Modul for markeds- og kredittrisiko i forsikring

Transkript

1 Risikbasert tilsyn Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Evaluering av styring g kntrll DATO:

2 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Innhld 1. Innledning Strategi g verrdnede retningslinjer Strategi Risikrammer Sentrale retningslinjer Organisering g ansvarsfrhld mv Organisering g ansvarsfrhld Ressurser g kmpetanse Insentivsystemer Måling av risik Prteføljesystemer mv Bruk av statistiske risikmdeller Stresstester Overvåking g rapprtering Rutiner fr vervåkning Styre- g ledelsesrapprtering Ekstern rapprtering Uavhengig kntrll VEDLEGG 1 Mal fr varsel m stedlig tilsyn VEDLEGG 2 Operasjnalisering av enkelte prinsipper Finanstilsynet

3 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 1. Innledning Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring består av en veiledning fr vurdering av institusjnens markeds- g kredittrisiknivå g en veiledning fr vurdering av institusjnens system fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik (kapitalfrvaltningsmrådet). Dette dkumentet utgjør veiledningen fr vurdering av institusjnens styring g kntrll. 1 Dkumentet er delt inn i fem hvedkapitler: 2. Strategi g verrdnede retningslinjer, 3. Organisering g ansvarsfrhld mv, 4. Måling av risik, 5. Overvåkning g rapprtering g 6. Uavhengig kntrll. Hvert av kapitlene innhlder flere avsnitt. Under hvert avsnitt gjengis aktuelle vurderingsmmenter, g det er satt pp en tabell sm veiledning fr den klassifiseringen sm skal gjøres. Klassifiseringen gjøres etter en fire-delt gradering: Gd kntrll, Tilfredsstillende kntrll, Mindre tilfredsstillende kntrll g Ikke tilfredsstillende kntrll. Vurderingsmmentene i dette dkumentet er basert på Kredittilsynets delmdul fr evaluering av bankers system fr styring g kntrll av markedsrisik, aktuelle anbefalinger fra Internatinal Assciatin f Insurance Supervisrs (IAIS) 2 g erfaringer fra tilsynsarbeidet. I dkumentet er det videre vist til frskrift 17. desember 2007 nr m livsfrsikringsselskapers g pensjnsfretaks kapitalfrvaltning g frskrift 17. desember 2007 nr m skadefrsikringsselskapers kapitalfrvaltning (kapitalfrvaltningsfrskriftene) fastsatt av Finansdepartementet 17. desember I vedlegg 1 følger en mal sm, med nødvendige tilpasninger, kan danne grunnlaget fr varsel m stedlig tilsyn. Malen følger strukturen i dette dkumentet. Det er videre utarbeidet hjelpeskjemaer fr evalueringen. Skjemaene følger strukturen i dette dkumentet. Under hvert avsnitt skal faktisk status fr institusjnen beskrives med utgangspunkt i vurderingsmmentene (kulepunktene). En evaluering skal så gjøres med utgangspunkt i klassifiseringstabellen. Til slutt skal avsnittet gis en samlet gradering. 1 Styring g kntrll av likviditetsrisik dekkes ikke eksplisitt i dette dkumentet. Styring g kntrll av likviditetsrisik berøres imidlertid nærmere i Kredittilsynets delmdul fr evaluering av styring g kntrll av likviditetsrisik i banker. Se gså IAIS-dkumentet Guidance Paper n Investment Risk Management punktene 88 til Stress Testing by Insurers - Guidance Paper ; IAIS ktber Guidance Paper n Investment Risk Management ; IAIS ktber Standard n Asset-Liability Management ; IAIS ktber Supervisry Standard n Asset Management by Insurance Cmpanies ; IAIS desember Supervisry Standard n Derivatives ; IAIS ktber Se gså Issues Paper n Asset-Liability Management ; IAIS ktber Finanstilsynet 3

4 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 2. Strategi g verrdnede retningslinjer 2.1 Strategi Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens strategi g strategiprsess fr kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Dkumentasjn g prsess Institusjnen bør ha en dkumentert kapitalfrvaltningsstrategi, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-1 annet ledd. Strategien bør være i verensstemmelse med institusjnens verrdnede frretningsstrategi g gjelde på knslidert basis slik at den mfatter eventuelle filialer g datterselskaper. Strategien bør være vedtatt av styret jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-1 annet ledd. Strategien bør være viderefrmidlet til g frstått av rganisasjnen. Strategien bør være kjent fr relevante beslutningstagere g persnell sm innehar kntrllfunksjner knyttet til aktiviteten. Styret bør jevnlig g minst årlig revurdere strategien jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-1 annet ledd. Strategiens innhld Styret bør klargjøre hensikten med virksmheten. Et frsikringsselskap skal ivareta hensynet til sikkerhet fr dekning av frsikringsfrpliktelsene, herunder sikre at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler gitt nivået på institusjnens risikkapital/bufferkapital. Styret bør klart definere sin risiktleranse. En slik risiktleranse kan fr eksempel defineres i frm av tapsptensialer relatert til bufferkapital. I strategidkumentet bør en klarlegge institusjnens system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningen (se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-1 fjerde ledd). Prinsippene fr styring g kntrll bør gjelde på knslidert basis. Av strategidkumentet bør det klart fremgå hvilke investeringsaktiviteter sm er tillatte, fr eksempel: Tillatte markeder / gegrafiske mråder Tillatte aktivaklasser Tillatte finansielle instrumenter (se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-4 annet ledd) Strategien bør beskrive planlagte nye investeringsaktiviteter. Strategien bør innehlde krav til avkastning. Beste praksis er å måle risikjustert avkastning fr å gi insentiver til effektiv kapitalbruk. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Institusjnen har gde Institusjnen har tilfredsstilende strategiprsesser. strategiprsesser. Institusjnen har mindre tilfredsstillende strategiprsesser. Institusjnen har ikke tilfredsstillende strategiprsesser. Styret har definert en klar risiktleranse. Styret har definert en klar risiktleranse. Styret har definert en ne uklar risiktleranse. Styret har ikke definert sin risiktleranse. Fr øvrig en gd strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig mindre tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. Fr øvrig ikke tilfredsstillende strategi fr kapitalfrvaltningsmrådet. 4 Finanstilsynet

5 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 2.2 Risikrammer Frmålet med dette avsnittet er særlig å vurdere rammestrukturen sm er etablert fr å styre institusjnens markeds- g kredittrisiknivå. I vurderingen av den etablerte rammestrukturen må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Dkumentasjn g prsess Dersm de verrdnede risikrammene ikke følger av strategidkumentet, bør institusjnen ha et eget rammedkument sm angir verrdnet rammestruktur g rammenivå fr institusjnens knsliderte virksmhet innen kapitalfrvaltningsmrådet. Rammene bør vedtas av styret, g tildeles administrerende direktør med eventuell angivelse av videre delegering. Rammene bør evalueres jevnlig g minst én gang i året sammen med strategien fr kapitalfrvaltningsmrådet. Rammestruktur Det er naturlig at frmen på de verrdnede rammene er nært knyttet til den frm sm styret velger fr å definere sin risiktleranse. Beste praksis må sies å være å angi en slik risiktleranse i frm av tapsptensialer (risiknivå). Rammestrukturen bør være tilpasset aktivitets- g risiknivået i institusjnen. Beste praksis er å benytte tapsptensialer (fr eksempel VaR-rammer eller frventet relativ vlatilitet) gså fr styring av den løpende virksmheten. Fr aktører med et lavt aktivitets- g risiknivå er det naturlig at det etableres en enklere rammestruktur basert på rdinære ekspneringsrammer. Institusjnen bør sikre at det er knsistens mellm styrets definerte risiktleranse g det etablerte rammenivået. Styret bør gjennm den etablerte rammestrukturen sikre at alle vesentlige risiker er styrt: Aksjerisik, renterisik (herunder renterisik knyttet til frsikringsfrpliktelsene), kredittspreadrisik, valutarisik, eiendmsrisik, kredittrisik (herunder mtpartsrisik knyttet til reassurandører), ikke-lineær risik knyttet til instrumenter med psjnselementer mv. 3 Rammene bør være knsistente med institusjnens generelle metdikk fr måling av risik. Metdikken, herunder prinsippene fr aggregering av psisjner, bør være gdt dkumentert. (Se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-4 tredje ledd.) 3 Aktuelle rdinære ekspneringsrammer fr markedsrisik er i nen grad berørt i Kredittilsynets delmdul fr evaluering av markeds- g kredittrisiknivå i frsikring. I tillegg til rammer fr maksimal ekspnering (abslutt eller relativ ekspnering) fr ulike aktivaklasser (jf. risikfaktren Ekspnering i vennevnte dkument), bør det være satt rammer fr aktiv risik, dvs. risik knyttet til en aktivasammensetning sm avviker fra relevante referansestørrelser (jf. risikfaktrene Risikspredning g Markedslikviditet i vennevnte dkument). Det er videre sentralt å vurdere institusjnens retningslinjer fr aggregering av psisjner (mtregning). Dersm det er etablert en liberal praksis fr slik mtregning bør det i tillegg til nettrammer være etablert bruttrammer. Fr å styre renterisiken bør en i tillegg til ttale durasjnsrammer (følsmhet verfr endringer i rentenivået / parallelle skift i rentekurven) etablere durasjnsrammer fr ulike løpetidsbånd fr å styre følsmheten verfr endringer i helning g krumning på rentekurven. Dersm institusjnen har aktivitet i utenlandsk valuta bør renterisikrammer etableres fr alle enkelvalutaer hvr det tas vesentlig renterisik. Ikke-lineær risik kan styres ved å etablere rammer fr følsmheten til psjnens deltaverdi verfr endringer i verdien til det underliggende instrument (gamma-virkningen), rammer fr psjnsverdiens følsmhet verfr endringer i vlatiliteten til det underliggende instrument (vega-virkningen) mv. Den ikke-lineære risiken fanges best pp ved bruk av simuleringsteknikker. Styring g kntrll av kredittrisik berøres nærmere i Kredittilsynets delmdul fr evaluering av styring g kntrll av kredittrisik i banker. Se gså Kredittilsynets delmdul fr evaluering av markeds- g kredittrisiknivå i frsikring g IAIS-dkumentet Guidance Paper n Investment Risk Management punktene 64 til 87. Se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 3-3 første ledd hvr det heter at: Eiendeler sm dekker frsikringsmessige avsetninger, skal være satt sammen slik at det er gd variasjn g spredning av eiendelene. Selskapet skal ikke eie finansielle instrumenter utstedt av én enkelt utsteder eller ha frdringer på én enkelt debitr sm utsetter selskapet fr en betydelig risikknsentrasjn. Finanstilsynet 5

6 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Fullmaktsstruktur Basert på de verrdnede rammene gitt av styret, bør institusjnen skriftlig delegere rammer g fullmakter til ulike nivåer innen virksmhetsmrådet, helt ned til den enkelte frvalter, herunder utarbeide klare investeringsmandater. Rammestrukturen bør utvides/presiseres på lavere virksmhetsnivåer. Hvrdan ulike psisjner skal måles mt etablerte rammer bør være gdt dkumentert. Det bør freligge rutiner g fullmakter fr etablering av kredittlinjer fr mtparter i derivathandler, fr utstedere av verdipapirer g fr reassurandører ved inngåelse av reassuranseavtaler. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Institusjnen har gdt dkumenterte rammer. Institusjnen har tilfredsstillende dkumenterte rammer. Institusjnen har mindre tilfredsstillende dkumenterte rammer. Institusjnen har ikke tilfredsstillende dkumenterte rammer. Prsessene fr rammesetting er gde. Prsessene fr rammesetting er Prsessene fr rammesetting er mindre Prsessene fr rammesetting er ikke Rammestrukturen sikrer gd styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer tilfredsstillende styring av alle vesentlige risiker. Rammestrukturen gir en mindre tilfredsstillende styring av vesentlige risiker. Rammestrukturen sikrer ikke tilstrekkelig styring av vesentlige risiker. Fullmaktsstrukturen er gd. Fullmaktsstrukturen er Fullmaktsstrukturen er mindre Fullmaktsstrukturen er ikke 2.3 Sentrale retningslinjer Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens retningslinjer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv g øvrige sentrale verrdnede retningslinjer fr kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv Det bør freligge gdkjennelsesprsedyrer fr nye investeringsaktiviteter sm investeringer i nye markeder g instrumenter g fr inngåelse av frvaltningsavtaler. Gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv bør gis av styret eller annen relevant instans sm styret har delegert ansvaret til. Sm grunnlag fr beslutningen bør det utarbeides dkumentasjn sm innehlder: En beskrivelse av investeringsaktiviteten En risikanalyse av investeringsaktiviteten En vurdering av menneskelige g systemmessige ressurser sm kreves fr å etablere en gd g effektiv risikvervåkning En beskrivelse av nødvendige prsedyrer fr vervåking g kntrll av identifiserte risiker Styret, eller annen relevant instans sm styret har delegert ansvaret til, bør gdkjenne viktige sikringsstrategier g enkelttiltak innenfr institusjnens risikstyring før de implementeres. Øvrige sentrale retningslinjer Institusjnen bør ha skrevne retningslinjer fr de enhetene sm er tildelt markedsrisikrammer, fr eksempel frvaltningsavtaler med knserninterne g knserneksterne frvaltere. En frvaltningsavtale bør i tillegg til et klart investeringsmandat (jf. avsnitt 1.2) blant annet innehlde: 6 Finanstilsynet

7 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Bestemmelser sm sikrer ppdragsgivers innsynsrett Bestemmelser m peridisk rapprtering fra ppdragstaker g rutiner fr rapprtering av brudd på avtalen Bestemmelser sm til enhver tid gir ppdragsgiver rett til å instruere ppdragstaker med hensyn til utførelsen av ppdraget Bestemmelser sm sikrer at ppdragsgiver ensidig kan kreve endring av investeringsmandatet g rapprteringskravene sm er stilt til ppdragstaker Bestemmelser sm sikre ppdragsgiver rett til å heve avtalen ved eventuelle brudd på investeringsmandatet mv eller når ppdraget fr øvrig er utført på en lite tilfredsstillende måte Sentrale retningslinjer bør gdkjennes av styret eller annen instans sm styret har delegert ansvaret til. Styret bør påse at retningslinjene gjøres kjent g implementeres i rganisasjnen. Retningslinjene må jevnlig evalueres. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Det er etablert gde prsedyrer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter mv. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Det er etablert ikke tilfredsstillende prsedyrer fr gdkjennelse. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer gd styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer sikrer tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir mindre tilfredsstillende styring av virksmheten. Øvrige sentrale retningslinjer gir ikke tilfredsstillende styring av virksmheten. Finanstilsynet 7

8 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 3. Organisering g ansvarsfrhld mv. 3.1 Organisering g ansvarsfrhld Frmålet med dette avsnittet er å vurdere rganiseringen g ansvarsdelingen innen kapitalfrvaltningsmrådet i institusjnen. I vurderingen må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Institusjnen bør ha en styringsstruktur sm effektivt iverksetter strategien på kapitalfrvaltningsmrådet. Styringsstrukturen bør sikre løpende engasjement fra institusjnens tppledelse. Institusjnen bør klart definere hvilken rganisatrisk enhet eller hvilke gruppe/kmité (fr eksempel en balansestyringskmité) sm har ansvar fr den verrdnede styringen av risiknivået g ppfølgingen av resultatene. Ansvaret fr den løpende styringen av institusjnens risik bør være klart definert. Institusjnen bør ha etablert tilstrekkelig uavhengige enhet(er) med et klart definert ansvar fr løpende måling, vervåking/ledelsesrapprtering g kntrll av markedsrisik mv. Enheten(e) bør rapprtere uavhengig av enheter med resultatansvar. Institusjnen bør sikre at det er tilstrekkelig uavhengighet g arbeidsdeling mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med ansvar fr: 4 Utarbeidelse g ppfølging av interne retningslinjer g rutiner. Måling g vervåking av risik g resultater. Utarbeidelse av ledelsesrapprtering g kntrll av rapprteringsdata. Utførelse av back-ffice-funksjner sm registrering, resultatføring g kntrll av markedsdata g psisjner. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Styringsstrukturen iverksetter strategien på en gd måte g sikrer løpende engasjement fra tppledelsen. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer løpende engasjement fra tppledelsen. Styringsstrukturen iverksetter strategien på en mindre tilfredsstillende måte g sikrer i mindre grad løpende engasjement Styringsstrukturen iverksetter ikke strategien på en tilfredsstillende måte g sikrer i ikke løpende engasjement fra fra tppledelsen. tppledelsen. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er klart definert. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er klart definert. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er uklar. Ansvaret fr risikstyringen g resultat - ppfølgingen er uklar. Det er gd uavhengighet g arbeidsdeling. Det er tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. Det er mindre tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. Det er ikke tilfredsstillende uavhengighet g arbeidsdeling. 3.2 Ressurser g kmpetanse Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Styret g ledelsen bør sikre at institusjnen har persnale med tilstrekkelig kmpetanse til å styre g kntrllere de aktuelle risikene. 4 Se vedlegg 2. Se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-1 femte ledd. 8 Finanstilsynet

9 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Antallet medarbeidere bør være tilpasset virksmhetens kmpleksitet g mfang. Ressursene bør være tilstrekkelige til å dekke inn midlertidig fravær av nøkkelpersnell. Ved utkntraktering av den perative kapitalfrvaltningen bør ppdragsgiver til enhver tid ha kmpetanse g ressurser til å vervåke g kntrllere risiker knyttet til den utkntrakterte virksmheten. Styrkefrhldet mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med kntrllansvar bør være slik at kntrllenhetene kan gjennmføre en effektiv g gd løpende kntrll av virksmheten. Persnell med kntrllansvar bør ha gd frståelse av aktuelle risiker. (Se gså kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-4 fjerde ledd.) Intern revisrs g øvrige uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet bør være tilpasset kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Organisasjnens kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g Organisasjnens kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten Organisasjnens kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til Organisasjnens kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til mfanget av virksmheten. g mfanget av virksmhetenfanget kmpleksiteten g m- kmpleksiteten g m- av virksmheten. fanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er gd i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er mindre tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Antallet medarbeidere g frdelingen av disse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Uavhengige kntrllfunksjners ressurser g kmpetanse er ikke tilfredsstillende i frhld til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. 3.3 Insentivsystemer Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens insentivsystemer fr kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Insentivsystemene bør være innrettet slik at de gir insentiver til ppnåelse av institusjnens målsetninger. Insentivsystemene bør søke å ta hensyn til risikjustert lønnsmhet. Enheter/persnell sm har en kntrllfunksjn bør ikke være mfattet av rdninger hvr utbetalingene er avhengig av frretningsmrådets resultater. Det bør være fastsatt en øvre grense fr størrelsen på de samlede utbetalingene fra rdningene. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres fretaket i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Etablerte insentivsystemer Etablerte insentivsystemer Etablerte insentivsystemer Etablerte insentivsystemer er gde. er er mindre er ikke Finanstilsynet 9

10 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 4. Måling av risik 4.1 Prteføljesystemer mv. Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens systemer g rutiner fr administrering av markedspsisjner, beregning av markedsverdier (verdsettelse) g beregning av rdinære ekspneringsindikatrer/risikmål, herunder institusjnens system fr beregning av realistisk verdi fr frsikringsfrpliktelsene/renterisik knyttet til frsikringsfrpliktelsene. I vurderingen av systemer g rutiner må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Prteføljesystemet bør inkludere alle psisjner. Prteføljesystemet bør løpende g minst daglig ppdateres med nye frretninger. Dersm det benyttes ulike systemer fr ulike delprteføljer/instrumenter, bør det freligge rutiner fr hvrdan dataene skal integreres. Prteføljesystemet bør løpende ppdateres med nye markedspriser. Markedsprisene må hentes fra anerkjente kilder. Beregning av markedsverdier (verdsettelse) g ekspneringsindikatrer bør være basert på anerkjente mdeller g prinsipper. Risikekspnering bør måles på en knsistent g enhetlig måte. Mdeller, parametere g frutsetninger bør være gdt dkumentert. Sentrale frutsetninger bør være kjent g frstått av styret g ledelsen g bør revurderes minst årlig. Manuelle rutiner knyttet til registrering g verdsettelse mv bør være redusert til et minimum. Eventuelle manuelle endringer av systemdata bør dkumenteres. Det bør freligge rutiner fr kvalitetssikring av data g systemer. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde systemer g rutiner fr administrering av psisjner. Tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av psisjner. Mindre tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av psisjner. Ikke tilfredsstillende systemer g rutiner fr administrering av psisjner. Gde systemer g rutiner fr beregning av markedsverdier g risikmål. Tilfredsstillende systemer g rutiner fr beregning av markedsverdier g risikmål. Mindre tilfredsstillende systemer g rutiner fr beregning av markedsverdier g risikmål. Ikke tilfredsstillende systemer g rutiner fr beregning av markedsverdier g risikmål. 4.2 Bruk av statistiske risikmdeller Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens bruk av statistiske mdeller fr beregning av markedsrisiknivå mv g eventuelt fr beregning av risikkapital. 5 Nedenfr følger aktuelle mmenter: Mdellene Mdellene bør fange pp et tilstrekkelig antall risikfaktrer: Mdellprteføljen (risikfaktrene) bør gi en gd representasjn av den faktiske prteføljen. 5 Del VII g X i Frskrift m kapitalkrav fr finansinstitusjner, ppgjørssentraler, verdipapirfretak g frvaltningsselskaper fr verdipapirfnd, mhandler blant annet gdkjennelse av VaR-mdeller fr beregning av kapitalkravet fr markedsrisik. Denne frskriften vil være en sentral referanse ved en vurdering av slike mdeller. Se gså veiledningsdkumentet Bruk av interne mdeller (VaR) i kapitaldekningsberegningene, utarbeidet av tilsynet i august 2001 g ppdatert i januar Finanstilsynet

11 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Det bør sm et minimum være risikfaktrer innenfr hver av risikkategriene sm mdellen dekker, dvs. aksjer, renter, valuta, eiendm, etc. I tillegg bør det være et tilstrekkelig g representativt antall risikfaktrer innenfr hver kategri, fr eksempel punkter på rentekurven, aksjeindekser, valutakurser, etc. Det må være tilstrekkelig kvalitet på dataseriene (markeds- g psisjnsdata) sm inngår i beregningene g på prsedyrene fr ppdateringen av disse. Mdellenes beregning av risikreduserende effekter (graden av samvariasjn mellm ulike elementer i g mellm prteføljer) bør ved usikkerhet være knservativt anslått. Integrasjn g ettertesting Mdellene bør være en integrert del av institusjnens system fr risikstyring. Styret g ledelsen bør ha et aktivt frhld til risikstyringsprsessen. Styret g ledelsen bør være kjent med sentrale parametere g frutsetninger i mdellen, g slike frutsetninger bør revurderes minst årlig. Institusjnen bør ha etablert rutiner fr kntrll g ppfølging av mdellens gyldighet gjennm ettertesting/validering. Ettertesting/validering, så vel sm selve mdellen, bør være gdt dkumentert. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde mdeller fr kvantifisering av risik, sett i frhld til institusjnens prtefølje g ambisjnsnivå. Tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til institusjnens prtefølje g ambisjnsnivå. Mindre tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til institusjnens prtefølje g ambisjnsnivå. Ikke tilfredsstillende risikmdeller sett i frhld til institusjnens prtefølje g ambisjnsnivå. Institusjnens risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Rutinene fr ettertesting/ validering er gde. Institusjnens risikmdeller er gdt integrert i den løpende styringen av risik g er gdt frankret i rganisasjnen. Rutinene fr ettertesting/ validering er Institusjnens risikmdeller er kun i liten grad integrert i den løpende styringen av risik. Rutinene fr ettertesting/ validering er mindre Institusjnens risikmdeller er ikke integrert i den løpende styringen av risik. Rutinene fr ettertesting/ validering er ikke 4.3 Stresstester Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens bruk av stresstester på kapitalfrvaltningsmrådet. Nedenfr følger aktuelle mmenter: 6 Institusjnen bør jevnlig, g minst ved utgangen av hvert kvartal, måle sin sårbarhet verfr uvanlige markedsfrhld, herunder situasjner hvr sentrale frutsetninger i den løpende risikmålingen bryter sammen, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-3 første g tredje ledd. Alle vesentlige risikmråder bør dekkes stresstestene bør tilpasses institusjnens risikprfil. Institusjnen bør utarbeide wrst case scenarier i tillegg til mer sannsynlige scenarier. Institusjnen bør regelmessig revidere utfrmingen av stresstestene g de frutsetningene sm er lagt til grunn. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. 6 Se gså IAIS-dkumentet Stress Testing by Insurers. Finanstilsynet 11

12 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde stresstester. Tilfredsstillende stresstester. Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende stresstester. stresstester. Gde prsedyrer fr revisjn. Tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Mindre tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. Ikke tilfredsstillende prsedyrer fr revisjn. 12 Finanstilsynet

13 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 5. Overvåking g rapprtering 5.1 Rutiner fr vervåkning Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens rutiner fr vervåking av risik, resultater g etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer. I vurderingen av rutinene må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Overvåkning av risik Overvåking av utviklingen i etablerte risikmål bør skje løpende både på knslidert basis g fr delprteføljer. Det bør være etablert prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets risiktleranse g det etablerte rammenivået, herunder sikrer at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler gitt nivået på institusjnens bufferkapital. Styret g ledelsen bør jevnlig vurdere utfallet av gjennmførte stresstester pp mt bufferkapitalen g nivået på etablerte rammer. Ved verskridelse av visse frhåndsbestemte risiknivåer bør umiddelbart ledelsen vurdere den ppståtte situasjnen, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-3 annet ledd. Det bør være etablert handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke bufferkapitalen ved verskridelse av slike risiknivåer. Overvåking av resultater Overvåking av resultater bør skje løpende både på knslidert basis g fr delprteføljer. Institusjnen bør måle risikjustert avkastning. Metdikk fr måling av avkastning bør være gdt dkumentert g følge etablert beste praksis. Det bør freligge prsedyrer fr tiltak dersm enkeltmandater ver tid viser svake resultater. Overvåking av etterlevelse av interne g eksterne retningslinjer Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner, herunder rutiner fr vervåking av eksterne frvaltere, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-2 annet ledd. Gjentatte brudd på rammer mv indikerer at rutinene ikke er Det bør freligge rutiner fr vervåking av etterlevelse av lvkrav. 7 Gjentatte vertredelser av kravene indikerer at rutinene ikke er Brudd på interne retningslinjer g rutiner bør rapprteres til den instans hvr de er vedtatt, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-2 tredje ledd. Alvrlige brudd bør rapprteres umiddelbart. Brudd på lvkrav bør rapprteres til styret. Det bør freligge prsedyrer fr ppfølging av slike brudd. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Etablerte rutiner fr vervåking av risik er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av risik er Etablerte rutiner fr vervåking av risik er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av risik er ikke Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av resultater er ikke 7 Se frsikringsvirksmhetslven 6-6 g kapitalfrvaltningsfrskriftene kapittel 3. Finanstilsynet 13

