A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A rslanoi LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS. rnorkustofnun. Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973"

Transkript

1 rnorkustofnun LANOPORF ORKUVINNSLUIDNADARINS A rslanoi Erindi flutt a landnytingarratistefnu LANDVERNDAR apr[l 1973 Eftir Jakb Bjrnssn rkumalastjra Reykjav[k, marz 1973

2 rnorkustofnun LANDpORF ORKUVINNSLUlDNADARINS A rslandi Erindi flutt a landnytingarra'ostefnu LANDVERNDAR april 1973 Eftir Jakb Bjrnssn rkumalastjra Reykjav[k~ marz 1973

3 EFNISYFIRLIT 1. Inngangur. 2. Vatnsafl Landryrni til rnilunar. Landryrni fyrir stvarhus, vatnsvegi g pess hattar rnannvirki. 2.3 Landryrni fyrir rkuflutningsllnur. 2.4 Landryrni fyrir aoveitustvar. 3. Jarhiti. 3.1 Landryrni fyrir jar6gufurafstvar. 3.2 Landryrni til nytingar jar6hita til annarra hluta en rafrkuvinnslu. 3.3 Landryrni fyrir flutningsleislur fra jarhitasv~urn. 4. Krfur til landg~a. 5. Sv~6i, sern elilegt er a afmarka fyrir starfssemina. 6. Pying rkuvinnslunnar fyrir pjarbuskap lslendinga. 7. Prun g frarntiarvihrf lrkuvinnsluinainurn. 8. Ahrif rkuvinnslu a land, natturu g umhverfi. 8.1 Vinnsla rafrku ur vatns i Vinnsla rafrku lir jarhita. Vinnsla varna til annarra nta en rafrkuvinnslu. 8.4 Orkuflutningsllnur. 8.5 Aveitustvar. 8.6 Heitavatnsle slur. 9. Ahrif rkuvinnslu a ara efnahagslega starfsserni. 9.1 Vinnsla rafrku ur vatnsafli. 9.2 Vinnsla rafrku ur jarhita. 9.3 Vinnsla jarvarrna til inaar hitunar Flutningur rafrku. Flutningur heitavatns. 9.6 Aveitustvar. 10. Hugsanleg samnt lands Vinnsla rafrku ur vatnsafli Vinnsla rafrku ur jarhita Nyting jarhita til inaar g hitunar Flutningur rafrku g heitavatns. Aveitustvar. 11. Lggjafarsjnarmi. 12. Akvrunarvald l rkuvinnsluina6inum.

4 -2~ Yfirlit 1 Vatnsvirkjanir a 1s1andi. Milunarln. Yfirlit 2 Hahitasv~i a 1s1andi. Yfirlit 3 Landntkun vatnsrkuvera, nnur en undir rnilunarln. Myndir 1-6 Myndir 7-10 Vatnsvirkjanir a 1s1andi; milunarln. Hahitasvrei a 1s1andi.

5 1. Inngangur.! erindi pessu er ~tlunin a r~a prf rkuvinnsluinaarins her a landi til landrymis 1 framtlinni. Mea rkuvinnsluinai er her att via pa s ssemi a vinna nth~fa rku ur hrarkulindum. Her a landi er urn a r~a vinnslu rafrku ur vatnsafli ea jarhita g vinnslu varmarku ur jarhita. Vatnsafl g jarhiti eru einu innlendu rkulindirnar, sem via e urn, ns g kunnugt ere Flutningi rkunnar fra vinnslustaa til ntenda vera g ger nqkkur skil. par e~ miki af rkulindum kkar er nytja ennpa, g ekki er unnt a s a I urn pa nu, hversu hratt nyting pe gengur fyrir sig, verur erindi tta aomestu an tlmas, en miast via a rkulindir landsins seu nkkurn veginn fullnyttar. 31 mark kann a virast langt undan, en pa ber a minnast pess, a 1 upphafi skal endinn ska. pa vihrf er undirstaa allrar grar skipulagningar. par e her er urn yfirgripsmiki efni aa r~aa, verur reynt a e tkum atrium skipulega niur, aa mestu 1 samr~i via p~r leibeiningar urn tilhgun framsguerinda, sem sendar vru ut fyrir rastefnu pessa. 2. Vatnsafl. 2.1 Landrymi til milunar. samlega st~rsti hluti pess landrymis, sem virkjun vatns ls leggur hald a, fer undir vatnsuppistur; milunarln. Rennsli fallvatna her a landi er sllkum breytingum undirrpia fra einum arstlma til annars, a skynsamleg nyting peirra til rafrkuvinnslu gerir pa nausynlegt a kma upp milunarlnum ails staar par sem aast~ur eru hentugar til silks, 1 pvl skyni a geyma par vatn milli arst{a.

6 sumum fallvtnum er ails engin astaa til slikrar uppistugerar. Virkjanir par geta p, vegna innbyr5is samtengingar virkjana { eitt rafrkukerfi,.nti gs af milunarupp tum { rum fallvtnum. Petta eykur krfurnar til geymslur9mis ~ peim stum, par sem ast~ur eru gar til a gera uppistur g veldur pvl m.a., a reynt er a hafa p~r eins strar g ast~ur frekast leyfa. S~ liti ~ vatnsafl lslands, er pa ~berandi, hve liti er urn n~tt~ruleg stuv6tn ~ hentugum stum,pessu_er veru lega a annan veg fari 1. ymsum nagrannalndum,.kkar.,.eins g t.d. Nregi g Svipj, par sem lang h~ttar star.meiri milunaruppistur eru myndaar me.pvi ao.h~kka ea l~kka vatnsbr n~tturulegra stuvatna~ Oftast er raunar hvrt tveggja gert. Vel er hugsanlegt, a pa veri ru fremur skrtur ~ milunarr9mi, sem kemur til me a takmarka vinnslugetu islenzku vatnsrkuveranna 1 framtiinni. Orkustfnun hefur a undanfrnum arum unni a_rannskn a vatnsaflinu a lslandi. 1 pvi sambandi hafa ast~ur til milunar einnig veri..kannaar. enn langt fr~ pessum.rannsknurn er pvl avera lki, g hugmyndir eiga pvi eft a breytast. A grundvelli nuverandi pekkingar kkar a vatnsaflinu hefur veri yfirlit.yfir st~rir milunarlna, g fy ir pa yf her me. AIls er landrymisprf undir milunarln talin a yfirlitinu 991~.Af pvi telst kkur til, a 396 km 2 seu flatarmal n~tturulegra stuvatna, straumvatna g ~reyra, er vera hluti milunarlnanna. Afgangurinn, 595 km 2, er_pa ~'. f 'h ~ 1 ~ and, sem sett yrul undlr vatn. A ~Vl vlruast_153 km 2 vera gri land, en 442 km 2 gri (sandar, melar, hraun). Landprfin til milunar er mismunandi eft.landshlutum, eins g vatnsrkan sjalf. Mest er pessi prf asuurlandi, en n~st ~ Austurlandi. St~rsta grurlendi, sem undir vatn fer sky. pessu yfirl i, er i pjrsarverum, 60 km 2 (vatnsbrsh~ m y.s.).

7 2.2 Landrymi fyrir stvarhus, vatnsvegi g pess hattar mannvirki, :r samanburi v landrymi, sem mi krefjast, er landprf sja rkuvinnslumannvirkjanna, p.e.. a rennslis g lisvega, stvarhusa, a.p.h. mjg liti. A i 3,er her fylg me, er laus ega ger greln fyrir i pessu skyni. a er her 2 urn a rcea 25 km. 2.3 Landrymi fyrir rkuflutningsllnur, Haspennulinur, sem f tja rku fra rkuverum 1 ntendanna, taka a sjalfsgu landrymi. A fratldu i landi, sem sjalf mstrin taka, er bera linuna uppi~ urn a rcea takmrkun a landntuml ncesta er linunnar en a beinlinis se a landi. Landpa,er mstrin leggja hald a, er mj 1 Hins vegar fer.. Ii mals, hversu alva: 1 ncesta nagrenni rkufl ssi takmrkun a slinu era pannig t.d. hafa full nt, ea pvi sem ncest, sllku landi 1 ve erar ea utivistar, en ur a m6ti ekki til byggja a pvi hus. pessi takmrkun er pvl tilfinnan t 1 vi pettbyli. er her ger tilraun til acetla, hversu marga rkuflutningsllnur munl parfnast her a l.. framt inni. Til pess eru a llklegri rkuflutningskerfisins i kmnar. l f skammt a 2.4 Landrymi fyrir aveitustvar. Orkuflutn sllnurnar enda hja ntendunum 1 svnefndum a stvum, par sem er lcekku g pa6an, sem rkunni er slan dre takra ntenda urn l spennu ea urn j l. sar stvar standa.. pvi Ie l nagrenni 1 s. Landrymi, sem

8 -4 krefjast, er 1 sjalfu ser ekki mjg miki, en landi Auk pess parf stasetning pessara stva a vera pannig, a auvelt se a leggja til peirra g fra peim rkuflutnings- g dreifillnurnar. Ef pessar llnur eru ar, getur pa ft veri ef stin a jafnframt vera na pettbyli, A faum svium er elns bryn prf fyrir gaa skipulagningu g framsyni eins g vi a velja starri aveitust sta. Mjg mikilv~gt 1 pvl sambandi er, a t se vel unni aalskipu til I s tima af pvi pettby ssv~i, sem sllkri st er ~tla a pjna. 3. Jarhiti. 3.1 Landrymi fyrir jargufurafstvar. Jargufurafstvar nyta gufu pa, sem annahvrt f~st beint ~r brhlum ea ski um, par sem vatn pa, er kemur upp lir hlunni amt gufunni, er skili fra, slik t ntar gufu fra mrgum brhlum ea skiljum, g parf pa a leia gufuna, blndu gufu g vatni, vatn undir prystingi, brhlum a skiljunum Cef p~r eru ekki settar vi sjalfar brhlurnar) paan a rafstinni. ~ar e ekki ma bra hlurnar mjg n~rri hver annarri til ss.a trufli ekki hver ara, Ie petta til pess, a leggja parf allviattumiki leislukerfi ea plpukerfi lit rafstinni lit 1 brhlurnar, Viatta pess r~st af st~r rafstvarinnar, g pvi, hva stah~ttir a jarhitasv~inu eru taldir leyfa petta brun. ~etta slukerfi takmarkar pa st~r rafstvar, sem hagkv~t er a reisa a einum sta. Ef nyta a hahitasv~i umfram pa, sem getur veri mjg verm~tt vegna nal~gar sinnar v.ia pettbyli. hentugt pykir a hafa i einni rafst mea tilheyrandi leislukerfi, verur a reisa ara st g leggja anna leislu~ g brhlukerfi annars staar a sv~inu, sv fra hinu fyrra, brhlurnar 1 hinu. brhlurnar i einu kerfi trufli ekki

9 -5 Via herlendar ast~ur a jar6h sv~um fellur til miki heitt vatn gufuskiljunum, sem inniheldur mikla varmarku, sem ekki brgar sig a nyta 1 v lu rafrku, auk rkunnar l lagprystigufunni fra tvum. vegar m~tti nyta pessa rku til margra annarra hluta, sv sem upphitunar, ef nal~gur markaur er fyrir hendi. N~ eru mrg islenzku hah sv~in sv langt fra mannabygg, a slikum hitunarmarkai er ekki til a drei,par e PVl eru nkku prng takmrk sett, hversu langt brgar s a leia heitavatn. pa a s ymis nnur nt fyrir hei~atni, sv sem til inaar; skeldis; ylr~ktar.fl. PVl er liklegt, a sumar jargufurafstvar her a landi veri i framti i reistar sem hluti af svnefndum "s lettum" ea "kmplexum", t.d. sem hluti rafrkuylr~ktar- fiskir~ktar- samflettu; inaarrafrku-samflettu sv framvegis. V pa arir ir samflettunnar a fa landrymi i grennd vi brhlurnar g slukerfi, til pess a flutningur he a vatnsins veri ekki f dyr. Eykur pa krfurnar til landrymis a v~ Sums staar mun sjal agt ekki pykja henta a kma upp slikum samflettum, g verur a lsna via varmarku. heitavatns,sem skili er,g varmarku lagprystigufunnar fra rafstinni. Nytni rafstvarinnar verur bezt, ef pessi gufa er pett i eimsvala. Til pess parf k~livatn. N~ er ft liti urn yfirbrsvatn til peirra hluta a hahitasv~um, g pess ft imum saman minna en samsvarar k~liprfinni. Er pvi 1 legt, a nausynlegt reynist a nta afgangsvatni sem k~livatn. pess parf a k~la pa aur. pa er adyrast a gera i k~litjrnum. p~r kre ast mikils landrymis. K~liturnar kma lika til gre,g myndu lr spara miki landrymi, en peir yru ftast mun dyrari en tjarnirnar, auk ss sem erfileikar u ri6 a rekstri pe a vetrum, vegna ismyndunar. Landrymi fyrir k~litjarnir g annan k~libuna a sv~6um mea rafrkuvinnslu eingngu kemur pa a mati PVl landrymi, sem samflettup~tt arir en rafstvarnar, taka.

10 -6 ~egar ~ess er g~tt, a6 brhlurnar ver6ur a6 hafa nkku6 dreift, g a6 leggja ver6ur eit lei6s1ukerfi hli6ina a 6ru; a6 a6rir samflettu~~ttir en rafrkuvinnslan, e6a ~a k~litjarnir, ~urfa landrymi, ~a mun arri a6, a6 nyting jar6hita til rafrkuvinnslu mun~_leggja hald a alit jar6hitasv~6i6 a he rna. Me ~Vl hefur ver reikna6 a ~Vl yfirliti, sem her fylg meo (Yfirl 2). ~ar eru jarhitasv~6i, sem ~tla rna, a veri helzt~nytt til rafrkuvinnslu, tal samtals 208 km 2, par.af gri6 land 6.5 km 2 g gr land km 2. Orkuflutningsllnur fra jar6gufurafstvum erualveg sams knar g vatns lsst6vum, g visast pv til pess, sem aur er s urn pa6 mal. Sarna gildir um a6veitustvar. 3.2 Landrymi vegna nytingar jar6hita til annarra hluta en rafrkuvinnslu. ~ess er v~nzt, a6 jarhitasv~i i n~sta nagrenni bygga, einkum ~ettbylis, ver6i fyrst g fremst nytt l.hitunar g i6na6ar. A6 ~vl er tekur til landrymis, er ekki ~st~6a til a6 mikinn mun a slikri nytingu g. til.ra rkuvinnslu. t ba6um tilvikum er ~vl gerl ra fyrir, a nkkurn.veginn alit jar6hitasvceoi6.se nta. Amefylgjandi~yfirl i (yfirlit 2) er ra6 fyrir sarntals 126 krn 2 til.jarhitanytingar 1 ~essu skyni, par af 21 km 2 granu landi g 105 km 2 grourlausu 1. '3. 3 Landrymi fyrir flutnihgslei6 llur ' fra. j al"'c)h-ita'svreum. par sem jar6hitasv~i eru nytt til lei6a varmarku peirra i frmi unum, brhlunum, 1 ntendanna. leislur samsvara rkuflutn linum rafrkukerfanna. ~eer ~urfa a sj gau einnig landrymi, sambreril a6 magni til via landprf vegar. GagnsteELL PVl, sem s var urn haspennullnur fyr rafrku, utilka varmaflutnings lei6s1ur nnur nt af landi ~vl, er und peer fer.

11 -7 par e sllkur varmaflutn getur, kstnaar vegna, aeins fari fram yfir takmarkaa, verur hann bundinn vi n&grenni ~~ttb~lis. Einnig & su svii er mikil nausyn & vandari skipulagningu g framsyni, jafnvel ~tt landrymi undir svna varmaleislur se ekki mjg miki, 1 a kma l veg fyrir arekstra vi nnur landnt l ~~ttbgli g n~sta n&grenni ~ess~ Ekki er_h~r ger tilraun til a a~tla st~r ss landrymis, er nta ~arf 1. ~essu skyni. 4. Krfur til landg~a, H~r a framan hefur veri ger grein fyrir ~vi, a hvern hatt rkuvinnslui6naurinn her & landi mun l framt1.inni gera krfur til landsnta g urn hversu miki landrymi h~r er a r~a. Gagnst~tt PVl, sem er urn ara starfssemi, gerir rkuvinnsla ur vatnsafli ea jarh engar ea faar serstakar krfur urn g~i ~ess lands, sem hun ntar. Undir vatnsuppistu m& nta hvrt heldur er stuvatn, gr6na mela_ea.gr6i land, sv fremi a s g jarfr~iast~ur geri_ milunarvirkin & anna br framkv~manleg. Jarhitasv~i rna nyta hvrt heldur sem ~a er gri6 ea gri. Es legt er ~, a sllkt sv~i s~ s~ilega greif~rt yfirferar, &n mik s kstnaar, en sjaldan er urn neitt a velja l PVl efni. Aalatrii er, a ~a hafi hatt ast, g ~ar n~st skipt lega ~ess mestu mali. Segja rna PVl, a a lands skipti meginmali fyrir nth~fni ss lrkuvinnsluinainum,.fremur en eli pess g asigkmulag a ru leyti. Telja verur eli a afmarka rkuvinnsluina6inum pa land, sem tali er a yfirlitum 1, 2 g 3, er her fylgja me. A "afmarka rkuvinnsluinainum" taknar ~a, a ssum landssv~um veri ekki r&s til nyrra nta,

12 annarra en nu eru hf peim, an samras vi rkumalayfirvld hverju sinni, ne heldur veri nuverandi nt peim aukin an sliks samras. Nanar parf a sjalfsgu atilgreina einstk sv~i en gert er a yfirlitunum aur en gengi er fra afmrkun peirra til rkuvinnslu 1 allsherjara~tlun urn nytingu landsins. Her a eftir verur r~tt urn adrif rkuvinnslustarfsseminnar a natturu g umhverfi g a ara efnahagslega starfssemi. Eins g par kemur fram, taknar afmrkun lands t rku ~innslu ekki endilega a ekki megi nyta landi til neins annars. Su afmrkun lands, sem her er lg til, er ger i peim tilgangi a gera grein fyrir pvi, hvar buast megi vi, a rkuvinnslumannvirki veri' stasett i framtlinni, g hva6a landssv~i se rett a ktla til peirra, fyrst g fremst, g rastafa ekki til annarra hluta urn sinn. 6. pying rkuvinnslunnar fyrir pjarbuskap 1slendinga. i 011 hin t~kniv~ddu pjfelg nutimans byggja tilveru sina a mikilli ntkun rku. Hlutdeild rafrku i heildarntkun rku fer hvarvetna rt vaxandi, g lysir ser i pvi, a vxtur rafrkuntkunar er miklum mun 6rari en vxtur rkuntkunar i heild. ~tla rna, a pessi prun veri enn rari hvarvetna 1 framtlinni, vegna pess a ntkun rafrku mengar umhverfi miklum mun minna en ntkun flestra annarra rkufrma pa er a vlsu eftir vandamali mea mengun samfara vinnslu sjalfrar rafrkunnar, sern getur ri 6rugt sums staar, en varla her a landi, mean vi eigum nga virkjaa vatnsrku, en vinnslu rafrku lir vatnsafli fylgir engin mengun lfts ea vatns, sem kunnugt ere Her a landi kemur pa sjnarmi til vibtar hinu fyrra, a rkulindirnar eru tvlm~lalaust meal verm~tustu aulinda Islands a landi. kunnattu til a nyta p~r Vandinn er einkum sa, a hafa efni a g pjinni til goose

13 -9 pa6 leikur pvl enginn vafi a pvi, a6 py6ing rkuvinnslui6na6arins fyrir pjd6arb~i6 er mj6g mikil, par e6 sumpart er par urn a6 r~6a undirst~un~tima pj66felags, rku til i6na6ar, heimila g annarra almennra nta, en a6 hinu leytinu nytingu a natt~ruau61ind I efnahagslegum tilgangi, sem a6 6rum ksti l~gi ntu6 urn langan aldur, Her er att vi6 vinnslu rku til svnefnds rkufreks i6na6ar, p.e. i6naar, sem byggir tilveru sina fyrst g fremst a dyrri rku I n~gjanlegu magni. Hversu mikinn skerf til pj6arb~sins rkulindirnar munu leggja I framtl6inni, fer a6 talsver6u leyti eftir pvl, hversu til tekst a6 byggja her upp slikan i6na6 a pann hatt g me6 peirri skipan, ao hann skili pj06arb~inu verulegri a~6semi. 7. prun g framtl6arvi6hrf I rkuvinnslui6na6inum. Ennpa er ekki nema 8% af efnahagslega nytanlegri vatnsrku landsins virkju6, a6 pvi er tali6 er, g varia miki6 meira af jar6hitanum heldur. Orkulindir kkar eru pvi miki6 til nta6ar. Urn pa hefur margsinnis veri6 r~tt g rita6, hver prunin muni ver6a 1 framtl6inni I pessu e i, e6a hva6 v~ri ~skilegt, a6 h~n ver6i. pa6 eina, sem her skal sagt urn petta efni, er, a6 vi6 hfum her mikla mguleika, g pa6 er fyrst g fremst undir kkur sjalfum kmi6, hversu kkur tekst a6 nyta pa. ~g he a 66rum vettvangi lati6 pa sk6un I l]s, a6 mikil nau6syn v~ri a a6 kanna a kerfisbundinn hatt ahrif mismunandi rkungtingara~tlana a pj6arb~skapinn. Fyrst a grundvelli sllkrar knnunar er unnt a6 taka skynsamlegar akvar6anir I pessum efnum. ~g vii her engu spa um pa6, hver ni6ursta6a sllkrar knnunar yr6i I einstkum atri6um, en mj6g llklegt pykir mer, a6 h~n leiddi I Ijs mguleika a miklu rari prun rkuvinnslu her a landi en veria hefur. pvi tel paa aaeins ealilega varf~rni I a~tlanagera urn landngtingu aa ~tla rkuvinnsluianaainum n~ a pessu stigi mals s landrymi amta g pa6,

14 -10 sem synt er a yfirlitunum. Syni pa6 sig, a6 prunin ver6i h~gari en eg vek her a a6an, er au6velt a6 f~ra landi6 til annarrar ntkunar; a hinn baginn getur reynzt erfitt a6 taka land til rkuvinnslu, sem a6ur hefur veri6 eyrnamarka6 til annara nta. 8. Ahrif rkuvinnslu a land, natturu g umhverfi. 8.1 Vinnsla rafrku ur vatnsafli. Land pa6, sem eitt sinn er fari6 undir mi61unaruppist6u, ver6ur trau61a nytt til annarra hluta beinlinis. Hins vegar getur sjalf uppista6an pjna6 ymsum 6rum tilgangi en peim a6 geyma vatn, sem mymrg d~i eru urn fra 6rum lndum. Einkum eru slikar uppist6ur eftirsattar til ymiss knar utllfs, sv sem batsfer6a g ba61lfs g sprtvei6a. Her a landi ver6ur varia miki6 urn ba61lf a strndum uppist6ulana, en batsfer6ir g vei6iskap rna m~tavel hugsa sere Virkjunarframkv~mdir strb~ta yfirleitt samgngur til virkjunar- g mi61unarsv~6a g innan peirra, g gerir pannig fer6amnnumau6veldara a6 kmast panga6. pannig getur virkjun vatnsafls pna6 ny fer6amannasv~6i g stu61a6 a6 dreifingu fer6amannastraumsins fra peim st6um, sem nu er mest a6sma6 g sumir hverjir munu ilia pla aukna askn. Er ast~6a til, a6 yfirvld fer6amala gefi gaum a6 pessum mguleikum. Vatnsaflsvirkjanir hafa pann mikla kst fram yfir allar a6rar a6fer6ir til vinnslu rafrku, a6 p~r menga hvrki vatn ne lft me6 a6sktaefnum. En par fyrir geta p~r haft margvlsleg ahrif a natturu g umhverfi pess sv~6is, sem p~r eru l,a vistkerfi pess. pessi ahrif geta veri6 me6 mrgu mati, b~6i ~skileg g a~skileg. Meginatri6i l pessu sambandi er pa6, a6 menn reyni a6 gera ser grein fyrir PVl fyrirfram, hver pessi ahrif eru l einstkum atri6um. Me6 pvi mati munu mrg deilumal hverfa. Hins vegar er pa6

15 -11 i sumum tilvikum alit anna6 en einfalt m~l a6 gera s~r grein fyrir pessu, g mun ksta rannsknir, umhverfisrannsknir. p~r eru nu r6nar fastur li6ur l virkjunarrannsknum Orkustfnunar g ver6a sv 1 framti6inni. MeO sllkum rannsknum g knnun fyrirfram a aflei6ingum virkjunarg miolunarvirkja a umhverfi sitt, ~tti a6 mega taka skynsamlegar ~kvar6anir urn hnnun pessara mannvirkja a pann h~tt, a6 allir geti s~ilega vel vi6 una6. ~tla m~ einnig, a6 me6 sllkum vinnubrg6um megi kma auga ~ msar lei6ir til a6 draga ur heppilegum umhverfisahrifum pessara mannvirkja, jafnframt pvi sem mguleikar til a6 skapa jakv~6 ~hrif a umhverfi6 ver6i pa einriig teknir me6 i reikninginn. Kunnasta d~mi6 her a landi urn hugsanleg ahrif virkjunar a vistkerfi umhverfisins er an efa pjrsarver. Par hefur Orkustfnun lati6 fram fara rannsknir s16an 1970, g peim mun purfa a6 halda afram nkkur ar enn. N lega var h~r staddur bandarlskur prfessr, er flutti erindi vi6 Hasklann urn svnefnda kerfisvistfr~6i (systems eclgy). Sem li6 i pvl fyrirlestrahaldi helt hann m.a. nkkra fundi me6 ymsum lslenzkum serfr~6ingum, par sem til umr~6u var ger6 vistkerfisllkans af pjrs~rverum. Vn standa til, a6 pvi verki ver6i haldi6 afram. Tilgangurinn me6 sliku kerfisllkani er a6 gera mgulegt a6 framkv~a eftirlikingar a Ilkani6 af starfshattum vistkerfis Pjrsarvera, fyrst 1 sta6 i slnu natturulega astandi, til pess a6 sannprfa likani6, en a6 pvi bunu eftirlikingar til a6 kanna ahrif mismunandi mi6lunarst~r6ar a starfsh~tti vistkerfisins, g til a6 segja pannig fyrir urn ahrif mi61unarinnar. Enda ptt verki verki pessu me6 vistkerfislikani6 se ekki lki6 g f snemmt a6 d~ma urn arangur pess, pa tel eg, a6 her se fari6 inn a mjg athyglisver6a braut, g pa6 af ymsum ast~6um. Me6al annars p~eirrl a6 pessi hattur ney6i serfr~6inga ur mismunandi fr~6igreinum I a6 vinna saman a kerfisbundinn hatt a6 lausn flakins verkefnis. Svipa6ar a6fer6ir rna einnig vi6hafa a 6rum st6um, t.d. par sem virkjanir geta haft ahrif a laxar~kt.p.h., enda ptt

16 -12 vifangsefni6 se par annars elis. Virist t.d. sjalfsagt a beita ~eim a Laxa i S.~ing., en rannsknir a vistkerfi hennar hafa staia yfir undanfarin ar a vegum Inaarrauneytisins. Mer er kunnugt urn a i Bandarikjunum hafa veria gerar tilraunir mea a b vistkerfisliknum vi rannsknir a laxgngu i ymsar virkjunarar a vesturstrndinni. Vatns svirkjanir geta einnig haft sjnr~n ahrif a umhverfi sitt; breytt sjalfu utliti pess, ska fra akvenu sjnarhrni ea fraakvenum sta. ~essi ahrif geta veri mikil, en rugt er a meta, hvrt pau seu til hins verra ea l hins betra. Af neikv~um utlitsahrifum kma mer helzt i hug strendur uppistulna, sem via pykja ljtar. ~g held, a vi seum a pvi leyti betur settir her a landi, en nagrannar kkar;a vi kkar uppistuln veraa engar rtnandi skgarleifar til a setja leiindasvip a pessar strendur. Auk pess vera upp tulnin yfirleitt n~stum ea alveg full urn aalferatimann her a landi. Einnig rna her nefna sjalf stvarhusin; inntaksveitur g st lur, sem geta haft mikil sjnr~n ahrif. Par skiptir heppileg hnnun g smekklegur fragangur meginmali, g i pvi efni hafa vatnsaflsvirkjanir her a landi veri til fyrirmyndar rum mannvirkjum, g verur sv vnandi einnig i framtiinni. Jarstiflur, sem nu f~rast mjg i vxt kstnaarast~um, la g ftast vel inn i umhverfi; betur en. t.d. steinsteypustiflur, ptt p~r geti einnig veri til mikillar pryi. Vi eigum marga snjalla hnnui a pessu svii, g eg held ekki, a vi purfum n~inu a kvla urn utlitsahrif virkjana kkar i framtiinni. 8.2 Vinnsla rafrku ur jarhita. Vi vinnslu rafrku ur jarvarma parf ft a lsna vi meiri ea minni afga~varma lit i umhverfi, mea k~lingu. par er i eli sinu um sams knar vanda a r~a g vi venjulegar eldsneytisstvar ea kjarnrkust6var erlend par sem pessi afgansvarmi getur valdi svnefndri varmamengun.

17 -13 slik varmamengun getur haft margvisleg ahrif a vistkerfi umhverfisins, einkum vistkerfi straumvatna e5a st65uvatna, sem varmanum kann ao vera hleypt :1 meo k~livatni st60varinnar. A lslenzkum jar6hitasv~6um yr6i sjaldnast v6i pess h&ttar k~lingar, heldur yr6i a6 nta k~litjarnir, par sem varminn berst ul i andrumsifti6 me6 uppgufun. Varmi, sem berst ut i andrumslfti6, berst f 6tlega i burtu m~6 vindum her a landi, g yfirleitt vir6ast menn ekki hafa neinssta6ar ahyggjur af sknar varma fyrir vistkerfi a landi, gagnst~tt pvi sem er urn vistkerfi i vatni gagnvart afgangsvarma i vatni.! lgni m~tti buast vi6 einhverri samans6fnun gufu yfir jar6hitasv~6um, en me6 kkar vindas6mu ve6rattu er erfitt a6 sja a6 slikt geti haft nkkur ska6leg ahrif, nema a einstkum, mj6g afmrku6um stcum. Varmamengun fra vinnslu rafrku ur jar6hita vir6ist PVl vera au6velt a6 fr6ast. pa6 vatn, sem upp ur brhlum kemur, endar ferc sina uti i nagrenni jar6gufust6varinnar, nema PVl se beinlinis d~lt ni6ur :1 brhlur aftur. Stundum hefur vatni6 ur brhlunum, djupvatni6 svnefnda, nkku6 a6ra efnasamsetingu en vatn a yfirbri. Djupvatn, sem sleppt er ut l umhverfi6 a yfirbr6i, gelur PV:1 hugsanlega valdi6 efnamengun. Hvrt urn sllkt er a6 r~6a rna au6veld ganga ur skugga urn me6 afnagreiningu.! versta falli m& d~la djupvatninu ni6ur aftur, en su a6ger6 kstar nkku6 fe g hefur pvi ahrif a rafrkukstna6 fra st6inni. Ekki ver6ur pvi talin umtalsver6 h~tta a varma- e6a efnamengun fra rafrkuvinnslu ur jar6hita. petta eru ~6 atri6i sem taka a t athugunar g rannsknar I hvert sinn 8em mguleikar til jar6gufuvirkjunar eru kanna6ir. Sj6nr~n ahrif mannvirkja til vinnslu rafrku ur jar6varma geta vafalaust r6i6 allmikil. parna er urn nkku6 aberandi mannvirki a6 r~6a - skiljur; plpulei6slur, lkar; stcvarhus; k~litjarn eftir a6 kmi6 er inn a jar6hitasv~6i6. pess er a6 v~nta a6 sj~1f vinnslusv~6in ver6i lku6 fyrir umfer6

18 -14 fer5arnanna af ryggisast~5urn, nerna undir lei5sgn, En pau geta rn~tavel veri5 synileg annarssta5ar a5. Buast rna vi5 a r5ugt se a5 draga a5 marki ur pessum utlitsahrifum, en p getur hnnun vafalaust ra5i5 parna nkkru urn, g hugsanlega einnig sta5setning (t.d. afsta5a fjlfarinna vega gagnvart sv~5inu.p.h.). Er rett a5 hafa pessi atri5i i huga pegar slik mannvirki eru hnnu Vinnsla varma til annara nta en rafcrkuvinnslu Her er rett a5 greina a milli peirra tilvika par sern jar5 hitinn er nta5ur a sjalfu jar5hitasv~5inu, t.d. i i5juveri e5a hitasklpti, g tilvika par sem brhluvatni5 er leitt ut af sv~5inu. Fyrra tilviki5 er algerlega hli5st~tt jar5 gufurafst5, nema hva5 nyting varmans er yfirleitt betri en i jar5gufust5, g h~ttan a varmamengun tilsvarandi minnie 1 si5ara tilvikinu, par sem heitvatni5 er leitt ut af sv~5inu, getur pa5 valdi5 mengun a vi5tkusta5, einkum efnamengun, par e5 varminn er yfirleitt pa5 vel nyttur a5 varrnamengun er engine V~ntanlega heyrir pa5 p til algerra undantekninga a5 slikt geti valdi5 umtalsver5u hagr~5i a landi. her 8.4 Orkuflutningslinur. Orkuflutningslinur hafa ekki bein ahrif a umhverfi sitt, ef fra er tali5 pa5 land, sem fer undir mstrin, V tkerfi pess raskast ekki a neinn hatt. En slikar linur geta haft sjnr~n ahrif a umhverfi5; breytt utliti pess, se5 fra akve5num sta5 ea undir akvenu sjnarhrni; valdi5 "sjnrcenni mengun lf Urn sll:kt er saran kvarta l:'ymsum nagrannalndum, t.d. Danmrku, einkum par sem margar haspennulinur liggja samhlia e5a kama saman a annan hatt, t.d. l nal~g a5veitustvar, Sumpart er ast~an til pessara

19 -15 kvartana su, a hggvin er bein i skginn beggja vegna haspennulinu, sem liggur urn skglendi, g slikar beinar linugtur geta veri mjg aberandi i skginum. sliku er ekki til a dreifa her a landi, enda heyrast her engar kvartanir enn sem kmia er. Her er urn a rca ahr sem eru litt ea ails ekki mclanleg, heldur einstaklingsbundin g huglcg fremur en hlutlcg. Vert er fyrir kkur a g gaum a pessum atrium i tirna. Hvaa ahrif hefur t.d. lina nrur Spreng and a SVlp urnhverfisins; pann sem feramur ser a lei sinni? Er cskilegast a pjappa vcntanlegum linum urn halendi a faeinar afmarkaar leiir i pvi skyni a geta haldi rum hlutum halendisins snrtnum af vldum rkuflutningslina? Ea er kannske rett a dreifa peim, sem mest g frast a hafa pcr nalcgt hver annarri til a draga sem mest ur ahrifunum a utlit umhverfisins? Hvernig eigum vi a fa svar vi slikum g pvilikum spurningum? Ahrifin fra rkuflutningslinum a utlit umhverifsins eru mest i grennd vi aaveitustvar, gjarnan vegna pess, a par kma yfirleitt margar slikar saman i hnapp, "mastraskg". par e petta er yfirleitt i nagrenni pettbylis verur fleira flk fyrir pessum ahrifum en ella, en a hinn bginn kann pa a draga ur truflandi ahrifum linanna a pcr eru i grennd pettbylis, par sem miki er fyrir urn nnur utlitsahrif rnannvirkja. Undir llum kringumstcum er p prf grar skipu~ lagningar a linulgnunum a slikum stum sv sem aur er minnst a, inmitt vegna nalcgarinnar vi pettbyli. 8.5 Aveitustvar. Aveitustvar eru yfirleitt byggar sem utivirki, ur stalgrindavirkjum ea ur steinsteypu. Pcr eru yfirleitt i ncsta nagrenni pettbylis. Slikar stvar leggja algert hald a land pa er pcr taka yfir, g verur p~ ekki nta til neins

20 -16 annars, enda eru slikar stvar jafnan afgirtar g rammlega tar, af ryggisast~um. Urn same inleg landnt mea annarri starfsemi er pvi ekki a r~a. A jafnai er hinu afgirta landi gjrbreytt, pa er sletta gr~tt upp ea paki ml ea malbiki. Upprunalegum sv pessa lands er pvi utrymt me llu, g aveitust rna i pessu tilliti likja vi byggingarl ea gtu. dtivirki aveitustvarinnar hafa svipu sjnr~n haspennullnur. ahrif g Vi pessum ahrifum er sjaldnast miki unnt a gera; p getur hnnun stvarinnar haft nkkur ahrif, einkum h~ utivirkjanna. Henni rna ft raa; p utheimta lag utivirki jafnan st~rra landrymi fyrir stina. pessi ahrif aveitustva mega p teljast smamunir, enda eru p~r jafnan ra na pettbyli a nag er urn mannv isahrif hvrt ea er. 8.6 Heitavatnsleislur Slikar leislur rna leggja neanjarar ea huldar, g eru pa ahrif pe a umhverfi bysna litil, helzt sjnr~n, leislan er bein, en ftast veldur lands i pvi a hun er ekki be,g dregur pa ur sjnr~nu ahrifunum. Ef leisaln er lg fanjarar geta utlitsahrifin a umhverfi ri me a r~a. A ru leyti er varia urn ahrif a umhverfi

21 Ahrif rkuvinnslu a ara efnahagslega starfssemi 9.1 Vinnsla rafrku ur vatnsafli Vinsla rafrku ur vatnsafli getur haft ahr a landbunac t. mea pvi a leggja r~kta land; r~ktanlegt landea beitiland undir uppistuln ea nnur mannvirki. Me hlisjn af pvi, a flest st~rstu rkuverin yru l bygg g a._ landi pvi, sem fer und uppistuln er aeins 15,4% gri nu verur t~plega anna tali en a pessi ahr a landbuna seu mjg litil, gar a heildina er litio. Rett er a.nefna pa elnnlg her, a urn jakv~ ahrif.a. landbuna getur veri~ r~a vegna b~ttra samgangna g minnkara landsskemmda samfara minni flum i am. Vatnsafl janir geta haft ahrif a fiskveiar g fiskir~kt i straumvtnum g stuvtnum. ~tla rna, a einmitt a ssu sv~i geti arekstrar milli rafrkuvinnslu ur vatni g annarrar efnahagslegrar starfssemi ri hva mestir. Petta a p ae vi urn sumar art Flestar jkularnar rna virkja an h~ttu a slikum arekstrum. pvl ma~heldur ekki gleyma aa veiting vatns ur farvegi jkular uppi via jkul til virkjunar annarsstaar getur gert ana nean veitivirkjanna a bergvatnsa er h~f se til skigngu, g pannig skapaa veiia par sem engin var fyrir. Par sem veruleg h~lta er a arekstrum IIi virkjunar- g fiskir~ktarsjnarmia, annarra efnahagslegrasjnarmiaa, ~tti a skipuleggja nt arinnar fra fjln tingarsjdnarmii, pe. leitast vi a hamarka heildarar anni til allra peirra efnahagslegra nta sem hun er h~f' til, 1 sta pess a lita a rkuvinnslu ul af fyr sig g veii eaa nnur silk efnahagsleg nt lit af fyrir sig. Nefna rna einnig, a6 rafrkuvinnsla getur haft ahr a nnur lit:ilifsnt vatnsfalls g nagrennis pess en til veiaiskapar, sv sem til batsfera ea byggingar sumarbustaa. Oftast

