Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in g Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt Bør psy ko log stu den ter gå gjen nom noen form for or ga ni sert selv utvik ling før de skal ut i jobb, el ler mod nes de nok gjen nom den seks åri ge stu die pla nen med pen sum og prak sis? An dre as Tvedt Seg rov Profesjonsstudent ved Uni ver si te tet i Oslo Vi kan i dag motta psykologtittelen uten å ha prøvd oss i en eneste,, terapeutisk samtale med en virkelig klient Side 452 En mistanke om «undertekst» hos helsemyndighetene dukker opp i meg: Vår tjeneste skal dø ut, selv om de fortsatt gir ut noe,, som de misvisende kaller «nye» hjemler Side 454 Opptaksordningen basert på årsstudiene bidrar til at de som ikke gjorde det veldig bra på videregående får en ny mulighet Side 456 DE BATT: Selvutvikling Studenter føler seg sultefôret på andre erfaringer enn dem de får ved å lese bøker, gjennomføre oppsatt praksis og øve gjennom rollespill. «Vi vil trene oss i psykologrollen før vi skal ut og jobbe klinisk. Vi ønsker å utfordre oss selv,» skriver Andreas Tvedt Segrov. Selv på det 9. se mes te ret på psy ko lo gi stu di et har vi ikke slut tet å dis ku te re be ho vet for selv utvik ling, tro lig for di vi ser at det å ha prak sis i stu di et ikke nød ven dig vis be tyr at vi tren ger å ut ford re oss selv noe sær lig. I Oslo blir spørs må let sær lig po tent. Vi kan i dag mot ta psykologtittelen uten å ha prøvd oss i en enes te te ra peu tisk sam ta le med en vir kelig kli ent. Situa sjo nen kan opp stå der som man vel ger noe an net enn samtaleterapeutisk prak sis på det ti en de se mes te ret og havner på et «re flek te ren de team» på 11. og 12. se mes ter, der en an nen stu dent på team et utvel ges til å være te ra peut. Rol le spill med med stu den ter er da det nær mes te man kommer en kli nisk situa sjon. Det hø res rart ut, og det skjer ikke ofte, men det er fullt mu lig. Ved Uni ver si te tet i Oslo kan du bli psy ko log uten å måt te job be med fø lel se ne dine (med mind re du selv vil), og du kan bli psy ko log uten å ha for søkt deg i en enes te te ra pi ti me. Bør det i det hele tatt være en mu lig het? In sti tut tet pas sivt Den fag li ge mod ning er godt ivare tatt ved in sti tut tet vårt, mye tak ket være gode forele se re og se mi nar le de re, men det er fle re av oss som opp le ver at in sti tut tet har en passiv hold ning til stu den te nes per son li ge mod ning un der stu di et. Pe da go gisk prak sis er ofte en vik tig del av profesjonsutdannelser, og det er van lig å ten ke seg at prak sis vil bi dra til både fag lig og per son lig mod ning. Men ved UiO kan alt så prak sis være å se på at en med stu dent er i ak sjon, el ler å del ta pas sivt i en grup pe mens and re tar an sva ret. Prak sis og per sonlig mod ning er ikke to si der av sam me sak. Det er fullt mu lig for ut dan nings in sti tusjo nen å ha en mer ak tiv til nær ming til studen te nes selv utvik ling det å ut ford re egne tan ker, fø lel ser og hand lings mønst re. Ak tiv selv utvik ling er ikke bare vik tig for en hver frem ti dig psy ko log, det er en profesjonsetisk plikt. Stu dent ini tia tiv For noen må ne der si den gikk ni av oss på 9. se mes ter sam men for å dan ne en slik selvut vik lings grup pe. Mo ti va sjo nen vår har vært å fyl le de tom rom me ne som vi me ner pro fe sjons stu diet har. Mens in sti tut tet vårt gjer ne vil lose oss trygt fra se mes ter til semes ter, øns ker vi fak tisk å ut ford re oss selv. Vi øns ker å stil le høye krav til hver andre, øve oss i tek nik ker og ut fors ke hvor dan vi vir ker på hver andre. Vi vil tre ne oss i psyko log rol len før vi skal ut og job be kli nisk, og vi fø ler