam, sm jbber med ppfølging av barn g ungdmmer i fsterhjem Habilitering Habiliteringstjenesten har fagleder i hel stilling samt en saksbehandler/knsulent. Antall aktive brukere innenfr tjenestegruppen - avlastning, støttekntakt, msrgslønn, praktisk bistand m.m. er ca Av disse er rundt i diagnsegruppe med psykiske lidelser eller plager, g sm vurderes i risiksnen fr å utvikle slik prblematikk. Den siste tiden har en sett en økning i antall ungdm sm mttar tjenester, da særlig innenfr psykisk helse. Det kmmer inn ungdm med nye g kmplekse diagnser, sm i str grad berører den psykiske helsen, samt familie g systemet rundt. Viser til tabell 2 i vedlegg fr en kartlegging av diagnser i habiliteringstjenesten. Tjenesten har fkus på utvikling av aktiv fritid, fr å gi et tilbud m gde tjenester knyttet til fritid g avlastning fr barn- g unge med bistandsbehv. Barn- g ungetjenesten ivaretar barn g ungdm mellm 0 g 18 år. Etter 18 år vertar Bistand der det er behv fr tiltak eller tjenester fra kmmunen. Barn- g ungetjenesten/ habilitering g Bistand har verføringsmøter en gang i halvåret der det gis infrmasjn m brukere sm fyller 18 år. Ved 18 års dagen gjør Bistand en ny vurdering i frhld til helse- g msrgstjenester. Ut ver dette skjer vergangen mellm barn g vksen gjennm ansvarsgruppemøter rundt persnen PPT Pedaggisk psyklgisk tjeneste har 13,8 stillinger g yter tjenester til barnehager g skler på systemmrådet i frm av tidlig innsats i skler g barnehager, veiledning LP mdellen g systemmøter i skler g barnehager. Tjenesten har sakkyndighetsvurdering g behvsbeskrivelse av enkeltbarn mellm 0 g 16 år, samt tiltak eller veiledning i hjem, skle eller barnehage ved behv. PPT registrerer henvisningsårsak i sitt 18

19 system, g utfrdringene ligger i hvedsak rundt ssiemsjnelle vansker, ppmerksmhet g knsentrasjn (se tabell i vedlegg 1.3) Helsesøster Helsesøstertjenesten har 10 helsesøstre i 100 % stilling. Av disse er 2,4 stillinger knyttet pp mt sklehelsetjeneste. Alta kmmune har inngått en avtale med Finnmark fylkeskmmune der man sammen finansierer en 100 % stilling helsesøster sm primært skal jbbe med ungdm i alderen år. Denne er plassert på Alta videregående skle. De øvrige stillingene i tjenesten er knyttet pp mt lederfunksjn, helsestasjn g vaksinasjnskntr (Se tabell 3 i vedlegg). Helsesøstrene jbber frebyggende i helsestasjn g skle, blant annet i frhld til helse, vaksinasjn, pubertet/ seksualitet g ksthld. De har videre en viktig funksjn i arbeidet med Tidlig innsats, da de er det første barn- g freldre møter etter fødsel g gjennm ppfølging gjennm barnekntrller. Helsesøstertjenesten følger pp ungdmmens helsestasjn i samarbeid med jrdmødrene, der frdelingen er Tiltaksteam Den etablerte Barn ungetjenesten et eget Tiltaksteam sm i dag består av psyklgspesialist, tre atferdsterapeuter g en kgnitiv terapeut. Teamet er et spesialisert g supplerende tilbud i Barn- g ungetjenesten, g skal hvedsakelig arbeide frebyggende i frhld til familier g enkeltindivider. Tiltak iverksettes sm hvedregel etter henvendelse fra Barneverntjenesten, PP-tjenesten, Helsesøstertjenesten eller Habiliteringstjenesten. Psyklgspesialist har det krdinerende ansvaret fr tildeling av saker, evaluering g rapprtering. Teamet skal hvedsakelig arbeide frebyggende i frhld til familier g enkeltindivider med fkus på: Gjennmføre freldreveiledning på ppdrag fra saksbehandler i barneverntjenesten. Gjennmføre freldreveiledning sm en del av tidlig innsats i Alta kmmune. Gi krttidsterapi til ban g ungdm med lettere psykiske vansker. Tilby veiledning knyttet til samspill- g atferdsvansker. (PMTO) Tilby fresatte pplæring i frhld til å frstå g håndtere angst, depresjn, sklevegring g diagnser hs barn. (psykedukasjn) Tiltaksteamet vil kunne ta unna en del saker sm Barn- g ungetjenesten ikke har kapasitet til spesielt innenfr mrådene psykisk helse g atferd Btilbud enslig mindreårige flyktninger Med bakgrunn i kmmunestyrets vedtak PS 50/11 har Oppvekst g kultur fått ansvar fr bsetting av enslige, mindreårige flyktninger. I samsvar med kmmunestyrets vedtak etableres dette tilbudet i samarbeid med IMDI, g kmmunens bsetting hjemles i lv m barnevernstjenester. Fr øyeblikket har vi 30 bsatte i denne gruppen. Disse br dels i nye leide lkaler sm tidligere ble brukt av Park htell. I tillegg dispneres t benheter i byen Barneavlastning g tiltaksbase Det finnes t kmmunale enheter sm drives på døgnbasis i Oppvekst g kultur, tiltaksbasen med fritid- g avlastningstilbud til 13 barn g ungdm innenfr autismespekteret, g barneavlastningen med tilbud til 11 barn g unge med bistandsbehv. Fagleder i Barn- g ungetjenesten/ habilitering har veiledningsansvar fr ansatte i enhetene. 19

20 5.1.2 Huset Huset er et lavterskeltilbud fr ungdm. Huset har gd tradisjn på å søke eksterne prsjektmidler g klarer på den måten å hlde aktivitetsnivået ppe. Innen flere felt har Huset fått en viktig rlle reginalt. Spesielt innen utviklingen av unge talenter innen rytmisk musikk, teater g dans Skler g barnehager Alta kmmune har 17 skler g 19 barnehager. Mye av det frebyggende arbeidet ligger i disse virksmhetene, g det er vanskelig å tallfeste hva sm gjøres i direkte arbeid med barn g unge i disse virksmhetene. 26 av disse enhetene er mfattet av Tidlig innsats. Alta kmmune har etablert 5 sklebaser der vi gir et helårig tilbud til barn m pplæring g m msrg. Elevene får sitt tilbud delvis i basene g delvis sammen med elever i den klassen de tilhører. Basene gir skletilbud i henhld til pplæringslven g avlastningstilbud i henhld til Helse g msrgstjenestelven Ungdmmens helsestasjn Ungdmmens helsestasjn er et kmmunalt tilbud bemannet med helsesøster i 20 % g jrdmr i 30 % stilling. Ut ver dette bemannes helsestasjnen med lege g psyklg ved behv. Ungdmmen helsestasjn er et tilbud til ungdm pp til 24 år. Her kan ungdm få råd g veiledning m blant annet rus, seksualitet, kjønnssykdmmer, psykiske prblemer g ksthld. Helsestasjnen er en deltjeneste til den vanlige helsestasjnsvirksmheten. Åpningstidene følger skleruta, g har åpent hver nsdag fra kl Organisering av Helse g ssial Helse- g ssialsektren har vel 800 ansatte frdelt på 480 årsverk. Sektrens tjenester er frdelt på virksmhetene: helse, bistand, msrg g NAV Virksmhet fr Helse Helse består av legetjenester, syke- g fødestue, rehabilitering g flyktninghelsetjenester. Det er 22 fastlegehjemler i Alta kmmune frdelt på 4 legesenter. Sykestua har 9 senger sm brukes før, istedenfr g etter sykehusbehandling. Fødestua har 4 plasser sm brukes i henhld til nasjnale seleksjnskriterier Legetjenester Legens ansvar er hjemlet i lv m kmmunale helse g msrgstjenester, g skal freta utredning, behandling, diagnstisering, herunder henvisning til øvrig spesialisthelsetjenester. Legene har ansvar fr alle diagnsegrupper, herunder psykisk helse g rusmiddelprblemer. Legene skal delta i ppfølging av behandlingen sm er skjedd i spesialisthelsetjenesten, herunder medisinering, g frebygging av sykdmsutvikling Jrdmrtjenesten Jrdmrtjenesten har ppfølging av gravide gjennm svangerskapet i samarbeid med fastlegene. Den gravide kan velge m hun kun vil benytte seg av jrdmr. Der det er hensiktsmessig går hun gså til lege. Ungdmmens helsestasjn drives av jrdmrtjenesten i samarbeid med helsesøstrene. 20

21 IP team IP teamet er tverrfaglig g tverrsektrielt sammensatt g har representanter fra Barn- g ungetjenesten, Bistandsavdelingen, NAV Alta, Omsrg g Helse g ssialadministrasjnen. Teamet mttar, vurderer g behandler søknad m individuell plan, samt finner krdinatr. Per i dag har Alta kmmune ca. 175 planer Omsrg Omsrg har sm frmål å yte helse- g msrgstjenester. Omsrg gir døgntilbud innenfr hjemmebaserte tjenester, msrgsblig g sykehjem. Disse tjenester suppleres med en rekke andre tjenester NAV Alta Det er inngått egen samarbeidsavtale med NAV sm medfører at bsetting av flyktninger g intrduksjnsprgrammet utøves av NAV, i tillegg til tjenester hjemlet i lv m ssiale tjenester i NAV. NAV har m lag brukere sm mttar ssialstønad pr måned. Det fremkmmer at ca. 90 % av disse har psykiatri- g/eller ruslidelser Bistand Bistand er en av tre virksmheter i helse g ssial, g har 5 avdelinger: Dag- g arbeidssenteret, Kngleveien, Miljøarbeidertjenesten, Btiltakene, g Psykiatri- g Rustjenesten. Bistand har vel 160 årsverk frdelt på mkring 200 ansatte. Bistand gir tjenester til mennesker ver 18 år med rus g/eller psykiske lidelser, samt mennesker med psykisk g/eller fysisk funksjnshemming. Virksmheten har ulike btiltak med hel- g deldøgns- pleie- g msrg, avlastningstiltak, miljøarbeidertjeneste, praktisk bistand, msrgslønn, dag g arbeidstilbud, fritidstilbud. I tillegg har kmmunen avtale med Stiftelsen Betania m drift av bliger til persner sm er i kntakt med avdelingene Psykiatri- g rustjenesten Tjenesten har 25,6 årsverk g gir tilbud til: Mennesker med alvrlige g langvarige psykiske lidelser Mennesker med hel- g deldøgnstjenester i bliger Mennesker sm trenger ppfølging etter akutte psykser Mennesker sm har et rusprblem i tillegg til sin psykiske lidelse Mennesker med rusprblemer Mennesker i krise Mennesker med angst g depresjner Maskinsvingen Maskinsvingen er et bligtilbud med 6 enheter fr persner med ulike psykiske lidelser. Det tilbys et msrgs- g miljøterapeutisk tilbud med målsetting å gjøre brukerne i stand til bedre å mestre egne liv, samt gjøre de i stand til å flytte i egne bliger med mindre eller ingen bistand. Gnisten er et møtested fr persner med psykiske prblemer, lkalisert til Maskinsvingen. Sandfallveien Sandfallveien er et btilbud med 7 leiligheter. Målgruppen er brukere sm har avsluttet rusbehandling, g sm ønsker hjelp til å ppretthlde g videreføre en rusfri tilværelse. Det er en 21

22 målsetting å hjelpe brukere til utviklingsmuligheter g økt pplevelse av mestring. Det legges til rette fr å gi brukere en mulighet til å fungere i samfunnet ved å tilby tilrettelagt arbeidstrening, ulike fritidstilbud, økt b kmpetanse g psitiv nettverksbygging. Ruskrdinatr Ruskrdinatr skal bidra til å heve ruskmpetansen i kmmunen til de sm jbber med ungdm. Der ungdmmen befinner seg, dagtid g kveld, skal de sm er sammen med dem, tidlig kunne avdekke m ungdmmen har psykiske lidelser g rusmiddelprblematikk i familie, nettverk eller hs ungdmmen selv. Ved å samarbeide i de ulike tjenestene skal vi kunne bidra med at brukeren får et helhetlig g individuelt tilpasset tilbud. Målgruppen er unge i risiksnen i aldersgruppen år. Rp-teamet (rus- g psykiatrilidelser) Alta kmmune har styrket tilbudet til pasienter med ROP-lidelser, ved å utvide tilbudet til økt tilgjengelighet gjennm del-døgntjenester. Det er 3 årsverk i tilbudet, sm er frdelt på 4 ansatte. Tiltaket er finansiert gjennm ulike tilskuddsrdninger gjennm Arbeids- g velferdsdirektratet g Helsedirektratet. Ved ytterligere tilskudd kan tilbudet utvides. Et av målene i tiltaket er gd samhandling med spesialisttjenestene. Målgruppen i tiltaket, kan få bedre frutsetning til å nyttiggjøre seg tiltak fra både 1. g 2. linjetjenester, når de har trygge g stabile bfrhld. Ved å samrdne plikliniske spesialisthelsetjenester, sammen med kmmunale døgntjenester, kan vi ppnå g styrke målgruppens b-kmpetanse, samt å ivareta pasientenes helse Avtalefrhld Stiftelsen Betania Ulike avtalefrhld mellm Alta kmmune g Stiftelsen Betania ivaretar dagtilbud g bligtilbud fr mennesker med rus g/eller psykiske lidelser. Dagtilbudet Møteplassen på Betania tilbyr ulike aktiviteter sm brukerstyrt kafé, matlaging, frmingsaktiviteter g turaktiviteter. Tilbudet brukes daglig av brukere. Ved Betania er det 21 leiligheter frbehldt mennesker med psykiske lidelser. I tillegg har flere rusprblemer. Det tilbys miljøarbeid g helsetjenester til disse. Btiltak Elim Dette er et nytt btiltak i Alma Halses vei sm er heldøgns bemannet. Bligen innehlder 5 benheter; 1 str g 4 mindre g er tiltenkt brukere med psykiske lidelser med særskilte behv. Alta kmmune har inngått en avtale med Stiftelsen Betania m driften. 5.3 Prsjektstilling, Bligssialt arbeid i Alta kmmune Alta kmmune vedtk i 2010 Tematisk kmmunedelplan fr ssial bligplitikk i Alta kmmune Fr å krdinere tiltakene g følge pp gjeldende retningslinjer, ble det i 2012 ansatt en prsjektleder/krdinater til å følge pp planens handlingsdel. Prsjektstillingen er finansiert med kmpetansetilskudd fra Husbanken. Prsjektlederstillingen er lkalisert til avdeling fr Samfunnsutvikling (ASU) både i frhld til fysisk plassering g tilsettingsfrhld. Prsjektstillingen skal uavhengig av tilhørigheten ha en sektrvergripende funksjn. 22

23 Frmålet med prsjektet er at; Alta kmmune skal kunne imøtekmme bligssiale behv i fremtiden på en gd måte. 5.4 Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Vest Finnmark DPS Vest-Finnmark har ansvar g ppgaver på spesialistnivå innenfr psykisk helsevern fr vksne g barn- g unge i Vest-Finnmark. Det desentraliserte tilbudet består av dag- g døgntilbud, plikliniske tjenester g ambulante tjenester. DPS har ansvar fr: akutt- g krisetjenester spesialisert utredning g behandling tett samarbeid med kmmunene g øvrig spesialisthelsetjeneste bistå kmmunene med råd g veiledning DPS Vest-Finnmark dekker kmmunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Lppa, Måsøy, Kvalsund g Nrdkapp g følgende avdelinger ligger i Alta: Døgnavdelingen, pst Jansnes Døgnavdelingen, pst Alta Vksenpsykiatrisk pliklinikk inkl. dagavdeling-gruppeterapeutisk team Rusteamet ved VPP Barne- g ungdmspsykiatrisk pliklinikk inkl. ambulant team 5.5 Alta videregående skle Alta videregående skle er fylkets største skle med i verkant av 1000 elever, g ca 200 ansatte. Hvedsklen, der administrasjnen hlder til ligger i Skleveien, mens prgrammrådene fr de "tunge" yrkesfagene ligger i Gymnasveien. Sklen har elevhybler på elevheimen g internatet. Sklen har tilbud m Oppfølgingstjeneste, Rådgivertjeneste, Helsesøstertjenester, g Pedaggisk psyklgisk rådgivningstjeneste. 5.6 Frivillige rganisasjner i Alta kmmune Alta kmmune har et rikt rganisasjnsliv, både innenfr idrett g kultur. Alle disse vil være viktige bidragsytere i det frebyggende arbeidet i frhld til mennesker med psykiske lidelser eller rusmiddelprblematikk. Det er ikke målbart hvr strt mfanget er, men det er ønskelig å trekke fram de sm jbber direkte mt gruppen N.K.S. Veiledningssenter fr pårørende i Nrd Nrge AS Veiledningssenteret er drevet av Nrske Kvinners Sanitetsfrening avd. Nrdland, Trms g Finnmark. Senteret er et tilbud fr pårørende til rusmiddelavhengige. Senteret starter vinteren 2014 pp barnegruppen VeNN- en aktivitets g samtalegruppe fr barn mellm 8 g 12 år der en eller begge freldrene har et rusprblem. Alta kmmune har en avtale med NKS m å ha en psyklgressurs tilgjengelig fr barnegruppene sm startes pp. 23

24 5.6.2 SISA kultursenter SISA kultursenter har et kultur g fritidstilbud til hele Altas beflkning. En rekke rganisasjner har sin aktivitet i SISAs lkaler, g de anser seg selv sm en paraplyrganisasjn. SISA drives i str grad av prsjektmidler g støtte fra blant annet Alta kmmune g næringslivet. De har jbbet gdt i frhld til inkludering fr grupper sm flyktninger g mennesker med psykiske lidelser NA (Annyme narkmane) NA er et fellesskap eller frening av rusfrie menn g kvinner. Målet er at gjennm jevnlige møter skal hjelpe hverandre til et rusfritt liv. NA er ikke knyttet til nen andre rganisasjner, g er ikke frbundet med nen plitisk eller religiøs gruppe. Det mest sentrale i Annyme Narkmane er NAmøter. På disse møtene kan rusavhengige få en mulighet til å dele erfaringer, samt få styrke g håp rundt det å leve et rusfritt liv. NA Alta har hatt jevnlig møteaktivitet fr sine medlemmer siden AA (Annyme alkhlikere) Annyme Alkhlikere er et fellesskap av kvinner g menn sm deler sin erfaring, styrke g håp med hverandre fr at de kan løse sitt felles prblem g hjelpe andre å friskne til fra alkhlisme. AA er ikke knyttet til nen sekt, trssamfunn, plitisk parti, rganisasjn eller institusjn. AA sitt frmål er gjennm likemannsarbeid å hjelpe hverandre til edruskap. AA Alta har hatt aktivitet ver mange år Mental Helse Alta Mental Helse er en medlemsrganisasjn fr alle mennesker med psykiske helseprblemer, pårørende g andre interesserte. Gjennm plitisk påvirkningsarbeid, flkepplysning g frmidling av brukererfaring, jbber rganisasjnen fr økt åpenhet, bedre frebygging g behandling av psykiske helseprblemer. Mental Helse Alta, er et lkallag av Mental Helse Finnmark Autismefreningen Finnmark Freningen arbeider fr at samfunnet ppfyller sine frpliktelser verfr mennesker med autismespekterdiagnser (ASD), gjennm like muligheter fr deltakelse i samfunnet, samt frpliktende langtidsplanlegging i et helhetlig g livslangt perspektiv. Freningen har kntr i Alta, g har årlige samlinger g fagdager fr sine medlemmer ADHD-freningen Freningen har sm mål å spre kunnskap g frståelse fr ADHD. De hlder medlemmene underrettet m rettigheter g muligheter fr støtte fra samfunnets hjelpeapparat, samt fremmer samfunnsmessig likestilling fr mennesker med ADHD. Organisasjnen arrangerer bl.a. smmerleirer g familieseminarer. Lkallaget i Alta trenger nytt styre, g er derfr midlertidig lagt på is Km.Inn Km.inn er en kafè fr ungdm mellm 13 g 19 år. Kafeen har gratis Internett, playstatin, biljard, brdtennis, brettspill m.m. Kafeen er et rusfritt alternativ, hvr ungdm kan treffes g prate, drive med ulike aktiviteter, møte interesserte vksne g ppleve et inkluderende miljø. Alta Menighet er ansvarlig fr kafeen, sammen med Frikirka, Nrmisjn g Filadelfia. Kafeen har en daglig leder, i tillegg til flere deltidsansatte. Ellers jbber vksne g ungdm her på frivillig basis. 24

25 6 PSYKISKE LIDELSER OG RUS 6.1 Frekmst av psykiske plager g lidelser, Flkehelseinstituttet Rapprten Psykiske lidelser i Nrge Et flkehelseperspektiv er den første mfattende rapprten m psykiske lidelser i Nrge. Rapprten beskriver utbredelsen av de ulike psykiske lidelsene på ulike alderstrinn, sårbarhetsfaktrer, risikfaktrer g beskyttelsesfaktrer fr psykiske lidelser, samt dkumenterer de viktigste knsekvensene av psykiske lidelser fr det nrske samfunnet Psykiske lidelser blant vksne Anslagsvis 50% av den vksne beflkning rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, g ca. en tredjedel i løpet av et år. Frekmsten av psykiske lidelser i Nrge er mtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land g frekmsten har vist seg relativt stabil de siste tiårene. Angstlidelser, depressive lidelser g alkhlmisbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den nrske beflkningen. Viser til tabell i kapittel 7.2 fr frekmst av psykiske lidelser Psykiske lidelser blant barn g unge Mellm 15 g 20 % av barn g unge i Nrge har nedsatt funksjn på grunn av psykiske vansker. Av disse har 8 % symptmer sm kvalifiserer fr en diagnstiserbar psykisk lidelse. Fr mange er symptmene frbigående, g hver tredje 16 åring vil ha ppfylt de diagnstiske kriteriene fr en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av barneårene. De vanligste lidelsene er angst, depresjn g atferdsfrstyrrelser. De fleste har frbigående symptmer, men 25 % til 40 % av barna med diagnstiserbare lidelser har symptmer sm vedvarer ver år. Viser til tabell i kapittel 7.2 fr frekmst av psykiske lidelser hs barn. Det er små kjønnsfrskjeller i frekmsten av psykiske lidelser fram til seksårsalderen. I aldersgruppen 6 til 12 år er t av tre med diagnstiserbare psykiske lidelser gutter. Etter puberteten er t av tre med psykiske lidelser jenter. Hyperaktivitet g knsentrasjnsvansker, atferdsfrstyrrelser g ADHD er vanligst fr gutter. Flest jenter blir henvist til behandling på grunn av emsjnelle symptmer sm angst, tristhet g depresjn. 6.2 Psykisk helse i et samfunnsøknmiskperspektiv Rapprten fra Flkehelseinstituttet knkluderer med at den største utfrdringen fr flkehelsen, er psykiske lidelser sm angst, depresjn g alkhlmisbruk. Områdene må følgelig pririteres da dette er lidelser sm rammer flest, kster samfunnet mest men sm samtidig i str grad lar seg frebygge. Antatt ttal samfunnskstnad er mrd pr år. Bakgrunnen til kstnadene er; str utbredelse, starter i ung alder, hemmer utdanning fra tidlig ungdmsår, hemmer start i arbeidslivet, fører til uføretrygd i ung alder, fremmer utstøting fra utdanningsinstitusjner g arbeidsliv, lange g tilbakevendende sykefraværsperider, g høy verdødelighet. Belastninger på barn: barn br sammen med freldre, hvr en eller begge freldre har psykiatri eller rusprblematikk. 25

26 Sykefravær: Psykiatriske lidelser er en av hvedårsakene til sykemeldt fravær fra arbeid. Ca. 35 % av alt fravær skyldes psykiske lidelser. Ca. 40 % av langtidsykefraværet skyldes psykiske lidelser, g depresjn står alene fr halvparten av det langtidssykemeldte fraværet fr psykisk lidelse (Se tabell 10 i vedlegg). Uføretrygd: Psykiske lidelser øker sm årsak til uføretrygd (Se tabell 9 g 11 i vedlegg). Uføretrygding fr psykisk lidelse skjer i ung alder, g er hvedårsaken til uføretrygd frem til 50 års alderen. Ved ver 50 års alder, ser vi muskel-skjelettsykdmmer g andre diagnser er hvedårsak til uføretrygd. 70 % av uførtrygdkstnadene er knyttet den unge beflkningen. Tapte arbeidsår: Med bakgrunn i at uførhet pga. psykiske lidelser i ung alder, gir psykiske lidelser flest tapte arbeidsår i frhld til andre årsaker. Det er anslått at antall tapte arbeidsår pga. psykiske lidelser er gjennmsnittlig 21 år per uføretrygd, gitt pensjnsalder 67 år. Sykdmsbelastning: Av alle diagnser g årsaker til sykelighet, er det i gjennmsnitt målt at 25 % er diagnstisert sm psykiske lidelser sm fører til en eller annen frm fr belastning fr samfunnet. Samfunnsøknmi: Flkehelseinstituttet anbefaler at fr å redusere de samfunnsøknmiske kstnadene, må tiltak settes inn før sykdm pptrer, samt gjennm frebygging redusere antall nye tilfeller av sykdm. 6.3 Utdrag fra rapprt 3/2011 Statens institutt fr rusmiddelfrskning Helsemessige g ssiale skader av rusmiddelmisbruk Gjennm rusrefrmen ble behandling fr rusmiddelmisbruk verført fra fylkeskmmunen til staten ved de reginale helsefretakene. Behandling fr rusmiddelmisbruk ble dermed en del av spesialisthelsetjenesten. Kmmunene behldt imidlertid sitt ansvar fr å yte andre typer tjenester til rusmiddelmisbrukere. Bruk av rusmidler kan være en direkte eller indirekte årsak til en rekke helsemessige g ssiale skader. Statistikk fra Statens institutt fr rusmiddelfrskning (SIRUS) viser at det er flere sykehusinnleggelser, g dødsfall der alkhl eller narktikabruk var hveddiagnsen. I tillegg til dette vil rusmiddelbruk gså være en medvirkende årsak ved mange andre sykehusinnleggelser g dødsfall. Fr eksempel vil påvirkning av alkhl eller andre rusmidler være en utløsende faktr ved mange vldsskader, selvpåførte skader g ulykkestilfeller, uten at dette fremkmmer av diagnsen. Alkhl- g narktikamisbrukere har fte et bruksmønster sm mfatter flere rusmidler. Blant sprøytemisbrukere er bruk av vanedannende legemidler svært utbredt; mer enn tre av fire herinbrukere, g vel halvparten av amfetaminbrukere rapprterer bruk av legemidler. Kmbinasjnsbruk øker risiken fr verdse. Omfanget av bruk av vanedannende legemidler synes å ha økt betraktelig blant herinbrukere i periden , g kan være en frklaring på økningen i narktikadødsfall i samme peride. 26

27 I Nrge har salget av vanedannende legemidler økt betydelig i periden , g økningen er størst i salg av svemidler. Salg av angstdempende medisiner, g smertestillende medikamenter har hatt en liten økning i periden. I samme peride (dvs til 2008), har det vært en betydelig økning i behandlingstiltak fr rusmiddelmisbrukere hvr pasientens hvedmisbruk har vært vanedannende legemidler. Målt i antall persner er antakelig avhengighet av vanedannende legemidler, nest etter alkhlavhengighet, det største avhengighetsprblemet i Nrge. En viktig utfrdring fr helsevesenet vil derfr være å begrense mfanget av avhengighet, g misbruk av vanedannende legemidler, uten at dette går på bekstning av den nytten sm svært mange pasienter har av disse legemidlene. Samlet sett er det grunn til å anta at alkhlbruk står fr en større andel av helseskadene enn det narktikabruk gjør her i Nrge. Fr det første er vldskriminalitet langt ftere knyttet til alkhl- enn til narktikabruk. Narktikabruk ser ut til å spille en større rlle når det gjelder vinningsfrbrytelser. Fr det andre er alkhlbruk/-misbruk langt mer utbredt. Dermed vil det gså være flere (barn, partnere g andre nære pårørende), sm pplever at alkhl utgjør en større belastning enn narktika. Det er en rekke prblemer knyttet til hvrdan en skal se på de samfunnsmessige kstnadene av rusmiddelbruk. Mange av knsekvensene av rusmiddelbruk, lar seg umulig msette i krner g øre g er derfr ikke egnet til å kstnadsberegne. Sm eksempel vil det være vanskelig å beregne kstnadene både i spesialisttjenestene, g kmmunale tjenester sm er direkte knyttet til rusmiddelbruk. Når det gjelder de mer materielle kstnadene vil det gså innebære et mfattende metdisk g empirisk arbeid å beregne disse. 27

28 7 FORVENTET UTVIKLING / UTVIKLINGSTREKK 7.1 Demgrafi beflkningsframskriving Alta kmmune Alta kmmune er et vekstsenter i Finnmark, g frventet økning er på ca persner i et 6 års perspektiv. Beflkningsvekst med 1000 persner i aldersgruppene mellm år, ca 700 persner ver 67 år, men liten endring i beflkningen under 18 år. Selv m liten beflkningsøkning i andelen barn g unge under 18 år, ligger Alta kmmune ver landsgjennmsnittet med 28,2 %. Beflkning i alderen år år SUM Beregning av andel pasienter med diagnse psykiske lidelser i Alta kmmune, jfr. beflkningsframskriving g tall fra Flkehelseinstituttet Tall fra Flkehelseinstituttet fra januar 2013 sier at Alta ligger ver landsgjennmsnittet i frhld til psykiske lidelser. Beflkning i alderen år % psykiske vansker* % varig psykisk lidelse* % ADHD % Depressiv lidelse år % Angstlidelse % Depresjn % Alkhlmisbruk ,5 % Persnlighetsfrstyrrelse % Spisefrstyrrelse % Psyktiske lidelser** Beflkningsvekst *Mellm 15 g 20 % av barn g unge i Nrge har nedsatt funksjn på grunn av psykiske vansker. Hs cirka halvparten av dem, 8 % av barn g unge, er symptmene så mange eller alvrlige at de har en diagnstiserbar psykisk lidelse. **Schizfreni innebærer symptmer sm blant annet vrangfrestillinger, tankefrstyrrelser, hallusinasjner g frstyrret atferd. Frekmsten av schizfreni er på 1 %. Psyktiske lidelser har mange av de samme symptmene sm schizfreni, men med krtere varighet. Alle psyktiske lidelser til sammen utgjør 3,5 %. Biplar affektiv lidelse rammer mellm 1 g 2 %. av beflkningen årlig. Dersm en sammenlikner tallene sm framkmmer i nasjnal statistikk, g det sm er mulig å se ut fra fagsystemene i Alta kmmune kan vi anta at det finnes stre mørketall når det gjelder psykisk 28

29 helse g rusprblematikk i Alta. I Barn- g ungetjenesten regner vi med at det er ca registrerte persner sm har psykiske lidelser g/eller rusprblematikk. Flere barn rammes dersm en tar med psykisk lidelse g rusprblematikk i nærmeste familie. Sammenlikner en dette med de nasjnale tallene, vil en se at vi når ca % av de sm har en varig psykisk lidelse med tiltak eller tjeneste. Hvis en ser på alle sm har en psykisk vanske (20 %), vil prsentandelen sm kmmunen når ut til, bli enda lavere. Det er ikke realistisk å tenke at alle i den siste gruppen skal ha kmmunale tjenester, da nen vil ivaretas av fastlege g spesialisthelsetjeneste. Det er likevel nettpp ut fra denne gruppen en kan si ne m vektlegging av det frebyggende arbeidet i Alta kmmune. I Psykiatri- g Rustjenesten er det registrert 354 persner med psykiske lidelser g/eller rusprblematikk (Se tabell 4 g 5 i vedlegg). Av disse er 65% (ca 240 persner) i alderen 18 til 44 år. I frhld til nasjnale tall, når vi ca 30% av de sm har utviklet persnlighetsfrstyrrelser g psyktiske lidelser. Når det gjelder rusmiddelavhengighet (legal- g illegal rusmidler) er det stre mørketall. Psykiatri- g rustjenesten har kntakt med 150 persner sm ppgir rusmiddelbruk, dette er under 10% av det nasjnale tallet m alkhlmisbruk. Ut av anslått statistikk, er det stre mørketall når det gjelder rusmiddelavhengighet i Alta kmmune. 7.3 Utviklingstrekk Alta kmmune Nasjnal statistikk viser en stabil økning i psykisk helse g psykiske lidelser de siste tiårene. Dette må ses i nær sammenheng med at samhandlingsrefrmen legger flere ppgaver, g mer ansvar til kmmunene. Med utgangspunkt i dette anses det at tjenesteetterspørselen vil øke i tiden framver. Følgende utviklingstrekk g utfrdringer må tas hensyn til frem mt 2020: Beflkningsvekst på mlag 2000 persner Alta er en kmmune i vekst, g beregningene tilsier at en fram mt 2020 vil øke antall innbyggere med ca persner. En må ta høyde fr at tjenestene bygges ut i takt med beflkningsveksten. Strbytendenser Alta kmmune har begynt å ppleve strbyprblematikk, der ungdm samles i sentrum g kjøpesentrene blir møte- g tilhldssted. Det Arktiske universitet ved Tanja Banerji, har gjennm studentprsjekter fra 2007, 2008 g 2010 vist at sentrumsmrådet g kjøpesentrene er ppulære tilhldssted fr ungdm. Samhandlingsrefrmen Samhandlingsrefrmen har sm mål at pasienter skal ha et krdinert g sammenhengende tilbud, gjennm samhandling g samarbeid, g at de mest kstnadseffektive løsningene i større grad innføres. Spesialisthelsetjenesten skal jbbe pliklinisk g veiledende, g kmmunene skal i større grad ivareta pasienter/ brukere i hjemkmmunen. Utfrdringen er at kmmunene, ikke har bygget pp tilbud fr å ivareta pasientene i kmmunehelsetjenestene. Samhandlingsrefrmen knyttet til mennesker med psykiske- g ruslidelser, er ikke tenkt gjennmført før Likevel merker de kmmunale tjenestene trykket fra spesialisthelsetjenesten, gjennm krtere behandlingstid g behv fr mfattende tjenester i kmmunene (Se tabell 7 g 8 i vedlegg) 29

30 Brukermedvirkning Pasient- g brukerrettighetslven har styrket brukers g pårørendes rettigheter i frhld til å medvirke i eget liv. Kmmunen har ansvar fr å ivareta dette, gjennm å ta de med på råd i frhld til løsninger g tiltak. Mangel på bliger Alta kmmune har en bligssial handlingsplan sm beskriver bligbehvet i årene framver. Planen synliggjør at mange brukergrupper vil ha behv fr blig. Flere ressurskrevende brukere g flere kmplekse g sammensatte diagnser Erfaringer fra tjenestene i Alta kmmune tilsier at antallet ressurskrevende brukere øker, g at sykdmsfrløpet er av alvrligere grad g mer sammensatt enn tidligere. Alvrligere saker i barnevernstjenesten Barnevernstjenesten melder m økning av alvrlige saker, der plassering utenfr hjemmet er den beste løsningen, den siste tiden. Vanedannende legemidler g alkhl Iflg Sirus er avhengighet av vanedannende legemidler, nest etter alkhlavhengighet, et av de største avhengighetsprblemene i Nrge. Vi ser gså at sentralstimulerende rusmidler g hasj, er utbredt i Finnmark. Dette gjelder gså i Alta kmmune. Økning av psykisk helse- g rusprblematikk Kartlegging av mfanget av psykisk helse- g rusprblematikk, viser at det i siste tiårsperide har vært økning av unge pasienter/persner med rus- g psykiatrilidelser (ROP), ne sm krever mye ressurser både fra kmmune g spesialisthelsetjenestene. Eksempelvis har Psykiatri- g Rustjenesten i første uke av 2014, hatt henvendelser fra spesialisthelsetjenestene, m fire nye pasienter med behv fr heldøgntjenester i blig. Tre av pasientene har ikke mttatt mfattende kmmunale tjenester frut fr innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Mørketall rus Når det gjelder rusprblematikk er det ppsiktsvekkende at Barn- g ungetjenesten har liten registrering av dette. Barnevernstjenesten har registrert nen tilfeller, men ellers finnes det ikke systematisk registrering av rusprblematikk/ rusdebut. Dersm en sammenlikner dette med kartlegging av pasienter i Psykiatri- g rustjenesten, vil en se at debutalderen er rundt år. Psykiatri- g Rustjenesten har kntakt med ca 150 pasienter med erkjent rusmiddelavhengighet/- prblematikk, men fte kmmer Psykiatri- g Rustjenesten ikke i kntakt med pasientene før det er ppstått alvrlige knsekvenser av rusmiddelbruk. Øknmi Plitisk ledelse i Alta kmmune har hatt sm målsetting å ha innsparinger på budsjettene i periden. Det vil være krevende å utvikle det frebyggende arbeidet, samtidig sm en ivaretar lvpålagte helse- g ssialtjenester til brukere/ pasienter. Arbeidsmarked Arbeidsmarkedet i Nrge har hatt en stabil lav ledighet de siste årene. Det fremkmmer likevel urvekkende tendenser knyttet til økning av arbeidsledigheten. I ktber 2013 er det registrert 30

31 68241 arbeidsløse i Nrge. Dette er en økning på 13 prsent fra ktber I samme peride har ledigheten i Alta økt med 18 prsent. Utdanningskrav, frafall skle Samfunnet stiller høyere utdanningskrav nå enn tidligere. Alle har rett til en videregående utdanning. Samtidig ser en at frafallet fra ungdmsskle g videregående skle er høyt. Nasjnalt g internasjnalt er en pptatt av å måle land, g skler pp mt hverandre gjennm nasjnale prøver g PISA undersøkelser. Kravet til at elevene skal prestere øker i takt med dette. Kmpetansekrav i kmmunal tjeneste Samhandlingsrefrmen, g tendensen til kmplekse g mer sammensatte diagnser hs pasientene stiller stre krav til kmpetanse innenfr psykisk helse g rus i kmmunal tjeneste. Sykdmsbildet til pasientene, samt at det er utfrdrende å gi riktig tjeneste til riktig tid, fører fte til at de ansatte blir utsatt fr trusler. IKT- elektrniske g tekniske hjelpemidler g samhandling Sm et arbeidsverktøy fr å kunne gjennmføre samhandlingsrefrmen, jbbes det fr nye løsninger innenfr elektrnisk pasientjurnal, g verføring av pplysninger. Det finnes gså mange tekniske hjelpemidler, sm på sikt vil endre pasient-/ brukerkntakten. 31

32 8 OMSORGSTRAPPEN Langtidsplass i institusjn Krttidsplasser i institusjn Blig med heldøgnstjenester Blig med deldøgnstjenester Btilbud, bligssialt arbeid, miljøterapeutiske tiltak, g tilsyn Praktisk bistand, støttesamtaler, spesial undervisning, veiledning, barnevernstiltak Støttekntakt, aktivitet med bistand, treningskmpis Nav, arbeidsrettede tiltak, praksisplass, råd g veiledning Barnehage, skle, Tidlig innsats, helsestasjn, sklehelsetjeneste Flkehelse, generell frebyggende tiltak, samarbeid med frivillige rganisasjner Redusert helse/funksjnsnivå Omsrgstrappa er en visualisering av tiltakskjeden etter BEON-prinsippet. Dette prinsippet innebærer at msrg g behandling skal skje på beste effektive msrgsnivå (BEON). Trappa viser ulike nivåer i tjenestene. Hvrdan disse er dimensjnert g fungerer i praksis er avgjørende fr kvalitet fr brukerne g hvrdan de kmmunale ressursene øknmisk blir utnyttet. Det er nødvendig at brukerne gis tilbud på riktig sted i msrgstrappa. Dette betyr at brukerne skal kunne b i egne hjem så lenge sm mulig, g at brukerne skal kunne bevege seg mellm trappenivåene på en fleksibel måte. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig antall trinn i trappen slik at vergangene mellm tilbudene blir mest mulig helhetlige. 32

33 9 STRATEGISKE VURDERINGER OG FREMTIDIGE BEHOV Alta kmmune har ver lang tid utviklet gde helse- g ssiale tjenester til mennesker med rusg/eller psykiatrilidelser. Kmmunen er i vekst, g beregningene viser en beflkningsøkning på ca innbyggere fram mt Tall fra Flkehelseinstituttet, viser at Alta kmmune har en høyere andel psykiske lidelser enn det sm er gjennmsnittlig fr landet. Utviklingen sm har vært, g sm frventes i Alta i årene sm kmmer, vil gi utfrdringer sm; økning av antall pasienter, økt ansvar, nye behv, bliger, føringer i samhandlingsrefrmen med mer. Alta kmmune må ut fra dette, bygge ut tjenestetilbudet i samsvar med beflkningsveksten. Alta kmmune vil på sikt være tjent med utbygging av tjenester på lavest mulig nivå i msrgstrappa, slik at en reduserer behvet fr de mest ressurskrevende tiltakene. 9.1 FOREBYGGING Det frebyggende arbeidet mhandler alt fra nasjnale kampanjer til arbeid i kmmune g frivillige rganisasjner, fr å frhindre at enkeltpersner faller ut av samfunnet. Samhandlingsrefrmen legger str vekt på at kmmunene må styrke det frebyggende arbeidet gjennm ulike tiltak. Både smatiske -, psykiske-, g rusmiddelavhengighets relaterte lidelser skal vurderes likt. Persner med alvrlige psykiske lidelser g rusmiddelavhengighet er blant de sm har dårligst levekår, g mange av disse står utenfr arbeidslivet. Kmmunen har større ppgaver enn før med de alvrligst syke, sm medfører at det er lite ressurser igjen til det frebyggende arbeidet. Flkehelsearbeid er samfunnet samlede innsats fr å påvirke det sm fremmer g vedlikehlder beflkningens helse. Helsetilstanden til beflkningen påvirkes av frhld av ssial karakter, miljøfaktrer, levevaner, øknmiske frhld g bilgiske frutsetninger. Tiltak fr å bedre flkehelsen bør rettes mt prblemenes grunnleggende årsaker g sammenhenger. «Flkehelse i Alta» ble vedtatt i juni 2013, dkumentet har et bredt fkus på tiltak sm fremmer gd flkehelse. Kmmunestyret har gså vedtatt at vi skal ha en stilling sm flkehelsekrdinatr, slik at vi kan få et helhetlig fkus på det frebyggende arbeidet i kmmunen. Flkehelsearbeidet må gså rette seg mt psykisk helse g frebygging av rusmiddelprblematikk. I dag er flkehelsearbeidet frdelt mellm flere persner innen ppvekst g kultur g helse g ssialsektr. Fysisk aktivitet frebygger psykiske g fysiske helseprblemer. Alta kmmune har flere flkehelsetiltak rettet mt fysisk aktivitet. Sykkelbyen Alta, Byløypa g 3- g 10-tppersturene er eksempler på dette. Selv m kmmunen har gdt utbygd idrettstilbud, viser kartlegginger at det fysiske aktivitetsnivået reduseres med 43 % mellm 9 g 15 år. Kmmunen bør derfr stimulere til tiltak fr å ppretthlde et større aktivitetsnivå hs ungdm, gjerne i samarbeid med barnehager, skler, frivillige rganisasjner g treningssentre. Det kulturelle Alta etter hvert begynt å ta frm, med en rekke aktiviteter sm retter seg mt stre lkale arrangementer sm blant annet Brealis vinterfestival, der musikk, dans g drama har blitt sentralt. Huset har gså bygget pp et miljø i frhld til musikk, dans g drama. Km.inn er en ungdmsklubb sm hlder til i Nrdlyskatedralen. De har et tilbud til ungdm fra 13 år. SISA kultursenter skaper aktivitet til mennesker med ulik bakgrunn. Slike miljøer fr ungdm g vksne i Alta vil virke frebyggende fr psykiske lidelser g rusprblematikk, i frm av at det å ha et ssialt nettverk g tilhørighet til et miljø. 33

34 Alta ungdmsskle har et prsjekt, Unge g rus, sm mhandler hldningsskapende arbeid i frhld til rusmiddelbruk. Slike prsjekter kan nå mange, g bør utvides til alle ungdmssklene i Alta. En kan gså se på mulighetene fr å utvikle liknende prsjekter i frhld til psykisk helse. Alta kmmune har ikke utested fr aldersgruppen år. Det antas at dette kan øke antall hjemmefester uten kntrll av skjenking g rusmiddelbruk. Videre kan en drøfte m skjenketider i kmmunen har innvirkning på rusmiddelbruk- g vldsstatistikken. SIRUS har gjrt undersøkelser på sammenhengen mellm skjenketider g vld i Resultatet viser at ved å innskrenke skjenketidene med en time, senkes vldshandlingene gjennmsnittlig med 17 %. Det ble i mai 2012 fremmet frslag i kmmunestyret m å endre skjenketid til klkken i Alta kmmune. Frslaget falt med 8 mt 27 stemmer. Utfrdringer: Alta kmmune mangler det helhetlige fkuset på flkehelse- g hldningsskapende arbeid. Kmmunen mangler ssiale aktiviteter på lavterskelnivå sm gir mulighetsrm fr alle. Mål fr periden : Alta kmmune skal gjennm gde frebyggende tiltak frhindre utvikling av psykiske- g/eller ruslidelser hs beflkningen. Tiltak: Opprette stilling sm flkehelsekrdinatr jfr. K- sak 67/ 13 Gjennmføre spørreundersøkelse blant ungdm Utarbeide samarbeidsavtaler med frivillige rganisasjner, fr å skape aktiviteter på lavterskelnivå Videreføre g utvikle hldningsskapende prsjekter Stimulere til lavterskelaktivitet i nærmiljøene Samarbeide med private aktører i frhld til møtested fr ungdm under 20 år Vurdere Alta kmmunes alkhlplitikk/ skjenketider 9.2 Tilbud til Barn g Unge Det er svært uklare grenser mellm det frebyggende arbeidet, g tilbudet kmmunen skal yte til barn g unge. Områdene vil derfr gå inn i hverandre, g i mange tilfeller være verlappende Helsestasjn g sklehelsetjeneste Helsestasjn g sklehelsetjeneste skal ha et helhetlig perspektiv på frebyggende arbeid sm innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid. Dette er av avgjørende betydning i arbeidet med å frebygge psykiske plager g håndtere sammensatte ssiale prblemer. Helsestasjn g sklehelsetjeneste bør være et lavterskeltilbud til barn g unge med psykiske prblemer. Alta kmmune har i dag 10 helsesøsterstillinger. I følge en beregning gjrt med bakgrunn i Nrsk sykepleierfrbund sine nrmtall fr sklehelsetjeneste, freligger det et avvik mellm nrmering g dagens bemanning på 6 stillinger. (Se tabell 3 i vedlegg). Manglende ressurser medfører at det er enkeltskler i perider er uten tilbud m tilstedeværende helsesøster. Ved å styrke helsesøstertjenesten i Alta kmmune vil en kunne ivareta et gdt lavterskeltilbud i sklene, sm vil kunne fange pp barn g ungdm med rus- g/eller psykiske prblemer tidligere. 34

35 9.2.2 Tidlig innsats i Alta kmmune Oppvekst g kultursektren gjennmfører et mfattende prgram knyttet til tidlig å avdekke utfrdringer g vansker hs barn i Alta. Når ne avdekkes skal vi gså sikre at det iverksettes tiltak fr å avhjelpe utfrdringene. Arbeidet gjennmføres ved at det i barnehager g på de første trinn på sklene, gjøres bservasjner av barn/elever i lek g læring. En slik flerfaglig bservasjnsmetde har dkumentert en treffprsent på ca. 80 i å avdekke vansker, mens tradisjnelle metder har ca. 20 % dkumentert treff på å avdekke barn med særlige behv. Gjennm dette prgrammet skal vi sikre at barn blir sett, g vi skal sikre at vi setter inn tiltak sm hjelper barn tidlig. Dette betyr at vi er inne i en mfattende g ressurskrevende frebyggende arbeidsfrm, der det frventes en samtidighet av tilgjengelige tjenester. Samtidig krever arbeidsmetden at det er bred kmpetanse hs de ansatte sm skal kartlegge barn g deres miljø. Utfrdringen i Alta kmmune er blant annet at en har få ansatte i barn- g ungetjenesten, med kmpetanse på feltet psykisk helse g rusmiddelprblematikk Frebyggende tilbud til ungdm Alta kmmune begynner å ppleve strbyprblematikk. Prsjekter ved det Arktiske universitet, viser at sentrumsmrådet g kjøpesentrene er ppulære tilhldssted fr ungdm. Ufrmelt kmmer det gså meldinger m at det selges narktiske stffer på sentrene. Helsestasjnen fr ungdm drives i dag fire timer per uke. Der kan en få råd g veiledning m blant annet rus, seksualitet, kjønnssykdmmer, psykiske prblemer g ksthld. Helsestasjn fr ungdm bør styrkes g utvides slik at ungdmmer kan møte hjelpeapparatet gjennm et lavterskeltilbud. Barn- g ungetjenesten kan fr eksempel bidra med ssialfaglig, helsefaglig, pedaggisk g psyklgisk kmpetanse inn i helsestasjnen Frafall skle Det er et felles samfunnsansvar å tilrettelegge fr at barn g unge får gde ppvekstvilkår g en meningsfull hverdag. Frafall fra skle g arbeid er med å skape stre velferdsprblemer. Oppvekst g kultursektren er i kntakt med flere unge under 18 år sm er utenfr skle g aktiviteter. I videregående skle er det kun % av elevene sm fullfører yrkesfaglig utdanning innenfr et fem års løp. Tallene fr studiespesialisering er ne bedre, med et frafall på 20 %. Nav Alta rapprterer høsten 2013 at det er registrert 239 arbeidsledige i alderen år, av disse er det 71 sm er i ulike arbeidsrettede tiltak. Mange av disse har ikke fullført nen fagutdanning eller høyere utdanning. Hva sm er avgjørende faktr fr det høye frafallet i sklen er vanskelig å si ne m. Erfaringer tilsier at det høye prestasjns- g resultatfkuset i sklen påvirker elevene i str grad. Flere av ungdmmene sm har falt ut av sklen står i fare fr å utvikle/har utviklet islasjn, depresjn, angst, schizfreni g rusmiddelprblematikk. Erfaring viser at j tidligere et prblem ppdages g innsats settes inn, dest større er sannsynligheten fr en psitiv utvikling. Her er det viktig at både statlige g kmmunale hjelpeinstansener samhandler, fr å unngå at ytterligere negative knsekvenser utvikles. Målet må være at alle unge sm vkser pp, både de sm er tilhørende Alta kmmune g brtebende elever, blir sett g fanget pp så tidlig at utdanning g aktivitet ivaretas. Ungdm sm er mfattet av retten til videregående pplæring, g sm i denne periden/året ikke har søkt skleplass, tatt imt skleplass, avbrutt utdanningen, ikke er i arbeid, blitt utvist fra sklen skal følges pp av Oppfølgingstjenesten(OT). OT g rådgiver i sklene har en viktig ppgave i å fange 35

36 pp ungdm sm er på tur ut fra utdanningsfrløpet de har startet. Det er viktig at alternativer til skle kan tilbys i samarbeid med andre etater Fritid, aktivitet g avlastning fr barn, unge g vksne Det er viktig å hindre ssial utstøtning. Fritid g avlastning er en arena sm kan gi et strt mulighetsrm fr mestring g utvikling. Nasjnalt g lkalt finnes mange gde eksempler på at meningsfylte aktiviteter på fritiden kan skape et nytt liv fr enkeltpersner. Metdene sm er utviklet, sm fr eksempel Fritid med bistand, treningskmpis eller ulike gruppetilbud, er tiltak med gde resultater. Alta kmmune ved Barn- g ungetjenesten g Bistandsavdelingen har gjennm år utviklet dette tjenestemrådet, der målet er at en skal ha gde alternativer fr barn, ungdm g vksne med bistandsbehv. Til trss fr dette, gjør manglende ressurser det utfrdrende å skape psitiv aktiviteter. Ved utgangen av mars 2013 var det i Bistand 158 vedtak m støttekntakt/ fritid, hvr m lag 100 vedtak er knyttet pp mt mennesker med psykisk lidelse/ rusprblematikk, g av disse er rundt 50 vedtak ikke iverksatt med bakgrunn i manglende tiltakspersner. Metden Fritid med bistand benyttes i flere tjenester i kmmunen. Målet er at brukeren etter eget ønske skal inkluderes i en frivillig rganisasjn. Tankegangen er at mestring g tilhørighet skaper et psitivt selvbilde, sm sprer seg til andre livsmråder sm skle, jbb g familie. Med et nært samarbeid med frivillige rganisasjner vil de kunne være kmmunens frlengende arm i ivaretakelse av persner sm står i fare fr eller har utviklet psykiske lidelser eller et rusmiddelprblem. Alternative metder å rganisere støttekntakttjenesten på, viser seg å være kstnadseffektive. En kan i tillegg ppnå gde samfunnsøknmiske resultater, gjennm å ppnå bedre livskvalitet hs pasienten/ brukeren. Kmmunen i en situasjn der det er utfrdrende å rekruttere nye avlastnings- / besøkshjem. Ofte blir kjente eller familie benyttet fr å kmpensere fr manglende tiltakspersner. Avlastning meldes sm en viktig tjeneste, slik at freldre skal kunne stå i krevende msrgsppgaver ver tid. Det å frlenge btiden hjemme, vil være kstnadseffektivt fr kmmunen. Overgangen til bistandsavdelingen skaper utfrdringer fr familiene, da bistandsavdelingen ikke kan gi samme tilbud sm barn- g ungetjenesten. Fr gruppen barn g ungdm med psykiske lidelser g/eller rusprblematikk blir fte resultatet at de ikke har denne tjenesten, selv m behvet er der. Aktivitetsbasert avlastning er en metde å tilby avlastning der barn g ungdm ikke passer inn i de rdinære tilbudene. En kan ha fkus på å tilby spennende aktiviteter på helgebasis, med det resultat at freldrene får avlastning. Utfrdringer: Kapasitetsutfrdringer i kmmunen fører til at ptensialet i det metdiske arbeidet, blant annet i tidlig innsats g aktiv fritid ikke utnyttes gdt nk Kapasitetsutfrdringene i helsesøstertjenesten går ut ver sklehelsetjenesten Alta kmmune har et høyt frafall fra ungdms- g videregående skle Ungdm mangler lavterskel tilbud g trygge arenaer å møtes 36

37 Mål fr periden : Alta kmmune skal ha et gdt utbygd tjenesteapparat, slik at barn g ungdm har gde utviklings- g ppvekstvilkår. Vi skal ha fkus på det psykssiale miljøet sm grunnlag fr læring g utvikling, g det skal ta hensyn til at kmpetanseutvikling kan skje på ulike arenaer. Tiltak: Styrke helsesøstertjenesten Videreutvikle metden tidlig innsats i barnehage g skle, slik at en i større grad avdekker g ivaretar barn, ungdm g familier med psykisk helse g/ eller rusprblematikk Kvartalsvise møter der sentrale aktører møtes fr å drøfte tiltak sm fremmer psykisk helse g rusfrihet hs ungdm Samarbeid mellm kmmune, frivillige rganisasjner, næringsliv, Aksis g NAV fr å kunne tilby barn, ungdm g vksne arbeid g aktivitet Fkus på fysisk aktivitet gjennm prsjekter sm Treningskmpis Utrede prsjekt med NAV`s tilstedeværende ved Alta videregående skle Frsterke tilbudet i helsestasjn fr ungdm gjennm et tverrfaglig lavterskeltilbud. Egne lkaliteter fr frmålet anbefales Utrede muligheten fr å pprette utekntaktstilling i samarbeid med private g frivillige aktører, jfr. kmmunestyrets budsjettvedtak Barn- g ungetjenesten/ habilitering styrkes med en stilling, med hensikt å utvikle tilbudet aktiv fritid fr barn g ungdm sm står i risiksnen fr å utvikle eller har utviklet psykiske lidelser eller rusprblematikk Bistand styrkes med en stilling med tanke på utvikle tilbudet aktiv fritid til mennesker med psykiske lidelser g eller rusprblematikk ver 18 år Søke m prsjektmidler til tiltak knyttet til aktiv fritid g avlastning 9.3 Økende prblematikk innenfr rus- g/eller psykiske lidelser Mennesker med rus- g/eller psykiske lidelser har svært ulike behv fr tjenester. Enkelte har mfattende g sammensatte behv gjennm stre deler av livet, mens andre trenger spesifikk hjelp i en krt peride fr å takle et akutt prblem. Det har vist seg at en del mennesker med rus- g/eller psykiske lidelser ikke klarer å nyttiggjøre seg tilbudene i det rdinære tiltaksapparatet. Dette frdi at deres lidelse vanskeliggjør samhandling med hjelpeapparatet, eller at tjenestene ikke er innrettet mt de behvene sm pasientgruppen har. I følge SIRUS er det en femdbling av tvungne innleggelser i rusbehandlingsinstitusjner (TSB), 10% økning av frivillige innleggelser i TSB, firedbling av dødsfall med rusmiddelbruk sm årsak, i løpet av de siste ti årene. I TSB er det høy frekmst av psykiske lidelser, særlig persnlighetsfrstyrrelser, angst g depresjn. Ved siden av tall fra TSB, viser flere utenlandske g nrske studier en høy frekmst av ruslidelser hs pasienter sm er i behandling i psykisk helsevern. Størst er frekmsten i sikkerhetsavdelinger g akuttavdelinger (ca prsent). Ssialtjenesten g NAV mener at deres største utfrdring er å hjelpe klienter sm har samtidig rus- g psykiske lidelser. Over 50 prsent av innsatte i fengsel har et rusmiddelmisbruk, g det er høyere frekmst av psykiske- g psyktiske lidelser blant innsatte i fengsel enn i nrmalbeflkningen. Både nasjnal g internasjnal frskning viser til at det er stre mørketall når det gjelder psykisk helse g rusmiddelmisbruk. Men i de senere 37

38 årene, har åpenhet rundt prblematikken ført til at flere søker hjelp til behandling hs lege, lavterskeltilbud, frivillige rganisasjner med mer. Psykiatri- g Rustjenesten er i kntakt med 354 persner, hvr ca 150 med et registrert rusmiddelmisbruk samtidig med en psykisk lidelse (Se tabell 4 g 5 i vedlegg). NAV Alta har registrert at det er 200 brukere sm har rusmiddelmisbruk, samtidig med en psykisk lidelse. Vi erfarer at flere unge (18-20 år) blir henvist av sin lege til Psykiatri- g rustjenesten med til dels alvrlige rus- g psykiske lidelser. Flere av disse pasientene har lange, g gjentatte innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Ved flere tilfeller vet vi at pasienten har vært i kntakt med barn g ungetjenesten, uten at rus- g psykiatrilidelsen er blitt avdekket. Barn g ungetjenesten har signalisert manglende kmpetanse innenfr rus- g psykisk helse. Psykiatri- g Rustjenesten har i 2013 tatt i bruk verktøyet Brukerplan. Verktøyet dkumenterer g synliggjør mfang g karakter av rusmiddelmisbruk, helse- g ssiale frhld, med mer blant pasienter av kmmunale tjenester. Resultater av kartleggingen kan benyttes i kmmunale handlingsplaner, g danne grunnlag fr fremtidig tiltak. I Alta er Sisa, Km.inn, Betania g Gnisten er treffsteder sm skal legge til rette fr ssialt samvær der aktiv deltagelse kan bidra til en mer meningsfull hverdag. Målgruppene er mange, deriblant persner med rus- g/eller psykiske lidelser sm er ssialt islerte g sm mangler meningsfylte aktiviteter i hverdagen. Vi ser at dagtilbudet sm er i Alta kmmune i dag, både fra 1. g 2. linjen, er ikke tilstrekkelig til å dekke pasientgruppens behv fr tjenester. I det siste året har vi pplevd at spesialisthelsetjenestene (UNN, g DPS Vest Finnmark) ftere tar kntakt m pasienter sm er ferdigbehandlet hs dem, g sm vil ha behv fr mfattende kmmunale tjenester. Det er strt behv fr ulike lavterskeltilbud hvr alle kan ta direkte kntakt ved behv fr samtaler i en vanskelig livssituasjn. Det vil si at ansatte gjennmfører støttesamtaler med brukere g pårørende dersm det er behv fr dette. Erfaringer tilsier at slike ad hc samtaler kan være med på å frebygge sykdm. Lavterskeltiltaket bør ha tilbud m ulike aktiviteter sm skal bidra til å ppretthlde/frbedre funksjnsnivå, frebygge funksjnstap g ssial islasjn. Tiltaket bør kunne støtte den enkelte til selv å arbeide aktivt g målrettet fr bedring av eget liv. Ikke alle sm ønsker hjelp klarer å frhlde seg til timeavtaler g et fast behandlingstilbud. Lavterskeltiltakets fleksibilitet bør gjøre det mulig å gi brukerne et her-g-nå-tilbud. Utfrdringer: Pasienter med dbbeltdiagnse, klarer fte ikke nyttiggjøre seg av det rdinære tiltaksapparatet. Dette krever gd samhandling mellm tjenestene. Rusmiddelmisbruk er vanskelig å avdekke. Ut fra registreringer antar vi at det freligger stre mørketall, både når det gjelder legal g illegal rusmiddelmisbruk. Det er mangelfulle tilbud til pasientgruppen, både når det gjelder blig, lavterskeltilbud, aktiviteter, kmpetanse g ressurser. 38

39 Mål fr periden : Alta kmmune skal ha kmpetanse på fagmrådet psykisk helse g rus, g tilby gde helse- g msrgstjenester til persner med dbbeltdiagnse. Tiltak: Gjennmføre årlige brukerundersøkelser knyttet til psykisk helse g rus i Ungdmssklene Implementere Brukerplan, et verktøy til å kartlegge mfanget av rusmiddelmisbruk i kmmunen Styrke Psykiatri- g Rustjenesten slik at lavterskeltilbud g aktivitet, ppfølging g tilgjengelighet ivaretas Søke prsjektmidler fra Helsedirektratet til å kunne ansette en psyklg i Psykiatri- g Rustjenesten Etablere en Brukerstyrt kafè med mulighet fr aktiviteter/ tilgjengelighet på utstyr Igangsette temakvelder veiledning/infrmasjn innen aktuelle tema fr målgruppen 9.4 Btilbud med deldøgns- g heldøgnstjenester Kmmunen skal medvirke til å skaffe bliger til persner sm ikke selv kan ivareta sine interesser på bligmarkedet. Blig er ne av det viktigste fr pasientenes velferd. Gde bliger til mennesker med rus g psykiske lidelser, handler m nk bemanning, gd lkalisering g gde samarbeidsstrukturer tilpasset enkeltindividet. I Nrge er det minst 1500 mennesker med rus- g/eller psykiske lidelser sm er registrert bstedsløse, eller br i midlertidige bliger. Ifølge Nav Alta er det til enhver tid m lag 7 persner sm br i midlertidige bliger, g det ble i ktber registrert m lag 16 bstedsløse i kmmunen. I tillegg rapprterer Nav Alta m at m lag 60 persner med rus- g/eller psykiatrilidelser br i kmmunale gjennmgangsbliger. Erfaring i Psykiatri- g rustjenesten, viser at pasienter sm ikke har tilrettelagt blig, før, under g etter behandling, ikke klarer å ivareta egen helse. Dette medfører at pasienten har tilbakevendende innleggelser i spesialisthelsetjenesten, samt at 1. linjetjenestene bruker unødvendig stre ressurser i ppfølgingen av pasientene. Det er i følge bligssial handlingsplan synliggjrt et strt behv fr nye bliger til pasientgruppen. I de senere årene har det ikke vært nen kjøp eller bygging, slik at flere pasienter må b i bliger sm er midlertidige, uten tilsyn, g fte i et bmiljø sm ikke er å anbefale. Vi har tre bliger sm er tilrettelagt målgruppene rus g/eller psykiske lidelser i Alta. Maskinsvingen har seks benheter, hvr det er heldøgnstjenester, med målgruppe persner med psykiske lidelser. Dalebakken har fem benheter, uten tjenester, målgruppe persner med aktiv rusmisbruk. Sandfallveien har syv benheter, med deldøgntjenester, målgruppe persner sm har vært til rusbehandling. I tillegg har kmmunen et samarbeid med Stiftelsen Betania, hvr kmmunen dispnerer pp til tjueen benheter. Beberne har kntakt med dagtjenestene i kmmunen. Det er gså inngått avtale m drift av Elim, et prsjekt hvr målgruppen er unge persner med psykiske lidelser. Elim har heldøgnstjenester i blig. Persner med ROP-lidelser, har per i dag ikke btilbud med del-/heldøgnstjenester, men br i kmmunal gjennmgangsbliger g ved Stiftelsen Betania. Persner med ROP-lidelser har behv fr tjenester ver lang tid, g blir fte bende i kmmunale bliger ver mange år. ROP-teamet sm er prsjektbasert, dekker deler av ettermiddag, kveld g lørdager gjennm pliklinisk g ppsøkende virksmhet. Psykiatri- g rustjenesten har i 2. uke av 2014, mttatt fire nye henvendelser fra UNN g 39

40 DPS Alta m persner sm har behv fr blig med heldøgnstjenester. I g med at det ikke finnes ledige bliger, blir persnene henvist til Nav Alta hvr de kan søke m kmmunal gjennmgangsblig. Det er lang ventetid på ledige bliger, g tilbud m midlertidig blig (campingplass) blir fte løsningen. Tilbudet fra Psykiatri- g rustjenesten vil i disse tilfellene, være hjemmebesøk av dagtjenestene. På dagtjenestene kan det være ventetid på flere uker. Mangelen på bliger g kapasitet i Psykiatri- g rustjenesten, medfører nesten alltid at pasientene blir reinnlagt i spesialisthelsetjenesten etter krt tid. Fr å imøtekmme behvet fr både del-/heldøgntjenester, samt tilrettelagte blig, må tiltakene sm vist i bligssialhandlingsplan gjennmføres så snart sm mulig. Erfaringer viser at å ha en trygg hverdag, er sykdmsfrebyggende g derav redusere henvisning til langt dyrere tilbud i kmmunen g spesialisthelsetjenestene. Planlegging av bliger til mennesker med rus- g/eller psykiske lidelser bør være en integrert del av det øvrige planarbeidet i kmmunen. Fagmiljøene anbefaler ikke stre bfellesskap til mennesker med psykiske- g/eller ruslidelser. Å b sammen med andre mennesker kan gi støtte g fellesskap, men kan gså ppleves sm stress g belastning. Det bør legges str vekt på bebernes fungering g bistandsbehv i utvelgelsen av bebere til samlkaliserte bliger/bfellesskap. Også sammensetningen av bebergruppen er meget viktig. Erfaring tilsier at mennesker sm er tilbaketrukne g engstelige kan b i fellesskap med seks til ti bebere, mens utagerende bebere sm regel ikke bør b sammen med mer enn t tre andre, eventuelt i enkeltblig i den vanlige bligmassen. Nen pasienter har behv fr å b med tett ppfølging g skjerming, mens andre kan klare seg i en åpen enhet. Enhetene bør ikke være fr stre, da det kan føre til knflikter, utagering, islering mm. Når pasientene er stabilisert i et bmiljø, kan vergang til blig i et mråde med flere «småhus» være hensiktsmessig. De sm bebr småhusene må ha tilbud m ppfølgingstjenester i blig. Ressurser sm er ved skjermet g åpen enhet, bør være tilgjengelig til pasientene i småhusene. Dette frdrer at småhusene er i nærhet til skjermet/åpen enhet Omsrgsbliger Pasienter med psykiatri- g/eller ruslidelser, vil fte ha behv fr msrgsblig, msrgstjenester, g sykehjemsplasser i tidligere alder enn beflkningen frøvrig. Det frutsettes at det er tatt hensyn til denne pasientgruppen i sykehjemsutredningen. Pasienter med psykiatri- g/eller ruslidelser, må ha tilbud på lik linje med andre i Alta kmmune. Utfrdringer: Mangel på bliger til persner med psykiatri- g/eller ruslidelser Mangel på ressurser til å ivareta del- g heldøgnstjenester i bligene Utskrivningsklare pasienter skaper et trykk på kmmunale tjenester. Dette medfører lite planlagte g kstnadskrevende løsninger Målsettingene i Bligssial handlingsplan er ikke ppfylt Mål fr periden : Alta kmmune skal sikre at pasienter med psykiske- g/eller ruslidelser, får tilgang til tilrettelagte bliger, tjenester g persnell med kmpetanse på fagmrådet. 40

41 Tiltak: Bygge/kjøpe bliger til målgruppene. Det er behv fr åpne enheter, skjermede bliger, bsenter, samt samlkaliserte små benheter fr å ivareta behvene til de ulike pasientgruppene Samarbeid med Husbanken slik at øknmiske virkemidler til bygg/kjøp av bliger til pasientgruppen utnyttes Styrke Psykiatri- g Rustjenesten slik at tjenester i blig, samt drift av btiltakene ivaretas Utvikle samarbeidsavtale med Distriktpsykiatrisk senter fr å sikre at pasientene får tilbud m «gjesteseng» ved behv 9.5 Samhandling internt g eksternt Pasienter har lvfestet rett til glidende tilgang g vergang til tjenester fr å unngå at de mister sine rettigheter g fr å unngå frverring av sykdmsbildet i vergangene. Tjenestene skal utvikles g gis i samhandling med ulike tjenesteytere i kmmunen, men gså i samhandling med spesialisthelsetjenestene. Organisering av tjenestene må ikke kmme til hinder fr pasientens rettigheter. Dette medfører at vi i Alta må samhandle g sikre at pasientene våre får den hjelp de trenger i ulike faser i livet. I helse- g msrgstjenesten er det et prinsipp m at helsehjelpen skal utføres på laveste effektive msrgsnivå, jfr. BEON-prinsippet. Dette innebærer at den kmmunale helse- g msrgstjenesten kan yte tilstrekkelig g frsvarlig helsehjelp til en pasient. Dette frutsetter imidlertid at kmmunen har den nødvendige faglige kmpetanse g kapasitet, slik at helsehjelpen kan utføres frsvarlig Samhandlingsrefrmen Samhandlingsrefrmen har sm mål at pasienter med kmplekse prblemer skal ha et krdinert g sammenhengende tilbud, gjennm samhandling g samarbeid, g at de mest kstnadseffektive løsningene i større grad innføres. Regjeringen har varslet at samhandlingsrefrmens øknmiske virkemidler gradvis skal innføres gså fr rus g psykisk helse. Rus g psykisk helse er et mråde hvr et pasientfrløp sjelden kan ses på sm en rett linje, g pasientene vil fte ha behv fr både spesialisthelsetjenester g primærhelsetjenester samtidig. Det vises en klar nedgang i antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten, etter at samhandlingsrefrmen ble innført (Se tabell 8 i vedlegg). Refrmen legger til grunn at pasienten skal så langt sm mulig gis behandling i kmmunen, g på lavest mulig kstnadsnivå jfr BEON prinsippet. Derav ser en økningen i andel pasienter til pliklinisk behandling ved DPS v/vpp (Se tabell 7 i vedlegg), g at trykket øker på kmmunale tjenester. Psykiatri- g Rustjenesten pplever ukentlig at utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten (UNN, DPS, TSB), ikke blir møtt med tilbud i kmmunen etter utskrivning. Kmmunen mangler blig både med/uten bemanning, tilbud m ppfølging sv., ne sm fte fører til ny innleggelse etter krt tid. Fr å imøtekmme de kravene sm stilles både i lv, retningslinjer g samhandlingsrefrmen, må det skje en ppbygging av tjenester i kmmunen. 41

42 9.5.2 Samhandling internt g eksternt Intern samhandling Brukere av kmmunale tjenester innenfr psykiatri- g/eller ruslidelser, har fte mange etater å frhlde seg til. Dette gjelder både fr barn g pårørende, g fr vksne brukere. Det er viktig at Alta kmmune utarbeider gde rutiner fr samhandling internt, slik at brukeren pplever at kmmunen leverer et krdinert tjenestetilbud. Dette bør gså ses i sammenheng med samhandling med eksterne parter. Individuell plan er et gdt verktøy fr kmmunen til å krdinere tjenestene. Overgangene i et livsløp er sårbare. Tilbakemeldinger fra brukere g freldre/ fresatte er at alle verganger skaper usikkerhet fr hva sm kmmer, enten det er fra barnehage til skle, mellm skler, vergangen fra ungdm til vksen eller til egen blig. Vi har gså knkrete eksempler på at verganger kan skape stre utfrdringer fr bruker g hjelpeapparat innenfr psykisk helsevern. Alta kmmune bør være med å sikre alle verganger fr de sm er avhengig av tjenester, gjennm gdt krdinert arbeid g samarbeid mellm sektrer g avdelinger. Det finnes rutiner i Alta kmmune ved vergang mellm barnehage g skle g mellm skler. Det er igangsatt samarbeidsmøter g verføringsrutiner mellm Barn g ungetjenesten/ habilitering g Bistandsavdelingen ved vergangen til 18 år. Likeså samhandler helse g ssial gdt med spesialisthelsetjenestene. Det er helt avgjørende fr bruker g pårørende at de pplever å bli ivaretatt, g at infrmasjnsflyt g rutiner verføres på en gd måte. Usikre verganger har erfaringsvis ført til stre merkstnader fr kmmunen, med bakgrunn i at pasientene blir sykere dersm en ikke ivaretar det tidlige g frebyggende arbeidet gdt nk. Til trss fr samhandlingsprsjekter g rutiner, viser erfaring at pasienter med psykisk helse- g/eller rusmiddelprblematikk, henvises til særtiltak i kmmunen. Slike særtiltak er fte kstnadskrevende, g det må arbeides fr at pasienter med psykisk helse- g/eller rusmiddelprblemer får tilgang til de samme tjenestene sm andre pasientgrupper Ekstern samhandling Det er i Alta igangsatt et samarbeid mellm DPS g Psykiatri- g rustjenesten. Likevel ser en at det kan være utfrdrende å få til gde pasientfrløp, da det er str knapphet på ressurser både i de kmmunale- g spesialisthelsetjenestene. Dette medfører at samhandlingen må styrkes betraktelig, g at det settes fkus på at ansatte i de kmmunale tjenestene g spesialisthelsetjenesten har frståelse fr de utfrdringene de ulike enhetene har. Dette spesielt med tanke på utskrivningsklare pasienter, sm skal ha et tilbud i kmmunen. Det er sentralt at kmmunen kmmer tidlig nk inn, slik at en har mulighet å tilby ne ved hjemkmst. Individuell plan vil kunne være et gdt planleggingsverktøy, både på individ g systemnivå, der en ut fra den kan utvikle tiltak/tilbud sm vi ser det kan være behv fr i tiden fremver. Det vil derfr være påkrevd at det gjøres gde samarbeidsavtaler, slik at pasientppfølgingen g ansvarsfrhldet er avklart mellm nivåene. Videre vil det være avgjørende at en ppretter samarbeidsfra mellm flere aktører, da spesielt mellm Barn g ungetjenesten g spesialisthelsetjeneste fr barn g ungdm, men gså med legetjeneste g andre. 42

43 Innen psykiatri- g rusfaglige mråder, har spesialisthelsetjenesten et spesielt ansvar fr at kmmunalt helsepersnell får veiledning g støtte. Dette fr at kmmunehelsetjenesten skal kunne ppfylle sine plikter etter lv g frskrift Individuell plan Det er et kmmunalt ansvar å krdinere arbeidet rundt individuell plan (IP), der bruker mttar tjenester fra kmmunen. Rettigheten til individuell plan, er uavhengig av diagnse, alder, eller m man mttar tjenester fra flere nivåer i frvaltningen. Individuell plan er et verktøy fr å planlegge, g krdinere arbeidet rundt den enkelte pasient. Mange kmmuner har utfrdringer i frhld til å følge pp individuell plan, g det begrunnes blant annet at kmmunene ikke har ressurser til pplæring g veiledning, planene er ikke aktive, g at en ikke finner krdinatr. Alta kmmune har et IP-team, sm består av representanter fra barn g unge, bistandsavdelingen, msrgsavdelingen, NAV Alta g helseadministrasjnen. IP-teamet vedtaksfester rettigheten til individuell plan, finner krdinatr g gjennmfører årlig pplæring fr nye krdinatrer Sykestue Pasienter med psykiske- g/eller ruslidelser vil ha behv fr sykestuetjenester på samme måte sm pasienter med smatiske plager. Sykestuetjenestene må være faglig rustet til å ivareta smatisk, psykiatri- g/eller rusprblematikk. Helse Finnmark er i gang med å utrede spesialisthelsetjenester innen både psykiatri- g rustjenester i tilknytning DPS Vest Finnmark avdeling Alta. Ved inntak til tverrfaglig spesialisert rusbehandling, vil det være et krav at pasient har vært til avrusning. Helse Nrd har igangsatt en utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark i samarbeid med Alta kmmune g Helse Finnmark. Et av mrådene sm skal utredes er sykestuefunksjn i Alta. Utfrdringer: Manglende samhandling g kmpetanseverføring mellm tjenester g sektrer, medfører fte at brukere g pasienter ikke får tjenestene de har behv fr, g at pasientene ikke blir gdt nk ivaretatt i verganger mellm tjenester/-nivåer Manglende ressurser fører til at individuell plan, i liten grad blir benyttet til planlegging g samhandlingsverktøy Det er behv fr å utarbeide samhandlingsrutiner g samarbeidsavtaler, fr både internt g eksternt samarbeid Uklarheter i ansvarsfrhld mellm tjenestene i kmmunene g spesialisthelsetjenesten Mål fr periden : Alta kmmune skal ha etablert gde rutiner fr samhandling, slik at planlegging både på system g individnivå ivaretas. Tiltak: Utvikle gde tverrsektrielle samarbeidsrutiner g arenaer, fr å sikre vergangen internt i g mellm ppvekst- g kultursektr, g helse- g ssialsektr. Gjennm hldningsskapende arbeid sikre at pasientene får helhetlige helse- g msrgstjenester 43

44 Utvikle gde rutiner fr eksternt samarbeid, slik at pasientene får et gdt samrdnet ppfølgingstilbud i kmmunen. I rutinene må ansvarsfrhld mellm tjenestene fremkmme Etablere samarbeidsavtaler på individnivå mellm DPS Vest Finnmark g Alta kmmune, hvr gså en felles samtykkeerklæring vurderes Utrede akutt/avrusnings- plasser i samarbeid med DPS/ Helse Finnmark Spesialisthelseutredningen må ivareta behvet fr sykestuetjenester til pasienter med psykiatri- g/eller ruslidelser Følge pp arbeidet med elektrnisk samarbeid Etablere kmpetansenettverk fr å sikre kmpetanseverføring mellm tjenester g sektrer Ressurser til IP team/ krdinerende enhet fr å styrke pplæring g veiledning av krdinatrer g andre kntaktpersner Fkus på bruk av Individuell plan fr å skape helhetlige g krdinerte tjenester, samt sm et planleggingsverktøy på individ g systemnivå. 9.6 Pårørende g brukermedvirkning Pårørende er en viktig ressurs i arbeid med mennesker med både rus- g/eller psykiske lidelser, m du er barn eller vksen. De pårørende kan ha ulike rller i pasientppfølgingen, sm fr eksempel bidra med kunnskap m pasienten, sm msrgspersn/ nettverk g i nen tilfeller sm en representant fr bruker i møter. Der hvr pårørende har vært aktivt med i pasientfrløpet, har det vist seg at pasienten har bedre helse gjennm at innleggelser i institusjn, g bruk av rusmidler har blitt redusert, samt at pasientene har pplevd at de har mestret livet g hverdagen bedre. Det legges spesielt vekt på ivaretakelse av barn sm pårørende. Fagmiljøene er kjent med at barn av syke freldre, fte kan ppleve usikkerhet da de ikke skjønner hva sm fører til at far/mr har ulike symptmer. Helsepersnell skal, etter lven, ha fkus på å ivareta barnets behv fr infrmasjn g pplysninger i frhld til freldrenes sykdm. I g med at lven er frhldsvis ny, kan det være utfrdrende å innarbeide rutiner fr pårørende arbeid i helsetjenesten. En annen utfrdring er at freldrene må samtykke til at helsepersnell kan infrmere barnet. Derimt har spesialisthelsetjenesten plikt til å ha en «barneansvarlig» slik at barn blir ivaretatt. Dette vil kun mhandle pasienter sm er i kntakt med spesialisthelsetjenesten Brukerrganisasjner Overrdnet mål med brukermedvirkning er at brukere skal ha en reell innflytelse på utfrming av tjenestene, både på individuelt nivå g på systemnivå. Brukerrganisasjnene (MH g NA) melder at brukermedvirkning g likemannsarbeid, er svært viktig fr brukere med psykiatri- g/eller ruslidelser. Det å kunne ha med likemenn i møte med hjelpetjenestene, g at en blir møtt med frståelse g respekt er viktig. MH g NA har i møte lagt frem et ønske m hjelp til å pprette selvhjelpsgrupper knyttet til freldrekmpetanse. Brukerrganisasjnene er pptatt av at nrmale hverdags- g fritidsaktiviteter er med på å ppretthlde følelsen av å mestre eget liv Likemannsarbeid Likemannsarbeidet skjer på frivillig basis mellm persner sm har brukererfaring, samt mellm pårørende. Vanligvis ledes arbeidet av erfarne brukere. Likemannsarbeidet har sm mål å være til hjelp, støtte g veiledning partene i mellm. 44

45 Samhandling med helsetjenestene er viktig. Fr nye brukere kan det være avgjørende at helsetjenesten frmidler infrmasjn m at slike tiltak eksisterer. Sett fra helsetjenestens ståsted representerer likemannsarbeid et unikt brukerstyrt tilbud, sm den prfesjnsbaserte helsetjeneste ikke vil kunne tilby på samme måte. Det ble i 2006 besluttet å pprette et brukerråd fr psykisk helsevern fr barn g vksne i Alta kmmune, g består av 4 representanter fra brukerrganisasjner g 2 representanter fra sektrene. Brukerrådet skal arbeide med kvalitetsfrbedring, utvikling av tjenester, samt være et rådgivende rgan innen psykisk helsevern. Kmmunen har høsten 2013 frsøkt å igangsette brukerrådet ved å ta kntakt med rganisasjnene. Utfrdringer: Helsepersnell utnytter ikke ressursene sm finnes i brukermedvirkning, pårørende- g nettverksarbeid gdt nk Ny lvgivning i frhld til barn sm pårørende er ikke innarbeid hs helsepersnell Brukerrådet er ikke aktivt per i dag Mål fr periden : Alta kmmune skal ha etablert gde rutiner fr brukermedvirkning g pårørendearbeid, med et spesielt fkus på barn sm pårørende. Tiltak: Utvikle gde rutiner fr pårørende- g nettverksarbeid knyttet til bruker Utvikle gde rutiner fr å ivareta barn sm pårørende Samarbeid med brukerrganisasjnene m nye brukerstyrte prsjekter i Alta kmmune Påvirke rganisasjnene til å delta i brukerrådet 9.7 Kmpetanse De siste årene har samfunnet erkjent at rusprblematikk g psykiske lidelser er stre fagfelt. Mennesker med alvrlig psykiske lidelser har ver år blitt behandlet i spesialisthelsetjenesten, mens mennesker med rusmiddelprblemer har blitt henvist til kmmunale tjenester. Samhandlingsrefrmen legger til grunn at pasienter, uansett sykdm, skal m mulig få hjelp på lavest mulig nivå. Dette har medført at pasienter sm blir behandlet i spesialisthelsetjenesten, skrives ut tidligere med frventning m at pasienten skal følges pp i kmmunen. DPS har bygget ut tilbudene til pasienter med både psykiske- g/eller ruslidelser, men kmmunen har ikke klart å bygge ut i takt med de sentrale føringene. Det dukker stadig pp nye diagnsegrupper sm kmmunen skal ivareta med sine tjenester, g samtidig øker alvrlighetsgraden hs de pasientene sm allerede mttar tjenester. Dette krever at de sm jbber rundt pasienter g brukere må ha tilgang på faglig ppdatering. Det krever gså at det er tydelige skiller på hva sm skal ivaretas av spesialisthelsetjeneste, g hva sm er kmmunens ansvarsmråde. Det vil være avgjørende at kmmunen klarer fr å fange pp tidlig, g gi gd hjelp, slik at utfrdringene ikke får utvikle seg i negativ retning. Dette krever gd kmpetanse i frhld til psykisk helse g rusprblematikk hs ansatte i helsestasjn, barnehager g skler. 45

46 Alta kmmune har utfrdringer med alvrlig syke pasienter, sm krever stre ressurser i ppfølgingen. Gjennm å bygge pp kmpetanse i kmmunen, vil en få bedre kvalitet på arbeidet. En kan medvirke til at sentrale aktører i kmmunen benytter tiltak g metder sm gjennm evaluering har dkumentert effekt. Målsettingen bør være å sikre kmmunal kmpetanse, g kmpetansespredning innenfr fagmrådet rusmiddelavhengighet g psykisk lidelse. Videre vil en kunne frmidle kunnskap g kmpetanse, g annen relevant infrmasjn til brukere g pårørende. Utfrdringer: Manglende kmpetanse i frebyggende tjenester innenfr fagmrådet psykisk helse g rus, fører til at vi ikke tidlig nk ppdager tegn g symptmer hs brukere/pasienter Tjenestene ser at antall brukere/ pasienter med alvrlige g sammensatte diagnser øker, ne sm krever faglig ppdatering g utvikling Tjenester g sektrer samhandler ikke tilstrekkelig til at en sikrer intern kmpetansespredning Tjenestene utnytter ikke spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt gdt nk Mål fr periden : Alta kmmune skal inneha gd kmpetanse innenfr psykisk helse g rusarbeid Tiltak: Kmpetanseplan i Alta kmmune, spesielt knyttet til psykiatri g rusprblematikk B- g/eller kmpetansesenter med fkus på veiledning/pplæring av ansatte i kmmunen, brukere g pårørende Krav m videreutdanning i psykisk helse g rus ved nytilsettinger i psykiatri g rustjenesten Samarbeidsavtaler med DPS i frhld til kmpetanseverføring g veiledning 9.8 Kapasitet Sentrale føringer legger pp til at tjenestene i kmmunene, både i 1. g 2. linjen skal bygges ut fr å ivareta pasientene i hjemkmmunen. I dette har regjeringen hatt ulike virkemidler fr å imøtekmme behvene, likevel erfarer vi at det er mangler i tilbudene til pasienter med psykiatrig/eller ruslidelser. I Alta sm landet fr øvrig, er det knapphet med tilbud til pasientgruppen. Dette fører til at mange ikke får den ppfølgingen de har behv fr både før, under g etter behandling. Kapasitetsutfrdringene i Alta, gjelder både ansatte med kmpetanse, bliger med/uten tjenester, msrgstiltak, helsetjenester g frebyggende tilbud. Utfrdringen fører til at en ikke fanger pp prblematikk eller negativ utvikling på et tidlig nk tidspunkt, ikke får gitt riktig tilbud, g har ventelister på tjenestene. Dette kan medføre at sykdmsfrløpet frverres, g vil kreve flere kmmunale tjenester g eventuelt innleggelse i spesialisthelsetjeneste. Utfrdringer/ behv: Ressurskrevende brukere/pasienter, fører til at det er lite ressurser igjen til frebyggende tilbud, kmpetansebygging, tjenester på lavterskelnivå, samt tjenester til brukere/ pasienter sm har utviklet prblematikk innenfr psykisk helse g rus Manglende btilbud med del- g/eller heldøgnstjenester, fører til økt trykk på dagtjenestene 46

47 Lav dekning av helsesøstre fører til at sklehelsetjeneste ikke ivaretas gdt nk Mål fr periden : Alta kmmune skal systematisk bygge pp tjenestene fr persner sm står i fare fr å utvikle/eller har utviklet psykiske- g/eller ruslidelser. 10 Øknmi Ifølge Flkehelseinstituttet, er psykisk helse- g/eller rusprblematikk, en av de største utfrdringene samfunnet står verfr. Psykiatri- g rustjenesten i kmmunen har i de siste årene pplevd at antallet pasienter øker, pasientene er stadig yngre, de har mer mfattende g varige behv. Samtidig ser vi at nedbyggingen av institusjnsplasser i spesialisthelsetjenesten medfører økt trykk på kmmunen m å gi stadig mer mfattende tjenester. Intensjnene i samhandlingsrefrmen m at flere tjenester skal gis i kmmunene gjelder gså fr denne gruppen. Dette har gitt kmmunen betydelige ressursmessige utfrdringer (blig, persnell, øknmi) uten at det er tilført midler til dette mrådet siden pptrappingsplanen Opptrappingsplanen fr psykisk helse Kmmunen fikk siste året i pptrappingsperiden tildelt et tilskudd på kr. 12,9 mill.kr. Fra 2009 ble disse midlene lagt inn i rammetilskuddet. Kmmunene hadde en årlig rapprteringsplikt til Helsedirektratet på bruken av midlene. Før pptrappingsplanen hadde kmmunen en lite utbygd tjeneste på mrådet. Psykiatritjenesten best av 3 stillinger g rustjenesten 1 stilling. I tillegg hadde Alta kmmune nen psykiatri-pasienter på Betania B g Dagsenter sm ble pprettet i 1996 sm et interkmmunalt tilbud til pasienter sm tidligere var under spesialisthelsetjenesten. Fr øvrig hadde vi ingen bemannede btiltak g evt. behv måtte ivaretas av det generelle tjenestetilbudet (leger, helsesøstre mv.). Opptrappingsmidlene ble hvedsakelig brukt til stillinger i psykiatritjenesten, Betania B g Dagsenter, tiltaksbasen, miljøarbeid rettet mt bliger herunder startbevilgning til Maskinsvingen, UHS g diverse aktivitetstilbud/støttekntakter. 3,7 mill.kr. (29%) gikk til tiltak rettet mt barn g unge. Ved avslutningen av pptrappingsplanen brukte kmmunen samlet ca. 21,5 mill.kr. direkte til psykiatri- g rusmrådet (utenm generelle tjenester). Opptrappingsplan fr rusmrådet Planen har kun finansiert egne prsjekter i kmmunene. Alta kmmune har hatt flere prsjekter g har mttatt ver nen år ca. 7 mill.kr. i tilskudd. I 2013 ble 1,1 mill.kr. lagt i kmmunenes rammer g 2 prsjektstillinger ble videreført sm faste stillinger. Frtsatt er det mulig å prsjektfinansiere tiltak innenfr mrådet jfr det etablerte ROP-teamet. Etter pptrappingsplanen 47

48 Etter pptrappingsperiden har kmmunen fått ansvar fr flere pasienter med mfattende tjenestebehv, g kstnadene er nær tredblet til 56,6 mill.kr. En del statlige tilskudd (ressurskrevende tjenester g tilskudd innen rusmsrgen) dekker ne av utgiftsveksten. Likevel er kmmunens nett utgifter har økt med ca. 16 mill.kr. eller nær en dbling i periden fra 2008 til Mesteparten av dette fremkmmer sm økte pleie g msrgsutgifter i KOSTRA. I tabellen nedenfr har en frsøkt å synliggjøre kstnadsutviklingen innen psykiatri g rus etter pptrappingsplan-periden (kun direkte tjenester): Tjenestemråde: Oppstart Brutt Nett Beregnet utgift 2014 (helårs) Regnskap 2008 Helse g ssial Betania Bsenter Betania Dagsenter Psykiatritjenesten Støttekntakter Miljøarb. bliger Maksinsvingen 2008/ Jansnes Elim btj Aleris Rustjenesten Sandfallveien ROP-teamet Sum HS Oppvekst g kultur Tiltaksbasen Støttekntakt UHS Prsjekt, diverse Alta ungdmsskle Tiltaksteam 2 still LOS Sum OK Sum ttalt HS+OK Tabellen innehlder alle kjente tiltak pr. januar 2014, g kstnadene er ført pp i hht. enkeltvedtak m tjenester g inngåtte avtaler, uavhengig av budsjettet. Tjenesten pplever et jevnt press fra spesialisthelsetjenesten m mttak av ferdigbehandlede pasienter med til dels mfattende tjenestebehv. Pr i dag er det 3 kjente yngre pasienter med behv fr døgntjenester sm vi ikke har ne tilfredsstillende tilbud til. 48

49 11 Øknmi i planperiden En må frvente at Alta kmmunes øknmi i hele planperiden vil være presset. Alta kmmune går inn i en peride med økte behv g etterspørsel av tjenester. Dette med bakgrunn i frventet beflkningsvekst g føringer i samhandlingsrefrmen. Utredningen fremmer en rekke tiltak innenfr tjenestemrådene. Dette medfører en betydelig aktivitetsvekst g behv fr øknmiske ressurser i planperiden. Oversikten nedenfr er ikke fullstendig, flere tiltak må utredes øknmisk g er ikke med i versikten. Gjennmføringstakten må tilpasses g vurderes gjennm planperiden. Sammendrag, øknmi i planperiden : Frebygging Tilbud barn g unge Dbbeltdiagnse Psyk g/el rus Btilbud Samhandling internt g eksternt Kmpetanse SUM Organisering av tjenestene i Alta kmmune Den administrative rganiseringa av tjenestene i Alta ble vedtatt i kmmunestyret etter en mfattende prsess ver flere år. I frbindelse med kmmunestyrets behandling ble rådmannen blant annet bedt m å vurdere m rus/psykiatri i fremtiden skal være egen virksmhet. Psykiatri g rustjenesten i Alta kmmune er rganisert under 2 tjenestemråder: Tilbudet til persner under 18 år ligger i virksmheten fr barn g unge i tjenestemrådet ppvekst g kultur. Tilbudet til persner ver 18 år ligger i virksmheten fr bistand i tjenestemrådet fr helse g ssial i en egen avdeling Psykiatri g rustjenesten. Virksmheten fr barn g unge ble etablert i 2009 sm en flerfaglig enhet i kmmunen. Virksmheten har priritert arbeidet med å utvikle g utnytte ptensialet i en flerfaglig rganisasjn. Flere av fagmrådene har et medansvar fr psykiatri g rusmrådet både i frhld til tidlig ppdaging, kartlegging g ppfølging. Psykiatri g rustjenesten ble etablert i 2011 ved at rustjenesten i NAV Alta, ble samrganisert g samlkalisert med psykiatritjenesten. Tjenesten er frankret i virksmheten fr bistand, med bakgrunn i den målgruppebaserte rganiseringen sm ble innført i helse g ssial i

50 Prsjektgruppa har vurdert ulike sider av saken herunder størrelse, mfang, mål- eller faggruppebasert rganisering samt frventet vekst g kmpleksitet i tjenesten. Dagens rganisering er ny g i en stabiliseringsfase. Samtidig ser vi at tjenesten er sterkt vksende g har mange særpreg sm krever kntinuerlig fkus på rganiseringa. Prsjektgruppa anbefaler at det i 2015 starter et eget prsjekt fr å gjennmgå tjenestens fremtidige rganisering. Den administrative rganiseringa av tjenestene i Alta ble vedtatt i kmmunestyret etter en mfattende prsess ver flere år. I frbindelse med kmmunestyrets behandling ble rådmannen blant annet bedt m å vurdere m rus/psykiatri i fremtiden skal være egen virksmhet. 50

51 13 Tidsperspektivet frem til 2020 Handlingsplan utredning psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune Nr Tjeneste Tiltak Kmmentar Ansvarlig Kstnad År 1 Frebygging Opprette stilling sm flkehelsekrdinatr jfr. K-sak 67/ 13 Oppretthlde g igangsette nye tiltak fr å bedre flkehelsen. Fkus på frebyggende tiltak ifht psykisk helse / rusprblematikk Rådmannen Eksternt Frebygging Spørreundersøkelse blant ungdm Oppvekstvilkår i Alta, Aktivitetstilbud 3 Frebygging Utarbeide samarbeidsavtaler mellm Alta kmmune g frivillige rganisasjner 4 Frebygging Videreføre g utvikle hldningsskapende prsjekter knyttet til psykisk helse g rus 5 Frebygging Stimulerer til lavterskelaktivitet i nærmiljøene 6 Frebygging Samarbeid med private aktører m møtested fr ungdm Jfr. samhandlingsrefrmen Hva ønsker ungdm av aktiviteter/ tilbud i Alta? Hva kan bli bedre? Oppfrdre idrettslag g frivillige rganisasjner til å skape aktivitet på lavterskelnivå. Hldningsskapende arbeid belønnes gjennm kmmunale/ fylkeskmmunale midler. Eks. unge g rus på 8. trinn AUSK Åpne lkaler/ arenaer i nærmiljøene fr barn g ungdm Sklebygg/ grendehus, der barn/ ungdm kan skape sin egen aktivitet Utested med 18 års aldersgrense Kmmunalleder Oppvekst g kultur (OK) Kmmunalleder fr Oppvekst g kultur g Helse g ssial (HS) Flkehelsekrdinatr Kmmunalledere OK g HS Kmmunalleder OK Flkehelsekrdinatr Internt 2014 Internt 2014 Knt. Internt 2014 Knt. Internt 2015 HS / HUHS Internt 2015

52 7 Frebygging Vurdere Alta kmmunes alkhlplitikk 8 Tilbud til barn g unge 9 Tilbud til barn g unge Styrke helsesøstertjenesten Tidlig innsats Vurdere å begrense skjenketider med en time Styrke sklehelsetjenesten med 6 stillinger fr å ppnå nasjnale nrmtall. En stilling per år. Videreutvikle arbeidsmetden slik at en i større grad jbber hldningsskapende, avdekker g følger pp psykisk helse- g rusprblematikk tidligst mulig Kmmunestyret HUHS Kmmunalleder OK Kmmunalleder OK/Barn g ungetjenesten Internt ,6 mill/ ,- per år Ompriritere ressurser internt Frebygging/ Tilbud til barn g unge/ samhandling 11 Frebygging/ Tilbud til barn g unge/ samhandling 12 Frebygging/ Tilbud til barn g unge/ Faste tverrfaglige/ tverrsektrielle møter (Barn- g ungetjenesten, Videregående skle, Psykiatri g rustjenesten, NAV m.fl) Samarbeid mellm kmmune, frivillige rganisasjner, næringsliv g NAV Fkus på fysisk aktivitet gjennm prsjekter sm Treningskmpis samhandling 13 Frebygging Utrede prsjekt med NAV- tilstedeværende ved Alta videregående skle Kvartalsvise møter der sentrale aktører møtes fr å drøfte tiltak sm fremmer gd psykisk helse g rusfrihet hs barn g ungdm Samarbeid fr å kunne tilby barn, ungdm g vksne arbeid g aktivitet Samarbeid fr å kunne tilby barn, ungdm g vksne fysisk aktivitet sm helsebringende tiltak Jfr. Prsjekt i Trmsø kmmune Samarbeid med ruskrdinatr HS/Psykiatri- g rustjenesten (ruskrdinatr) Internt 2014 OK/HS Internt 2014 OK/HS Kmmunalleder HS/NAV Internt/ eksterne midler Internt/ eksterne midler

53 14 Tilbud til barn g unge 15 Tilbud til barn g unge 16 Tilbud til barn g unge 17 Tilbud til barn g unge g unge vksne 18 Tilbudet til barn g unge g unge vksne Frsterke tilbudet i helsestasjn fr ungdm gjennm et tverrfaglig lavterskeltilbud Egnet lkale bør vurderes Utrede muligheten fr utekntaktstilling Barn- g ungetjenesten/ habilitering styrkes med en stilling Bistandsavdelingen styrkes med en stilling Søke prsjektmidler til tiltak knyttet til aktiv fritid g avlastning Benytte fagkmpetanse i Barng ungetjenesten, jrdmrtjenesten samt psykiatrig rustjenesten fr å skape et tverrfaglig samarbeid rundt ungdm i risiksnen Ruskrdinatr tilgjengelig i helsestasjn fr ungdm. Gi ungdm en arena fr å ta pp utfrdringer på et tidlig tidspunkt, samt et møtested fr psitiv aktivitet Utrede mulighetene fr et samarbeidsprsjekt med privat næringsliv g evt. Høgsklen i Finnmark. Finansiering innenfr budsjett evt. ved eksterne midler. Habiliteringsmidler Utvikle tilbudet aktiv fritid g aktiv avlastning fr barn g ungdm sm står i risiksnen fr å utvikle eller har utviklet psykiske lidelser eller rusprblematikk Utvikle tilbudet aktiv fritid til mennesker med psykiske lidelser g/eller rusprblematikk Rekruttere tiltakspersner Styrke tjenesten aktiv fritid. Samarbeid mellm bistand g barn g ungetjenesten. Internkursing/ kmpetanseheving Kmmunalledere OK g HS Kmmunestyret Kmmunalledere OK g HS Kmmunalleder OK / Barn g ungetjenesten Kmmunalleder HS / Bistand Barn- g ungetjenesten, habilitering g Bistand , , / eksterne tilskudds midler / 2015 Eksternt

54 19 Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser 20 Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser 21 Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser 22 Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser 23 Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser Gjennmføre årlige brukerundersøkelser knyttet til psykisk helse g rus i ungdmssklene Implementere Brukerplan, et verktøy til å kartlegge mfanget av rus i kmmunen Styrke psykiatri- g rustjenesten Psyklg Samarbeid med brukerrganisasjnene m nye prsjekter sm er brukerstyrte i Alta kmmune Aktiv avlastning. Gruppetilbud fr barn g ungdm. Verktøy g pplæring er gratis g administreres av Krus Nrd g Fylkesmannen 5 stillinger til ivaretakelse av lavterskeltilbud, aktivitet, ppfølging g tilgjengelighet Psyklgstilling knyttet til Psykiatri- g Rustjenesten. Søknad m ekstern finansiering i tre år Etablere en brukerstyrt kafe, med tilgjengelige verksteder fr håndarbeid, kunst g håndverk, med mer. OK , Knt. Kmmunalleder HS g OK Internt 2014 HS 3 mill/ ,- per år Kmmunalleder Helse g ssial HS, Bistand, Psyk.rustj pr år/ekstern delfinansiering fem år ,- per år/ eksterne midler 2015 til Økende prblematikk innenfr rus- g/ eller psykiatrilidelser Igangsette temakvelder Veiledning g infrmasjn m aktuelle tema fr målgruppen. Samarbeid med DPS Alta. Ses i sammenheng med brukerstyrt kafè Psykiatri- g Rustjenesten Internt

55 25 Btilbud med delg heldøgnstjenester 26 Btilbud med delg heldøgnstjenester Starte prsess/ utredning bliger/ bsenter Tverrfaglig utredning i samarbeid med DPS Bygge bliger/ bsenter -Bsenter pasienter med psykisk g/eller ruslidelser -Bfelleskap, pasienter med ruslidelser -Bfellesskap, pasienter med psykiske lidelser Enhetene kan rganiseres sm: -Skjermet enhet -Åpen enhet -Samlkaliserte små benheter -Kmpetansesenter Bsenter pasienter med psykisk g/eller ruslidelser -Bfelleskap, pasienter med ruslidelser -Bfellesskap, pasienter med psykiske lidelser Rådmann/DU/HS Rådmann/DU/HS/ UBA Internt/ eksternt Kmpetansemidler Husbanken Lån/tilskudd Husbanken Btilbud med delg heldøgntjenester 28 Btilbud med delg heldøgntjenester Samarbeid med Husbanken Styrke Psykiatri- g rustjenesten, btiltak Utnytte øknmiske virkemidler til bygg/ kjøp av bliger til målgruppene Stillinger til ivaretakelse av tjenester til målgruppen, samt drift av btiltakene DU/HS/UBA Internt Kmmunalleder HS ,- i ,- i / Btilbud med delg heldøgntjenester 30 Samhandling internt g eksternt Samarbeidsavtale med DPS Alta Etablere gde tverrsektrielle samarbeidsrutiner g Utvikle avtale slik at pasientene får tilbud m «gjesteseng» ved behv Gjennm hldningsskapende arbeid sikre at brukere/ pasienter mttar helhetlige HS/Psykiatri- g rustj. Internt Kmmunalleder OK g HS Internt 2014 Knt. 55

56 31 Samhandling internt g eksternt 32 Samhandling internt g eksternt arenaer fr å sikre vergangen internt i, g mellm ppvekstg kultursektr g helse- g ssialsektr Etablere gde rutiner fr eksternt samarbeid Etablere samarbeidsavtaler på individnivå mellm DPS Vest Finnmark g Alta kmmune helse- g msrgstjenester Etablere et gdt samarbeid med legetjeneste, spesialisthelsetjeneste, kmmunalt g statlig del av NAV, g private aktører slik at brukerne får et gdt samrdnet ppfølgingstilbud i kmmunen Ansvarsfrdeling Kmpetansenettverkkmpetanseverføring Jfr. Samhandlingsrefrmen g Rundskriv I-3/2013 Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Kmmunalleder OK g HS Kmmunalledere OK g HS Internt 2014 knt. Internt 2014 knt. 33 Samhandling internt g eksternt 34 Samhandling internt g eksternt Utrede akutt/avrusningsplasser i samarbeid med DPS/Helse Finnmark Sykestuetjenester til pasienter med psykiatri- g eller ruslidelser Felles samtykkeerklæring vurderes Akutt/ avrusning på kmmunalt nivå. Knyttet pp mt sykestue Prsjekt Altamdellen, må ivareta behvet fr sykestuetj på lik linje med andre pasienter HS, prsjektleder Altamdellen HS, prsjektleder Altamdellen Internt Prsjekt midler Altamdellen Internt Prsjekt midler Altamdellen 35 Samhandling Følge pp arbeidet Elektrnisk pasientjurnal, Prsjektleder Elin-k Internt

57 internt g eksternt med elektrnisk samarbeid samarbeid med spesialisthelsetj Samhandling internt g eksternt Etablere kmpetansenettverk Sikre kmpetanseverføring mellm tjenester g sektrer OK g HS Internt Samhandling internt g eksternt Ressurser til IP team Styrke pplæring g veiledning av krdinatrer g andre kntaktpersner. OK g HS per år Samhandling internt g eksternt 39 Samhandling internt g eksternt 40 Samhandling internt g eksternt Aktiv bruk av Individuell Plan sm verktøy på individ g systemnivå fr å skape helhetlige g krdinerte tjenester Etablere gde rutiner fr pårørende- g nettverksarbeid knyttet til bruker Etablere gde rutiner fr å ivareta barn sm pårørende Planlegge framtidige tjenester på bruker g systemnivå. Invitere til at bruker kan ha med pårørende eller andre i samtale. Åpenhet g respekt. IP-teamet, krdinatrer Internt Alle Internt 2014 Knt. Jfr Helsepersnellven g Pbrl. Alle Internt 2014 Knt. 41 Samhandling internt g eksternt Påvirke rganisasjnene til å delta i brukerrådet Brukerrådet fr psykisk helsevern barn g vksne Kvartalsvise møter fr å styrke brukermedvirkning i kmmunale tjenester med sammensetting: 4 representanter fra brukerrganisasjner g 2 fra sektrene OK g HS Internt Kmpetanse Kmpetanseplan i Alta kmmune - psykisk Bygge kmpetanse, spesielt knyttet til psykisk helse g OK/HS ,

58 helse g rus 43 Kmpetanse Kmpetansesenter knyttet til bsenter 44 Kmpetanse Krav m videreutdanning i psykisk helse g rus ved nytilsettinger i Psykiatri- g Rustjenesten 45 Kmpetanse Samarbeidsavtale med DPS i frhld til kmpetanseverføring g veiledning rusprblematikk hs barn, ungdm g freldre/ fresatte Veiledning av ansatte, brukere, g pårørende Styrke kmpetansen hs kmmunalt ansatte innenfr mrådet Jfr. spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt HS Internt 2018 Kmmunalleder HS, Bistand Internt 2014 knt. OK g HS Internt Knt. 58

59 Vedlegg Statistikk fra Barn g Ungetjenesten Tabell 1: Barn- g ungetjenesten/ barnevern Barn rus 3 Barn psykisk helse 48 Vksne rus 65 Vksne psykisk helse 82 Antall klienter registrert med psykisk lidelse, g eller rusprblematikk. Tabell 2: Barn- g ungetjenesten/ habilitering ADHD 15 Autismespekter 22 Psykisk helse 14 Nevrbilgisk 2 Risik psykisk helse/ rus sm tilleggslidelse 29 Ttal 82 Diagnseversikt januar Tabell 3: Barn- g ungetjenesten/ Helsesøster Tjenestemråde Ressursfrbruk (årsverk) Ressursfrbruk jfr nrmtall Ungdmmens helsestasjn 0,20 0,20 Utenlandsvaksinering 0,20 0,20 Sklehelsetjeneste 2,40 7,35 Helsestasjn 3,50 4,00 Fagmøter/persnalmøter/TI 2,00 2,00 Administrasjn 1,00 1,00 Alta videregående skle 0,80 1,25 SUM ÅRSVERK 10,00 16,00

60 Statistikk fra Helse g Ssial Tabell 4: Psykiatri- g Rustjenesten Depressiv lidelse 56 Manisk/ Depressiv lidelse 19 Psykisk Ubalanse/ Psykisk lidelse 25 Angst 20 Schizfreni 33 Pst traumatisk Stresslidelse (PTSD) 8 Rusmiddelavhengighet (persner uten alvrlig psykiske lidelser/-diagnser) 36 Turettes/ Asberger syndrm 3 Ustabil Emsjnell Persnlighetsfrstyrrelse 16 Diverse Fbier 5 ADHD 10 Paranid Psykse/ Schiztyp lidelse 4 Vld/ Overgrep 6 Sum diagnser 251 Pasienter uten ppgitt diagnse (srg, fysisk/psykisk plager, ensmhet, med mer) 103 Oversikt ver gjeldende diagnser, januar 2013 Tabell 5: Rustjenester (fra 18 år) Antall pasienter LAR pasienter I ettervern 6 15 Antall stillinger i rustjenesten inkl ettervernet 3,

61 Statistikk fra DPS Vest-Finnmark Tabell 6: Antall henvisninger fra Alta kmmune til BUP (persner under 18 år) Tabell 7: Antall henvisninger fra Alta kmmune til VPP (persner ver 18 år) Gjelder persner fra mderat til alvrlige lidelser. Fr 2011 ble den henvist ttalt 415 persner til VPP. Andelen fra Alta på 337 har en snittalder på 35 år g utgjør 81 % av alle henvisningene. Tabell 8: Andelsmessig bruk av sengeplasser fra Alta kmmune i Psykisk helsevern Vksne ver 19 år Ca Andel i % av beflkningen 50,1 % 50,6 % 52,1 % Utskrivelser Utskrivelser i % av beflkningen 59,8 % 70,4 % 54,9 % Liggedøgn Liggedøgn i andel av % beflkning 55,8 59,6 62,8 61

62 Statistikk fra Flkehelseinstituttet Tabell 9: Hvedårsak til økning i uføretrygd Tabell 10: Hvedårsak til sykemeldt arbeidsfravær 62

Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020

Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020 Plan fr Psykiatri- g rustjenestene 2014-2020 Styringsgruppens frslag 22.05.2014 Innhld 1 SAMMENDRAG... 6 2 INNLEDNING... 8 2.1 Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune... 8 2.2 Bakgrunn...

Detaljer

Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020. Vedtatt i kommunestyret 23.06.14

Plan for Psykiatri- og rustjenestene 2014-2020. Vedtatt i kommunestyret 23.06.14 Plan fr Psykiatri- g rustjenestene 2014-2020 Vedtatt i kmmunestyret 23.06.14 Innhld KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 6 1 SAMMENDRAG... 6 2 INNLEDNING... 8 2.1 Utredning av psykiatri- g rustjenestene i Alta kmmune...

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport

Rus/ Psykiatri Prosjektrapport Hitra kmmune Frøya kmmune > Rus/ Psykiatri Prsjektrapprt Nvember 2011 Mai 2012 Innhld 1.0 Bakgrunn:... s. 1 2.0 Hvedmål:... s. 1 2.1 Delmål:...s. 1 3.0 Rammer:...s. 2 4.0 Avgrensning:...

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Mode I lutprøving kommunepsykolog for barn og unge. 44e Midtre Namdal. , g) samkommune

PROSJEKTBESKRIVELSE. Mode I lutprøving kommunepsykolog for barn og unge. 44e Midtre Namdal. , g) samkommune PROSJEKTBESKRIVELSE Mde I lutprøving kmmunepsyklg fr barn g unge 44e Midtre Namdal, g) samkmmune HOVEDFORMÅL ER: Øke tilg_ang på psyklgfaglige tjenester fr beflkningen i Midtre-Namsdal Samkmmune. Frberede

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015 HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE, STEINKJER KOMMUNE 2015 Handlingsplan fr flkehelse i Steinkjer 2015 er skrevet i tråd med Kmmunedelplanene, Strategi fr flkehelse i Steinkjer kmmune 2013-2017, Flkehelseprfil

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Rapport 2011 TJENESTEUTVIKLINGEN TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MED BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENESTER

Rapport 2011 TJENESTEUTVIKLINGEN TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MED BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENESTER Rapprt 2011 TJENESTEUTVIKLINGEN TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE MED BEHOV FOR LANGVARIGE OG KOORDINERTE TJENESTER Strategiplan 2012-2020 1 INNLEDNING... 3 2 BAKGRUNN FOR SAKEN... 4 2.1 KOMMUNALE

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Vår ref. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS

Vår ref. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS Fylkesmannen i Trms v/geir Håvard Hansen Strandvn. 13 9296 Trmsø Evenskjer, 02.11.2009, Vår ref. Arkivkde Avd/Sek/Saksb Deres ref. 09/738 A00 ADM/RDM/PMS TILBAKEMELDING, PROSJEKTPLAN SJUMILSTEGET Viser

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN

Harstad Kommune TRYGGE LOKALSAMFUNN Harstad Kmmune TRYGGE LOKALSAMFUNN Eldredagen 2009: Arbeidslaget fra Harstad kmmune fikk Innsatsprisen fra Harstad eldreråd ved Liv Kristiansen. Strøsand, måking g alltid velvillig fr ss eldre, var stikkrd

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011

Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015)

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Statsbudsjettet 2016 Rådmannens freløpige vurderinger Sendt frmannskapets medlemmer 10. ktber 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Kmmunepplegget 2016 Vekst i samlede inntekter 7,3 milliarder krner Vekst i frie

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026

PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 2013 PLANSTRATEGI FOR KOMMUNEPLAN 2014 2026 Basert på KUNNSKAPSDOKUMENTET 2012 Vedtatt i kmmunestyret 24.09.2013. INNHOLDFORTEGNELSE: 1 BAKGRUNN... 3 1.1 KUNNSKAPSDOKUMENTET FOR ANDEBU KOMMUNE 2012...

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026 Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd

Drifts- og ressursanalyse av tjenestene i helse og velferd Nes kmmune Drifts- g ressursanalyse av tjenestene i helse g velferd Rapprt. februar 2015 Oppdragsgiver: Rapprtnr.: Rapprtens tittel: Ansvarlig knsulent: Kvalitetssikret av: Nes kmmune R8704 Drifts- g ressursanalyse

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag Behvsplan msrgsbygg 2016 2029 Høringsfrslag 2. februar 2016 1 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Frmålet med prsjektet... 4 1.2 Avgrensing... 4 1.3 Prsjektrganisering... 5 1.4 Prsess g medvirkning... 5 1.5 Lvgrunnlag...

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling Innspill til reginal strategi fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling fr periden 2010 2013 i Helse Sør-Øst 1 Frrd Fagrådet fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold

Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist

Detaljer

Kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021

Kommunedelplan for Oppvekst 2010-2021 [Skriv inn frfatternavn] Kmmunedelplan fr Oppvekst 2010-2021 17.11.2010 Vedatt i kmmunestyret 7. desember 2010 Innhld 1 Innledning... 5 1.1 Oppbygging av planen... 5 1.2 Status g utfrdringer... 5 2 Helhetlig

Detaljer

Noen forslag fra programkomiteens innstilling:

Noen forslag fra programkomiteens innstilling: Nen frslag fra prgramkmiteens innstilling: Barn g ppvekst: innføre tilbud m førskle i barnehage fr alle 5-åringer sm ikke har barnehageplass. tilby gratis kjernetid i barnehage fr alle 3-5-åringer i mråder

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022

Kommuneplan 2011 2022 SKIEN KOMMUNE Kmmuneplan 2011 2022 Samfunnsdelen Gdkjent i Skien bystyre den 17.juni 2011 2 Skiensangen La sangen nu seg svinge i tners flukt mt sky, begeistret skal den klinge til ære fr vår by. Ja, Skien

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.

DiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse. DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prsjekt fr å bedre helsetilstanden fr kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes g/eller nedsatt gluksetleranse.

Detaljer

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret: Helsefremmende skle. Rapprt 2015 Arbeidet fr å bli en helsefremmende skle er et ledd i det langsiktige flkehelsearbeidet g arbeid fr å etterleve krav i frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler.

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mona, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mona, eller e-post sek@ringerike.kommune.no Ringerike kmmune MØTEINNKALLING Utvalg: Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: 11.11.2015 Tid: 16:00 - Gyldig frfall meldes til sekretariatet, tlf. 32 11 74 81/958 99234, Mna,

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Vedlegg 1: Beskrivelse av behandlingstilbudet

Vedlegg 1: Beskrivelse av behandlingstilbudet Vedlegg 1: Beskrivelse av behandlingstilbudet Krtfattet beskrivelse av pasientgruppen Krtfattet beskrivelse av ytelsen/tilbudet Pasientgruppe: Målgruppen mfatter rusmiddelavhengige sm har hatt et langvarig

Detaljer