HMS-plan Vikaune Fabrikker as...

Transkript

1 HMS-plan Vikaune Fabrikker as

2 HMS INNHOLDSFORTEGNELSE HMS-SKJEMAER INTERNT KAP 1 Innledning Risikvurderingskjema KAP 2 Mål fr HMS Handlingsplan fr gjennmføring av tiltak KAP 3 KAP 4 KAP 5 Organisering, ansvar, myndighet Lver g frskrifter Risikanalyse g Handlingsplaner

3 KAP 1: Innledning BAKGRUNN Frskrift m internkntrll trådde i kraft 1. januar 1992, ne sm medførte at alle virksmheter ble pålagt å innføre et system fr internkntrll. Internkntrll betyr at det skal iverksettes systematiske tiltak sm skal sikre at virksmhetens aktiviteter planlegges, rganiseres, utføres g vedlikehldes i samsvar med krav fastsatt i helse-, miljø- g sikkerhetslvgivningen. Frskriften m internkntrll ble revidert i januar Den skiftet navn til "Frskrift m systematisk helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid i virksmheter". Høsten 2000 g våren 2001 ble HMS-arbeidet gjennmgått på nytt, med fkus på å synliggjøre på nytt at HMS-arbeidet er et lederansvar. Det frutsettes bred medvirkning fra alle på arbeidsplassen i det kntinuerlige arbeidet fr å bedre sikkerheten, arbeidsmiljøet g hindre frurensning av det ytre miljøet. Ny Arbeidsmiljølv trådte i kraft 1.januar 2006, - der det fkuseres spesielt på daglig leders plikter g ansvar. Bl.a skal daglig leder ha gdkjent kurs i HMS. 1.2 HENSIKTEN MED HMS-PLAN HMS-planen viser hvrdan Vikaune Fabrikker as skal arbeide systematisk med helse, miljø g sikkerhet. Håndbka skal være et praktisk arbeidsverktøy fr ledelsen g de ansatte, slik at hver enhet har versikt ver g kntinuitet i HMS-arbeidet. Den skal gså være et referansedkument verfr tilsynsmyndighetene. Daglig leder skal sørge fr at det innføres g utøves internkntrll ved Vikaune Fabrikker as. Under ulike kapiteler i HMS-håndbka finnes versikt ver hvem sm har ansvar fr hvilke ppgaver, hva sm skal skriftlig dkumenteres g hvr ytterligere infrmasjn kan finnes. Denne HMS-planen er en del av bedriftens KS/PKS-system. 1.3 HVA ER SYSTEMATISK HMS-ARBEID? Gde g sikre arbeidsvaner, klare ansvarsfrhld, gdt samarbeid g ryddige lkaler gir kvalitet i arbeidet g bedre resultater. Det er dette systematisk HMS-arbeid egentlig dreier seg m. Effektene av systematisk HMS-arbeid er åpenbare: det lønner seg, det øker trivselen, det øker kvaliteten, det øker effektiviteten, det senker sykefraværet, det reduserer skader g ulykker, det bedrer rekrutteringen g det gir gdt mdømme fr bedriften.

4 De beste resultatene kmmer med systematiske frbedringer, ikke ved skippertak. Det er bedre g billigere å frebygge enn å reparere. Det er viktig at alle deltar aktivt i arbeidet fr å bedre arbeidsmiljøet samtidig sm ledelsen må ta sitt ansvar. Lykke til med en bedre hverdag!

5 KAP 2: Mål fr HMS OVERORDNET MÅL FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET VED VIKAUNE FABRIKKER AS Under følger versikt ver verrdnede mål fr helse, miljø g sikkerhet ved Vikaune Fabrikker as. Arbeidsmiljø Vikaune Fabrikker as skal gi sine arbeidstakere en trygg arbeidsplass. Denne trygghet baserer seg på gjensidig respekt g på etterfølgelse av gjeldende lver g regler. Brannsikkerhet I restaurantens lkaler skal vi ha brannvernrutiner sm sikrer at medarbeidere, kunder g eiendm ikke skades. Bygget skal tilfredsstille de krav sm stilles til brannsikkerhet. El-sikkerhet Bygget skal ha elektriske anlegg g utstyr sm tilfredsstiller krav i lver g frskrifter, g sm er tilpasset de behv vi har fr slike innretninger. Ytre miljø Vikaune Fabrikker as skal gjennm rutiner g handlinger sikre at det ytre miljø; jrd, luft g vann ikke frurenses ved utslipp, avfallsbehandling eller ved andre frhld. Det skal gså legges vekt på energiøknmiserende tiltak i virksmheten.

6 KAP 3: Organisering, ansvar g myndighet ORGANISASJONSKART Figuren nedenfr viser linjeansvaret i helse-, miljø- g sikkerhetssaker ved Vikaune Fabrikker as. Bedriftens VERNEOMBUD er Bård Vikaune Ledelsen på alle nivå har plikt til å ivareta hensynet til helse, miljø g sikkerhet innenfr eget ansvars- g arbeidsmråde. Tilsatte har plikt til å følge de krav sm er satt til det systematiske arbeidet med helse, miljø g sikkerhet. Styret Daglig leder Vernembud HMS KS-leder Ledelsens repr i KS-saker Teknisk Sjef Ekspeditør Driftsfrmann Prduktkntrll Leder lager/vedlikehld/råvarer Tilslagskntrll / Råvarekntrll Ass Ekspeditør Renhld Linjeleder KVM Linjeleder CMS / Blandeverk Operatør trmmel Operatører KVM Hjelpearbeider Trmmel Hjelpearbeider

7 3.2 DEFINISJONER Internkntrll betyr systematiske tiltak sm skal sikre at Vikaune Fabrikker ass aktiviteter planlegges, rganiseres, utføres g vedlikehldes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhld av HMS-lvgivningen. HMS: helse, miljø g sikkerhet. Ansvarlig leder: arbeidstaker sm har til ppgave å lede eller kntrllere andre arbeidstakere. 3.3 ANSVAR OG MYNDIGHET Oppgaver i frbindelse med det systematiske HMS-arbeidet kan delegeres til medarbeidere innen deres arbeidsmråde. Slik plikt bør imidlertid ikke delegeres til vernembudet, da han/hun har en tilsynsfunksjn. Det systematiske arbeid med HMS kan m.a.. legges pp slik at navngitte medarbeidere har knkrete plikter. En slik plikt utføres da på vegne av den lederen sm har ansvaret. Dersm ppgaver innen systematisk HMS-arbeid delegeres, skal ledelsen dkumentere dette skriftlig. 3.4 Daglig HMS-arbeid Det viktigste tegnet på et vellykket HMS-arbeid er at hensynet til medarbeidernes helse, miljø g sikkerhet er et aspekt sm er tilstede i det daglige virke, både fr medarbeiderne g fr lederne. Det er en viktig lederppgave å sikre at HMS kmmer tidlig inn i planleggings- g beslutningsprsesser. Ved at en så tidlig sm mulig kartlegger hvrdan f.eks. nye arbeidsppgaver, nye rutiner eller endret rganisering vil innvirke på den enkelte medarbeiders arbeidssituasjn, kan en unngå tids- g kstnadskrevende tiltak i etterkant. Ved innkjøp av nytt utstyr g ved mbygginger er risikvurdering med hensyn til sikkerheten svært viktig ved vurdering av funksjnalitet. Ved en nøyaktig kartlegging tidlig i prsessen unngår en justeringer eller supplerende innkjøp i etterkant fr å ivareta sikkerhetshensyn.

8 KAP 4: Lver g frskrifter FORMÅL OG OMFANG Kapittelet skal gi lederne g arbeidstakerne versikt ver HMS-lvgivningen g retningslinjene sm er aktuelle i virksmhetene sm de er satt til å lede, gjøre HMSlvgivningen g retningslinjene tilgjengelige, g legge frhldene til rette fr enhetene til å utarbeide rutiner fr risikfylt arbeid. Daglig leder, Terje Gaarden, - skal kjenne aktuelle krav sm er gitt i HMS-lvgivningen 4.2 ANSVAR OG MYNDIGHET sørge fr at alle lver g frskrifter i HMS-lvgivningen sm gjelder fr virksmheten er tilgjengelige sørge fr at alle retningslinjer innen HMS sm gjelder fr virksmheten er tilgjengelige sørge fr at det er skriftlige rutiner (i henhld til kravene i HMS-lvgivningen g i retningslinjene) fr risikfylt arbeid Arbeidstakere skal kjenne HMS-lvgivningen sm gjelder fr deres arbeid følge de retningslinjer, rutiner g instrukser sm gjelder fr deres arbeid Dersm ppgaver blir delegert, skal dette dkumenteres skriftlig. HMS: helse, miljø g sikkerhet 4.3 DEFINISJONER HMS-lvgivning: de lver sm er nevnt i 2 i Frskrift m systematisk helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid samt frskrifter fastsatt i medhld av disse Rutiner: praktiske prsedyrer ved enhetene eller ved lavere nivå i rganisasjnen 4.4 FRAMGANGSMÅTE Aktuelle lver i HMS-lvgivningen, andre lver, tilsynsmyndigheter, frskrifter g retningslinjer er bare tilgjengelig via link på internett.

9 4.4.1 Lver g frskrifter Tilsynsmyndighetene fr HMS fører tilsyn med lvene g med tilhørende frskrifter. Arbeidsmiljølven Frskrift m systematisk helse-, miljø-, g sikkerhetsarbeid i virksmheter I tillegg har arbeidstilsynet en faktaside m arbeidsmiljø, rettigheter g plikter Rutiner Vikaune Fabrikker as skal utarbeide skriftlige rutiner fr alt arbeid sm etter vurdering innebærer en risik. Disse skal: basere seg på risikvurdering rette seg etter HMS-lvgivningen være på et språk sm de ansatte frstår 4.5 REFERANSER 1. Frskrift m systematisk helse-, miljø-, g sikkerhetsarbeid i virksmheter 5, pkt. 1 g 6 2. Frskrift m utarbeidelse av prduktdatablad fr kjemiske stffer g prdukter g ppbygging av stffkarttek i virksmheter 3. Denne HMS-planen er en del av Vikaune Fabrikkers KS-system. Harmnisert KS/PKS i ASAK Miljøstein gruppen finnes på internett på URL: Alle ansatte har lesetilgang med brukernavn g passrd. 1. Skjema fr rganisering av HMS-arbeidet ved enheten 2. Handlingsplaner fr gjennmføring av tiltak fr bedring av arbeidsmiljøet 4.6 VEDLEGG

10 KAP 5: HMS Risikvurdering g Handlingsplaner HVORDAN REDUSERE RISIKO? KARTLEGGING OG VURDERING Risik er fare fr at ne av verdi skal gå tapt. Med "verdi" menes det her: menneskers liv eller helse prduksjn det ytre miljø infrmasjn materiell Hva er risik? mdømme Ofte frbinder man risik med stre ulykker, men risik mfatter gså det daglige arbeidet. Fr eksempel samarbeidsprblemer, belastningslidelser, sykdm, fare fr frurensing, g ikke minst lvbrudd sm tyveri, svindel sv. Til trss fr gde frsikringsrdninger, kan kstnadene ved å gjenppbygge virksmheten etter tap - spesielt det å vinne tilbake et tapt marked - bli så stre at de kan true virksmhetens eksistens. Det er derfr nødvendig å få et bilde av virksmhetens risik sm viser: hva sm kan gå galt sannsynligheten fr at det går galt knsekvensene hvis det går galt Dette kan vi ppnå ved å freta en risikanalyse. 5.2 RISIKOANALYSE Hensikten med en analyse er å gi: versikt ver de farer sm eksisterer. Det vil gjøre alle ansvarlige ppmerksmme på hvr de største farene ligger, m det finnes sikkerhetsrutiner g i tilfelle hvr gdt eller dårlige de fungerer. retningslinjer fr å priritere risikreduserende tiltak.

11 verktøy sm hjelper til å avgjøre når sikkerheten er "gd nk". versikt ver behv fr pplæring g kmpetanseheving Planlegging g rganisering av arbeidet Målsettingen med analysen må vurderes etter det generelle sikkerhetsnivået i virksmheten. I første mgang er målet gjerne å identifisere de viktigste risikfrhldene, senere kan detaljene føyes til. På bakgrunn av målene sm settes, fastsettes begrensninger g rammebetingelser, det vil si øknmi, tidsplan, kriterier fr hvr str grad av risik sm skal aksepteres sv. Selv m det ideelt sett ikke bør finnes nen muligheter fr uønskete hendelser, viser praksis at en viss risik må aksepteres, dersm det finnes en tilstrekkelig liten sannsynlighet fr at hendelsen skal inntreffe, g/eller at knsekvensene av hendelsen kan kntrlleres. Det kan være nyttig å engasjere spesialister til å delta i arbeidet. Ved Vikaune Fabrikker as vil representant fra HMS Senteret Stjørdal være med i en årlig gjennmgang. Ansatte sm kjenner mrådet g prsessene gdt bør delta i gjennmføringen av risikanalysen Hva må tas hensyn til? Når en risikanalyse skal gjennmføres må alle elementene, sm kan påvirke resultatene fra analysen, tas med. Det bør skaffes versikt ver relevante frhld, med følgende versikt sm utgangspunkt: Gegrafiske frhld virksmhetens beliggenhet (avstand til sjø, veier sv.) situasjnsplan med versikt ver virksmhetens infrastruktur virksmhetens nabmråder (beflkning, ff. instanser, andre virksmheter sv) Bebyggelse prduksjns- g lagerbygg administrasjns- g servicebygg annen bebyggelse Energifrsyning elektrisitet (hvedfrsyning g reservesystemer) lje eller gass Prdukter, prduksjn råstffer g hjelpestffer

12 prduksjnsprsess prdukter g tjenester leverandører g kunder Organisasjns- g persnellmessige frhld rganisasjnsplan (inkl. industrivern) antall ansatte g deres frdeling i virksmheten skiftrdninger Kartlegging g identifisering av uønskete hendelser eller tilstander Denne delen av prsessen gjennmføres ved ganske enkelt å stille spørsmålet "Hva kan skje?". En slik liste kan bli lang, g det kan derfr bli nødvendig å priritere brt saker dersm de har lav sannsynlighet g/eller lav knsekvens. Det er viktig at ledelsen g de ansatte i virksmheten diskuterer g blir enige m hvr alvrlige de ulike knsekvensene er. Før vi bestemmer hvilken knsekvensgradering vi vil bruke på den enkelte hendelse, må vi gså vurdere m hendelsen kan utvikle seg til en mer alvrlig hendelse med større knsekvenser. Vurdering av sannsynlighet g knsekvens: Det neste vi må gjøre er å fastsette hvilken sannsynlighet det er fr at hendelsen skal inntreffe. Sannsynligheten bestemmer vi ut fra statistikk eller erfaring. Vi bruker følgende kriterier: 1. Tenkelig 2. Har skjedd 3. Har skjedd flere ganger Vi må vurdere hvilken knsekvens et tilfelle får, hvis en risikfaktr skulle inntre. Vi bruker følgende kriterier: 1. Frbigående skade 2. Varig skade 3. Død Når vi så til slutt sammenfatter pplysningene - sannsynligheten fr en hendelse g knsekvensen av den - vil det kmme tydelig fram hva sm må pririteres å gjøre ne med. Vi multipliserer faktrene fra sannsynlighet g knsekvens, g får en verdi fr RISIKO. Ut fra tallets størrelse ser vi hva sm må pririteres først.

13 5.2.4 Risikreduserende tiltak Etter at man har lkalisert risiken g sett hva sm bør pririteres, må praktiske tiltak fr å redusere risiken settes i gang. Det skal planlegges tiltak mt de frhld sm innebærer størst risik fr skade g tap, g sm kan skje med høyest sannsynlighet. Deretter rettes det på frhld med mindre risik, men lav kstnad. De nødvendigste tiltakene fremgår fte av analysen. Tiltak fr å redusere risik kan enten være: Sannsynlighetsreduserende / frebyggende - hva kan gjøres fr å hindre at ne går galt? eller Knsekvensreduserende / skadebegrensende - hva kan gjøres fr å redusere knsekvensene dersm ne skjer? Sm en del av de skadebegrensende tiltakene bør det utarbeides en beredskapsplan fr hva sm skal gjøre hvis ulykken er ute. Viktige spørsmål: Hvrdan er dagens rutiner i din virksmhet? Fungerer rutinene slik de skal eller må ne frandres? Krav til dkumentasjn Risikvurdering er et av de viktigste mrådene innen systematisk helse-, miljø- g sikkerhetsarbeid. Kravene til kartlegging g frebyggende tiltak er mest mfattende i virksmheter med høy risik. Frskrift m systematisk HMS-arbeid krever dessuten at virksmheter kan dkumentere at risik på arbeidsplassen er kartlagt. Eksempler på hva dette kan være: stffkarttek med prduktdatablad truckfører-/kranførersertifikater bevis på pplæring i bruk av maskinelt utstyr dkumentasjn fr utført vedlikehld av farlige maskiner/utstyr (f.eks. truck, kran, trykktanker, brannslukkingsapparat, sprinkleranlegg, brannvarslingsanlegg, ventilasjnsanlegg m.v.) brannverndkumentasjn (pplæring, øvelser i tilfelle brann, ulykke) utslipps- g/eller driftstillatelser risikanalyser Husk til slutt på at risikanalysen må revideres med jevne mellmrm, fr å kntrllere at frutsetningene fr analysen fremdeles er gyldige.