Oversendelse av klage på avslag om bygging av Brandefjellet kraftverk i Vanylven kommune i Møre og Romsdal av

Transkript

1 Olje- g energidepartementet Pstbks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dat: Vår ref.: Arkiv: 312 Deres dat: Deres ref.: Saksbehandler: Birgitte M. W. Kjelsberg / biwi@nve.n Oversendelse av klage på avslag m bygging av Brandefjellet kraftverk i Vanylven kmmune i Møre g Rmsdal av Avslaget m bygging av Brandefjellet kraftverk i Vanylven kmmune i Møre g Rmsdal er påklaget av fallrettseierne representert ved Thmas Landsverk. Klagen er gitt innen klagefristen g tilfredsstiller de øvrige vilkår fr klagerett i frvaltningslvens kapittel VI. NVE har frberedt klagen i tråd med frvaltningslven 33. Vi kan ikke se at klagen gir grunnlag fr å endre vårt vedtak av Klagen versendes derfr til Olje- g energidepartementet (OED) fr endelig avgjørelse. Bakgrunn fr saken NVE mttk søknad m tillatelse til bygging av Brandefjellet kraftverk i Kvitla, Bruelva g Årdalselva i Vanylven kmmune i Møre g Rmsdal. Søknaden ble sendt inn av Småkraft AS. Kraftverket ville utnytte et fall mellm kte 500 g kte 90. Det var planlagt fire bekkeinntak ver tregrensen med en åpen kanal på 1,5 km mellm Kvitla g første gren av Bruelva. Videre skulle det legges nedgravd rørgate mellm de resterende bekkeinntakene g frem til hvedinntaket i Årdalselva. Kraftverket var planlagt med en installert effekt på m lag 5,0 MW. Dette ville gi en prduksjn på 13,6 GWh/år. I høringsrunden km det innsigelse fra Fylkesmannen i Møre g Rmsdal på grunn av prsjektets virkninger fr bilgisk mangfld, landskap g tap av INON. Naturvernfrbundet i Møre g Rmsdal g Ålesund g Sunnmøre turistfrening var sterkt imt en utbygging av samme grunn. Fallrettseierne på Brudevll gikk imt en utbygging g fikk støtte fra P.W. Gjerde. Kmmunen stilte seg psitive til en utbygging, det samme gjrde Møre g Rmsdal fylkeskmmune, begge med spesifikke krav til utbyggingen. I vår vurdering av prsjektet la vi vekt på at en utbygging av Brandefjellet kraftverk ville medføre negative knsekvenser av vesentlig betydning fr landskap g friluftsliv. De synlige fssene i Bruelva g Årdalselva ville etter NVEs vurdering miste sin inntrykksstyrke ved utbygging av prsjektet, g E-pst: nve@nve.n, Pstbks 5091, Majrstuen, 0301 OSLO, Telefn: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankknt: Hvedkntr Regin Midt-Nrge Regin Nrd Regin Sør Regin Vest Regin Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rsten 81 Kngens gate Antn Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Pstbks 5091, Majrstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Pstbks 2124 Pstbks 53 Pstbks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

2 Side 2 redusere pplevelsesverdien i et strt landskapsrm. Slipp av minstevannføring ville ikke være tilstrekkelig sm avbøtende tiltak. En lang åpen kanal i høyfjellet ville i tillegg være svært skjemmende fr friluftslivet. Ulemper fr bilgisk mangfld g samlet belastning var gså viktige prblemstillinger i NVEs vurdering. Vi viser fr øvrig til KSK-ntat nr.: 69/2014 Bakgrunn fr vedtak småkraftverk. Klagen Den km det inn en klage på vårt avslag m bygging av Brandefjellet kraftverk. Klagen ble sendt inn av Ry Landsverk på vegne av flere av fallrettseierne til prsjektet. Fallrettseierne sm har stilt seg bak klagen er Thmas Landsverk, Oddmund Landsverk, Eivind Breiteig g Elias Øvregård. Ut ifra grunn- g fallrettseierversikten i søknaden er ikke Ry A. Landsverk grunneier eller fallrettseier. I den videre behandlingen refereres det til Thmas Landsverk m.fl. sm klager i saken. Klagen ble sendt inn til NVE innen klagefristen. Klager ønsker på vegne av seg selv g flere av fallrettseierne å mgjøre avslaget til en knsesjn. Etter samtale med Ry A. Landsverk fredag ble NVE gjrt ppmerksm på at Småkraft AS ikke ønsket å klage på vedtaket. Klagen kmmer derfr fra grunn- g fallrettseierne til Brandefjellet kraftverk. Klager har innlevert en 11 punkts liste hvr de argumenterer med hvrfr NVEs vedtak bør mgjøres til en knsesjn. I tillegg er det lagt ved t bildevedlegg ved klagen. Vedlegg 1 er et kart sm viser grensene fr et mulig dyrkingsfelt i fjellmyra, vedlegg t er et flyft sm illustrerer kjørespr i høyfjellet, vedlegg 3 viser Bruelva g Årdalselva ved minstevannføring. I tillegg har de lagt ved et brev fra grunneierne på Brudevll sm går på det privatrettslige g et brev fra Sigurd Asklund, datert , sm driver turistnæring i Syvde. Klagen fra Thmas Landsverk m.fl. i brev av , er gjengitt nedenfr: «Klage på avslag Brandefjellet kraftverk En av begrunnelsene fr avslag til bygging av dette kraftverket er bilgisk mangfld g tap av INON. Det er et større mråde i dette feltet sm er utlagt til dyrkingsfelt dette bør trekkes ut av inn mråde. Vedlegg kart 1. Kjøreveier sm er brukt i fjellet vil vel gså påvirke tap av inn. Vedlegg kart 2. Kvitla g verføringsgrøften. Vi har bservert at det har vært litt turbulent kring denne grøften/utbyggingen. Dersm dette kan virke psitivt fr utbyggingen ønsker vi at denne delen av prsjektet blir tatt brt. Overflatevannet fra Sandfjellet vil da gjøre av Bruelva vil få så mye vannføring at elven vil bli synlig hele året. Vi ser at det er lagt vekt på negative knsekvenser fr landskaps g friluftsliv. Det var bygd en fjellveg pp på fjellet til tidligere mtalt dyrkingsfelt, før denne vegen km var det kun lkale persner sm gikk i fjellet. Ved utbygging trr vi det blir litt tørrere på stier g terreng, dette vil heller virke mer psitivt enn negativt fr turismen i mråde.

3 Side 3 Årdalselva: Fssene i elvene vil vise sm en kvit strek ved minste vassføring, bilde sm viser elv ved minstevassføring. Vedlegg kart 3 Bilde sm er i katalg fr avslag er tatt når elva er flmstr. Flmstr elv vil nk bli m lag sm tidligere. Elvene vil bli svært lite synlige m en 10-15år, dette P.G.A. gjengring. Grunneierne på Brudevll er fire stykker, de var med i diskusjnene på kraftverket svært lenge. Grunnen til at desse grunneierne snudde i denne saken var at de ikke fikk nen svar fra H.Tesdal sm utbygger. Vedlegg mail Vi mener at kriteriene fr 25 er ppfulgt fr å få knsesjn. Vi har en persn i Syvde sm driver med turisme i Vanylven, etter hans utsagn er ikke fssene ne å bety fr turismen. Vedlegg. Et kraftverk vil bety svært mye fr alle grunneierne sm er med ant 27 stk. en kan klare å hlde gardene sm er i bygda vedlike, dersm kraftverket ikke blir bygd frykter vi fr at flere av gardene grr igjen g bygningene blir til frfalls. Derfr blir det frskjellsbehandling i frhld til de andre sm har fått knsesjn i Syvde. Inngrepa i Brandefjellet vil være en av de minst synlige av alle de sm har søkt m knsesjn.» Sm vedlegg til klagen er det lagt ved et brev datert fra Sigurd Asklund, sm driver turistnæring i Syvde. Han stiller seg psitiv til en utbygging av Brandefjellet kraftverk. NVEs vurdering av klagesaken NVE kan ppheve eller endre vedtaket dersm NVE finner klagen begrunnet, alternativt versende klagen til OED fr endelig avgjørelse (jf. frvaltningslven 33). NVE ønsker å kmmentere følgende frhld sm framkmmer i klagen: Klager mener dyrkingsfeltet bør trekkes fra INON-mråde. NVE frhlder seg til de INON-grensene sm gjelder per i dag. Klager mener at kjøreveier sm er brukt i fjellet vil påvirke tap av INON. NVE så ingen slike kjørespr, verken ved verflyging av mrådet med helikpter, eller på ftturen ver det mrådet verføringskanalen skulle legges. Vi ble heller ikke gjrt ppmerksm på slike veier i mrådet før klagen km inn. NVE legger til grunn at dette ikke er rdinære veier, sm er jevnlig brukt, men transprt i høyfjellet utenm vei, sm har satt synlige spr. Dette vil ikke innvirke på tap av INON slik det framstår i dag. Klager mener at verføringen av Kvitla kan tas ut av prsjektet. Etter NVEs beregninger utgjør verføringen fra Kvitla sammen med verføringskanalen m lag 3.3 GWh/år. Prduksjnen i kraftverket vil da bli på 10,3 GWh. Ved å ta ut Kvitla vil INON-tapet reduseres, g den åpne grøften i høyfjellet bli brte. Større deler av beitemrådet vil bli bevart, g knflikten med grunneierne på Brudevll blir redusert. Prsjektet vil fremdeles være i knflikt med landskapselementene sm fssene i Bruelva g Årdalselva representerer, i tillegg til påvirkning på bilgisk mangfld. NVE anser ikke denne endringen av prsjektet sm tilstrekkelig fr å mgjøre vedtaket. Klager mener at verflatevannet fra Sandfjellet vil være tilstrekkelig til at vannføringen i Bruelva vil være synlig hele året. NVE er uenig i dette. Vi mener fraføringen av vannet fra Bruelva slik prsjektet er skissert vil fraføre en betydelig mengde vann fra elva sm ikke blir kmpensert ved avrenning fra mrådet.

4 Side 4 Klager mener en tørrlegging av myrmrådet vil virke psitivt på landskap g friluftsliv. Mdellstudier utført av Christphe Mni, frsker ved Bifrsk Jrd g Miljø på Ås viser til at av alle de myrmrådene sm ble nydyrket mellm år 1900 g 1992 er minst 203 kvadratkilmeter drenert myr ikke lenger dyrkbare. Av disse mrådene utgjrde 140 kvadratkilmeter myr sm lå direkte på fjell g sm gradvis var blitt et fr tynt jrddekke til at det kunne dyrkes. NVE legger til grunn at en dyrking av disse arealene ikke vil ha en psitiv innvirkning på landskap g friluftsliv, selv m man har rett til å dyrke mrådet. Klager viser til at versiktsbildet av Bruelva g Årdalselva sm landskapselement viser elvene når de er flmstre. NVE var på befaring i Syvde i tidsrmmet juni Elvene var enda mer synlig fra fjrden enn bildet sm er vist i bakgrunn fr vedtak. Elvene var ikke flmstre på befaringen. NVE legger derfr til grunn at bildet sm er vedlagt i KSK-ntat nr.: 69/2014 viser elvene når de er nrmalt stre, g ikke når de er flmstre. Klager mener elvene vil være lite synlige m år. NVE er uenige i denne vurderingen. Klager viser til at grunneierne på Brudevll var psitive til en utbygging først, g så endret ppfatning. Dette er frhld sm NVE ikke vurderer. Det er ikke viktig fr knsesjnsspørsmålet. Klager mener kriteriene fr 25 i vannressurslven er ppfylt. NVE viser til KSK-ntat 69/2014 hvr vi har kmmet fram til en annen knklusjn. Klager viser videre til at en sm driver med turisme i Syvde er psitiv til tiltaket g at han mener at fssene ikke er av betydning fr turistnæringen. NVE er uenige i denne vurderingen. Klager viser til at det er viktig fr grunneierne at kraftverket blir bygget fr at gårder ikke skal frfalle eller gr igjen. NVE har vurdert de psitive virkningene tiltaket vil ha på bygda, men dette ppveier etter vårt syn ikke ulempene fr allmenne g private interesser. Vi har derfr endt pp med et avslag på søknaden. Klager mener det er å frskjellsbehandle at de fem andre søknadene i pakken fikk knsesjn, mens de ikke fikk. Med den argumentasjnen skulle enten alle eller ingen i en pakke få knsesjn. Dette ville være i strid med vurderingskriterier sm skal ppfylles etter vannressurslven, g de plitiske føringene g retningslinjene vi har fått når vi behandler hver enkelt knsesjnssøknad. Knklusjn NVE kan ikke se at det i klagen er kmmet frem nye pplysninger sm gir grunnlag fr å endre vårt vedtak av Klagen versendes derfr OED til endelig avgjørelse (jf. frvaltningslven 33). Alle sakens dkumenter gjøres tilgjengelige fr departementet gjennm internettløsningen SeDk. Med hilsen Rune Flatby avdelingsdirektør Øystein Grundt seksjnssjef Dkumentet sendes uten underskrift. Det er gdkjent i henhld til interne rutiner.

5 Side 5 Vedlegg: Sakens dkumenter Kpi: Eivind Breiteig Elias Øvregård Fylkesmannen i Møre g Rmsdal Møre g Rmsdal fylkeskmmune Oddmund Landsverk Ry Landsverk Småkraft AS Thmas Landsverk Vanylven kmmune