10 Leddstilling og kongruens

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "10 Leddstilling og kongruens"

Transkript

1 10 Leddstilling og kongruens Bakgrunn 110 Leddstilling. Leddstillinga i norrønt er friare enn i moderne norsk. Mykje av forklaringa ligg i den rike morfologien, som gjer at nominale setningsledd kan plassere seg relativt fritt i setninga utan fare for mistolking. I substantiv og pronomen fortel kasusendingane straks om eit ledd er subjekt eller objekt. Elles er den umarkerte leddstillinga lik i norrønt og moderne norsk: subjekt verbal objekt, ofte forkorta til formelen SVO. I dette kapitlet skil vi mellom leddstilling på setningsnivå, dvs. rekkjefølgja av setningsledd som subjekt, verbal, objekt o.l., og leddstilling på frasenivå, dvs. innanfor dei enkelte frasane, t.d substantivfrasar (med substantiv som kjerne), verbfrasar (med verb som kjerne) osv. 111 Kongruens. Kongruens (samsvarsbøying) i norrønt skil seg ikkje avgjerande frå moderne norsk. Men norrønt har fleire bøyingskategoriar enn moderne norsk, og dermed blir kongruens ein viktigare del av syntaksen. Kongruens tener elles til å definere setningsledd som subjekt og predikativ: Subjektet kongruerer med det finitte verbalet i person og numerus, medan predikativet kongruerer med subjektet og objektet i både kasus og numerus. Leddstilling på setningsnivå 112 Finitt verbal. 1. I den umarkerte leddstillinga SVO står det finitte verbalet som det andre setningsleddet. Dette gjeld både i norrønt og moderne norsk. Sigyn stendr hjá honum ok heldr mundlaugu undir eitrdropa. Sigyn står attmed honom og held ei skål under eiterdråpane. 2. I moderne norsk blir setningar med det finitte verbalet på første plass tolka som spørjesetningar, t.d. Gjekk ho ut? I norrønt kan det finitte verbalet også stå som det første setningsleddet i vanlege utsegnssetningar. Gengr hon þá ok slǽr út eitrinu. Då går ho og slår ut eiteret. 3. Verbal på første plass i setninga førekjem særleg når subjektet er eit personleg pronomen i 1. eller 2. person. Sé ek at þér eruð nú felmsfullir. Eg ser at no er

2 122 Kap. 10 de forskremte. 4. Verbalet står gjerne også på førsteplassen når subjektet er ein infinitiv eller ei leddsetning. Er sagt at Þór varð bilt einu sinni at slá hann með hamrinum. Det blir sagt at Tor nølte med å slå han med hammaren. 5. I koordinerte setningar kan også verbalet bli sett på førsteplassen. Var þá sonr Guðbrands hǫndum tekinn, ok gaf Óláfr konungr honum grið. Då vart son åt Gudbrand teken til fange, og kong Olav gav honom grid. 113 Adverbial. 1. Adverbiale ledd knyter seg ofte tett til verbalet. Det inneber at dei kan plassere seg føre objektet i setninga. Óðinn lagði á bálit gullhring. Odin la ein gullring på bålet. Hann hafði í hendi kníf. Han hadde ein kniv i handa. 2. Adverbiala kan også plassere seg lenger til høgre i setninga, etter objektet. Sigyn stendr hjá honum ok heldr mundlaugu undir eitrdropa. 114 Objekt. 1. Objektet plasserer seg ofte etter det infinitte verbalet. En hvárt hefir þú dregit á braut hanzka minn? Skal tru om du har drege bort votten min? 2. Objektet kan også stå føre det infinitte verbalet. Hefir þú nǫkkura menn hitt í borginni? Har du møtt nokre menn i byen? 115 Tematisering av setningsledd. Både i norrønt og moderne norsk kan vi tematisere setningsledd ved å flytte dei fram i setninga. Det kan sjå ut til at norrønt oftare brukar tematisering enn moderne norsk Infinitt verbal. Vita megu þat allir. Det kan alle vite. Heyrt hefi ek at þér hafið kvisat í milli yðvar. Eg har nok høyrt at de har kviskra til kvarandre. Fellt hefir hon þá menn er mér hafa litizk eigi ústerkligri en Þórr er. Ho har felt menn som ikkje såg ut til å vere mindre sterke enn Tor Adverbial. Eigi þarf langt frá því at segja. Det trengst ikkje seiast mykje om dette. Með vélum ferr hann mjǫk. Han fer mykje med lureri Direkte objekt. Hana elskuðu margir. Mange elska henne. En sjónhverfingar hefi ek gǫrt þér. Eg har gjort synkvervingar for deg Indirekte objekt. En mér segir svá hugr um at vit munim þurfa at sendask á milli. Noko seier meg at vi treng ha eit teikn å sende oss imellom. Honum leizk mǽrin fǫgr. Han tykte møya var fager Predikativ. Allmikill er fyrir sér Útgarðaloki. Utgardsloke er mykje for seg. Goðorðsmaðr er hann víst um Þorskafjǫrð ok víðara um Vestfjǫrðu. Han er godordsmann i Torskafjord og vidare omkring i Vestfjordane.

3 Leddstilling og kongruens Relativsetningar. 1. Korrelatet til relativsetningane inneheld ofte demonstrativa sá eller þessi. Korrelatet kan stå rett føre relativsetninga, som blir innleidd med er som. Vér eigum þann guð er hvern dag má sjá. Vi eig ein gud som vi kan sjå kvar dag. Þá var sent í Jǫtunheima eptir gýgi þeirri er Hyrrokkin hét. Då vart det sendt bod i Jotunheimane etter ei trollkvinne som heitte Hyrrokkin. 2. Det kan òg stå eitt eller fleire ledd mellom korrelatet og relativsetninga. Ok hafa þeir verr, er á slíkt trúa. Dei har det verre, som trur på slikt. Leddstilling på frasenivå 117 Allment. Substantivfrasen er den mest komplekse av dei norrøne frasane, og det er også den som vik mest av frå moderne norsk. Det er elles eit særtrekk ved norrønt at substantivfrasar (og enkelte andre frasar) kan vere avbrotne eller diskontinuerlege. 118 Substantivfrasen. Underledd i substantivfrasar plasserer seg relativt fritt i forhold til kjernen. Mange ledd som i moderne norsk berre kan stå føre kjernen, plasserer seg både føre og etter i norrønt Adjektiv. 1. Adjektiv i positiv plasserer seg både føre og etter substantivet. ungr maðr ein ung mann heilagr andi heilag ande hestr hvítr ein kvit hest hraun stórt ein stor steingrunn 2. Adjektiv i komparativ og superlativ står helst føre substantivet. ríkari maðr mektigare mann inn mesti vinr den beste venen beztr lǽknir den beste lækjaren Determinativ. Determinativ plasserer seg ofte etter substantivet. akarn nǫkkut ei eikenøtt kǫttr minn katten min lið várt hæren vår Demonstrativ + adjektiv. Demonstrativ + adjektiv står både føre og etter substantivet. konan sú hin verri den vonde kona hafit þat it djúpa det djupe havet sá hinn ungi maðr den unge mannen Genitiv. Attributiv genitiv plasserer seg helst etter kjernen. ørgrynni liðs mykje folk fjórir hleifar brauðs fire leivar brød frǽndr ok kunnmenn sveinsins venene og kjenningane til guten Pronomen + substantiv. I norrønt kan pronomen i fleirtal + substantiv brukast for å referere til ei større gruppe, slik at gruppa blir karakterisert ved ein typisk eller framståande representant. þeir Óláfr Olav og mennene hans þeir Erlingr Erling og mennene hans.

4 124 Kap Diskontinuerlege frasar. Eit særtrekk ved norrønt er at substantivfrasar kan vere avbrotne av eitt eller fleire andre ledd. Dette gjeld i både hypotagme (adledd + kjerne, t.d. ungir menn unge menn ) og i paratagme (sidestilte ledd, t.d. gamall ok spakr gammal og klok ) Hypotagme. I hypotagme kan kjernen (halvfeit) vere skild frå adledda (kursiv). En lið várt flýði allt í fyrstunni þegar. Heile hæren vår flydde i førstninga. Trúið á goð várt, er allt hefir ráð yðart í hendi. Tru no på vår gud, som har all makt over dykk i sine hender. Vǽta var á mikil um daginn. Det var mykje væte om dagen Paratagme. 1. I paratagme kan eitt eller fleire setningsledd plassere seg mellom dei to sideordna ledda. Þórr fór fram á leið ok þeir félagar ok gekk fram til miðs dags. Tor gav seg i veg med følgjet sitt og gjekk fram til middags. 2. Parataktiske adledd kan vere skilde og plasserte på kvar si side av kjernen. Var þá allgóðr byrr ok heldr hvass. Det vart ein god, men heller kvass bør. Hann er mikill maðr ok sterkr. Han er ein stor og sterk mann Preposisjonsfrasar. Preposisjonsfrasane er ikkje sjeldan diskontinuerlege, slik at preposisjon (halvfeit) og utfylling (kursiv) er skilde. En honum varð þar eptir gǫltr ok hafr. Og etter honom vart det ein galt og ein bukk. Þá hugsaði hann fyrir sér hverja vél ǽsir mundu til finna at taka hann í forsinum. Då tenkte han på kva slags reiskap æsene kunne finne på for å fange han i fossen. Eigi sé ek þann mann hér inni er eigi mun lítilrǽði í þykkja at fásk við þik. Eg kan ikkje sjå nokon mann her inne som ikkje ville synast det er for smått å slåst med deg. Kongruens 120 Definisjon. Kongruens inneber at eit ledd opptrer med dei same bøyingskategoriane som eit anna ledd som det er knytt til. 121 Subjekt og finitt verbal. 1. Subjektet og det finitte verbalet kongruerer i person og numerus. Hǫðr [3. pers. sing.] tók [3. pers. sing.] mistiltein ok skaut at Baldri at tilvísun Loka. Hod tok mistelteinen og skaut på Balder, som Loke viste han til. 2. Når verbalet kjem først, kan det stå i eintal, sjølv om subjektet er i fleirtal. Þar var [sing.] á skipi kona hans ok sonr [plur.]. På skipet var kona hans og sonen. 3. I upersonlege konstruksjonar står verbalet alltid i 3. person eintal. Vér eigum þann guð er hvern dag má [3. pers. sing.] sjá. Vi eig ein gud som ein (vi) kan sjå kvar dag. Þar fell [sing.] af liði konungs þrjú hundruð manna [plur.]. Der fall tre hundre mann av kongens hær.

5 Leddstilling og kongruens Subjekt og predikativ. Subjektspredikativet kongruerer med subjektet i kasus, numerus og genus. Hann [nom. sing. mask.] er mjǫk þyrstr [nom. sing. mask.] Han er svært tørst. 123 Objekt og predikativ. Objektspredikativet kongruerer med objektet i kasus, numerus og genus. Hann [akk. sing. mask.] reyndum vér sannan vin [akk. sing. mask.] Óláfs konungs. Vi røynde han som ein sann ven av kong Olav. 124 Determinativ og substantiv. Til liks med adjektiva kongruerer determinativa med substantiv i kasus, numerus og genus. sá maðr den mannen kerling ein ei kjerring kǫttr minn katten min. 125 Pronominell referanse. Ved pronominell referanse blir nøytrum fleirtal (þau) brukt når det er tale om personar av begge kjønn. Hann tók af þeim í sǽtt bǫrn þeira Þjalfa ok Rǫsku, ok fylgja þau honum jafnan síðan. Han tok i bot barna deira, Tjalve og Roskva, og dei følgjer han jamt sidan.

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd

11 Omformingar. Bakgrunn. Utelating av setningsledd 11 Omformingar Bakgrunn 126 Forklaringsmodell. Mange syntaktiske konstruksjonar blir lettare å forstå dersom ein kan tillate seg å framstille dei som avleiingar av underliggjande strukturar. Slike avleiingar

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131

Setningsledd. Norsk som fremmedspråk Side 131 Setningsledd Norsk som fremmedspråk Side 131 VERBAL er det viktigste leddet i en setning Det forteller om handlingen, og det sier noe om tiden når den skjer Verbalet kan være et enkelt ord, eller det kan

Detaljer

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord.

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. Ordliste I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. ablativ opphavleg ein kasus i det indoeuropeiske grunnspråket (og framleis i latin), som uttrykkjer rørsle frå ein bestemt

Detaljer

Øvingsoppgaver i norrønt

Øvingsoppgaver i norrønt Robert K. Paulsen Øvingsoppgaver i norrønt Del 2 (Leksjon 4) for Fjernord- studentene våren 2014 NOSP103- F Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Versjonshistorie

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

Setningar som argument i norrønt og moderne norsk

Setningar som argument i norrønt og moderne norsk Åshild Søfteland Setningar som argument i norrønt og moderne norsk Masteroppgåve i nordisk språkvitskap Institutt for lingvistiske og nordiske studium Universitetet i Oslo Hausten 2007 2 Forord Tusen takk

Detaljer

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge

Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Grammatikk En innføring av Anne Lene Berge Det er vanlig å dele et språksystem inn i fire hoveddeler: fonologien, som beskriver lydsystemet, morfologien, som gjør greie for hvordan ord er bygd opp og hvordan

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015

Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 Fasit til oppgaver i Språk i skolen, kapittel 4. Versjon: 15. mai 2015 S V IO DO 1) Hun gav ham (nøklene). Oppgave A og B S V IO DO 2) (Politimannen) gav dem (bøter). S V IO DO 3) (Mamma) sendte meg (nye

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes terminologi og språk Mest om form i dag og om verbet Feil i eksemplene?

Detaljer

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1

NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE. ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 NORSK ANDRESPRÅKSKORPUS KURSHEFTE ASK, kurshefte Hilde Johansen (2011) 1 KURSHEFTETS INNHOLD 1. Antall ord i ulike delkorpus (testnivå og morsmål) 2. Persondata 3. Feilkoder 4. Oslo-Bergen-taggerens taggsett

Detaljer

Håkon Ree. Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet. Hovedfagsoppgave i nordisk språk

Håkon Ree. Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet. Hovedfagsoppgave i nordisk språk Håkon Ree Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet Hovedfagsoppgave i nordisk språk Det humanistiske fakultet Universitetet i Tromsø Høsten 2006 INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet:

Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: SETNINGSLEDD 1 Analyser setningane under. Det betyr at du skal finne subjekt og verbal. Sjå eksempelet: Leo som budde på Cuba før, snakkar godt norsk. Subjekt: Leo som budde på Cuba før Verbal: snakkar

Detaljer

Stikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70

Stikkordregister. avgrensa handling, 124 avleiingsmorfem, 46 avleiingsuffiks, stadium, 70 Stikkordregister 0-stadium, 70 A abessiv, 197, 198 abessiv adposisjon, 362 ablativ, 195 additiv konjunksjon, 384, 385 adessiv, 195 adjektiv, 50, 51, 163 adjektivfrase, 51, 53 adjektivmodifikator, 57 adposisjon,

Detaljer

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo.

Setningsledd. Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo. Setningsledd Arne Martinus Lindstad Tekstlaboratoriet Universitetet i Oslo http://www.hf.uio.no/tekstlab Hvorfor lære setningsanalyse? Økt forståelse for hvordan man bygger opp setninger i skriftlige arbeider

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012 Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 1/8 Innleiing Omsetjinga i denne eksamensoppgåva er svært tekstnær, slik at tydinga

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi),

Detaljer

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også

Detaljer

Grammatiske termer til bruk i skoleverket

Grammatiske termer til bruk i skoleverket Grammatiske termer til bruk i skoleverket Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet Mai 2005 Oppdatert 17.03.2006 Språkrådet 2 1 Innledning På høyskole- og universitetsnivå er den tradisjonelle

Detaljer

Dere skal kunne om ordklasser.

Dere skal kunne om ordklasser. Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 25.-26. mai 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 God morgen! Er alle her? Har

Detaljer

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016

FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 2016 FAGPLAN I NORSK FOR 7. TRINN HØSTEN 06 a Kap Side a 5 6 Vite hvordan språket ble til 8 9 Rettskriving Og/å Lydlike ord 0 5 Rettskriving og 8 9 0 46 59 5 4 + 6 60 7 4 Vite hva språk er og hvordan det har

Detaljer

SUNDAG Morgonbøn (Laudes)

SUNDAG Morgonbøn (Laudes) SUNDAG Morgonbøn (Laudes) Inngang L Herre, lat opp mine lepper! A Så min munn kan lovprisa deg. A no og alltid og i alle Song Sal 93 I Herren råder, * han har kledd seg i høgd. II Herren har kledd seg

Detaljer

Ivar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F

Ivar Utne, ; RETTA ; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F Ivar Utne, 30.11.2015; RETTA 1.12.15; forslag om oppg. II (tekstslingvistikk) 8.12.15 FORSLAG TIL SVAR PÅ EKSAMENSOPPGAVER FOR NOSP102-F 30.11.2015 Nedafor er det forslag til svar for oppgave III om synstaktisk

Detaljer

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv

6 Adjektivisk bøying. Omfang og typologi. Sterk bøying. Adjektiv 6 Adjektivisk bøying Omfang og typologi 51 Ordklasser og kategoriar. Den adjektiviske bøyinga omfattar ordklassene adjektiv og determinativ, og dessutan verbpartisippa. Det er fire kategoriar i den adjektiviske

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Grammatisk ordliste Los geht s!

Grammatisk ordliste Los geht s! Grammatisk ordliste Los geht s! Omegrep Forklaring Døme Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Artikkel Dativ Direkte objekt (DO) Eigennamn Eigedomsord Ord som skildrar eit substantiv (namn på ting, dyr, personar).

Detaljer

Forkortelser og tegnbruk...19

Forkortelser og tegnbruk...19 Innholdsliste Forkortelser og tegnbruk...19 1 Innleiing... 23 1.1 Hva heter språket og folket?... 23 1.2 Hvor finner vi informasjon om kvensk språkstruktur?...28 1.3 Hvordan har denne grammatikken blitt

Detaljer

Bruk av Norrøn ordbok

Bruk av Norrøn ordbok Bruk av Norrøn ordbok Utdrag frå Odd Einar Haugen, Merknader til tekstpensum i norrønt (Bergen: Fagbokforlaget, 1994), s. 95 100. Norrøn ordbok er eit uunnverleg hjelpemiddel under arbeidet med norrøne

Detaljer

Matte Gjere oss ferdige med tal og forhold. Rekne så mykje at prøva på torsdag går Mål: bra for alle. Mål:

Matte Gjere oss ferdige med tal og forhold. Rekne så mykje at prøva på torsdag går Mål: bra for alle. Mål: Vekeplan 9. klasse Veke 9 Namn:.. Norsk: Nynorsk: Når veka er over, skal du kunne finne alle setningsledda vi har arbeidd med siste tida Bokmål: Når uka er over, skal du kunne alt vi har lært om substantiv-og

Detaljer

Ein grammatisk protest i to akter

Ein grammatisk protest i to akter Ein grammatisk protest i to akter Av Vigleik Leira Første delen av denne toledda artikkelen tek utgangspunkt i striden dei siste tiåra om statusen til det relative som. Forfattaren held fast på det tradisjonelle

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1.

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1. Norrønt språk Stort valemne: 10 studieponeg (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) Fjernord vårsemesteret 2004 (26.11.03, OEH; 2.1.06 IU) Norrønt språk NOFI111/NOSP120-F, Fjernord våren 2004 Norrønt språk Innhald

Detaljer

2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei

2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei Mosby 17.01.2017 2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som kan gjera deg

Detaljer

Støttetekst til Hagen (2000)

Støttetekst til Hagen (2000) Støttetekst til Hagen (2000) Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen 2. utgave Ann-Kristin Molde 2016 1 Innhold Forord... 3 A Noen lingvistiske grunnbegreper...

Detaljer

Utdrag frå boka Ord te gagns

Utdrag frå boka Ord te gagns Utdrag frå boka Ord te gagns Ord og uttrykk frå Surnadal Surnadal Heimbygdlags skrifter nr. 11 Surnadal Heimbygdlag 2010 Bøyingsmønster INNLEIING (Følg med i dette avsnittet når du hører på lydprøvenepå

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-22. Arne Skjærholt INF1820. dairoku: del 6, kougi: forelesning. Arne Skjærholt dairoku: del 6, kougi: forelesning Arne Skjærholt 第 六 講 義 Arne Skjærholt 第 六 講 義 Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall

UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER. flertall ÅRSPLAN I NORSK FOR GO1 01-01 UKE TEMA SKRIVE GRAMMATIKK VERK ARBEIDMETODER -5 Bli kjent 1. Presentasjon Substantiv: egennavn og. Fortell om en fellesnavn, entall og kap. 1 matrett flertall På norsk- 6-7

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál]

sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] sþ. 503. Tillaga til þingsályktunar [200. mál] um heimild fyrir rikisstjórnina að staðfesta samkomulag milli Íslands og Noregs um fiskveiði- og landgrunnsmál. Frá utanríkisráðherra. Alþingi ályktar að

Detaljer

EKSAMEN I NORD6106 Nordisk språk - historisk, 7,5 sp. 28.05.2010-4 timer -

EKSAMEN I NORD6106 Nordisk språk - historisk, 7,5 sp. 28.05.2010-4 timer - 1 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET DET HUMANISTISKE FAKULTET INSTITUTT FOR NORDISTIKK OG LITTERATURVITENSKAP Sidetall: 2 Bokmålstekst s. 1 Vedlegg: 1 Nynorsktekst s. 2 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er.

Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis handlinga er. Grammatisk ordliste Omgrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Analyse Ord som skildrar eit substantiv form, farge, eigenskapar osv. Ord som skildrar eit verb. Adverbet seier noko om korleis

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng

Register. Соседи 1. Marit Bjerkeng Соседи 1 Marit Bjerkeng 28.11.00 1 Marit Bjerkeng til Sosedi 1 adjektiv 1, 88; 1, 100; 1, 186; 1, 205; 1, 237; 1, 254 adjektiv i dativ 1, 237 adjektiv i flertall 1, 122 adjektiv, bløte 1, 108 adjektiv,

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær Mange slides, men mange har dere sett før! EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser,

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas

APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas APOSTELGJERNINGANE Av Linn og Jonas 1,6 Kristi himmelferd: Jesus reiste frå jorda og opp til himmelen. Han skal koma att på same måten som han reiste. 2,1 Anden kjem pinsedagen: Læresveinane vart fylte

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Åttende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2017 1 I dag: Syntaks 2 Bakgrunn Syntaks: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4

Oppgaver til kapittel 4 Oppgaver til kapittel 4 Versjon: 15. mai 2015 Det anbefales at du løser oppgavene med penn på egne ark. > Oppgaver til side 168 Oppgave A. Gi en analyse av disse setningene der du markerer setningsledd

Detaljer

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox

NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer

Detaljer

Syntaks. Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland

Syntaks. Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland Syntaks Ex fac 2011 Anneliese Pitz Hans Petter Helland Temaer Kapittel 12 Syntaks (fra Språk en grunnbok ) Form og funksjon (12.3) Former (12.4) Funksjoner (12.5) Syntaks og semantikk (12.6) Helsetninger

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

PRØVE NO Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149. Skriftlig eksamen :

PRØVE NO Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap NO-149. Skriftlig eksamen : KANDIDAT 7027 PRØVE NO-149 1 Norsk - emne 4: Innføring i norsk som andrespråk og kulturkunnskap Emnekode NO-149 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 07.12.2016 07:00 Sluttid 07.12.2016 13:00 Sensurfrist

Detaljer

Ulsteinvik Bibelen

Ulsteinvik Bibelen Ulsteinvik 02.09.2016 Bibelen 2Tim 3:14-17 14 Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei heilage skriftene, som

Detaljer

EXFAC EURA Syntaks2 1

EXFAC EURA Syntaks2 1 EXFAC EURA Syntaks2 1 EURA-Syntaks 2 Syntaktiske funksjoner, semantiske roller og trær EXFAC EURA Syntaks2 2 Status Fon fonem (husk: morf morfem) Ord, ordklasser, fraser (med hode), Setningsstruktur(regel):

Detaljer

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen.

Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. Målbruksplan for Sogndal kommune Sogndal kommune nyttar nynorsk skulemål og har nynorsk som administrasjonsmål. Kommunen krev nynorsk i skriv frå statlege organ til kommunen. 1 Språkpolitiske mål Føremålet

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Niende forelesning Lilja Øvrelid 13 mars, 2014 SYNTAKS studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse gammel disiplin Pãṇini: sanskrit grammatiker

Detaljer

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket

Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Foreningen Norden Moss-Rygge 9. november 2015 Pensjonert professor i nordiske språk Arne Torp arne.torp@iln.uio.no Færøysk i nordisk samanheng: Det sentralnordiske språket Institutt for lingvistiske og

Detaljer

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8

IN1140: Introduksjon til språkteknologi. Forelesning #8 IN1140: Introduksjon til språkteknologi Forelesning #8 Samia Touileb Universitetet i Oslo 17. oktober 2017 Tema for i dag 2 Fra forrige uke: HMM og FSA Evaluering Syntaks HMM og FSA 3 HMM er er en utvidelse

Detaljer

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING

I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING II. PLAN FOR AVDEKKING AV MOBBING I. PLAN FOR FØREBYGGING AV MOBBING A. Førebyggjande arbeid i skuletida 1. Elevsamtaler 2. Klassemøter 3. Sjå ulike videoar om mobbing v/skulehelsesyster 4. Lese bøker om emnet 5. Turar med ei eller fleire

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi

INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi INF1820: Introduksjon til språk-og kommunikasjonsteknologi Tiende forelesning Lilja Øvrelid 19 mars, 2012 SYNTAKS Lingvistikk: studiet av prinsipper og regler for setningsdannelse Beskrivelse av naturlige

Detaljer

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to

Detaljer

Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0

Syntaks. Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12. EXFAC EURA Syntaks1 0 Syntaks Setningstruktur, form og funksjon, analyse Kap. 12 EXFAC EURA Syntaks1 0 EXFAC EURA Syntaks2 1 Språk Noen avvik fra og tillegg til kap. 12 (som ikke skal leses i sin helhet), bedre tilpasset ILOS-fagenes

Detaljer

Begrep Forklaring Eksempel

Begrep Forklaring Eksempel Adjektiv Adverb Akkusativ Ord som beskriver et substantiv (navn på ting, dyr, personer). Ord som beskriver et verb (det noen gjør eller det som hender). Adverbet sier noe mer om handlingen. Som på norsk

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Og han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen,

Og han sa til dei: Så står det skrive, at Messias måtte lida og stå opp att frå dei døde tredje dagen, Hald fokus! Lukas 24:44-49 «44 Så sa han til dei: Dette er orda mine, som eg tala til dykk medan eg endå var hjå dykk, at det måtte oppfyllast alt det som er skrive om meg i Moselova og profetane og salmane.

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

OK, seier Hilde og låser.

OK, seier Hilde og låser. 4 Tor Arne, Mie og Markus skal i symjehallen medan Hilde og eg er på kunstutstillinga. Hilde stressar med å sjå etter at dei har fått alt med seg. Eg står og ventar. Eg merkar eg er utolmodig, eg kan ikkje

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

Nynorsk, verb, framhald

Nynorsk, verb, framhald Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, 1.10.2013 1.10.2013 kl. 13.50 73 Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Språk er ikke skapt for kommunikasjon

Språk er ikke skapt for kommunikasjon Språk er ikke skapt for kommunikasjon Peter Svenonius 4 Det påstås ofte at språkets funksjon er kommunikasjon, at menneskets biologiske evne til å bruke språk utviklet seg på grunn av behovet for å kommunisere.

Detaljer

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å

a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme. b) Sett inn riktig ord uten å Innhold Forord......................................................... 17 Om å bruke Nå begynner vi!.... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no gruppen Læreplanen som grunnlag for

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41

Forord... 17. Om å bruke Nå begynner vi!... 19. 1 Hei!... 31. 2 Presentasjon av familien til Johanne... 36. 3 En vanlig dag... 41 Forord... 17 Om å bruke Nå begynner vi!... 19 Om hele lærebokserien Nettressursene: www.norskfordeg.no Læreplanen som grunnlag for Nå begynner vi! Trollmor Grunnboka: Innledningskapitlene Grunnboka: Grammatikken

Detaljer

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 KVA VEIT DU? Skriv namn på fem bærtypar og fem fruktslag. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne i skogen. Skriv namn på fem ting du kan ete, som du kan finne

Detaljer

3. Generell presentasjon av MT-programmet

3. Generell presentasjon av MT-programmet 3. Generell presentasjon av MT-programmet Innhold: 3.1. Innledning 3.2. Grensesnitt 3.3. Oversettelsesmodell og paradigmetype 3.3.1. Oversettelsesmodell 3.3.2. Paradigmetype 3.4. Målgruppe/ anvendelsesområder

Detaljer

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER

NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER NORSK FOR INTERNASJONALE STUDENTER Nivå 3 SUBSTANTIV Nasjonalitetsord Ord som betegner personer fra et land, skal skrives med liten bokstav. De skal normalt ikke ha artikkelen en foran når de forteller

Detaljer

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar

Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar Jens Haugan Høgskolen i Innlandet, Campus Hamar jens.haugan@inn.no Timenotat 11.-13. januar 2017, Universitetet i Szczecin Forelesninger i emnet Beskrivende norsk grammatikk 1 Viktig melding: Det er eksamen

Detaljer

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål

7. trinn Målark Chapter 1 Bokmål Målark Chapter 1 Bokmål Navn: Dato: Jeg kan lese en dialog sammen med andre. Jeg kan lese og lytte til nyheter og annonser. Jeg kan lese en enkel faktatekst med mange bilder. Jeg kan lese mer avanserte

Detaljer