SPAD6MARNIR UM ISLAND

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPAD6MARNIR UM ISLAND"

Transkript

1 JONAS GUE>MUNDSSON: SPAD6MARNIR UM ISLAND REYKJ'AVlK STEINDORSPRENT H.F.

2 L Su.maria 1937 fengu ymsir menn her a landi senda f. p6sti dalitla b6k a ensku, sem bar hio einkennilega nafn,,icelands Great Inheritance". Eg var pa ritstj6ri blaos a Austf joroum og var einn peirra, sem fekk pessa b6k senda. Hver b6k mun hafa verio a.rituo mei5 hendi hofundarins, eoa svo var um pa, sem eg fekk, og bar hun pao med ser,:aa hun var send fra London 25. a.gust Eg lagdi ekki i ad lesa pessa b6k. Eg leit svo a, ao petta vreri arooursrit einhvers sertruarflokksins, sem ekkert erindi retti til min. Svo munu po ekki allir hafa litio a, pvi ad tveim arum sioar, i mars 1939, var rit petta pytt a islenzku, a.a vfsu a kostnao hofundarins og ai5 tilhlutan bans sjalfs, og selt i b6ka. verzlunum viosvegar um land. A islenzku bar b6kin nafnio:,,hin mikla arfleifo Islands". Hofundur hennar var Englendingurinn Adam Rutherford, sem var pa cilium 6kunnur her, p6 ao hann hafi eitt Sinn komio hingao siaan. Vel ma vera, ao pessa kvers hafi pa einhverstaaar verio getid i blooum her, en ekki ~t eg pess nu, svo ao areioanlega hefir ritio ekki vakio mikla athygli, pegar pao kom ut. Ekki keypti eg rit petta, p6 ao pao vreri komio ut a islenzku og kostaoi ekki nema eina kr6nu. A sioastlionu hausti, 1940, kom ut onnur b6k a islenzku eftir pennan sama hofund. Su b6k var miklu strerri og mildu dyrari. Hun het:,,pyra-

3 4 midinn mikli". Ao efni i,eirrar b6kar komst eg af tilviljun og keypti hana og las mec5 athygli. Sa lestur varo til J;>ess, ad eg leitac5i uppi enska smaritic5 um hina miklu arfleifi5 fslands, sem hofundurinn hafoi sent mer Auk pess keypti eg nu lika i,yoinguna a. b6kinni og las hvorttveggja. Vic5 lestur pessara tveggja b6ka hof undar pessa, opnaoist mer alveg nyr heimur, sem eg haf oi enga hugmynd haft um a.our ac5 til vreri. Her voru fluttar svo einkennilegar og nystarlegar skocianir, ac5 hver sa, sem nennir ac5 hugsa og er ekki fyrirfram sannfrerc5ur um, ao allt, sem hann ekki veit, se vitleysa, hlaut ao fa par rerio um.hugsunarefni. :Eg vil serstaklega undirstrika pao, ao p6 ao eg lresi ekki ]?essi rit fyr en 1940, hafoi b6kin um,, arfleifo fslands" veric5 skrifuo og send mer og fleiri fslendingum i a.gust Verour pvi, pegar d6mur verour lagour a pao, sem siciar verour sagt, ac5 hafa i huga astandio i heiminum, eins og pao var a arunum 1936 og 1937, pegar pessar brekur voru ritaoar, en ekki eins og pao var oroio 1940, eoa er nu, pegar petta er ritao. Fyrir kverinu er dalitill formali. Hann er ekki nema faar linur' og tek eg hann her ororettan upp. Hann er svona:,,island er eitt af merkilegustu londum heimsins, og blooin, sem her fara a eftir, hafa ao innihaldi sonnun pess, ao pessari litlu pj6o, Islendingum, se retlao ao leysa af hendi undursamlegt og gofugt hlutverk vio fyrirhugaoa st6rvioburoi i nainni framtio. Hofundurinn er sannfrerour um, ao petta mikla retlunarverk islendinga muni veroa til blessunar, eigi

4 a&ins fyrir lslendinga sja.lfa, heldur og fyrir f ramdpjmir peirra, NorcSurlandabua, Engil-Saxa og Kelta. l!:g vil 6ska, ao breklingur pessi megi vercsa a<s nokkru gagni i pvi ao hjalpa til ao bua lslendinga undir pao, a6 taka vio hinni miklu arfleifa sinni". Lengri er formalinn ekki. :F;g veit, ao pao vekur strax athygli manna, ao hofundurinn talar 1937 um,,fyrirhugw stnrvim>urm ( nainni framti6". Ef vio rennum huganum aftur i timann um l>essi ~ ar, sem lioin eru sioan 1937, er b6kin var skrifuo, og reynum ao rif ja upp, hvernig astatt var pa, er eg viss um, ao vio getum oroio sammala um, ai5 pa bj6st enginn via,,st6rvi<~bur~um i na.inni framtio". St6rvioburcSi kollum vio annacihvort styrjold, og pa helzt Evr6pustyrjold eoa heimsstyrjold, eaa st6rkostleg na.tturufyrirbreri, s. s. jaroskjalfta ec5a. eldsumbrot. Slikt getur vitanlega alltaf ao borii5. En 1937 bj6st enginn vio st6rstyrjold a nrestunni. Helzt ga.t verici um ao rrecsa, ao t. d. Russum og I>jMverjum lenti saman, en milli peirra var Polland, sem l>a. var storveldi og bafc5i vinattu og grioasattmala via breoi rikin. En hofundurinn var pa a annari skooun. Hann er );less fullviss, ao ekki se nema orskammt ao bioa )?ess, ao til stortioinda dragi og pau st6rti3indi seu styrjold, sem snerta muni ao meira eaa minna leyti hverja einustu pjm a jorainni. Hann veit J>ao ennfremur, ao alveg serstaklega verour pessi styrjold eldraun fyrir Brezka heimsveldia og muni kosta pa5 6gurlegar f6rnir. t einu riti )?essa sama hofundar, sem fyrr er ritao (1934), segir, ao styrjold pessi byrji veturinn

5 (Nuverandi styrjold byrjam 1. sept. 1939). Hann segir par einnig, a.a samkvre.mt peim forsendum, sem hann byggir a, muni Frakkland ekki ver6a. banda.maaur Englands i vamtanlegri st6rstyrjold, en bins vegar muni Brezka heimsveldio og Bandarikin i Nor6ur-Ameriku veraa samherjar og aoalpj6airnar annarsvegar i atokunum. f peirra. flokk:i veroa og Nor6urlond og Holland, og ad pessi riki oil muni sameinast vio urslitaatokin gegn peim oflum. sem 6frionum hafa valdio. Hversu vantniuo, sem vio kunnum. ao vera a all.a spad6ma og onnur,,hindurvitni", sem via svo kollum, verour pvi p6 varla i m6ti melt, ao pessir,,spad6mar" hafa rretzt svo ai5 kalla alveg til pessa. Ef vi6 litum til baka alla leio til a.rains 1934, er hofundur pessa.ra rita kom fram me6 pessar sko6- anir sinar, sjaum. vio, hversu langt var fri. pvi, a6 stj6rnmala.- og fjarmalamennina i flestum londum 6~i fyrir l>vi. a6 nokkur slik tiaindi vreru i vamdum. Via sjaum pa6 bezt a pvi, hve gjorsamlega 6vi6- 'buin lyorreaisrikin voru, pegar 6friourinn, sem nu geisar, skall a. Hvorki England, Frakkland ne 'Ba.ndarikin hofou nokkurn vigbunaa, sem heitii5 greti, og smterri rikin l>vi siaur.,,england svaf", eins og Churchill hefur oraao pa6, og me6 pvi,,svafu" allar aorar lyone6ispj6air heimsins og sau ekk:i, e6a vildu ekki sji, ad einneoj.srikin hervmddust leynt og lj6st, eins og orka peirra leyfoi. Ekkert lyorreoisrikjanna bj6st vio,,st6rvioburaum i nainni framtic5" og sfzt af ollum England og Bandarikin. I>a6 var pvi ekki tioarandinn, sem hofundurinn hljop eftir. l>ao,,la ekki i loftinu", ao st6rviabur6ir

6 7 mundu gerast, ekki einu sinni 1937, ljegar hofundurinn gengur a.a fullu fra ritverkum sinum um :t,essi efni. Hann byggai pa. a allt ooru og mun veraa 83 l>,vi vikio sioar. IL En a.our en pao veroi, vil eg vikja nanar ao sma. riti pvi,,,hin m.ikla arfleifo Islands", sem eg minntist a i upphafi.. l>etta litla rit hefir ao geyma serstaka og merki Iega spad6ma um Island og fslendinga. l>a ma. lesa. ut iir hinum ymsu alyktunum ritsins og saman ~egnir i eina heild. eru peir i aoalatrioum a pessa Ieio: 1. lnnan mjog skamms tuna mun draga til stortiilinda i heiminum, og i )>eim. hildarleik, sem 6.t. brjzt, munu flestallar l>joclir vercla. I>attt.a:kendur a. einhvem. hatt.. 2. A styrjalda.rtimabilinu mun islenzka I>JMin vercla. a.3nj6tandi serstakrar verndar, sem m. a. lyslr ser i l>vi, atl henni mun i ollum a&jatrifium vegna ve~. 1Decla.n a6ra.r f>jmir stynja. undir styrjaldarfarginu, e&i. biia vi6 ney6 og hormungar. 8. A f>essum tuna mun f>j66in taka. a.6 samelna$t til. undirbii.nings hinu mikla. hlutverki, sem henni er atlats 83 inn.a. af hendl i framticlinni. 4. A arinu 1941 mun hiin Iosna. ~ fullu og ollu 6r. (J:eim bondum, sem til )>ess tuna hafa bundffl. Ilana: ~n. ~rar. I>.ioMr. 5. 1'egar allt hetta er augljost orfii6, munu lslendingar taka. ser fyrir hendur al leysa. ).>au. vi3f~ ~ sem mild& blesslql munu hafa i for men ser fyrq

7 8 allt m.annkyni~. og man hlutverk JleJrra ver3a,,algerlega fullkomna.3 um 1948." Hvert petta hlutverk er, er ekki sagt. l>egar ver athugum nu i dag pessa,,spad6ma", sem eg vil svo kalla, finnst okkur peir kannske ekki svo merkilegir. Nu eru peir fram komnir i ollum fj6rum fyrstu atrii5unum. l>ess vegna veri5um vii5, ef vic5 viljum vera sanngjorn, ai5 hafa pai5 hugfa.st, ai5 pessa. spad6ma tilkynnti hofundurinn okkur arii Ef vi<5 litum nu stuttlega a hvert hinna fyrstu f jog:. urra atrii5a, en geymum okkur hii5 fimmta, sem enn getur ekki verii5 fram komii5, sjaum vii5 strax, acj pau haf a oil rretzt. 1. Hin mikla styrjold er skollin a, skall a rfunum tveimur arum eftir ai5 hofundur sendi b6k sina hingaa til Islands. 2. Velmegun hefir aldrei veri5 meiri a fslandi en nit er, sioan lanq. vort byggoist, og ver hofum tii pessa, svo ai5 kalla, alveg sloppii5 hja peim 6gnum styrjaldarinnar og raunum, sem a&ar pj6oir i Evr6pu hafa oroii5 ai5 pola. Hja peim flestum rikir skortur og ney5, en her eru allsnregtir. Hernamio a 1slandi hefir or5ii5 okkur fjarhagslega til g65s og vafalaust einnig varnai5 pvi, ai5 her yroi geri5 pyzk innras. Vii5 hofum ai5 visu misst nokkur skip og allmarga menn af voldum striosins, en enn pa er pac5 ekki miklu meira en v.i5 hofum oft misst i sj6inn, p6 ai5 ekkert stria vreri. 3. Sameining fslenzku pj6oarinnar hefir aldrei veria meiri en nu. Ai5ur en sja.lfur 6fric5urinn h6fst, logoum vic5 nii5ur flokkadeilurnar ai5 mestu, og urtsum i pvi a undan ollum Mrum pj6oum. Enn hefir engum ar6oursmonnum tekizt aa rjitfa samheldnina,

8 9,og pao er areioanlegt, ao pjmin, sem heild, 6skar ser einskis fremur en politisks fric5ar afram. 4. Merkilegasta atric5i pessara spadoma er po pao, ao a arinu 1941, eins-og beinlinis er fram tekio, Iosnar samband okkar vio Dani, pa pjoo, sem vio hofum lotio i morg hundruo ar, ao fullu og ollu. Vio kjosum. okkur pa hinn fyrsta innlenda pjoohofoingja, sem vio hofum eignazt, og fauµi. viourkenningu beggja suerstu lyorre6isrikja heimsins, Bretlands og Banda rikjanna, fyrir fullkomnu sjalfstreoi Islands. Hverjum okkar datt pao i hug 1937, ao heimsstyrjold mundi brj6tast ut ao tveim arum lionum? Hverjum kom pao til hugar 1937, er ver stundum undir skuldapunganum og hverskonar atvinnulifsvandrreoum, ao 1sland mundi ekki einungis veroa oroio skuldlaust land aria 1941, heldur eiga um 100 milljonir krona, umfram skuldir, inni i erlendum bonkum og hja erlendum rikisstj6rnum og allt at vinnuleysi vreri her ur sogunni? Hverjum kom pao til hugar 1937, ao innan tveggja ara mundu stjornmaladeilurnar, sem }?au arin geis uou haroari en nokkru sinni fyrr, veroa niour lagoar -0g hartnrer oil pjooin sameinast politiskt ti1 skynsamlegra ataka? Meira ao segja risu stj6rnma.ladeilw"llar svo hatt i arslokin 1938, acl aldrei hefir verra verii3. Og hver hefoi pa viourkennt, ao al]?j6ci mundi fagna pvi af alhug, ao deilunum yroi hrett? Hver hefoi truac5 pvi 1937, aa via yroum lausir allra ma.la vio Dani arit:5 1941, tveim arum a.our en vio hofoum samningslegan rett til ]?ess ao taka ma.i okkar ur peirra hondum, og hver hef5i truao }:>vi )?a, ao vio losnuoum via konungssambandio vit'5 Danmork 1941, an pess aa um pao mal yroi skrifuo

9 10 ein einasta blac5agrein, ec5a um pac5 haldin ein einasta rreoa a Al}?ingi? Hver hefoi truao pvi 1937, ao jafnauoveldlega yroi fengin fullnaoarviourkenning Brezka heimsveldisins og Bandarikjanna fyrir fullkomnu sjilfstrec5i Islands og raun hefir a orc5io? Enginn hefoi truac5 neinu af pessu, enda trut'si engin:n mac5ur pvi, at's peir spad6mar mundu rretast svo b6kstaflega, sem oroio. er, sem i pessu smariti eru birtir. Jafnvel hofundur ritsins efast og synilega um pat's sjalfur, ao ollum okkar tengslum vic5 Dani veroi at's fullu slitio 1941, pvi ac5 hann segir:,,fra stj6rnfrreoilegu sj6narmit'si er pac5 ektirtekt- arvert, ao dansk-islenzki samningurinn 1918 akvec5ur, ao eftir lok arsins 1940, p. e. 1. januar 1941 eoa siclar, geti hvor pjoclin fyrir sig krafizt pess, a6 samningar sen hafnir aal nyju til freka.ri endol'sko<lunar a sambandinu milli islands og Danmerkur." (Lbr. her). 1 pessum oroum hofundarins felst efi bans sjilfs um pao, ac5 sambandinu veroi ao fullu slitio 1941, heldur muni aoeins ny,,endurskot'sun" pa hef jast, er si~ leioi til fullkomins sjilfstreois islands. m. En nu, pegar }.Jetta allt er fram komio, er ekki nema ecllilegt ao menn spyrji: Hvaoan koma hofundi pessara ritverka pa pessar,,vitranir" eoa spad6mar? Frer hann prer sjilfur? Erhann sjalfur spamaour? Hvernig stendur yfirleitt a pvi, ao maour uti i London, Englendingur, ollu harla. 6kunnugur her, fer ao birta spad6ma um Toland?

10 11 I>essum spurningum er lika nauosynlegt acs svarao se og pao ekki sizt meo tilliti til fimmta spad6msins, sem eg hefi enn ekkert vikio ao vegna pess, ao hann getur ekki enn pa verio kominn fram. Eg mun nu reyna ao svara peim. Hofundurinn ao,,hinni miklu arfleifo islands", telur sig ekki vera neinn spamann. Hins vegar heldur hann pvi fram, ao i spad6mum bibliunnar, ef peir eru rett pyddir, felist fyrirsagnir um alla meiri hattar atburoi,. sem gerzt hafa og pa, sem gerast eiga i sogu mannkynsins, par til serstok, merkileg timam6t hafa or~io i sogu }?ess. En til }?ess, ao pessir spad6mar veroi pyddir og skildir rett, ]?urfa ao vera fyrir hendi akveoin skilyroi eoa vitneskja, ]?vi ao spad6marnir eiga, ao hans d6mi, alveg serstaklega vio israelspj6c5ina og segja fyrst og fremst fyrir hlutverk hennar og orlog. Ao pao se svo, ao spad6mar ritningarinnar ei~ fyrst og fremst vio israelslyo, synist nu nresta skiljanlegt. Via getum treplega hugsao okkur, ao hinir miklu spamenn, er flestir voru uppi morgum oldum fyrir Krists freoingu, Iifou og storfuou meoal israelsmanna og birtu ]?eim spad6ma sina, hafi verio ao spa um Kinverja, eoa }?rer }?j6oir aorar, sem peir enga vitneskju hofou um eoa vioskipti vic5, svo sem t. d. ibua Ameriku, sem enginn i,,hinum gamla heimi" hafoi pa hugmynd um ao vreri til. Spad6marnir i bibliunni eiga ]?vi vitanlega fyrst og fremst vio fsraelsmenn, hlutverk peirra og framtio, og samskipti peirra vio aorar J?j6oir. Vio vitum nu einnig, ao i marga tugi alda, Mur en Jesus Kristur fa;eddist, hofoq. pessir einkennilegu 2

11 12 menn, sem vi5 og vi5 komu fram a sj6narsvioi6 me5al!sralesmanna, spa.mennirn.ir, spa.6 }?vi, eoa sagt }?a.6 fyrir, a.6 me6 pjminni mundi einhvern ti.ma fram koma,,mikill konungur", er hefja mundi 1sraelsly6 til mikils gengis og mundi sa. konungur veroa ollum konungum eori og fsraelslyour ollum }?j6oum voldugri undir stj6rn hans. 1 spa.d6mum sinum nefndu peir pennan vrentanlega konung Messias. Sumir sogou jafnvel berum oroum fyrir um afdrif bans. Nii vitum ver, ao pessir merkilegu spa.d6mar hafa netzt. Hinn mikli meistari kom fram hja. pessari l>joo, fsraelsmonnum, p6 ao peir pekktu hann ekki, ne skildu, og ein af rettkvislum fsraelsmanna viourkenni pao ekki enn i dag, og telji engan,,messias" enn fram kominn i Israel. Til sonnunar pvi, ao spad6mar bibliunnar hafi b6kstaflega komio fram, ma benda a pa merkilegu spad6ma breoi hja Daniel spa.manni og sioar hja Jesii Kristi, er peir sog6u fyrir ey6ingu J eriisalemborgar, sem rrettist svo nakvremlega eftir fyrirsogn eoa spad6mum peirra beggja, sem nu er af ollum viourkennt oroio. ~etta tvennt verour ao nregja sem sonnun, eoa a. m. k. sterkar likur, fyrir pvi, ac5 meo fsraelsmonnum hafi bui5 i 6venjurilmm mreli spad6mshrefileikinn, p. e. hrefileikinn til pess ao sja fram i timann, fa,,vitranir", eins og paa er kallao. En jafnframt er pa5 auglj6st, ao spad6marnir hlj6ta ao eiga i allum aoalatrioum vio 1sraelspj6oina, afdrif hennar og sogu og pyoingu fyrir mannkynio og snerta aoeins ao }?vi leyti aorar pj6oir, sem prer eiga einhver vioskipti, vinsamleg eoa 6vinsamleg, via fsraelsmenn. En meginoraugleikann a pvi, ao skyra spad6ma

12 18 ritningarinnar rett, telur hofundur b6karinnar vera pann, ai5 nu vita menn ekkert lengur me<5 vissu um 11 af hinum 12 rettkvislum fsraelsmanna. l>rer vir~ ast meo ollu tyndar. Ai5eins ein rettkvislin - Judarettkvisl, - sem ver kollum nii Gyoinga, er enn l>a til, en dreifo um allan heim. Til skamms tima atti su rettkvisl ekkert fmurland, var ekki,,pjm" i peim skilningi, sem pacf orls er notao almennt, og hefir verio hrakin land ur landi, ofs6tt og litilsvirt. Til pess pvi ao geta skilio spad6ma bibliunnar, part ao finna hinar rettkvislirnar, pvi als um prer eru pessir spad6mar engu siour en um Judarettkvislina. En hvar eru prer niour komnar? A lsrael hefir rretzt fyrri hluti spad6ms M6sesar, er Drottinn lagoi honum pessi oro i munn:,,ef per breglsio trunaoi, mun eg tvistra yl5ur meoal pj6~ anna." Eftir er pa ao vita, hvort sioari hlutinn af spad6mnum rretist:,,en ]?egar per hverfi<5 aftur til min og varoveitio botforo min og breytil5 eftir peim, p6tt hinir brottreknu vreru yzt vio skaut himinsins, pa mun eg safna peim paoan og leioa pa til peas sta~ ar, er eg hefi valit's, til ]?ess ao la.ta nafn mitt bu.a par." VilS, sem teljum okkur kristna menn, hofum hio merkilega ritsafn fsraelsmanna, er nefnt er Biblia, fyrir aoaltruarrit okkar. Vi6 vitum, ao sum ritin i pessu safni, breoi i hinu svonefnda gamla og nyja testamenti, eru spad6msrit. Vio vitum ennfremur, ao ];>ao er nu sogulega sannals, ao sumir peir spad6mar, sem par eru skrasettir, hafa rretzt og pao svo b6kstaflega i sumum greinum, ao varla munar degi. Vio vitum ennfremur, ao margir ]?eir spad6mar,

13 14 sem }.Jar eru birtir, eru enn ekki fram kom.nir, aci pvi er virciist eoa vita.6 se, en ekki er minni astreoa til pess ao retla aci peir rretist alveg eins og hinir, sem vio vitum um aci rretzt hafa. Ef oll spad6msrit bibliunnar vreru ur henni tekin og kasta.6 burtu, yroi hun bysna fatrekleg. En aci hvaoa gagni konia pessi merkilegu rit nu oroio okkur, sem jatum kristna tru? Okkur er svo aci kalla horfin meo ollu su pj66, sem spad6marnir eiga vio. Judarettkvislin ein - Gyoingarnir - er eftir, eins og a.our er sagt, en eiga hvergi sameiginlegt heimkynni. Ario 1924 voru taldir vera til 131/z millj6n Gy~ inga. I>eir bjuggu pa i pessum londum: P6llandi 3,3 millj., Russlandi 3,5 millj., Rumeniu 0,8 millj., I>yzkala.ndi 0,6 millj., Ungverjalandi 0,5 millj., Asiu 0,8 millj. (par af i Gyoingalandi 80 pus.),.airiku O,i millj., Ameriku 1,8 millj., Astraliu 20 pusundir, og i ocsrum londum frerri. Sest af pessari dreifingu um allar heimsa.lfur og oll Iond, ao ekki er gott ao pyoa spa.d6ma bibliunnar meo pao fyrir augum, ao peir veroi heimfreroir upp a pessa gjortvistruou pjocl. Afleioingin af pessu ollu hefir pess vegna oroio su, ao kirkjan leioir spa.d6msritin svo ao kalla alveg hja. ser, breoi hin st6rmerku spa.d6msrit i Gamla testamentinu og eins Opinberunarb6kina og spa.d6ma Jesu Krists i Nyja testamentinu. Svona gjorsamlega tvistruo og tynd meo ollu er hin,,utvalda pj6o Drottins", sem svo morg fogur fyrirheit eru gefin i bibliunni.

14 15 IV. Fra 1818 til 1864 lifoi maour einn, sem het Josef Israel Benjamin og hefir hann ao likindum verics Gyaingur, J:>6 ao eg viti pm ekki. Hann hefir vafalaust verio auougur maour. Hann geroi pao ao lifsstarfi sinu, ao leita ao hinum tyndu rettkvislum fsraels og feroaoist i pvi skyni, a an.mum , ti1 Egiptalands, Palestlnu, Syrlands, Mes6potamiu, Kurdistan, Persiu, Incllands og Afghanistan. A an.mum ferciaoist hann um alla Norour Afriku, og enn a an.mum um Norour Ameriku. Rit bans hefi eg ekki sea og veit ]?vi ekki, hvers hann hefir orciil3 visari. Hann d6 arics 1864, er hann var ao bua sig i nyja for til Asiu og Afriku i sama tilgangi. Hvao sem vi5 nu lrunnum acs segja um feroalag pessa Benjamfns, synir pao vel, ao enn lifir meoal manna ai israelsstofni vonin um, ao einhvers staoar kunni ao leynast einhverjar hinna tyndu rettkvisla og takast megi ao finna prer, ef vel er leitao. En petta merkilega viofangsefni, ao reyna ao finna hinar 11 tyndu rettkvislir fsraelsmanna, hefir sioan heillao marga f rreoimenn og triimenn, pvi ao fyrr en pao verkefni er leyst, veroa hinir gomlu spad.6mar, og hinar helgu ritningar ekki skyroar til fulls. Nu eru ymsir frreoimenn komnir a pa skooun, a.6 tyndu rettkvislirnar seu fundnar og pvi megi nu betur en a.our skyra hina gomlu spa.d6ma. Einn i peirra b6pi er hofundurinn ao,,arfleif o islands". l>eir beita vio pessar ranns6knir fullkomlega vieindalegum at:!feroum og nota allar greinar pekkingarinnar, sem unnt er vic5 ao koma, vio ranns6knirnar. En i pvi sambandi, sem eg her mun rreoa petta mil,

15 16 vil eg aoallega minnast a tvrer svonefndar sonnun:- araoferoir peirra. Mjog vioa kemur pa5 fyrir i bibliunni, serstaklega hja. hinum svokolluriu,,streiti spamonnum", ao pegarpeir booa pj6i5 sinni 6orona hluti, pa segja )?eir jafnframt til um pao, hve,,langan aldur" spad6murinn eigi ser. Greinilegast mun petta koma fram i spad6mi Jeremia spamanns, er hann sagoi fyrir herleioingu Juda- og Benjaminsrettkvisla til Babylon. Er sa. spad6mur i 25. kap. Jeremia spad6msb6kar og er pannig:,,og allt petta land ska! verc5a acs rust, ao. auon, og pessar pjooir skulu pj6na Babel konungi i 70 ar. En pegar 70 ar eru li6in, mun eg refsa Babel konungi og pessari pjm - segir Drottinn - fyrir misgjoro peirra og landi Kaldea, og gjora pao at,.. eilif ri auan." Spad6mur pessi rrettist b6kstaflega, a6 pvi er frreoimenn nutimans telja. Nebukadnesar Babyloniukonungur geroi innras i Judariki f. Kr. og settist um Jerusalem. Hann ]?rongvaoi Gyoingum til aa gefast upp og let rifa ni6ur alla borgarmura Jerusalemborgar, brenna musteric5 og konungshollina og loks ey6a alla borgina, og hafoi a brott meo ser allt femreti, sem flutt varo. Hann let flytja flest ]?ao folk, sem feroafrert var, til Babylon og er ]?essu talio vera lokio um 580 f. Kr. I>egar Kyros Persakonungur hafoi lagt undir sig Babyloniuriki, gaf hann Gyc5ingum heimfararleyfi ario og hurfu pa 42 J?usundir peirra heim aftur, en nokkur hluti kom sic5ar. Voru pa lioin nakvremlega 70 a.r fra pvi ao Nebukadnesar eyddi Jen'1salem og byrjaoi herleioinguna til Babyl?n.

16 En Babyloniuriki, eoa Kaldea, leio undir lok 9g pefir aldrei oroio riki sioan. Hinar miklu borgir J:>ess ; '.' eru enn i dag rustir einar -,,eilif auon". En p6 ao J:>essi spad6mur og nokkrir aorir i bibliimni seu svona greinilegir, og ekki veroi uin. J:>a deilt, eru hinir miklu fleiri, sem eru ekki eins lj6sir, a. m. k. ekki fyrir okkur nutimamonnum. Veldur par nokkru um, ao yms pau oroatiltreki eru notuo, sem vio gjarnan misskiljum. l>annig er i spad6mum Esekiels og Daniels mikio notao oroio,,dagur". En meo }?vi er ekki att vio einn dag, heldur eitt ar.,,tel eg per dag fyrir ar hvert," segir i spad6msb6k Esekiels. Verour alveg serstaklega aci hafa petta i huga, pegar reynt er ao }:>yaa spad6mana. Um marga peirra, serstaklega hina merkilegu spad6ma Danielsb6kar, er ]?aa tekio fram, ao langur timi lie.ii, par til peir eigi f:ram ao koma. Eitt sinn heyrir.daniel rodd spyrja:,,hversu langt mun til endisins a pessum undursamlegu hhl.tum?" Og svarao er:,,ein tio, tvrer tioir og half a tio, og pegar vald bans, sem eyoir hina helgu ]?j6o, er a enda, mun allt ]?etta fram koma." En spamaourinn Daniel skilur ekki vel petta svar og segir pvi:,,herra minn, hver mun endir a pessu veroa?" Og hann f rer svario:,,fra peim ti.ma er bin daglega f6rn verour afnumin og viaurstygga eyoingarinnar upp reist, mun vera eitt ]?usund tvo hundruo og niutiu dagar." Morg eru }:>au atrioi fleiri, en her hafa verio nefnd, er til greina koma, ]?egar ]?yoa skal hina fornu spad6ma. En breai rumsins vegna og eins til ]?ess acs gera petta efni ekki of f16kio, lret eg petta nregja i bili. En ]?rer tvrer spurningar, sem frreoimenn, a pessu 3

17 18 sviai telja, ao nauosyn beri til ao svara, ef takast a ao pyi5a spad6ma bibliunnar, eru pessar: 1. Eru hinar tyndu rettkvislir Israels fundnar aftur? 2. Er hregt ao reikna ut, hvenrer spad6mar peir eigi fram ao koma, sem biblian hefir ao geyma, ef vitao er nokkurn veginn um timann, sem ]?eir skulu reiknast fra, og vitao er, hvaoa ]?jooir pao eru nu a dogum, sem a.our fyr hetu fsraelsmenn? V. Ef ver tokum nu til athugunar fyrra atrioio, hvort fundnar seu, og pa hvar niour komnar, hinar 11 tyndu rett~lir Israels, veroum vio ao rifja nokku6 upp sogu fsraelsmanna. Eins og kunnugt er klofnaoi riki 1sraelsmanna fyrst i tvent via dauoa Salomons konungs. Urou pa af pvi tvo riki, israelsriki og Judariki. Var israelsriki miklu strerra og bjuggu i ]?vi 10 rettkvislir, en i Judariki, sem var miklu minna, bjuggu aoeins tvrer rettkvislirnar, ]?. e. Juda og Benjaminsrettkvisl. Voru riki ]?essi breoi i Palestinu fra ]?vi 977 til 726 f. Kr., en pao ar herjaoi Salmanasar Assyriukonungur a 1sraelsriki, lagoi landio undir sig, sun<3:raoi rikinu og flutti flest-alla israelsmenn ur pvi riki til Assyriu. I>etta geroist fra f. Kr. Sicfan pa hofum ver sama og engar ~ogur af ]?eim 10 rettkvislum israelsmanna, sem byggou 1sraelsriki. Salmanasar let heioinn pjooflokk, er Samverjar nefndust, flytja inn i landio, og voru peir par enn a Krists

18 19 dogum, eins og kunnugt er af sogunni um,,hinn miskunnsama Samverja". Judariki var pa ekki eyc5ilagt, en par attu ac5eins hei1na tvrer rettkvislirnar, eins og Mur segir, p. e. Judarettkvislin, sem nu er nefnd Gyoingar, og Benjaminsrettkvislin, sem nu er einnig tynd. Riki }?essara rettkvisla var sundraci, eins og aour er sagt, af Babyloniukonungi 603 f. Kr. J?ao st6c5 pvi rumri old lengur en riki hinna tiu rettkvislanna og pegar fouar Judarikis voru fluttir i utlego, voru ]?eir ekki fluttir a somu stoovar og hinir, heldur i allt annao land, svo ao rettkvislir Israels allar komu aldrei saman aftur. Riki hinna 10 rettkvisla - fsraelsri.ki - var aldrei aftur endurreist, en J udariki var endurreist meo leyfi Kyrosar Persakonungs eins og a.our er sagt, og st6o par til ario 70 e. Kr., ao }?vi var sundrac5 ao nyju af R6mverjum og hefir aldrei oroio,,riki" sioan, fyrr en a vorum dogum, ef ver getum pa talio, aci SVO Se. Hvao varo nu um ]?essar 10 rettkvislir, sem fluttar voru til Assyriu? Um ]?aci vita menn almennt tiltolu Iega litio meo fullri vissu. Hinn frregi sagnaritari Gyoinga, J osefus, segir laust eftir aria 70 e. Kr. i Gyoingasogu sinni:,,aoeins tvrer rettkvislir i Asiu og Evr6pu eru u_r1clir R6mverja gefnar, (]?. e. Juda og ' Benjamins), en hinar rett1..-visfunar ern enn handan vitl Eufrat og ern geysi fjolmennar." Af ]?essum ummrelum er lj6st, aci a dogum Josefusar, eoa sem nrest 800 a.nun eftir aci fsraelsriki var sundrao og rettkvislir pess herleiddar til Assyriu, halda prer enn saman og hafa litio blandazt oorum pj6oflokkum. Hefir valdio ]?vi mikici su venja ]?eirra a3 giftast ekki inn i heionar pj6c5ir og onnur,,bo3oro" S*

19 20 peirra, sem toldu pao ekki samrymast vilja Guos, a6 peir hefou m.ikil mok vio heioingja. Hinar miklu byltingar og breytingar, sem fram f6ru i Austurlondum a pessum tlmum, hafa ao sjal.fsogou haft margvisleg a.hrif a pessar herleiddu rettkvislir, sem par dvoldu. Assyriukonungur, sem herleiddi pa, missti vold, og riki hans leio undir lok. Babyloniuriki reis a rustum pess, en sundraoist einnig og pa ger<5- ust Persar og Medar st6rveldi, en urou ai'5 luta i lregra haldi fyrir Alexander mikla Grikklandskonungi, sem lagoi oil pessi lond undir sig. Riki Alexanders sundraaist einnig og skiptist i morg smariki milli hershofeiingja hans og annarra st6rmenna, og loks hirtu R6mverjar brmurpartinn af ollu saman. Hio mikla los, sem komst a alla pa ]?j6oflokka, er bjuggu i vestanverori Asiu a pessum byltinga og breytinga timuni, leiddi til margvislegra ]?j6eiflutninga, sem ver nutimamenn hofum J:>6 nokkrar, en ekki ao sama skapi nakvremar, sogur af. l>eir menn, sem reynt hafa ao rannsaka pessa pj6oflutninga telja, a<5 fsraelsmenn hafi mjog haldio saman og muni hafa flutzt sma.m saman ut ao botni Miojaroarhafs. Hafa peir pa gengio undir ooru nafni, eoa nofnum, en sinu ga.mla!sraelsnefni. Vici botn Miojareiarhafsins komust peir i kynni vio siglingapjmir og ]?aoan er talii:5, ao a. m. k. nokkur hluti peirra hafi haldic5 mec5fram strondum l\fiojart'sarhafsins, serstaltlega suourstrond pess, allt til Marokko og enn afram yfir Gibraltarsund til Spa.oar og Portugal. Sioan hafi ]?eir haldio norour meo Fralcklandsstrond og loks staonremst aoallega a Bretlandseyjum og i Hollandi. Er hregt ac5 sja. enn i dag ymsar menjar a allri strond Noreiur Afriku og Portugal, svo og a Frakklandsstrond, sem

20 21 minna a hinar fornu rustir,,steinhringanna" miklu, sem fundizt hafa i Stonehenge a Englandi og viaar, og me~ telja aa muni hafa verici einhverskonar samkomu- ecia helgistaciir ibua eyjanna. Synir paci, ad pessi siglingaleio var kunn pjociunum vi<s botn ;Micijaroarhafsins jafnvel longu fyrir pann tima er 1sraelsmenn koma til sogunnar sem serstok pjoci. Ma pannig rekja slooi:na alla leio austan ur Asiu til Bretlands. Niourstaoan af ranns6knum pessum synist pvi veraa su, eftir ollum likum aci drema, aci Breta+ og aorar enskumrelandi pjooir, s. s. Bandarikjamenn, Kanadabuar, brezkir A.straliu- og Suour-Afrikumenn o. fl., svo og 1rar og Hollendingar, sem eru Bretum naskyldir, og ao einhverju leyti Norourlandabuar, seu beinlinis aci verulegu leyti afkomendur hinna 10 rettkvisla Israels. Eru miklar likur fyrir pvi, aa svo se petta, frerciar i hinu mi.ida riti Adam Rutherfords,,,Israel-Britain", sem enn ~r pvi mic5ur ekki til a islenzku, nema a.a litlu leyti. Nu kunna einhverjir aa spyrja, hvoxt petta reki sig ekki a pa vitneskju, sem menn hafa fyrir um upphaflega byggo i londum l>essum. Og er pvi pa ti1 a.a svara, aci fornleifar syna, aa l>j6oflokkar a fremur iagu menningarstigi hafa byggt lond pessi endur fyrir longu, en jafnvist er hitt, ac5 til allra pessara landa haf a komici l>jmflokkar betur ma.miaciir og betur vopnum bunir en peir, sem fyrir voru, og lagt londin undir sig. Hvacian peir pjmflokkar komu vita me~ 6gerla annao en paa, aci peir hafa hlotio a<s koma eftir einhverjum leicium austan ur Asiu. Vici pessa tilgatu hefir nu verii5 beitt peim utreikningi, sem eg a.our

21 22 gat um og hefir pao komio i Ij6s, ao fjolmargt bendir til pess, ao margir spad6mar bibliunnar eigi vil's hinar enskumrelandi pj6oir, og alveg serstaklega er petta greinilegt a peim timum, sem ver lifum nu a. En ut i J?etta efni verour ekki frekar fario her, }?6 ao reskilegt vreri og fr6olegt, par sem }?ao er ekki ~alviofangsefni pessa rits, heldur skal nu athuga nana.r sogu hinna tveggja rettkvisla fsraels, Judarettkvislar og Benjaminsrettkvislar, en af }?eim hofum ver miklu greinilegri sogur lengra frameftir timum. VI. Eins og l\i5ur er sagt, gaf Kyros Persakonungur!sraelsmorlnum }?eim, er bjuggu i Babylon, heimfararleyfi 534 f. Kr. og for allmikill hluti peirra pa heim til Palestinu. Settust peir ai5 i landinu og er alveg greinilegt, ai5 }?essar tvrer rettkvislir hafa ekki blandazt mikio saman i utlegoinni, }?vi ao }?rer taka ser b6lfestu sin i hvoru heraoi eoa Iandshluta Palestinu, er prer flytjast aftur ~eim. Byr Judarettkvislin syost i landinu og nefnist par J udea, en Benjaminsrettkvislin tekur ser b6lstao i nyrzta heraoinu, sem Galilea heitir, og nefnist pessi rettkvisl eftir pao Galilear ei5a Galileumenn eftir heraoinu. En milli Judeu og Galileu liggur Samaria, en hana byggou hei<5nir menn, Samverjarnir. Galilea er nresta 1 ~n,1 eoa herai5 vio Fonikiu, par sem siglingar form. : innar st6ou meo mestum bl6ma, og er vert ao lll.jj.nast pess i sambandi vic'5 pao, er sioar segir. Enginn efi er p6 a pvi, ao nokkuo hafa rettkvislir pessar gifzt saman og buio eitthvacs hvor i annarrar landi eoa heraoi. t>annig eru t. d. foreldrar Jesu, e<sa

22 23 a. m. k. J6sep, af,,husi og kynpretti Davios", p. e. af Judarettkvisl, en pau bu.a, pegar Jesus freddist, i Nazaret, sem er i Galileu. Er pvi ekki um algerlega. hreina aogreiningu ao rreoa, fremur en nu er, t. d. a Bretlandi milli Skotlands, Englands og Wales. l>o ao yfirgnrefandi meiri hlutinn af ibuunum seu rettaair ur a.kveonu byggoarlagi eoa landi, eru par saint margir aokomnir, }:>egar eftir pvi er fario ao grennslast. A Krists dogum bu.a pessar tvrer rettkvislir i Palestinu og var svo fram til 70 e. Kr., er R6mverjar leggja landio undir sig, eyoileggja Jerusalem og sundra pj6oinni; sem af peim var pa einu nafni nefnd Gyoingar. Sagoi J esus Kristur fyrir pa atburoi, SVO sem kunnugt er, og rmlagoi hann fylgjendum sinum, sem aoallega voru Galileumenn, ao flyja landio, peim, sem pa.a gretu, er peir atburoir geroust. Eins og kunnugt er, var Jesus Kristur fra Nazaret i Galileu, og 61st hann par upp til fulloroinsaldurs, acs pvi er viroist. 1>6 hofum vio ep.gar sogur af honum fra pvi, ao hann er 12 a.ra, og par til hann kemur fram, sem spa.maour og trubooi, 30 a.ra gamall. 1 Galileu h6f hann lika starf sitt og allir lrerisveinar hans voru Galileumenn og af Benjaminsrettkvisl, nemajudas. Kristind6murinn festi pvi fyrst rretur meoal Galitl~tU u:anna og breiddist meo peim ut um nalreg lond.,-f6ru einnig kristniboosferoir til fjarlregr3: landa, :,~n.vel alla leio til Bretlandseyja. Alkunnug er frasognin i Postulasogunni um hinn fyrsta Hvitasunnudag, er lrerisveinar Jesu voru allir saman safnaoir og t6ku ao tala a ymsum tungumaj.. um, sem }:>eir annars kunnu ekki. Vara pa Gyoingun

23 24 um, sem viostaddir voru, ao oroi:,,eru ekki allir pessir, sem tala, Galileumenn?" Pegar Jerusalem var eyoilogo og rikinu sundrac5, flyoi fjoldi Galileumanna landio og settist ao vi~svegar i Litlu-Asiu, einkum i borgunu.m vio botn Miojaroarhafsins. Judarettkvislin hins vegar flyoi ekki, en baroist, og var fjoldi manns drepinn, en hinir, sem eftir Iifou, dreifoust sioar ut um allar jaroir. Peir heldu sinni fornu tru, en t6ku ekki kristni, eins og margir Galileumenn hofou gert og gerou sioar. M brefum Pals postula, og oorum ritum fra }?essum timum, er }?ao auglj6st, ao kristinni tru hefir ]?a aoallega verio haldio uppi af pessu fl6ttaf61ki. Sjalfur var Pall postuli af Benjaminsrettkvisl. Segir um petta i merku riti um 1sraeismenn, ao. i tvrer fyrstu aldirnar e. Kr. hafi kristnir Asiumenn (ur Litlu Asiu),,aoallega: verio af rettkvisl Benjamins". Fram a 3. old dvoldu Benjaminitar, eoa Galileumenn, srem.ilega oruggir, i Litlu-Asiu vio~vegar. En ario 267 e. Kr. f6ru Gotar, er bjuggu i Dakiu, herfer5 yfir ti! Litlu-Asiu og reoust einkum inn i heruoin Galatiu, Kilikiu og Kappadokiu, en par bj6 mikill fjoldi Benjaminita. Gotar hert6ku par fjolda folks og fluttu norour ti! Dakiu, en SVO het pa }an.dsvreoics, par sem nu er Rumenfa og nokkur hluti Suour-Russlands. Var pessi grein Gota nefnd Dakiar. Ario 271 e. Kr. varo Aurelia.nus R6mv~rjakeisari a6 sleppa Dakiu undan veldi R6mverja, og munu Dakiar eftir pao hafa pokast norour og vestur a b6ginn undan slafneskum pjooflokkum, sem komu acs austan. Hafa peir p6 ao mestu haldio saman a feroum sinum vestur eftir, eins og tiokaoist um alla pjooflokka a pj(>oflutningatimabilinu.

24 25 Nu urou hinir herteknu Benjaminitar ao semja sig ao sic'sum og hattum Dakianna. Kristind6rour peirra glataoist ao mestu og blandaoist tru Gota, en a peim timum ma segja, ao engin ein truarbrogo hafi yfirgnroft a meginla.ndi Evr6pu. l>ar var um ao rreoa margs konar tniarbrogo, sem blonduaust saman a ymsa vegu og f6ru mikio eftir pvi, hvaoa pj6oflokkar hofcsu yfirhondina i pao og pacs skiptio. Blandaoist pannig Benjaminsrettkvislin Daldwn, og ao nokkrum kynslooum gengnum hofou peir gleymt uppruna sinum og tni sinni og nefndust sama nafninu og pjm Dakiar. flokkurinn, sem hafcsi hernumio pa - A J?j6oflutningatimanum, ca. 400 til ca. 750, eoa jafnvel fyrr, brauzt J?essi J?jooflokkur - Dakiarnir - sem voru hraustir hermenn, vestur og norour yfir l>yzkaland og allt ti.i Danmerkur. Var oroio,,dacia'' notao um Danmorku, er hun kemur fyrst vio sogur, og bendir pao )?vi 6tvirrett til sambandsins vio Dakian.a. I>ar t6ku peir ser b6lfestu um sinn, en breiddust sioan pacsan ut um vesturstrond Noregs og suourhluta Svipj6oar. 1 pessu sambandi er vert acs veita ]?vi athygli, a.a einn af sagnfrrecsingum okkar fslendinga, Baroi Guomundsson pj6oskjalavorcsur, hefir fyrir tveim arum latio pa skooun i lj6s, ao fslendingar mundu ekki vera rettaoir fra Noregi og frert ao pvi gild rok. Hine vegar telur hann, ao peir muni vera rettaoir fra Danmorku og Suour-Svipj6o og vera af viltingum peim komnir, sem par attu heima. Hefou peir herjao noro. ur meo Noregi, numio lond par a strondinni og sezt par ao, en hrokkio sioan ur landi undan ofrilri Haralds harfagra og flutzt pa ti.i Skotlands, Frereyja, Orkneyja og til Islands.

25 26 Dudo sagnaritari, sem fyrstur ritaoi sogu,,normanna", p. e. norrrenu vikinganna i Frakklandi, segir afdra.ttarlaust, ao peir seu Dakiar. Einnig segir Duchesne, sa. er kallaour hefir verio,,faoir franskrar sagnaritunar" og safnac5i Normannaanna.lum a 17. old, ao Normannar hafi verio Dakiar. I:>egar Dakiar komu til Norourlanda, voru par fyrir pj66flokkar, er byggou mestan hluta landanna. I>egar )?rengjast t6k um i Danmorku og Suour-Svipj6i5, gerc5- ust peir vikingar og herjuou m. a. meo fram strondum Noregs og settust par ao. Heldu rettirnar saman, eins og ]?a tiokaoist og lengi eftir pao, og logou undir sig allst6r landssvreoi, par sem prer reou logum og lofum., ymist raku burtu pao folk, er fyrir var, eoa gerc5ust hofc5ingjar yfir pvi. Er par ac5 leita uppruna amakonunganna og hersanna i Noregi. Pj6i5frreoingurinn Bruce Hanney skyrir fra pvi, ao ibuarnir a vesturstrond Noregs vreru, samkvremt pjmfrreoinni, sergrein af Noromonnum, aogreind fra peim Noromonnum, sem bjuggu austur fra, lengra inni i landinu. Ber petta og saman vio athuganir, sem ger~ar hafa veri5 a ma.llyzkum i Noregi, eins og prer voru a.our fyr. Liktist pa tunga su, sem toluo var i vestanveroum.noregi, mjog islenzku, en tungan, sem tolu5 var i austanveroum Noregi, liktist fornsrenskunni um somu mundir. Samkvremt }:>vi, sem nu hefir veri5 sagt, retti ein af hinum 12 rettkvislum tsraelsmanna, Benjaminsrett: kvislin, su, sem vic5skila varo fyrst vio hinar 10 rettkvislir, pa er tsraelsriki klofnac5i ef tir dauc5a Salomons konungs, og siclar verour vioskila vio Judarettkvisl eftir daucla J esu Krists og eyoileggingu Jerusalemsborgar, acs hafa flutzt til Norc5urlanda, en pa allmjog

26 27 blonduo oroin Gotu:m. Hun er pa herska mjog og tekur upp sreferoir, fyrst meo strondum fram, en sioan ti1 nal.regra eyja. Ma vera, ao pa hafi enn lifao meoal peirra endurminningarnar um sj6feroir FoDikiumanna. Kemur petta ao ymsu leyti vel heim vio frasagnir prer, semi bibliunni eru um rettkvisl pessa. Hun var fra pvi fyrsta einna herskaust af ollum rettkvislum 1sraels, og af hendi var m. a. sa konungur 1sraelsmanna, sem mestur var herkonungur og fyrstw' raunverulega sameinaoi al.la tsraelsmenn, en pao var sa1 konungur. l>a er og par ao finna frasogn af pvi, ~r allar hinar rettkvislirnar gerou samtok m6ti Benja.minsrettkvisl ut af nioingsverki, sem undio var af Benjaminitum, en peir vildu ekki breta fyrir. Voroust peir pa lengi og vasklega, en voru loks beittir brogoum, og var pa. pessari rettkvisl nrerri pvi utrymt, og var hun eftir pao re sioan minnst allra rettkvisla fsraelsmanna. Vikingslundin hefir pvi haldizt lengi i rettkvisl pess ari og vafaliti6 ekki minkao vio pao, aa peir blonduoust Gotum. l>egar stundir liau fram og vikingar pessir voru orodir svo uppivmslusamir i Noregi, a..o til vandrreoa horf6i, t6k Haraldur harfagri ser fyrir hendur ao rma niourlogum peirra og kuga pa undir vald sitt -og frioa pann veg landia. Fly(Su peir pa enn og nu fra Noregi. Leituau peir i vesturatt, par sem peir vissu af londum og eyjum. Um pa.a leyti fannst Island og fluttust peir pa flestir pangao. Komu peir par ao nyju landi, sem enginn hafoi a.6ur byggt og namu pao. Heldu rettirnar pa enn vel saman og t6ku ser st6r landsvreoi, er per skiptu

27 28 milli sin og gafu af framdum og vinum, er sioar komu. Var pao kjarni Benjaminsrettkvislarinnar, sem pannig fluttist til Islands og hefir dvalia par sioan. Er pa fundin su rettkvislin, sem vioskila varo vi6 hinar allar og par meo allar hinar 12 rettkvislir tsraelsmanna. Su rettkvisµn, sem aldrei hefir ao fullu tynst, er Judarettkvislin, sem eftir herleioinguna til Babylon fekk nafnio Gyoingar. Af Judarettkvisl var Davia konungur og Salomon og sfoar Jesus Kristur. Saga peirrar rettkvislar er sremilega kunn og parf ekki ao rekja hana her. Hun hefir sioan a.rio 70 e. Kr. lif~ landfl6tta og aldrei eignazt neins staoar samasw, par sem.hun greti sll,fnazt saman, fyr en eftir 6frioinn , er Bretar tryggou henni ao nokkru aasetur i hinu forna landi fsraelsmanna, Palestinu. Af pvi, sem nu hefir verio sagt og allsterk rok ha.fa verio frero ao af frreoimonnum sfoari tima, synist svo sem hinar 11 rettkvislir fsraels, sem tyndust. seu nu fundnar. Hinar 10, er fyrst voru herleiddar til Assyriu. byggja nu lond hins enskumrelandi heims, St6ra Bretland, frland, Bandarikin, Kanada, Astraliu og Suour-Afriku, en eru-auk pess mikio i ymsum oorum londum, s. s. Hollandi og nokkuo a Norourlondum. oorum en!slandi. En Benjaminsrettkvislin er aoallega a tslandi og auk pess nokkut5 annars staoar a Norourlondum og i Frereyjum og Skotlandi, en er par miklu meira blondua oroin Mrum pj6oflokkum, en a lslandi, vegna einangrunarinnar par i meira. en pusund ar.

28 29 VII. Eg hefi nu 1 aoaldrattum rakic5 sogu rettkvisla Israels og serstaklega Benja.minsrettkvislarinnar, sem samkvremt )?essum frrecsum er su rettkvislin, sem vics lslendingar erum komnir af eoa tilheyrum. Ma fyrir pessu ollu frera miklu fleiri og gildari rok, en her hefir gert verics, og gerir hofundurinn pao i hokum sinum. Er pa komics ao binu atrioinu, en pao er ao athuga, hvort spad6mar bibliunnar um israelslyo og afdrif hans, koma heim vio sogu og lif pessara pj6oa. Mjog vit'5a kemur pao fram i bibliunni, breoi i b6kum Mose og annarsstaoar, ei.ru g hja spamonnunum, ao Gua muni refsa,,pj6a sinni", ]?. e. lsraelsmonnum, ef bun fylgi ekki boooroum peim, sem hann hafi gefio henni og 6hlyonist fyrirmrelum hans eoa ]?eirra sendibooa, er hann lretur til hennar mrela fyrir munn sinn. J?egar um refsingar Drottins til handa israelslya er a.a rreoa er talao um ao refsa,,sjo sinnum" eoa ao refsi.ngin skuli standa yfir i,,sjo ti<>ir". I:>ao er og tekio fram, ao refsingarnar skuli aoallega vera i pvi f6lgnar, ao fsraelslyour veroi undirokaour af 6vinum sinum, oorum pj6oum) og Hoa hormungar og bu.a vio apjan og kugun, og hann skuli tvistrast og ekki veroa,,pj6t>" aftur fyr en hann ser ao ser, og refsingartiminn er lioinn.,,eg vil la.ta svero koma yfir your.",,eg vil leggja borgir yoar i rustir og eyoa helgid6ma yoar.",,l>er skuluo eigi fa staoizt fyrir 6vinum yoar.",,l>er skuluo farast meoal pj6oanna og land 6vina yoar skal upp eta your.",,en your vil eg tvistra meoal pj6oanna og bregoa

29 30 sveroi a eftir your, og land yoar skal veroa auon og borgir yoar rustir." I>essar tilvitnanir, sem allar eru i 3. M6seb6k, syna i. hverju refsingarnar skyldu aoallega f6lgnar. En avant er pac5 tekio fram, ao 1sraelslycS skull ekki tortimt acs fullu.,,en jafnvel pa, er peir eru i landi 6vina sinna, hafna eg ]?eim ekki (]?. e. Israelsmonnum) og byour mer ekki vi6 peim, SVO ao eg vilji aleyoa peim og rjufa pannig sattmala minn vics pa." I>egar Israelslyour hefir tekio tit refsingu sina, a hann a ny ao sameinast og ljuka ]?vi hlutverki, sem Drotti.nn hefir retlao honum a pessari. joro.,,eg mun gjora pig ao mikilli pj6o" og,,af per skulu allar rettkvislir jaroarinnar blessun hlj6ta" eru fyrirheitin, sem efnd skulu, pegar refsingartiminn er lioinn.,,l>j6o, ja, fjoldi pjooa skal fra per koma." En bin,,utvalda" pj6o Drottins reyndist ekki hlutverki sinu vaxin. Hun fylgdi ekki peim fyrirmrelum, sem henni voru gefin og hun hlaut pvi ao taka tit pa refsingu, sem henni var akveoin. Gegnum prn.utir og pja.ningar varo hun ao ganga tvistruc5, og tynd jafnvel sja.lfri ser, um aldarat'.sir. Ef vics athugum nu nanar hio dularfulla oroatiltreki ritningarinnar um ao refsa,,sjo sinnum" eoa refsingin skuli standa yfir i,,sji:i tioir" kemur pat'5 i lj6s, a5 i sjalfri bibliunni eru skyringar a pessu oroatiltreki. t Opinberunarb6kinni, sem mun veri5a talin eitt hio merkilegasta ri.t, sem til er, pegar menn fara ai5 reyna ao skilja pa spad6ma, sem par eru, er tala<5 um spad6mstimabil, sem muni standa yfir,,tic5, tit'5ir og halfa tio". Um pann tima er lika talacs i Daniels-

30 31 b6k. Af sambanclinu sest, ao petta merkir sama og 1260,,spad6msdaga" og sama og,,42 manuoi", p. e.,,spad6msmanuoi". Eins og a.our er sa.gt merkir,,spad6msd3.t;,aur" sama og eitt a.r. 1260,,spad6msdagar" er ]:>vi sama og 1260 ar. Ef taldir eru 30 dagar i einum manuoi, eins og gert var meoal 1sraelsmanna, eru 42 manuoir sama sem 1260 dagar (]:>. e. 42 x 30 = 1260).,,Tio" er }?vi eitt,,spad6msar" meo 360,,spad6msdogum".,,Tioir", tvo,,spad6msar" og,,half tio" halft,,spad6msar" et'5a 180 spad6msdagar.,,tio, tit'5ir og half tio" pyt'5ir pvi 31; 2,,spad6msar" ecsa helminginn af,,sjo tioum". Eftir timatali 1sraelsmanna voru i arinu 360 dagar, en ekki 365 eins og nu er talio. I:>eim 51;1 degi, sem vantaoi upp a ario, var skotio inn i meo vissum millibilum hja peim, eins og tiokaoist hja morgum pj6o-. um oorum lengi frameftir oldum, og eins og enn tiokast meo blauparsdaginn a vorum dogum.,,sjo tioir" merkir pvi sama og,,sjo spad6msar" eoa 2520,,spad6msdaga", en pao er sama og 2520 ar. Svo 6gurlega langur er sa refsingartimi, sem yfir pessar rettkvislir skal ganga. A6 honum lionum eiga prer ao bafa ocilazt }?a reynslu, sem peim er nauosynleg, til pess ao geta ort'5io booberar og brautry5jendur peirrar nyju aldar, sem hef jast skal a joroinni undir peirra forustu. VIII. l'egar petta tvennt er nu a6 fullu skili6, og ef ver nu vikjum aftur at'5 sogu Juda- og Benjaminsrettkvisla, verour su spurningin fyrst fyrir: Hvenrei;-

31 32 hofst pa refsingartiminn ao pvi er pessar tvrer rettkvislir snertir? I>ao er auglj6st ma.i, ao hann hefsf a6 mun seinna, en hinna 10 rettkvislanna, sem herleiddar voru ti! Assyriu og tyndust }?ar. OU sagan viroist sanna, at's niourlregingartimabil J?essara rettkvisla byrjar meo hertoku Nebukadnesars Babyloniukonungs a Judariki og herleioingu l>eirra ti! Babylon. Eins og Mur segir er nu talit's, ats Nebukadnesar hafi herjao a land Juda i byrjun a.rsins 603 f. Kr. Lagoi hann pa. lc:ind peirra undir Babyloniuriki og h6f ao flytja f 6Ikio i utlegoina ti! Babylon. Me6 }:>vi a.ti verour pa. ao telja, ao,,refsitiminn" hafi byrjao. Benjaminsrettkvislin, sem pa verour Judarettkvisl samferoa i utlegoina, byrjar pa ao taka iit hina tildremdu refsingu sina. Ef vii5 nu hugsum okkur, ao pao se rett, sem her a5 framan hefir verio haldio fram, ao!slendingar seu Benjaminsrettkvisl nutimans, pa hefoi att ao gerast einhver sa atburour i lifi islenzku pj6oarinna.r,,sjo tioum" eoa 2520 arum eftir ario 603 f. Kr., sem benti til pess, ao him vreri ao losna ur gomlum. 6lansf jotrum og f reri ao srekja fram til meira frelsis. Hvaoa artali komum vio pa ao, ef via reiknum 2520 ar fram i timann fra arinu 603 f. Kr.? Artalio, sem vio komum ao, er ario 1918, eitt merkasta arit'5 i sogu Islands. Pao ar er sja.lfst reoisbarattu okkar ai5 mestu lokio og vio fa.um viourkenningu peirrar pj6oar, sem hafoi undirokao okkur um aldaraoir, fyrir pvi, ao fsland vreri fra ]?eim tima,,sjalfstrett og fullvalda riki," - frjals pj6o. Par sem vio nu vitwn, ao,,refsingatimi" Gyoinga, ~a Judarettkvislarinnar byrjaoi um Ieio og,,refs-

32 \ \ 33 ingartimi" B~njaminrettkvislarinnar, heftji einhversvipaour atburour att ao gerast sama ario i lifi GyOinga og geroist i lifi fslendinga, Svo var pao og. Same. ario mistu Tyrkir yfiita.oin i Palestinu og voru reknir ur nokkrum hluta pess lands og Gy6- ingum fengin einkarettindi, ti1 pess ao setjast par a6 undir vernd Breta. En sagan er ekki fullsogo enn. Babyloniukonungur flutti ekki alla ibua. Judarikis. til Babylonar a einu ari. Samgongur voru pa ekki eins greioar og nu, og fyrir pvi t6k );>ao langan tima. aci flytja rettkvislir pessar, sem voru mannmarga.r, til Babylon. Er talio af sagnfrreoingum, ao flutningar a folkinu hafi staoio yfir i 23 ar og peim ekki verio ao fullu lokio fyr en ario 580 f. Kr. Petta 23 ara timabil ma }:>vi telja eins kona.r inngang ao sja.lfu niourlregingartimabilinu i sogu pessara rettkvisla.. Nokkur hluti peirra er pa. )?egar fluttur, en hinn fer smatt og smatt. Eins og petta loka artal, 580 f. Kr., taknar hina algeru undirokun beggja rettkvislanna, retti artal 2520 arum sioar en 580 f. Kr., a.a veroa pao ar, sem pessar rettkvislir losnuou a6 fullu og ollu undan yfirraoum annarra og gretu byrjao fyrir alvoru a );>vi hlutverki, sem peim er fyrir hugao. Pao artal, sem er 2520 arum ei5a,,sjo tioum" eftir ario 580 f. Kr., er artali~ Ver getum pvi enn spurt sjalf okkur: Hafa nokkrir peir atburoir gerst a arinu 1941 i sogu islendinga, sem svo megi teljast merkilegir, 8-' vio hofum astreou til ao minnast peirra i pessu sa.mbandi? :Eg veit ao eg parf ekki ao svara pvi, svo minnisstreoir eru peir ollum 1slendingum.

33 34 En her erum vio komin ao merkilegasta atrioinu i ollum pessum merkilega spadomi, ec5a utreikningum, sem rettara er ao kalla pac5. Engum fslend.ingi datt pao i hug, ao vic5 mundum losna ao fullu og ollu ur sambandinu vio Dani fyr en ario i sambandslogum fslands og Danmerkur er svo ao oroi kveoio, ao,,eftir arslok 1940 geti Rikisping Dana og Alpingi, hvort fyrir sig, krafizt, ao byrjao ver6i a samningum um endurskooun laga pessara." Hinz vegar er pao skyrt tekio fra.m, ao uppsagnarakvretlin geta ekki komi6 til framkvremda fyr en 25 arum eftir 1918 e&i. ariil :Pa er pat's. og, at's po a<> vics, samkvremt sambandslogunum, hefoum getao ' skilic5 malefnalega ac5 ollu leyti vio Dani, var po erfioasta atrioio eftir, en pao var konungssambandio. Hvernig pvi hefoi matt slita, hefir aldrei verio rrett ao neinu raoi af skiljanlegum astret'5um, og sizt nu a sf oari arum. En,,forsj6nin" leysti oil pessi vandamal i einu og pao strax a arinu Seu ]?ao afkomendur Benjaminsrettkvislar, sem a 1slandi bua, hefir timareikningurinn nakvremlega sta6izt, hvao pa snertir. A arinu 1941 hofum vio formlega sagt slitio ollu :saml;:andi vio Dani, par meo einnig konungssambandinu. Vic5 hofum kosio okkur hinn fyrsta rikisstjora eoa pj6ohofoingja, sem via hofum raoio sjalfir, og a pessu sama ari hofum vio fengi<> fullnaoar vic5urkenningu Bretlands og Bandarikjanna fyrir pvi, ac5 sjalfstreoi okkar skuli tryggt i framtioinni, megi prer pjoair nokkru par um rac5a. Ario 1941, sioasta,,lausnarar" Benjaminsrettkvisla rinnar, hefir oroio okkur fslendingum sannarlegt

34 35 Jausnarar, hvot sem vics truum pvi eaa ekki, als vio seum af pvi bergi brotnir. IX. Her greti ei latia stacsar numio meo petta efni, en.eg veit, ae5 peir, sem gagnryna pessa,,speki" af nokkrum velvilja, munu varpa fram tveim a.thugasemdum eoa m6tbarum, sem liggja beint vi6. Onnur er ].:>essi: Samkvremt ollum reikningum eiga Judarettkvisl og Benjaminsrettkvisl aa fylgjast ao, hva~.,lausnartimann" snertir, og J.:>6 aa svona hafi nu,.vilja.3 til" meo Island, pa hefir ekkert enn gerzt, ae5 pvi er GycS "inga snertir, og pvi verour ao taka alyktuninni mee> allri varfrerni. En pessu er ekki svo vario, ef vel e'r ai5 grett. Gyaingar hafa, vegna ofs6knanna, sem peir hafa srett a meginlandi Evr6pu a undanfornum arum,!lutzt meira til Palestinu og landanna par umhverfis, en nokkru sinni fyr. A arinu 1941 knuou I>j6overjar Vichystj6rnina i Frakklandi, til pess ao leyfa ser afnot Syrlands, en pao liggur ao Palestinu, er nresta land noroan via hana. Hofau l>jooverjar m.ikinn vicsbunao i Syrlandi og einnig i!rak, sem er na.grannaland Syrlands. l>egar svo var komio, vofoi hrettan yfir Palestinu og pa natturlega alveg serstaklega yfir peim hluta hennar, sem Gyoingar byggja, enda voru peir farnir at's flyja paoan i st6r h6pum. l>essi undanla.tssemi Frakka vio l>j6t'sverja knuoi Breta og bandamenn peirra, til pess ao gera innras i Syrland og varo af ]?vi 6fril:5ur par eystra, p6 aoallega milli franska setuliasins i landinu og Breta, pvi a6 l>j6o-

35 36 verjar ga.tu ekki komio Frokkum til hja.lpar ao neinu riai. Var bari.tta Jiessi um Syrland hm na.kvmmlega somu vilmrnar sem lslendingar undirbjuggu og lystu yfir sambandsslitunum vi~ Dani. Svo nakvmmlega ur6u t,essir atbur6ir allir samfer6a, a.6 daginn eftir a<l Island lysti yfir sambandsslitunum vi6 Dani, 17. jun.i 1941, toko. Breta.r hofu6borg Syrlands, Da.maskus. 1>6 er hitt ef til vill enn I>a, merkilegra, ~ ruikvremlega sama. daginn og Al)>ingi lslendinga, sam J>ykkti a.l biiljast vemdar Bandarikjanna, 10. j1ili 1941, ba.6 stj6rnin i Syrlandi um vopnahle, og tvelm dogmn si&u- gafst Syrland a3 fullu upp, og Bretar og bandamenn )>eirra toku vil5 yfirri&m i landinu. MecS hertoku Breta a Syrlandi geroist orlagarikur atburour a6 pvi er Gyoingapj6oina snertir. Ma geta nrerri hvilikar arasir pyzkur her, sem. a&etur hefoi haft i Syrlandi, hefoi gert a Palestinu og pa alveg serstaklega J:>ann hluta hennar, sem hinir hotuou Gyoingar bjuggu i. En ]?essari hrettu var afstyrt meo hertoku Breta a Syrlandi. Meo hertokunni hafa Bretar ennfremur fengio enn pa sterkari aostoou til yfirrac>a i londunum vio botn Mic:5- jaroarhaf sins og takist ]?eim ao halda peim yfirra.6- um a6 6frii5num loknum, er engi.nn efi a pvi, ao ]?eir koma ]?eirri gomlu hugsj6n sinni i framkvremd, acs,,hreinsa" Palestinu af ollum Mrum pjmflokkum en Gyoingum, SVO ao oil Gyoingapj6oin geti par eignazt sitt framtiaar foc5urland. Hva.6 sem menn vilja um petta segja, er pao nrest& merkileg,,tilviljun" ac> peir atburoir, sem hlj6ta a6 marka hin mikilvregustu timam6t i lifi beggja pessara pj6oa, tslendinga og Gyainga, skull gerast svo

36 37 nakvremlega a sama. tima, eins og her hefir oroio, an i,ess ao hregt se a.6 sja nokkurt orsakasamband par a milli. Fyrir GycSinga og land peirra, Palestinu, hefir ario 1941 orcsio eitt hit's orlagarikasta i sogu peirra, og landi peirra ekki siour,,lausnarar" en 1slandi. Hin m6tbaran, sem eg geri rao fyrir, acs menn slai fram, er pessi: 'Otreikningur sa, sem allt petta byggist a, er rangur sokum }less, a.a riki Juda og Benjamins var endurreist af Kyrosi Persakonungi og var um skeit's sjalfstrett riki, og allt fram til 70 e. Kr. svipao sett og onnur,,riki" a peim slmum. Sa timi getur }:>vi trepa.st talizt ti!,,refsitimans", en vics pao breytist allur utreikningurinn og utkoman verour allt onnur. Flj6tt a litit's viroist pessi roksemd eiga nokkurn rett a ser. En ef vel er ao grett, er einmitt um petta timabil alveg serstaklega,,spa.a" i ritningunni. Er sa spad6mur svo greinilegur, ao fair eoa engir munu skyra.ri ne greinilegri vera i allri bibliunni. t>ennan spa. dam er ao finna i Danielsb6k i 9. kapitula, og er rett ao taka hann her ort'srettan upp. Hann er a pessa leio:,,sjotiu sjoundir eru akveonar Iyo pinum og pinni heilogu borg, ti! }less al3 drygja glrepinn til fulls og fylla mreli syndanna og til pess ao friopregja fyrir misgjorc>ina og leioa fram eilift rettlreti, til }less ai5 innsigla vitrun og spamann og vigja hio haheilaga. Vit }:>vi og hygg ao: fra pvi er or6i~ um endurreisn Jerusalem ut gekk til bins smurlsa. hof6ingja. eru sjo sjoundir, og i sextiu og tvrer sjoundir skulu torg henna.r og strreti endurreist verlsa, }>6 al} prengingn.rtimar sen. Og eftir I>rer sextiu og tvrer sjound.ir mun

37 38 hinn smurtii a.:fmai}ur ve~, an pess 83 hafa nokku6 til saka unni6, og borgina og helgidominn mun eycla pjm hofilingja nokkurs, sem koma a, en hann mun farast i refsidomsflminu og allt til enda mun ofri6ur hajdast og sii ey6ing, sem fastri&n er". Eg hygg, ao gleggri spad6m se vart hregt ao hugsa ser en pennan. Her er pao beinlinis sagt, ao petta,,endurreisnartimabil" er ekki ti! pess ao skapa neina linun a,,refsingunni" heldur miklu fremur hio gagnstreoa. Pao er til pess, ao pj6oin,,fylli mreli syndanna". Pa mun,,hinn smuroi", p. e. Jesus fra. Nazaret, veroa,,afmaour, an pess a5 hafa nokkuo til saka unnio", en ao pvi bunu muni Jerusalem veroa eydd af erlendum hofoingja. Hitt er kannski ekki ollum jafnkunnugt, ao tim. inn, sem tiltekinn er i pessum spa.demi Daniels, kemur einnig alveg heim vio atburoina. 1 hinni islenzku pyoingu a bibliunni er talao um,,sjotiu sjoundir" og er pao oroatiltreki a. m. k. oilum almenningi litt skiljanlegt. 1 ensku bibliunni er petta timabil nefnt,,sjotiu vikur" (,,seventy weeks") og er pao miklu skiljanlegra ut fra peim timareikningi, sem a.our er synt fram a, ao notaour er i spad6mum bibliunnar. Hefir hinn heimsfrregi enski visindamaour, Isak Newton, sa er fyrstur,,fann" pyngdarlogmalio, rita5 um pedj1an spad6m Daniels og telur hann, ao,,meo pvi ao setja her viku fyrir sjo ar"' p. e. a~ einn,,spad6msdagur" se sama og eitt ar, komi pao i lj6s, ao ef talio er fra liflati Krists 490 ar, (p. e. 70 X 7 ar,,sjotiu sjoundir"), aftur i timann, pa komum vio ao pvi ari, sem borgriki var stofnao i Jerusalem, p6 a.our vreri unnio ao musterisgeroinni.

38 39 Se petta gert, byrja hinar,,sjotiu sjoundir" ari~ 458 f. Kr., en pao er einmitt sama a.rio, sem frrecsi~ menn nutimans telja, ao Esra hafi komio heim til Gyoingalands ur utlegoinni meo allmikinn flokk Gyainga, til pess ao endurreisa riki J uda. Synist pvi svo sem ekki veroi um pao deilt, ao pessi merkilegi spad6mur Daniels spa.manns hafi rretzt alveg a hinum tilgreinda tima. Ai. oroum Jesu Krists ma sja., aa hann hefir pekkt pennan spad6m Daniels, og er hann }?vi ekki tilbuningur sioari tima. I>essi sioari m6tba.ra, sem eg geroi ra.o fyrir ~ menn mundu koma fram mecl, a }?vi ekki heldur rett a ser. X. t koflunum her ao framan hefi eg leitast via ao r ekja i aoaldrattum grundvallaratrioin fyrir peim spad6mspyoingum, er hofundurinn ao b6kinni,,hin mikla arfleifo islands" byggir a. 1>6 hefi eg eingongu haldio mer vio bibliuna og skyringar a timatali hennar og spa.d6mum, en ekki a neinn hatt tengt pessar hugleioingar vic5,,pyramidann mikla", sem hofundurinn telur p6 ekki siour oruggan, til pess ao sanna kenningar sinar og skooanir meo, en spad6ma ritningarinnar. Ao eg hefi ekki tekio her meo neitt, er synir sambandio milli,,pyramidans mikla" og pessara kenninga, staf ar p6 ekki af pvi, ao eg vilji a nokkurn hatt ryra gildi peirra kenninga, er hofundurinn hefir par fram sett og rokstutt af viti miklu og skarpskyggni. Astreoan er su, ac5 skilningur okkar fslendinga og pekking a pvi merkilega mannvirki er hvorttveggja

39 40 svo takmarkao, als par yri5um vio flest als taka me6 truarinnar augum. En vi<5 erum svo gerc:sir vel flestir, &t5 vii5 heimtum rok f yrir ollum kenningum og fyrir pvi er betra ao la.ta spad.6ma bibliunnar og mannkynssoguna tala, og leii5a pann veg rok a<> pvi, als her se um tilgatu ai5 rrei5a, sem 6skynsamlegt se als lleita at} geti verio rett. Vio vitum paa mreta vel, ai5 su pjm, sem i ond vert'su var kolluo fsraelsmenn, er mi ai5 mestu tynd. ViO vitum, ao a5eins ein rettkvislin er mi a dogum ti! sem serstok pj6o ei5a pj6oarbrot, Gyoingarnir. Via vitum ennfremur, als faar pjmir haf a synt slika samheldni sem Gyoingar, og pvi hefi5i sa. eiginleiki ekki einnig att ao einken.na binar rettkvislirnar? Og hva<5 sem ollum visindum i pessum efnum og frreoimennsku liour, getum vio sagt okkur pao sjalf, af eigin hyggjuviti, a<'> einhversst.mar bljota. afkomendur pessara rettkvisla. a~ vera ni~ur komnir. Engum dettur i hug, ao ]?rer finnist lengur 6blanda8ar af oorum pj6oflokkum fremur en t. d. Gyoingarnir, sem mi eru or5nir allmjog blandaoir ymsum oorum ]?j65um. En ]?6tt prer seu blandaoar oorum pj6oum, eru prer, eoa afkomendur peirra, enn ti! einhversstaoar. l>ao er einkennilegt ao veita ]?vi athygli, ao prer pj6oir,.sem Rutherford og fleiri frreoimenn a pessu svioi, telja vera fsraelspj6oir nutimans, byggja nu a dogum a5 mestu eyjar og skaga, auk pess sem prer eru aoal landnamspj6oirnar i hinum nyja heimi, Amer!ku. Bretlandseyjar, frland, fsland, Frereyjar, Orkneyjar, Nyja-Sjaland og,,eyjaalfan" Astralia, allt eru j>etta,,eylond". Danmork er breoi skagi og eyjar,

40 Noregur og SVIpjM eru st6r skagi, Suour-Afrika ~ Nyfundnaland eru einnig st6rir skagar.,,peir munu Iyoir Iondum rma, er utskaga Mu.r byggou", segir i vorum fornu frrei5um og ekki er 6sennilegt, ao fra. pessum skogum og,,eyrikjum", par mees talinni Ameriku, komi prer pjoesir framtioarinnar, sem flytja mannkyninu,,hina nyju old" aes nuverandi heims6friesi loknum. Annao megineinkenni pessara pjma allra er landnamshugurinn og f erc5alogin, sem all a daga hefir einkennt prer. Prer hafa stol5ugt fluio hrettuna og ofbeldio og viljao heldur setjast ac5 i 6byggoum Iondum og vera frjalsar, en a3 luta kugun i heimalandi sinu. Er pao arfur fra gamalli tici, fra pvi er prer fyrst flyesu ur hinni miklu anauci? I En hvao sem ollum ]?essum getgatum lii5ur, stendur pa.3 oruggt og 6hagganlegt, ao einhversstaoar blj6ta 1sraelsmenn, hinar 11 tyndu rettkvislir, aes vera niour komnir i veroldinni. f>jmafrrec5in getur ekki hrakit'5 prer tilgatur, sem hofundurinn ao,,arfleiftt Islands" hefir sett fram, pvi ao ver vitum litio um hina fyrstu ibua Bretlandseyja og Norc5urlanda. l>alj sem ver vitum meci fullri vissu er ]?ao, a3 a oldunum um og eftir Krists freesingu og allt fram undir anti 750 e. Kr. voru pjociirnar a3 austan ai5 streyma vestur a b6ginn og settust ao i Evr6pu. Ver vitum ekkert meo sanni t. d. um uppruna Engla og Saxa, sem logesu mestan hluta Bretlandseyja undir sig a arunum e. Kr. Hio sama er ac5 segja um Norourlond. l>ao eitt er par vitac5, a6 til Danmerkur og suour Svipj6ciar hafa a likum tima og Englar og Sa.xar komu til Englands, komies pj6esflokkar sunnan

41 42 og austan ao, sem logou pessi lond undir sig og ger6- ust sioar m.iklir vikingar og sregarpar. Frreoilega veroa }?vi skooanir hofundarins ekki hraktar, og a vorum dogum er paa ac:5 koma re betur og betur i lj6s, ao sanngildi margra gamalla munnmrela og arfsagna er niiklu meira en visindamenn a pessum svit'5um vildu Mur alita ao vreri. A petta ekki hva.o sizt vio um frasagnir bibliunnar, sem fornleifaranns6knir nutimans bafa sannat'5 i morgum atrii3um ao eru rettar, en frret'5imenn fyrri tima toldu, ao ekki gretu stai3izt og hlytu pvi ao vera rangar. Hio sama ma aa ymsu leyti segja um!slendingasogurnar og ranns6knir sioari tima a sanngildi peirra. Tilgata hofundarins um, ao prer pj6air, sem her hefir verio minnst a, seu afkomendur hinna gomlu fsraelsmanna, er pvi langt fra pvi ao vera 6hugsanleg og f jarstreou er ekki meo neinuin rokum hregt ao telja hana. Eg hefi nu her ao framan bent a pao, hvernig ein pessi tilgata, su, ao ef Islendingar vreru af Benjaminsrettkvisl rettu peir aa Iosna fu- ollum fyrri tengslum vio aorar pj6t'5ir ario 1941, hefir rretzt. Jafnframt hefi eg synt fram a, ao ekki hefir 6merkilegri atbur6ur gerzt ao pvi er Gyoinga og land peirra, Palestinu, snertir, einmitt a pessu sama ari, og svo a3 ka.lla alveg a sama tima a arinu. En pao er einmitt tvimrelalausasta sonnunin, sem hofundurinn telur unnt ao fa fyrir pvi ao tilgatan se rett, ef breoi h:ja 1slendingum og Gyoingum gerast samtimis aa kalla atburoir, sem urslitapyoingu hafa fyrir frelsi J;,essara pj6aa i framtioinni. Hofundurinn sagoi pao sjalfur fyrir 1937, ao petta.retti aa veroa a.rio 1941, og a pvi mretti marka, hvort

42 43 tilgata sin i Mrum efnum einnig vreri rett ~a rong. Nu hefir tilgatan reynzt rett a. m. k. eins og oll ma.i 'horf a vi5 nu i dag, pegar petta er rita6. XI. Eg efa ekki, ac5 ymsir peir, sem lesa pessa ritsmic5 mina, muni lita svo a, a5 eg hlj6ti ai5 vera mec5,,lausa skrufu", er eg lret mer til hugar kom.a aa fara. ac5 gerast flytjandi el5a stu5ningsma5ur pessara kenninga. I>a d6ma lret eg mer i lettu rumi liggja. Hinum, sem pessar linur kunna a5 vekja til einhverrar umhugsunar, vildi eg segja pa.<5, ai5 eg hefi rita5 }?etta i t6mstundum minum eingongu mer til gamans. Eg hefi avant veri5 pann veg gertlur, a5 mer hefir ekki dottii5 i hug ai5 hafna tilgatum ec5a skoc5- unum, sem fram hafa veri5 settar, }?6 a5 6liklegar virtu~t i fyrstu, fyr en eg hefi reynt a5 kryf ja. prer til mergjar. Dremin eru nreg um }?ai5, me5 hverju ofurkappi heimskingjar allra ti.ma hafa raoizt a hinar viturlegustu tilgatur og kenningar og jafnvel tekio af lifi pa, er prer fluttu eoa veittu peim brautargengi. Her a 1slandi munu sem betur fer slikir heimskingjar og au5nuleysingjar frerri mi orc5ii5 en 'iric5ast hvar annarsstai5ar. Her er aoeins veric5 a5 syna fram a, a6 tilgata, sem fram var sett og rokstudd fyrir nokkrum a.rum og rretast atti a arinu 1941, ef hun vreri bygg6 a rettum forsendum, hefir reynzt rett i ollum J;>eim atrioum, sem fram geta veri5 komin nu. Mei5 mannkyninu hefir fra. alda Mli bt'il.6 triiin a

43 drauma og vitranir og varla er sa fullticsa macsur ti!. sem ekki hefir einhverntima a. revinni dreymt einhvern pann drawn, sem. honum hefir p6tt nokkurs um vert. l>acs parf ekki ao lesa mikio f bibliunni. hvorki i ritum gamla eoa nyjatestamentisins, til pess acs sja, hve sannfrerair 1sraelsmenn voru um, alj,,ritningarnar rettu a6 rretast", p. e., ao spad6mamir rettu acs koma fram. Vio svo acs segja hvert f6tmal i lifi Jesu Krists minnir hann a spa.d6mana og segir beinlinis, acs petta og hitt verc5i fram ao koma, til pess ao pacs rretist sem,,ritacs se". Sjalfur segir hann fyrir marga hluti, sem lrerisveinar bans skulu bafa til marks um pao, hver hann se, og til pess acs peir skuli,,trua" bre6i oroum bans sjalfs og pvi, sem hann flytur peim fra,,f oi.'surnum".,,nu hefi eg sagt y6nr ~. i6ur en pa<s kemur tram.. til pess a t'5 per trid~, pega.r (>83 er komi~ fmm", sagoi Jesus Kristur vio lrerisveina sina nokkru a.our en hann var Iiflatinn. Spad6marnir voru pess vegna fyrst og fremst breoi i augum hans og annarra fsraelsmanna, mesta sonnunin fyrir pvi, ac5 retki mattarvold stj6rnuc5u tilverunni og pvi betur ti1 pess fallnir en nokkuo annao acs efla og vio halda trunni a Guo. En pvi er eins f ari~ meo spad6mana, aa enginn veit, hvort peir eru annats en rugl eitt, fyr en peir eru korn.rur fram. Pao eru fair menn, sem f ara nokkurn hlut eftir pvi, sem pa dreymir, og eins er um spad6ma, aa menn taka pa ekki alvarlega, fyr en peir eru komnir fram. l>egar draumurinn hefir rretzt skilur maour fyrst. hvao hann booaoi manni, og eins er pvi faric5 mels spa.d.6minn. En pegar allt er fram komio eru oil atvik orcjin svo lj6s og skiljanleg, ao morgum finnst l>a.

44 45 sem enginn vandi hafi veric> ao spa svona.. l>a er nau~ eynlegt ao hafa pac> hugfast, ao pegar spa.d6murinn fyrst var birtur, hl6gu menn e. t. v. ao honu.m e6a toldu hann markleysu eina. Ein.s er pessu faric5 um pa spad6ma, sem eg hefi gert her ac5 umtalsefni. En hvernig sem ver litum a ma.lio er ekki hregt ac5 mrela i gegn }:>vi nu, ao Englendingur einn sagoi pao fyrir a.ric5 1937, ao aria 1941 mundu Islendingar ac5 fullu og ollu losna ur peim tengslum, sem peir hefou a.our verio i vio sambandspj6o sina, Dani. Vio vitum nu, ao petta hefir rretzt. Sami roaour sag6i pao einnig fyrir 1937, a6 mikil styrjold retti ao brj6tast ut veturinn , og ac5 i peirri styrjold myndi pac5 veroa islenzka pj6oin ein allra Evr6pupj6oa, er byggi vi6 frelsi og almenna velmegun meoan allar aorar pj6oir styndu undir styrjaldarokinu. l>etta hefir einnig rretzt. I einu dagblaoinu her birtist fyrir skemmstu vi6-, tal vio Nygaardsvold, forsretisraoherra Noromanna. l>ar segir svo:,,i:>egar eg (p. e. blaoaroaourinn) spuroi forsretisra.oherrann um fsland, varo hann glaaur i bragoi og svaraoi: Island? I:>ao er nu hio eina af Norourlondunum, sem er ekki annaohvort broti6 a bak aftur, eoa stj6rnao af pvi riki, sem er ac> reyna ao eyoileggja pao, sem dyrmrett er og heilagt norrrenum monnum"..1:etti lysing pessa merkismanns a6 taka af oil tvimreli um hina serkennilegu aostoou, sem fsland hefir nu, og sagt var fyrir a.ric ao ver6a mundi. 1>6 ao eg vilji me3 linum pessum vekja athygli a pvi, hvernig rretzt hafa spad6mar hofundarins acs,,arfleifo islands", ma enginn taka pessa ritsmi6 svo,

45 46 a.a her se verio mea neinskonar nytt t.niboci. Eg tel pa,,tilviljun", sem margir vafalaust vilja kalla petta, svo serstaka og einstmaa, aci eg taldi rett a.a rita petta niaur, par sem SVO hafai,,viljai5 til", ai5 eg varci til pess aci veita pessu athygli l>6 sennilegt se a6 margir fleiri hafi einnig gert pa.a. l>ai5 er svo sjaldgreft, ai5 erlendir menn veiti fslandi og fslendingum slika athygli og syni l>eim jafnmikla tiltru og hofundurinn ai5,,arfleifci Islands", ai5 ekki ma minna vera, en ai5 einn ma3ur a!slandi la.ti sja l>ess merki a einhvern ba.tt, a:5 ora hans og 6skir 1slandi til handa eru ekki ollum gleymd. Her er ekki heldur um nein truarbrogci aci rmcia. Vicifangsefnici er reikningsdremi, einfalt og 6brotici reikningsdremi, sem sett er upp eftir gefnum ai5fer5- um, og utkomunni rrei5ur su pr6un heimsviciburoanna, sem enginn fslendingur getur haft nokkur ahrif a: XII. Eg hefi i undanfarandi koflum alveg leitt pao hja mer, sem fyrir hofundinum ao,,arfleifci Islands" er a~atrii5io i b6k bans, en pao er, ai5 fslandi og fslendingum se i nainni framtio retlao ao leysa af hendi mjog mikilvregt hlutverk i pa.go alls mannkynsins. Eg hefi fyrst og fremst leitt petta hja. mer vegna pess, ao eg tel mig enga acistmu hafa ne heimild til pess ai5 kvei5a upp neinn d6m um pai5, hvort svo muni veraa ne heldur hvert pai5 hlutverk yroi. En ekki er ];>vi ai5 leyna, ao einmitt pao, aa svo a.preifanlega hafa. rretzt spad6mar hofundarins um paci, s~m oroia er, hefir styrkt mig mjog i trunni a, als svo kunni einnig als fara um petta atrioi, ao pa6 muni rretast.

46 47 Um petta framtioarhlutverk segir hofundurinn:,,aldrei hefir nein pj6o nokkru sinni fyr i veraldarsogunni verio kolluo til pess ao leysa af hendi nandarnrerri eins glresllegt hlutverk og pao, sem verc!a mun fslandi til sremdar innan mjog skamms tima". lerio umhugsunarefni retti pessi spa.d6mur hofundarins ao geta oroio okkur!slendingum og aldrei mun nokkur erlendur ne innlendur maour fyr hafa latio svo um mrelt ne treyst!slendingum til slikrar forustu. Hann gefur a einum stao i riti sinu 6rlitla bendingu um pao, hvernig hann hugsar ser ao veroa muni upphaf pessa hlutverks. l>a.r segir svo:,,nu a dogum eiga ser stao miklar hreyfingar, en!sland a brmum, undir handleioslu Guos, ao hefja hina mestu andlegu hreyfmgu vorrar a.lda.r, pa. hreyfingu, sem mun leioa alla lyoi Bretlands og Noroi.µ- landa inn i nytt timabil i sogu peirra. Sa timi er i ~and, er blindleikur!sraelspjmanna vertfar burt numinn, svo ao prer kannist vio retterni sitt og arfleifo. lslenzka pj66in mun ver6a fyrst a.f ollum l>jmum Israels, til i,ess a6 kannast vitl, a6 bun se hluti a.f hinum milda. fsraelsly6 Gu&, og ao fyrir pj6nustu hennar hefir almattugur Guo lofao ao blessa allan heiminn og lyfta honum upp, pvi ao!sland er Benjamin, kjorinn af Guc!i, til pess ao vera lj6sberi fyrir hinar 1sraelspjMirnar. l>essi vakning byrjar a!slandi, en mun smam saman berast ut um brezku eyjarnar og Norourlond, Holland, Bandariki Amerilru og hin brezku riki og nylendur fyrir handan hofin". Hvort hofundurinn reynist jafn sannspa.r i pessu efni og hann hefir reynzt um pau atrioi, sem eg hefi

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014

30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014. av 30. september 2014 30.7.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 43/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 203/2014 203-2015n EØS-KOMITEEN HAR av 30. september 2014 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske

Detaljer

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA

FiSKVINNSLUSTÖÐVA. Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ SAMTOK LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA SAMTOK FiSKVINNSLUSTÖÐVA Alþingi Efhahags- og skattaneínd Austurstræti 8-10 150 Reykjavík Álþingi E rin á i m Þ /& /S 1 * komudagur /4 00^ LANDSSAMBAND ÍSLENSKRA ÚTVEGSMANNA Borgartúni 35 105 Reykjavík

Detaljer

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin

EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin EMADINE 0,05% øjendråber, opløsning, enkeltdosisbeholder Emedastin Læs hele denne indlægsseddel omhyggeligt, inden du begynder at anvende dette lægemiddel. Dette lægemiddel er ordineret til dig personligt.

Detaljer

10 Leddstilling og kongruens

10 Leddstilling og kongruens 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere

Detaljer

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd 11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi

Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi Áhættumat Mat á áhættu vegna innflutnings á nautasæði frá Geno Global Ltd í Noregi Mars 2014 0 EFNISYFIRLIT Inngangur...4 I. Forsendur...4 II. Hættugreining...5 III. Áhættumat...8 1. Berklar (Tuberculosis

Detaljer

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977

ISLANDSKE DIKT. Frå Solarljoé til opplysningstid. Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND. (13. hundreåret - 1835) FONNA FORLAG 1977 ISLANDSKE DIKT Frå Solarljoé til opplysningstid (13. hundreåret - 1835) Norsk omdikting ved IVAR ORGLAND FONNA FORLAG 1977 INNHALD FØREORD ved Ivar Orgland 7 SOLARLJOD 121 &ORIR JOKULL STEINFINNSSON (D.

Detaljer

PALAESTRA. Die GautreltRsaga. PALAESTRA XI. Von Wilhelm Ranisch. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie.

PALAESTRA. Die GautreltRsaga. PALAESTRA XI. Von Wilhelm Ranisch. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie. PALAESTRA. Untersuchungen und Texte aus der deutschen und englischen Philologie. Herausgegeben PALAESTRA XI. Die Gautrekssaga lll zwei Fassungen heram;gpgeben \roll VO ll Alois Brandl und l~rlch Scluuidt.

Detaljer

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973

FRAMV INDU SKYRSLA. Juli' j uni' 1973 Vinnuhopur urn haspennuli'nu milli Nor~ur- og Su~ urland s FRAMV INDU SKYRSLA Juli' 1 972 - j uni' 1973 Reykjavik. jun[ 1973 Vinnuhopur urn haspennullnu milli N ort)ur- og Sut)urlands FRAMVINDUSK~RSLA

Detaljer

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen

LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv. Adm. dir. Frode Nilsen LNS Norsk gruveselskap med et internasjonalt perspektiv Adm. dir. Frode Nilsen LNS- Gruppen LNS Eiendom AS Hålogaland Grus & Betong AS LNS (Chile) S.A. LNS AS Skaland Graphite LNSGMS Greenland Rana Gruber

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv 6 Adjektivisk bøying Omfang og typologi 51 Ordklasser og kategoriar. Den adjektiviske bøyinga omfattar ordklassene adjektiv og determinativ, og dessutan verbpartisippa. Det er fire kategoriar i den adjektiviske

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: Islandsk Ari Páll Kristinsson Sprog i Norden, 2002, s. 137-141 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk Sprogråd Betingelser

Detaljer

Kongeriket Norges Grunnlov 49-121

Kongeriket Norges Grunnlov 49-121 Hugvísindasvið Kongeriket Norges Grunnlov 49-121 Oversettelse fra norsk til islandsk Ritgerð til BA-prófs í norsku Þórunn S. Hreinsdóttir Júní 2015 Ritgerð þessi er lokaverkefni til BA-gráðu í norsku og

Detaljer

Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi

Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi Áhættumat Mat á áhættu vegna innflutnings á fósturvísum frá Geno Global Ltd í Noregi Mars 2014 0 EFNISYFIRLIT Inngangur...3 I. Forsendur...3 II. Hættugreining...4 1. Berklar (Mycobacterium bovis)... 4

Detaljer

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner»

«Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Háskóli Íslands Hugvísindasvið Norska «Jeg kan ikke huske at vi noen gang ikke har vært venner» Analyse av Per Pettersons roman Jeg nekter, og oversettelse av tre kapittler fra boken. Ritgerð til BA-prófs

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Hvussu at standa sterkur í storminum

Hvussu at standa sterkur í storminum Hvussu at standa sterkur í storminum Sum altíð, um vit kunnu hjálpa tær uppá nakran máta, so set teg endiliga í samband við kirkjuna her á: P.O. Box 68309, Indianapolis, IN 46268 USA. www.jesuslifetogether.com

Detaljer

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI Titel: Forfatter: Nøkler til ordforrådet: Om lemmafunksjon, struktur og informasjonstyper i en ny kombinatorisk ordbok over islandsk Jón Hilmar Jónsson Kilde: Nordiske Studier

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A

Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A Angry Birds 2009-2012 Rovio Entertainment Ltd. 40588 A SÄÄNNÖT (FI) He luulivat muniensa olevan turvassa, mutta robotin pitkä käsivarsi toisesta ulottuvuudesta kurkotti ja nappasi ne! Nyt, uusin voimin

Detaljer

Mysteriet med det skjulte kort

Mysteriet med det skjulte kort Dular ularful fulla la leynispilið Nemendur í 9. bekk sýna hvernig stærðfræði getur sprottið upp úr skemmtiverkefni. Hópur var að leika sér með spilagaldur. Smám saman fannst þeim galdurinn sjálfur einfaldur

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV.

BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. BIBELEN SITT TIDSPERSPEKTIV. Hensikten med denne artikkelen er å visa kva Bibelen lærer om kor lenge det er sidan Adam og Eva levde og kva tid me kan forventa Jesu gjenkomst. Dette seier Bibelen: år e.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face

ServerClient 15. Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system. Hönnunarger ir Designvarianter. Gira/Pro-face Zugriff KNX/EIB kerfi Tilgang KNX/EIB-system Sem jónustutæki fyrir Gira HomeServer 3 e a Gira FacilityServer er t.d. hægt a byggja inn í Gira SmartTerminal e a ServerClient 15. eir virka sem a al st ringar-,

Detaljer

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast).

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Listinn verður uppfærður reglulega eftir því sem nýjar upplýsingar berast). Yfirlit yfir samstarfsaðila í Noregi Örstutt um stöðuna í Noregi Það er

Detaljer

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas 1,6 Kristi himmelferd: Jesus reiste frå jorda og opp til himmelen. Han skal koma att på same måten som han reiste. 2,1 Anden kjem pinsedagen: Læresveinane vart fylte

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

majl Eríndi nr. Þ /^ 3 /^ 3 komudagur 2% l 20IÍ

majl Eríndi nr. Þ /^ 3 /^ 3 komudagur 2% l 20IÍ Afskriftir nátnslána - minnisblað majl Eríndi nr. Þ /^ 3 /^ 3 komudagur 2% l 20IÍ 1Norður Noregi hafa námslán íbúa um langt skeið verið færð niður um vissa upphæð árlega. Námslán eru afskrifuð um 10% á

Detaljer

Olav og Kari Navnet ditt:...

Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav og Kari Navnet ditt:... Folkevise Olav Bøe og fl. Fra Norsk Folkediktning (Dei Norske Samlaget 1958) 1 Trø meg inkje for nære = kom ikke for nær meg (viser til dansesituasjonen visa ble

Detaljer

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net

Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kva seier bibelen om dåp? Ein presentasjon utarbeida av Styret for Holdhus Kristne Forsamling September 2011 www.hkrf.net Kommentarar til innhald Presentasjonen er skrive på nynorsk, men bibelsitata er

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG

C 2796 DEMO. Tekst og musikk. Trygve Hoff. Nordnorsk Julesalme. Arrangement Ragnar Rasmussen CANTANDO MUSIKKFORLAG 2796 Tekst og musikk Trygve Hoff Nordnorsk Julesalme Arrangement Ragnar Rasmussen ANTANDO MUSIKKORLAG Nordnorsk Julesalme 5 S A T B 10 c P U c c c A cappella Ooo Ó el Ó - sig - na du dag ov -er for -

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).

Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). INNHOLD Lov om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova). Kapitel I. Kva lova gjeld. Definisjon. 1. (kva lova gjeld). 2. (skade

Detaljer

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl.

1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2.3. GULLÁRA-reikningur...*14,85% Fyrir 60 ára og eldri (engin binding) - Vextir gr. 30/6 og 31/12 árl. Leiðbeinandi vextir fyrir sparisjóðina gildir frá 1. apríl 2008 Vaxtatilkynning nr. 417 INNLÁN Vextir alls á ári 1. ALMENNIR SPARIREIKNINGAR: 1.1. Almennir sparireikningar...*5,95% 2. MARKAÐSREIKNINGAR:

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf Bok Tid Forfatter Adressat Josva 400 f.kr Ukjent Jødane Dommarane Ukjent Rut 800 f.kr Ukjent 1. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 2. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 1.

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Spelets mål Att vara den sista spelaren som har några kycklingmarker kvar.

Spelets mål Att vara den sista spelaren som har några kycklingmarker kvar. s 4+ 2-4 Innehåll Looping Louie i sitt flygplan, basenhet, 4 vipparmar, 4 vippenheter, 1 flygplansarm (på en kon i mitten), 12 marker och 2 ark med klistermärken. Spelets mål Att vara den sista spelaren

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

04.04.2015. 2. Mos.25:23-30, 3.Mos. 24:5-9 Av akasietre. Kledd med gull. Berestenger Fat, skåler, kanner og beger av gull.

04.04.2015. 2. Mos.25:23-30, 3.Mos. 24:5-9 Av akasietre. Kledd med gull. Berestenger Fat, skåler, kanner og beger av gull. Vi kan lese om offer gjennom heile Bibelen. Både Kain og Abel, Noah, Abraham, Isak, Jakob osv. bar fram offer. Seinare vart det gitt særskilte ordningar knytta til ofringa ved heialgdomen / tabernakelet.

Detaljer

Vokalharmoni i Holm perg 34 4 to

Vokalharmoni i Holm perg 34 4 to U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Vokalharmoni i Holm perg 34 4 to Robert K. Paulsen, Mag. Art. Vokalharmoni i Holm perg 34 4 to Håndskriftet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Uppfært: 24.02.2009).

Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Uppfært: 24.02.2009). Upplýsingar er varða störf erlendis (Dags. 02.12.2008. Uppfært: 24.02.2009). Yfirlit yfir samstarfsaðila í Noregi Örstutt um stöðuna í Noregi Það er skortur á vel menntuðum verkfræðingum í Noregi. Síðastliðið

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 29/1999 av 26. mars 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 29/1999 av 26. mars 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 29/1999 av 26. mars 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving

Detaljer

Den Paaske er vel ljos og blid Tekst: Elias Blix Tilrettelegging: Anders Aschim, BlixBlog, 2004

Den Paaske er vel ljos og blid Tekst: Elias Blix Tilrettelegging: Anders Aschim, BlixBlog, 2004 Nokre Salmar, hefte I (Kristiania: Samlaget, 1869), 13-15 Paaske. I. Tone: Af Høiheden oprunden er. Den Paaske er væl ljos og blid Fyr deim, som kjenna Naadens Tid Og tungt med Syndi dragast: For gjenom

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar:

Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: Norsk etnologisk gransking November 1947 Emne nr. 6 FOLKELIGE MUSIKKINSTRUMENT Denne spørjelista har til føremål å greia ut om våre folkelege musikkinstrument. Den er skift i 4 bolkar: A. Vanlege musikkinstrument,

Detaljer

1-A DANIELS BOK I FOKUS HVORFOR STUDERE DANIELS BOK?

1-A DANIELS BOK I FOKUS HVORFOR STUDERE DANIELS BOK? DANIELS BOK I FOKUS 1-A HVORFOR STUDERE DANIELS BOK? En av hovedgrunnene til at mange har funnet profeten Daniels bok særlig aktuell og spennende, er menneskets søk etter å få vite noe om framtiden. En

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

G A M A L E N G K U L T U R

G A M A L E N G K U L T U R Norsk etnologisk gransking Emne nr. 12 Oktober 1948 G A M A L E N G K U L T U R Den gjennomgripande utviklinga i jordbruket dei siste mannsaldrane har ført med seg store omskifte når det gjeld engkulturen.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Preike Molde Domkirke 4. s i advent Det er 4. søndag i advent. Alle lysa våre brenn no. Det er snart jul. Maria er høggravid.

Preike Molde Domkirke 4. s i advent Det er 4. søndag i advent. Alle lysa våre brenn no. Det er snart jul. Maria er høggravid. Preike Molde Domkirke 4. s i advent 2015 Josef Det er 4. søndag i advent. Alle lysa våre brenn no. Det er snart jul. Maria er høggravid. Denne søndagen har nettopp vore Maria sin søndag. Vi brukar å høyre

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Isl. list [i] lyst [i] t na [i:] tàna [i:] heita [ei:] breyta [ei:]

Isl. list [i] lyst [i] t na [i:] tàna [i:] heita [ei:] breyta [ei:] 3 ISLANDSK I. NO RR NT -- ISLANDSK -- NO RSK 0. 0. Isla ndsk Islandsk er morsmœl for ca. 300.000 mennesker, de aller fleste pœ Island. Opprinnelig er det et vestnorsk innvandrersprœk fra 800-tallet, og

Detaljer

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord.

Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelen GUDS Ord. Bibelen,- ikke deler av den,- men,- hele Bibelen,- er Guds eget ord. Bibelens bøker og brever,- hvor flere forskjellige personer har skrevet de ned,- så var det Den Hellige Ånd som dirigerte

Detaljer

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje.

Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA. Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. Den vesle katekisma FYRSTE DELEN DEI TI BODA Med nokre forklaringar som gjer oss betre kjende med Guds vilje. FYRSTE BODET Du skal ikkje ha andre gudar attåt meg. Vi skal ottast og elska Gud over alle

Detaljer

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne

Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 De tynne Parasha 0 Torah Første Mosebok /Genesis / Bereshit Kapittel 4 Kapittel 42 Kapittel 43 Kapittel 44 Kapittel 4 Da to hele år var til ende, skjedde det at farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven. 2

Detaljer

DEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2

DEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2 DEN ORTODOKSE KYRKJA Kap. 2 s. 44-45 «Ortodoks»: frå gresk, tyder å halde seg til den rette trua og læra. Halde seg til den rette lovprisinga og tilbedinga av Gud. - Ortodokse kristne meiner at dei har

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg

Mors friluftsliv - nyttig og naturleg 5. JANUAR 2016 Mors friluftsliv - nyttig og naturleg Friluftslivsseminar Sogndal 5. januar 2016 Inger Marie Vingdal, HIOA Livslangt liv i natur Kvinne født 1927 Gardbrukar og budeie til1994 Enke, pensjonist

Detaljer

3. Sameiginlega EES-þingmannanefndin. 2005/EES/34/01 Almannaþjónustuskyldur Útboð Noregur... 1

3. Sameiginlega EES-þingmannanefndin. 2005/EES/34/01 Almannaþjónustuskyldur Útboð Noregur... 1 ÍSLENSK útgáfa EES-viðbætir við Stjórnartíðindi Evrópusambandsins I EES-STOFNANIR 1. EES-ráðið 2. Sameiginlega EES-nefndin 3. Sameiginlega EES-þingmannanefndin 4. Ráðgjafarnefnd EES ISSN 1022-9337 Nr.

Detaljer

Notat om historie og kulturlandskap

Notat om historie og kulturlandskap Notat om historie og kulturlandskap på del av g.nr. 40, br.nr. 1 og 13 Hauge i Kvinnherad planlagt regulert til bustadføremål. Tunet 2012 Hatlestrand november 2012 Karin Rabben Vangdal og Svein-Åge Vangdal

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av.

Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. Timoteus 3,14 Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av. 1 Tim 4,13 "Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer!"

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

NEFNDARTILLAGA. Nefndartillaga um hvernig stuðla má að samþættum og sjálfbærum vinnumarkaði á Norðurlöndum. Norðurlandaráð. 1. Tillaga nefndarinnar

NEFNDARTILLAGA. Nefndartillaga um hvernig stuðla má að samþættum og sjálfbærum vinnumarkaði á Norðurlöndum. Norðurlandaráð. 1. Tillaga nefndarinnar NEFNDARTILLAGA Nefndartillaga um hvernig stuðla má að samþættum og sjálfbærum vinnumarkaði á Norðurlöndum 1. Tillaga nefndarinnar leggur til að beini tilmælum til Norrænu ráðherranefndarinnar um að semja

Detaljer

Parasha 11 Torah. Første Mosebok /Genesis / Bereshit. Kapittel 44 Kapittel 45 Kapittel 46 Kapittel 47. Kapittel 44

Parasha 11 Torah. Første Mosebok /Genesis / Bereshit. Kapittel 44 Kapittel 45 Kapittel 46 Kapittel 47. Kapittel 44 Parasha Torah Første Mosebok /Genesis / Bereshit Kapittel 44 Kapittel 45 Kapittel 46 Kapittel 47 Kapittel 44 8 Da kom Juda bort til ham og sa: «Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord til

Detaljer

Bifreiðaskrá 2008. Skattmat í staðgreiðslu Bifreiðahlunnindi

Bifreiðaskrá 2008. Skattmat í staðgreiðslu Bifreiðahlunnindi Bifreiðaskrá 2008 Skattmat í staðgreiðslu Bifreiðahlunnindi Bifreiðategundir og umboð þeirra Tegund Umboð Bls. ALFA ROMEO Bílaumboðið Saga ehf. 5 AUDI Hekla hf. 5 BMW Bifreiðar & landbúnaðarvélar hf. 5

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Trymskvida. Hamarsheimt

Trymskvida. Hamarsheimt Trymskvida Hamarsheimt 1 Vreid var Vingtor då han vakna og hamaren sin han munde sakne. Skjegg han riste, hedna han skok; tok son åt Jord om seg å trivle. 2 Og han dei ordi "Høyr du Loke her kva eg seier,

Detaljer

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.

Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre

Detaljer

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER

MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER MARKUSEVANGELIET JESUS KOM SOM EN LIDENDE TJENER FORFATTER BRED STØTTE I OLDKIRKEN: JOHANNES MARKUS SKREV NED PETERS UNDERVISNING OM JESUS. DE PLEIDE Å SAMLES HJEMME HOS MOREN HANS (APG 12:12) KANSKJE

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer