Modul for forsikringsrisiko

Transkript

1 Risikbasert tilsyn Mdul fr frsikringsrisik Evaluering av styring g kntrll DATO:

2 Mdul fr frsikringsrisik Innhld Innledning Strategi g verrdnede retningslinjer Strategi Risikrammer Sentrale retningslinjer Organisering g ansvarsfrhld mv Organisering g ansvarsfrhld Ressurser g kmpetanse Måling av frsikringsrisik Verdivurdering g administrasjn av frsikringsbestanden Statistiske risikmdeller Stresstester g scenarianalyser Overvåking g rapprtering Rutiner fr vervåkning Styre- g ledelsesrapprtering Ekstern rapprtering Uavhengig kntrll VEDLEGG Mal fr varsel m stedlig tilsyn Finanstilsynet

3 Mdul fr frsikringsrisik Innledning Dkumentet er en veiledning fr Finanstilsynets vurdering av fretakets system fr styring g kntrll av frsikringsrisik (frsikringsmrådet). Dkumentet er delt inn i fem kapitler: 1. Strategi g verrdnede retningslinjer, 2. Organisering g ansvarsfrhld mv, 3. Måling av frsikringsrisik, 4. Overvåkning g rapprtering g 5. Uavhengig kntrll. Hvert av kapitlene innehlder flere avsnitt. Under hvert avsnitt gjengis aktuelle vurderingsmmenter, g det er satt pp en tabell sm veiledning fr den klassifiseringen sm skal gjøres. Klassifiseringen gjøres etter en firedelt gradering: Gd kntrll, Tilfredsstillende kntrll, Mindre tilfredsstillende kntrll g Ikke tilfredsstillende kntrll. I frmuleringen av vurderingspunktene har Finanstilsynet valgt å bruke rdet "bør", men vi understreker at flere av vurderingspunktene i dkumentet er basert på lv- g frskriftskrav. Vurderingsmmentene i dette dkumentet er basert på lv g frskriftskrav sm gjennmfører Slvens II i nrsk rett, anbefalinger fra den eurpeiske tilsynsmyndigheten (EIOPA), aktuelle anbefalinger fra Internatinal Assciatin f Insurance Supervisrs (IAIS) g erfaringer fra tilsynsarbeidet. 1 I vedlegg følger en mal sm, med nødvendige tilpasninger, kan danne grunnlaget fr inspeksjnsvarselet. Malen følger strukturen i dette dkumentet. Det er videre utarbeidet hjelpeskjemaer fr evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dkumentet. Under hvert avsnitt skal faktisk status fr fretaket beskrives med utgangspunkt i vurderingsmmentene (kulepunktene). En evaluering skal så gjøres med utgangspunkt i klassifiseringstabellen. Til slutt skal avsnittet gis en samlet gradering. I evalueringen av det enkelte fretak må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten (frhldsmessighetsprinsippet). 1 Se finansfretakslven kapittel 13, frskrift til finansfretakslven m gjennmføring av Slvens II-direktivet (Slvens II-frskriften), frskrift m utfyllende regler til Slvens II-frskriften, "Guidelines n System f Gvernance" EIOPA 14/253 g IAIS Insurance Cre Principles nr. 7 g 8. Finanstilsynet 3

4 Mdul fr frsikringsrisik 1. Strategi g verrdnede retningslinjer 1.1 Strategi Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets strategi g strategiprsess fr frsikringsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Dkumentasjn g prsess Fretaket bør ha en dkumentert strategi fr frsikringsvirksmheten. Strategien bør være i verenstemmelse med den verrdnede risikstrategien g fretakets frretningsstrategi, g gjelde på knslidert basis slik at den mfatter eventuelle filialer g datterfretak. Strategien bør være vedtatt av styret. Strategien bør være viderefrmidlet til g frstått av rganisasjnen. Strategien bør være kjent fr relevante beslutningstagere g persnell sm innehar kntrllfunksjner knyttet til aktiviteten. Styret bør jevnlig g minst årlig revurdere strategien i en klart definert beslutningsprsess. Strategiens innhld Styret bør i strategidkumentet gi klare føringer fr frsikringsvirksmheten med angivelse av verrdnede mål g rammer. Styret bør klart definere sin risikappetitt g risiktleransegrenser fr frsikringsrisik. Styret bør i fastsettelsen av verrdnede mål g rammer relatere disse til fretakets kapitalsituasjn i frm av regulatriske krav (slvenskapital) g krav til avkastning på egenkapitalen. Styret bør definere en klar gjenfrsikringsstrategi. Fretaket bør ha et gjenfrsikringsprgram sm står i naturlig samsvar med selskapets kapitalsituasjn g prteføljens sammensetning. Styret bør fastlegge minstekrav til gjenfrsikringsfretaket i frm av krav til minimumsrating. Styret bør i strategidkumentet fastsette hvilke prdukter/hvilke typer frsikringsrisik sm fretaket er villig til å akseptere g gi føringer fr risikspredning. I strategidkumentet bør en klarlegge fretakets system fr styring g kntrll av frsikringsrisik, herunder klart definere ansvar g prsesser fr å identifisere, måle, vervåke, styre g rapprtere relevante risiker. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Fretaket har gde Fretaket har tilfredsstilende strategiprsesser. strategiprsesser. Fretaket har mindre tilfredsstillende strategiprsesser. Fretaket har ikke tilfredsstillende strategiprsesser. Styret har definert en klar risikappetitt g risiktleranse. Styret har definert en klar risikappetitt g risiktleranse. Styret har definert en ne uklar risikappetitt g risiktleranse. Styret har ikke definert sin risikappetitt g risiktleranse. Fr øvrig en gd strategi fr frsikringsmrådet. Fr øvrig tilfredsstillende strategi fr frsikringsmrådet. Fr øvrig mindre tilfredsstillende strategi fr frsikringsmrådet. Fr øvrig ikke tilfredsstillende strategi fr frsikringsmrådet. 2.2 Risikrammer Frmålet med dette avsnittet er særlig å vurdere ramme- g fullmaktstrukturen sm er etablert fr å styre fretakets frsikringsrisiknivå. Nedenfr følger aktuelle mmenter: 4 Finanstilsynet

5 Mdul fr frsikringsrisik Dkumentasjn g prsess Dersm de verrdnede risikrammene ikke følger av strategidkumentet, bør fretaket ha et eget rammedkument sm angir verrdnet rammestruktur g rammenivå fr fretakets samlede frsikringsrisik. Rammene bør vedtas av styret, g tildeles administrerende direktør med eventuell angivelse av videre delegering. Rammene bør evalueres jevnlig g minst én gang i året sammen med strategien fr frsikringsmrådet. Rammestruktur Styret bør gjennm den etablerte rammestrukturen sikre at alle vesentlige risiker er styrt. Fr livsfrsikring: Bimetrisk risik, avgangsrisik, kstnadsrisik, katastrferisik mv. Eksempler på risikrammer kan være: Rammer fr hvilke skift i de bimetriske risikparametere fretaket skal kunne tåle Maksimalbeløp fr egen regning fr hhv. dødsrisik g uførerisik Rammer fr hvilke skift i avgangshyppighet fretaket skal kunne tåle Rammer fr hvilke avvik fra beregningsmessige kstnader fretaket kan akseptere før det skal iverksettes tiltak Rammer fr hvilke skift i risik fr katastrfeliknende hendelser fretaket skal kunne tåle Fr skadefrsikring bør det være fastsatt rammer fr premienivå aggregert g frdelt på prdukter. Fullmaktstruktur Det bør være fastsatt tegningsmaksimaler (brutt g nett) på prdukt g bransje. Avhengig av virksmhetens egenart bør det være rammer fr gegrafisk knsentrasjn eller knsentrasjn mt enkeltkunder g/eller prdusenter (meglere). Basert på de verrdnede rammene gitt av styret, bør fretaket etablere et skriftlig fullmaktshierarki sm mfatter alle sm i sin psisjn kan pådra institusjnen øknmisk ansvar. Fr frsikringsvirksmheten vil dette i første rekke gjelde tegning g skadeppgjør. Fullmaktene bør være klart definert g avgrenset beløpsmessig g innehlde prsedyre fr fremgangsmåte hvr fullmaktenes beløpsgrense verskrides. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Fretaket har gdt dkumenterte rammer. Fretaket har tilfredsstillende dkumenterte rammer. Fretaket har mindre tilfredsstillende dkumenterte rammer. Fretaket har ikke tilfredsstillende dkumenterte rammer. Prsessene fr rammesetting er gde. Prsessene fr rammesetting er Prsessene fr rammesetting er mindre Prsessene fr rammesetting er ikke Rammestrukturen sikrer gd styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer tilfredsstillende styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen gir en mindre tilfredsstillende styring av vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer ikke tilstrekkelig styring av vesentlige risiker. Fullmaktsstrukturen er gd. Fullmaktsstrukturen er Fullmaktsstrukturen er mindre Fullmaktsstrukturen er ikke Finanstilsynet 5

6 Mdul fr frsikringsrisik 1.3 Sentrale retningslinjer Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets sentrale verrdnede retningslinjer fr frsikringsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Gdkjennelse av nye prdukter / prduktmråder Det bør freligge gdkjennelsesprsedyrer fr nye prdukter/prduktmråder. Gdkjennelse av nye prdukter/prduktmråder bør gis av styret eller annen relevant instans sm styret har delegert ansvaret til. Sm grunnlag fr beslutningen bør det utarbeides dkumentasjn sm innehlder: En beskrivelse av prduktet En risikanalyse av prduktet, herunder en angivelse av sikkerhetsmarginer i frhld til empiriske data g frventede trender En vurdering av menneskelige g systemmessige ressurser sm kreves fr å etablere en gd g effektiv risikvervåkning, herunder en vurdering av prduktets kmpleksitet pp mt funksjnaliteten i de IT-systemer sm skal betjene prduktet En beskrivelse av nødvendige prsedyrer fr vervåking g kntrll av identifiserte risiker Retningslinjer fr frsikringstegning g gjenfrsikring Det bør freligge en fastlagt prsedyre fr fastsettelse g revidering av premietariffer/satser fr ulike elementer g prdukter. Fretakets premier skal være tilstrekkelige g rimelige i frhld til den risik sm vertas. Det bør freligge skrevne retningslinjer fr mmenter sm skal hensyntas ved aksept av risik. Det bør freligge skriftlig instruks med rammer fr rabattering g/eller annet avvik fra etablerte retningslinjer (fr eksempel egenandeler g spesialvilkår). Det bør være retningslinjer fr gjenfrsikring sm minst dekker følgende: Øvrige sentrale retningslinjer Identifisering av hvilke nivå av risikavdekning sm er hensiktsmessig sett i frhld til etablerte risikrammer, g hvilke typer av gjenfrsikring sm er mest hensiktsmessig gitt fretakets risikprfil Prinsipper fr valg av mtparter g prsedyrer fr vurdering g ppfølging av kredittverdighet g risikknsentrasjn Prsedyrer fr å vurdere effektiv risikverføring (basisrisik) Prsedyrer fr likviditetsstyring fr å håndtere eventuelle avvik i tid mellm erstatningsutbetalinger g utbetalinger i henhld til inngåtte gjenfrsikringer Fretaket bør ha skrevne retningslinjer fr de enhetene sm er tildelt frsikringsrisikrammer. Sentrale retningslinjer bør gdkjennes av styret eller annen instans sm styret har delegert ansvaret til. Styret bør påse at retningslinjene gjøres kjent g implementeres i rganisasjnen. Retningslinjene må jevnlig evalueres. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Det er etablert gde prsedyrer fr gdkjennelse av nye prdukter g prduktmråder. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert ikke tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer gd styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir mindre tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir ikke tilfredsstillende styring av virksmheten. 6 Finanstilsynet

7 Mdul fr frsikringsrisik 2. Organisering g ansvarsfrhld mv. 2.1 Organisering g ansvarsfrhld Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets rganisering g ansvarsdeling innen frsikringsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Fretaket bør ha en styringsstruktur sm effektivt iverksetter strategien fr frsikringsmrådet. Styringsstrukturen bør sikre løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Fretaket bør klart definere hvilken rganisatrisk enhet eller hvilke gruppe/kmité sm har ansvar fr den verrdnede styringen av risiknivået g ppfølgingen av resultatene. Ansvaret fr den løpende styringen av fretakets frsikringsrisik bør være klart definert. Fretaket bør ha etablert tilstrekkelig uavhengige enhet(er) med et klart definert ansvar fr jevnlig måling, vervåking, rapprtering g kntrll av frsikringsrisik. Enheten(e) bør rapprtere uavhengig av enheter med resultatansvar. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Styringsstrukturen iverksetter strategien på en gd måte g sikrer løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en mindre tilfredsstillende måte g sikrer i mindre grad løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Styringsstrukturen iverksetter ikke strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer i ikke løpende engasjement fra styret, ledelsen g ansatte i nøkkelfunksjner. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er klart definert. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er klart definert. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er uklar. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er uklar. Det er gd uavhengighet. Det er tilfredsstillende uavhengighet. Det er mindre tilfredsstillende uavhengighet. Det er ikke tilfredsstillende uavhengighet. 2.2 Ressurser g kmpetanse Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets ressurser g kmpetanse mht. håndtering av frsikringsrisik. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Styret g ledelsen bør ha tilstrekkelig kmpetanse på frsikringsmrådet. Styret g ledelsen bør blant annet på verrdnet nivå kunne ta stilling til fretakets beregning av tekniske avsetninger, herunder sentrale frutsetninger fr beregningene. Styret g ledelsen bør sikre at fretaket har persnale med tilstrekkelig kmpetanse til å styre g kntrllere de aktuelle risikene. Antallet medarbeidere bør være tilpasset virksmhetens kmpleksitet g mfang. Ressursene bør være tilstrekkelige til å dekke inn midlertidig fravær av nøkkelpersnell. Ved eventuell utkntraktering av funksjner (fr eksempel skadeppgjør) bør fretaket selv ha de nødvendige ressurser g kmpetanse til å vervåke g kntrllere risiker knyttet til den utkntrakterte virksmheten. Styrkefrhldet mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med kntrllansvar bør være slik at kntrllenhetene kan gjennmføre en effektiv g gd løpende Finanstilsynet 7

8 Mdul fr frsikringsrisik kntrll av virksmheten. Persnell med kntrllansvar bør ha gd frståelse av aktuelle risiker. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse på frsikringsmrådet bør være tilpasset kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Organisasjnens kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g Organisasjnens kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten Organisasjnens kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til Organisasjnens kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til mfanget av virksmheten. g mfanget av virksmhetenfanget kmpleksiteten g m- kmpleksiteten g m- av virksmheten. fanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. 8 Finanstilsynet

9 Mdul fr frsikringsrisik 3. Måling av frsikringsrisik 3.1 Verdivurdering g administrasjn av frsikringsbestanden Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets systemer, prsedyrer g rutiner fr administrasjn av frsikringsbestanden g verdivurdering av frsikringstekniske avsetninger. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Administrasjn av frsikringsbestanden (IT-systemer) Systemene bør sm et minimum prdusere i henhld til gjeldende lvkrav g gjeldende prduktspekter, men gså kunne håndtere nye ppgaver i frm av nye prdukter eller nye lvkrav. Systemløsningene bør i størst mulig utstrekning dekke hele frretningsflyten. Manuelle rutiner er erfaringsmessig kilde til økt risik. Systemløsningene bør ha autmatiske fungerende grensesnitt mellm tegnings-, ppgjørs- g gjenfrsikingssystemer. Systemene bør løpende ajurføres med nye kntrakter. Systemene bør løpende ajurføres ved endringer i frsikringsbestanden. Det bør freligge rutiner fr kvalitetssikring av data g systemer. Verdivurdering av frsikringstekniske avsetninger, herunder validering Fretakets retningslinjer g rutiner fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger bør minst dekke: Verdivurderingsprsessen, herunder rller g ansvar g fastsettelse av metdikk, data, parametere g frutsetninger Prinsippene fr beregningene Retningslinjer fr datahåndtering, herunder prsedyrer fr kntrll av datakvalitet Retningslinjer fr dkumentasjn g prsess fr uavhengig gjennmgang g verifikasjn (validering) Nærmere m uavhengig validering av beregningene: Fretaket bør validere beregningen av de frsikringstekniske avsetningene minst årlig. Den uavhengige valideringen bør gjennmføres av aktuarfunksjnen. Valideringen bør blant annet mfatte en vurdering av m: Dataene sm benyttes er hensiktsmessige, fullstendige g nøyaktige Frutsetningene er tilstrekkelige g realistiske Metdene er tilstrekkelige, anvendelige g relevante Nivået på de frsikringstekniske avsetningene er tilstrekkelig. Nærmere m dkumentasjn av beregningene: Metder g frutsetninger knyttet til verdivurderingen av frsikringstekniske avsetninger bør dkumenteres. Dkumentasjnen bør være slik at det er mulig fr en kvalifisert tredjepart å gjenskape beregningsresultatene. Fretaket bør dkumentere verdivurderingsprsessen, herunder innsamling av data g analysen av dataenes kvalitet, valget av frutsetninger, valget g anvendelsen av metder g validering. Dkumentasjnen av datainnsamling g -kvalitet bør mfatte en liste ver dataene med angivelse av kilde, egenskaper g bruk, samt spesifikasjner fr innsamling, behandling g anvendelse av data. Dkumentasjnen av frutsetninger bør mfatte en versikt ver alle relevante frutsetninger, herunder begrunnelse fr valget av frutsetningen. Dkumentasjnen av prsessene fr valg av frutsetninger bør dekke begrunnelse fr endringer av frutsetninger fra en peride til en annen samt vurdering av virkningen av vesentlige endringer. Finanstilsynet 9

10 Mdul fr frsikringsrisik Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde systemer g rutiner fr administrering av frsikringsbestanden. Tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av frsikringsbestanden. Mindre tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av frsikringsbestanden. Ikke tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av frsikringsbestanden. Gde retningslinjer fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger. Tilfredsstillende retningslinjer fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger. Mindre tilfredsstillende retningslinjer fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger. Ikke tilfredsstillende retningslinjer fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger. 3.2 Statistiske risikmdeller Frmålet med dette kapitlet er å vurdere fretakets bruk av statistiske mdeller fr å vurdere frsikringsrisik fr interne frmål. Nedenfr følger sentrale mmenter: Mdellene Mdellene bør fange pp et tilstrekkelig antall risikfaktrer. Risikfaktrene bør gi en gd representasjn av den faktiske risik. Det bør sm et minimum være risikfaktrer innenfr hver av risikkategriene sm mdellen dekker (dvs. dødelighet, uførhet, reserverisik, premierisik etc.). I tillegg bør det være et tilstrekkelig g representativt antall risikfaktrer innenfr hver kategri (dvs. frdeling på kjønn, bransjer, kundegrupper etc.). Det må være tilstrekkelig kvalitet på dataseriene sm inngår i beregningene g på prsedyrene fr ppdateringen av disse. Mdellenes beregning av risikreduserende effekter (graden av samvariasjn mellm ulike elementer i g mellm risiker) bør ved usikkerhet være knservativt anslått. Integrasjn g validering Mdellene bør være en integrert del av fretakets system fr risikstyring, herunder i fretakets ORSA-prsess. Styret g ledelsen bør ha et aktivt frhld til risikstyringsprsessen. Styret g ledelsen bør være kjent med sentrale parametere g frutsetninger i mdellen, g slike frutsetninger bør revurderes minst årlig. Fretaket bør ha etablert rutiner fr kntrll g ppfølging av mdellens gyldighet gjennm validering. Valideringen, så vel sm selve mdellen, bør være gdt dkumentert. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde mdeller fr kvantifisering av risik, sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Mindre tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Ikke tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til fretakets prtefølje g ambisjnsnivå. Fretakets risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Fretakets risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Fretakets risikmdeller er kun i liten grad integrert i den løpende styringen av risik. Fretakets risikmdeller er ikke integrert i den løpende styringen av risik. Rutinene fr validering er gde. Rutinene fr validering er Rutinene fr validering er mindre Rutinene fr validering er ikke 10 Finanstilsynet

11 Mdul fr frsikringsrisik 3.3 Stresstester g scenarianalyser Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets bruk av stresstester g scenarianalyser fr vurdering av frsikringsrisik. Nedenfr følger sentrale mmenter: Fretaket bør utarbeide stresstester g scenarianalyser fr alle vesentlige risiker fretaket er ekspnert mt. Fretaket bør jevnlig utføre stresstester g scenarianalyser fr å måle sin sårbarhet verfr uvanlige hendelser, herunder situasjner hvr sentrale frutsetninger i den løpende risikmålingen bryter sammen. Fretaket bør utarbeide wrst case (katastrfe-) scenarier i tillegg til mer sannsynlige scenarier. Fretaket bør regelmessig revidere utfrmingen av stresstestene g scenarianalysene g de frutsetningene sm er lagt til grunn. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde stresstester g scenarianalyser. Tilfredsstillende stresstester g scenarianalyser. Mindre tilfredsstillende stresstester g scenarianalyser. Ikke tilfredsstillende stresstester g scenarianalyser. Gde prsedyrer fr revisjn. Tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Mindre tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Ikke tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Finanstilsynet 11

12 Mdul fr frsikringsrisik 4. Overvåking g rapprtering 4.1 Rutiner fr vervåkning Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets rutiner fr vervåking av frsikringsrisik, resultater g etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer innen frsikringsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Overvåkning av risik Overvåking av utviklingen i etablerte risikmål bør skje jevnlig både på knslidert basis g på prduktnivå. Det bør være etablert prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets vedtatte frsikringsrisiktleranse g det etablerte rammenivået (g gjenfrsikringsprgrammet). Styret g ledelsen bør jevnlig vurdere utfallet av gjennmførte stresstester g scenarianalyser pp mt risikkapitalen/bufferkapitalen g nivået på etablerte rammer (g gjenfrsikringsprgrammet). Ved verskridelse av visse frhåndsbestemte risiknivåer eller ved definerte frsikringstilfeller bør umiddelbart styret g ledelsen vurdere den ppståtte situasjnen. Det bør være etablert handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke risikkapitalen/ bufferkapitalen ved verskridelse av slike frsikringsrisiknivåer eller ved definerte frsikringstilfeller. Overvåking av resultater Overvåking av resultater bør skje jevnlig både på knslidert basis g på prduktnivå. Overvåking av etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner innen frsikringsmrådet, herunder etterlevelse av vedtatte pristariffer. Gjentatte brudd på retningslinjer g rutiner indikerer at rutinene ikke er tilfreds-stillende. Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av lvkrav. Gjentatte vertredelser av kravene indikerer at rutinene ikke er Brudd på interne retningslinjer g rutiner bør umiddelbart rapprteres til den instans hvr de er vedtatt. Alvrlige brudd bør rapprteres umiddelbart. Brudd på lvkrav bør rapprteres til styret. Det bør freligge prsedyrer fr ppfølging av slike brudd. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Etablerte rutiner fr vervåking av risik er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av risik er Etablerte rutiner fr vervåking av risik er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av risik er ikke Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er ikke Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er ikke Det er etablert gde prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er ikke etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. 12 Finanstilsynet

13 Mdul fr frsikringsrisik 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere rapprteringen til styret g ledelsen på frsikringsmrådet g rutinene fr kvalitetssikring av rapprteringen. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Innhld Frekvens Kvalitetssikring Rapprteringen til styret g fretakets ledelse bør gi et helhetlig bilde av fretakets frsikringsrisik. De målevariable sm er definert i strategi, rammedkumenter g verrdnede retningslinjer bør inngå i rapprteringen til styret g ledelsen. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser resultater av stresstester g scenarianalyser g andre sentrale analyser av frsikringsrisiknivået sm fr eksempel analyser av skadeutviklingen. Sentrale frutsetninger fr beregningene bør klart fremgå slik at styret g ledelsen kan evaluere gyldigheten g implikasjnene av de ulike scenariene. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser fretakets etterlevelse av retningslinjer g rutiner på frsikringsmrådet, herunder etterlevelse av rutiner fr aksept av frretning. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter fra uavhengige kntrllfunksjner sm viser eventuelle evalueringer av systemet fr styring g kntrll av frsikringsrisik. Det bør rapprteres jevnlig til styret g ledelsen. Rapprteringsfrekvensen bør tilpasses kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Fretaket bør etablere rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdataene g systemene fr rapprtering. Det bør fretas rimelighetskntrller g stikkprøver av dataene. Rapprtenes frm, innhld g frekvens bør vurderes jevnlig. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde rapprter til styret g Tilfredsstillende rapprter ledelsen. til styret g ledelsen. Mindre tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Ikke tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Gd frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Tilfredsstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Mindre tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Ikke tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Gde rutiner fr kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Mindre tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Ikke tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. 4.3 Ekstern rapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere fretakets ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene på frsikringsmrådet g rutinene fr kvalitetssikring av rapprteringen. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Fretaket bør ha retningslinjer fr ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene. Retningslinjene bør dekke ansvar g prsesser, herunder krav til ekstrardinær rapprtering ved vesentlige hendelser. Sentrale rapprter bør gdkjennes av styret g ledelsen. Finanstilsynet 13

14 Mdul fr frsikringsrisik Fretaket bør ha etablert rutiner fr kntrll av dataene sm ffentligjøres g sm rapprteres til myndighetene. Dårlig kvalitet på rapprteringsdataene indikerer at rutinene ikke er Et eksempel på en slik rutine kan være at enheter/persnell sm har det løpende fagansvaret fr frsikringsmrådet skal gjennmgå rapprtene før de versendes myndighetene. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde retningslinjer. Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende retningslinjer. retningslinjer. retningslinjer. Gde rutiner fr kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Mindre tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Ikke tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. 14 Finanstilsynet

15 Mdul fr frsikringsrisik 5. Uavhengig kntrll Frmålet med dette kapittelet er å vurdere internrevisjnens evaluering av systemet fr styring g kntrll av frsikringsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Uavhengige evalueringer/kntrller Fretakets system fr styring g kntrll av frsikringsrisik bør jevnlig evalueres av internrevisjnen. Slike evalueringer bør ver tid dekke de venfr angitte hvedmråder, dvs.: Strategi g verrdnede retningslinjer Organisering g ansvarsfrhld Måling av risik Overvåkning g rapprtering Oppfølging av internrevisjnens evalueringer/kntrller Rapprter fra internrevisjnen bør behandles av styret. Det bør freligge prsedyrer fr hvrdan påpekninger fra internrevisjnen skal behandles g følges pp. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Internrevisjnens evalueringer/kntrller er gde. Internrevisjnens evalueringer/kntrller er Internrevisjnens evalueringer/kntrller er mindre Internrevisjnens evalueringer/kntrller er ikke Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er gd. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er mindre Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er ikke Finanstilsynet 15

16 Mdul fr frsikringsrisik VEDLEGG Mal fr varsel m stedlig tilsyn I STYRING OG KONTROLL 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Strategi Fretakets verrdnede frretningsstrategi g risikstrategi Styrets strategi fr frsikringsmrådet. Eventuelle strategidkumenter fr relevante underenheter g datterfretak Dkumentasjn sm viser fretakets planprsess, herunder prsedyrer fr revisjn av strategi g rammer fr frsikringsmrådet. 1.2 Risikrammer Dkumentasjn sm viser rammestruktur g rammenivå fr fretakets knsliderte virksmhet mht. frsikringsrisik Dkumentasjn sm viser delegering av rammer g fullmakter på frsikringsmrådet til ulike nivåer i rganisasjnen (fullmaktstruktur). 1.3 Sentrale retningslinjer Prsedyrer fr gdkjennelse av nye prdukter/aktiviteter Dkumentasjn av nye prdukter/aktiviteter intrdusert de seneste t årene Prsedyrer fr fastsettelse g revidering av premietariffer. Retningslinjer fr aksept av risik Eventuelle øvrige sentrale retningslinjer fr frsikringsmrådet. 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV. 2.1 Organisering g ansvarsfrhld Organisasjnskart sm viser fretakets juridiske struktur g funksjnelle rganisering Oversikt ver styrende g besluttende rganer. Oversikt ver enheter/persnell sm inngår i fretakets system fr styring g kntrll av frsikringsrisik. Dkumentasjn sm viser enhetenes/persnenes ansvarsmråder g rapprteringslinjer. Kpi av styrereferatene fr de siste t årene Nærmere beskrivelse av den eller de enhetene sm er ansvarlig fr å utarbeide rapprter til styret g ledelsen vedrørende frsikringsrisiknivå g resultater. 2.2 Ressurser g kmpetanse Dkumentasjn sm viser eventuelle frmelle krav til kmpetanse fr medarbeidere på ulike nivåer g i ulike funksjner sm håndterer frsikringsrisik Dkumentasjn sm viser internrevisjnens ressurser g kmpetanse innen frsikringsmrådet 3 MÅLING AV FORSIKRINGSRISIKO 3.1 Verdivurdering g administrasjn av frsikringsbestanden 16 Finanstilsynet

17 Mdul fr frsikringsrisik Dkumentasjn sm beskriver fretakets systemer fr administrasjn av frsikringsbestanden/ -avtaler, herunder skadeppgjør g gjenfrsikring Eventuelle driftsavtaler med eksterne eiere av frsikringstekniske fagsystemer Rutiner fr ajurhld av frsikringsbestanden Eventuelle rutiner fr integrering av data fra ulike systemer. Redegjørelse fr eventuelle avstemningsprblemer Retningslinjer fr beregning g validering av frsikringstekniske avsetninger. 3.2 Statistiske risikmdeller Dkumentasjn sm beskriver eventuelle statistiske mdeller sm benyttes fr å måle fretakets frsikringsrisiknivå, herunder hvilke risikkategrier mdellen(e) mfatter g dens viktigste parametere Dkumentasjn sm viser hvrdan mdellene er integrert i fretakets samlede system fr styring g kntrll av risik. 3.3 Stresstester g scenarianalyser Dkumentasjn sm viser fretakets systemer g prsedyrer fr stresstester g scenarianalyser. Eksempler på gjennmførte analyser Dkumentasjn sm viser hvedtrekkene i de scenariene sm benyttes Dkumentasjn sm viser hvrdan systemet fr stresstestester g scenarianalyser integreres i fretakets samlede system fr styring g kntrll av risik. 4 OVERVÅKNING OG RAPPORTERING 4.1 Rutiner fr vervåkning Rutiner fr vervåking av risik på knslidert basis g på prduktnivå. Siste års referater fra risikstyringskmité eller lignende styrende rganer Prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets frsikringsrisiktleranse g det etablerte rammenivået (g gjenfrsikringsprgrammet) Dkumentasjn sm viser eventuelle handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke bufferkapitalen ved verskridelse av definerte frsikringsrisiknivåer eller ved definerte frsikringshendelser Rutiner fr vervåking av resultater på knslidert basis g på prduktnivå Rutiner fr vervåking/kntrll av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner innen frsikringsmrådet. Rutiner fr etterlevelse av lvkrav, herunder krav til kundevern Prsedyrer fr rapprtering g ppfølging av brudd på retningslinjer g rutiner Oversikt ver eventuelle brudd på lvkrav, retningslinjer g rutiner mht. håndtering av frsikringsrisik i de siste t årene. 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering Oversikt ver alle faste rapprter til styret g ledelsen sm berører risiknivået g øknmiske resultater knyttet til frsikringsrisik, med angivelse av rapprteringsfrekvens. Siste versjn av hver rapprt Oversikt ver andre faste rapprter sm prduseres/mttas i den løpende risik- g resultatppfølgingen med angivelse av innhld, frekvens g mttakere Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdata g systemene fr rapprtering. Finanstilsynet 17

18 Mdul fr frsikringsrisik 4.3 Ekstern rapprtering Retningslinjer fr ffentliggjøring av infrmasjn g rapprtering til myndighetene. Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringen til myndighetene på frsikringsmrådet. 5. UAVHENGIG KONTROLL 5.1 Dkumentasjn sm viser intern revisrs ressurser g planer fr frsikringsmrådet. 5.2 Rapprter fra intern revisr, sm berører frsikringsmrådet, de seneste t årene, samt fretakets svar på disse. 5.3 Rapprter/brev fra ekstern revisr, sm berører frsikringsmrådet, de seneste t årene, samt fretakets svar på disse. Eventuelle rapprter fra andre uavhengige kntrllfunksjner i samme peride. 5.4 Prsedyrer fr ppfølging av påpekninger fra uavhengige kntrllfunksjner. II RISIKOEKSPONERING 1. Sentrale analyser av fretakets ekspnering mt ulike frsikringsrisiker. 2. Sentrale analyser av tilstrekkeligheten av premier g frsikringstekniske avsetninger. 3. Dkumentasjn av gjenfrsikringsprgrammer. 18 Finanstilsynet

19

20 FINANSTILSYNET Pstbks 1187 Sentrum 0107 Osl