14 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er gde. Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er mindre Etablerte rutiner fr vervåking av etterlevelsen av interne g eksterne retningslinjer mv er ikke Det er etablert gde prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er etablert mindre tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. Det er ikke etablert tilfredsstillende prsedyrer fr håndtering av brudd på retningslinjer mv. 5.2 Styre- g ledelsesrapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere rapprteringen til styret g ledelsen på kapitalfrvaltningsmrådet g rutinene fr kvalitetssikring av rapprteringen. I vurderingen av rapprteringen må en se hen til kmpleksiteten g mfanget av virksmheten. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Innhld Frekvens Rapprteringen til styret g institusjnens ledelse bør gi et helhetlig bilde av institusjnens markeds- g kredittrisik. I rapprteringen til styret g ledelsen bør de målevariable sm er definert i strategi, rammedkumenter g verrdnede retningslinjer, inngå. Eksempler er: Kvalitetssikring Faktisk risikekspnering i frhld til etablerte rammenivåer. Maksimal rammeutnyttelse mellm rapprteringstidspunktene bør fremgå. Faktiske resultater i frhld til måltall. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser resultater av stresstestberegninger g andre sentrale analyser av risiknivået, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-3 femte ledd. Sentrale frutsetninger fr beregningene bør klart fremgå slik at styret g ledelsen kan evaluere gyldigheten g implikasjnene av de ulike scenariene. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser institusjnens etterlevelse av retningslinjer g rutiner på kapitalfrvaltningsmrådet. Styret g ledelsen bør jevnlig mtta rapprter sm viser eventuelle evalueringer av systemet fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet, herunder påpekninger fra intern g ekstern revisr g andre uavhengige instanser. Det bør rapprteres jevnlig til styret g ledelsen. Rapprteringsfrekvensen må tilpasses kmpleksiteten g mfanget av virksmheten, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-2 fjerde ledd. Institusjnen bør ha etablert rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdataene g systemene fr rapprtering. Det bør fretas rimelighetskntrller g stikkprøver av dataene. Rapprtenes frm, innhld g frekvens bør revurderes jevnlig. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde rapprter til styret g Tilfredsstillende rapprter ledelsen. til styret g ledelsen. Mindre tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Ikke tilfredsstillende rapprter til styret g ledelsen. Gd frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Tilfredsstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Mindre tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. Ikke tilfresstillende frekvens på rapprteringen til styret g ledelsen. 14 Finanstilsynet

15 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring Gde rutiner fr kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Mindre tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. Ikke tilfredsstillende rutiner fr kvalitetssikring. 5.3 Ekstern rapprtering Frmålet med dette avsnittet er å vurdere institusjnens rapprtering til myndighetene g rutinene fr kvalitetssikring av rapprteringen. 8 Nedenfr følger aktuelle mmenter: Institusjnen bør ha etablert rutiner fr kvalitetssikring av dataene sm rapprteres til myndighetene. Dårlig kvalitet på rapprteringsdataene indikerer at rutinene ikke er Et eksempel på en slik rutine kan være at enheter/persnell sm har det løpende fagansvaret fr kapitalfrvaltningsmrådet skal gjennmgå rapprtene før de versendes myndighetene. Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Gde rutiner fr kvalitetssikring. Tilfredsstillende rutiner fr Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende rutiner kvalitetssikring. rutiner fr kvalitetssikring. fr kvalitetssikring. 8 Myndighetsrapprteringen sm er særlig relevant på kapitalfrvaltningsmrådet er: Rapprt 11 Tilleggsspesifikasjner, pstene 41 Verdipapirbehldninger g markedsrisik, g pstene derivater. Rapprt 10 Kvartalsbalanse fr livs- g skadefrsikring, relevante balansepster. Stresstestrapprtering til Finanstilsynet. Finanstilsynet 15

16 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 6. Uavhengig kntrll Frmålet med dette kapittelet er å vurdere uavhengige kntrllfunksjner. Med uavhengige kntrllfunksjner menes her særlig intern g ekstern revisr. Kun frhld sm gjelder kapitalfrvaltningsmrådet skal vurderes. Nedenfr følger aktuelle mmenter: Uavhengige evalueringer/kntrller Institusjnens system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet bør jevnlig evalueres av uavhengig kntrllfunksjner, jf. kapitalfrvaltningsfrskriftene 2-2 femte ledd. Slike evalueringer bør ver tid dekke: Vurderinger av m systemet fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik er tilpasset virksmhetens kmpleksitet g risiknivå. Vurderinger av m institusjnen har etablert tilstrekkelig uavhengighet g arbeidsdeling mellm enheter/persnell med resultatansvar g enheter/persnell med kntrllansvar. Vurderinger av m interne retningslinjer g rutiner fr styring g kntrll av markedsg kredittrisik, er gdt dkumentert. Kntrll av m interne retningslinjer g rutiner fr styring g kntrll av markeds- g kredittrisik, etterleves. Kntrll av etterlevelse av lvkrav. Vurderinger av m mdeller g frutsetninger sm ligger til grunn fr måling av markeds- g kredittrisik er gdt dkumentert, at kvalitetssikringen av mdeller g underliggende data er tilfredsstillende g at aggregeringen av risik er hensiktsmessig. Vurderinger av ledelsens deltagelse i risikstyringsprsessen. Vurderinger av m det er tilstrekkelig kmpetanse g ressurser knyttet til kapitalfrvaltningsmrådet i institusjnen. Oppfølging av uavhengige evalueringer/kntrller Rapprter fra uavhengige kntrllfunksjner bør behandles på et relevant nivå i rganisasjnen. Det bør freligge prsedyrer fr hvrdan påpekninger fra uavhengige kntrllfunksjner skal behandles g følges pp. Gjentatte vertredelser av prsedyrene indikerer at de ikke er Basert på venstående kartlegging g evaluering rangeres institusjnen i én av kategriene i tabellen nedenfr. Gd kntrll Tilfredsstillende Mindre tilfredsstillende Ikke tilfredsstillende Uavhengige kntrllfunksjners evalueringer/ kntrller er gde. Uavhengige kntrllfunksjners evalueringer/ kntrller er Uavhengige kntrllfunksjners evalueringer/ kntrller er mindre Uavhengige kntrllfunksjners evalueringer/ kntrller er ikke Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er gd. Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er mindre Oppfølgingen av uavhengige evalueringer/ kntrller er ikke 16 Finanstilsynet