22 -18 munu ~essi ~hrif vera j~kv~6, ~annig a6 virkjun,au6veldar pessi nt, enda ~6tt d~mi megi kannske finna urn hi6 gagn~ st~~a. Svipa~ er a6 segja urn ~hrif ~ fer6amannainainn, ~.e. ~jnustu g fyrirgrei6s1u fyrir feramenn. Par m~ ~tla a~ ~hrifin seu yfirleitt fremur jakv~ en hitt, sv sem vegna b~ttra sarngangna til sta6a sern aur hafa veri6 afskekktir. 9.2 Vinnsla rafrku ur jarhita FIest ~au jar~hitasv~6ip sern ~tla rna a helzt veri nytt til rafrkuvinnslu, eru afskekkt g 1 bygg~um, ~ar sem engin efnahagsleg starfssemi fer nu fram. pa mikla varmamagn, sem afgangs ver6ur fr~ rafrkuvinnslunni, freistar til nytingar a margvislegan hatt, Kanna parf vandlega m6guleikana i ~eim efnum, en vi6bui er, a6 einmitt lega sv~5anna muni trvelda efnahags ~bata~5m nt ~essa varma. Ekki erunnt a kma auga a neina talmun, vegna rafrkuvinnslunnar, a starfssemi sem nu er rekin, ~annig a ~hrifin ~ttu 611 a6 vera 1 jakv~a att. 9.3 Vinnsla jarvarma til inaar g hitunar,, pau jarhitasv~i, sem einkum ver6a nytt til i6naar g hitunar husa eru yfirleitt ~a6 n~rri ~ettbyli, a nyting ~eirra getur haft ahrif ~ ara starfssemi i nagrenninu~, Sumpart getur ~ar veri6 urn neikv~ ahrif a6 r~6a, sv sem varmamengun 1 vei6i~m; r6skun a varmavinnslu sem fyrir var til minnihattar nta er vlkja ver6ur fyrir meirihattar ntum; takm6rkun ~ nytingu sv~is til util s g tilsvarandi ryrnun a ~jnustu vi6 feraflk. En sumpart verur urn a r~~a samsknar j~kv~6 ahrif g aur var lyst i sambandi vi rafrkuvinnslu me6 jarhita, vegna ~eirra

23 -19 mguleika sem afgangsvarminn byur upp a. Enda ptt. pessi varmi se rninni a rnagni en vi rafrkuvinnslu gefur nal~g sv~anna via bygg g pettbyli margfalda mguleika til nytingar. 9.4 rlutningur rafrku {, ( par sern haspennullnur liggja urn r~ktaa land verur.nkkur ryrnun ~ntagildi pess vegna mastranna g vegna.nausynjar a varua 1 mefer vela g t~kja 1 grennd vi linurnar. pessi ahrif eru p hverfandi litil g vafalaust rna mea gri skipulagningu kma nkkurnveginn alveg 1 veg fyrir pau. pa geta haspennullnur hugsanlega ryrt gildi sv~is utivistar g par mea ryrt ea dregi ur feramannapjnustu. ~lta rna, a her se einnig urn hverfandi litil ahrif a r~a. Haspennulinur geta trufla fjarskipti, enda ptt yfirleitt megi draga sv ur peim ahrifum, a ekki se umtalsvert hagr~i a. Samt myndi ekki pykja heppilegt a stasetja vitkustvar fyrir fjarskipti l grennd vi sllkarllnur, g g~ti pa hugsanlega valdi arekstrum a einstaka sta. SIlk mal rna pa avallt leysa mea smavegis aukakstnai. Urn jakv~ ahrif rkuflutningsllna a ara efnahagslega starfssemi er einnig t~past a r~a, nema ef vera skyldi b~ttar samgngur l einstaka tilvikum. t 9.5 Flutningur heitavatns. Heitavatnsleislur, a.m.k. ef p~r liggja fan jarar, trvelda meira nnur afnt af landinu, sem p~r liggja urn, en haspennullnur, g hugsanleg ahrif a ara starfssemi geta ri meiri sem pvl nemur. En samt er par varia urn veruleg neikv~ ahrif a r~a. Jakv~ ahrif yru einnig veruleg: helzt 1 sambandi vi samgngub~tur.

24 Aveitustvar, Ahrif pessara mannv a a ara e sstarfssemi eru a heita rna einvrungu f in I pvi, a p2r leggja hald a land pa, er p2r standa a. P2r eru a pvi i samb2r egar vi ara starfss 1 pettbyli. Ahrif a arskipti geta veri svipu g fr~ haspennullnum, en mea likindum er a stasetja purfi aveitustvar i grennc vi vitkustvar fjarskipta, 10. Hugsanleg samnt lands Vinnsla rafrku ur v~tnsafli. Uppistuln vatnsrkuvera nagrenni peirra eru v~6a urn land irstt sv~i til utilifs Cbalif, batsfer veiar, sumarb~sta ). 1 sumum l~ikum f~la auar strendur lnanna, mean pau eru ekki full, lk fra sllkum ntum a peim, en urn slikt verur varia a her a landi, par e langflest milunarlnin yru full yfir aalferamannatimann her. petta eru samnt, sem 2tti a skipul ja pegar i, samtimis virkjunarundirbuningi. Sum ssara lna g2tu einnig henta til skautafera a vetrum. Via erlendis er alg a same virkjanir til raf~ rkuvinnslu g ave umannvirki. Urn sllkt yri sjaldnast r20a her a landi. Vert v~ri p, a landgr20slumenn leiddu hugann a mguleikum a ssu svii lendis., Aur er minnzt a pa maguleika til veia g fiskr2ktar, sem ing jkular a.. vatnsa vegna virkjunar, hefur 1 fr mea sera Einnig h t20a til a skipu ja samntin snemma. Hugsanlega geta 1 tengslum vi virkjanir i byggum j kmi ntum vi fyrirgreislu feramanna i byggaferum. Samgngub2tur 1 byggum vegna virkjunarframkvremda myndi g mega samnyta 1 sarna skyni.

25 10.2 Vinnsla rafrku ur jarhita. Samnt virast her framar llu bundin via pa starfssemi, sem nytir afgangsvarmann, fra rafrkuvinnslunni, sv g via fyrirgreislu feramanna, a sarna hatt g nefnt var I sambandi via vatnsaflsstvar. Vissan hluta hins heita afgangsvatns mun t~plega nkkurn tima brga sig a nyta. Er hugsanlegt, a hann geti,kmia aa gagni l sambandi via uppgr~slu a takmrkuum svreaum a eaa i grennd via jarhitasv~in? 10.3 Nyting jarhita til inaar g hitunar. i Einnig her virast samnt landsins fyrst g fremst vera mguleg via pa starfssemi, sem nytir afgangsvarmann, en kannske einnig via feraamennsku (utilif).p.h Flutningur rarku g heitavatns. Aveitustavar. Erfitt er a kma auga a mikla samnytingarmguleika her, nema hva heitavatnsstkkar virast vera vins~lir gngustlgar. 11. Lggjafarsjnarmi. Lgg~f su, sem styrir nytingu rkulinda her a landi, er a mestu I vatnalgum nr. 15/1923; rkulgum nr. 58/1967, g I ser16gum urn einstaka rktifyrirtreki, sem stfnu hafa veri mea serst6kum lgum (Landsvirkjun, Laxarv jun~.s.frv.)~ pa verur a teljast til baga, a ymis akvrei laga, er mj6g snerta nytingu rkulindanna, einkum i byggum, eins g t.d. akv~i urn eignarett a rkulindum.p~h." ~ eru afar 0 A s. ~ ~ ~ Segja rna, a bryn nausyn se rin a, aa endurska Vatna16gin fra 1923 g a setja hlistre lg. urn ~ ~ jarahita. An pess a mer se urn pa kunnugt, pykir mer liklegt, a l6ggj6f urn marga ara starfssemi, er nytir land g arar natturuaulindir, se einnig rcin urelt g parfnist endurskunar.

26 -22 Vi sl endurskun pyrfti a ss, pauakv~5i einstakra slikra urn n t u ngtt~ruaulinda~ er_taka til landnta, veri i innbyris samr~mi. Kannske er lika nausynlegt a samr~ma f gkv~i. Lgta mg ser detta i a setja e allsherjarlg urn ngtt~ruaul ir g nytingu peirra, en sian serl til vibtar urn einstakar greinar sl nytingar, sv sem rkuvinnslu, b~s,veiar, umr~u. amgl,.s.frv. su er her me varpa fram til, Vel mg hugsa ser, a i slikri samr~mdri lggjf ea_~~ allsherjar jf urn nytingu ngtt~ruauolinda v~ri beinllnis m~lt urn samnt, par sem pau u kma til greina, til pess a Ja pjarheild sem mestan afrakstur natturuaulinda hennar. 12. Akvrunarvald i rkuvinnsluinainum. Samkv~mt Orkulgum sampykki Alp is til a re a rkuver, sem er meira en 2000 kw a Ii. par e rkuver en pa, a h g, enga pyingu fyr rkub~skap lands i heild, rna segja, a gkvrunarvald urn flun rafrku handa ls1endingum se hjg Alpingi hverju sinni. F~ra a ymis rk fyrir PVl sjnarmii, a elilegt se, jafinn se a vasast l mgli, sem er 1 eii sinu ngnast framkv~mdaatrii, e g,hvar skulu rkuver hverju sinni. A hinn bginn verur ekki anna sagt, a me pessu se gkvrunarvald; jafnvel urn e k rkuver, e n~rrl PVl a vera l hndum almennings, pj6arheildarinnar, g frekast er kstur. petta akv~i Orkulaga gild urn allar rkuvera, vatnsrkuver, jarhitarkuver eldsneytisrkuver. Vinnsla rafrku ur jarhita fellur i undir akv~i, g vinnsla ur vatnsafli. Orkuflutn sllnur eru ekki nefndar serstaklega 1 Orkulgum, en me lggjafans er v~ntan SU, mea r

27 -23 rkuver se att v rkuveric sjalft, amt tilheyrandi flutningsllnu. hingac til hafa allar flutningsllnur ac he ma tilheyrt akvecnum rkuverum. MeO samtengingu rkuvera vercur breyting a ~essu, ~arf ~vl flj6tlega_ac endurskca Orku in ac ssu leyti g setja ~ar akv~ci um rkuflutningsllnur serstak Um nytingu jarchita til annars en rafrkuvinnslu er ekki ac finna serstk akv~ci 1 lgum, utan hvao tekic er fram, ac landeiganda se rett a hagnyta s jarhita, eins g hnum pykir bezt henta, til lisparfa, framleicslu g icnacar, me nanar tilgreindum takmrkunum4 Ekki vercur ~Vl sec, ac neinar heimildir irvalda ~urfi til ac_ reisa g reka mannvirki t ac vinna varma ur j til annarra hluta en rafrkuvinnslu. Er ~ar um 6samr~mi ac r~ca, brio saman via akv~ain um rafrkuvinnslu, sem leiretta ~arf.

28 virkjanir lunarln, 1. a 1slandi. Gri (jgri Vatn AIls Markarfljtsln rsarvatn (589.2 m y.s.) prisvatn Tungnaarveita Langisjr sfljt Kriuvtn Krksln Hrauneyjaln Langldu In (Sultartangi) Skars Hvitarvatn In Sandvatn pingvallavatn Hvalvatn Skrradalsvatn Stra javatn 2 2 SVlnavatn Laxarvatn Blnduvatn (milunarln) Frimundarvtn Bugsln St (i Fljtum) Dett sln Kreppuln Hafrahvammaln Eyjabakkaln Gilsar Lagarfljt

29 itasv~i 2 a lslandi. Km 2 Nafn Nyting Gri Ogri Alls Ath. Pe tareykir ih Krafla r Namafjall r Fremrinamur r Hruthalsar r Askja r Kverkfjll en vtn en undir jkli Vnarskar r Trfajkull r Kerlingafjll r um 11 km 2 undir jkli Hveravellir r s r Hengill ih Brennisteinsfjll KrlBuvlk um 2 km 2, l Svartsengi ih 0 2 Kleifarvatni 2 Reykjanes ih r = rafrkuvinnsla ih inaur g h un en engin nyting

30 Yfirlit 3. Landntkun vatnsrkuvera, nnur en undir mi61unar16n. Fyrir utan uppist6uln parf land undir vatnsvegi, ef pe eru fanjar6ar,g stvarhus g starfsemi 1 kringum pa6. Vatnsveg fanjarar eru skur,venjulega farra tuga m breiir g ahrif peirra na venjulega yfir urn 100 m breitt sv~i, par mea taldir vegir g sta fyr uppgrft. Ahr a jar6vatn kunna p a na lengra. St6varhus eru stundum neanjar~ar, en alltaf par! nkku sv~ai vegna peirra fyrir spennuvirki, stavarvaraarbustaai, bllast~ai g fleira. Landprf 1 ssu skyni er varia yfir 5 ha a st~r a hverjum virkjunarsta. En auk pess parf aastau n~rr~ llum meginmannvirkjum virkjunar a byggingartlma hennar, sem kann a vera alit upp 1 20 ha aa st~ra. 1 Efri~pjrsa er skurur v~ntanlegur urn 30 km aa lengd, eftir landinu vestur pj rsarg ufrum 1 urn 550 m_.h~a. Stvarhus er raagert ne~anjaraar sunnan vi Gljufurleitarfss. Via prisvatn eru 2 skurir, hvr urn sig urn 2 km a lengd, annar milli Kldukvlslar g prisss, en hinn via Vatns~ fell. Auk pess er farvegur sjalfrennandi vatns fra Vatnsfelli niur 1 Tungna, urn 5 km vegalengd. 1 Tungnarveitu eru 15 km langir skurir. Via Sigldu eru 2 km skurair, stavarhus nraan 1 Sigldu. Via Hrauneyjafss eru 2 km skurair g stvarhus 1 pristungum. Vi Skar eru sennl nkkrir skurir, ails urn 5'km aa lengd. Via Urriaafss eru skurir 5-10 km, par mea talinn veituskuraur ur Hvita yfir 1 pjrsa Vi Langasj, Hverfisfljt g Krluvtn eru urn 20 km skura samtals. 1 HVltarvirkjun eru 40 km skurir g nyir vatnsvegir. Stavarhus er ragert neaanjaraar i fanveraurn Hrunamannahreppi, sennilega n~rri b~num Fssi.

31 Yfirlit 3 Cfrh.) 1 Blnduvirkjun eru skur6 urn 10 km a6 lengd UpPl a Stradalshalsi. St6varhus er hugsa6 ne6anjar6ar ni6ri 1 Blndudal ne6arlega. 1 Jkulsa eystri 1 Skagafir6i eru skur6ir ra6ger6ir km ut mulann milli stri~ g Yes ls, g auk pess km veituskur6ir uppi a halendinu. St6varhus er hugsa6 1 Eystridal milli Ab~jar Skatasta6ar. Vi6 Dettifss er skur6ur 4 km g st6varhus 1 gljufrinu vi6 Hafrag sfss. Austurlandsvirkjun. A6alskur6ur er ra6ger6ur eftir Fljtdalshei6i, fra Eyjabakkalni til Gilsarvatna, 1 h~6inni m, urn 25 km langur. A6rir skur6ir 1 sambandi vi6 ve ur b~6i ur vestri g austri, eru urn 20 km. St6varhus er a sv~6inu fra Gilsa inn fyrir Te sbjarg, sennilega ne6anjar6ar.

32 r.r:l ORKUSTOFNUN, W VATNSVIRKJANIR A ISLANDI PjrsrsvCB&i Mi"lunarln _ SKYRINGAR bqr6id r=3 Grid Vtn Tngln 25km 2 Mrkarfljtsln 26k 2 Myrdlsjkull

33 rn ORKUSTOFNUN I, VATNSVIRKJANIR A ISLANDI Sudv t urlnd Midi unarln - I 0 SKYRINGAR I, rid ~ Grid' Vtn Mynd 2 Snd6rln 13 kml Lngjkull ~ Sndvtn 10 km 2 ' ~ Hvlvtn 6 kml

34 rn ORKUSTOfNUN VATNSVIRKJANIR A islandi V tfird'ir Mic.tlunarln - Ogrid c;] Grid, SKYRINGAR D Vatn Mynd 3 Stra Eyjavatn 2kmR Flatey

35 r;-n ORKUSTOFNUN L!J:J VATNSVIRKJANIR AiSLANDI Nrd'url nd ve. fr Mi~lunarln - D SKYRINGAR,, Ogria Grid Vatn Stifluvatn 4 km 2 Saudrk rokur Laxarvatn 2 \Jkm Sv'lnavatn 12 km 2 1\1/ BU(~sln 84 km 2 Hfsjkull

36 ~ ~ ORKUSTOFNUN VATNSVIRKJANIR AiSLANDI Nrd'urla nd v fr Mit9lunarln - SKYRINGAR I, Ogri ~ Grid D Vtn SiQlufj. S t,fluvtn 4 km 2 Sudrkrkur Lxarvtn "J km 2 Svinvtn 12 km 2 / t\i Bu~sln 84 km 2 Hfslkull

37 rn ORKUSTOFNUN VATNSVIRKJANIR A islandi Nrd'urland eystra Mi61unarln - Ogrid SKYRINGAR \1, r::=j Grid D Vtn Eilifsvtn ~ 1 N

38 rt-n ORKUSTOFNUN VATNSVIRKJANIR A islandi ~ _ SKYRINGAR bgrid ~ Grid D Vatn Austurland Midlunarln Mynd 6 Brurjkull

39 ~ ORKUSTOFk~UN 22,3,1973 L H IGyO ~ ,." ~ I I Hahitasvceei a Islandi suaur - Pingeyjarsysl Mynd 7 '... I, Ogrie peistreyklr 20km 2 Krafla 25km 2 Namafjll ~ 3km 2 Fremrinmur Askj 25km l

40 rn ORKUSTOfNUN HahitaSYC28i ~ Vtnjku II ISlandi 22.3"973 LH/Gye Mynd 8 Grimsvtn 45km l VATNAJOKULL )J Gr6i~

41 rn ORKUSTOFNUN Hahitasvce8i, a I Islandi Kjlur g Mi~ - Su~urlnd LH IGye Mynd 9 f$ Hveravellir 2km.1 Hfsjtikull Kerlinarfjtl 13km l Trfaj 0 ku II 120km l Gri8, I Orie

42 Gri&,, Svrtsengi 2km2 Hengill 75km 2 ~Brennisteinsfjll I km! :tj (D '<,.. C ~ (D <n :J: 0... =r... en < 61 at 0... en ::J a. Reykjanes 3km 2

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ?

VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? VERKEFNI ME B ぱKINNI: たSLAND LANDI OKKAR EFTIR ʼn ぱRU KRISTINSD ぱTTUR. Bls. 4 5: Hva heitir landi sem vi b モum タ? Hva heitir landi sem モ kemur fr ァ? Hva er j パ? Hva heitir j パ in sem b ヲr ァ たslandi? Hva

Detaljer

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun

Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Kafli 6.52 R3154A Blöndudalsvirkjun Erla Björk Þorgeirsdóttir Kristinn Einarsson Linda Georgsdóttir OS-2013/01 978-9979-68-326-1 Orkustofnun Orkugarður

Detaljer

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015

Nidurstiidur foreldrakiinnunar Krerabreiar i maf 2015 Nidurstiidur foreldrkiinnunr Krerbreir i mf 2015 Hve 6neg6lur ert pri med hfisndi leiksk6lns? 0% f Mjog Snegd/ur I Frekr 6negdlur &l Frekr 65negd/ur r Mjog o6ngdlur o J6kvrett er 6 leiksk6linn s6 i s6rhirsnre6i

Detaljer

Veaurstofa islands Greinargera

Veaurstofa islands Greinargera Veaurstfa islands Greinargera Svanbjrg Helga Haraldsd6ttir Fera til Frakklands g Sviss i mai - juni 1997 Vi-G97026-UR21 Reykjavik Oktber1997 Efnisyfirlit Inngangur 3 Yfirlit 3 Rastefnan 3 Ar6lla - snj6athuganir,

Detaljer

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K AL L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i næ r t s am e i e rm ø t e i S am b o b o l i g s a m ei e fi n n e r s t e d t o r s d ag 3 0. 0 4. 2 0 0 9 K l. 1 8. 3 0

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r

2. Å R S B E R E T N I N G O G R E G N S K A P F O R A ) Å r s b e r e t n i n g o g r e g n s k a p f o r I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g i, a v h o l d e s m a n d a g 3. m ai 2 0 1 0, k l. 1 8 0 0 p å T r e

Detaljer

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L

S T Y R E T G J Ø R O P P M E R K S O M P Å A T D Ø R E N E S T E N G E S K L K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 K e y s e r l ø k k a Ø s t B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R T S A M E I E R M Ø T E 2 0 0 9 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t W al d em a rs H a g e, a v h o l d e s t o rs d a g 1 8. j u n i 2 0 0 9, k l.

Detaljer

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD

HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD /-;-/ (""' r Vel5urstofa Islands,,,.. HITAFAR A ISLANDI A IJESSARI OLD eftir Markus - Å. Einarsson Reykjavik 1989 EFNISYFIRLIT INNGANGUR.......................... 1 UTREIKNINGUR MEDALHITA OG HITALEIDRETTINGAR

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l år e t s g e n e r a l f o rs am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i n

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D e t t e e r i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n er a l f o r s a m l i n g. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s m e l d i n g o g r e g n s k a

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am B o B o l i g s am e i e, a v h o l d es o ns d a g 2 8. 04. 2 0 1 0, k l. 1 8. 3 0 i G r ef s e n m e n i g h e t s s

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s a m l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n

Detaljer

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA SAMTOK FiSKVINNSLUSTÖÐVA Alþingi Efhahags- og skattaneínd Austurstræti 8-10 150 Reykjavík Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA Borgartúni 35 105 Reykjavík

Detaljer

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda.

Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz tfonirettinda. Post- og fjarskiptastofnun b.t. Sigurj6ns lngvasonar Sigurjon@pfs.is Suourlandsbraut 4 105 Reykjavfk Reykjavfk 15. n6vember 2016 Varoar: Athugasemdir Nova vio uppboosskilmala vegna 700MHz, 2100MHz og 2600MHz

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i L i s a K r i s t o f f e r s e n s P l a s s S E, a v h o l d e s o ns d a g 9. m a r s

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! 1 H o v i n B o r e t t s l a g K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s

Detaljer

funktioner der er tilvalg er mærkede med **

funktioner der er tilvalg er mærkede med ** Dokumentet er inddelt som følgende: tavler er placerede bag låger for til- og fraluft generel beskrivelse - kredsskema 0 - tavle layout - grafiske lister reservedelsliste 0 - klemmematrice 0 - kabel plan

Detaljer

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013

FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN JUNI A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 FAGKONFERANSE KONTROL L OG TILSYN GARDERMOEN 5.- 6. JUNI 201 3 A RSMØTE I FORU M FO R KONTROLL OG TILSYN 5. JUN I 2013 09. 0 0 1 0. 0 0 R E G I S TR E R I NG N o e å b i t e i 10. 0 0 1 0. 15 Å p n i ng

Detaljer

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun

Sprungulektarkort. Rikey Hlin Saevarsdottir. Unnie) fyrir Landsvirkjun Sprungulektarkort Rikey Hlin Saevarsdottir Unnie) fyrir Landsvirkjun ORKUSTOFNUN Vatnamalingar Verknr.: 7-543820 Rikey Hlin Szvarsdottir Sprungulektarkort af Skaftarsvaeainu UnniQ) fyrir Landsvirkjun 0s-2002

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e i S / E S o r g e n f r i g a t e n 3 4, a v h o l d e s o ns d a g 1 0. m a rs 2 0 1 0 k l. 1 8. 0 0 i K l u b b r o m m

Detaljer

GREINARGERD UM VEDURFAR

GREINARGERD UM VEDURFAR VEDURSTOFAISlANDS GREINARGERD UM VEDURFAR vegna skipulags Åslands og Setbergslands i HafnarfirOi eftir FJosa Hrafn SigurOsson og Markus Å. Einarsson Reykjavik 1979 GREINARGERD UM VEDURFAR VEGNA SKIPULAGS

Detaljer

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin Læs hele denne indlægsseddel omhyggeligt, inden du begynder at anvende dette lægemiddel. Dette lægemiddel er ordineret til dig personligt.

Detaljer

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953.

uags. 18. des Framh. ags. 18. febr. 953. .t.m. \r...jtjl.~ I Va tusjjfi 1 1llt:; ar RAJ:t' J t Sky la J. Rist uags. 18. des. 1952. Framh. ags. 18. febr. 953. RAFORKUMALAsTJ6R I Vhm. 15 Vatnamrelingar R e n n s 1 i u r My v a t n i skyrsla. S.Rist

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i J o h a n n es B r u n s g at e 1 2 C S am e i e, a v h o l d e s T i r s d a g 2 3. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 9 : 0 0 i l ok

Detaljer

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson

Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár. Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar náttúruvá viðvaranir - spár Sigrún Karlsdóttir Sibylle von Löwis Trausti Jónsson Gróðureldar Gróðureldar geta kviknað í sinu mjög þurrum gróðri rakastig og úrkomumagn skiptir því máli Gróðureldar

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i R u d s h ø g d a V B / S, a v h o l d e s m a n d a g 1 6. m a r s k l. 1 8 : 0 0 p å L o f s r u d s k o l e, L i l l e a

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S k u l l e r u dh ø g d a I B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i r s d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i S k

Detaljer

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7

K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 S itu a s jo n e n i p e n s jo n s k a m p e n K v in n e r p å tv e rs 2 3.0 9.0 7 H o v e d p u n k te r N y tt fo rs la g til A F P b y g d p å p e n s jo n s re fo rm e n B e g ru n n e ls e n fo

Detaljer

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e

P r in s ipp s ø k n a d. R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e P r in s ipp s ø k n a d R egu l e r i ngsen d r i n g f o r S ands t a d gå r d gn r. 64 b n r. 4 i Å f j o r d ko mm un e O pp d ra g s n r : 2 0 1 50 50 O pp d ra g s n a v n : Sa n d s ta d g å r d

Detaljer

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS.

Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða. Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Norska fiskveiðistjórnunarkerfið og markaðssetning norskra afurða Jóhannes Pálsson, framkvæmdastjóri framleiðslu Norway Seafood AS. Helstu markaðir fyrir norskar sjávarafurðir Heildarútflutningsverðmæti

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 V a l d r e s g t 1 6 S / E I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i V a l d r es g t 1 6 S / E, a v h o l d e s o n s d a g 2 7. a

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Våre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler.

Våre Vakreste # & Q Q Q A & Q Q Q - & Q Q Q.# arr:panæss 2016 E A A 9 A - - Gla- ned. skjul F Q m. ler. jul. eng- da- jul. ler. Vå Vks rr:pnæss 06 Kor L JUL Q Q Q ^\ # Q Q Q ht Q Q Q # 6 Q Q Q # Q Q Q # Ju lg u u Q Q Q # # v blnt # LL: u # mj # # # # d fly p r ds Q Q m # # år lønn Ju v g v g # jul # grønt 6 # # u Lønn gå # hvor

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n n k a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g et s å r s b e r e t n i

Detaljer

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6

Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 ORKUSTOFNUN Grensásvegi 9, 108 Reykjavík Verknr. 540 550 /os/jfj/vmgogn/lyk/038/skyrsla038.t Þverá, Langadalsströnd vhm 038 Rennslislykill #6 Jóna Finndís Jónsdóttir OS-96064/VOD-11 B Nóvember 1996 - 2

Detaljer

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør

TYPE PLAN. E6 Gardermoen-Biri. Parsell Moelv - Biri. Ringsaker og Gjøvik kommuner. Tegningshefte. Nytt alternativ sør TYPE PLAN KOMMUNEDELPLAN Tekniske tegninger E6 Gardermoen-Biri Parsell Moelv - Biri Ringsaker og Gjøvik kommuner Tegningshefte. Nytt alternativ sør Region øst Hamar kontorsted Dato: 19.desember 14 A 3

Detaljer

Verkefnahefti 3. kafli

Verkefnahefti 3. kafli Verkefnahefti. kafli Skali A Verkefnablöð 0 Námsgagnastofnun. KAFLI .. Cuisinaire-kubbar hvítur appelsínugulur rauður blár ljósgrænn brúnn fjólublár svartur gulur dökkgrænn dökkgrænn svartur gulur fjólublár

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

> J. J j L> L> J J L> L>

> J. J j L> L> J J L> L> A > > Ç > 1.Tenor A bb & > > Ç > bb > 1. & > > Ç1. > > > > > > > > > > > > > allegro molto vivace e marcato > 1. Fram, Nord - m nd, ram un - der j L> L> 1.Tenor B > Fram, Nord - m nd, ram un - der j L>

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

SPAD6MARNIR UM ISLAND

SPAD6MARNIR UM ISLAND JONAS GUE>MUNDSSON: SPAD6MARNIR UM ISLAND REYKJ'AVlK 1941 - STEINDORSPRENT H.F. L Su.maria 1937 fengu ymsir menn her a landi senda f. p6sti dalitla b6k a ensku, sem bar hio einkennilega nafn,,icelands

Detaljer

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun

Frístundahús. Leiðbeiningar. Leiðbeiningar. Mannvirkjastofnun . gr. byggingarreglugerðar, nr.112/2012, sbr. rgl. nr. 1173/2012, 350/2013 og 280/2014 Lög um mannvirki, nr. 160/2010 Frístundahús Í grein í byggingarreglugerð segir: Almennar hollustuháttakröfur íbúða

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s å r s b e r e t n i

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 1 Z i t t y B o r e t t s l a g I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r g e n e r a l f o r s a m l i n g 2 0 1 1 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i Z i t t y B o r e t t s l a g, a v h o

Detaljer

Levanger kommune, Foreløpig registrering, pr. 9. des. 2005

Levanger kommune, Foreløpig registrering, pr. 9. des. 2005 240.001 Levanger og Frosta, PPT Klienter A F ca. 1964 ca. 1984 404.6.6 362 240.002 Levanger og Frosta, PPT Klienter G K ca. 1965 ca. 1985 404.6.6 363 240.003 Levanger og Frosta, PPT Klienter L R ca. 1966

Detaljer

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano.

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano. eg vn Norsk trd rr Mts Rstholm oprno 4 3 Ó # eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det ss 4 3 Ó eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det 6 fn nes n l t n tv Det nyt t å stre ve For d eg le v så Ó

Detaljer

Tillysing. ... - -4:'- - - -"[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr...

Tillysing. ... - -4:'- - - -[ e (vi. til eigedomen vert kart- og oppmælingslorretning måte helde. den. i 19 i I kl. over Gr. nr... Br. nr... Tiysing Etter krav rå som har grunnboksheime - -4:'- - - -[ e (vi ti eigedomen vert kart- og oppmæingsorretning måte hede den i 19 i k Gr nr Br nr med skyd mark i Kvinnherad herad Ti å niøta på staden

Detaljer

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973 Vinnuhopur urn haspennuli'nu milli Nor~ur- og Su~ urland s FRAMV INDU SKYRSLA Juli' 1 972 - j uni' 1973 Reykjavik. jun[ 1973 Vinnuhopur urn haspennullnu milli N ort)ur- og Sut)urlands FRAMVINDUSK~RSLA

Detaljer

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd 11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar

Detaljer

Ordliste for TRINN 1

Ordliste for TRINN 1 Ordliste for TRINN 1 (utviklende matematikk-oppgavehefter 1A, 1B,2A, 2B, 3A og 3B, - refleksjonsord som kan hjelpe å forstå oppgaver). Bok og side Ord på norsk I oppgavetekstene står ofte verb i imperativ

Detaljer

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g

Ge i r Berge 47. En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk. 1. In n le d n in g Ge i r Berge 47 En d a t a s t r u k t u r f o r o rd b ø k e r f o r n a t u r lig e sp råk 1. In n le d n in g Det a r b e id e t som s k a l r e f e r e r e s h e r hadde som m ål å k o n s tru e re

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t G o t a a s g å r d e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t G o t a a s g å r d e n, a v h o l d e

Detaljer

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e

I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 1 S a m e i e t S o l h a u g e n I n n k a l l i n g t i l o r d i n æ r t s a m e i e r m ø t e 2 0 1 1 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S am e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a

Detaljer

Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot.

Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot. Håvamål (utdrag) 1 Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener sit føre din fot. 3 Eld han tarv som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge

NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge NAVF'S EDB-SENTER FOR HUMANISTISK FORSKNING V IL L A V E I 1 0, POSTBOKS 53 50 1 4 BERG EN-UNIVERSITETET 7 O k to b e r 1979 NORSK TEKSTARKIV J o s t e in H. Hauge 1. FO RHISTORIE D a ta m a s k in e ll

Detaljer

Ástin á tímum ömmu og afa

Ástin á tímum ömmu og afa !!! Ástin á tímum ömmu og afa - Bréf og dagbækur aldamótamanns - Anna Hinriksdóttir Lokaverkefni til M.A.-prófs í hagn!tri menningarmi"lun Lei"beinandi: Sigur"ur Gylfi Magnússon Ástin á tímum ömmu og afa

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i B o l i g s am e i e t G r e g e r s G r am s V e i, a v h o l d e s t i r s d a g 9. m a r s 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 p å B

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

1 3Tre korsange til digte af Jeppe Aakjپ0ٹ3r Tilegnet Randers Bykor og dets dirigent Lotte Bille Glپ0ٹ3sel

1 3Tre korsange til digte af Jeppe Aakjپ0ٹ3r Tilegnet Randers Bykor og dets dirigent Lotte Bille Glپ0ٹ3sel 1 re korsage tl dgte a ee akپ0ٹr leget Raders ykor dets drget Lotte lle Glپ0ٹsel Dgt a ee akپ0ٹr 1 Maat Musk: es erg ora lt eor as Naar ld - gaa- se lar - mer al - orgs - at, hvem lپ0ٹg - ger sg da tl

Detaljer

N e s s an e k r a f t ve r k

N e s s an e k r a f t ve r k R e v 02 / m a rs 2012 K on s e s j on s s ø k n a d f o r N e s s an e k r a f t ve r k (Bilde 27.04.07, sn ø s m elti n g o g h ø g v a ss føri n g ) Ne ss a n e - Ba l e s t r a nd k o mm u n e 1 NV

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 0 9 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i N y b y g g A S, a v h o l d es o ns d a g 2 9. a p r i l 2 0 0 9, k l.

Detaljer

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET

ORDINÆR GENERALFORSAMLING 2010 AS TØYENPARKEN BOLIGSELSKAP TORSDAG 6. MAI 2010 I CAFE EDVARD MUNCH, MUNCHMUSEET _ O R D I R N G E Æ N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 A S T Ø Y E N P A R K E N B O L I G S E L S K A P T O R S D A G 6. M A I I C A F E E D V A R D M U N C H, M U N C H M U S E E T _ I n n k a l l

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g

O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g O v e rfø rin g fra s to rt a n le g g til m in d re a n le g g H v a k a n e n m in d re k o m m u n e ta m e d s e g? Iv a r S o lv i B enc hm a rk ing Wa ter S olutions E t s p ø rs m å l s o m m a

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 20.3.1985 TLØ/THH HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 ENDRING I FORSKRICT AV 21. DESEMBER 1984 NR. 2162 OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i U l l e r n s k og e n B o l i gs am e i e, a v h o l d e s t i rs d a g 2 7. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8 : 3 0 p å B j ø r

Detaljer

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system Sem jónustutæki fyrir Gira HomeServer 3 e a Gira FacilityServer er t.d. hægt a byggja inn í Gira SmartTerminal e a ServerClient 15. eir virka sem a al st ringar-,

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 0 9 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i D u r ud B o r e t t s l a g, a v h o l d e s t i r s d a g 5. m ai 2 0

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum

3.2 Lausnir af römmum sýrum og bösum 3. kafli, Efnafræði II (Jóhann Sigurjónon) Efnahvörf ýru og baa við vatn og innbyrði. (Athuga: K = K a ; S = HB ; B = B ; K v = K w ) Upprifjun (8. kafli bók I, Jóhann Sigurjónon) Skilgreiningar: Brønted:

Detaljer

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai.

Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: A. Fosturfrreai. 29.11.2000 -inngangur la:knan.+tannl. I. RF.TT -RANGT SPURNINGAR. Rett-rangt spurningar. Merki6 rett e6a rangt vi6 hvern lit) i eftirfarandi spurningum: Folliculus primordialis inniheldur: 1. primordial

Detaljer

K j æ r e b e b o e r!

K j æ r e b e b o e r! K j æ r e b e b o e r! D u h o l d e r n å i n nk a l l i n g e n t i l å r e t s g e n e r a l f o r s am l i n g i h å n d e n. D e n i n n e h o l d e r b o r e t t s l a g e t s r e t å n r i n s g

Detaljer

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i.

~~r~~~ Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. ~~r~~~ &!iz SclI.l { Y9/. Reg l u r u m v e 5 u r s k e y t i. (Sampykktar a al1sherjarpingi ve6urfræ6inga i Washington 1947 og a pingi ve6urfræ6inga Nor6ura1fu i Paris 1948). Hvert ve6urskeyti er minnst

Detaljer

Kommer tid, kommer rεd

Kommer tid, kommer rεd olist (evt mannsgruppe) c Mel: Iver Kleive elst: Erik e rr: Nils raftεs Det oprano lt c enor ass c Piano/gitar Percussion - gitar c c P isper el c P - - - - ol (gr) ren- ner i et tom - fat i u-cum-ca -

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010

INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 1 INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2010 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i R u d s h ø gd a V B / S, a v h o l d e s m a n d a g 8. m ar s 2 0 1 0, k l. 1 8 : 0 0 p å L o f s r u d s k o l e, L i

Detaljer

R3141A Stóra-Laxá. Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04. Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar

R3141A Stóra-Laxá. Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04. Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar R3141A Stóra-Laxá Viðauki 36 af 92 við skýrslu Orkustofnunar OS-2015/04 Virkjunarkostir til umfjöllunar í 3. áfanga rammaáætlunar Skýrsla nr. Stóra- Laxá Desember 2014 i Efnisyfirlit 1 Inngangur... 1

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L O R D I N Æ R G E N E R A L F O R S A M L I N G 2 0 1 0 O r d i n æ r g e n e r a l f o rs am l i n g i, a v h o l d es o ns d a g 2 8. a p r i l 2 0 1 0, k l. 1 8. 0 0 i 1. e

Detaljer

2. Å R S B E R E T N I N G F O R Å R S R E G N S K A P F O R

2. Å R S B E R E T N I N G F O R Å R S R E G N S K A P F O R INNKALLING TIL ORDINÆRT SAMEIERMØTE 2009 O r d i n æ r t s am e i e rm øt e i S a m e i e t S o l h a u g e n, a v h o l d e s o n s d a g 1. a p r i l 2 0 0 9, k l. 1 8. 0 0 i a u d i t o r i um 1, P

Detaljer