FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR

Transkript

1 KLODEBORG PUKKVERK 15. mars 2012 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KLODEBORG PUKKVERK ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: AUST-AGDER JERNMALMGRUBER AS STÆRK & CO AS 1

2 FORORD I kmmuneplanen fr Arendal kmmune er det avsatt mråder til eksisterende g planlagt uttaksmråde fr råstffutvinning på Kldebrg. Disse mrådene sammen med mråde avsatt til eksisterende næringsvirksmhet g deler av mrådet avsatt til planlagt næringsvirksmhet samt mråde fr tjenesteytning tas nå pp til regulering. Aust-Agder Jernmalmgruber as er tiltakshaver fr planene m utvidelse av Kldebrg pukkverk. Tiltaket krever knsekvensutredning i hht frskrift m knsekvensutredning vedlegg I, g det er krav m utarbeidelse av planprgram. Hensikten med planprgrammet er å gi ffentlige myndigheter g berørte parter mulighet til å uttale seg m hvilke frhld sm bør klargjøres nærmere i planleggingsprsessen. Hvedfrmålet med planprgrammet er å beskrive: Frmålet med prsjektet g planleggingen Knsekvenser sm skal utredes i fbm reguleringsplanen Planprsessen g medvirkningsmuligheter til denne Samtidig med utleggingen av planprgrammet til ffentlig ettersyn kunngjøres melding m ppstart av planarbeid. Frslag til planprgram g høringsuttalelser til dette skal legges til grunn når ansvarlig myndighet (Arendal kmmune) fastsetter endelig prgram. Planprgrammet er utarbeidet av Stærk & C AS på vegene av Aust-Agder Jernmalmgruber as. Direktratet fr rmineralfrvaltning har vært rientert m arbeidet med utvidelse av pukkverksmrådet. Spørsmål til planprgrammet kan rettes til: Stærk & C AS v/turid Hagelia Krshavn tlf e-pst thk@staerk.n. Uttalelser til planprgrammet sendes til: Stærk & C AS Havnegaten Arendal e-pst: thk@staerk.n Frist fr å kmme med uttalelser er: Arendal Stærk & C as Side 2

3 INNHOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Frmål med prsjektet Krav m knsekvensutredning RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Dagens situasjn g arealbruk Sentrale planer g føringer Nasjnale mål Lver g frskrifter Retningslinjer Riksplitiske retningslinjer (RPR) Reginal planstrategi Reginplan Agder Kmmunale planer g føringer Kmmuneplanens arealdel fr periden Kmmuneplanens samfunnsdel fr periden Kmmunedelplanen fr trafikksikkerhet Kmmunedelplanen fr grønnstruktur Kmmunedelplan fr klima g energi Kmmunedelplanen fr sykkel Kmmunedelplan fr småbåthaver Kmmunedelplan fr bevaring Kmmunedeplan fr idrett/fysisk aktivitet, friluftsliv, flkehelse g kulturbygg Kmmunedelplanen fr landbruk Reguleringsplaner Reguleringsplan fr E18 Rannekleiv Sta, midtdeler (planid 1508r2) Tilgrensede reguleringsplaner DAGENS SITUASJON OG ANTATTE KONSEKVENSER Beskrivelse av tiltaket Landskapsbilde Kulturminner g kulturmiljø Nærmiljø g friluftsliv - herunder barn g unge g universell utfrming Naturressurser Jrd g skgbruk Geressurser Naturmiljø Frurensning (støy, støv, avrenning) Støy Støv Avrenning til vann, vannressurser Trafikk g trafikksikkerhet UTREDNINGSPROGRAM Metde Referansesituasjnen (0-alternativet) Temaer sm skal utredes Landskapsbilde Kulturminner g kulturmiljø Naturmiljø Frurensning (støy, støv, avrenning) Støy Støv Avrenning til vann, vannressurser Trafikk g trafikksikkerhet Lkale g reginale virkninger Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) Istandsetting/etterbruk INFORMASJON OG MEDVIRKNING FORELØPIG FREMDRIFTSPLAN Stærk & C as Side 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Samfunnet har et strt behv fr pukk g grus til bygging g vedlikehld av veier, jernbane, bygg g andre anlegg. I gjennmsnitt frbruker hver nrdmann tnn pukk g grus til ulike frmål hvert år. Fr Arendal kmmune tilsvarer dette ca tnn per år. Samfunnsøknmisk er det viktig å ha tilgjengelige pukkverksressurser nær pptil mrådet hvr frbruket er størst. I så måte har Kldebrg en sentral lkalisering i frhld til E18 g kmmunene Arendal, Grimstad g Frland. Se Figur 1 nedenfr. Det har vært bergverksdrift i Kldebrgmrådet helt tilbake til 1500-tallet. Aust-Agder Jernmalmgruber AS ble etablert i Fram til 1965 drev firmaet med gruvedrift i mrådet. Pukkverksdriften startet i På nåværende mråde ble driften satt i gang i Virksmheten prduserer pukkverksprdukter. Fjell tas ut g knuses i flere trinn til ulike fraksjner. Det blir gså tilkjørt steinmasser fra større anlegg i mrådet fr knusing. I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt g betng. Se Figur 2 nedenfr fr versikt ver dagens pukkverksmråde. Eksisterende pukkverksdrift nærmer seg sluttfasen, g det er anslått at med dagens frbruk er det kun 6-7 års drift igjen. Det er derfr behv fr å starte arbeidet med utvidelse av pukkverksmrådet. I tillegg til utvidelse av pukkverksmrådet skal det tilrettelegges fr gjenvinningsanlegg fr reine masser, herunder betng, asfalt, løsmasser, stubber mv. Figur 1. Oversiktskart. Kldebrg pukkverk er markert med rød ring. Kilde: Direktratet fr mineralfrvaltning har i høringsuttalelsen datert til kmmuneplanen g i høringsuttalelsen datert til ppstart av reguleringsplan fr Sta syd framhldt at det er vesentlig at Kldebrg sikres til frmålet råstffutvinning slik at det står tilgjengelig fr uttak i nåtid eller framtid. Mineralfrvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. Stærk & C as Side 4

5 Figur 2. Kldebrg pukkverk. Oversikt ver dagens uttaksmråde. 1.2 Frmål med prsjektet Frmålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge fr frtsatt prduksjn av pukkverksprdukter fr Arendal kmmune g megn. I tillegg til utvidelse av pukkverksmrådet skal det tilrettelegges fr gjenvinningsanlegg fr reine masser, herunder betng, asfalt, løsmasser, stubber mv. 1.3 Krav m knsekvensutredning Det følger av plan- g bygningslven 4-1 at det fr planer sm kan ha vesentlige virkninger fr miljø g samfunn skal utarbeides planprgram sm grunnlag fr planarbeidet. Frskrift m knsekvensutredninger vedlegg I (jfr 2 bkstav f)) lister pp tiltak sm alltid skal knsekvensutredes: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersm minst 200 dekar samlet verflate blir berørt eller samlet uttak mfatter mer enn 2 milliner m 3 masse, samt trvskjæring på et mråde på mer en dekar». Det følger gså av vedtaket i fbm knsekvensutredningen av mrådet under arbeidet med kmmuneplanens arealdel at det må gjennmføres en knsekvensutredningen i fbm utarbeiding av reguleringsplan fr eksisterende/nytt mråde fr råstffutvinning g fr næringsmrådet mellm de t arealene. Stærk & C as Side 5

6 2. RAM M EBETINGELSER OG FØRINGER Kapittel 2 mhandler planer g føringer på ulike nivå i frvaltningen sm planarbeidet må frhlde seg til. 2.1 Dagens situasjn g arealbruk Kldebrg pukkverk ligger i Skrubbedalen ca 6 km vest fr Arendal sentrum. Dagens pukkverksdrift er knsentrert på østsiden av Skrubbedalsveien g strekker seg nrdver mt Industritppen på Sta. I sørøst er pukkverksdriften begrenset av Brattåsen hppanlegg g i sør av Skrubbedalen depni. Pukkverksmrådet planlegges utvidet mt vest g E18. Området er i dag hvedsakelig skgsmråde. Inne på eksisterende pukkverks-/industrimråde er det i dag knuseverk, sikte- g silanlegg, verksted, kntrer, asfaltverk mm. Asfaltverket, sm drives av NCC Rads AS, benytter pukkverksprdukter i sin asfaltprduksjn. Steinen på Kldebrg er gdkjent til bruk i asfalt g betng g til alle byggefrmål. Atkmsten til mrådet er fra Sta g Skrubbedalsveien. I dag utgjør prduksjnen tnn per år. Dette tilsvarer faste m 3. Antatte reserver fr dagens pukkverk er 6-7 års drift. Pukkverket sysselsetter 12 persner. I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt g betng. Pukkverket mfatter i dag et areal på ca 126 daa. Det tas i mt tnn flakasfalt g tnn betng per år til gjenvinning. Det siste året har pukkverket gså tatt i mt tnn reine steinmasser fra anleggsarbeider i Arendalsmrådet. Kldebrg pukkverk er eneste aktør i mrådet sm kan ta imt slike masser. Se kap. 3 fr nærmere beskrivelser av mrådet. 2.2 Sentrale planer g føringer Nasjnale mål Overrdnede plitiske mål mtalt i strtingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver g knvensjner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål m redusert klimautslipp, redusert transprtbehv, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter fr friluftsliv, sikring av bilgisk mangfld, sikring av et representativt utvalg av kulturminner g kulturmiljøer, redusert mdispnering av de mest verdifulle jrdbruksressursene, tilgjengelighet fr alle mv Lv er g frskrifter I tillegg til plan- g bygningslvens (pbl) g frskrift m knsekvensutredning vil planfrslaget måtte frhlde seg til en rekke sektrlver (herunder blant annet naturvernlven, kulturminnelven, minerallven, frurensningslven med frskrifter, avfallsfrskriften) sm har bestemmelser m dispnering av arealer, naturressurser, utslipp g avfallsbehandling Retningslinjer T-1442 Retningslinje fr behandling av støy i arealplanleggingen Riksplitiske retningslinjer (RPR) RPR fr å styrke barn g unges interesser i planleggingen RPR fr samrdnet areal- g transprtplanlegging Stærk & C as Side 6

7 2.3 Reginal planstrategi Reginplan Agder 2020 Fylkestingene i Aust- g Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles utfrdringer i reginen skal skje gjennm en felles reginplan sm erstatter fylkesplanene. Reginplanen skal legge føringer fr verrdnet planlegging i reginen. Planen har fem hvedsatsingsmråder; klima, det gde liv, utdanning, kmmunikasjn g kultur. Planen har ingen direkte føringer knyttet til bergverks-/pukkverkdrift. 2.4 Kmmunale planer g føringer Kmmuneplanens arealdel fr periden I kmmuneplanens arealdel vedtatt i bystyret er arealet avsatt til mråde fr råstffutvinning, eksisterende g planlagt, mråde fr næringsvirksmhet, eksisterende g planlagt, g mråde fr tjenesteyting, eksisterende. En liten del av mrådet er avsatt til landbruks-, natur- g friluftsmråde (LNF-mråde). Se Figur 3. I fbm siste rullering av kmmuneplanen ble mrådene avsatt til planlagt råstffutvinning tatt inn i planen etter søknad fra Aust-Agder Jernmalmgruber AS. Næringsvirksmhet, pl Råstffutvinning, eks Tjenesteyting, eks Råstffutvinning, pl Næringsvirksmhet, eks Figur 3. Utsnitt av kmmuneplanens arealdel Kmmuneplanens samfunnsdel fr periden Arealplitikkdelen i kmmuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand: Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø g helse Økt tilgjengelighet fr alle Bevaring av strandsnen Sikring av grunnlaget fr matprduksjn gjennm vern av prduktiv jrd g hindre tar av bilgisk mangfld Bevaring av naturens mangfld Stærk & C as Side 7

8 Det er fastsatt egne mål m klima, energi g miljø i kmmuneplanens samfunnsdel. Kmmunen vil bidra til arealeffektivisering med sikte på redusert transprtbehv g vil bruke incentiver fr å belønne srtering g gjenvinning av avfall. Kmmunen legger vekt på gjenbruk. Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften g gjenvinningsanlegget, men tiltaket er i tråd med kmmunens mål m redusert transprtbehv da pukkverket har en sentral beliggenhet i kmmunen. Etablering av et gjenvinningsanlegg fr reine masser er i tråd med kmmuneplanens mål m gjenbruk Kmmunedelplanen fr trafikksikkerhet Kmmunedelplan fr trafikksikkerhet vedtatt mfatter arbeid med trafikk-sikkerhet generelt i kmmunen med knkrete målsettinger, strategier, tiltak g pririteringer. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planmråde Kmmunedelplanen fr grønnstruktur Kmmunedelplan fr grønnstruktur ble vedtatt av bystyret Kmmunedelplanen gir en versikt ver kmmunens grøntmråder g utfrdringer, g gir grunnlag fr valg av pririteringer av knkrete tiltak. Planmrådet følger Vestlandske hvedveg i sør. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planmråde Kmmunedelplan fr klima g energi Arendal kmmune har en klima- g energiplan datert Arendal kmmunes visjn i klima g energisammenheng er: Utviklingen i Arendal kmmune skal baseres på prinsippene fr bærekraftig utvikling. Dette skal man ppnå ved følgende strategier: Redusere energibehvet Erstatte bruk av elektrisitet til ppvarming med ny frnybar energi Redusere klimagassutslippene fra transprtsektren Fase ut bruken av petrleumsprdukter Redusere energibehv pr m 2 i nybygg Redusere utslipp i frbindelse med nybygg Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften g gjenvinningsanlegget, men tiltaket er indirekte i tråd med klima- g energiplanens mål m å redusere klimagassutslipp fra transprtsektren da pukkverket har en sentral beliggenhet i kmmunen Kmmunedelplanen fr sykkel Kmmunedelplan med knsekvensutredning fr sykkel ble vedtatt i bystyret Planen mfatter flere ruter g tiltak. Planmrådet er ikke mfattet av kmmunedelplanen Kmmunedelplan fr småbåthav er Bystyret vedtk småbåthavnplanen den 19. nvember Planmrådet er ikke mfattet av kmmunedelplanen Kmmunedelplan fr bev aring Arendal bystyre vedtk den kmmunedelplan fr bevaring. Planmrådet er ikke mfattet av kmmunedelplanen. Stærk & C as Side 8

9 2.4.8 Kmmunedeplan fr idrett/fysisk aktiv itet, friluftsliv, flkehelse g kulturbygg Kmmunedelplanen fr idrett/fysisk aktivitet, friluftsliv, flkehelse g kulturbygg ble vedtatt av Arendal bystyre i møte Kmmunedelplanen gjelder ut Planen har ingen føringer knyttet til aktuelt mråde Kmmunedelplanen fr landbruk Kmmunedelplan fr landbruk ble vedtatt Planmrådet ligger ikke innenfr kjernemrådene fr landbruk. 2.5 Reguleringsplaner Reguleringsplan fr E18 Rannekleiv Sta, midtdeler (planid 1508r2) I «Reguleringsplan fr Rannekleiv Sta, midtdeler» vedtatt er deler av planmrådet regulert til landbruksmråder; mråde fr jrd g skgbruk, g mråde fr midlertidig trafikkmråde. Se Figur 4 nedenfr. Figur 4. Utsnitt av reguleringsplan fr E18 Rannekleiv - Sta, midtrekkverk Tilgrensede reguleringsplaner I nrd grenser planmrådet til følgende reguleringsplaner: Sta Næringsmråde syd (planid 1613r1 med endringer) vedtatt der arealene bl.a. er regulert til byggemråde; mråde fr industri g lager g spesialmråde parkbelte i industristrøk. Sta Næringsmråde Skrubbedalen (planid 1613r2) vedtatt der arealene bl.a. er regulert til kmbinerte frmål frretning/kntr/lager/industri mv g spesialmråde parkbelte i industrimråde. I tillegg er det varslet ppstart av reguleringsplanarbeid fr Sta Syd, vestre del Stærk & C as Side 9

10 3. DAGENS SITUASJON OG ANTATTE KONSEKVENSER Planprgrammet tar utgangspunkt i vedlegg III i frskrift m knsekvensutredning når det gjelder inndeling i tema i henhldsvis planbeskrivelsen g knsekvensutredningen. Planfrslaget med knsekvensutredning skal nrmalt løses i ett dkument, jfr. frskriftens 9. Planprgrammet skal være tilpasset mfang g nivå på planarbeidet. Dagens situasjn, mulig knsekvenser g evt. behv fr ytterligere utredninger fr å gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag er beskrevet fr hvert enkelt tema i kapitlene nedenfr. Definisjnene av temaene nedenfr er i hvedsak hentet fra Statens vegvesen sin håndbk 140 Knsekvensanalyser. Det er gjennmført en knsekvensutredning fr deler av planmrådet i tilknytning til Kmmunedelplan fr Agderparken Vest. Denne utredningen er gså lagt til grunn ved knsekvensutredning av mrådet i fbm rulleringen av kmmuneplanen. Knsekvensutredningen fr dette reguleringsplanarbeidet vil måtte være utfyllende i fht tidligere KU-er. 3.1 Beskrivelse av tiltaket Dminerende bergart i Kldebrg pukkverk er hyperitt. Ressursen er karakterisert sm viktig av Nrges Getekniske Undersøkelse (NGU). NGU har i 2006 gitt følgende vurdering av frekmsten: «Frekmsten har et mderat vlum. Bergarten er en mørk, middelskrnet hyperitt 1. Pukkverket ligger i et mindre høydedrag, g praktisk uttaksvlum vil på lang sikt være begrenset av E18 i nrdvest g lavereliggende parti mt syd. Frekmsten ligger sentralt ved riksveien g Arendal by. Har reserver fr års drift. Prduserer ca tnn pr. år.» Planavgrensningen er vist i Figur 5 nedenfr. Figur 5. Planavgrensningen. Planmrådet mfatter ca 366 daa. Nedftgrafert. 1 Hyperittfrekmsten er på Landvik. Frekmsten på Kldebrg er gneis/granitt. Stærk & C as Side 10

11 Planavgrensningen følger i nrd plangrensen til reguleringsplanene fr Sta Næringsmråde g gjeldende eiendmsgrenser. Mt øst følger planavgrensningen eiendmsgrenser g Vestlandske Hvedveg. I sør følger planavgrensningen eiendmsgrense mt depniet g frmålsavgrensningen i kmmuneplanen. I vest følger planavgrensningen eiendmsgrensen langs E18 før planavgrensningen trekkes rett øst mt Skrubbedalsveien. Fram mt Sta følger planavgrensningen Skrubbedalsveien. Planavgrensningen mfatter et areal på ca 366 dekar. Eksakt størrelse på uttaksmrådet må avklares i reguleringsplanprsessen. Utvidelsesarealet har et areal på i verkant av 100 daa, jfr innspill til rullering av kmmuneplanen. Mengden fjell fr knusing er beregnet til ca 1 mill. m 3. Med dagens vlumuttak vil utvidelsen tilsvare ytterligere 10 års pukkverksdrift på Kldebrg. Dersm det kan drives dypere enn i dag vil driften frlenges. Innenfr dagens pukkverksmråde vil en få 1 års frlenget drift fr hver høydemeter en går dypere. Bruddets såle per i dag ligger 5 m ver terreng sm befinner seg ved veien under E18. Masser til gjenvinning frventes å ligge på tnn per år. 3.2 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde mhandler de visuelle kvalitetene i mgivelsene g hvrdan disse endrer seg fr følge av et tiltak. Temaet tar fr seg hvrdan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra mgivelsene. Dagens situasjn Det følger av knsekvensutredningen til kmmunedelplanen fr Agderparken Vest at Sta-mrådet er typisk landskap fr reginen, med kupert terreng g tett blandingsskg, myrer g grøfter. Området deles pp av kjøreveier, driftsveier g kraftlinjer. Landskapsmrådet mellm E18 g Skrubbedalsveien er gitt middels verdi i knsekvensutredningen til kmmunedelplanen fr Agderparken Vest, mens kulturlandskapet sør fr pukkverket er middels til høy verdi. Eksisterende pukkverksmråde er ikke verdivurdert, men mrådet vil ha liten landskapsmessig verdi slik det framstår i dag. Antatte knsekv enser Utvidelse av pukkverksmrådet vil medføre stre terrenginngrep, men siden mrådet ligger frhldsvis gdt skjermet fr innsyn fra mgivelsene vil de landskapsmessige knsekvensene være mindre enn tiltakets mfang tilsier. Det følger av kmmunens knsekvensutredning til kmmuneplanen at mrådet vil endre karakter g at landskapet vil framstå sm nytt. Istandsettelsen etter endt drift vil avgjøre m tiltaket er negativ, nøytralt eller psitivt. Kmmunen har vurdert tiltaket sm negativt på kmmuneplannivå. Videre uttak av masse på eksisterende grunn vil gså bidra til å endre dette mrådet. Kmmunen påpeker i fbm knsekvensutredningen til kmmuneplanen at det er viktig å behlde dagens terrengskjerm mellm Skrubbedalsveien g eksisterende massetak. Utvidelsen av masseuttaksmrådet vurderes ikke å påvirke mrådene sør fr pukkverksmrådet (mrådet Rønningen - Mrtensplasstjern). Det vurderes at temaet landskap v il behøv e knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema. 3.3 Kulturminner g kulturmiljø Kulturminner g kulturmiljø er definert i Lv m kulturminner. Kulturminner er definert sm alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert sm mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. Stærk & C as Side 11

12 Dagens situasjn Det er ingen kjente kulturminner i planmrådet, jfr Riksantikvarens database Askeladden; se Figur 6. I Seldal/Rønning-mrådet er det registrert frnminner med str tidsdybde, g dette mrådet er gitt str verdi mht kulturmiljø i knsekvensutredningen til kmmunedelplanen fr Agderparken Vest. Gamle Vestlandske Hvedveg passerer sør fr pukkverksmrådet. Figur 6. Utsnitt av Riksantikvarens database, Askeladden Antatte knsekv enser Tiltaket berører ingen kjente kulturminner. Det kan likevel ikke utelukkes at det finnes kulturverdier i mrådet. Fylkeskmmunen er reginal kulturminnemyndighet g er ansvarlig fr å ivareta kulturminneinteressene i mrådet. Det vil bli avsatt en 30 m buffersne mt Gamle Vestlandske Hvedveg g knsekvensene fr vegen vurderes sm ubetydelige. Det vurderes at temaet kulturmiljø kan v ære aktuelt å knsekv ensutrede. Dersm kulturminnemyndigheten anser det sm nødvendig vil det bli gjennmført undersøkelser/registreringer i tråd med denne myndighets anvisninger. Se kap nedenfr fr utredningstema. 3.4 Nærmiljø g friluftsliv - he runde r ba rn g unge g univ ers ell utfrming Temaet nærmiljø g friluftsliv belyser tiltakets virkninger fr beberne g brukere av det berørte mrådet. Nærmiljø defineres sm menneskers daglige livsmiljø. Mens friluftsliv defineres sm pphld g fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøfrandring g naturpplevelse. Viktige stikkrd er trivsel, samvær, fysisk aktivitet g helse. Dagens situasjn Det er ingen bliger innenfr planmrådet, g det er et begrenset antall bliger sm ligger i nær tilknytning til planmrådet. Det meste av bebyggelsen ligger sør fr pukkverksmrådet; i mrådet Rønningen, Grandalen g Mrtensplasstjern. Det er ingen registrerte turveier eller stier i planmrådet, g i knsekvensutredningen til kmmunedelplanen fr Agderparken vest framgår det at det planlagte utvidelsesmråde fr pukkverk ikke bruk av mange i dag. Det er heller ikke kjent at mrådet benyttes av barn g unge. Eksisterende Stærk & C as Side 12

13 pukkverksmråde har ingen verdi fr ferdsel g friluftsliv. Pukkverksmrådet er av hensyn til sikkerhet sperret fr uvedkmmende. Brattåsen hppanlegg (se Figur 7) er lkalisert like sør fr planmrådet. Her er det str aktivitet hele året. Gamle Vestlandske Hvedveg (se Figur 7) ligger gså rett sør fr planmrådet denne blir mye benyttet til ferdsel g rekreasjn. Figur 7. Brattåsen hppanlegg g Gamle Vestlandske hvedveg (ft: T. H. Krshavn) Antatte knsekv enser Knsekvensene fr nærmiljø vurderes sm frhldsvis små, g må ses i sammenheng med utredningstemaet frurensning, herunder støy g støv. Det vises til dette kapitlet. Utvidelsen av pukkverksmrådet berører ingen mye brukte turmråder. Området ligger gså såpass skjermet mt innsyn at det i mindre grad vil bli synlig fra andre friluftsmråder. Knsekvensene fr friluftliv vurderes sm små. Det vurderes at temaet nærmiljø g friluftsliv ikke v il behøve knsekvensutredning utver det sm allerede er gjennmført i fbm kmmuneplanen g kmmunedelplanen fr Agderparken Vest. Det skal være en krt faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen, g evt. avbøtende tiltak skal freslås. Frhldet til barn g unge skal beskrives spesielt. Universell utfrming anses sm mindre relevant fr et massetak. 3.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn g løsmasser sm ressurser. I denne planen er temaene jrd- g skgbruk, geressurser g vannressurser aktuelle. Øvrige naturressurser synes ikke å være aktuelle. Vannressurser er vurdert under tema frurensning; avrenning se nedenfr Jrd g skgbruk Dagens situasjn Planmrådet mfatter ikke jrdbruksareal. Skgbruksarealet mellm E18 g Skrubbedalsveien er i knsekvensutredningen fr kmmunedelplanen fr Agderparken Vest gitt delvis middels g delvis str Stærk & C as Side 13

14 verdi. Området avsatt til eksisterende råstffutvinning g næringsvirksmhet vurderes ikke å ha verdi mht skgbruk. Antatte knsekv enser Utvidelse av pukkverksmrådet medfører avskgning av mrådet. Etter avslutning av massetaket kan mrådet tilbakeføres til naturtilstanden med skgbruk. Knsekvensene knyttet til tap/frringelse av skgbruksareal er frhldsvis små g vurderes sm gdt nk utredet i knsekvensutredningen fr kmmuneplanen. Planlagte tiltak er f.ø. ikke i strid med arealfrmålene i kmmuneplanen. Det vurderes at temaet naturressurser, jrd g skgbruk ikke v il behøve knsekv ensutredning utver det sm allerede er gjennmført i fbm kmmuneplanen g kmmunedelplanen fr Agderparken Vest. Det skal være en krt faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen, g evt. avbøtende tiltak skal freslås Geressurser Dagens situasjn Det er ingen viktige løsmasseavsetninger i mrådet, g verdien av løsmasser er fr mrådet mellm E18 g Skrubbedalsveien vurdert å være av liten verdi i knsekvensutredning fr kmmunedelplan fr Agderparken Vest. Området er ikke verdivurdert mht bergverksressurser. Frekmsten på Kldebrg er klassifisert sm viktig hs Nrges Getekniske Undersøkelse (NGU). Hvedbergartene er Amfiblitt g glimmerskifer se Figur 8 nedenfr. Bergarten er egnet til bruk i asfaltprduksjn. Figur 8 Utsnitt fra bergrunnskart sm viser amfiblitt, stedvis hyperstenførende (charnckittisk). Kilde: Rød ring markerer pukkverksmrådet (eksisterende g planlagt) Antatte knsekv enser Planlagte massetak gir utnytting av en verdifull geressurs sm det er behv fr i Arendal g megn. Planlagte tiltak vil medføre at geressursen ver tid brukes pp. Tiltaket er imidlertid ikke i strid med arealfrmålene i kmmuneplanen, g det vurderes ikke sm nødvendig å utrede knsekvensene i fht geressurser ytterligere. Stærk & C as Side 14

15 Det vurderes at temaet naturressurser, geressurser ikke vil behøve knsekv ensutredning utver det sm allerede er gjennmført i fbm kmmuneplanen g kmmunedelplanen fr Agderparken Vest. Det skal være en krt faglig beskrivelse av temaet i planbeskrivelsen. Temaet blir gså vurdert i fht driftsplanen sm kreves i hht minerallven. 3.6 Naturmiljø Temaet naturmiljø mhandler naturtyper g artsfrekmster sm har betydning fr dyrs g planters levegrunnlag, samt gelgiske elementer. Begrepet naturmiljø mfatter alle terrestriske (landjrda), limnlgiske (ferskvann) g marine frekmster (brakkvann g saltvann), g bilgisk mangfld knyttet til disse. Dagens situasjn Planlagt utvidelse av pukkverksmrådet er lagt til et mråde med rdinær skg. Det er ingen naturtyperegistreringer eller artsregisteringer i mrådet, jfr g Det følger av kmmunens vurdering av mrådet i tilknytning til kmmuneplanarbeidet at «Området er skgbevkst uten at det er funnet arter sm er truet eller innebærer ne utver det sm er svært vanlig i reginen...det eneste sm er registrert er et vilttrekk i nrdlig ende av msøkte areal». Skarvedalsbekken ligger nedstrøms pukkverksmrådet. Det er gjennmført en habitatsvurdering av bekken sm knkluderer med at den har et ptensiale sm sjøaurebekk (nedre del har gde gyte- g ppvekstfrhld). Rør under Fv 407 hindrer sannsynligvis vandring av fisk ppstrøms veien. Bekken er imidlertid utsatt fr smmertørke. Antatte knsekv enser Utvidelsen av pukkverket vil medføre tap av skg g tap av bilgisk mangfld knyttet til denne. Knsekvensene av dette vurderes sm små da det ikke er frekmster med spesiell verdi i mrådet. Det vil gså være en fare fr økt avrenning av partikler g næringssalter til vann g vassdrag se kapittelet m frurensning fr mer detaljer. Utvidelsen av pukkverket kan ha negativ påvirkning på vilttrekket nrd fr planlagte utvidelse. Det vurderes at temaet naturmiljø v il behøv e knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema. Knsekvensene av avrenning av partikler g næringssalter er vurdert under tema frurensning. Det vises derfr til kapittelet m frurensning. 3.7 Frurensning (støy, støv, avrenning) Frurensning defineres i Stre nrske leksikn ( sm «ulemper eller skader frårsaket av menneskelig aktivitet, på helse eller trivsel fr mennesker, dyr g planter eller på dødt materiale, ved spredning av stffer til luft, vann eller jrd. Sm frurensning regner man gså plagsm støy, rystelser, enkelte frmer fr spredning av energi ved nedfall sm gir radiaktiv stråling g utslipp av ppvarmet vann (kjølevann)». Knsekvenser sm følge av støy g støv vil kunne påvirke nærmiljø g friluftslivtemaet, mens avrenning vil kunne få knsekvenser fr naturmiljø g vannressurstemaet. I denne utredningen er knsekvensene knyttet til støv, støy g avrenning skilt ut sm egne temaer. Stærk & C as Side 15

16 3.7.1 Støy Dagens situasjn Sinus AS har gjennmført støymålinger i t mganger hs de t nærmeste nabene g vurdert disse pp mt gjeldende grenseverdier. Driften ved pukkverket varierer fra dag til dag g støynivået er varierende. Grvknuseren anses å være den kilden sm gir høyest støynivå hs berørte naber. Denne var i drift under målingene. Pukkverket har gjrt tiltak fr å redusere støynivåene. SINUS knkluderer med at grenseverdiene i T-1442 Retningslinje fr behandling av støy i arealplanleggingen vil være tilfredsstilt (under krav til gul sne) selv med utvidet drift til 13 timer (07-20) hele året (225 døgn). Nrmal driftstid er 8 timer per dag g 225 dager per år. Antatte knsekv enser Utvidelsen av pukkverket vil skje mt vest g brt fra hvedtyngden av bebyggelsen i mrådet. Grvknuseren vil stå slik sm den gjør i dag. Støysituasjnen fr berørte bliger frventes ikke å endre seg vesentlig fra dagens situasjn. Utvidelsen vil imidlertid endre støybildet ne mt arealene i vest. Disse mrådene er i dag utsatte fr veitrafikkstøy fra E18. Det vurderes at temaet frurensning, støy v il behøv e knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema Støv Dagens situasjn Pukkverksdrift medfører støving g sandflukt. Nrges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har gjennmført støvnedfallsmålinger i periden Målingene viser at nedfall av støv er lavt g ligger gjennm hele tidsperiden g ved alle målepunkter under grenseverdiene sm er satt i kap 30 i frurensningsfrskriften. Asfaltverket til NCC vil kunne bidra til støvnedfallet. NTNU viser til at all erfaring tilsier at det er transprtarbeidene sm er den dminerende støvkilen fr bedrifter sm håndterer pukk g grus (pp til % av støvflukt g støvnedfall). Resultatene fra estimert svevestøvnivå PM10 viser at dette ligger under både krav til døgn- g årsmiddelverdi. Området vurderes å være lite frurenset mråde mht støv. Ved bring benyttes støvavsug. Pukkverket har asfaltert de mest trafikkerte veiene g har egen feiebil. Meterlgisk institutt gjrde i 2007 en vurdering av vindfrdelingen ved pukkverket. Det antas at sørlig g sørvestlig vind dminerer m smmeren, mens vind fra nrd g nrdøst dminerer m vinteren. Antatte knsekv enser Utvidelse av pukkverket innebærer at støvsituasjnen endrer seg g at nye mråder kan bli støvutsatte. Grvknuseren g trafikken inn g ut av anlegget vil imidlertid ikke endres vesentlig. Utvidelsesmrådet grenser inn mt E18. Framherskende vindretning m smmeren tilsier at støv på E18 ikke blir et prblem i smmerhalvåret da støvprblemene er størst. Det vurderes at temaet frurensning, støv v il behøv e knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema Av renning til v ann, v annressurser Dagens situasjn Kldebrg pukkverk ligger innenfr nedbørfeltet Arendalvassdraget/Kyst Mland- Hmbrsund, jfr Planmrådet berører ingen vannfrekmster direkte, men har avrenning til Skarvedalsbekken (Skrubbedalsbekken) sm renner ut i Bødtkerbukt, Hølen. Pukkverksmrådet ligger i t delnedbørfelt. Det ene delfeltet drenerer til Stærk & C as Side 16

17 bekkelukningsledningen sm går under det nedlagte avfallsdepniet i Skrubbedalen (se Figur 9) g videre ut i Skarvedalsbekken. Arealet av dette feltet er på ca 175 daa. Avrenning av vann med pukk har en gang ført til at bekkelukningsledningen har blitt delvis tettet. Dette har ført til ppstuvning g at vann har trengt inn i avfallsdepniet, sm igjen har medført betydelig økt sigevannsavrenning fra depniet. Sigevannsledningen fra depniet er kblet på ffentlig avløpsnett. Bekkelukningsledningen er nå blitt renset, g det er gjrt tiltak slik at pukk ikke trenger inn i ledningen. Figur 9. Avfallsdepniet i Skrubbedalen sett nedenfra. Det andre delnedbørfeltet på ca 24 daa drenerer direkte til en sidebekk til Skarvedalsbekken. Dette vannet g vannet sm går gjennm bekkelukningsledningen går dermed ut i Skarvedalsbekken. Dersm vannet innehlder stre mengder finpartikler vil en få tilslamming g blakking av bekken. Teretisk avrenning fra hele feltet ved maksimal nedbør er beregnet til 265 l/sek. Slike tpper vil være at krt varighet. Skarvedalsbekken har et ttalt nedbørfelt på ca 970 daa. Selv m utslipp til vann fra pukkverksdrift nrmalt sett er små, har pukkverket hatt utfrdringer knyttet til partikkelutslipp g det er gjennmført tiltak fr å redusere utslippene uten at dette har hatt gd effekt. NIVA undersøkte vannkvaliteter nedstrøms Kldebrg pukkverk i 2006 g Undersøkelsene viser at stre nedbørmengder etter en tørr peride vasker ut stre mengder partikler i løpet av nen timer. Vannet klarner så raskt igjen. Resultatet fra vannprøvene viser gså at det er ne sulfat i avrenningsvannet, men at dette bufres av høye kalsium- g magnesiumknsentrasjner g at sulfat ikke er et prblem mht surhet. Heller ikke avrenning av nitrgen (i frm av nitrat fra sprengstff) vurderes sm prblematisk da planteveksten begrenses av lavt innhld av fsfr. I arbeidet med å redusere partikkelutslipp gjennmførte NIVA kntinuerlige registreringer av turbiditet g knduktiv avrenning i periden Målingene ble utført i en kum der all avrenning fra mrådet er samlet. Det ble gså utført målinger lengre ned i bekken etter at en sidebekk ble innblandet. Målingene viser at det er tydelig at partikketransprten fra pukkverksmrådet er avhengig av nedbørintensitet g varighet. De høye partikkeltransprtene er relativt krtvarige, ne sm tilsier at mulighetene fr en effektiv utjevning i et basseng/tank er til stede, g at tilsetting av en kagulant (eks kitsan) kan gi gd effekt. Kldebrg pukkverk har i samarbeid med NIVA g NCC Rads (asfaltverket) gjrt frsøk med naturprduktet kitsan (rester fra rekeindustrien) fr å felle ut partikler før verflatevannet renner ut i Skarvedalsbekken. Kitsan har vist gd effekt mht utfelling i lab-frsøk med vann fra Kldebrg. Det Stærk & C as Side 17

18 freligger ingen rapprt fra feltfrsøket ennå, men så langt pplyser pukkverket at resultatene er varierende. Str variasjn i nedbør gjør dseringen vanskelig. I fbm habitatsvurdering av Skarvedalsbekken i 20. mars 2009 ble det ikke registrert nedslamming i bekken. I tillegg til avrenning fra selve driften vil det kunne skje avrenning/frurensning fra stffer sm lagres i mrådet. Dette er drivstff, smøreljer g kjemikalier. Avløpsvann fra kntr/brakker/verksted er tilknyttet ffentlig avløpsnett. Antatte knsekv enser Tilslamming er visuelt skjemmende, men er gså uheldig fr vannlevende rganismer. Hvr skadelig dette er avhenger av frmen på partiklene. Skarpe partikler (sprengsteinspartikler, nye partikler) vil være mer prblematiske enn naturlig partikkelfrurensning (avrundede, erderte partikler) g vil kunne gi skade på f.eks. fiskegjeller. I tillegg vil partiklene sedimentere i vassdraget, g påvirke bunndyrsamfunn g evt. gytefrhld fr fisk negativt. Det er bservert lammehaler (spp sm vkser i svært næringsrike vannmiljøer) i Skarvedalsbekken, g dette tyder på str tilførsel av rganisk stff. Fylkesmannen skriver i brev til utslippstillatelsen datert at det er grunn til å tr at dette kan kmme fra andre kilder enn pukkverket. Bruk av sprengstff kan føre til høyt innhld av nitrat i avrenningsvannet fra bruddmrådet, selv m dette er vurdert av NIVA sm et lite prblem i Skarvedalsbekken da fsfr er den vekst-begrensede faktren. Utvidelse av pukkverksdriften vil medføre økt verflateavrenning av partikler g næringssalter til vann g vassdrag dersm det ikke settes i verk tiltak fr å redusere avrenningen. Det skal i frbindelse med utvidelse av pukkverksmrådet etableres ppsamlingsbasseng/sedimentasjnsbasseng mv fr å redusere partikkelavrenningen. Hele avrenningsprblematikken fra anlegges skal gjennmgås. Utvidelse av pukkverket innebærer ikke nen økt fare fr frurensning knyttet til uhellsutslipp g lekkasjer sammenliknet med dagens situasjn. Deler av gjenvinningsanlegget skal plasseres ppå dagens depni. All srtering vil skje på asfaltert flate. Anlegget skal kun ta imt reine masser. Avrenning fra anlegget vil gå i landgrøft ppå depniet. Her vil vannet få lang pphldstid g evt. partikler vil avsettes i grøfta. Grøfta er tett slik at vann ikke trenger inn i depniet. Vannet fanges pp i kum g ledes ut i bekk. Etablering av gjenvinningsanlegg innebærer ingen økt avrenning gjennm depniet sammenliknet med i dag da ingen nedbørfelt endres. Flere undersøkelser har vist at det er ingen eller ubetydelig frurensning g avrenning fra mellmlagre av returasfalt, jfr Litteraturstudie avrenning fra gjenbruksasfalt, KFA Det vurderes at temaet frurensning, av renning v il behøve knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema. 3.8 Trafikk g trafikksikkerhet Dagens situasjn All transprt inn g ut av pukkverksmrådet går i dag på Skrubbedalsveien via Sta. Det er ikke fretatt trafikktellinger på Skrubbedalsveien, men fr å transprtere ut tnn pukk per år kreves anslagsvis lastebillass. Tar en med transprt av asfalt g masser til gjenvinning økes antall lastebillass til nærmere Trafikken går gjennm kulverten under E18 g ut på Sørsvannsveien i et T-kryss. Atkmsten er ikke i knflikt med skle- eller bligvei. Antatte knsekv enser Det frventes ikke at transprten av pukk ut av pukkverksmrådet vil øke vesentlig sm følge av utvidelsen av pukkverket da driften frventes å frtsette mtrent sm i dag. Eventuelle svingninger avhenger av etterspørselen etter pukkverksprdukter g asfalt. Gjenvinningsanlegget frventes imidlertid å medføre ne økt transprt. Det frventes at gjenvinningsanlegget vil ta imt Stærk & C as Side 18

19 tnn per år sammenliknet med dagens i underkant av tnn. Samlet sett vil dette utgjøre en økning i trafikkveksten på %. Denne økningen vil imidlertid bli ne utjevnet ved at mttak av masser til knuseverket frventes å bli redusert i fht dagens situasjn (mttak av tnn masser til knusing i 2011). Økt transprt inn g ut av Skrubbedalen vil medføre økt belastning på veisystemet g ne økt støybelastning (bs: en merkbar økning av støy krever en dbling av trafikkmengden) g større utfrdringer knyttet til trafikksikkerhet. Det vurderes at temaet trafikk v il behøv e knsekvensutredning. Se kap nedenfr fr utredningstema. Stærk & C as Side 19

20 4. UTREDNINGSPROGRAM Utredningsprgrammet beskriver de tilleggsundersøkelsene sm anses nødvendig fr å vurdere knsekvensene tiltaket medfører g evt. sette inn nødvendige avbøtende tiltak. Det skal utarbeides reguleringsplan med kart, bestemmelser g planbeskrivelse med knsekvensutredning. I tillegg krever pukkverksdriften driftsplan etter minerallven. Driftsplanen regulerer først g fremst hensynet til sikkerhet g gd ressursutnyttelse. Det er gså behv fr tillatelse til pukkverksdrift etter frurensningslven. 4.1 Metde Prinsippene i metdikken i Statens vegvesen sin håndbk 140 Knsekvensanalyser legges til grunn fr knsekvensutredningen der det er mulig. Temautredningene vil bli vurdert pp mt følgende: Temaets verdi i det aktuelle mrådet. Verdiskalaen spenner fra liten til str verdi. Det planlagte tiltakets mfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre fr de ulike miljøer/mråder. Knsekvens av det planlagte tiltaket i frhld til 0-alternativet (dagens situasjn). Knsekvensen framkmmer ved å sammenhlde miljøets/mrådets verdi g mfang. I de tilfeller metden i håndbk 140 ikke kan legges til grunn skal det framgå av knsekvensutredningen hvrdan temaet er vurdert. 4.2 Referansesituasjnen (0-alternativet) Referansesituasjnen (0-alternativet) innebærer at dagens situasjn i mrådet ppretthldes g at pukkverket ikke utvides. Referansesituasjnen er det utgangspunkt sm knsekvensene ved planfrslaget skal vurderes pp mt. 4.3 Temaer sm skal utredes Landskapsbilde Det skal utføres en landskapsanalyse sm beskriver g vurderer visuelle knsekvenser tiltaket vil ha fr landskapsbildet. Stikkrd er nær- g fjernvirkning. Massetak, lagring, bebyggelse må vurderes. Virkninger fr landskapet skal illustreres. Avbøtende tiltak sm f eks. buffersner skal beskrives. I fbm reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en egen landskapsplan fr istandsetting g revegetering av anlegget, se gså kapittel 4.6 nedenfr Kulturminner g kulturmiljø Undersøkelsesplikten etter kulturminnelvens 9 må ppfylles. Kulturminnemyndighetene vil stille krav m undersøkelser/registreringer etter denne lv. Nødvendige undersøkelser/registreringer vil bli utført i tråd med myndighetenes anvisninger. I fbm eventuelle undersøkelser/registreringer vil det bli utarbeidet rapprt sm beskriver g kartfester funn g viktigheten av disse Naturmiljø Det skal gjennmføres en utredning i fht vilttrekket nrd fr planlagte utvidelse av pukkverket g pukkverkets knsekvenser fr dette. Mulige avbøtende eller kmpenserende tiltak skal freslås. Stærk & C as Side 20

21 Knsekvensene av avrenning av partikler g næringssalter er gså vurdert under tema frurensning. Det vises til kapittelet m frurensning Frurensning (støy, støv, av renning) Knsekvenser sm følge av støy g støv vil kunne påvirke nærmiljø g friluftslivtemaet, mens avrenning vil kunne få knsekvenser fr naturmiljø g vannressurstemaet. I denne utredningen er knsekvensene knyttet til støv, støy g avrenning skilt ut sm egne temaer. Krav i frurensningsfrskriftens kap 30 legges til grunn Støy Det skal gjennmføres støyberegninger i hht støyretningslinjen T-1442 både fr 0-alternativet g fr utvidelsen av pukkverket. Gul g rød støysne skal beregnes g vises på kart. Støytiltak skal vurderes. Dersm det er behv fr støytiltak skal støysituasjnen før g etter tiltak vises. Både støy fra anleggsvirksmheten g transprten inn g ut av anleggsmrådet skal beregnes. Nrdisk beregningsmetde fr industristøy legges til grunn Støv Framtidig støvfrhld i fbm utvidelse av pukkverksmrådet må utredes g sammenhldes med referansesituasjnen. Det skal gjøres rede fr m støv kan være et prblem fr trafikken på E18. Avbøtende tiltak skal vurderes g beskrives Av renning til v ann, v annressurser Utredningen skal belyse pukkverkets bidrag til frurensing av vann g vassdrag. Det skal gjøres beregninger av behvet fr, plassering/størrelse av g effekten av sedimentasjnsbasseng samt evt behv fr partikkelfelling (eks. med kitsan). Framtidige avrenningsfrhld må utredes. Stikkrd: nedslagsfelt, nedbørintensitet, Skarvedalsbekken, stikkrenner, innlekking i depni. Mulige avbøtende eller kmpenserende tiltak skal beskrives. Dersm vurderingene nevnt ver krever det skal det gjennmføres tilleggsundersøkelser Trafikk g trafikksikkerhet Knsekvensutredningen skal beskrive evt. endringer i trafikksituasjnen i mrådet sm en følge av utvidelsen av pukkverket g etablering av gjenvinningsanlegg. Hensynet til trafikksikkerhet skal vurderes. Ny situasjn vurderes pp mt referansesituasjnen. Støy vurderes sm del av støyutredningen, se under tema støy ver. 4.4 Lkale g reginale virkninger Pukk er en viktig svært ressurs fr samfunnet. Knsekvensutredningen skal innehlde en krt verrdnet beskrivelse av å ikke utnytte ressursen på Kldebrg. Stikkrd: transprt, mråder med tilsvarende kvalitet. Det skal gså gjøres en verrdnet vurdering av Arendal g megns behv r gjenvinningsanlegg fr reine masser. Stikkrd: behv, plassering, transprt. Stærk & C as Side 21

22 4.5 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) Det skal i frbindelse med reguleringsplanarbeidet utarbeides en risik- g sårbarhetsanalyse, jfr plan- g bygningslven 4-3: «Ved utarbeidelse av planer fr utbygging skal planmyndigheten påse at risik- g sårbarhetsanalyse gjennmføres fr planmrådet, eller selv freta slik analyse. Analysen skal vise alle risik- g sårbarhetsfrhld sm har betydning fr m arealet er egnet til utbyggingsfrmål, g eventuelle endringer i slike frhld sm følge av planlagt utbygging». ROSanalysen skal ppsummeres i en risikmatrise, jfr. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Følgende tema blir spesielt vurdert: Frurensning av vann g vassdrag pga uønskede hendelser Ras skred - blkkfall i pukkverket Brann g eksplsjn Frurenset grunn - skader på depni 4.6 Istandsetting/etterbruk Det skal gjøres en vurdering av etterbruken av mrådet etter at pukkverksressursen er brukt pp. Reguleringsplanen skal vise hvrdan mrådet skal avsluttes g settes i stand. Dette må gså vurderes sm en del av tema landskap se kapittel ver. Stikkrd: gjenvinningsanlegg, næringsareal, skgbruk, pallhøyder. Stærk & C as Side 22

23 5. INFORM ASJON OG M EDVIRKNING Planprsessen har startet med et frmelt ppstartsmøte med Arendal kmmune. Planprsessen vil deretter følge den frmelle saksgangen med kunngjøring m ppstart av planarbeid g høring av planprgram. Dette vil bli kunngjrt gjennm annnser i aviser, brev til naber, berørte parter g andre høringsinstanser g ved annnsering på Arendal kmmunes hjemmeside. Kmmunen vil infrmere m kunngjøring g høring av planprgram på fylkeskmmunalt planfrum, der fylkeskmmunen, Fylkesmannen i Aust-Agder g Statens vegvesen deltar. Stærk & C vil ved behv stille på slike møter. Ved ffentlig ettersyn vil planfrslaget bli sendt ut av kmmunen pr. brev g annnseres i avisene samt på hjemmesiden til kmmunen. I tillegg vil planfrslaget bli tilgjengelig i ekspedisjnen i kmmunen g på bibliteket i Arendal. Planfrslaget vil gså bli lagt frem i fylkeskmmunalt planfrum. Det vil ved behv bli avhldt et åpent infrmasjnsmøte i løpet av planprsessen der det knkrete planfrslaget g knsekvensutredningen blir presentert. Stærk & C as Side 23

24 6. FORELØPIG FREM DRIFTSPLAN År Kv artal Planprgram Utarbeidelse Utlegging til ffentlig ettersyn g høringsperide - 6 uker Gjennmgang av merknader g innspill, sammenstilling g saksframlegg Fastsetting av endelig planprgram av Arendal kmmune x x x x x Reguleringsplan med knsekv ensutredning (KU) Planfrslag med KU Evt. infmøte x x 1. gangs behandling Arendal kmmune Offentlig ettersyn 6 uker x x Sammenstilling g saksframlegg x 2. gangs behandling g vedtak. Arendal kmmue x Stærk & C as Side 24