17 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring VEDLEGG 1 Mal fr varsel m stedlig tilsyn I STYRING OG KONTROLL 1 STRATEGI OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 1.1 Strategi Institusjnens verrdnede strategidkument Styrets strategi fr kapitalfrvaltningen. Eventuelle strategidkumenter fr relevante underenheter g datterselskaper Dkumentasjn sm viser institusjnens planprsess, herunder prsedyrer fr revisjn av strategien fr kapitalfrvaltningen. 1.2 Risikrammer Dkumentasjn sm viser rammestruktur g rammenivå fr institusjnens knsliderte virksmhet innen kapitalfrvaltningsmrådet Dkumentasjn sm viser delegering av rammer g fullmakter til ulike nivåer i rganisasjnen, herunder investeringsmandater. 1.3 Sentrale retningslinjer Prsedyrer fr gdkjennelse av nye investeringsaktiviteter g viktige sikringsstrategier. Dkumentasjn av nye investeringsaktiviteter g sikringsstrategier intrdusert de seneste t årene. Prsedyrer fr valg av eksterne frvaltere Frvaltningsavtaler inngått med knserninterne g knserneksterne frvaltere med eventuelle vedlegg (dersm vedleggene ikke er vedlagt under punkt 1.2.2) Eventuelle øvrige sentrale retningslinjer fr kapitalfrvaltningsmrådet Dkumentasjn sm viser institusjnens system fr styring g kntrll av likviditetsrisik, jf. finansieringsvirksmhetslven 2-17 med tilhørende frskrift. 2 ORGANISERING OG ANSVARSFORHOLD MV 2.1 Organisering g ansvarsfrhld Organisasjnskart sm viser institusjnens juridiske struktur g funksjnelle rganisering Oversikt ver styrende g besluttende rganer. Oversikt ver enheter/persnell sm inngår i institusjnens system fr styring g kntrll av kapitalfrvaltningsmrådet. Dkumentasjn sm viser enhetenes/persnenes ansvarsmråder g rapprteringslinjer Nærmere beskrivelse av den eller de enhetene sm er ansvarlig fr å utarbeide rapprter til styret g ledelsen vedrørende risiknivå g resultater Dkumentasjn sm viser rapprteringslinjer fr, g arbeidsdelingen mellm, frnt ffice g middle ffice/back ffice. 2.2 Ressurser g kmpetanse Dkumentasjn sm viser eventuelle frmelle krav til kmpetanse fr medarbeidere på ulike nivåer g i ulike funksjner innen kapitalfrvaltningsmrådet Dkumentasjn sm viser internrevisjnens ressurser g kmpetanse innen kapitalfrvaltningsmrådet. Finanstilsynet 17

18 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 2.3 Insentivsystemer Dkumentasjn sm viser innretningen på eventuelle insentivsystemer sm er etablert innen kapitalfrvaltningsmrådet, herunder hvem sm er mfattet av rdningene g kriteriene sm bestemmer størrelsen på utbetalingene. 3 MÅLING AV RISIKO 3.1 Prteføljesystemer mv Dkumentasjn sm beskriver institusjnens prteføljesystem(er) Rutiner fr ppdatering g kntrll av psisjns- g markedsdata Dkumentasjn sm viser institusjnens metdikk fr verdsettelse g fr beregning av ekspneringsindikatrer/risikmål, herunder hvrdan psisjner aggregeres Eventuelle rutiner fr integrering av data fra ulike systemer. Redegjørelse fr eventuelle avstemningsprblemer. 3.2 Bruk av statistiske risikmdeller Dkumentasjn sm beskriver eventuelle statistiske mdeller sm benyttes fr å måle institusjnens markeds- g kredittrisiknivå, herunder hvilke risikkategrier mdellen(e) mfatter g dens viktigste parametere Dkumentasjn sm viser hvrdan mdellene er integrert i institusjnens samlede system fr styring g kntrll av risik. 3.3 Stresstester Dkumentasjn sm viser institusjnens systemer g prsedyrer fr stresstesting. Eksempler på gjennmførte analyser Dkumentasjn sm viser hvedtrekkene i de scenariene sm benyttes Dkumentasjn sm viser hvrdan systemet fr stresstesting integreres i institusjnens samlede system fr styring g kntrll av risik. 4 OVERVÅKNING OG RAPPORTERING 4.1 Rutiner fr vervåkning Rutiner fr vervåking av risik på knslidert basis g fr delprteføljer. Siste års referater fra balansestyringskmité eller lignende styrende rganer Prsedyrer sm sikrer at det er knsistens mellm styrets risiktleranse g det etablerte rammenivået. Prsedyrer sm sikrer at det er en frsvarlig sammenheng mellm egenskapene til frsikringsfrpliktelsene g tilhørende eiendeler Dkumentasjn sm viser eventuelle handlingsregler fr risikreduserende tiltak eller tiltak fr å styrke bufferkapitalen ved verskridelse av definerte risiknivåer Rutiner fr vervåking av resultater på knslidert basis g fr delprteføljer. Metdikk fr måling av avkastning. Prsedyrer fr tiltak dersm enkeltmandater ver tid viser svake resultater Rutiner fr vervåking/kntrll av etterlevelse av interne retningslinjer g rutiner, herunder ppfølging av eksterne frvaltere. Rutiner fr vervåking av lvkrav Prsedyrer fr rapprtering g ppfølging av brudd på retningslinjer g rutiner Oversikt ver eventuelle brudd på retningslinjer g rutiner innen kapitalfrvaltningsmrådet i de siste t årene. 18 Finanstilsynet

19 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring 4.2 Styre- g ledelsesrapprtering Oversikt ver alle faste rapprter til styret sm berører risiknivået g øknmiske resultater knyttet til kapitalfrvaltningen, med angivelse av rapprteringsfrekvens. Siste versjn av hver rapprt Oversikt ver alle faste rapprter til institusjnens ledelse sm berører risiknivået g øknmiske resultater knyttet til kapitalfrvaltningen, med angivelse av rapprteringsfrekvens. Siste versjn av hver rapprt Oversikt ver andre faste rapprter sm prduseres/mttas i den løpende risik- g resultatppfølgingen med angivelse av innhld, frekvens g mttakere Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringsdata g systemene fr rapprtering Siste vurdering av gjennmføringen av internkntrllen sm vedrører kapitalfrvaltningsmrådet, jf. frskrift m risikstyring g internkntrll 7 annet ledd g 8 første ledd Siste vurdering av selskapets vesentlige risiker g de interne kntrlltiltak sm sikrer mt disse sm vedrører kapitalfrvaltningsmrådet, jf. frskrift m risikstyring g internkntrll 6 annet ledd g 8 første ledd Ekstern rapprtering Rutiner fr kvalitetssikring av rapprteringen til myndighetene på kapitalfrvaltningsmrådet. 5. UAVHENGIG KONTROLL 5.1 Dkumentasjn sm viser intern revisrs ressurser g planer fr kapitalfrvaltningsmrådet, jf. internkntrllfrskriften 9 andre ledd. 5.2 Rapprter fra intern revisr, sm berører kapitalfrvaltningsmrådet, de seneste t årene, samt institusjnens svar på disse. 5.3 Rapprter/brev fra ekstern revisr, sm berører kapitalfrvaltningsmrådet, de seneste t årene, samt institusjnens svar på disse. Eventuelle rapprter fra andre uavhengige kntrllfunksjner i samme peride. 5.4 Prsedyrer fr ppfølging av påpekninger fra uavhengige kntrllfunksjner. II RISIKOEKSPONERING 1. Institusjnens seneste analyse av sammenhengen mellm egenskapene til institusjnens frsikringsfrpliktelser g tilhørende eiendeler. Andre sentrale analyser av institusjnens ekspnering mt ulike risiker knyttet til kapitalfrvaltningen. 2. Oversikt ver institusjnens enkeltplasseringer per dd.mm.åå. (Alle aktivaklasser. Alle typer finansielle instrumenter.) 9 9 Dersm datamengden vurderes sm ufrhldsmessig str ber vi m at mfanget begrenses ved at kun enkeltplasseringer ver et nivå sm institusjnen mener er hensiktsmessig, versendes. Finanstilsynet 19

20 Mdul fr markeds- g kredittrisik i frsikring VEDLEGG 2 Operasjnalisering av enkelte prinsipper Finanstilsynets perasjnalisering av prinsippet m uavhengighet i mdulens avsnitt 2.1. Den rganisatriske uavhengigheten vurderes etter følgende skala: Leder med løpende resultatansvar fr risikmrådet g kntrllerende enhet/rapprtøren er samme persn. 1. Rapprtøren har leder med løpende resultatansvar fr risikmrådet sm verrdnet. 2. Rapprtøren er i samme rganisatriske enhet, men er sidestilt leder med løpende resultatansvar fr risikmrådet under en felles verrdnet. 3. Rapprtøren sitter i en annen rganisatrisk enhet, men rapprtørens rganisatrisk enhet g enheten til leder med løpende resultatansvar fr risikmrådet har felles verrdnet. 4. Samme situasjn sm beskrevet i pkt. 3, men med t trinn pp til felles verrdnet. 5. Samme situasjn sm beskrevet i pkt. 3, men med tre trinn pp til felles verrdnet, eller at rapprtørens enhet g enheten til leder med løpende resultatansvar fr risikmrådet er rganisatrisk underlagt frskjellige linjeledere eller divisjnsdirektører. 10 Det bør tas hensyn til m kntrllørens beregninger er basert på direkte pptrekk av data, eller m dataene hentes via den perative enheten. Hvis det ikke er direkte pptrekk av data, vurderes dette å svekke kntrllfunksjnens uavhengighet. 20 Finanstilsynet

21

22 FINANSTILSYNET Pstbks 1187 Sentrum 0107 Osl