Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun"

Transkript

1 Sprungulektarkort Rikey Hlin Saevarsdottir Unnie) fyrir Landsvirkjun

2 ORKUSTOFNUN Vatnamalingar Verknr.: Rikey Hlin Szvarsdottir Sprungulektarkort af Skaftarsvaeainu UnniQ) fyrir Landsvirkjun 0s-2002 I 039 September 2002 ISBN ORKUSTOFNUN - VATNAMELINGAR Reykjavik: Grensasvegi 9, 108 Rvk. - Simi: Fax: Netfang: os0os.i~ - Veffang:

3 ORKUSTOFNUN Vatnam~lingar Lykilsida Skjlrsla nr.: Dags.: Dreifing: 0s-2002 I 039 September 2002 Opin Lokud ti1 Heiti skjlrslu I Abal- og undirtitill: Hofundar: Ri'key Hlin Savarsdbttir Upplag: 35 Fjoldi sibna: 22 Verkefnisstjbri: Freysteinn Sigurdsson Gerb skjlrslu I Verkstig: Lokask9sla Verkniimer: Unnib fyrir: Landsvirkjun Samvinnuabilar: utdrittur: i sk9slunni er lyst smidi sprungulektarkorts I misleitnikorts af Skafthrsvadinu og peim forsendum sem ad baki hennar liggja. Verkid myndar annan hluta vatnajardfiedigrunns pess sem notadur er via gerd vatnafarslikans af svedinu, en pad verk er i hondum Verkfradistofunnar Vatnaskila. Hinn hluti vatnajardfiadigrunnsins var gerd berglektarkorts af sama svadi. Peirri gerd er lyst i skjlslu hofundar nr. 0s Samanlogd lektargildi sprungu- og berglektarinnar Bkvarda heildar jardlekt 8 hverjum stad. Svadid sem sprungulektarkortid nar er p6 nokkud starra en vatnasvid SkaftL sjilfrar og nar m.a. vatnasvid Tungufljbts, HblmsBr, Siduvatna, Hverfisfljbts og DjfipBr ad einhverju eda ollu leyti. Matti pvi allt eins kalla pas Stbr-SkaftBrsvadid. Lykilorb: Sprungulekt, berglekt, jardlekt, leidni, SkaftB, Skafthsvadi, misleitni, einsleitni, m6bergshryggir, sprungur, misgengi, sprungureinar, vatnafarslikan, grunnvatn, grunnvatnsstraurnar, eystra gosbeltid, hoggun, EldgjB, Lakagigar, Raudhblar, vensladar sprungur, fyllingarlekt, skurdlekt. ISBN-niimer: Undirskrift verkefnisstj bra: Yfirfarib af: A*.

4 EFNISYFIRLIT 1. Inngangur 2. Urn j arblektarkort 3. Afmorkun Skafthrsvzaisins 4. Gogn ti1 grundvallar sprungulektarkorti 5. Hoggun Skaftarsvcbisins 6. Uppdrattur sprungulektarkorts 7. Lektar- og leianiflokkaskipting TOFLUSKILA Tafla 1 : Yfirlit DMA-kortblaaa sem sprungulektarkortia af Skafthrsvreainu nrer 13 Tafla 2: Litaflokkun sprungna og misgengja h sprungulektarkorti Skaftarsvzaisins 13 Tafla 3: Lektar- og leibniflokkaskipting sprungu- og misleitnisvzba a SkafiArsvzBinu 13 MYNDAS~ Mynd 1: Gosbelti landsins og skipting bergraba eftir peim KORTASK~ Kort 1 : Yfirlit jarafrrebikortblaaa af Skafthrsvzdinu Kort 2: Sprungulektarkort af Skafthrsvzbinu

5

6 SPRUNGULEKTARKORT AF SKAFTARSV~DINU 1. Inngangur Hugmyndir um veitu Skafthr, me8 stiflu- og jardgangnagerd, yfir ti1 TungnaL, badan sern hiin myndi skila sbr i auknu vatnsrennsli og nflingu h virkjanasvredum Tungnahr og Pjbrshr, eru langt frh bvi ad Vera nyjar af nhlinni. Nu hillir, aftur h mbti, undir ad hin fyrirhugada Skafthrveita geti mogulega ordid ad veruleika i nhnustu framtid. Af beim sokum hafa miklar og itarlegar ramsbknir verid fiamkvamdar undanfarid h Skafthrsvredinu h flestum svidum jardvisindama. Eim hluti bessara ranns6kna er gerd vatnafarslikans af vatnasvidum Skafthr og nhlagra vatnsfalla. Pad verk mun Verkfrredistofan Vatnaskil vima h vegum Landsvirkjunar. i skfislu bessari verdur fjallad um gerd sprungulektarkorts bess sern notad verdur vid likangerdina, sern hluti af vatnajardfrredigrumi svredisins. Heildar jardlekt svredisins er bb ekki hregt ad hkvarda tin bess ad taka med inn i myndina lekt bergsins sern sprungumar er ad fima i. Sd umfjollun er, aftur d m6ti, tekin fynr skstaklega og er gerd berglektarkortsins af Skafthrsvredinu ad fima i skfislu hofundar nr /035 (Rikey Hlin Szvarsdbttir, 2002). Verkid var unnid af Rikeyju Hlin Srevarsdbttur, jardfrredinema, en verkefnisstjbri var Freysteinn Sigur6sson, j ardfizdingur 6 Orkustofnun. 2. Urn jarblektarkort Hugtakid jardlekt er notad um samanlagda sprungu- og berglekt jardlaga. Sprungur og misgengi, sern og stefnubundnar bergmyndanir, geta aukid mjog grunnvatnsrennsli samsida rikjandi sprungu-/myndanastefnu og er pvi naudsynlegt er ad leggja pessa tvo bretti saman ti1 Pess ad fh rbtta heildarmynd af grunnvatnsremsli hvers svredis. Pessi rennslisaukning i rikjandi landmbtunarstefnu veldur misleitni i sprungulektinni, sern aftur veldur misleitni i jardlektinni. Pessu sambandi mi lysa me6 misleitnistudli, sern hkvardadur er d eftirfarandi hhtt (Freysteinn Sigurdsson, 1985) og er bvi hrerri sern misleitnin er meiri: Jafna 1: Misleitnistubull (einingarlaus). Par sem: Mu: misleitnistudull jardlektar (-) Kj: jardlektarstudull (ds) Kb: berglektarstudull (ds) Ks: sprungulektarstudull (m/s) : adalstefna (-) b: bverstefna (-) A miklum hluta Skafthrsvadisins er NA-SV sprungu- og bergmyndanastefna rikjandi. Frhik fra pessari einkennandi stefnu em litil og h st6m svcdi i kringum Langasj6 er stefnan nanast alveg sli sama, eda B bilinu N 40-42" V (Elsa G. Vilmundardbttir og Snorri

7 Pall Snorrason, 1997). Pa5 er ekki fyrr en i S- og SV-hluta svcaisins sem sprungusveimarnir fara ad "beygja af leid" svo einhverju nemi. Par hafa og hinar stefnubundnu gosmyndanir vikid fyrir odrum, eldri og 6reglulegri bergmyndunum (sja kort 2). Vegna pessarar einkennandi sprungustefnu ma styajast via pa einfoldun a raunveruleikanum ad engin sprungulekt sk pvert a rikjandi sprungustefnu; allt grunnvatnsrennslii) i sprungunum eigi skr staa i sprungustefnuna. Ahersla er log5 a a8 hkr er um einfoldun a5 raeda; baa er viss mismunur a sprungustefnunum og sa munur mun alltaf koma ti1 me5 a6 ljka skr i einhverri lekt bvert, eda skahallt, a medaltalsstefnuna. Hlutfallslega ma samt telja Pi lekt mjog litla, midad vid lektina i adal sprungustefnuna, auk bess sem h h er illmaelanleg, og rkttlaetir pa5 bvi einfoldun af pessu tagi (Freysteinn Sigurdsson, 1998). Med sanni ma samt segja ad a Skaftarsvaedinu eigi betta fremur vid en vida annars stailar, sokum skrstakrar jaralagaskipunar pess. Jafhan fyrir misleitnistudulinn (1) breytist einnig, sk gengid dt fia ofangreindum einfoldunum um enga lekt bvert 6 rikjandi sprungustefnu, og verdur (Freysteinn Sigurasson, 1985): I Jafna 2: Einfoldub jafha misleitnistubuls (einingarlaus). I I gegnum tiaina hefur sprungulektin stundum vend skilgreind sem margtkdur misleitnistuaull ofan B berglektina vid gerd vatnafarslikana. Via gera jaralektarkortanna af SkafthrsvaeClinu var sa p611 aftur a m6ti tekinn i haeaina a5 gefa hana fiekar upp i lektar-, og samsvarandi leianigildum, a sama hltt og berglektina. Er sd aafera talin repast betur en hin fyrmefnda og henta einnig vel vid gerd vatnafarslikana (Freysteinn Sigurasson, 1998). 'Ljt frh gildum berg- og sprungulektarinnar ma pa finna baedi misleitnina (2) og heildarjardlektina (3): Kj=Kb+Ks (3) 1 Jafna 3: Samsetning heildarjarblektar (mls). Lekt (e.: 'bermeability '9 er hugtak yfir getu jarbmyndunar ti1 bess ab leiba vatn. Lekt er babi komin undir eiginleikum efnisins (s.s. virku gropi), en ekki sibur undir ebli vokvans sem um er ab raba, seigju hans, hitastigi og bgstingi. Vert er a6 geta pess a3 misleitni getur allt eins gctt i berglekt eins og sprungulekt. A betta skrstaklega via 6 svaedum par sem mbbergshryggi er ad finna, en par getur lektarmunur vend eftir attum i larkttum fleti, og i hraunlagastoflum bar sem mikillar misleitni gaetir oft i lekt i larktta og 16drktta stefnu (Freysteinn Sigurasson, 1985). Par sem st6r hluti Skafthrsvaeaisins er einmitt byggdur upp af slikum bergmyndunum, gefur baa auga lei8 a5 rennslisleiair grunnvatnsins eru mjog fl6knar. Me5 tilliti ti1 beirra markrniaa sem sett voru via gera vatnafarslikansins af svaeainu, var bvi nauasynlegt a5 draga upp nokkua einfaldada mynd af bessum grunnvatnsveitum. Hvad vardar berglektarrnisleitni pii sem m6bergshryggirnir N- og NV-verau Skafthrsvaeainu valda, bii er hennar ekki getia B berglektarkorti svaeaisins (Rikey Hlin Saevarsdbttir, 2002). A bvi korti er pvi litia 6 hryggina sem eins lags, einsleitar (e.: "isotropic") bergmyndanir, b.e. jafn lekar i allar attir. Dess i staa er ofangreind misleitni tekin mea inn i myndina ti sprungulektarkorti bessu. I bvi felst a8 hryggjasvaeaunum er uthlutaa serstoku lektargildi, ti1 vibb6tar via berglektargildia, sem tekur ti1

8 rennslisaukningar peirrar sern hryggimir valda i rikjandi myndanastefnu. Rkttara vaeri pvi eiginlega ad nefna kort petta misleitnikort, i stad sprungukorts, par sern pad tekur ti1 allrar misleitni svaedisins, en ekki eingongu beirrar sern hlyst af voldum sprungusveimanna sjhlfra. Hraunabreidurnar miklu a svadinu eru annar grunnvatnsveitir sern vidbbi6 er a6 b6 nokkurrar berglektarmisleitni gati i. Par eru samsettar af nokkrum bitturn hraunlogum, me8 hriplekum kargalogum inn milli, og bvi auglj6st ad rennsli i larktta stefnu h mun hagara um vik en rennsli i 16drktta. En bar sern badi skortir d vitneskju um fjolda hraunog kargalaga h hverjum stad og likur voru h ad vidunandi nhkvaemt vatnafarslikan gaeti fengist briitt fyrir nokkra einfoldun a jardlagaskipuninni, var akvedid ad notast vid eins lags likan af hraunasvadunum. i sliku likani er litid a hraunabreidurnar sern eitt samfellt hraunlag, sern jafnframt er einsleitt ad gerd, likt og gert var me6 mbbergshryggina. i lj6si ofangreindra einfaldana reyndist bvi ekki naudsynlegt ad tiltaka hraunasvaedin sern skrstok misleitnisvadi a sprungulektarkortinu. A tveimur afmorkudum svadum iman hraunabreidanna burfti samt sern bdur ad beita tveggja laga likani. Pau svadi eru bar sern stodugt grunnvatnsrennsli er ad finna i lokudum veitum i fornum gljdfrum Skaftiir og Hverfisfljbts auk rennslis i hraunlaginu yfir beim. Athygli er samt vakin a bvi ad b6 svo ad litid sk B Hverfisflj6tsgljbfrin sern lokadan veiti via vatnafarslikangerdina pa eru bau ad ollum likindum ekki eins lokud og Skafthrgljbfrin. Skst pad best a bvi ad bau virdast teygja ti1 sin mikid af akomu A hraunin, sern bau liggja um, enda h st6rum svaedum skorin i eitt hraun (Raudhdlahraun) med annad hraun ofan B og i gljlifi-unum (Eldhraun). Einnig er rktt ad geta pess ad b6 svo ad eins lags likan af hraunasvadunum virdist pj6na markmidurn likanagerdarinnar nagjanlega vel ad pessu sinni, gaeti burft ad beita annars konar likani ef radist verdur i nhnari ranns6knir d vatnshag beirra sidar rneir, skrstaklega hvad vardar laglendishraunin (sja nhnari umfjollun i: Rikey Hlin Saevarsdbttir, 2002). 3. Afmorkun Skaftiirsvaefiisins Svadi bad, sern ii sprungulektarkorti bessu er skilgreint sern Skafiiirsvaedi, afinarkast ekki einungis af vatnasvidum Skafthr og bveraa hennar, heldur er hb um b6 nokkud stmrra svadi ad rada. Tekur bad m.a. einnig yfir. vatnasvid Tungufljbts, H6lmshr, Siduvatna, Hverfisfljbts og DjdpBr, ad einhverju eda ollu leyti. Maetti bvi allt eins nefna bad Stbr- Skafthrsvaedid. A korti 2 skst ad lektaraukningu af voldum sprungusveima og stefnubundinna jardmyndana gatir ekki nema d hluta svaedisins og hefdi bvi i raun rkttri matt draga dtmork kortsins a annan hhtt og lhta pad nh yfir minna landsvaedi. Med samrmmid milli sprungu- og berglektarkortanna (Rikey Hlin Savarsd6ttir, 2002) fyrir augum var aftur h m6ti fallid fra slikum hugmyndum. ~tmork spningulektarkortsins eru bvi hin somu og berglektarkortsins. i nordri eru utmork svadisins lhtin fylgja Tungnah, allt vestur fyrir Faxafit. Sd akvordun var tekin ad draga morkin ekki um vatnaskil Tungnahr og Skaftir vegna mikilvagis alls "Millifljbtalandsins" (landsvaedid milli Skafthr og Tungnaar) vid vatnafarslikangerdina. Vid akvordun Citmarkanna i vestri 18 tvennt fyrir; annars vegar ad skilja h milli beirra vatna sern renna ti1 austurs ti1 Skafthr, Tunguflj6ts og H6lmsar og beirra sern ti1 vesturs renna. Hins vegar ad adgreina bar stefnubundu mbbergsmyndanir, sern og nbtimagosmyndanir,

9 sern Skaftirsvaeainu tilheyra, fri hinum is6ru og sum, hringlaga innskotsmyndunum sem heyra ti1 jarahitasvaeaanna via Torfa- og M*dalsjokul. Par sern ski1 bessa tvenns fara alls ekki alltaf saman ber a5 varast baa a8 taka utmorkin of hitialega; hkr er hvorki um sonn vatnaskil nk nikvaem bergeiningaskil a5 raeaa. Par a5 auki var einnig horft ti1 streraar bess svaeais sern raunverulega skipti mili fyrir verkefnia og 6tmorkin bvi sums stadar dregin i samraemi via baa. i suari eru 6tmorkin nokkua vel skilgreind, en bau liggja bar sern irkvarteru hraun- og mbbergsmyndanimar, isamt nfitimahraununum, maeta sandflikunum miklu via strondina i suari. Ahr er samt rttt a5 minna a baa ad b6 svo ab niitimahraunin sunnan Skaftiirdals sku tekin me5 inn i likanasvaeaia a6 bessu sinni, bi gaetu nhnari ranns6knir krafist bess a5 beitt vaeri flbknara likani a pau. ~staeaa bessa eru beir brir megin hraunstraumar sern bar liggja ofan ii hver oarum a st6ru svaeai; Botnahraunib neast, Landbrotshraunii) / Eldgiirhraunia bar ofan i (sem jarafiaeainga greinir i um hvort sk nokkur b6sund iira gamalt, eaa fri 10.01d) og Eldhraunid fii 1783 efst (Freysteinn Sigurasson, 1997). Pa8 gefur bvi auga lei5 a6 B sliku svaeai hrekkur eins lags vatnafarslikan skammt ti1 a6 ljrsa bvi mismikla grunnvatnsrennsli sern str staa i gegnum hraunstraumana brjii. St6r hluti NA- og A-jaaars SkaftirsveBisins afmarkast af joklum. Niaurstobur issjiirmaelinga, sern frarnkvaemdar hafa veria af Raunvisindastobun Hiisk6la islands i Tungnaiir-, Skaftiir- og Siaujokli (Helgi Bjomsson og Finnur Pilsson, 66tgefiB kort), sha vel landslagib undir jokulhettunni i st6rum hluta vatnasviba Tungnaiir, Skaftk, Hverfisfljbts og Djiiphr, og mynda grunninn fyrir bvi a6 haegt st a8 framlengja sprungulektarkortia inn undir jokul. Norirurmork issjiirmaelingasvaedisins liggja B N64" 23,33' breiddargriau. Par veraur einnig a5 draga nordurmork Skaftiirsvaaisins undir jokli, jahvel bbtt hluti vatnasviaa fyrrgreindra vatnsfalla liggi ekki innan beirra. Vatnaskil Hverfisfljbts og Djiipiir lr austri, eins og bau eru dregin 6t fii landslaginu undir joklinum, afmarka siaan austurmork bess hluta Skaftiirsvaeaisins sern er hulinn jokli. Par sern joklinum sleppir er ifiam stuast via vatnaskil Djiipir i austri sern 6trnork Skafthsvaeaisins, og eru bau bvi vel skilgreind i bvi svaai. 4. Gogn ti1 grundvallar sprungulektarkorti Nokkur fljrtir var ii gera sprungulektarkortsins og gafst bvi ekki mikill timi ti1 sprungurannsbkna 6t fra loftmyndayfirlegu. Pess i staa var stuast via iiaur 6tgefin jarafraebi- og hoggunarkort af svaedinu og staasetningu sprungna og misgengja sern ii beim var a6 finna. Rttt er samt a5 geta bess a5 nikvaem jar2lfraei)ikortlagning hehr enn ekki veria gerb nema ii hluta SkaftirsvaeBisins, auk bess sern meiri ihersla viraist B sumum jarafraebikortanna Vera log8 i bergeiningaflokkun en sprungukortlagningu. Af beim sokun~ eru gognin, sern ti1 grundvallar sprungulektarkortinu liggja, nokkua misjofn a3 gaebum (sja kort 1): i tengslum via gera hugsanlegrar Skaftarveitu hafa jarafraeaingamir Elsa G. Vilmundardbttir, Skdli Vikingsson og Snorri Pall Snorrason (1 999) tekist i hendur baa vandasama verkefni ad kortleggja berg- og jardgrunninn i nagrenni Langasjavar. Kortlagningarsvaeai beirra nrer yfir stbran hluta DMA-kortblabs nr I1 (Lakagigar) og tengist berggrunnskortlagningunni i Sigoldu-Vei5ivatnasvaeBinu i vestri (kortblaa 3340B) (Elsa G. Vilmundardbttir o.fl., 1988). i norari skarast kortia via kortblaa Tungnairjokuls; 1913 I. Htr er urn ba niikvaemnustu jarafr~aikortlagningu, sern riaist hefur veria i i

10 Skaftarsvredinu, ad rreba og liggur nu fyrir mjog gott kort i maelikvardanum 1 : af sv~dinu. Nglega kom dt yfirlitssk~sla um grunnvatnsranns6knir h SkaftlrsvreBinu (Snorri P. Snorrason og Freysteinn Sigurasson, 2002), einnig i tengslum via hina hugsanlegu Skafthrveitu. A fylgikorti me5 henni er a5 finna uppdrhtt af ungum sprungum og misgengjum, auk dtlina giga og gigaraaa, en hvort tveggja hefur verid dregii) upp eftir loftmyndum. Einungis sprungur sern litu dt fyrir ad hafa hreyfst h ndtima (siaastlidin hr), og eru liklega lekar, voru dregnar inn h kortid. Kort betta er bvi ekki temandi heimild um sprungufar svabisins. Snoni Z6phdniasson gerl5i a5 BS-verkefni sinu via Hhsk6la islands (1973) kortlagningu hluta Skafthrtunguafrkttar. Kort hans afmarkast af Eldgjh ad austan og Kattarhryggjum ad vestan. NorBurmorkin eru bein lina milli fjallsins Grettis og tindsins Faxa, en sul5urmorkin liggja eftir Strongukvislargili um Tindafjoll og yfir i Grsnafjall. Kort betta er i mslikvariranum 1:50:000 en er barn sins tima og skortir mikid upp h nhkvrernni haurnefnds korts af nhgrenni Langasjhar, sern segja mh ad taki vid ti1 noraausturs bar sern korti Snorra sleppir. Annar jarafrsbinemi, Bjorn Jdnasson, vann h svipuaum tima a5 kortlagningu h svreainu, einnig i tengslum via gera BS-verkefnis via Hhsk6la islands (1974). Sv&i hans nhai allt frh Langasj6 og suaur h SiBuheidar. Innan bess er allur farvegur Skafthr og nlgrennis nil5ur undir Skafthrdal, P6 aaallega austan Skaftir. Kort Bjorns, sern einnig er i mrelikvaraanum 1:50.000, er brennt sama marki ehis og adstaana og kort Snorra; kortlagningin er frekar grdf og aubskl5 ad frekari ranns6kna er borf, eigi ad nh fram nhkvsmari mynd af svadinu. A beim hlutum Skafthrsvredisins, sern ofangreind fjogur kort nh ekki til, er ekki um audugan gar6 a5 gresja hvai) varl5ar jardfraeai- og sprungu- / misgengjakortlagningu. Purfti bvi a5 notast via yfirlitskort af jarafrreai islands (Haukur J6hannesson o.fl., 1990) i mrelikvaraanum 1 : , og hoggunarkort af islandi (Haukur Jdhannesson og Kristj h Samundsson, 1998) i mslikvaraanum 1: , ti1 ad draga upp gr6fa mynd af Peim svsaum sern utan fyrrgreindra korta standa. Par ad auki var stuast via ldurnefnt issjhrmelingakort af Tungnahr-, Skafthr- og SiBujokli (Helgi Bjornsson og Finnur Phlsson, ddtgefid kort) vid uppdrhtt sprungulektarkortsins undir jokli. 5. Hoggun Skaftkrsvsaisins island er staasett yfir heitttm reiti (e.: "hot spotj') l glidnunarsvre~i Mia- Atlantshafshryggj arins, bar sern plotuskil N-Ameriku- og Evrasiuplotunnar er a6 finna. Ploturnar rekur hvor frh annarri me8 hrada sern er pvi nrest 2 cmlhri og orsakar glianunin gosbelti landsins. A gosbeltunum h heitt mottulefni greiaan adgang ti1 yfirboras bar sern glibnunin veikir jardskorpuna, baebi me8 teygingu og bynningu. Mikil skjhlftavirkni er venjulega samfara slikri kvikuuppkomu og er helstu jardskjhlftasvrebi landsins ad finna innan gosbeltanna. Undantekning fkh bessu eru bvergengisbelti landsins, Sudurlands- og Tjornesbrotabeltid, bar sern kroftugir s11ii)gengisskjhlftar eiga upptok sin (>7 h Richterkvarda) en eldvirkni er af skomum skammti (Phll Einarsson og J6n Eiriksson, 1982).

11 SkafidrsvaBi6 er sta6sett d eystra gosbelti landsins en innan pess beltis er tali6 ad finna megi 9 eldstodvakerfi (megineldstod + sprungusveimur) sern hafa veri6 virk d niitima (Sveinn P. Jakobsson, 1979). Prdtt fyrir pessa miklu ndtimaeldvirkni malast nii nar engar hiiggunarhreyfingar ("tektdniskar hreyfingar'y d sprungusvadinu d milli Mfidalsjokuls og Vatnajokuls, en par verda par ndnast eingongu i tengslum vid eldsumbrot (Sveinbjom Bjomsson og Pill Einarsson, 1981). Vid Skaftdreldana 1783 fundust sterkir skjdlfiar 8 svaeainu og slikt hid sama hefur in efa verid uppi 8 teningnum er hin miklu flaaigos d VeiBivatnasvaBinu (Arid 1477) og iir Eldgjd (Arid 934) gengu yfir. Sidustu Pekktu eldsumbrotin voru i kringum og ma segja a6 sidan hafi allt verid me6 kyrmm kjorum d Skaftdrsva6inu (PA11 Einarsson, 1991). 56 "tekt6niska kyrr6" sern Skafidrsvadinu rikir er samt engan veginn lysandi fyrir eystra gosbeltid i heild. Suman m6ta pess og Sudurlandsbrotabeltisins (nilagt 64"N) verda megineldstoavar rikjandi og glianunarmyndanir hverfandi. Mikill skjdlfia6rbi fylgir eldstodvunum, stodugur i sumum en tima- Cjafnvel drssti6a-) bundinn i oarurn. Somu sogu er a5 segja me6 Grimsvatnaeldstodvarkerfia d NA-enda gosbeltisins undir Vatnajokli; par h6fst miki6 6r6leikatimabil i kringum 1974, sern m.a. hefur veriir tengt Kroflueldunum, og enn sq ekki fyrir endann d (Pdll Einarsson, 1991). Bera eldsumbrotin i Gjdlp Arid 1996 og i Grimsvotnum 1998 pessu gob vitni. Kenningar hafa veria settar fram pess edlis ad vestara gosbelti landsins sc ad deyja dt og mest 011 eldvirkni og glidnun a6 farast yfir ti eystra belti6. Eru par m.a. reistar d peim stoaum ad 611 soguleg sprungugos hafi orhid d eystra gosbeltinu og ad ekkert pvergengisbelti tengi noraurenda vestara gosbeltisins vi6 hi6 eystra, likt og Sudurlandsbrotabeltid gerir i su6ri. ~sta6u pessarar iitkulnunar telja menn Vera pa ad vestara gosbeltid sc komia of langt fra mi6ju mottulstr6ksins undir landinu ("heita reitsins") par sern plotuskilin farist sifellt vestar miaad vid str6kim (Pdll Einarsson, 1991). Slik hryggjarstokk eru talin hafa ordid nokkrum sinnum &Bur a liftima islands. Aukna virkni eystra gosbeltisins md glogglega sji 6t frd edli bess og bergfraai, en belti6 er pa6 sern kallad er frams~kib rekbelti (e.: "propagating rift". i pvi felst a6 glianunin og eldvirknin a beltinu er sifellt ad faerast lengra ti1 su6vesturs me6 hrada sern Baetlaaur er um 3,5-5,O cm/dri (Pdll Einarsson, 1991). Bergfraailegar sannanir pessa ma gloggt sji d mynd 1, en par scst a6 bergrnyndanir gosbeltisins breytast frd pvi a6 tilheyra bbleiisku bergrodinni i nordaustri, si6an millibergro6inni og loks peirri alkalisku d sudvesturenda bess. Astada pessa breytileika er sii ad eystra gosbeltia er enn ekki hllm6ta6 sern rekbelti og gosmyndanir pess pvi enn tiltolulega prbadar. Gera md rd6 fyrir ad frumstabari gosmyndanir dr bbleiisku bergrodinni taki yfirhondina d svadinu, likt og d nydra- og vestara gosbeltinu, eftir pvi sern rekhinn flyst lengra ti1 austurs.

12 z0 I Mynd 1: Gosbelti landsins og skipting bergralla eftir beim. Myndanir fi6 pli6- og pleist6sen (<3,3 millj6nir Bra) en1 sfndar mell skiistigum linum og afmarka virk reksvalli landsins. VGB: Vestara gosbeltill, MGB: ill-islands gosbeltill, EGB: Eystra gosbeltill, NGB: Nyrllra gosbeltill (Sveinn P. Jakobsson, 1979). Eldstodvakerfi er, sem fyrr segir, samsett af megineldstod og sprungusveimi og liklegt er talid ad Eldgjhsprungureinin tilheyri i raun eldstodvakerfi Kotlu og ad Lakagiga- og Raudh6lasprungureinarnar sku hluti af Grimsvatnaeldstodvakerfinu. Hugmyndir hafa einnig verid uppi bess edlis ad gos d ofangreindum sprungureinum hafi ad miklu leyti orsakast af lirtttu kvikufladi fi-6 megineldstodvunum og 6t ti1 sprungusveimanna. Fyrir bessu ma fara *is efna- og bergfriedileg rok, bar 6 medal bau ad upprunatengsl gosmyndana 6r megineldstodvunum og sprungusveimunum sku sterk, en gosefni 6r Kotlukerfinu tilheyra millibergriidinni en bau 6r Grimsvatnakerfinu peirri P6leiisku. Lj6st bykir samt, ad frekari ranns6kna st borf ti1 ad skera 6r um bessi mi1 (Sveinn P. Jakobsson, 1979). Vid samanburd eystra gosbeltisins via onnur gosbelti landsins kemur bersj?lilega i lj6s hversu stutt a veg glidnunin er bar komin. Sigdalir, siggengi og onnur glidnunarfyrirbari skipa bar talsvert lagri sess i landmbtuninni en i hinum gosbeltunum. Fer bvi b6 fjarri ad engin slik st par ad finna, og nagir bar ad nefna Veidivatnasvadid bar sem mikil misgengi hafa myndast vid jardskorpuhreyfingar nutima. Misgengi i Skaftirsvadinu hafa flest hver myndast via tekt6niskar adstadur bar sem lbdrttta bergbungaspennan (0,) er meiri en allar lartttar spennur (02 og os) i hofudisakerfinu, b.e. via glidnun. Pau yngstu og greinilegustu er helst ad finna innan virku spmngureina svadisins; Eldgjir-, Lakagiga- og Raudh61asprung~reinanna~ bar sem gosid hehr i n6tima. Peirra d medal er sigdalurinn vid Uxatinda og Kambahryggi en hann er talinn hafa myndast i gosi ur Kambagigum i tengslum vid Eldgjirgosid i kringum 934. Framhald hans ti1 sudvesturs mi rekja allt ti1 Eldgj ir um Gretti og Gjitind (Bjom Jbnasson, 1974, Elsa G. Vilmundardbttir o.fl., 1999 og Snorri Zbphbniasson, 1973). Einnig ma nefna sigdal mikinn i Laka sem talinn er eiga ratur sinar ad rekja ti1 Lakagigagossins 1783, og Miklafellssigdalinn sen1 tengist gosi ur Raudhblagigarodinni i I

13 nutima (Bjom J6nasson, 1974). Fleiri eldri og 6greinileg1-i misgengi er einnig a5 finna utan hinna eiginlegu sprungusveima. Er par m.a. haegt ab telja ti1 Varmiirfellssigdalinn og bann mikla fjolda misgengja sern er ail finna i sib- og iirkvartera berggrunninum ii sunnanverau Skaftiirsvaeilinu (Bjom J6nasson, 1974). Snom Z6ph6niasson (1973) hefur ab auki greint nokkur misgengi i suilvesturenda Graenafjallgarils. 0liklegt er samt ail pau teygi sig langt ti1 norilausturs bar sern nii bykir fullsannail ail landib milli Skaftir og Tungnaar sc tiltolulega 6snortiil af hoggun. Hinar longu, einkennandi linur i landslaginu eru bvi fyrst og fremst tilkomnar vegna upphleilslu gosefna, en ekki vegna hoggunar og rofs (Elsa G. Vilmundardbttir og Snorri Piill Snorrason, 1997). Meil sanni mii samt segja ail lega m6bergshryggjanna endurspegli ailal misgengjastefnu svaebisins. Eitt pail fyrsta sern tekiil er eftir begar sprungulektarkortiil (kort 2) er skoilail, er ail stefna misgengjanna er nokkuil vel afmorkuil i NA-SV. Friivik er ail sjilfsogbu viba ail finna, t.d. 6 I~M-Eyrum bar sern misgengjastefnan er hvail austlaegust, allt upp i N60-8O0A, og ii suilvesturenda Eldgjir- og Rauilh6lasprungureinanna bar sern stefnan verilur sifellt norillaegari. Par ail auki verilur aukins stefnubreytileika vart i misgengjum peim sern fimast ii b yggilaheiilunum austan S kaftirdals. Rikj andi stefhu misgengj ama mii samt nokkuil orugglega segja Vera NA-SV. A kortinu er eimig einkennandi sh fjoldi sprungna sern sker ofangreind NA-SV misgengi undir b6 nokkuil breytilegu skurilhorni, sern b6 oftast er ii bilinu 50-70" en getur fariil allt upp i 90". HQ er um svokallailar vensladar spmngur (e.: "conjugate faults'y ail raeila, en slikar sprungur myndast oft samfara oilrum misgengjum viil jarilskorpuhreyfingar ef rctt spennuistand skapast i berggruminum (van der Pluijm, Ben A. og Marshak, Stephen, 1997). Ail ollum likindum er snibgengispiitturinn meira riiilandi i vensluilu sprungunum en i NA-SV misgengjunum, auk pess sern faera mi rok fyrir pvi ail bsr sku mun mimi og prengri en misgengin, bar sern paer sjiist oft mjog illa i landslagi og eru varla greinanlegar nema af loftmyndum. Rennslisleiilir vatnsfalla Skafthrsvailisins taka in efa miil af pessum tveimur rikjandi misgengja- og sprungustefnum i svaeilinu. Naegir par ti1 ail nefna Skaftiina sjiilfa og Geirlandsii, en hvort tveggja vatnsfalliil virilist renna eftir stefhu NA-SV misgengjanna og vensluilu sprungnanna ti1 skiptis allt niilur ii liiglendi. Snorri Z6ph6niasson (1973) t6k eftir bvi viil jarilfrcilikortlagningu sina i SkafttutunguafrCtti ail laekir ii GraenafjallgarBi renna ekki beint 6t frii hryggjariisnum, heldur er stefna beirra b6 nokkua norillaegri, eila sii sama og stefha vensluilu sprungnanna i svaeilinu. Viil nhnari skobun kom siban i lj6s ab stefna jokulrika ii afikttinum er einnig s6 sama og venslubu sprungnanna. ~t fri beirri vitneskju setti Snom fram pi tilgitu a5 hcr geti ail hluta ti1 verib um "skildadar sprungur" ail raeila, b.e.a.s. ail daldir og skurbir eftir siilasta isalda jokul hafi niil ail beina laekjunum i skriilstefnu hans og gilin pvi grafist pannig. Ekki skal fjolyrt um pessa tilgiitu h6r. Gott er samt ail hafa i huga, P6 svo ail litill vafi leiki ii tilveru vensluilu sprungnanna ii Skaftiirsvaeilinu, ail jrrnis linuleg fyrirbaeri sern ii loftmyndum sjiist burfa ekki endilega ail Vera af tekt6niskum uppruna.

14 6. UppdrPttur sprungulektarkorts Sokum flfiis bess, sem i verkinu var, var6 dr a6 sprungulektarkorti6 afhentist Verkfra6istofunni Vatnaskilum dregi6 upp B DMA-kort Landmalinga islands i malikvar6anum 1: Si6ar vannst timi ti1 a6 koma bvi B baa tolvutaka form sem ba6 birtist B i skfislu bessari. Pau kortblo6 sem sva6i6 n66i yfir eru eftirfarandi: ( 1912 I I Geirlandshraun TungnaArjokull I 2012 IV I Brunahraun I 1912 I I Eldhraun HofOabrekkujokull 1913 I I11 Lakagigar Snjbalda 2013 I I11 HBabunga Sii3ujokull 1912 IV HBbarrnur 2012 I11 Mhvabbt Tafla 1: DMA-kortbloi3 (i malikvari3anurn 1 :50.000) sem sprungulektarkortii3 af SkaftArsvabinu nar yfir Sem fyrr segir eru sprungur bar og misgengi, sem 6 sprungulektarkortinu sjhst, dregnar upp af i6ur dtgefnum jarbfra6i- og hoggunarkortum af sva6inu. Sum beirra eru hnitsett en onnur ekki og gefur pa6 bvi auga lei6 a6 illgerlegt var a6 sta6setja hverja sprungu og misgengi nhkvarnlega. A6 ofansogau var bvi sast B bi vinnutilhogun a6 gera uppdrittim Mhendis bar sem afmorkun sprungusveimanna i heild simi var talin vega byngra en n&vam staasetning hverrar sprungu I misgengis. Ber bvi a6 varast a6 taka legu hverrar sprungu b6kstaflega; staasetningin getur veri6 litillega hlibru6 b6 svo a6 eftir fi-emsta megni hafi veri6 reynt a6 sty6jast via legu ha6arlina og ba, auk hnitanets beirra korta sem slik hof6u. Ekki var ger6ur greinarmunur 6 sprungum og misgengjum via uppdrhttinn. A sprungulektarkortinu sbst a6 sprungumar eru i mismunandi litum, eftir bvi af hva6a jar6fi-a6ikorti bar eru teknar. Litaflokkunin er sem hbr segir: 1 Bninn I Yfirlitskort af jari3frai3i islands, 1 : Haukur Jbhannesson o.fl., BlBr Skafthrsvabi, jar6frabisk*sla Bjorn Jbnasson, 1974 I RauBur ( Skaftbeita, grunnvatnsrannsbknir fiam ti ( Snorri P. Snorrason o.fl., I Grann I Skafthrveita, berggrunnur - jardgrunnur I Elsa G. Vilmundardbttir o.fl., 1999 Grhr Jarafraai SkafthnguafrCtts Snorri Zbphbniasson, 1973 Tafla 2: Litaflokkun sprungna og misgengja B sprungulektarkorti Skafthrsvaebisins A koflum purfti nokkurrar samramingar via B morkum jar6fi-a6i- og hoggunarkortanna (sji kort 1). Olli misjofn n6kvamni beirra bar helst, en lega og fjoldi merktra sprungna stbast ekki alltaf 6. Reynt var eftir bestu getu a6 komast fynr bsamrami6 og ni sem bestri heild B milli allra kortanna. ~tlinur sprungureina og misleitnisva6a Skaft6rsvreBisins voru afmarkaaar dt fri legu sprungna og misgengja auk gosmyndana B landi, svo sem giga og mbbergshryggja. Liti6 var ti1 aldurs og e6lis sprungnanna i bessu tilviki og bess hvort bar tilheyr6u i raun sprungureinum sem hefdu veri6 virkar B ndtima, e6a stre6u utan beirra. Jahstyrktarkort klbri6s og siilfats (Snorri P. Snorrason og Freysteinn Sigurasson, 2002) komu og hbr i gb6ar barfir bar sem styrktardreifing bessara eha segir miki6 ti1 um rennslisleiair grunnvatnsins, m.a. i spnmgureinunum. MisleitnisvaBi Pa6 sem mbbergshryggimir B N- og NV-ver6u svreainu valda var afmarkad og dtmork pess i vestri 16th liggia par sem vatnaskil Skaftir og Tungna6r er a6 finna. Via athugun a korti 2 kemur i lj6s a6 strerd svredisins er slik ad innan pess falla mun fleiri

15 jaramyndanir en eingongu m6bergshryggimir. ~r var6 a6 draga mork bess a bennan hitt, og lita bad umlykja ba6i Eldgjhr- og Lakagigasprungureinina, bar sern einhvers konar "ja6arsvabi" er liklega a6 finna sitt hvorum megin sprungureinanna. A beim getur veri6 a6 finna einhverja lektarmisleitni af voldum sprungna, misgengja e6a stefnubundinna jardmyndana, jafnvel P6 bau standi utan midju sprungureinanna sjiilfra. Af beim sokum barf a6 hnafna jabarsva6unum lektargildi ti1 vi6botar via berglektargildi beirra. Afmorkun Rau6h6lasprungureinarinnar f6r fram B sama hiitt. Vi6 uppdriitt sprungulektarkortsins undir jokli var via fatt anna6 a6 sty6jast en landslags6tlinur bar sern issjirmalingar hafa leitt i lj6s (Helgi Bjomsson og Finnur Piilsson, 66tgefi6 kort). Sprungureinamar voru bvi framlengdar eins langt og linulegir kttir i landslaginu leyfbu, auk pess sern reynt var ai) skilja d milli beirra sva6a sern megineldsto6vum tengdust og peirra sern tilheyr6u sprungureinunum. Af skiljanlegum BstaBum er htr um uppdrhtt a6 raaa, me6 morgum 6vissubiittum, en gogn og a6stabur bj66a einfaldlega ekki upp ii niikvamari allgreiningu em um sinn. 7. Lektar- og 1eiBniflokkaskipting Vi6 iikvor6un sprungulektarflokka Skaft5rsvabisins voru ti1 hlibsj6nar hof6 lektargildi sern ikvor6ub hafa veri6 fyrir utanver6an Reykjanesskaga (Freysteinn Sigur6sso11, 1985), P6risvatnssvabiB (VerkfiaBistofan Vatnaskil, 1988) og vatnasvi6 Blondu og Jokulsar vestari (Freysteinn Sigurdsson, 1998). Ef undan er skilib P6risvatnssva6ib bd ber jar6fia6i og tekt6nisku umhverfi bessara svada ekki miki6 saman via Skafthrsvadib. Af beim sokum var ekki hagt a6 stydjast beint vi6 h6umefnd gildi, heldur einungis hagt a6 hafa bau ti1 hli6sj6nar. Misleitnisva6um var skipt upp i 3 lektarflokka, sern sjht B toflu 3. Foldarranns6knir hafa leitt i lj6s a6 mun vatnsmeiri lindir spretta upp ii NA-hluta Eldgjbrsprungureinarinnar en B SV-hlutanum. A Lakagigasprungureininni er betta vi6sn6i6. Hva6 var6ar RauBh6lareinina er i SV-enda hennar a6 finna lindir af mun meira vatnsmegini en findist hafa annars sta6ar d sprungureininni (m.a. vi6 RauBh6l og Bunuh61). Pessum bremur svabum var bvi hnafna6 hasta lektargildinu (10'~ ds), en liklegt er a6 sprungur beirra sku opnari en annars sta6ar ii sprungureinunum og bar me6 vatnsgcfari. dnnur sva6i innan sprungureinanna briggja fkllu i nasta lektarflokk fyrir ne6an (10" rn/s). P6 svo a6 hq sk enn um a6 ra6a sva6i par sem ungar sprungur eru r66andi bii gefa lindauppkomur ti1 kynna aukna bkttingu, af 6bekktum orsokum, mi6ab vi6 d6umefhda hluta reinanna. Ja6arsvadi sprungureinanna og misleitnisvaai af voldum mbbergshryggja skipuilu sidan flokk minnstu lektar, eda lo4 ds.

16 I Litak6i)i I i korti Sprungulektarkort af SkaftArsvdinu Lektar- og 1eii)niflokkasldpting Sprungu- og misleitnisvaei)i Tafla 3: Lektar- og leidniflokkaskipting sprungu- og misleilnisv&a a SkdtiksvEBainu Nhlwaemar sprunguranndknir a Skafthsvz6inu eru miklum vandkvae6um bundnar bar sem liti6 er um opnar sprungur og bvi erfitt a6 greina bzr a foldinni. Madingar tengdar sprunguviddum og -vikkunum eru bvi hartnaer ogeranlegar. Af beim sokum eru lektar- og leibnigildi bau sem gefin eru upp a sprungulektarkortinu ekki "sprungulektar-" og "sprungulei6nigildi" i sjilh s6, heldur mebalgildi alls berghlotsins sem sprungurnar er a6 finna i, oha6 fjolda beirra, vidd og astandi. P6 ma sla bvi fdstu a6 mdalgildin gefi fiekar &ZZingarZekt en skurdlekt sprungnanna ti1 kynna (Freysteinn Sigur6sson, 1985), af ofangreindum orsokum. A6 sama skapi er liti6 sem ekkert vita6 um dqpt sprungnanna, og bar me6 tali6 ba dht sem er virk fjrir grunnvatnsrennsli. Vib ikvor6un me6alleii)nigilda misleitnisvz6anna botti bvi vznlegast a6 mi6a vi6 50 m bykkt berghlotanna ti1 bess a6 vi6halda sammi vi6 berglektarkort svaeaisins (Rikey Hlin Saevarsdottir, 2002).

17 Bjom Jbnasson, 1974: Skafthrsvsdi, iardfraedisk.irsla. Ritgerd ti1 BS-prbfs i jardfraedi frh Verkfaerdi- og raunvisindadeild Hhskbla islands, Reykjavik, 69 bls. + kort og myndir. Elsa G. Vilmundardbttir, Snorri Phll Snorrason, Guddn Larsen og ~giist Gubmundsson, 1988: Beragrunnskort Sigalda-Veidivotn, 3340B. Orkustofnun, Vatnsorkudeild og Landsvirkjun, Reykjavik, 1 kortblad. Elsa G. Vilmundardbttir og Snom Pall Snorrason, 1997: Skafthrveita, berggrunnur vid Lanpasib. Jardfriedikortlagning Orkustofnun, 0s-97067, unnid fyir Audlindadeild Orkustofnunar, Reykjavik, 24 bls. + kort. Elsa G. Vilmunardbttir, Skiili Vikingsson og Snom Pall Snorrason, 1999: Skaftarveita, beramnnur-iardgrunnur. Orkustohun, 0s-99045, unnid fyrir Landsvirkjun, Reykjavik, 41 bls. + kort. Freysteinn Sigurdsson, 1985: Jardvatn og vatnaiardfiaedi h utanverdum Reykjanesskaga, 111. hluti: Vidauki um hoggun. Orkustofnun, 0s-85075NOD-06, Reykjavik. Unnid fyrir Hitaveitu Sudumesj a, 43 bls. Freysteinn Sigurdsson, 1997: Lindir i Landbroti og Medallandi. Uppruni lindavatnsins. Orkustofnun, , Reykjavik. Unnid fyir Vegagerdina, Landgraedslu rikisins og SkaftSuhrepp, 126 bls. Freysteinn Sigurdsson, 1998: Um jardlektarkort af vatnasvidum Blondu og Jokulshr Vestari. Orkustofnun, greinargerd FS-98/04, Reykjavik, 2 bls. Haukur Jbhannesson, Sveinn P. Jakobsson og Kristjhn Saemundsson, 1990: Jardfraedikort af islandi. blad 6. Mi6sudurland. hriqia fitgiifa. NhMirufraedistohun islands og Landmslingar islands, 1 kortblad. Haukur Jbhannesson og Kristjan Siemundsson, 1998: Jardfraedikort af islandi. 1 : Hoamn. Nhtt5rufraedistofnun islands, Reykjavik, 1 dtgafa, 1 kortblad. Helgi Bjornsson og Finnur Palsson, bdtgefid kort: 0iitgefid kort af nidurstodum issjirmaelinga h Tungnahr-. - Skafthr- op Siduiokli: landslag og vatnaskil undir jokulhettunni (ekki rttt heiti). Raunvisindastofnun Hhskbla islands, Reykjavik, 1 kortblad. Phll Einarsson, : Earthquakes and present-day tectonism in Iceland. Techtonophysics, 189. Elsevier Science Publishers B.V., Amsterdam, bls Phll Einarsson og J6n Eiriksson, 1982: Jardskihlftasprunrmr a Landi og Ranghrvollum. Eldur er i nordri, afmaelisrit helgad Sigurdi ~brarinssyni &tugurn, 8. jan Sogufklag, Reykjavik, 16 bls. Rikey Hlin Saevarsdbttir, 2002: Berrlektarkort af Skaftarsv~dinu. Orkustofnun, 0s- 2002/035, unnid fyrir Landsvirkjun. Orkustofnun, Vatnamzlingar, Reykjavik, 22 bls.

18 Snorri P. Snorrason og Freysteinn Sigurdsson, 2002: Skaftirveita. Grunnvatnsrannsoknir fram ti LV , unnid fyrir Landsvirkjun, 87 bls. Snoni Zbphbniasson, 1973: Jardfrsdi Skaftartunguafrktts. Ritgerd ti1 BS-pr6fs i jardfrsdi fri Verkfrsdi- og raunvisindadeild Hask6la islands, Reykjavik, 5 1 bls. + kort. Sveinbjom B~omsson og Pall Einarsson, 1981 : Jardskjilftar; "-iordin skalf ok pipradi af 6tta". Nitthra islands, Almenna bbkafklagid, Reykjavik, bls Sveinn P. Jakobsson, 1979: Petrology of Recent basalts of the Eastern Volcanic Zone, Iceland. Acta Naturalia Islandica, 26. Nattiirufr~distofnun islands, Reykjavik, 103 bls. + myndir og kort. Van der Pluijm, Ben A. og Marshak, Stephen, 1997: Earth Structure. an Introduction to Structural Geology and Tectonics. WCB / McGraw-Hill, USA, bls Verkfrzdistofan Vatnaskil, 1988: P6risvatn. Rennsli og munnvatnshzd 6 vatnasvidi Koldukvislar og Tunmair: myndir. UnniB fyrir Landsvirkjun, Reykjavik, 27 myndir.

19

20

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Erla Björk Þorgeirsdóttir Kristinn Einarsson Linda Georgsdóttir OS-2013/01 978-9979-68-326-1 Orkustofnun Orkugarður

Detaljer

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015 Nidurstiidur foreldrkiinnunr Krerbreir i mf 2015 Hve 6neg6lur ert pri med hfisndi leiksk6lns? 0% f Mjog Snegd/ur I Frekr 6negdlur &l Frekr 65negd/ur r Mjog o6ngdlur o J6kvrett er 6 leiksk6linn s6 i s6rhirsnre6i

Detaljer

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ?

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? Hva er j パ? Hva heitir j パ in sem b ヲr ァ たslandi? Hva

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

Verkefnahefti 3. kafli

Verkefnahefti 3. kafli Verkefnahefti. kafli Skali A Verkefnablöð 0 Námsgagnastofnun. KAFLI .. Cuisinaire-kubbar hvítur appelsínugulur rauður blár ljósgrænn brúnn fjólublár svartur gulur dökkgrænn dökkgrænn svartur gulur fjólublár

Detaljer

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA SAMTOK FiSKVINNSLUSTÖÐVA Alþingi Efhahags- og skattaneínd Austurstræti 8-10 150 Reykjavík Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA Borgartúni 35 105 Reykjavík

Detaljer

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD /-;-/ (""' r Vel5urstofa Islands,,,.. HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD eftir Markus - Å. Einarsson Reykjavik 1989 EFNISYFIRLIT INNGANGUR.......................... 1 UTREIKNINGUR MEDALHITA OG HITALEIDRETTINGAR

Detaljer

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973

A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973 rnorkustofnun LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS A rslanoi Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR 6. - 7. apr[l 1973 Eftir Jakb Bjrnssn rkumalastjra Reykjav[k, marz 1973 rnorkustofnun LANDpORF ORKUVINNSLUlDNADARINS

Detaljer

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin Læs hele denne indlægsseddel omhyggeligt, inden du begynder at anvende dette lægemiddel. Dette lægemiddel er ordineret til dig personligt.

Detaljer

GREINARGERD UM VEDURFAR

GREINARGERD UM VEDURFAR VEDURSTOFAISlANDS GREINARGERD UM VEDURFAR vegna skipulags Åslands og Setbergslands i HafnarfirOi eftir FJosa Hrafn SigurOsson og Markus Å. Einarsson Reykjavik 1979 GREINARGERD UM VEDURFAR VEGNA SKIPULAGS

Detaljer

R3141A Stóra-Laxá. Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04. Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar

R3141A Stóra-Laxá. Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04. Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar R3141A Stóra-Laxá Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04 Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Skýrsla nr. Stóra- Laxá Desember 2014 i Efnisyfirlit 1 Inngangur... 1

Detaljer

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS.

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Helstu markaðir fyrir norskar sjávarafurðir Heildarútflutningsverðmæti

Detaljer

Ordliste for TRINN 1

Ordliste for TRINN 1 Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Bok og side Ord på norsk I oppgavetekstene står ofte verb i imperativ

Detaljer

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953.

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953. .t.m. \r...jtjl.~ I Va tusjjfi 1 1llt:; ar RAJ:t' J t Sky la J. Rist uags. 18. des. 1952. Framh. ags. 18. febr. 953. RAFORKUMALAsTJ6R I Vhm. 15 Vatnamrelingar R e n n s 1 i u r My v a t n i skyrsla. S.Rist

Detaljer

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda.

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda. Post- og fjarskiptastofnun b.t. Sigurj6ns lngvasonar Sigurjon@pfs.is Suourlandsbraut 4 105 Reykjavfk Reykjavfk 15. n6vember 2016 Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz

Detaljer

SPAD6MARNIR UM ISLAND

SPAD6MARNIR UM ISLAND JONAS GUE>MUNDSSON: SPAD6MARNIR UM ISLAND REYKJ'AVlK 1941 - STEINDORSPRENT H.F. L Su.maria 1937 fengu ymsir menn her a landi senda f. p6sti dalitla b6k a ensku, sem bar hio einkennilega nafn,,icelands

Detaljer

Ástin á tímum ömmu og afa

Ástin á tímum ömmu og afa !!! Ástin á tímum ömmu og afa - Bréf og dagbækur aldamótamanns - Anna Hinriksdóttir Lokaverkefni til M.A.-prófs í hagn!tri menningarmi"lun Lei"beinandi: Sigur"ur Gylfi Magnússon Ástin á tímum ömmu og afa

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system Sem jónustutæki fyrir Gira HomeServer 3 e a Gira FacilityServer er t.d. hægt a byggja inn í Gira SmartTerminal e a ServerClient 15. eir virka sem a al st ringar-,

Detaljer

Kjarnaborun í Tjörnessetlögin til að meta þroska lífrænna efna

Kjarnaborun í Tjörnessetlögin til að meta þroska lífrænna efna Verknr. 8-503100 Bjarni Richter Kjarnaborun í Tjörnessetlögin til að meta þroska lífrænna efna Áfangaskýrsla Unnið fyrir Auðlindadeild Orkustofnunar OS-2001/051 Ágúst 2001 Orkustofnun Rannsóknasvið Reykjavík:

Detaljer

Veaurstofa islands Greinargera

Veaurstofa islands Greinargera Veaurstfa islands Greinargera Svanbjrg Helga Haraldsd6ttir Fera til Frakklands g Sviss i mai - juni 1997 Vi-G97026-UR21 Reykjavik Oktber1997 Efnisyfirlit Inngangur 3 Yfirlit 3 Rastefnan 3 Ar6lla - snj6athuganir,

Detaljer

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977 ISLANDSKE DIKT Frå Solarljoé til opplysningstid (13. hundreåret - 1835) Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND FONNA FORLAG 1977 INNHALD FØREORD ved Ivar Orgland 7 SOLARLJOD 121 &ORIR JOKULL STEINFINNSSON (D.

Detaljer

VMST-R/0114. Fiskrannsóknir á vatnasviði. sumarið Ingi Rúnar Jónsson Sigurður Guðjónsson. maí 2001

VMST-R/0114. Fiskrannsóknir á vatnasviði. sumarið Ingi Rúnar Jónsson Sigurður Guðjónsson. maí 2001 VMST-R/ Fiskrannsóknir á vatnasviði Jökulsár á Fjöllum sumarið Ingi Rúnar Jónsson Sigurður Guðjónsson maí Efnisyfirlit Inngangur... Umhverfi... Framkvæmd... Niðurstöður og umræða...5 Eðlis- og efnaþættir...

Detaljer

10 Leddstilling og kongruens

10 Leddstilling og kongruens 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere

Detaljer

Stika 1b Verkefnablöð til ljósritunar. Gyldendal Norsk Forlag AS útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm 1. útgáfa

Stika 1b Verkefnablöð til ljósritunar. Gyldendal Norsk Forlag AS útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm 1. útgáfa Stika b v e r k e f n a b l ö ð t i l l j ó s r i t u n a r Stika b Verkefnablöð til ljósritunar Gyldendal Norsk Forlag AS 2006. útgáfa. Heiti á frummálinu: Multi 5 7 Kopiperm. útgáfa Ritstjóri norsku

Detaljer

VeOurstofa islands GreinargerO

VeOurstofa islands GreinargerO VeOurstofa islands GreinargerO Harpa Grfmsd6ttir Byggingarar husa a SeyOisfirOi Vi-G97016-UR12 Reykjavik Agus11997 EFNISYFIRLIT GREINARGERD UM VERKEFNID 2 TILGANGUR VERKEFNIS... 3 AGRIP AF BYGGDASOGU SEYDISFJARDAR

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

Eðlisfræði Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker

Eðlisfræði Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker S I S Menntaskólinn 14.1 Bylgjur, bylgjustafnar og ölduker R E Y K SIGILLUM J A V SCHOLÆ I C E N í Reykjavík Eðlisfræði 1 Kafli 14 - Bylgjur í fleti 21. mars 2007 Kristján Þór Þorvaldsson kthth@mr.is -

Detaljer

Vatnsbakki Skorradalsvatns - Almannaréttur og útivist

Vatnsbakki Skorradalsvatns - Almannaréttur og útivist BS ritgerð Desember 2012 Vatnsbakki Skorradalsvatns - Almannaréttur og útivist Guðmundur Freyr Kristbergsson Umhverfisdeild i BS ritgerð Desember 2012 Vatnsbakki Skorradalsvatns - Almannaréttur og útivist

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr.

gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. . gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Almennar kröfur til íbúða Í grein í byggingarreglugerð segir: Hver einstök

Detaljer

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv Adm. dir. Frode Nilsen LNS- Gruppen LNS Eiendom AS Hålogaland Grus & Betong AS LNS (Chile) S.A. LNS AS Skaland Graphite LNSGMS Greenland Rana Gruber

Detaljer

A/ ) i SOsi mismunandi upphafstima kjarasamninga 6 hinum almenna vinnumarkadi skal gildandi. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h.

A/ ) i SOsi mismunandi upphafstima kjarasamninga 6 hinum almenna vinnumarkadi skal gildandi. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h. Fjirmfla- og efnahagsrioherra f.h. rikissjrids annars vegar og F6lags hdsk6lakennara hins vegar gera med s6r svofellt SAMKOMULAG um brel,tingar og framlengingu r{ kjarasamningi aoila Inngangur Adilar eru

Detaljer

Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi

Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi Áhættumat Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi Mars 2014 0 EFNISYFIRLIT Inngangur...4 I. Forsendur...4 II. Hættugreining...5 III. Áhættumat...8 1. Berklar (Tuberculosis

Detaljer

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver)

Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Ordliste for TRINN 2 (utviklende matematikk-oppgavehefter 2Aog 2B- refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver) Bok og side Ord på norsk Forklaring på norsk/synonym/illustrasjon På morsmål (islandsk)

Detaljer

I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei().

I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei(). I. Her hefr }>ingfarar balk, ok segir um nefndar ei(). KAP. 1. FriC\r ok blessan vars herra Jesu Christi, arnac\arorc\ fru sancte Marie ok hins heilaga Ölafs konungs ok hins heilaga Porlaks biskups ok

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n

Detaljer

Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi

Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi Áhættumat Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi Mars 2014 0 EFNISYFIRLIT Inngangur...3 I. Forsendur...3 II. Hættugreining...4 1. Berklar (Mycobacterium bovis)... 4

Detaljer

Beiting enduröflunarverðs við ákvörðun fjárhæðar eignarnámsbóta

Beiting enduröflunarverðs við ákvörðun fjárhæðar eignarnámsbóta Sigurbjörg Rut Hoffritz Beiting enduröflunarverðs við ákvörðun fjárhæðar eignarnámsbóta - BA-ritgerð í lögfræði - Umsjónarkennari: Arnar Þór Stefánsson Lagadeild Háskóla Íslands Júní 2009 EFNISYFIRLIT

Detaljer

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun

Kennsluleiðbeiningar. Geisli 3B Kennsluleiðbeiningar Námsgagnastofnun Kennsluleiðbeiningar 25. febrúar 2013 Efnisyfirlit Yfirlit yfir námsefni 7. bekkjar... 3 Geisli 3B... 4 Skýringar á táknum... 6 Brot... 7 Hlutföll... 8 Talnafræði... 15 Ekki er allt sem sýnist... 19 Mynstur

Detaljer

KÖNNUNARSKURÐIR Í SVONEFNDA ÞORLÁKSBÚÐ Í SKÁLHOLTI

KÖNNUNARSKURÐIR Í SVONEFNDA ÞORLÁKSBÚÐ Í SKÁLHOLTI KÖNNUNARSKURÐIR Í SVONEFNDA ÞORLÁKSBÚÐ Í SKÁLHOLTI Mjöll Snæsdóttir FS435-09041 2009 Fornleifastofnun Íslands 2009 Bárugötu 3 101 Reykjavík Sími: 551 1033 Fax: 551 1047 Netfang: fsi@instarch.is Heimasíða:

Detaljer

LAXÁ 2005 HANDBÓK FYRIR ÞÁTTTAKENDUR Í FERÐ WÖRTUNNAR AÐ LAXÁ Í MÝVATNSSVEIT 8. TIL 12. JÚLÍ 2005 ÚTGEFANDI: STANGVEIÐIDEILD WÖRTUNNAR B.C.

LAXÁ 2005 HANDBÓK FYRIR ÞÁTTTAKENDUR Í FERÐ WÖRTUNNAR AÐ LAXÁ Í MÝVATNSSVEIT 8. TIL 12. JÚLÍ 2005 ÚTGEFANDI: STANGVEIÐIDEILD WÖRTUNNAR B.C. LAXÁ 2005 HANDBÓK FYRIR ÞÁTTTAKENDUR Í FERÐ WÖRTUNNAR AÐ LAXÁ Í MÝVATNSSVEIT 8. TIL 12. JÚLÍ 2005 ÚTGEFANDI: STANGVEIÐIDEILD WÖRTUNNAR B.C. REGLUR VARÐANDI LAXÁ 2005 1. Bannað að spila Matador, Lúdó og

Detaljer

Plan 200813735 / Detaljplan for Hans Jægers kvartal Illustrasjoner, diagrammer, sol og skygge. s 1

Plan 200813735 / Detaljplan for Hans Jægers kvartal Illustrasjoner, diagrammer, sol og skygge. s 1 P / Dj f H Jæ kv Iuj, imm, ky Aic kik AS www.k. Kii Auu, O + P / Dj f H Jæ kv / Aiv A / V: iuj /.. Pkiv f h Aic kik AS www.k. Kii Auu, O + P / Dj f H Jæ kv / Aiv A / V: iuj /.. Fukiv f Fukiv f ø Fukiv

Detaljer

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun . gr. byggingarreglugerðar, nr.112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013 og 280/2014 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Frístundahús Í grein í byggingarreglugerð segir: Almennar hollustuháttakröfur íbúða

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973 Vinnuhopur urn haspennuli'nu milli Nor~ur- og Su~ urland s FRAMV INDU SKYRSLA Juli' 1 972 - j uni' 1973 Reykjavik. jun[ 1973 Vinnuhopur urn haspennullnu milli N ort)ur- og Sut)urlands FRAMVINDUSK~RSLA

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Loftmyndir ehf. TK 50. GAGNALÝSING Útgáfa Stafrænn kortgrunnur í viðmiðunarmælikvarða 1:50.000

Loftmyndir ehf. TK 50. GAGNALÝSING Útgáfa Stafrænn kortgrunnur í viðmiðunarmælikvarða 1:50.000 Loftmyndir ehf. TK 50 Stafrænn kortgrunnur í viðmiðunarmælikvarða 1:50.000 GAGNALÝSING Útgáfa 1.0.0 2012 Reykjavík í janúar 2012 Efnisskrá Inngangur... 1 Uppruni gagna... 1 Nákvæmni gagna... 1 Uppfærsla

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd 11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Meginreglur um bótaábyrgð eignarnema

Meginreglur um bótaábyrgð eignarnema Guðlaug Björg Ingólfsdóttir Meginreglur um bótaábyrgð eignarnema -BA ritgerð til BA prófs í lögfræði - Umsjónarkennari: Arnar Þór Stefánsson Lagadeild Háskóla Íslands Apríl 2009 EFNISYFIRLIT 1 Inngangur...2

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i.

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. ~~r~~~ &!iz SclI.l { Y9/. Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. (Sampykktar a al1sherjarpingi ve6urfræ6inga i Washington 1947 og a pingi ve6urfræ6inga Nor6ura1fu i Paris 1948). Hvert ve6urskeyti er minnst

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

Leiðbeiningar

Leiðbeiningar . gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013 og 280/2014 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Bílastæði hreyfihamlaðra Í grein í byggingarreglugerð segir: Bílastæði hreyfihamlaðra

Detaljer

Leiðbeiningar gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr.

Leiðbeiningar gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. . gr. byggingarreglugerðar, nr. 112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013, 280/2014 og 360/2016 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Bílastæði hreyfihamlaðra Í grein í byggingarreglugerð segir: Bílastæði hreyfihamlaðra

Detaljer

EES-viðbætir. ÍSLENSK útgáfa. við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins. Nr. 29 ISSN árgangur EES-STOFNANIR. 1.

EES-viðbætir. ÍSLENSK útgáfa. við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins. Nr. 29 ISSN árgangur EES-STOFNANIR. 1. ÍSLENSK útgáfa EES-viðbætir við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins I EES-STOFNANIR 1. EES-ráðið 2. Sameiginlega EES-nefndin ISSN 1022-9337 Nr. 29 10. árgangur 5.6.2003 2003/EES/29/01 Ákvörðun sameiginlegu

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM. UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk

BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM. UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk BÖRN Í FJÖLTYNGDUM FJÖLSKYLDUM UPPLÝSINGABÆKLINGUR Islandsk 1 FORMÁLI Upplýsingabæklingurinn fjallar um 10 spurningar sem foreldrar oft spyrja og sem beinast að fjöltyngdum málþroska barna. Að auki er

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

sambærilegum dómum er átt við að atvikalýsingar séu svipaðar, ákært sé fyrir sömu ákvæði hegningarlaganna og að dómur hafi fallið á svipuðum tíma.

sambærilegum dómum er átt við að atvikalýsingar séu svipaðar, ákært sé fyrir sömu ákvæði hegningarlaganna og að dómur hafi fallið á svipuðum tíma. EFNISYFIRLIT 1 Inngangur... 2 2 Ákvörðun refsingar... 3 2.1 Um refsimörk laga... 3 2.2 Refsiþyngingarástæður... 4 2.3 70. gr. hgl.... 4 2.4 Hugtakið nauðgun í lagalegum skilningi... 6 2.4.1 Fyrirmynd og

Detaljer

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14

VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 VISJON FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN I HOBØL KOMMUNE 2013-14 SFO ET GODT STED Å VÆ RE MED LEK OG UTFORDRINGER I TRYGGE OMGIVELSER S: Sosialiser ing F: Fr ilek O: Om sorg Et go d t m o t t o p å SFO: Gjør mot

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s

Detaljer

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar Gróðureldar geta kviknað í sinu mjög þurrum gróðri rakastig og úrkomumagn skiptir því máli Gróðureldar

Detaljer

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå?

REIP OG TAU. 2. Kva kalla ein slike tau, og nytta ein dette namnet same kva slag tre ein hadde tatt bast frå? Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 42 REIP OG TAU TAU 1. Har det i Dykkar bygd vore vanleg å laga tau av bast, og kva tre var det i tilfelle ein tok bast frå (lind, alm, barlind, furu e.a.)?

Detaljer

Íslenska við aldahvörf. Erlend máláhrif í lok 19. og 20. aldar

Íslenska við aldahvörf. Erlend máláhrif í lok 19. og 20. aldar 1 Íslenska við aldahvörf. Erlend máláhrif í lok 19. og 20. aldar Rannsóknasjóður Háskóla Íslands 2010: 775 þús. 2011:? Rannsókn á erlendum máláhrifum á s.hl. 19. aldar og samanburði við niðurstöður úr

Detaljer

Athugun og skráning á málþroska barna

Athugun og skráning á málþroska barna Athugun og skráning á málþroska barna Í daglegu starfi leikskóla Björk Alfreðsdóttir Lokaverkefni til B.Ed.-prófs Kennaradeild Athugun og skráning á málþroska barna Í daglegu starfi leikskóla Björk Alfreðsdóttir

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

33. gr. samningalaga Dómaframkvæmd Hæstaréttar Íslands fyrir og eftir lögfestingu 36. gr.

33. gr. samningalaga Dómaframkvæmd Hæstaréttar Íslands fyrir og eftir lögfestingu 36. gr. BA-ritgerð í lögfræði 33. gr. samningalaga Dómaframkvæmd Hæstaréttar Íslands fyrir og eftir lögfestingu 36. gr. Jóhann Þorvarðarson Leiðbeinandi: Unnur E. Sveinsdóttir Apríl 2014 BA-ritgerð í lögfræði

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p

Norsk etnologisk gransking Desember 1953 R E I P O G T A U. R e i p Norsk etnologisk gransking Desember 1953 Emne nr. 41. R E I P O G T A U R e i p Med spørjelistene nr 41 og 42 vil vi freista få eit oversyn over dei ymse slag tau og reip som har vore nytta på bygdene

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

URÐUNARSTAÐUR Í FÍFLHOLTUM

URÐUNARSTAÐUR Í FÍFLHOLTUM URÐUNARSTAÐUR Í FÍFLHOLTUM Áhættumat vegna starfsleyfis Sorpurðun Vesturlands hf. Ágúst 2012 EFNISYFIRLIT 1. INNGANGUR... 1 2. UPPRUNAEINKENNI MENGANDI ÞÁTTA... 2 2.1 ÚRGANGUR... 2 2.2 SIGVATN OG VIÐTAKAR...

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 204 Utval : FORMANNSKAPET Møtestad : Rådhuset Møtedato : 24.08.10 Tid : 09.00 MØTEINNKALLING SAKLISTE: Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 75/10 10/685 TOMTANE 3 OG 4 I ONARHEIM I PS 76/10 10/406 U Ofl 23

Detaljer

Umhverfi og auðlindir. Stefnum við í átt til sjálfbærrar þróunar?

Umhverfi og auðlindir. Stefnum við í átt til sjálfbærrar þróunar? Umhverfi og auðlindir Stefnum við í átt til sjálfbærrar þróunar? Útgefandi: Umhverfisráðuneytið 29 Hönnun og umbrot: Pokahornið / Ragnheiður Kristjánsdóttir Ljósmyndir: Andrés Arnalds; Atli Arnarson; Ellert

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl.

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl. Leiðbeinandi vextir fyrir sparisjóðina gildir frá 1. apríl 2008 Vaxtatilkynning nr. 417 INNLÁN Vextir alls á ári 1. ALMENNIR SPARIREIKNINGAR: 1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2. MARKAÐSREIKNINGAR:

Detaljer

REVISIONSFIRMAET ERIK CHRISTENSEN STATSAUTORISEREDE REVISORER I/S VESTER VOL DG ADE 1 0 6, 1 5 5 2 K Ø B EN H AVN V TL F : 3 3 1 3 2 9 1 2. F AX : 3 3 3 2 0 2 1 2. E-M AIL : EC @ REVEC. DK AN SVARL IG

Detaljer

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A SÄÄNNÖT (FI) He luulivat muniensa olevan turvassa, mutta robotin pitkä käsivarsi toisesta ulottuvuudesta kurkotti ja nappasi ne! Nyt, uusin voimin

Detaljer

yt o me e e Av n le et b s e tå a n p lo o d i te e k te e s k a p e e te r sr d e g te se l e t a il n n jk e t d ø n g A R 5 g it g % i 10 t v ve

yt o me e e Av n le et b s e tå a n p lo o d i te e k te e s k a p e e te r sr d e g te se l e t a il n n jk e t d ø n g A R 5 g it g % i 10 t v ve VDGG V-_ ) B ( ; y få N. b å y. f j f b f h å b y j ( å y h D å. ) f h æ y b - B j c j : CH j = D Ny : : : % : b b : : CH G G Y B y b : I y N : : / b - Ø y y : å - F b b f å j - j B - F j f H y j å HC

Detaljer

Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn. Talaðu við mig!

Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn. Talaðu við mig! Leiðbeiningar um samtöl barnaverndarstarfsmanna við börn Talaðu við mig! barnaverndar arstarfsmanna við börn Innihald Formáli... 5 Réttur barna og unglinga til þátttöku... 6 Tilgangurinn með leiðbeiningunum...

Detaljer

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast).

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Yfirlit yfir samstarfsaðila í Noregi Örstutt um stöðuna í Noregi Það er

Detaljer

Nr desember 1999 AUGLÝSING

Nr desember 1999 AUGLÝSING 31. desember 1999 173 Nr. 23 AUGLÝSING um samning milli Íslands, Grænlands/Danmerkur og Noregs um loðnustofninn á hafsvæðinu milli Grænlands, Íslands og Jan Mayen. Hinn 18. júní 1998 var undirritaður í

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s

Detaljer

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum 3. kafli, Efnafræði II (Jóhann Sigurjónon) Efnahvörf ýru og baa við vatn og innbyrði. (Athuga: K = K a ; S = HB ; B = B ; K v = K w ) Upprifjun (8. kafli bók I, Jóhann Sigurjónon) Skilgreiningar: Brønted:

Detaljer

Eftirfylgni með árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu.

Eftirfylgni með árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu. Eftirfylgni með 16-21 árs ungmennum í Hordaland í Noregi sem eru ekki í skóla eða vinnu. Lára Hreinsdóttir Lokaverkefni til MA gráðu í náms- og starfsráðgjöf Félagsvísindasvið Eftirfylgni með 16-21 árs

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre /02 TUBO

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre /02 TUBO Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 18.06.02 064/02 TUBO Avgjerd av: Dette utvalet Saksh.: Turid Børve HST sak 064/02 Referatsaker Arkiv:

Detaljer

Aðför vegna umgengistálmana

Aðför vegna umgengistálmana Aðför vegna umgengistálmana Hrefna Friðriksdóttir Lagadeild Ritstjóri Hrefna Friðriksdóttir Rannsóknir í félagsvísindum XIII. Erindi flutt á ráðstefnu í október 2012 Reykjavík: Félagsvísindastofnun Háskóla

Detaljer

INFORMASJON OM GRAVING OG MONTERING FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL.

INFORMASJON OM GRAVING OG MONTERING FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. INFORMASJON OM GRAVING OG MONTERING FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER VELKOMEN SOM KABELTV-KUNDE Dette heftet vil gi deg litt informasjon om det arbeidet som skal gjerast for å få Tussafiber

Detaljer

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner»

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Háskóli Íslands Hugvísindasvið Norska «Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Analyse av Per Pettersons roman Jeg nekter, og oversettelse av tre kapittler fra boken. Ritgerð til BA-prófs

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort Vågå kommune Arkivsak: 2012/162-39 Arkiv: Saksbehandlar: Laila Nersveen Utv.saksnr Utval Møtedato 20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015 Forslag til forskriftsendring - heving

Detaljer

Dómstigi við mat á lifandi sauðfé

Dómstigi við mat á lifandi sauðfé Dómstigi við mat á lifandi sauðfé Við dóma á sauðfé skal styðjast við skala þann sem lýst verður hér á eftir ásamt því að upplýsingar um þunga grips og mælingar á bakvöðva, fituþykkt á baki, lögun vöðvans

Detaljer

Anna Lísa Guðmundsdóttir. Fornleifaskráning Laugarness vegna mats á umhverfisáhrifum Sæbrautar

Anna Lísa Guðmundsdóttir. Fornleifaskráning Laugarness vegna mats á umhverfisáhrifum Sæbrautar Anna Lísa Guðmundsdóttir Fornleifaskráning Laugarness vegna mats á umhverfisáhrifum Sæbrautar Minjasafn Reykjavíkur Árbæjarsafn Skýrsla nr 103 Reykjavík 2003 1 Efnisyfirlit 1. Inngangur 3 2. Almennt um

Detaljer

Heimildin til nafnleyndar vitna í sakamálum BA ritgerð í lögfræði

Heimildin til nafnleyndar vitna í sakamálum BA ritgerð í lögfræði Heimildin til nafnleyndar vitna í sakamálum BA ritgerð í lögfræði Berglind Hermannsdóttir Lagadeild Félagsvísindasvið Friðrik Ársælsson Október 2013 Berglind Hermannsdóttir Heimildin til nafnleyndar vitna

Detaljer