oss sul te fô ret på and re er fa rin ger enn dem vi får gjen nom å lese bø ker, gjennom fø re opp satt prak sis og tre ne på te ra pi gjen nom rol le spill. Selv utvik ling er noe an 452 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar MODNING: Mod nes psy ko lo gi stu den te ne nok av å gå den stra ke pensumveien? El ler må fle re gjø re som inn skri ve ren An dre as Tvedt Seg rov, og opp ret te selvutviklingskollokvier til er stat ning for mang lende vei le det prak sis? Foto: Flickr.com Prø ve ka nin Det å be dri ve selv utvik ling un der stu di et opp le ver mine grup pe med lem mer og jeg som en in ves te ring i oss selv, før vi skal ut i den sto re ver den. Med ti den kan jeg bare håpe at de dyk ti ge psy ko lo ge ne som sty rer in sti tut tet, også vil in klu de re en mer ak tiv selv utvik ling i stu die pla nen. Den sto re teore tis ke de len på stu di et vårt er godt dek ket, og vi læ rer også mye om terapeutferdighenet enn det te, me ner vi. Eg net het er ikke noe som kan pug ges. Per son li ge styr ker og sårbarheter prø ves ikke nød ven dig vis best gjen nom rol le spill. Og øns ket om en mer hel het lig mod ning un der stu di et bur de ikke være et til fel dig ini tia tiv av en hånd full stu den ter, men et kva li tets kjen ne tegn ved ut dan nel sen vi går på. Dann selv ut vik lings grup per! Så len ge bud sjett kri sen ved in sti tut tet vårt ved va rer og det vil være man ge år fremover er det opp til stu den te ne om de vil ut ford re seg selv ut over den opp sat te praksi sen. Det te gjel der sær lig alle stu den te ne på de før s te åtte ni semesterne. Til alle som opp le ver at ut dan nin gen de går på, ikke tar an svar for stu den te nes selv utvik ling, vil jeg si: Gå sam men! Dann selv ut vik lings grupper og få kyn dig vei led ning fra en er fa ren psy ko log. Ikke vent på at stu die pla ner skal end re seg da vil det være for sent. Mest sann syn lig vil selvutviklingsarbeidet gjø re at du blir bed re kjent med de de le ne av deg selv som du uan sett kom mer til å møte igjen i job ben. Som psy ko log kom mer du med all sann syn lig het til å både job be i, lede og vei le de grup per. Selv ut vik lingsgrup per gir en unik mu lig het til å ut fors ke noe som ikke får sær lig stor opp merk somhet på stu di et: nem lig grup pe dy na mikk. ter og al ter na ti ve tek nik ker. Men hva jeg mø ter psy ko log rol len med, blir sjel den nevnt. Til høs ten skal jeg møte min før s te klient på et psykologkontor i øst lands om rådet. Når ved kom men de set ter seg i sto len for an meg for å for tel le om pri vat li vet sitt, vil det være før s te gang jeg har en te ra pi time. Før s te gang jeg i fag lig sam men heng blir tvun get til å bru ke mitt eget fø lel ses appa rat. Vel kom men, prø ve ka nin. andreats@student.uio.no Ak tiv selv utvik ling er ikke bare vik tig for en hver fremti dig psy ko log, det er en profesjonsetisk plikt tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Å la sin forsk ning på vir ke sin kli nis ke prak sis Sta tis tisk er det mer psy kis ke hel se pro ble mer blant de med lav inn tekt og lav ut dan nel se. Da må vi kun ne dis ku te re at av ta le spe sia lis te nes klien ter ser ut til å ha en bed re so sio øko no misk bak grunn enn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet el lers. Hal dis Hjort, Av ta le spe sia list og vi ten ska pe lig råd gi ver, Sintef DE BATT: AV TA LE SPE SIA LIS TER I for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet stil te Kari Høy dahl seg kri tisk til Hal dis Hjort sin be skri vel se av av ta le spe sia lis te nes inntakspraksis. Jeg ble for bau set over Kari Høydahls innlegg i for ri ge num mer, for di hun sy nes å opp le ve at jeg kri ti se rer og mo ra li se rer over hen nes og and re av ta le spe sia lis ters prak sis i mitt inn legg. Det står at jeg «an gri per og mis ten ke lig gjør av ta le spe sia lis ters inntakspraksis». Ster ke ord! Men jeg har selv prak sis som av ta le spesia list, sam ti dig som jeg er fors ker i Sintef Hel se tje nes te forsk ning. In ten sjo nen med mitt inn legg var å for tel le psykologkolleger om hva vi fant i en un der sø kel se om alle voks ne pa si en ter in nen for am bu lant team, DPS-er og av ta le spe sia list-tje nes ten i psykisk helse vern (Sintefrapport A11408, 2008, kan las tes ned fra Sintef.no). Og vide re at re sul ta te ne har fått meg til å re flekte re over egen prak sis. To spørs mål til Høy dahl Jeg skul le øns ke at Høy dahl had de tatt seg tid til å se på un der sø kel sen, og jeg hå pet å få i gang en god og venn lig de batt om år sake ne til fun ne ne. Un der sø kel sen er so lid: Svar pro sen ten fra psy kia te re og psy ko lo ger i avtalespesialisttjenestene var 66%, noe som er bra i fri vil li ge spør re skje ma un dersø kel ser. Mitt før s te spørs mål til Høy dahl er: Me ner du at fun ne ne er rik ti ge? Mitt and re spørs mål er: Er fun ne ne verdt å re flek te re over? Selv ble jeg be tenkt over at det ser ut til å være en mye stør re an del av pa si en ter i avtalespesialisttjenesten som har egen inn tekt og ikke har be hov for trygde ytel ser, enn pa sien te ne i DPS-ene og am bu lan te team. Av ta le spe sia list-pasien te ne er også langt over ut dan nings ni vået til både den nor ske gjen nom snitts befolk nin gen og pa sien te ne i DPS-er og am bu lan te team. Når jeg gjor de en li ten sta tis tikk over egen prak sis i se ne re år, lignet den litt for godt på dis se re sul ta te ne. Det ser da ut til at man ge av de som sliter mest, ikke får mest hjelp. Blant and re psy kia ter Odd Stef fen Dalgard ved Fol kehel sa har fors ket på sam men hen ger mellom so si al klas se og psy kis ke li del ser, og finner at pa si en ter med «minst ut dan ning og inn tekt har mest psy kis ke hel se pro ble mer» (Klas se kam pen, , s. 7). Høy dahl skri ver at li del ses tryk ket går på tvers av sosi al klas se, og selv føl ge lig fin nes det mennes ker fra so sio kul tu relt bra kår som li der. Men sta tis tisk er det stor skjev het. Me ner Høy dahl at det er en rett fer dig situa sjon? Av ta le spe sia lis te nes res sur ser Hvor dan be grun ner jeg at avtale spe sia listene har sto re be hand lings res sur ser for den en kelte pa sient? For det før s te kan pa si enten som re gel få mye leng re el ler mer inten siv psy ko te ra pi hos en av ta le spe sia list enn i po li kli nik ke ne, noe det også er data på i Sintef-rap por ten. Jeg får sta dig hen vendel ser fra pa si en ter som sø ker om be handling for di DPS-en de har vært hos, ikke vil ta dem inn igjen, el ler for di de bare fikk noen få ti mer. Dis se pa sien te ne kan ha sto re psy kis ke pro ble mer, og vil tren ge mer tera pi hvis de skal unn gå lang tids sy ke melding, kro ni fi se ring el ler ufø re trygd. For det and re har avtale spe sia lis tene gjen nom snittlig mye leng re er fa ring enn psy ko lo ge ne og psy kia ter ne i de and re de le ne av po li kli niske tje nes ter (se sis te av snitt). Og for det tred je er det alt så den ri me lig ste be handlin gen som fin nes. Etter at pa si en ten har be talt 1840 kro ner, er be hand lin gen gra tis res ten av året. Spe sia lis ter uten drifts tilskudd har gjer ne en ti me pris på 700 kro ner el ler mer: Det er 2 3 ti mer te ra pi for summen som en pa sient i avtalespesialisttjenesten be ta ler i lø pet av ett år. Og her kan man få 100 el ler fle re ti mer i året hvis det er behov for fle re ti mer i uken, og man kan gå i te ra pi i fle re år hos sam me be hand ler. Noen me ner at DPS-ene og am bu lan te team kan ta seg bed re av pa si en ter med det som kal les al vor li ge el ler sam men sat te lidel ser (en kelt de fi nert som dob belt dia gnose- el ler psykoseproblematikk), for di pasien te ne der har et team rundt seg som kan ar bei de med de for skjel lige si de ne av li delse ne. Og det er klart at det kan være vanske lig for en med en kelt fo re tak å ha for eksem pel en ruspasient som har van ske lig for å hol de av ta ler, en pa sient med dras tisk suici da li tet el ler en med psy ko se i akutt fase. Men jeg tror vi som er av ta le spe sia lis ter kan stil le opp mer for dem hvis vi blir flinke re til å sam ar bei de med fast le ge, NAV, på rø rende, ven ne nett verk, lav ters kel- og førstelinjetjenester; i det hele tatt for pa sien ter som har krav på In di vi du ell plan og an svars grup pe. Og li del ser det snak kes mye om for ti den når det gjel der sy ke fra vær og fare for ufør het al vor lig de pre sjon, angst og post trau ma tis ke li del ser og som ofte tren ger en leng re te ra peu tisk pro sess går godt inn i en av ta le spe sia lists ar beids si tuasjon. Sintef-rap por ten vi ser også at av ta lespe sia lis te nes pa si ent po pu la sjon i stor grad be hand ler sli ke li del ser, og våre lan ge vente lis ter vi ser at det er for man ge pa si en ter som ut fra de par te men tets pri ori te ringsvei le der har krav på våre tje nes ter. Lo vens bok stav og vir ke lig he ten Høy dahl sier at det i Nor ge er bred po li tisk enig het om at alle skal ha den sam me rett til so siale yt el ser som be hand ling, ut dannel se og trygd, og hen vi ser til pasient rettighets loven, som skal sik re at be folk nin gen 454 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar har «lik til gang på hel se hjelp av god kva litet». Men én ting er lo vens bok stav, en annen er rea li te te ne. Jeg har vært vel dig glad i Nor ges gam le vel ferds stat som var mot «fattigkasseprinsippet» at det ikke skal være be hovs prø ving ver ken på bar ne trygd, stu die lån, husbanktilskudd el ler helse tjenes ter. Men det sprek ker på fle re om rå der i vår mar keds li be ra lis tis ke tid: Hus ban ken har blitt en bank for folk med dår lig øko nomi, og det er en øken de ten dens til et to delt helse vesen hvor sta dig fle re kjø per dyre pri va te helse tje nes ter og -for sik rin ger med høy kva li tet for å slip pe hel se kø er (Da gens Me di sin ). Men i vår del av psykisk helseverntjeneste er det alt så man ge som har re la tivt god råd. Jeg sy nes nok at Høy dahl de fi ne rer meg på en måte jeg ikke for tje ner, og til legger meg en «un der tekst» når hun skri ver: «Mer ke lig nok øns ker ikke Hjort å gå nær me re inn på år sa ke ne til skjev re krut te rin gen... Hjort me ner å ha fun net løs nin gen uan sett hva år sa ke ne kan være... På den ne må ten sø ker Hal dis Hjort å ret te på systemskjevhetene, og me ner åpen bart at også and re bør gjø re det sam me.» Men jeg er svært in ter es sert i å fin ne årsa ke ne, og nevn te et par hy po te ser som slett ikke ba se rer seg på data, for di Sintef-rappor ten hand ler om so sio øko no mis ke data mer enn om år saker. Jeg skrev jo: «Jeg sy nes vi som psy ko lo ger bør ten ke over hva som kan være år sak til skjev he te ne», og nevn te det jeg selv fikk trang til å gjø re etter at jeg så da ta ene: Når jeg får brev el ler te le fon fra en sø ker, kon tak ter jeg ved kom men de og for tel ler om leng den på min ven te lis te. Høy dahl skri ver vi de re:»... hvor dan får Hjort sine opp lys nin ger om ved kom mendes inn tekts- og for mu es for hold? Uan sett frem står en slik prak sis for meg som me get be ten ke lig.» Sva ret er at sø ker ne ofte beskri ver øko no mis ke for hold i sine brev. Uan sett; når jeg nev ner for sø ker ne nav nene til noen spe sia lis ter uten drifts til skudd som har kor tere ven te lis te enn meg, er det noen som re age rer med takk for opp lys ninge ne, og and re som uan sett ventelisteleng de bare suk ker opp gitt. Sy nes Høy dahl at jeg ikke skal gi dis se opp lys nin ge ne? Det er sys te met som bry ter prin sip pet om at alle har like stor rett til hel se hjelp, når det er alt for man ge som øns ker god og ri me lig te ra pi, og bur de få det. Rap por ten for tel ler at godt over 30% av avtale spe sialis tene har gitt opp å føre ven te lis te, og det hyp pig ste ar gu men tet var «For stor på gang, for man ge fore spørs ler og hen vis nin ger». Høy dahl sier at «vi vil le vel alle re age re hvis en pa sient med kreft og god øko no mi be visst ble satt langt ned på ven te lis ten og an be falt i ste det å dek ke ut gif te ne selv Det vil le ald ri bli ak sep tert som en god prak sis in nen for so ma tik ken. Hvor for skulle det være an ner le des i for hold til psy kis ke li del ser?» En kol le ga jeg nevn te det te eksemp let til, svar te at «Dine funn vi ser vel det mot sat te av hen nes kreft sam men ligning: Hvis det var slik at fat ti ge kreft pasienter gjen nom en sann syn lig rek ke av små me ka nis mer langt sjeld ne re enn rike fikk et of fent lig fi nan si ert til bud med høy kva li tet, hvor dan vil le vi da re agert? Ved å mot vir ke de me ka nis me ne.» Hvor dan løse pro ble met? Jeg er enig med Høy dahl i at det må være psy ko log fag li ge vur de rin ger som er retnings gi ven de for inn tak, men som sagt er det alt for man ge som er sterkt kva li fi sert ut fra psy ko log fag li ge vur de rin ger. Høy dahl spør om jeg vir ke lig sy nes det er en øns kelig situa sjon for pa sient og psy ko log at en of fent lig for de lings in stans skal be stem me. Jeg me ner det er uhy re vik tig at vi av ta lespe sia lis ter får bru ke vårt gode og selv stendi ge psy ko log fag li ge skjønn. Samtidig tror jeg det bør være en god of fent lig for delings in stans som ikke be stem mer, men som har mye bed re over sikt enn man har i dag. HELFO (Helsetjenesteforvaltningen) startet i fjor en sent ral ord ning der sø ke re kan rin ge og spør re hvor det sy nes å være le dig ka pa si tet, og hvor vi av ta le spe sia lis ter med jev ne mel lom rom skal si fra om vi har noe le dig, el ler an slags vis når vi kan ha det. Det er et visst fram skritt i for hold til at pa siente ne før bare fikk en lis te over avtale spe sialis tene fra fast le gen el ler DPS, og selv måt te rin ge rundt el ler sen de ti talls me get person li ge brev om sine li del ser. Men for delings in stan sen bur de styr kes sterkt med folk som har psy ko log fag lig skjønn! Hvor for blir det ikke fle re av ta le hjem ler? Det ser ikke ut til at hel se myndig he te ne verd set ter den fag lige res sur sen som avtalespesialisttjenesten er, noe Sintef-rap por ten un der byg ger. Avtale spe sia lis tene i 2000 utgjor de til bu det til 40% av alle pa sien te ne in nen for po li kli nis ke tje nes ter. Men det er prak tisk talt in gen øk ning i an tall års verk i peri oden Øk ningen i sam me peri ode på an tall le ge års verk ved po li kli nik ke ne var 35%, og for psykolog års verk på sam me sted en øk ning på hele 88%. Der for ut gjør avtale spe sia lis tene nå bare 30% av an tall års verk in nen for det po li klinis ke be hand lings til bu det for voks ne. Rappor ten sier vi de re at «på bak grunn av at en be ty de lig an del av lege- og psykologårsverkene ved po li kli nik ke ne ikke er spe sia lis ter, ut gjør avtale spe sia lis tene en mye høye re an del av den po li kli nis ke spesialisthelsetjenensten». Gjen nom snitt lig er nor ske av ta le spe sialis ter godt over 50 år, og blant psy kia ter ne er mer enn 40 pro sent 60 år el ler eld re. En mis tan ke om «un der tekst» hos hel se myndig he te ne duk ker opp i meg: Vår tje nes te skal dø ut, selv om de fort satt gir ut noe som de mis vi sen de kal ler «nye» hjem ler; mis vi sen de for di det bare er snakk om å dele ut igjen plas se ne til de som har gått av for di de ble 70 år. Det te kal les «æt te stu pet» i Psy ko log for en in gens takstveileder for 2010, noe jeg ikke syns er så mor somt. haldis.hjort@sintef.no tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hvem skal få bli psykolog? For å unngå en homogen psykologprofesjon bør man beholde opptak fra årsstudiet i psykologi, fremfor å gjøre som Universitetet i Oslo og legge karakterene wfra videregående skole til grunn. Ståle Pallesen og Svein Larsen Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Debatt: Profesjonsstudiet Siri Gullestad, Reidulf Watten og Melinda Estelita Henriksen med flere har det siste halvåret diskutert opptaksordningen til profesjonsstudiet. Ståle Pallesen og Svein Larsen mener det er liten grunn til å følge Universitetet i Oslo og basere opptaket på karakterer fra videregående skole. I 2007 endret Universitetet i Oslo (UiO) opptaksreglementet til profesjonsstudiet fra karakterer fra årsstudiet til karakterene fra videregående skole (VGS). De som nå tas opp, må ha svært gode karakterer fra VGS. I universitets- og høgskolemiljøene diskuteres det nå om en bør følge UiOs eksempel. Vi vil vurdere noen av argumentene for og mot direkte opptak. Insitituttbestyreren i Oslo, Siri Gullestad, støtter den nye opptaksordningen, da hun mener den gir en bedre integrering av klinikk og ferdighetstrening og tidligere profesjonsretting (se Tidsskriftet 11/2009). Hun mener også at årsstudiene i Norge er for ulike, og at man derfor må «gjenta» førsteårsstudiet i profesjonsutdannelsen for å sikre at alle studentene får samme basalkompetanse. I tillegg hevder hun (basert på Brunborg, Samdal & Pallesen, 2009) at det er store forskjeller når det gjelder vurderingsformene på årsstudiene. Dette mener hun skaper ulikhet i konkurransevilkår når årsstudiene brukes som opptaksgrunnlag til profesjonsutdanningene. Reidulf Watten kritiserer i fjorårets oktoberutgave den nye opptaksordningen, blant annet fordi den favoriserer personer med høy sosioøkonomisk bakgrunn og bidrar til en sterk kjønnsskjevhet. I tillegg mener han den nye ordningen ikke gir økt innslag av tidlig profesjonsretting. Melinda Estelita Henriksen påpeker i årets første utgave at den nye ordningen bidrar til økt homogenitet i studentmassen på profesjonsstudiene. Store forskjeller? Gullestads påstand om store forskjeller mellom årsstudiene i Norge er ikke godt belagt. Rapporten hun støtter seg til, viser at alle studiesteder gir studentene en viss innføring i alle basaldisipliner, og eventuelle forskjeller kan reduseres ved et bedre samarbeid på tvers av institusjonene. Opptaket til profesjonsstudiene er dessuten, med unntak av UiO, basert på høgskole- og universitetsstudier, noe som gjør at det er institusjonene selv som bestemmer opptaksgrunnlaget, ikke departementet slik som ved opptak gjennom Samordna opptak (SO). At lærestedene selv kan spesifisere standarden for opptak, gir kanskje en mer smidig løsning på de faglige utfordringene vi står ovenfor, enn å endre til direkte opptak? Når det gjelder Gullestads påstand om ulikheter i konkurranseforhold, vil vi bemerke at evalueringen av essaybesvarelsene ved årsstudiene gjøres ved alle læresteder konsekvent av to sensorer, og mange av disse sensurer flere steder. Dette bidrar til nivåtilpasning mellom lærestedene, og en undersøkelse viser da også at besvarelser bedømmes relativt likt (Larsen, Johnsen & Pallesen, 2006). Departementet har også fastsatt at det over tid skal være en tilnærmet normalfordeling av karakterene. Gitt at kvaliteten på studentene som søker seg til årsstudiene, er relativt lik, er det derfor ikke hold i Gullestads påstand om konkuranseulikheter. Snarere er det grunn til å tro at det er mer urettferdig å benytte karakterer fra VGS som opptaksgrunnlag enn karakterer fra årsstudiene. Møen og Tjelta (i trykk) finner at karakterfastsettingen er relativ: flinke studenter får bedre karakterer på skoler med svak studentmasse enn på skoler med sterk. Møen tror denne tendensen er utbredt i VGS og sier: «jeg vil ikke nøle med å bruke våre funn som et argument mot å endre opptaksgrunnlaget i psykologi, riktignok uten at dette skal tillegges avgjørende betydning» (Møen, personlig kommunikasjon, 2. mars 2010). Sosiale forskjeller? Det finnes heller ikke empirisk belegg for antakelsen om at den nye opptaksordningen øker sosiale forskjeller. Men det er en sammenheng mellom foreldres sosiale klasse og elevenes karakterer, og disse sammenhengene blir sterkere desto høyere studienivå en undersøker (Hansen & Mastekaasa, 2006). Det betyr at man kanskje heller reduserer problemet med reproduksjon av sosiale ulikheter ved å bruke VGS fremfor årsstudiene som opptaksgrunnlag. Men Hansen (2005) fant også at de som tok fag ved private VGS, gjorde det dårligere på medisinstudiet enn de som ikke hadde gjort det, selv når karaktersnittet fra VGS var likt. Hansen mener derfor at «private VGS gir mindre talentfulle studenter adgang til studier på bekostning av mer talentfulle studenter som ikke går på privat VGS». Hun fastholder at evidensen knyttet til utdanning og sosial reproduksjon samlet ikke gir grunnlag for å anbefale verken den ene eller andre opptaksordningen til profesjonsstudiene i psykologi (M. N. Hansen, personlig kommunikasjon, 3. mars 2010). 456 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Debattert Nesten medskyldig Kirken er på grensen til å være medskyldig i nye overgrepssaker hvis de får vite om overgrep uten å si ifra til politiet. De kan ikke vite om dette er flere overgrepstilfeller eller ikke. Psykolog Jim Aage Nøttestad i Adresseavisa 11. april Gjorde gyldig Georg Müller stadfesta denne mannen si historie, og gjorde den gyldig som sanning. Ved det skrittet gjorde han noko mange andre ikkje gjer. Dei fleste som vert tekne for seksuelle overgrep nektar, og freistar å gjere offer til ein løgnar. Psykolog Inge Nordhaug i Bergens Tidende 10. april Homogen profesjon? Henriksens innvendinger i Tidsskriftet om at kun elever med toppkarakterer fra VGS vil bli psykologer i fremtiden, forteller at vi kanskje får en meget homogen psykologprofesjon. Vi ser heterogenitet som noe verdifullt både for profesjonen og for faget vårt. Opptaksordningen basert på årsstudiene bidrar etter vårt syn til at også de som ikke gjorde det veldig bra på VGS, enten det skyldtes manglende modenhet, motivasjon eller andre grunner, får en ny mulighet til å kvalifisere seg. Vi mener det er flere og bedre argumenter for å beholde den gamle opptaksordningen via årsstudiet, og en enquête blant studenter ved både profesjonsstudiet og årsstudiet i psykologi her i Bergen viser det samme. Men hva mener psykologene, og hva mener Psykologforeningen? Er spørsmålet om hvem som skal få bli psykolog, ikke viktig nok til at det påkaller engasjement? staale.pallesen@psysp.uib.no Referanser Brunborg, G. S., Samdal, O., & Pallesen, S. (2009). Rapport om årsstudiene i psykologi ved lærestedene i Norge. Bergen: Det psykologiske fakultet Hansen, M. N. (2005). Privatskoler og karakterer på medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 125, Hansen, M. N., & Mastekaasa, A. (2006). Social origins and academic performance at university. European Sociological Review, 22, Henriksen, M. E. (2010). Mangfoldet vi mister. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, Larsen, S., Johnsen, B. H., & Pallesen, S. (2006). Er opptaket til profesjonsstudiet i psykologi er reliabelt? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, Møen, J., & Tjelta, M. (i trykk). Grading standards, student ability and errors in college admission. Scandinavian Journal of Educational Research. Watten, R. G. (2009). Hvem får bli psykolog? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 46, Det er grunn til å tro at det er mer urettferdig å benytte karakterer fra videregående skole som opptaksgrunnlag enn karakterer fra årsstudiene Prepubertalt Teologisk sett er institusjonen en «mans world», hvor Gud er far, sønn og den mannlige ånd. Den eneste ideelle og ærbare kvinneskikkelsen er moren eller jomfruen, som er forbudte objekter for seksuell fantasi, sier han. Her blir menn sett opp til, og gutter blir dyrket som kirkens framtid. Institusjonen er i et prepubertalt stadium av psykoseksuell utvikling. forskning.no siterer psykologen Richard Sipe 10. april Sølibatet I Psykolog Huan Nguyen som har bistått i forbindelse med overgrepssaken mot Georg Müller, mener sølibat kan være en medvirkende faktor til overgrep. Men han synes det blir for enkelt å forklare problemet bare med dette. Dagbladet 9. april Sølibatet II Jeg har aldri hørt om noen som har blitt pedofil av å leve i sølibat. Det tror jeg ville overraske psykologene. Det er gode sider ved sølibatet og det er, for oss som er prester, vanskelige sider ved sølibatet. Jeg står fast ved mitt eget valg. Biskop Bernt Eidsvig på tv2.no 9. april Homofili Man kan få hjelp til å fungere seksuelt slik at man lærer å tørre å forholde seg til jevnaldrende. Kirken må erkjenne at homofili er en problematikk som må tas opp. De bør gi et tilbud til homofile prester og ha mer åpenhet rundt dette. Men det kommer vel Vatikanet neppe til å gjøre. Psykolog Thore Langfeldt til Dagbladet Magasinet på nett 8. april tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB

FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB FLERE HAR AVSLUTTET ARBEIDSAVKLARINGS PEN GER ETTER REGELVERKSENDRINGENE I 2018 - DE FLES TE TIL UFØRETRYGD EL LER JOBB Inger Cathrine Kann og Therese Dokken 1 Sammendrag I januar 2018 ble det innført

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard:

NRS 9 FU SJON. Regn skap. Re vi dert stand ard: Re vi dert stand ard: NRS 9 FU SJON Regn skaps fø ring av fu sjon føl ger av NRS 9 Fu sjon. I ok to ber 2009 kom stan dar den i revi dert ut ga ve, som inne bæ rer både ny struk tur og ma te rielle end

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK

FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK FÆRRE FÅR INNVILGET ARBEIDSAVKLARINGS PENGER MED NYTT REGELVERK Sigrid Lande Sammendrag Fra 1. januar 2018 ble det innført flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, og noen av endringene

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

PO LI TI KER SKO LEN: ØKO NO MI

PO LI TI KER SKO LEN: ØKO NO MI 10 TORSDAG 13. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT PO LI TI KER SKO LEN: ØKO NO MI Ned lag te Batn fjord sko le skul le ord fø rer Odd Stei nar Bjer ke set (KrF) gjer ne ha solgt for å styr ke ø ikke, for tom

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer