!.t.norges. NVEs snøputer vinteren Hilleborg Konnestad Sorteberg NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT. vassdrags- og energidirektorat NVE

Transkript

1 vassdrags- g energidirektrat!.t.nrges NVE Hillebrg Knnestad Srteberg NVEs snøputer vinteren NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

2 Omslagsbildet Snøputa Hvden. Ftgrafert av Hillebrg Knnestad Srteberg. Juli 19980

3 NVEs snøputer vinteren Hillebrg Knnestad Srteberg Nrges vassdrags- g energiverk

4 Tittel: NVEs snøputer vinteren Frfatter: Hillebrg Knnestad Srteberg Rapprt Nr Dat: 15. desember 1998 Rapprten er APEN Opplag: 50 ISBN Sammendrag Høsten 1997 ble det utplassert Il nye snøputer. NVE hadde fra tidligere snøputene Kyrkjestølane, Grset g Brunkllen klima. Måleresultater fra NVEs snøputer vinteren 1997/98 er blitt undersøkt. Data er blitt kvalitetskntrllert g andre frhld ved snøputene er tatt med i analysen. Det har vært en del prblemer knyttet til de nye snøputene. Ved tre av putene var det lekkasje g dette har medført usikre måleresultater. T andre snøputer er tilkblet andre regulanters verføringssystem g det var ikke utarbeidet rutiner fr verføring av dataene til NVE. Målingene har derfr ikke vært tilgjengelige. Simulering ved bruk av nedbør- g temperatur data fra nærliggende stasjner har gså påvist ufrklarlige svingninger på putene. Dersm gde data skal sikres, krever dette en regelmessig kntrll av snøputene. Emnerd: Snøputer Snøputedata 1997/98 Simulering Overføringssystem.- Ansvarlig underskrift:,...-. C-, /tl:,f,- Kjell Repp avd.direktør

5 Innhld Frrd 1 1. Innledning 2 2. Resultater Skippagurra Duge værstasjn Hvden Tamkdalen Namsvatn tunnel Vekteren Strstilla ndf. Balvatn Brunkllen klima Fkstua Reimegrend Kyrkjestølane Grasdalen Masi Siajavre Grset 12

6 Frrd Denne publikasjnen er utarbeidet fr å gi en versikt av NVEs snøputer vinteren 1997/98. NVE hadde vinteren 1997/98 utplassert tilsammen 14 snøputer, hvr 11 av putene ble utplassert høsten Hensikten med rapprten er å gi en samlet versikt av snøputene vinteren 1997/98. Dette mfatter data g andre frhld sm ppstd ved snøputene. Kntrll av snøputene er gjrt av mrådeingeniørene ved Hydrmetri sekskjnen, Regin kntrene i Vest-, Nrd- g Midt-Nrge. Hillebrg Knnestad Srteberg ved seksjn Bre g snø har gjrt analysen i samråd med Hans-Christian Udnæs ved seksjn Vannbalanse. Hillebrg Knnestad Srteberg har skrevet denne rapprten. Osl, desember '1,.,/' :? /' / / / // (/.. J,/{' / {iy",/ L Erik Rland Seksjnssjef

7 1. Innledning Målet med denne rapprten er å gi en versikt ver snøputemålingene vinteren 1997/98. Rapprten presenterer måledataene g gir en beskrivelse av andre frhld sm ppstd ved snøputene denne vinteren. NVE hadde vinteren 1997/98 utplassert 14 snøputer. Snøputene er spredt fra Sør- til Nrd-Nrge. Den gegrafiske plasseringen til snøputene er illustrert i figur I. Snøputa på Kyrkjestølane ved Filefjell, Grset g Brunkllen er de eldste putene til NVE. Kyrkjestølane ble utplassert i 1967 med målestart første ktber, Grset ble utplassert i 1970 med målestart i januar 1971 g Brunkllen i 1982 med målestart første januar De II andre snøputene ble utplassert i 1997, med målestart samme år. Figur 2 viser utplasseringen av snøputa på Strstilla ndf. Balvatn i ktber Tabell I gir en versikt ver når snøputene ble satt i drift. Figur l. Gegrafisk plassering av NVEs snøputer vinteren 1997/98. 2

8 Figur 2. Utplassering av snøputa på Strstilla ndf Balvatn høsten /997. Ftgrafert av Vidar Raubakken. Tabell 1. NVEs snøpuler vinteren 1997/ 98 g angitt dat f r registrering av data (må/eslart) Snøpute Mh St. nr. Målestart Brunkllen klima jan.1983 Fkstua kt Hvden nv Duge værslasjn nv Strstilla ndf. Balvatn kt Reimegrend nv Kyrkjestølane (Filefjell) kt.1967, nedlagt september 1998 Kyrkjestølane (File(jell) O l. sep Grasdalen kt Namsvatn tunnel Vekteren kt Tamkdalen Il. nv Masi kt Siajavre kt Grset jan.1971 Skippagurra kt

9 2. Resultater 2.1 Skippagurra Snøputa på Skippagurra var under bservasjn den 25. mars lekk, g mye av væsken var rent ut. Analyse av data viser at puta sannsynligvis har vært lekk lenge før denne bservasjnen. Antagelig har væsken rent ut like etter at den var blitt utplassert. Fra vinteren 1997/98 viser dataene feil målinger g er derfr ubrukelige. 2.2 Duge værstasjn Snøputa på Duge er tilkblet nedbørstasjnen 4300-Sirdal-Duge til Sira-Kvina kraftselskap. Det ble ikke utarbeidet et system fr å få verført dataene til NVE vinteren 1997/98. Dataene er ikke blitt lagt inn i Hydra2 g er ikke tilgjengelige, fr analyse. 2.3 Hvden På Hvden er snøputa kblet på DNMIs klimastasjn 4088-Hvden. Tilsvarende snøputa på Duge, er det ikke blitt utarbeidet ne system fr verføring av data til NVE. Data er derfr ikke tilgjengelige fr analyse. Under bservasjn 17. februar hadde puta løftet seg pp a 10 m fra pprinnelig plassering g var dekket av et sørpelag. Det var kraftig snøsmelting i denne periden, ne sm førte til at mrådet ble satt under vann. Figur 3 viser snøputa 17. februar. Figur 3. Snøputa på Hvden /998. Ftgrafert av Oddmund Slheim. 4

10 Observasjn den I. april 1998 viste at snøputa lå g fløt g var flyttet a 10 m fra plasseringspunktet. Dette skyldes en mildværsperide sm førte til kraftig snøsmelting. Snøsmeltingen førte til stre vannmengder sm rant gjennm stasjnen g flyttet puta. Figur 4 viser situasjnen den l. april. Figur 4. Snøputa på Hvden Ftgrafert av Oddmund Slheim. På grunn av frannevnte situasjn i februar 1998 er data etter januar ubrukelige. Snøputa er ikke blitt flyttet i Vinteren 1998/99 vil mrådet bli bservert g evt. flytting vurdert smmeren Tamkdalen I midten av nvember ble den første snøen registrert på snøputa Tamkdalen. Data i periden til er presentert i figur 5. Snømengden økte fram til midten av desember til a 45 mm, men smeltet like etter. Fra rundt 9. januar km det et nytt snøfall g det ble registrert en jevn økning fram til 21. januar. Etter 21. januar viser dataene en str g rask økning av snømengden g like etter en rask minking. Sammenlikning med meterlgiske bservasjner ved DNMls klimastasjn Oteren gjør at dette virker usannsynlig. Under bservasjn 23. mars 1998 var snøputa lekk g ne av væsken rent ut. Analyse av data viser at dette kan ha skjedd rundt den 22. Januar. Data etter denne daten er derfr usikre g er ikke tatt med i figur 5. 5

11 Tamkdalen vinteren 1997/98 50 _._._ E E 30 ID Cii.:;; 20 ID C 10 r--- r--- C\I ei ei ei Figur 5. Data/ra snp uta i Tamkdalen/r periden til Namsvatn tunnel Vekteren Snøputa Namsvatn tunnel Vekteren registrerte snø fra midten av ktber. Resultatene (figur 6) viser en jevn økning fram til 27. februar. Den 27. februar var snømengden a 340 mm. Observasjn gjrt 29. juni viser at snøputa hadde mistet en del væske. Dette skyldes lekkasje i luftepluggen midt på puta. Analyse av data viser en jevn g avtagende verdi fra 28. februar g fram til snøen er brte i midten av juni. Mulig kan dette skyldes at lekkasjen ppstd denne daten. Fra vinteren 1997/98 er det kun data i periden til sm viser sikre verdier (figur 6). Namsvatn tunnel Vekteren vinteren 1997/ E 350 E 300 ID 250 Cii 200.:;; ID r--- en ei Figur 6. aj r--- r--- en N C\I aj aj aj aj Data fra snøputa ved Namsvatn tunnel Vekteren fr periden til

12 2.6 Strstilla ndf. Balvatn Analyserte data fra snøputa Strstilla ndf. Balvatn er presentert i figur 7. Fra midten av ktber ble det første snøfallet registrert på puta. Kurven viser en økning i' snømengden fram til nvember måned, a 70 mm. I midten av desember begynte snøen å smelte g snømengden var a 20 mm i slutten av desember. Fra januar begynte det å snø igjen g det var en jevn økning av snømengden til midten av april. April hadde maksimum verdi på 328 mm. Puta registrerte snø til midten av juni denne vinteren. Strstilla ndf. Balvatn vinteren 1997/ E 300 E 250 E Ol 200 r ' 150 Ol I:: I:: til ,...,...,... <O <O <O <O <O <O Ol Ol Ol Ol Ol Ol N N (')..t Il) O..t..t..t..t..t..t..t..t..t Figur 7. Data fra snøputa ved Strstilla ndf. Balvatn fr periden til Brunkllen klima Fra midten av nvember til slutten av april ble det registrert snø på snøputa Brunkllen klima. Figur 8 viser analyserte data i periden til Fra begynnelsen til midten av januar ble maksimum snømengde målt til a 65 mm. Mye av snøen begynte allerede å smelte i midten av januar. Dataene viser at det gjennm vinteren var variasjner mellm smelting g snøfall. 7

13 Brunkllen klima vinteren 1997/98 70 E 60 E 50 Q) 40 ni : 30 Q) 20 C\l 10 r-- Ol -.i r-- O Ol Ol Ol O N C\J C') -.i -.i -.i -.i -.i -.i Figur 8. Data fra snøputa ved Brunkllen klima fr periden /6. / /. /997 til / Fkstua Dataene fra Fkstua viser stre variasjner i snømengden ver krte tidsperider. Figur 9 viser at den første snøen ble registrert i midten av ktber. Fkstua vinteren 1997/ E ().. - -!Sl (f) (Xl en "<f <ri (Xl en '" <ri 10 O - Snøpule (mm) - Manuell måling (m) Figur 9. Data fra snøputa ved F kstlla g målt snødyp fra DN Mls i periden /8.10./997 til Fra midten av ktber til midten av februar viser resultatene en jevn økning av snømengden. Innenfr denne periden viser resultatene stre variasjner i de ukentlige verdiene. Tilsvarende er det fr resten av vinteren. Målt snødyp ved DNMIs klimastasjn 1661-Fkstua viser tilsvarende variasjner i dataene. En årsak til dette er antagelig en kmbinasjn av lite snø g kraftig vind i mrådet. Denne vinteren var det ikke nen fast bservatør til snøputa fr å undersøke slike frhld. Gjennm vinteren 8

14 1998/99 vil en prøve å sjekke dette ved visuell bservasjn. Rundt den 17 mai var snøputa fri fr snø. 2.9 Reimegrend Figur 10 viser analyserte data fra Reimegrend. Vi ser at det var registrert maksimal snømengde i slutten av februar g mars, henhldsvis 65 g 75 mm. Mellm februar g mars viser analysen at det har vært mildvær i denne periden. Resten av vinteren viser resultatene lite nedbør i frm av snø, under 20 mm. Reimegrend vinteren 1997/98 80 E 70 E 60 ID 'S; ID C tl Figur 10.,... r r r r Ol Ol Ol Ol Ol N N... C':i..,f q Cl N N N N N I " Data fra snøputa ved Reimegrend fr periden 04. /2. /997 til / Kyrkjestølane Allerede i midten av ktber ble det første snøfall registrert på snøputa, men dette smeltet frt. Ikke før i midten av nvember km snøen, g ble liggende utver vinteren. Figur I I viser at det var en jevn økning av snømengden fram til begynnelsen av mars. Fra mars til g med april ble det ikke registrert nen nevneverdige frandringer. Maksimal snømengde ble målt i denne periden til a 270 mm. Fra midten av mai begynte snøen å smelte g resultatene viser at puta var fri fr snø i slutten av mai. 9

15 Kyrkjestølane vinteren 1997/ E E Gl Cii 150.S; ID 100 C1l 50 / Ll U r- /... f'-. f'-. O O O O C\i.- C\i C").;t lo q q q q :i :i :i.;t.;t.;t.;t Figur 11. Datafra snøputa Kyrkjestølane sm ble pprettet høsten Resultatene er fr periden til Grasdalen Snøputa Grasdalen registrerte første snømengde i midten av ktber. Resultatene (figur 12) viser en økning i snømengden fram til begynnelsen av nvember, men fra nvember avtar snømengden til midten av januar. I begynnelsen av februar øker snømengden fram til begynnelsen av april. Maksimal snømengde er a 350 mm. I slutten av april avtar snømengden, men puta er ikke fri fr snø før i slutten av juni. Grasdalen vinteren 1997/ E E 300 Gl 250 Cii 200.S; 150 Gl C1l r-- r-- r-- O O ei C\J C\J C'l.,f.,f.,f.,f.,f.,f Figur 12. Datafra snøputa ved Grasdalenfr periden til

16 2.12 Masi Analyseresultatene fr snøputa Masi er presentert i figur 13. Den første nvember ble det registrert snø på puta. Resultatene viser at snømengden økte fram til midten av april, men med variasjner i de ukentlige verdiene. I april var det maksimal snømengde på a 110mm. Analysen viser at snøen begynte å smelte rundt 21. april. Figuren viser at det er brått fall i kurven fra smeltingen begynte g det tk ikke lang tid før puta var fri fr snø. Puta var fri fr snø den Il. mai. Masi vinteren 1997/ i I E 100 I E I Cl) «i 'S; 60 Cl) r- Ol <ri r- I'- <Xl <Xl Ol Ol N N CO! <ri <ri <ri <Xl æ I '" '" '" '" '" '" Figur 13. Data/ra snøputa ved Masi/r periden til <Xl Ol.,.; CO! <Xl <Xl Ol 2.13 Siajavre Figur 14 viser analyseresultatene fra Siajavre. Siajavre vinteren 1997/ E Cl) Cii 100 Cl) :: 50 r-. r-. r-. <Xl <Xl <Xl <Xl <Xl O O O O C\J N ('j '<t.ri to to to <Xl to to to to C\J C\J C\J C\J C\J C\J C\J C\J Figur 14. Datafra snøputa ved Siajavre/r periden til Il

17 I slutten av ktber g fram til slutten av januar viser resultatene en jevn økning av snømengden. Innen fr de ukentlige verdiene viser resultatene stre variasjner. Fra 21. til 22. januar viser resultatene en økning i snømengden på a 50 mm. Dette er en str økning på et døgn g det er usikkert hva dette skyldes. Resultatene viser maksimal snømengde fra slutten av februar til slutten av april. Snømengden er a 220 mm i denne periden. Puta var snøfri 10 juni Grset I mrådet rundt snøputa på Graset, var det denne vinteren utført snøtaksering. Dette gir et bra utgangspunkt fr sammenlikning med analyseresultatene fra snøputa. Det er gså blitt fretatt simulering av nedbør- g temperatur data fra DNMIs stasjn Møsstrand. Den ligger a 5 km fra snøputa. Dette er illustrert i figur 15. Grset vinteren 1997/ E 300 E 250 Q) 200 Cij 150 ' Q) 100 r Simulert verdi (rrrn) -- Snøpute (mm) Manuell taksering r- (') r- (j) (j) (j) (j) (j) (j) C\i C\i (') «i LO O (') (') (') (') (') «) (') Figur 15. Datafra snøputa ved Grsetfr periden ti/27.0s.199b g manuell taksering i mrådet like ved puta. Det er gsåfretatt simulering utfra nedbørg temperatur data fra DNMI. Den 20. nvember ble det den første snømengden registrert på puta. På DNMI stasjnen ble første snøfall registrert 7. nvember. Sammenlikner en snømengde på puta g manuell taksering, viser resultatene gjennm vinteren at snøputa registrerer høyere verdier enn den manuelle takseringen. Det er kun 30. desember at verdiene er mtrent like. Maksimal snømengde på puta er i slutten av april, a 330 mm. Ti lsvarende dat viser resultat fra manuell taksering a 220 mm. Snøputa viser a 100 mm mer enn resultatene fra den manuelle takseringen. Resultatene fra simuleringen sammenliknet med den manuelle takseringen viser mtrentlig like verdier. Sammenliknet med snøputa viser simuleringen langt mindre verdier enn på puta i periden februar til midten av mai. Frskjellen varierer mellm 50 g 100 mm. 12

18 Undersøkelser av snøputa høsten 1998 viste at røret fra puta til stigerøret hadde tettet seg en del igjen g røret ble derfr renset. Muligens kan dette være årsaken til at snøputa viste lang større verdier enn den manuelle takseringen. Det vil bli fretatt manuell snøtaksering vinteren 1998/99. Resultater fra takseringen vil bli sammenliknet med målt snømengde. Dette fr å kunne sjekke m de høye verdiene på snøputa vinteren 1997/98 skyldes det tette røret.

19 Denne serien utgis av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) Adresse: Pstbks 5091 Majrstua, 0301 Osl er følgende rapprter utgitt: Nr Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Nr 6 Nr 7 Nr 8 Nr 9 Nr 10 Nr 11 Nr 12 Nr 13 Nr 14 Nr 15 Nr 16 Nr 17 Nr 18 Nr 19 Nr 20 Nr 21 Nr 22 Osl Energi Knsult: Sluttbrukertiltak g lkal kraftsystemplanlegging (55 s.) Halfdan Benjaminsen, Jim Bgen g Truls Erik Bønsnes: Suldalslågens sedimentkilder. Ftregistrering 1997 (149 s.) Liss M. Andreassen: Vlumendringer på Jstefnn (10 s.) Tharan Fergus g Jim Bgen: Bunntransprt i vassdrag - en gjennmgang av internasjnal litteratur (50 s.) Olvar Bergland: Verdsetjing av estetiske verdiar i tilknytning til tersklar i regulerte vassdrag. (69 s.) Rlv Bjelland: KONTROLLBESØK 1997 Rapprt fra NVEs kntrllbesøk ved 15 energiverk våren 1997 (10s.) Inger Sætrang (red): Statistikk ver verføringstariffer (nettleie) reginal- g distribusjnsnettet 1998 (64 s.) Hillebrg Knnestad Srteberg: Reginal brevervåking i Sør-Nrge 1997 (21 s.) Hans Otnes, Frde Trengereid g Sjur Bjerkli: Årsrapprt fr Nrges vassdrags- g energiverks (NVEs) havarigruppe (21 s.) Randi Pytte Asvall g Ånund S. Kvambekk: Vanntemperatur- g isfrhld i Jstedalen Virkninger av vannkraftutbyggingene i vassdraget (104 s.) Thmas Skaugen: Studie av skillettemperaturen fr snø ved hjelp av samlkaliserte snøpute, nedbør g temperaturdata (13 s.) Jak Khler: The Effet f Subglaiallntakes n lee Dynamis at Engabreen (47 s.) Herve Clleuille g Nils-Ott Kitterød: 2D simulering av strømningsfrhldene i løsmassene på Sundreøya i Ål kmmune. Oppdragsrapprt (55 s.) Herve Clleuille g Tr Simn Pedersen: Grunnvannsundersøkelser på Otta. Frenkling av grunn vannsmålinger. Oppdragsrapprt (16 s.) Jhn G. Martinsen: Undersøkelse g vurdering av nødstrømsberedskapen i Nrge (12 s.) Eva Widenja g Heidi Hemstad: Estetiske hensyn ved valg av kraftledningsmaster (65 s.) Ketil Grast: Kmpensasjn fr ikke levert energi. Frslag til regelverk (26 s.) Herve Clleuille g Nils-Ott Kitterød: Frurensning av drikkevannsbrønn på Sundreøya i Ål kmmune. Resultat av sprstfffrsøk (22 s.) Asle Selfrs g Siv Sannem: Vindkraft - en generell innføring (40 s.) Bjarne Kjøllmen (red.): Glasilgiske undersøkelser i Nrge 1996 g 1997 (134 s.) Svein Ivar Haugm: Omsetningsknsesjnærer: Organisering g rganisasjnsendringer (33 s.) Ketil Grast, Grethe Helgås g Christina Sepulveda: Erfaringer etter ett år med inntektsrammeregulering (21 s.)

20 Nr 23 Gry Berg g Heidi Kannik (red): FU -prgrammet «Vassdragsmilj ø». Å rsrapprt 1997 (60 s.) Nr 24 Anne Haugum: FU -prgrammet «Etterundersøkelser». Sluttrapprt (65 s.) Nr 25 Trfinn Jnassen: Åpning av kraftmarkedet fr sluttbruker i Nrge (41 s.) Nr 26 Bård Olav Uthus, Knut Samdal g Frde Trengereid: Utbyggingskstnader i hvedfrdelingsg frdelingsnettet. Kstnadsnivå 1998 (20 s.) Nr 27 Hillebrg Knnestad Srteberg: NVEs snøputer vinteren (18 s.)

21 ru vassdrags- g - energidirektrat linrges NVE Nrges vassdrags- g energidirektrat Middelthunsgate 29 Pstbks 5091 Majrstua 0301 Osl Telefn: Telefaks: Internett: NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT