En studie av dagens villreinforvaltning, og utfordringer knyttet til villreinens arealbruk i randsonen til verneområdene på Dovrefjell

Transkript

1 En studie av dagens villreinfrvaltning, g utfrdringer knyttet til villreinens arealbruk i randsnen til vernemrådene på Dvrefjell Veileder: Karline Daugstad Fakultetet fr samfunnsvitenskap g teknlgiledelse Nrges Tekniske-Naturvitenskapelige Universitet Trndheim Frsideft: frfatters private ft

2

3 Abstract Hlmvik, E A study f current wild reindeer management, and challenges related t wild reindeer land use at the fringes f prtected areas at Dvrefjell Ever since the ice sheet retreated abut 10,000 years ag wild reindeer have been an imprtant resurce in the initial substance ecnmy and later in the mre mdern rural ecnmy in Nrway. Nrway is currently the last cuntry in Eurpe that has ppulatins f this frmerly s prevalent animal. Hence, Nrway has a special respnsibility t manage the wild reindeer ppulatin in a way that secures the future f this species. Despite this, we see that the habitats f wild reindeer are increasingly under pressure frm human activities and interventins. As a result f being hunted by humans fr thusands f years, wild reindeer have evlved t be very shy f humans. This cmbined with the fact that the wild reindeer are nmadic animals that require large areas where they can wander between seasnal pastures, makes the management f wild reindeer challenging in tday's sciety. The present system fr management invlves a number f public and private actrs wh needs t cllabrate in finding ways t cmbine different human interests with a future viable wild reindeer ppulatin. This study has it s fcus n the management f wild reindeer in the Dvrefjell muntain area in Suthern Nrway. This is a qualitative study invlving interviews with a number f actrs representing different perspectives within the reindeer management in the Dvrefjell area. I will explre the actrs pinins, experiences and views related t the current wild reindeer management. Further, I investigate the actr's assessments f the DNT-cabin Snøheim, wh after being clsed fr ver 50 years was repened in Mre specifically, I ask what impact d the actrs expect this cabin and the activities assciated with t have n the wild reindeer ppulatin in the area. iii

4 iv

5 Frrd Jeg vil rette en str takk til alle sm har hjulpet meg underveis i prsessen. Tusen takk til alle infrmanter sm stilte pp g delte sine synspunkter med meg. Veilederen min Karline Daugstad frtjener gså en str takk fr knstruktive g gde tilbakemelding. Takk til Jrunn g Lasse fr krrekturlesning. Takk fr meg Eivind Hlmvik Trndheim, mai 2014 v

6 vi

7 Innhldsfrtegnelse 1. Intrduksjn Bakgrunn g tema Persnlig mtivasjn g bakgrunn Villrein Villreinens pphav g innvandring Jakt g fangstgraver Prblemstillinger Oppgavens struktur Områdebeskrivelse g frvaltning Vernemråder Snøhetta villreinmråde Utfrdringer knyttet til villreinmrådene Snøheim g Strplsjødalen Frvaltningen Offentlige g private frvaltningsaktører Lver Arealfrvaltning Bestandsfrvaltning Teretiske perspektiver Gvernance Partnerskap C-management Brukerinteresser i vernemråder Planleggings teri Rasjnell Planlegging Inkrementell planleggings teri vii

8 3.4.3 Kmmunikativ g kllabrativ planlegging Makt Kunnskap Metde Prblemstilling Valg av metde Intervju Gjennmføring av Intervju Bruk av diktafn Valg av infrmanter Kntakte Infrmanter Sekundærlitteratur Analyse Etiske retningslinjer Infrmert samtykke Knfidensialitet Knsekvenser av å delta i frskningsprsjekter Analyse Villrein betydning Kunnskap m villreinen i beflkningen Villrein sm attraksjn Bruk g ferdsel Rtasjnstrekket Frvaltningen Bestandsfrvaltningen Arealfrvaltningen viii

9 5.6.3 Samhandling Internasjnale frpliktelser Kunnskap g makt DNT Snøheim Snøheimveien Avslutning Litteraturliste Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Intervjuguide Vedlegg Intervjuguide Vedlegg Intervjuguide Vedlegg Intervjuguide ix

10 Figur 1.1: Oversikt ver villreinmrådene på fastlands Nrge. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 1.2: Tamrein ved hvedingangen til Hammerfest sykehus. Ft: Gggen Hansen... 4 Figur 1.3: Reingjerdet rundt Hammerfest. Ft: Gggen Hansen... 5 Figur 1.4: Reinens glbale utbredelse. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 1.5 Villreinen km til Skandinavia via minimum t innvandringsveier: Fra et isfritt refugium i Beringia g fra et refugium lkalisert nært Middelhavet i sør. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 1.6: Figur 1.7: Fire antatte hvedreginer fr villrein i Sør-Nrge. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 1.8: Kart ver Sør-Nrge med dyregraver g andre fangstsystemer sm viser villreinens tidligere ptensielle levemråder markert med gult g dagens levemråder avgrenset med grønnstrek. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 2.1: Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark med mkringliggende landskapsvernmråder, bitpvernmråder g naturreservat. Kilde: Direktratet fr naturfrvaltning Figur 2.2 Tidligere Sammenhengende levemråder fr villreinen i mrådene rundt Dvrefjell g Rndane. Kilde: Villrein g Samfunn. NINA temahefte Figur 2.3: Aktørene sm bidrar i villreinfrvaltningen. Orginalkilde: Punsvik g Jaren, (Sm følge av at nen aktørene har skiftet navn har frfatteren gjrt redigeringer i figuren). 21 Figur 5.1: Kart sm viser de registrerte fangstrekker på Dvrefjell, hver fangstgrp er markert med en brun prikk. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Figur 5.2: Snøhetta med strtppen i fkus. Ft: eget ft Figur 5.3: Kart ver Snøhetta mrådet med turstier merket med rød striplete linje g fylkesgrensene er merket med lilla linje. Kilde: gulesider.n Figur 5.4: DNT-hytten Snøheim med skyttelbussen i frkant Ft: frfatters eget bilde Figur 5.5: Veinettet sm var tilknyttet gamle Hjerkinn skytefelt, en del av disse veiene er nå fjernet sm en del av Frsvarsbyggs naturrestaureringsprsjekt Kilde: snheimveien.n Figur 5.6: Skytelbussen på tur inn til Snøheim. Ft: frfatters eget bilder x

11 1. Intrduksjn 1.1 Bakgrunn g tema Nrge er i dag det siste landet i Eurpa hvr man kan finne villrein. I lengre perider under g etter sist istid har villreinen vært en viktig næringskilde g kulturbærer fr stre deler av Eurpa. Dette gjør at Nrge har et strt ansvar i å frvalte villreinen slik at man gså i framtiden vil ha levedyktige bestander (Andersen & Hustad, 2004). Til trss fr dette ser man at villreinen i dag står venfr stre utfrdringer hva angår levemråder. Gjennm å ha blitt jaktet av mennesker i mer enn år har villreinen utviklet en naturlig skyhet venfr mennesker sm gjør at den vegrer seg mt mråder hvr menneskelig aktivitet fregår (ibid). Menneskelige inngrep sm vei, jernbane, vassdragsutbygging g fritidsbliger har ført til en fragmentering av villreinens levemråde sm kan være ptensielt svært skadelig fr framtidige villreinbestander. Fr villreinen er et nmadedyr sm har behv fr stre mråder slik at de kan trekke mellm smmer- g vinterbeitene (Strand, Flemsæter, Gundersen, & Rønningen, 2013). Villreinfrvaltningen i Nrge utføres i et samspill mellm ffentlige g private aktører på ulike plitiske nivåer. Tidligere var hvedfkuset på bestandsfrvaltning, men etter hvert sm nye utfrdringer har meldt seg har et betydelig fkus blitt flyttet ver på å frvalte villreinens levemråder. I dag blir villreinstammen frvaltet i 23 villreinmråder sm er mer eller mindre adskilte mråder på fastlands Nrge, av disse 23 er 9 mråder kategrisert sm nasjnale villreinmråder. Disse ni mrådene er Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda, Nrdfjella, Ottadalsmrådet, Snøhetta, Rndane, Sølnkletten, Frllhgna g Knutshø. I disse mrådene skal villreinen ha høy priritet i planleggingssaker g det skal iverksettes spesielle tiltak fr å redusere den menneskelige aktiviteten i mrådene slik at man sikrer villreinen tilstrekkelige sammenhengende levemråder i framtiden. Områdene er valgt ut fra en rekke kriterier sm blant annet går på mrådets størrelse, beitegrunnlag, kulturell betydning g villreinstammens genetiske pphav (Punsvik & Jaren, 2006). Villreinene i Nrge virker å ha hatt t hved innvandringsveier (se 1.3.1, villreinens pphav g innvandring) hvr man ser en vesentlige genetiske frskjell, av denne grunnen fresl rådgivningsgruppen i Villrein g Samfunn (2004) pprettelsen av t eurpeiske villreinreginer hvr 7 av de 9 nasjnale villreinmrådene er inkludert. Videre ønsket rådgivningsgruppen at gjennm pprettelsen av reginene ville man legge føringer fr langsiktige mål sm kan bidra til å gjenskape større sammenhengende 1

12 levemråder fr villrein samtidig sm man ønsker å synliggjøre Nrges internasjnale ansvar med å frvalte de siste bestandene med villrein i Eurpa. Figur 1.1: Oversikt ver villreinmrådene på fastlands Nrge. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte 27. I min ppgave vil jeg fkusere på aktiviteten i Snøhetta villreinmråde (se delkapittel 2.2, Snøhetta villreinmråde) sm er et av de nasjnale villreinmrådene sm sammen med Rndane, Sølnkletten g Knutshø utgjør en av de eurpeiske villreinreginene. Stre deler av snøhetta villreinmråde ligger innenfr Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark (se 2.1, vernemråder) eller andre mråder sm har vernestatus 1 etter Naturmangfldlven 2 (Punsvik & Jaren, 2006). Sm følge av dette er villreininteressen gdt ivaretatt innenfr naturvernmrådene. De fleste av knfliktsakene mellm villreininteressene g andre bruksinteresser på Dvrefjell finner man i de delene av villreinmrådene sm ligger i 1 Gjennm vernemråder skal sårbar g truete naturtyper sikres, g mråder av internasjnal, nasjnal g reginal verdi skal bevares (Miljødirektratet, 2013b). 2 Avløste Naturvernlven 3.april

13 randsnen 3 til vernemrådene. Det er i hvedsak frvaltningen av villreinen i disse mrådene utenfr vernemrådene jeg ønsker å utfrske. Et av randsnemrådene man i de seneste årene har sett str menneskelig aktivitet er Hjerkinn. I samme peride har man gså registrert at det er blitt stadig mindre villrein sm trekker inn i dette mrådet. Mye av skylden fr denne utviklingen legges på Frsvaret sm har drevet med mfattende restaureringsprsjekt 4 i frbindelse med nedleggingen av Hjerkinn skytefelt. DNThytten Snøheim er blitt utvidet g gjenåpnet i 2012 etter å ha vært stengt siden 1959 g en økning i menneskelig ferdsel i mrådet (UT.n, 2013). I tillegg til de aktivitetene på Hjerkinn ser man flere andre steder hvr det planlegger nye hyttefelt, skianlegg g vassdrag fr å nevne nen. Alle disse inngrepene er enten under ppføring eller planlagt i tiden sm kmmer, i randsnen til de ulike vernemråde g innenfr Snøhetta villreinmråde. Det er i dag en rekke aktører sm deltar i frvaltningen av villreinens levemråder utenfr vernemrådene. De lkale aktørene er Oppdal kmmune i Sør-Trøndelag, Sunndal, Nesset g Rauma kmmune i Møre g Rmsdal Lesja g Dvre kmmune i Oppland, villreinutvalget fr Snøhetta g villreinnemda fr Snøhetta g Knutshø. De reginale aktører er fylkesmennene g fylkeskmmunen i Sør-Trøndelag, Møre g Rmsdal g Oppland. De nasjnale aktørene er Klima g miljødepartementet g Miljødirektratet. 3 Randsnen er et mråde sm grenser til eller ligger i nærheten av et vernemråde (Miljødirektratet, 2013a) 4 Regjeringen vedtk i 1999 at Hjerkinn skytefelt skulle legges ned etter 80 år i drift (Fylkesmannen i Oppland, 2013). Prsjektet er det største av sitt slag i Nrgeshistrien g skal tilbakeføre mrådet i størst mulig grad til sin pprinnelige tilstand. I følge planen skal prsjektet avsluttes i 2020 hvr mrådet etter hvert skal innlemmes i Dvrefjell.-Sunndalsfjella nasjnalpark (Hagen, 2003). 3

14 1.2 Persnlig mtivasjn g bakgrunn Figur 1.2: Tamrein ved hvedingangen til Hammerfest sykehus. Ft: Gggen Hansen Min interesse fr villrein g hvrdan villreinfrvaltningen i Nrge blir gjennmført ble vekket under et studietur til Hjerkinn høsten 2012 med en påfølgende prsjektppgave. Her deltk jeg på en rekke fredrag fra ulike aktører med tilknytning til villreinfrvaltningen. På Hjerkinn fikk jeg beskrevet et dyr sm er av str nasjnal g internasjnal verdi med en histrie sm strekker seg mer enn år tilbake i tid. Videre ble det frklart at villreinen i dag står verfr stre utfrdringer sm følge av at dens levemråder blir stadig mer fragmentert sm følge av menneskelig aktivitet g inngrep. På dette tidspunktet stemte det jeg ble frtalt m villrein lite verens med min persnlige erfaringer med rein. Gjennm min ppvekst i Hammerfest har jeg vært hatt mye med tamrein å gjøre sm følge av at de er et frhldsvis vanlig syn i bybildet m smmeren. I Hammerfest er den generelle ppfatningen at reine er en plage sm følge av at den beiter i byens grøntmråde 4

15 g er med på å skape farlige situasjner i trafikken. Så ille var det på et tidspunkt at Hammerfest kmmune bestemte seg å sette pp et gjerde rundt byen sm skulle hlde reinen ute (se figur 1.3). Figur 1.3: Reingjerdet rundt Hammerfest. Ft: Gggen Hansen Før mitt besøket på Hjerkinn skilte jeg i liten grad mellm vill- g tamrein, i det stre g hele hadde jeg lite kjennskap til villreinen. Etter hvert sm arbeidet med prsjektppgaven gikk framver g kunnskapen m villreinen g utfrdringene den står venfr så økte gså interessen. I lys av denne interessen fr villrein har gså mitt syn på tamreinen i mine hjemtrakter endret seg. Samtidig sm interessen fr villreinen g hvrdan den blir frvaltet vkste, så jeg gså at det var str aktivitet på Dvrefjell med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt (se 1.1, Bakgrunn g tema) sm skal bli innlemmet i Dvrefjell- Sunndalsfjella nasjnalpark, g utvidelsen g gjenåpningen av DNT-hytten Snøheim. Tar man i tillegg med at kanskje den viktigste samferdselsåren mellm Sør- g Midt-Nrge går ver Dvrefjell med E6 g jernbanen så har man et mråde med mange ulike interesser g aktører. Våren 2013 så jeg gså flere medieppslag angående tilbakeføringsprsjektet på Hjerkinn, gjenåpningen g utvidelsen av Snøheim g framtiden fr Snøheimveien. Ut ifra disse ppslagene g infrmasjnen jeg hadde fått under mitt pphld på Hjerkinn følte jeg at dette var et dagsaktuelt mråde fr min masterppgave med mange ptensielle prblemstillinger. 5

16 1.3 Villrein Figur 1.4: Reinens glbale utbredelse. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte 27. Rein er et medlem av hjrtefamilien g blir delt inn i tre hvedkategrier. Arktisk rein, sm er reinen vi finner på Svalbard, kjennetegnes ved krte bein g neseparti. Sm følge av de tøffe frhldene under vinteren hvr det er lite tilgang på mat har den arktiske reinen kapasitet til å bygge pp betydelige fettreserver. Skgsrein sm man blant annet har funnet i Finland er den største typen rein g er tilpasset et liv i skgen gjennm lange bein g strt smalt gevir. Villreinen i fjellmrådene i Sør-Nrge er eurasiatisk tundrarein sm er en underart av tundra(fjell-)rein. Den er middels str g kjennetegnes av at den fte lever i stre flkker på tundraen hvr den gjør årlige vandringer mellm smmer- g vinterbeite. Størrelsen på flkkene kan variere fra nen titalls dyr til flere hundre g dette skiller dem vesentlig fra resten av hjrtefamilien hvr man sjelden ser stre flkkdannelser. Man går ut fra at reinen startet å danne flkker sm et frsvar mt rvdyr, hvr sannsynligheten fr å bli tatt av rvdyr minket med en større flkken (Andersen & Hustad, 2004; Punsvik & Jaren, 2006). Sm følge av et strt antall dyr i en flkk g det ustabile livsgrunnlaget i fjellet må reinen frflytte seg ver stre mråder fr å finne mat. I de stre villreinmrådene i Nrge ser man stre frskjeller på mrådene sm blir brukt til smmer- g vinterbeite. Vår- g 6

17 smmermrådene kjennetegnes av tidlig snøsmelting g tilgang til frdige beiter, mens villreinen fte benytter seg av mråder med lite snø g gde frekmster av lavbeite på vinterstid (Andersen & Hustad, 2004). I Nrge i dag ser man hvedsakelig bukkeflkker g fstringsflkker. Bukkeflkkene er fte mindre flkker sm kan telle fra nen titalls dyr pp til rundt hundre dyr g består av bukker i ulike aldre. Fstringsflkkene består hvedsakelig av kalver, ungdyr g simler g kan telle flere hundre dyr. Mens fstringsflkkene strt sett hlder seg i de kuperte delene av fjellet hvr det er mindre rvdyr g andre frstyrrelser ser man at bukkeflkkene i større grad pphlder seg i randsnen av levemrådet. På høsten blander flkkene seg g lever sammen til brunsten er ver g bukkene mister geviret, hvr da bukkene trekker seg sammen i egne flkker igjen (ibid). Figur 1.5 Villreinen km til Skandinavia via minimum t innvandringsveier: Fra et isfritt refugium i Beringia g fra et refugium lkalisert nært Middelhavet i sør. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Villreinens pphav g innvandring Fr ca år siden når isen under siste istid var på sitt største g stre deler av Nrd-Eurpa, Russland g Nrd- Amerika var dekket av is, var reinens utbredelse hvedsakelig begrenset til 7

18 mrådet vi i dag kjenner sm Beringstredet (Beringia) g refugier sør fr isen i Eurasia g Amerika. Gjennm mderne genetiske analyser kan man kartlegge pprinnelsen til dagens nrske rein. Disse undersøkelsene viser at reinen i Nrge stammer fra ulike refugier under sist istid hvr Beringia var det klart største. Genmateriale fra Beringia finnes i alle typer rein i dag. Videre studier av genmaterialet viser gså at reinen har hatt minst t innvandringsveier til Nrge (se figur 4). Genmaterialet til tamreinen g villreinen i mrådene Hardangervidda, Setesdal- Ryfylke g Nrd-fjella tilsier at de antageligvis stammer fra et refugium sør i Eurpa. Frfedrene til villreinen i Dvre g Rndanereginen km fra Beringia-refugiet. Her ser man gså en markant frskjell i arvemateriale fra reinen i andre reginer sm tyder på at det har vært lite innblanding med rein fra andre bestandene (Andersen & Hustad, 2004). Etter hvert sm innlandsisen trakk seg tilbake fulgte reinen etter g var mest sannsynlig en av de første artene sm sl seg til r på den skandinaviske halvøy fr ca år siden. De første reinene sm ankm Skandinavia var fra Beringia-refugiet g km fra en østlig/nrdlig retning g var sm nevnt frfedrene til villreinen i Dvre g Rndanemrådet. Reinen sm vandret inn fra sør km ne etter g hldt seg i starten langs kysten siden de høytliggende mrådene frtsatt var dekket av isbreer i ulike størrelser. Etter hvert sm isen trakk seg tilbake mt øst fulgte reinen etter g utgjør i dag reinen på g rundt Hardangervidda (ibid). Gjennm ulike histriske funn knkluderer man i dag med at det har vært fire hvedreginer av villrein i Nrge: Østerdalsfjellene, Ottadalsmrådet-Jtunheimen, Hardangervidda- Nrdefjella-Setesdalen g Dvre-Rndane (se figur 1.6). Innenfr disse reginene har det vært str intern utveksling av dyr g i nen grad har det gså frekmmet utveksling av dyr mellm reginene (ibid). 8

19 Figur 1.6: Figur 1.7: Fire antatte hvedreginer fr villrein i Sør-Nrge. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte Jakt g fangstgraver Villreinen var av avgjørende betydning fr de første menneskelige bsetningene i Skandinavia (Indrelid, 1994). Sidene den gang har villreinen spilt en sentral rlle fr menneskets verlevelse, bsetning g kulturelle utvikling i Nrge g resten av nrdmrådene, g før dette hadde den samme betydning fr beflkningen i de isfrie mrådene i mellm- g Sør-Eurpa. I det nå sørlige Frankrike er det gjrt en rekke arkelgiske funn i huler hvr de eldste er datert til å være år gamle. Blant malerier av mammuter, løver, urkser, hulebjørner m. m finner man bilder av reinen sm man regner med var en viktig del av føden til våre eurpeiske frfedre ver lengre perider (Andersen & Hustad, 2004; Punsvik & Jaren, 2006). Fr å fange villreinen har det vært svært viktig med kunnskap m deres trekkvaner. De eldste sprene etter jakt på rein er fra ca år tilbake g de eldste dyregravene beregnet på villrein er datert til å være ver 6000 år gamle. Omfattende systemer med dyregraver har mest 9

20 trlig vært den mest effektive fangstmetden av villreinen siden man finner rester av slike dyregraver i stre deler av fjellheimen i Nrge (se figur 6). Hveddelen av dyregravene er datert til periden mellm e.kr g basert på størrelsen har det blitt lagt ned et betydelig arbeid fr å lage graven, hvr utgravningen av en grav ville tatt mellm 20 til 25 dagsverk. Det er hvedsakelig t typer graver sm er funnet. Den ene typen er et hull i bakken med selvbærende vegger sm fte hadde en steinfrstøtning i bunnen g trefrstøtning i øvre del av veggene, den andre typen hadde murte vegger av stein (Jrdhøy & Sørensen, 2012; Punsvik & Jaren, 2006). Figur 1.8: Kart ver Sør-Nrge med dyregraver g andre fangstsystemer sm viser villreinens tidligere ptensielle levemråder markert med gult g dagens levemråder avgrenset med grønnstrek. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte

21 Funn viser at gravene frekm både enkeltvis g sm en del av et større nettverk hvr man kunne ha pptil flere hundre graver etter hverandre. Et slikt nettverk finner man bl.a. på Dvrefjell hvr man så langt har avdekket ver tlvhundre dyregraver mellm Dmbås g Kngsvll (se figur 1.7). Man har gså avdekket lignende nettverk i Nrd-Amerika. Gravene er plassert på strategiske plasser i landskapet sm reinen måtte benytte i trekket mellm sesngbeitene g til brunstmråder. Ved hjelp av ledegjerder ble dyrene ført inn mt graven. Det er gså mulig at temming av rein ppstd i frbindelse med lkking av andre dyr inn mt fangstgraven (Punsvik & Jaren, 2006). Gjennm studier av slike gamle fangstanlegg kan vi få ny kunnskap m trekkenes størrelser, lkalisering, retning g bruksperider. Ut i fra denne kunnskapen ser vi at villreinen har hatt et betydelig større levemråde enn i dag g at trekkene mellm sesngbeitene har vært mer mfattende (se figur 2.2 fr Dvre g Rndane reginene) (Andersen & Hustad, 2004). 1.4 Prblemstillinger I løpet av de siste hundre årene har man sett at villreinens levemråder i mrådet rundt Dvrefjell er blitt stadig mer marginalisert gjennm ulik menneskelig aktivitet g inngrep. Fr at villreinbestanden sm lever innenfr Snøhetta villreinmråde frtsatt skal kunne leve på sitt nmadiske vis i framtiden er man avhengig av at villreinfrvaltningen i samarbeid med andre interessegrupper finner gde framtidige løsninger fr mrådene rundt Dvrefjell. Her vil det være interessant å få et innblikk i hvrdan samhandlingen mellm aktørene fungerer g hvilke refleksjner aktørene har gjrt seg m dagens frvaltningsmdell. Det er gså interessant å se hvrdan ulike aktører vurderer den økte ferdselen i mrådet rundt Snøhetta g i tilknytning til gjenåpningen g utvidelsen av DNT-hytten Snøheim. I denne sammenheng har jeg utfrmet t prblemstillinger fr denne studien: - Hvilke tanker har de ulike frvaltnings aktørene til dagens villreinfrvaltning når det kmmer til rganisering, samhandling, målsetninger? Villreinbestanden g dens levemråde på Dvrefjell frvaltes i dag av frskjellige ffentlige g private aktører fra ulike plitiske nivåer. Ideene bak en slik rganisering er at aktørene gjennm samhandling g kmprmisser skal kmme fram til planleggingsstrategier sm i størst grad ivaretar helheten på best mulig måte framfr den enkeltes interesse. Jeg er her interessert i å finne ut m de ulike aktørene mener det tenkes helhetlige g m aktørene er enige m nen felles mål g ptensielle virkemidler fr å nå disse målene. Videre ønsker jeg å utfrske hvrdan 11

22 samhandlingen er mellm de ulike aktørene g hvrdan aktørene sm jbbet m mt bestandsg arealfrvaltningen frhlder seg til hverandre. I Statsbudsjettet fr 2003 presenterte regjeringen «fjellteksten» sm gikk ut på at man skulle tilrettelegge fr næringsutvikling innenfr g i randsnen til vernemråder, men denne aktiviteten skal ikke skje på bekstning av natur- g kulturhistriske verdier. I 2010 besluttet Miljøverndepartementet (nå Klima g miljødepartementet) at DNT-hytten Snøheim kunne utvides til 80 sengeplasser g gjenåpnes. Snøheim ligger innenfr Snøhetta villreinmråde g i randsnene til Dvrefjell- Sunndalsfjella nasjnalpark. - Hvilken effekt mener aktørene at Snøheim vil ha fr den framtidige menneskelige aktivitet rundt Snøhetta g i hvilken grad vil dette påvirke villreinen? Hvrdan ser de ulike frvaltnings aktørene på at det nå er bygget en turist-hytte med 80 sengeplasser i randsnen en nasjnalpark g innenfr et nasjnalt villreinmråde? 1.5 Oppgavens struktur Fram til nå har jeg gjrt en krt presentasjn av temaene i ppgaven, samt gjrt rede fr mtivasjnen bak ppgaven. I dette første kapitelet har jeg gså presentert dagens villreins pphavet g hvilken sentral del av livsgrunnlaget den har vært fr de tidlige bsetningen i Nrge. Videre er masterppgaven delt inn i 5 kapitler. I kapitel 2 gir jeg en beskrivelse av mitt studie mråde g hvilke utfrdringer villreinene står venfr i dag, samt at jeg ser på hvrdan dagens villreinfrvaltning er rganisert g hvilke aktørene sm deltar i frvaltningen av villreinens g dens levemråder. Her tar jeg her vil jeg gså gå inn på situasjnen rundt DNT-hytten Snøheim. Kapitel 3 presentere jeg det teretiske rammeverket fr ppgaven, med fkus på gvernance, c-management, planleggingsterier, makt- g kunnskapsterier. Kapitel 4 mhandler ppgavens metdiske tilnærming. Her presenterer jeg den kvalitative frskningsmetden g gjør blant annet rede fr hvrdan jeg kntaktet infrmanten, gjennmførte intervjuene g behandlet dataene etter gjennmført intervjue. Kapitel 5 er analysen g er delt inn i 3 deler. I første del tar jeg fr meg hvilken betydning villreinen har i dag. Del 2 tar fr seg aktørens vurderinger rundt de ulike delen av villreinfrvaltningen g hvrdan samhandlingen er mellm aktørene. Del 3 går inn på hva aktørene mener m prsessen rundt gjenåpningen av DNT-hytten Snøheim g hvrdan den kan påvirke villreinens bruk av Hjerkinn mrådet. I kapittel 6 knkluderer jeg funnen mine g svarer på ppgaven prblemstillinger. 12

23 13

24 2. Områdebeskrivelse g frvaltning I dette kapitelet skal jeg presentert villreinens levemråde på Dvrefjell. Stre deler av dette mrådet er i dag kategrisert sm ulike typer vernemråder, hvr Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark utgjør det klart største mrådet. Vernemrådene utgjør i dag kjernemrådene til villreinbestanden innenfr Snøhetta villreinmråde sm er et av i alt 23 villreinsmråder på fastlandet. Her vil jeg gi en mrådebeskrivelse av Snøhetta villreinmråde g hvilke fysiske inngrep sm har hatt str innvirkning på mrådet. Et inngrep sm har vært svært mdiskutert de seneste årene er gjenåpningen av Den Nrsk Turistfrenings (DNT) hytten Snøheim. Når de aktuelle mrådene er beskrevet vil jeg gi en versikt ver hvrdan dagens villreinfrvaltning er rganisert g hvrdan aktører sm bidrar i frvaltningen av villreinen. 2.1 Vernemråder Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark ble pprettet 3. mai 2002 g er en utvidelse av Dvrefjell nasjnalpark sm ble pprettet i Nasjnalparken har et areal på 1693 km2 g ligger i fylkene Møre g Rmsdal, Oppland g Sør-Trøndelag. Nasjnalparken sammen med syv landskapsvernmråder, t bitpvernmråder g vedtatt utvidelse av Fkstumyra naturreservat, er det største sammenhengende vernemrådet i Nrge på ttalt 4367 km2. Vernemrådet berører kmmunene Oppdal, Tynset, Flldal, Dvre, Lesja, Nesset, Rauma g Sunndal g ttalt fire fylker (Direktratet fr naturfrvaltning, 2002). 14

25 Figur 2.1: Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark med mkringliggende landskapsvernmråder, bitpvernmråder g naturreservat. Kilde: Direktratet fr naturfrvaltning Gjennm å verne et strt sammenhengende mråde ønsker man å bevare den varierte naturen innenfr mrådet samt sikre at landskapet i str grad frblir uberørt. Videre er det ønske m å sikre levemråder fr dyr sm fjellrein, fjellrev, jerv, ravn g kngeørn(ibid). Spesielt har det vært lagt str vekt på å bevare levemrådet til villreinstammen sm er en av de siste frhldsvis genetisk rene villreinstammene i Eurpa. Her har Nrge gjennm en rekke frskjellige internasjnale knvensjner et ansvar fr å bevare villreinene g dens levemråder. Spesielt er Bernknvensjnen 5 g «knvensjnen m bilgisk mangfld» (CBD) viktige i denne sammenhengen (Punsvik & Jaren, 2006). Det er gså et variert planteliv innenfr nasjnalparken med våtmarker, lyngmark g snaufjell sm hved elementer. I tillegg til dyrene sm har sitt naturlige levemråde på Dvrefjell har man gså mskus. Fram til sist istid var Dvrefjell et naturlig habitat fr mskusen sm da døde ut, siden den gang har man først i 1932 så i en peride mellm innført mskus fra Grønland til dette mrådet (Direktratet fr naturfrvaltning, 2010). 5 Knvensjnen fr bevaring av ville dyr g planter g deres levemråde i Eurpa 15

26 2.2 Snøhetta villreinmråde Snøhetta villreinmråde er et av ttalt tjuefire villreinmråder i Nrge (23 på fastlands-nrge g 1 på Svalbard). Utbyggingen av Aura g Litledalsvassdraget på 1950-tallet er det klart største inngrepet sm er gjrt i Snøhetta-mrådet i mderne tid. Aura-utbyggingen er gså det inngrepet sm har påvirket levemrådene til villreinen i klart størst grad gjennm at det har delte mrådet diagnalt i t, en vest del på 1228 km2 g en østre del på 2117 km2. Vei- g jernbaneutbygging er gså inngrep sm i str grad har vært med på å definere grenser fr villreinens levemråde. Snøhetta villreinmrådet berører i alt seks kmmuner, Dvre g Lesja i Oppland, Oppdal i Sør-Trøndelag g Nesset, Sunndal g Rauma i Møre g Rmsdal (Bevanger & Jrdhøy, 2004). Det er stre variasjner innenfr mrådet med kupert alpinlandskap i vest sm avtar etter hvert sm man kmmer østver i mrådet g ender i slake flyer helt i øst. Stre israndavsetninger preger deler av landskapet, spesielt i vest. Det er gså frskjeller i klimaet hvr man i vest g nrdvest har kystklima g i øst g sørøst har innlandsklima. Litt ver halvparten (56 prsent) av mrådet blir betegnet sm ptensielle beitearealer. Vinterbeitene (ca 17 prsent samlet) finnes øst g sørøst i mrådet. Disse beitemrådene bærer frtsatt preg av verbeitingen på g 1960-tallet, men etter hvert sm laven vkser til igjen blir sprene etter fr hardt beitepress mindre synlig (Jrdhøy & Sørensen, 2012) Utfrdringer knyttet til villreinmrådene Villreinmrådene er naturligvis i utvikling hvr nen aktiviteter reduseres g andre økes enten gjennm naturlige prsesser eller menneskeskapte. Villreinen har gjennm år med jakt utviklet seg til å bli svært sky venfr mennesker, ne sm gjør at villreinen unngår mråder med menneskelig aktivitet. I de marginale øksystemene sm villreinen ferdes i kan den menneskelige aktiviteten dermed påvirke villreinens verlevelsesevne gjennm å stenge villreinen ute fra viktige beitemråder (Strand et al., 2013). I siste halvdel av 1900-tallet har det blitt gjrt en rekke inngrep i villreinens naturlige levemråde. Nen av de tyngste inngrepene er sm tidligere nevnt gjrt i frbindelse med utbygging av vassdrag g samferdselsprsjekter sm vei g jernbane. Prblemet mange steder er at man ikke har sett helhetlig nk på inngrepene sm er gjrt. Fr ser man på inngrepene hver fr seg er de fte av mindre betydning, men når man ser på den samlede effekten av flere inngrep ser man at de i sum har lagt beslag på viktige beitemråder. Det sm kanskje er av 16

27 størst negativ betydning er at gjennm slike inngrep har man laget barrierer fr villreinen. I følge Punsvik g Jaren (2006) kan fragmenteringen av villreinmrådene betraktes i t perspektiver: A) Områder villreinen tidligere kunne bevege seg mellm, men sm gjennm ulik aktivitet g inngrep er blitt fragmentert til dagens villreinmråder. B) Aktiviteter g inngrep innenfr et av dagens villreinmråder sm påvirker villreinens bruk av levemråde. Figur 2.2 Tidligere Sammenhengende levemråder fr villreinen i mrådene rundt Dvrefjell g Rndane. Kilde: Villrein g Samfunn. NINA temahefte 27 Områdene Dvre g Rndane hvr man i dag har syv separerte delstammer er et gdt eksempel på hvrdan villreinens levemråde er blitt fragmentert. De syv delstammene 6 man i dag har i 6 Snøhetta vestre g østre, Trllheimen (tamrein), Knutshø, Rndane nrdre g søndre, Sølnkletten. 17

28 mrådene rundt Dvre g Rndane er igjen frdelt på fem separate villreinmråder (se figur 2.2) sm tidligere har vært et sammenhengende levemråde fr villrein. Hvedsakelig er det menneskelige inngrep sm har ført til at villreinen nå er bundet til et svært redusert levemråde. Men det er ikke bare mennesket sm skaper barrierene fr villreinen, nen barrierer skapes av naturlige årsaker sm heving av tregrensen, dette kalles øklgisk fragmentering. Det blir påpekt fra nen hld at gså mange av de øklgiske barrierene kan være indirekte skapt av mennesker sm et resultat av utslipp av klimagasser. Uansett hvrdan barrierene skapes er det svært bekymringsverdig frdi villreinen gjennm sin nmadiske livsstil er en av artene i Nrge sm er mest sårbar fr fragmentering. Når man i tillegg pplever at den menneskelige bruken av disse mrådene øker kan dette få alvrlige knsekvenser fr de framtidige villreinbestandene i mrådene rundt Dvre g Rndane. I de fleste tilfellene er det ikke inngrepene i seg selv sm er det største prblemet fr villreinen, men den menneskelige aktiviteten sm kmmer med inngrepene (Andersen & Hustad, 2004; Punsvik & Jaren, 2006; Strand et al., 2013) I tillegg til at viktige samfunnsmessige utbygginger legger press på villreinens levemråde har man gså siden 1970-tallet pplevd en frdbling av antall fritidsbliger i kmmuner med villrein. Mange av disse fritidsbligene er lkalisert i randsnen til villreinens levemråde. Samtidig sm antallet fritidsbliger øker kraftig blir de gså mer tilgjengelige gjennm vinterbrøytede veier g ved at standarden g størrelsen på fritidsbligen øker. Dette har mye å si fr hvr mye fritidsbligene blir brukt g dermed hvr mye ferdsel det er i mrådet. Det er mrådene i nærheten av hyttene sm blir mest brukt samt ppmerka/ppkjørte stier g løyper (Andersen & Hustad, 2004). Tradisjnelle friluftslivsaktiviteter sm ft- g skiturer har sm regel vært begrenset til merkede løyper g stier, de har gså en begrenset aksjnsradius. Men i de siste tiårene har man sett at det har kmmet en rekke aktiviteter sm ligger i grenselandet mellm friluftsliv, turisme, reiseliv, idrett g mtrisert ferdsel. Mange av disse aktivitetene skjer utenfr merkede løyper g er mer arealkrevende enn de tradisjnelle friluftslivs aktivitetene. Dette fører til at mråder sm tidligere har vært utenfr rekkevidde g dermed frhldsvis ufrstyrret nå er tilgjengelig fr ulike aktiviteter. Dette kan være mråder sm villreinen benytter seg av g slik kan ulike aktiviteter bidra til å marginalisere villreinens levemråde ytterlige (Ibid). En del av disse nye aktivitetene er gså frenlig med den såkalte «Fjellteksten» fra 2003 hvr Regjeringen ønsket å legge til rette fr verdiskapning g næringsutvikling i g rundt 18

29 vernemrådene i nrske fjell. Her snakkes det m miljøbasert g miljøtilpasset reiseliv hvr man skal legge til rette fr turisme sm fkuserer på det naturlige, ssiale, øknmiske g kulturelle i nrske fjellreginer. Samtidig sm man ønsker en utvikling av turistmessig bruk av vernemrådene er det viktig at det ikke skal skje på bekstning av natur- g kulturhistriske verdier (Finansdepartementet, 2003). I 2013 var det ti år siden «Fjellteksten» ble lagt fram i statsbudsjettet fr Siden den gang har det ikke skjedd nen avgjørende endringer i rammebetingelsene fr hva sm kan tillates i et vernemråde g det er frtsatt uklarheter i Naturmangfldlven angående bruk g vern av vernemråder påpeker Skjeggdal et.al (2013). Selv m det er uklarheter i frhld til lvverket er det primært en restriktiv hldning venfr nye tiltak innenfr vernemråder. Dette kan derimt ikke alltid sies å være tilfellet i randsnen til et vernemråder hvr hveddelen av knflikter angående arealbruk i tilknytning til nasjnalparker skjer. Hvedsakelig er det Plan g bygningslven sm gjelder i randsnen til et vernemråde, men Naturmangfldlven må gså her bli tatt med i betraktning. Paragraf 49 «utenfrliggende virksmhet sm kan medføre skade inn i et vernemråde» i Naturmangfldlven er ikke klart nk definert g skaper dermed usikkerhet (Klima g miljødepartementet, 2013). Fr hva menes med «medføre skade» g hvr langt ut fra et vernemråde må man før virksmhet ikke blir beregnet sm «utenfrliggende virksmhet»? Her må det en skje en klargjøring rundt bestemmelsene i Naturmangfldlven slik at man får satt rammevilkårene fr bruk, tilrettelegging g frvaltning i randsnene til vernemrådene mener Skjeggdal et.al (2013) Snøheim g Strplsjødalen En av virksmhetene sm har vært mest mdiskutert de seneste årene er Den Nrske Turistfrenings (DNT) gjenåpning g utvidelse av turisthytten Snøheim (se figur 5.4) sm ligger ved ften av Snøhetta i randsnen til Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark g innenfr Snøhetta villreinmråde. Snøheim ble gjenåpnet 14. juli 2012 etter å ha vært stengt i 50 år grunnet Frsvarets skytefeltet på Hjerkinn. Reinheim sm hytten pprinnelig het når den ble åpnet i 1952 var kun i drift fram til 1958 før Strtinget ga Frsvaret tillatelse til å utvide det eksisterende skytefeltet i mrådet, av den grunn vertk Frsvaret hytten. Sm kmpensasjn fr dette fikk DNT bygge en ny hytte i Strplsjødalen sm tk navnet Reinheim. I 1999 besluttet Strtinget at skytefeltet på Hjerkinn skulle legges ned g i 2005 vertk DNT Osl g megn hytten (Hella, 2012). Med dette startet en prsess med å få gjenåpnet hytten sm endte når Miljøverndepartementet (Klima g miljødepartementet fra 1.januar 2014) i 2010 avviste 19

30 interesserganisasjnen Bevar Dvrefjell mellm istidene 7 (BDMI) klage på vedtaket m å tillate en gjenåpning av Snøheim. Bakgrunnen fr klagen var at BDMI mente en gjenåpning vil være skadelig fr villreinbestanden i mrådet. Det var egentlig Direktratet fr naturfrvaltning (Miljødirektratet fra 1.juli 2013) sm var klageinstans, men videresende saken til Miljøverndepartementet. Daværende direktør fr Direktratet fr naturfrvaltning Janne Sllie km med følgende uttalelse til NTB m hvrfr saken var verlatt til Miljøverndepartementet «dette har så mye med plitikk å gjøre, g ikke så mye med fag» (Tidens krav, 2009). Gjenåpningen av Snøheim har skapt sterke reaksjner hvr en rekke persner g rganisasjner har uttalt seg kritisk til åpning av en turisthytte i villreinens levemråde g i randsnen til en nasjnalpark. Mange frykter at økt turisme i dette mrådet vil påvirke villreinens bruk av viktige beitemråder i periden fra august til g med mars. Hvedprblemet er ikke selve Snøheim siden platået rundt Snøhetta er av mindre viktighet fr villreinen, men det mange er bekymret fr er at Snøheim skal skape større ferdsel ut i mer sårbare mråder. Spesielt kritisk er det i Strplsjødalen sm villreinen må passere gjennm fr å kmme til beitemrådene øst g sørøst i mrådet. I følge sluttrapprten til Hrisnt Snøhetta 8 ser man at den menneskelige ferdselen i Strplsjødalen sm følger sti-nettet i 2012 påvirket krysningsfrekvensen til villreinen, men at denne ferdselen mesteparten av tiden ikke var str nk til å skape en fullstendig barriere. Samtidig kmmer det klart frem at en framtidig økning i menneskelig trafikk her kan være svært skadelig fr villreinens trekkmuligheter gjennm dette mrådet (Strand et al., 2013). 2.3 Frvaltningen Dagens villrein frvaltning blir hvedsakelig delt i t deler, hvr den delen går ut på å frvalte villreinbestanden g den andre villreinens levemråder. I denne delen skal jeg ta fr meg de ffentlige g private aktørene sm bidrar i frvaltningen av villreinen g dens levemråder utenfr de kategriserte vernemrådene på Dvrefjell. Det blir gså en gjennmgang av ulike lvverk sm er relevant i frhld til villreinfrvaltningen. 7 Bevar Dvrefjell mellm istidene er en interesserganisasjn sm ble stiftet 1. mars Organisasjnen har hvedfkus på villreins vilkår, fjelløksystemer g «bevaring av det urørte» (Bevar Dvrefjell, 2013) 8 Hrisnt Snøhetta er sluttrapprten til et tverrfaglig frskningsprsjekt sm ver en 4 års peride har studert villrein, ferdsel g samfunnsfrhld i Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark g tilknyttete villreinmråder (Strand et al., 2013). 20

31 Figur 2.3: Aktørene sm bidrar i villreinfrvaltningen. Orginalkilde: Punsvik g Jaren, (Sm følge av at nen aktørene har skiftet navn har frfatteren gjrt redigeringer i figuren) Offentlige g private frvaltningsaktører Villreinfrvaltningen i Nrge er i dag svært mfattende g fregår på flere ulike plitiske nivåer. Klima g miljødepartementet(kld) er sm øverste plitiske rgan ansvarlig fr å påse at beslutninger sm fattes i Strtinget g Regjeringen følges pp. KLD er videre ansvarlig fr å utarbeide årlige budsjetter sm setter rammen fr villreinfrvaltningen. Miljødirektratet er det øverste faglige villreinrganet g har ansvaret fr å utarbeide frskrifter, tildeling av ressurser til villreinmrådet, kartlegging av kunnskapsbehv g finansiering av frskning g vervåkning fr å nevne nen av Miljødirektratet sine arbeidsppgaver. I tillegg til dette er gså Miljødirektratet klageinstans fr vedtak sm fattes av de statlige villreinnemdene. Fylkesmannen miljøvernavdeling skal gjennm blant annet bruk av innsigelse i plansaker påse at villreinenes interesser blir ivaretatt. Fylkesmannen er gså ansvarlig fr villreinnemdenes øknmi g regnskap, samt at fylkesmannen skal gi råd g veiledning til villreinnemdene g villreinutvalgene. Hver villreinnemd har ppnevnt en hvedansvarlig fylkesmann (Punsvik & Jaren, 2006). 21

32 Den daglige frvaltningen av villreinmrådene skjer i samarbeid mellm ffentlige g private aktører. Hvedansvaret fr den daglige driften har villreinutvalget sm er satt sammen av rettighetshavere g lkale utvalg eller rettighetslag. Disse utvalgene eller grunneierlagene er sm regel kmmunevise. Et villreinmråde kan ha flere hundre grunneiere sm har jaktrett innenfr sin mråder. I nen villreinmråder har man gjennm tid pparbeidet seg en tradisjn fr at grunneierne tar ansvar i frhld til villreinfrvaltningen, mens i andre villreinmråder har grunneierne først i nyere tid tatt del i villreinfrvaltningen. Sm følge av dette er det frskjell på hvr mye rettighetshaverne har påtatt seg. Men et premiss fr at grunneierne skal kunne ta del i villreinfrvaltningen på en aktiv måte er et innbyrdes frpliktende samarbeid i villreinutvalg. Sm en del av samarbeidet underlegger rettighetshaverne seg at flertallet kan gjøre bindende vedtak fr mrådet(ibid). Hvedppgavene til villreinutvalget kan ifølge Punsvik g Jaren (2006) deles inn i følgende hvedblker: - Organisere rettighetshaverne g jaktutøvelsen. - Bestandsfrvaltning; sm mfatter gjennmføringen av tellinger g registreringer, utarbeiding av mål fr bestandsutviklingen, en plan fr å ppnå målsettingene g frslag til årlige fellingskvter. - Fungere sm kntaktrgan mellm rettighetshavere g myndighetene. - Arbeide med frvaltning g bevaring av villreinens levemråder. Villreinnemda er en ffentlig nemd hvr medlemmene g varemedlemmene er ppnevnt av Miljødirektratet på frslag fra kmmunene sm er berørt av et villreinmråde. Kmmunene skal freslå en mannlig g kvinnelig representant innenfr hver enkel nemds virkemråde. Ansvaret til villreinnemda er gitt i Miljødirektratets frskrifter g nemda ligger underlagt Miljødirektratets instruksjnsmyndighet. Oppgaven til villreinnemda er blant annet gdkjenning av vald, tellende areal, bestandsplaner g fastsetting av årlige fellingskvter fr villreinen. I 2008 ble det sm til da hadde vært tjuetre villreinnemder slått sammen til ni reginale nemder hvr brrparten har ansvaret fr flere villreinmråder (Andersen & Hustad, 2004). Når det kmmer til arealfrvaltningen så skal denne skje etter frskriftene i Plan- g bygningslven. Her er det kmmunen sm har hvedansvaret gjennm kmmuneplanens arealdel, sm er juridisk bindende. Her er det viktig at villreininteressene får tilstrekkelig ppmerksmhet g av denne grunn burde det være dialg mellm kmmunen g 22

33 villreininteressene på et tidlig punkt i planprsessen. Begge parter burde være pådrivere fr at et slikt samarbeid skal ppstå. Fylkeskmmunen er det reginale plitiske apparat sm utarbeider fylkesplaner g fylkesdelplaner fr å samrdne reginale interesser. Etter Plan- g bygningslven kan Miljødirektratet gi bestemmelser slik at t eller flere fylkeskmmuner kan samarbeide m fylkesplanlegging. På denne måten kan man sikre lik frvaltning g vern ver et større areal. Etter 1990 har det blitt utarbeidet g gdkjent flere fylkesplaner sm har vært et samarbeid mellm flere fylkeskmmuner g der hensikten har vært å bidra til sikring av villreinens levemråder (Punsvik & Jaren, 2006) Lver Det er i dag flere lver sm har str betydning innenfr villreinfrvaltningen med Viltlven (hjrteviltfrskriften), Plan- g bygningslven g Naturmangfldlven sm de mest sentrale. Andre lver sm berører villreinfrvaltningen er Lv m friluftsliv, Fjellven, vassdragsreguleringslven, Lv m statlig naturppsyn, Lv m mtrferdsel i utmark g Offentlighetslven. I tillegg til nasjnale lver g planverk har Nrge undertegnet blant annet «Knvensjnen m vern av ville eurpeiske planter g dyr g deres naturlige levemråder» (Bernknvensjnen) g «Knvensjnen m bilgisk mangfld» (CBD). Gjennm disse knvensjnene har Nrge påtatt seg et ansvar fr å frvalte sårbare arter g habitater, samt å frhindre at nye arter blir truet g sikre bilgisk mangfld. I den frbindelse har miljømyndighetene vektlagt villreinen g dens levemråder sm særlig hensynskrevende g innarbeidet bevaringstiltak i lv- g planverk (Strand et al., 2013) Arealfrvaltning Gjennm sitt nmadiske levesett er villreinen en arealkrevende art sm har behv fr stre sammenhengende levemråder hvr det er behv fr en helhetlig arealfrvaltning. Den største utfrdringen i dagens villreinfrvaltning er å sikre stre g funksjnelle levemråder sm villreinen kan leve i (Miljøverndepartementet, 2005a). Til trss fr at stre deler av dagens villreinmråder ligger innenfr nasjnalparker eller andre typer vernemråder hvr Naturmangfldlven skal sikre at mrådene er frhldsvis uberørte, ser man stadig at villreininteressene må vike fr menneskelige inngrep. Dette gjør at mange av villreinmrådene blir fr marginale til at villreinen skal kunne benytte seg av sesngbeitene g andre funksjnsmråder. 23

34 Fr å kunne ivareta villreinen levemråder er det nødvendig med kunnskap m villreins arealbehv g en gd planprsess hvr villreinnemden g utvalg kan kmme med innspill tidlig i prsessen. Dette krever at det er tett dialg med aktuelle kmmunen g fylkeskmmunen (Nrsk villreinsenter, 2013). Allerede i Villrein g samfunn-rapprten 9 fra 2004 km det en helt klar anbefaling m en mer helhetlig arealfrvaltning hvr man bruker kmmunale eller reginale planer sm verktøy fr å sikre villreinens levemråder. (Andersen & Hustad, 2004) Bestandsfrvaltning I dag ser man at både naturlige g menneskelige faktrer påvirker villreinbestanden g med de begrensningene i arealene villreinen dispnerer i dag er det helt nødvendig at villreinbestanden blir tilpasset næringsgrunnlag et slik at man når de ønskelig målene med bestandens sammensetning g vekst. En viktig del av denne reguleringen skjer gjennm jakt, sm det er mange steder i Nrge er lange tradisjner fr. Villreinutvalget har ansvaret fr den praktiske delen av bestandsfrvaltningen gjennm telling g registrering, utarbeidelse av kvtefrslag, bestandsplaner g rganisering av jaktutøvelsen (Punsvik & Jaren, 2006). Villreinnemda skal legge til rette fr at det blir utarbeidet bestandsplaner sm blant annet skal innehlde målsetninger fr bestandsstørrelse g utvikling, samt en årlig avskytningsplan. I følge Punsvik g Jaren (2006) burde gså fylkesmannens invlveres i dette arbeidet slik at en sikrer seg at planene stemmer verens med de nasjnale målsetningene. I 2005 km Østlandsfrskning med en rapprt sm knkluderte med av villreinnemdene langt på vei lyktes bedre i bestandsfrvaltningen enn i arealfrvaltningen. Dette blir sett på sm kritisk siden de største utfrdringene villreinfrvaltningen står venfr er å bevare villreinens levemråder, altså arealfrvaltningen g at bestandsfrvaltningen hvedsakelig er villreinutvalgenes hvedppgave (Bråtå, 2005). 9 Temaheftet Villrein g Samfunn en veiledning til bevaring g bruk av Eurpas siste villreinfjell er utarbeidet av en tverrfaglig rådgivningsgruppe sm består av ulike aktører fra lkalt, reginalt g nasjnalt nivå. Temaheftet er en gjennmgang av kunnskapsgrunnlaget i 2004 g rådgivningsgruppen tilrådninger m hvilke grep sm burde tas fr å sikre en bærekraftig frvaltning av villreinfjellet (Andersen & Hustad, 2004). 24

35 25

36 3. Teretiske perspektiver Hvrdan vi mennesker frvalter jrdens naturressurser er helt avgjørende fr våre liv både når det kmmer til våre grunnleggende fysiske behv, men gså med tanke på ikke-fysiske behv sm trivsel g persnlig utvikling m.m. Sm følge av at vi gså i framtiden kmmer til å være avhengig av jrdens naturressurser er det svært viktig at disse blir frvaltet på en bærekraftig måte. Den mest kjente definisjner på bærekraftighet ble presentert av Brundtlandkmmisjnen (1987) i «Vår felles framtid». Her knkluderte de med at naturressursene skal frvaltes på en slik måte at man møter dagens behv samtidig sm man ikke ødelegger muligheten til framtidige generasjner å møte deres behv. Til trss fr dette kan det være vanskelig å vite m en frvaltningsmdell g måten denne blir utført på er bærekraftig i et lengre perspektiv (Saglie, 2006). I dette kapitelet vil jeg presentere nen teretiske perspektiver sm er sentrale fr å ppnå en gd g langsiktig frvaltning g sm kmmer til å danne rammeverket fr denne ppgavens tema g prblemstillinger. 3.1 Gvernance I siste del av 1900-tallet så man en endring fra et hierarkisk styringssett til et nettverksstyrt system fte kalt «gvernance» hvr private markedsaktører i økende grad ble invlvert i prsesser sm tidligere ble sett på sm det ffentliges ppgaver (Kjær, 2004). I denne nye styringsprsessen har ingen statlige eller private aktører kunnskapen, ressursene, metdene g autriteten til å diktere g bestemme alene (Mntin, 2000). Fkuset skal ligge på nettverksbygging, samhandling g gjensidig avhengighet mellm de ulike aktørene fr å ppnå en felles målsetning (Rhdes, 1997). Gvernance er ikke et begrep med en spesifikk mening, men bygger heller på nye g innvative teretiske perspektiver sm gir rm fr skiftende styringsprsesser sm blir drevet fram av øknmisk, teknlgisk g ssial utvikling i samfunnet. Sm følge av dette ser man at gvernance blir praktisert frskjellig fra land til land (Saglie, 2006). Sm påstanden Rhdes (1996) kmmer med i tittelen på sin artikkel «The new gvernance: gverning withut gvernment» ppfrdrer til en praktisering der hierarkier må erstattes av nettverksstyring g hvr den statlige invlveringen skal være minimal. Kjær (2004:44) er en av dem sm stiller seg kritisk til dette g hevder at «Gverning with mre than gvernment wuld be mre t the pint!» Her understrekes at hierarki g nettverksprsesser kan fregå side m side eller 26

37 verlappende. I frhld til nrsk naturressursfrvaltning ser man en klar tendens til den siste frståelsen av gvernance der private aktører har fått en mer sentral rlle g i nen tilfeller tatt ver ansvaret fra ffentlige aktører. Men i frhld til en del andre land har de ffentlige aktørene i Nrge en svært sentral funksjn (Saglie, 2006). I følge Fimreite, Medalen g Aars (2005) har det alltid vært innslag av gvernance i nrsk lkalplitikk, men at det i den senere tid har blitt et mye større fkus på nettverk. Rhdes (1997) ser på gvernance sm knkrete nettverksdannelser. Nettverksstyring blir definert sm en situasjn hvr plitikk utfrmes i samarbeid mellm ffentlige g private aktører (Røiseland & Vab, 2008). Denne nettverkstilnærmingen gir rm fr desentraliserte beslutninger, g mindre institusjnell plitisk makt g øknmisk makt gjennm å gi mer direkte makt til innbyggerne. Det viktigste verktøyet fr å ppnå dette er å utvikle fri dialg mellm aktørene sm vil gi økt lkal deltagelse g løsninger. Offentlige aktørers rlle i et slikt nettverk vil være å tilrettelegge fr samarbeid g frhandlinger (Jensen, 2004). Denne desentralisering påpeker at nen kan ha vært med å bidratt til en mer fragmentert frvaltning (Saglie, 2006). Fr det kan virke sm den ffentlige autriteten svekkes gjennm å spres ut, men samtidig kan man se på dette sm en strategi fr å mbilisere til styrket autritet gjennm en mer tilbaketrukket strategisk rlle (Aars, Fimreite, & Hmme, 2006). Fr skiftet fra «gvernment» til «gvernance er i all hvedsak at det ffentlige tar en mindre rlle gjennm å bruke markeder g private aktører til å utføre det sm tidligere har vært ffentlige tjenester. Samtidig sm det ffentliges rlle blir mindre kan den frtsatt være svært viktig gjennm å sette rammevilkårene g krdinere samhandlingen mellm de ulike aktørene («meta-gvernance»). Denne utviklingen flytter fkuset fra selve institusjnene til frhldet mellm institusjnene g aktørene, g hvr resultatet av samhandling mellm institusjnene g aktørene blir til framtidige handlinger (Fimreite & Medalen, 2005). Hvis man tar fr seg gvernance innenfr et nrmativt perspektiv blir det stilt spørsmål hvrdan man skal kunne ppnå «gd gvernance». Her blir det påpekt at nrmer g verdier innenfr det ffentlige apparatet er viktig. Videre må det være tillit mellm aktørene hvr de ffentlige aktørene aksepterer g vedkjenner seg andre ffentlige g private aktørers målsetninger g interesser. Alle aktørene må være innstilt på frhandle fram kmprmisser framfr å ppnå maksimalt gjennmslag fr sine interesser, g ffentlige aktører må være fleksible når avgjørelser blir fattet (Singletn, 2000; Stker, 1998). 27

38 Den nrmative framgangsmåten er blitt kritisert av flere grunner. Først er det de sm mener at slike nye fra sm avgjørelser blir tatt i er mindre gjennmsiktige g åpne enn hva tilfellet var med tradisjnelle ffentlige myndighetsbaserte avgjørelsesprsesser. Gjennm de nettverkene sm blir dannet vil nen aktører få fremtredende rller hvr de kan hindre andre aktører fra å delta. Videre er det ingen mekanismer sm sikrer at avgjørelsesprsessen i gvernance frumene er demkratisk fundert (Saglie, 2006) Partnerskap I frbindelse med framveksten av gvernance ser man gså at ffentlige g private aktører i større grad enn tidligere samarbeider på tvers av styringsnivåer g sektrer. Det at aktører samrdner sine ressurser fr å ppnå tiltak sm de har felles interesse av g sm det ville vært vanskelig fr hver enkelt av dem å realisere alene er ikke ne nytt fenmen, men har vært praktisert utallige ganger gjennm histrien (Peters, 1998). Begrepet partnerskap brukes innenfr en rekke sammenhenger, men i frhld til denne ppgaven avgrenses partnerskap til å rmme frhld hvr ffentlige g private institusjner medvirker i en felles prsess. Fkuset i mderne ffentlige-private partnerskap er på kalisjnsbygging, sm skal bidra til å løse kllektive prblemer framfr å gi nen av aktørene sm deltar muligheter til å påvirke hvrdan gdene skal frdeles alene (Stne, 1993). I følge Mörth g Sahlin Anderssn (2006) er ffentlig-private partnerskap på mange måter symblet på en mderne styring. Partnerskap kan rganiseres på ulike måter fr å tilpasse seg ppgavene aktørene skal håndtere. Siden partnerskap kan rganiseres så frskjellig er det vanskelig å enes m en klar definisjn av begrepet. Til trss fr dette kan man fastsette nen kjerneelementer sm burde være tilstede fr at partnerskap skal kunne styre g rganisere prblemløsningsprsesser. Peters (1998) har utver at det må være minimum t deltagere invlvert, utfrmet fire trekk sm burde være til stede i ffentlig-private partnerskap: (1) Alle deltagerne må til en viss grad ha myndighet til å ta frpliktede avgjørelser på vegne av andre. Fr en del av aktørene vil vilkårene fr slike avgjørelser være satt på frhånd. F.eks. vil en representant fra en kmmune være bundet av frmelle vedtaksprsedyrer innad i kmmunen, i så måte er det ikke representanten sm har myndighet, men kmmunen han representerer. I tillegg må kmmunene ta hensyn til avgjørelser sm er fattet på andre plitiske nivåer. Partnerskap kan pprettes på alle plitiske nivåer g på tvers av plitiske nivåer. (2) Uansett mål fr prsessen må det være en viss grad av institusjnalisering g varighet, ne sm skiller 28

39 partnerskap fra mer spntane utvekslinger av infrmasjn g tjenester, men ver tid kan slike frhld utvikle seg til å bli partnerskap. En av frutsetningene fr et partnerskap er at aktørene fører en kntinuerlig diskusjn med hverandre fr å kmme fram til en felles frståelse av hva målsetningen fr planleggingsprsessen skal være. Dette kan skje gjennm gjensidig tilpasning hvr aktørene søker etter å ppnå enighet eller endre de ytre rammevilkårene fr prsessen. Hvis et partnerskap er blitt dannet med tanke på et spesifikt prblem eller mål kan det ppløses så snart målet er ppnådd. (3) Det å delta i et partnerskap vil kreve ne av deltagerne utver verbale ytringer g vedtak. Alle aktørene må investere enten materielle eller immaterielle ressurser i partnerskapet, hvr mye hver aktør bidrar med vil variere. Dette gjøres bl.a. fr å spre risiken mellm aktørene m partnerskapet skulle mislykkes, både når det gjelder øknmiske, ssiale g plitiske mkstninger. (4) Investeringene gjør gså partnerskapet mer frmelt g virker sm en mtivatr fr deltagerne til å definere frpliktelser, målsetninger g ansvarsfrhld i partnerskapet. I ffentlige samarbeidsrganer vil fte disse aspektene langt på vei være satt på frhånd gjennm premissene fr samarbeidet. I ffentlige-private samarbeid er premissene fte ikke like klart definert g derfr må man i større grad jbbe aktivt fr å få rammene fr samarbeidet satt. En utfrdring sm kan ppstå innenfr et partnerskap er stiavhengighet. Plitikere eller andre beslutningstakere kan få det vanskelig med å avslå en løsning sm følge av at det har blitt lagt ned betydelige ressurser g prestisje i å frhandle fram en løsning mellm deltakerne. Det kan gså være vanskelig fr ffentlige myndigheter å endre planer når det på et senere tidspunkt i prsessen åpnes fr innflytelse fra andre aktører. En annen mulig utfrdring med partnerskap er at det kan føre til en fragmentering av strukturer g prsesser, dette kan igjen føre til en uklar framstilling av ansvarsfrhld mellm aktørene, hvr den enkelte aktør er beskyttet av partnerskapet (Bvaird & Löffler, 2009). 3.2 C-management Villreinstammen sm hører til Snøhetta villreinmråde er det man kan kalle en «cmmn pl resurce». Det vil si et ressurssystem sm enten er naturlig eller menneskeskapt g av en slik størrelse at det vil være øknmisk vanskelig å utestenge aktører sm utnytter ressursene. Ressursene i et slikt mråde har t viktige likhetstrekk, hvr det første er at de er begrenset. Det vil si at hvis man frbruker mye av en ressurs vil den i starten bli mindre tilgjengelig g etter hvert vil man nå en grense hvr ressursens evne til å reprdusere seg kan bli varig svekket 29

40 (Ostrm, 1990). Den andre går på aktørene sm bruker ressurssystemet g vanskeligheten med å ekskludere aktører fra å benytte seg av de ulike ressursene innenfr systemet. Dette kan føre til at man kan få aktører sm benytter seg av ressursene, men sm ikke bidrar til å ppretthlde dem. Individuell rasjnalitet kan føre til at aktørene ikke tenker langsiktig g bruker ressursen så mye sm mulig fr egen krtsiktig vinning. Dersm alle aktørene tenker slik vil man verutnytte ressursene. Dette vil si at alle aktørene i et lengre perspektiv har en felles interesse av å frvalte ressursene g fr å ppnå dette må aktørene samarbeide. Men grunnet i at man kan ha flere ulike ressurser innenfr et system kan det være prblematisk å få enighet blant aktørene m å enes m felles restriksjner g delta i å frvalte ressursene (Saglie, 2006). Ser man på villreinfrvaltningen innenfr Snøhetta villreinmråde skal frvaltningsaktørene ta hensyn til flere frskjellige temaer sm arealfrvaltning, jakt g stammens sammensetning. Dette gjør det enda mer utfrdrende å få alle frvaltningsaktørene til å samarbeide mt felles målsetninger. I tillegg til dette kan brukergruppen til en ressurs være svært frskjellig sett fra et lkalt nivå til det glbale nivå. I et slikt perspektiv kan det gså være frskjellige perspektiver på hva sm er gd frvaltning. Ressursen utgjør kanskje deler av livsgrunnlaget til en del lkale g reginale aktører sm fr eksempel grunneiere g reiselivsaktører. Dette gjør at de vil se den framtidige utviklingen til ressursen i frhld til egen frtjeneste, mens nasjnale g glbale aktører sm ikke har nen øknmiske interesser i ressursen kan hvedsakelig se den i frhld til rekreasjnsbruk eller kun i lys av dens egenverdi eller sm ne sm trenger internasjnalt vernestatus. Dette gjør at det kan ppstå uenigheter mellm interessegrupper m hvrdan ressursene skal pririteres i mrådet (ibid). Ser man på ressursen sm ne man benytter seg av i frbindelse med rekreasjn snakker man mer m et fellesgde (public gd). Et fellesgde er et gde sm alle aktører innenfr en gruppe kan benytte selv m de ikke har bidratt til å skape gdet, sm fr eksempel et utemråde til rekreasjnsbruk. Prblemet er at dersm ingen aktører bidrar vil man ikke ha ne gde g benytte seg av. Av denne grunn er alle aktørene i et langsiktig perspektiv tjent med å samarbeide fr å skape g ppretthlde gdet. Til trss fr dette er det aktører sm ikke har interesse av å bidra (Olsn, 1971). En grunn til dette kan være at dersm gruppen av aktører er str nk vil den enkelte aktørens bidrag ikke trenge å være strt fr at man sammen skal greie å skape et ffentlig gde. Siden den enkelte aktørs bidrag ikke er strt vil det heller ikke ha str påvirkning på helheten m en aktør ikke bidrar. Felles fr både cmmn pl resurce g fellesgder er at det er vanskelig å skille ut aktører sm ptensielt drar frdeler av systemene. Fr å løse disse 30

41 prblemene har man innenfr begge retningene et behv fr kllektive handlinger (Saglie, 2006). Fr at en slik kllektiv handling skal være suksessfull er det viktig at alle aktørene sm bruker ressursen enes m nen grunnleggende regler. Videre er det en str frdel dersm de invlverte aktørene deler nen grunnleggende nrmer g verdier sm gjør at de tar avgjørelser basert på andre faktrer enn kun hva sm er øknmisk frdelaktig fr den enkelte aktør (ibid). Hvrdan man på best måte skal legge pp til kllektiv samhandling er ne sm har vært bredt diskutert i akademiske miljøer. I følge Olsn (1971) må det en frm fr regulerende virkemidler til fr at aktører i en større gruppe skal ønske å bidra til kllektiv samhandling. Privatisering har gså blitt nevnt sm en mulighet fr å få større frenlighet mellm persnlig rasjnalitet g kllektiv rasjnalitet (Hardin, 1968). I likhet med de fleste andre industriland frvaltes mange av naturressursene innenfr ulike plitiske administrative mråder i Nrge. Dette kan føre til at man kan få en fragmentert frvaltning siden man fte ser at ressursene strekker seg ver flere administrative mråder g berører mange aktører fra ulike plitiske nivåer med ulike interesser, nrmer g vilje eller makt til å ta avgjørelser. Sm en følge av dette kan det ppstå situasjner hvr de ulike aktørene skyver fra seg ansvar g ikke bidrar til å løse utfrdringer g prblemer sm ppstår underveis. Dette er et klassisk prblem innen allmenn frvaltning, men er heldigvis ne man ser lite av i land med gdt utviklede frvaltningsinstitusjner. I stedet ser man at institusjnene sm deltar er rganisert på en slik måte at det gegrafiske mrådet de har myndighet ver ikke er tilstrekkelig i frhld til det gegrafiske mrådet prblemet berører. Eller at den ansvarlige institusjnen ikke har tilstrekkelige midler fr å løse prblemet grunnet i at midlene er frdelt til andre institusjner g aktører. Snøhetta villreinmråde er et slikt ressursmråde sm i alt berører deler av seks kmmuner g tre fylker. Ovenfr stre ressursmråder må man utøve en helhetlig frvaltning fr mrådet på tvers av administrative grenser gjennm bedre krdinering g nettverksbygging eller så må det pprettes nye institusjner sm er bedre egnet fr ppgaven (ibid). I mange tilfeller ser man at kstnader med å krdinere de mange ulike aktørene g prsessene med å rganisere samhandling mellm aktørene er så tids- g ressurskrevende at det skaper stre prblemer. Her snakker man m hele prsessen fra man lkaliserer prblemene g aktørene lager grunnreglene fr samarbeidet til at de nye praksisene eller handlingene skal implementeres i det daglige. Gjennm en rekke erfaringer gjrt i ulike frvaltningssaker ser man at det er behv fr ppfølging av aktørene fr å frsikre seg m at de nye bestemmelsene 31

42 blir implementert i naturressursfrvaltningen. Videre er det vanlig at det finnes flere strategier utarbeidet av frskjellige aktører innenfr et mråde. Disse strategiene tar gjerne utgangspunkt i frskjellige lvverk hvr målsettingene ikke er frenlige g hvr det er behv fr en mfattende prsess fr å samkjøre de ulike strategiene (ibid). I tillegg til dette blir det trukket fram at de ulike lvverkene sm setter rammene fr frvaltningen er fragmenterte g bidrar til at frvaltningen blir ukrdinert g kmpleks g i mange tilfeller ikke får utrettet ne (Planlvutvalget, 2001, 2003). Til trss fr det kan være ressurskrevende å krdinere et strt antall aktører, er dette mest sannsynlig nødvendig sm følge av at det fte er mange ulike interesser knyttet pp mt de fleste ffentlige planleggingssaker mener Innes g Bher (2010). Ofte har de ulike aktørene spesialisert seg inn mt en sektr gjennm å være bemannet av persner innenfr nen få spesialiserte fagfelt. Det er gså histriske g pragmatiske grunner til at ffentlige ppgaver er delt mellm ulike institusjner (Saglie, 2006). 3.3 Brukerinteresser i vernemråder I tråd med et stadig mer sammensatt samfunn ser man gså at verdiene knyttet pp mt vernemrådene er i endring. Hvr det tidligere hvedsakelig kun var fkus på vern av naturparker g andre mråder har man i den senere tid lagt pp til mer menneskelig aktivitet i disse mrådene (Aasetre, 1999; Cke & Kthari, 2001). I dag er det en rekke frskjellige aktører sm ønsker å benytte seg av vernemrådene til ulike frmål. Grvt sett kan man dele de frskjellige interessene inn i t hvedkategrier. Den første er knyttet pp mt tradisjnelle bruksinteresser g ressursbruk sm jrdbruk, skgbruk, seterdrift, jakt g fiske. Bønder g grunneier er sentrale aktører innenfr denne interessegruppen. De lkale bebernes rekreasjnsbruk faller inn under denne kategrien. Den andre hvedkategrien er knyttet pp mt hvedsakelig turisme g økt kmmersiell bruk av vernemrådene g randsnen (Daugstad, Haukeland, & Vistad, 2012; Haukeland, 2011). Grunnet i at de ulike interessegruppene ser frskjellige verdier tilknyttet mrådene i g rundt nasjnalparkene kan man få uenigheter når det gjelder hva sm blir betraktet sm ønskelig g frsvarlig bruk av mrådene (Haukeland, Daugstad, & Vistad, 2011). I frhld til Dvrefjell er det ikke vanskelig å skjønne at mange i lkalbeflkningen ønsker å verne m deres tradisjnelle jaktmarker fra tilreisende sm kmmer fr å ppleve mrådet. På den andre siden kan naturbasert turisme skape nye næringsmuligheter i mange fjellbygder sm tidligere 32

43 hvedsakelig har basert seg på tradisjnelle primærnæringer sm er i tilbakegang (Kaltenbrn, Qvenild, & Nellemann, 2011). Sm en følge av dette ser man at naturbasert turisme skaper vekts g blir stadig viktigere i mange fjellbygder. Men sm en følge av at turisme blir en stadig viktigere næring i nrske fjellbygder er det ikke usannsynlig at det i framtiden vil bli mer vanlig med stre grupper utenlandske turister i nrske nasjnalparker g andre vernemråde. Dette kan føre til at frhldet mellm lkalbeflkningen sm tidligere i str grad har hatt disse mrådene fr seg selv g de tilreisende turistene bli anspent sm følge av at lkalbeflkningen frykter fr deres tradisjnelle bruk kan være truet. Av denne grunn vil det være viktig at utviklingen blir nøye administrert g frvaltet på en frsvarlig måte både med tanke på det vernemrådene sm turistene ønsker å ppleve g hvrdan frhldet mellm turistene g beberne i disse mrådene utvikler seg (Wray, Espiner, & Perkins, 2010). 3.4 Planleggings teri I følge Paul Davidff g Thmas A. Reiner (1962) er planlegging definert sm en prsess hvr man bestemmer en passende framtidig handling. Dette gjør man gjennm en rekke valg g verdivurderinger m hvilke målsetninger man ønsker å ppnå gjennm planleggingen. Planlegging blir utført med bakgrunn i en rekke ulike årsaker, der enten en årsak alene eller i kmbinasjn med flere kan være med å utgjøre målet fr planleggingen. Davidff g Reiner (ibid) kategriserer tre kategrier av målsettinger fr planlegging. Den første mhandler effektivitet g rasjnelle handlinger hvr man ser et behv fr å bevare ressursen g frdele dem på en effektiv måte. Ved hjelp av planlegging kan man redusere sløsing g utnytte ressursene i størst mulig grad. Sm tidligere nevnt kan ulike interessegrupper ha frskjellige preferanser m hvrdan en ressurs blir utnyttet best. Ifølge Davidff g Reiner (ibid) er effektivitet målt i frhld til hensikten den tjener, g hvr effektiv utnyttelse av ressursene skjer gjennm å tilfredsstille de ulike individuelle aktørenes behv så lenge det er akseptert i samfunnet. Den andre kategrien er markedshjelp eller utskifting av markedet. I et fullt knkurransedyktig marked sm pererer ptimalt vil det ha vært lite eller ingen behv fr planlegging. I et slikt marked ville alle interessene vært representert g alle aktørene ville hatt like str innflytelse ver beslutningsprsessen. Selv m et slikt marked ikke finnes er det nen sm mener at man kan nærme seg et slikt marked ved hjelp av planlegging. På den andre siden er det kritikere sm avviser muligheten fr at man kan nærme seg et mer knkurransedyktig marked. Disse mener 33

44 at dagens marked må skiftes ut med et nytt system fr å frdele begrensede ressurser mellm de sm har krav på dem (ibid). Den tredje g siste kategrien er frandring eller utvidelse av valg. Ved knapphet må ssiale g individuelle valg handle m hvrdan ressurser blir distribuert. I følge demkratiske prinsipper har ingen kunnskap eller evner nk til å gjøre valg fr samfunnet eller et annet individ. Når man får flere valgmuligheter er det viktig at individet eller samfunnet sm skal gjøre valget må være fullt ut infrmert m alle valgmulighetene g hvilken betydning hvert valg kan få. Dersm valgene ikke er begrunnet ut i fra kunnskap kan de ikke være rasjnell (ibid) Rasjnell Planlegging Sm følge av et systematisk synspunkt venfr prblemer, g str kapasitet fr metdiske avgrensninger g utdypninger, ble den rasjnelle planleggingsmdell en dminerende retning innenfr planleggingsteri på stre deler av 1900-tallet. Men ifølge Hudsn, Gallway g Kaufman (Hudsn, Gallway, & Kaufman, 1979) var den virkelige styrken til den rasjnelle planleggingsmdellen dens enkelhet. Gjennm evnen til å fkusere på mål, virkemidler, avveininger g handlekraftighet mente mange rundt midten av 1900-tallet at den rasjnelle planleggingsmdellen strt sett bli brukt innenfr hvilket sm helst planleggingssenari. Denne egenskapen var ne selv de mest kritiske røstene til rasjnell planlegging må frhlde seg til, g gjrde at en rekke andre planleggingsterier ble utviklet med utgangspunkt i tankene g ideene til den rasjnelle planleggingsmdell (Campbell & Fainstein, 2012; Hudsn et al., 1979). Rasjnell planlegging har fire hvedelementer: det første elementet består av å definere hvilke mål g kriterier man ønsker å ppnå gjennm planleggingen. Det andre er at man identifiserer alternative strategier, sm skal lede fram til de satte målsetningene g kriteriene, før man tar et valg angående hvilken strategi man ønsker benytte fr å ppnå de satte målene. Det tredje hvedelementet er å utfrme en plan fr å nå de framtidige målene. Element fire er gjennmføring av planen. Elementene trenger ikke bli gjennmført i denne rekkefølgen g hvert steg kan bli gjentatt flere ganger m nødvendig (Hudsn et al., 1979). Innenfr alle disse elementene må det utøves vurderinger sm kmmer til å påvirke hvrdan planleggingen bil utført (Davidff & Reiner, 1962). Den rasjnelle planleggingsmdell baserer seg hvedsakelig på bearbeidet kunnskap g frhlder seg i liten grad til den persnlige kunnskapen ne sm har ført til at den er blitt 34

45 kritisert fr å være lite demkratisk hvr beflkningen er lite invlvert. Gjennm å benytte seg av bearbeidet kunnskap skal eksperter vurdere g evaluere ulike alternative på en bjektiv måte før det fattes avgjørelser hvr en fastsetter framtidige mål sm skal ppnås. Selv i møtet med kmplekse utfrdringer skal man hlde seg til denne strukturerte g enkle tilnærmingen (Allmendinger, 2009). Dette har igjen ført til at den rasjnelle planleggingsmdellen er blitt kritisert g nye terier er blitt utviklet sm en reaksjn g kritikk av rasjnell planlegging (Hudsn et al., 1979) Inkrementell planleggings teri Inkrementell planleggingsteri hører til denne gruppen, altså en retning sm har kmmet sm en kritikk av rasjnell planlegging. I følge Lindblm (1959) er det umulig å rangere alle bjekter, identifisere alle alternativer eller evaluere alle knsekvenser av en handling slik sm man prøver å gjøre innenfr rasjnell planlegging. Dette gjelder spesielt dersm det er kmplekse prblemer sm naturressursfrvaltning innenfr et strt mråde med mange ulike interesser. Selv når prblemene er begrensete g endimensjnale vil en ikke kunne ta høyde fr alle mulige utfall. Fr det første vil det ikke rent praktisk la seg gjennmføre g samle all infrmasjn. Fr det andre vil det være så ressurskrevende i frm av tid g penger at det ikke er gjennmførbart innenfr rammevilkårene de ulike planleggingsaktørene har (Lindblm, 1959). I stedet freslår Lindblm (ibid) at man heller skal benytte seg av en frenklet mdell fr planlegging hvr man begrenser antall verdier g hvr man i hvedsakelig fkuserer på nen strategier sm man ser på sm relevante, de fleste av disse vil være kjent fra tidligere prsesser. Disse vil bli vurdert pp mt hverandre, hvr det mest sannsynlige utfallet er at ingen av disse er helt sammenlignbare med de framtidige utfrdringene. Sm følge av dette vil man dele den framtidige prsessen inn i ulike deler g se m nen av de tidligere erfaringene kan bli benyttet i de ulike del-prsessene. De ulike sammensetningene av strategier vil føre til ulike målsetninger, derfr må det gjøres nen verdivalg m hva man ønsker å ppnå. Fr i mtsetning til rasjnell planlegging er det frventet i inkrementell planlegging at man ikke ppnår målsetningen 100 prsent. Videre må denne prsessen gjentas kntinuerlig etter hvert sm ambisjnene frandrer seg g målsetningene utvikles (Lindblm, 1959). 35

46 3.4.3 Kmmunikativ g kllabrativ planlegging Sm følge av et stadig mer sammensatt g fragmentert samfunn med utallige frskjellige interesser blir det stadig vanskeligere å utfrme gde planleggingsstrategier sm ivaretar de ulike interessene på en gd måte (Healey, 1997). Sm en følge av disse utfrdringene har man mt slutten av 1900-tallet sett et skifte fra den rasjnelle planleggingsmdells fkus på verrdnede målsetninger sm ble basert på bjektiv bearbeidet kunnskap, til en mer kmmunikativ framgangsmåte hvr man gjennm kmmunikasjn g kllbrativitet mellm aktørene ønsker å kmme fram til løsninger (Innes, 1998). Fr der det tradisjnelle byråkratiske hierarkiet består av rutiner g frskjellige institusjner sm har et begrenset ansvarsmråde g er dårlig rustet fr å håndtere de framtidige utfrdringene samfunnet står venfr. Sm følge av at Institusjnene har begrensete ansvarsmråder er dårlig rganisert fr å håndtere stre sammenhengende mråder sm en helhet, ne sm gjør det umulig å frvalte større naturressurser systemer på en gd måte. Selv når interessene til de frskjellige ffentlige institusjnene er sammenfallende ser man at de ikke har gd nk kmmunikasjn seg imellm til å samarbeide effektivt. Innenfr et større mråde vil man bestandig finne en rekke frskjellige interesser, hvr man uten et vesentlig fkus på samarbeid fte vil ende pp med vinnere g tapere g hvr en str del av interessegruppene er misfrnøyd med utfallet. Dette kan igjen føre til liten tillit til framtidig planlegging (Innes & Bher, 2010). Sm følge av at en stadig større andel av beflkningen tar utdannelse stiger den generelle kunnskapen. Dette gjør at en stadig større del av beflkningen har en rimelig gd plitisk frståelse g engasjerer seg innenfr samfunnsutvikling. Sm følge av dette pprettes det stadig nye interessegrupper sm er gdt rganisert g har kunnskap m sitt mråde. Samtidig sm det generelle kunnskapsgrunnlaget har steget er beflkningen i større grad begynt å stille spørsmål rundt ulike typer kunnskap. Dette gjør at vitenskapelig begrunnet kunnskap ikke lengre er like dminerende innenfr planleggingsprsesser sm tidligere. De ffentlige institusjnene sm i str grad har støttet seg til g legitimert sin styring gjennm frmell kunnskap må finne nye måter å legitimere avgjørelsen på. Sm følge av dette ser mange av de ffentlige g private aktørene på kmmunikasjn sm et avgjørende verktøy fr å legitimere planlegging (ibid). Kllabrativ planlegging sikter mt en prsess hvr aktørene blir ppfrdret til dialg, g slik ønsker man å skape samarbeid g knsensusbasert planlegging. Alle parter må innse at det ikke 36

47 finnes nen ptimal løsning, men at man heller må finne en måte fr aktørene å jbbe sammen på fr å bedre situasjnen. Fr at dette skal skje er det viktig at hele spekteret av ulike interesser blir presentert, g aktører sm tidligere ikke har deltatt i planleggingsprsessen blir inkludert (Healey, 1997). Ofte ser man at private aktører tar initiativet til å starte kllabrative prsesser uten ffentlig innblanding. I starten kan prsessene ha et svært begrenset mfang g få invlverte aktører. Målene fr en slik samling er i første mgang fte bare å samle de ulike aktørene fr å pprette dialg g skape tillit uten nen videre frpliktelser. Kllabrative prsesser kan strekke seg ver et langt tidsspenn hvr de gradvis utvikler seg fra en begrenset gruppe aktører til kmplekse nettverk med et strt antall aktører (Bher & Innes, 2002). Gjennm å jbbe sammen i nettverk kan aktørene ppdage nye ideer g verdier sm gjør at de finner alternative løsninger på utfrdringene de står venfr, g at man utarbeider nye retningslinjer g framtidige målsetninger. Fr at dette skal kunne skje g at det samtidig skal være kllabrativt rasjnelt må alle aktørene være fullt ut infrmert g alle aktørene må ha fått sine synspunkter vurdert (Innes & Bher, 2010). I stre saker vil dette ikke være mulig å ppnå siden det vil være alt fr mange aktører å ta hensyn til. I stedet må man knsentrere seg m at de fleste av interessene bli tatt hensyn til. På grunn av at det i mange saker er svært mange interesser sm til dels ikke lar seg kmbinere, vil man sannsynligvis ikke ppnå full knsensus i de fleste av sakene. Men så lenge alle mulige alternativer er utfrsket uten å finne et utfall sm alle kan enes m vil en prsess i utgangspunktet være kllabrativ rasjnell hvis et alternativ er støttet av flertallet, men vanlig praksis er å fastsette et minimums krav til flertall i starten av prsessen. Siden kllabrativ planlegging krever en del ressurser g er tidkrevende er det en del planleggingssaker den kllabrative metden ikke egner seg fr. Dette gjelder f. eks. i saker hvr man er avhengig av en rask prsess fr å berge liv eller eiendm eller hvr man er frhldsvis sikker på hvrdan frhldet er mellm årsak g virkning, g man er frhldsvis sikker på hvilken påvirkning de ulike avgjørelsene kmmer til å ha (Innes & Bher, 2010). Den kllabrative planleggingsterien har fått kritikk fr å være fr pptatt av prsessen g at en verser knteksten planleggingen skal skje i. Den kllabrative metden får gså kritikk fr ikke å legge nk vekt på hvrdan makt virker inn i planleggingsprsessen (Healey, 2003). 37

48 3.5 Makt Flyvbjerg (1998) er klart inspirert av Fucault sin tilnærming til maktanalyse. I frhld til dette har Flyvbjerg (ibid) utfrmet ti påstander m makt g rasjnalitet i frhld til et prsjekt m å frbedre miljøet i sentrum av Aalbrg. Jeg vil i denne delen ta fr meg de påstandene jeg mener er relevant i frhld til villreinfrvaltningen på Dvrefjell. Disse påstandene sm ble utfrmet ut fra «Aalbrg-prsjektet» kan ikke brukes sm en generell teri, men de kan fungere sm retningslinjer i andre situasjner hvr man ser på frhldene mellm makt g rasjnalitet. I følge Francis Bacn «er kunnskap makt» g dette utsagnet summerer pp en av de mest fundamentale tankene i pplysningstiden m at dest mer rasjnalitet, dest bedre. Dynamikken mellm makt g rasjnalitet gir grunnlag fr å frstå hva plitikk g planlegging handler m. Av denne grunn vil det være meningsløst fr aktørene g perere med en ppfatning av rasjnalitet uten innslag av makt (Flyvbjerg, 1998). Makt g kunnskap er nøkkelelementer når det kmmer til å frvalte naturressurser g de må bestandig sees i frhld til hverandre. Makt g rasjnalitet har et asymmetrisk frhld der makt har en tendens til å dminere rasjnaliteten. Ifølge Flyvbjerg (1998) er kunnskap makt, men kanskje enda viktigere så er makt kunnskap. Makt prduserer kunnskap sm underbygger maktens syn g ignrerer kunnskap sm ikke stemmer verens med synet til makten. Maktens evne til å definere hva sm er det virkelige gjennm rasjnalitet er maktens fremste utøvende virkemiddel. Innenfr naturressursfrvaltning må rasjnalitet sees innenfr en kntekst, denne knteksten er i mange tilfeller makt. Makt infiltrerer rasjnalitet g fr de ulike ffentlige institusjnene å skulle perere med en rasjnalitet hvr makt er fraværende ville vært svært vanskelig (ibid). Under en planprsess vil de respektive aktørene aktivt søke å kmme til enighet fr å unngå knfrntasjner sm kan skade utfallet av prsessen. Grunnet i dette ser man at stabile maktknstellasjner blir fretrukket, men hvis det ppstår åpne knfrntasjner mellm aktører vil disse bli lagt ekstra gdt merke til siden de er frekmmer sjelden. Selv m aktørene aktivt frsøker å unngå knflikter er knfrntasjner en del av maktens rasjnalitet. Under en knflikt vil aktørenes handlinger være styrt av hva sm mest effektivt vinner knflikten, dette er sm regel bruk av makt. Dette fører til at i en åpne knflikter vil man ppleve en skjev frdeling mellm makt g rasjnalitet, hvr rasjnalitet nesten utelukkende underkaster seg makt. Når en knflikt ppstår vil man hurtig søke etter enighet slik at man igjen kan gå ver til et stabilt maktfrhld mellm aktørene (ibid). Hillier (2002) argumenterer fr at man ikke burde jbbe 38

49 hurtig fr å få til enighet mellm aktørene frdi dette kan skjule maktrelasjner. Hun mener at knfliktene sm ppstår må diskuteres g avgjøres i frmelle prsesser. Sm følge av at rasjnalitet blir underkastet makt i knfrntasjner kan rasjnalitetens makt virke sm et frhldsvis skjørt knsept. Fr at rasjnalitet skal ha størst mulig påvirkningskraft trenger man stabile ikke-knfrnterende maktrelasjner karakterisert av frhandlinger g aktører sm ønsker knsensus. Hvis man ønsker at rasjnalitetens makt skal få økt innflytelse må dette sikres gjennm langsiktige strategier sm begrenser muligheten fr utøvelse av makt i ssiale g plitiske anliggende. Maktrelasjner endres knstant gjennm at nye blir prdusert, samt at de eksisterende blir reprdusert. Selv de mest stabile maktrelasjnene er ikke ufranderlige i frhld til frm g innhld, g må vedlikehldes regelmessig (Flyvbjerg, 1998). Ser man på frhldet mellm ffentlige g private aktører ser man at de private aktørene har større frihet til å benytte makt enn hva de ffentlige aktørene har mulighet til innenfr et demkrati. Offentlige aktører pererer gjennm frmelle prsesser basert på rasjnell argumentasjn innenfr et rammeverk av stabile maktrelasjner. Fr at ffentlige aktører skal bryte med dette må en mtstridende aktør begå et lvbrudd. Dette gjør at frhldet mellm private aktørers makt g ffentlige aktørers rasjnalitet blir skjevt g ulikhetene mellm rasjnalitet g makt kan bli sett på sm en svakhet ved demkratiet når spesifikke planer skal diskuteres ver et krt tidsrm. Denne svakheten kan ikke verkmmes ved hjelp av makt sm virkemiddel g det mderne demkratiets evne til å begrense bruken av makt kan bli sett på sm en styrke. Det er viktig g ikke glemme at demkrati g rasjnalitet frtsatt hvedsakelig er kun ideer g tanker sm det må jbbes kntinuerlig med å implementeres i samfunnet. Fr demkrati er frtsatt kun ett av elementene sm utgjør regjeringsmakten (ibid). 3.6 Kunnskap I en planleggingssak vil en rekke aktører benytte seg av ulike strategier hvr kunnskap blir brukt frskjellig fr å ppnå visse mål (Bråtå, 2001). Når man ser på hvrdan kunnskap påvirker planlegging g frvaltningsprsesser kan det være et analytisk skille mellm det sm Bråtå kaller persnlig kunnskap g ulike frmer fr bearbeidet kunnskap. Persnlig kunnskap er verlevert gjennm tradisjner g praksiser sm den enkelte persn har tilegnet seg. Et eksempel på persnlig kunnskap er kunnskap sm de lkale villreinfrvalterne har tilegnet seg gjennm erfaringer fra bestandsfrvaltningen g ved å ferdes i villreinens levemråde, denne typen kunnskap kan ikke vitenskapelig etterprøves. Sm følge av frhldet eieren får til 39

50 kunnskapen kan det ppstå situasjner hvr selv gjentatte argumentere mt denne kunnskapen ikke vil endre eierens ppfatning g hvr et angrep på kunnskapen tlkes kan her tlkes sm et angrep på ens persnlighet. Sm følge av dette vil eieren mtarbeide enhver kritikk av kunnskapen. I følge Friedmann (1973) er det t måter å misbruke persnlig kunnskap på, hvr den første måten tlker persnlig kunnskap sm den eneste riktige kunnskapen. Den andre tlkningen går ut på å generalisere enkelthendelser gjennm å presentere kunnskapen gjennm et nett av myter sm ikke har vitenskapelig validitet. Bearbeidet kunnskap ppnås gjennm en systematisk innsamling g bearbeiding av data g tåler kritiske undersøkelser, g revideres sm følge av nye bservasjner. Bearbeidet kunnskap kan deles inn i kntekstavhengig bearbeidet kunnskap g kntekstuavhengig bearbeidet kunnskap. Kntekstavhengig bearbeidet kunnskap er kunnskap sm prduseres i spesielle situasjner g kan i frhld til villreinfrvaltningen fr eksempel være minimumstellinger eller kalvetellinger. Kntekstuavhengig bearbeidet kunnskap er kunnskap sm ikke er innsamlet med tanke på en spesiell situasjn g er mer generell. Generelle terier m villreinens bestandsfrvaltning g tilpasning til miljøer er eksempler på kntekstuavhengig bearbeidet kunnskap (Flyvbjerg, 1992; Friedmann, 1973). Både persnlig g bearbeidet kunnskap vil påvirke det enkeltes individs standpunkt gjennm tradisjner g/eller følelser g tekniske-rasjnelle vurderinger. Dette vises blant annet gjennm at en sm prduserer kunnskap, f.eks. en frsker, vil bestandig være påvirket av sin persnlige kunnskap (Bråtå, 2001; Kuhn, 1992). Det gjelder å finne en balansegang mellm de ulike typene kunnskap. Fr str vektlegging av persnlig kunnskap kan føre til at man låser frvaltningen i et tradisjnelt eller etablert mønster. Fr mye fkus på bearbeidet kunnskap kan gså vise seg å være prblematisk. Spesielt med tanke på villreinen sm lever i frskjellige typer flkker gjennm livet, krysser grenser g migrerer mellm frskjellige beitemråder, det er derfr viktig at man har innslag av ulike typer kunnskap fr å kunne praktisere en gd villreinfrvaltning. Men det å skulle blande kunnskapen er ikke uprblematisk g fr å frstå begrensningene g mulighetene sm ligger i felles praktisering av persnlig g bearbeidet kunnskap må man være innfrstått med at de reflekterer ulike typer rasjnalitet. Sm følge av dette må bestands- g arealfrvaltning skje i skjæringspunktet mellm kunnskapene (Bråtå, 2005). 40

51 41

52 4. Metde I dette kapitelet skal jeg presentert metdene sm er blitt benyttet ved innsamlingen av datamaterialet til denne ppgaven. Jeg vil ta fr meg etiske prblemstillinger man blir stilt venfr når man benytter seg av en kvalitativ frskningsmetde g reflektere ver ting jeg kunne ha gjrt annerledes. 4.1 Prblemstilling Når temaet fr ppgaven er valgt er nest steg å begynne å utfrme en prblemstilling sm presiserer g avgrenser hvilket fkus ppgaven skal ha. Utfrmingen av prblemstillingen kan være krevende sm følge av man her skal tydelig få fram hva sm skal undersøkes (Thagaard, 2009). Samtidig må man i en kvalitativstudie være frberedt på at man kan være nødt til å justere prblemstillingen i frhld til det innsamlede datamaterialet. Av denne grunn vil en prblemstilling endres flere ganger i løpet av et prsjekt g før fte ikke sin endelige fr før datamaterialet er analysert (Cliffrd, French, & Valentine, 2010). Når det gjelder mine t prblemstillinger var hadde jeg en klar ide m hva de skulle innehlde tidlige i prsessen, men den endelige frmuleringen ble ikke gjrt før jeg hadde analysedelen klar. 4.2 Valg av metde Før man starter på et frskningsprsjekt er det viktig å utarbeide et frskningsdesign, hvr utfrming av frskningsspørsmål g valg av hvilken metde man skal benytte seg av fr å samle inn data vil være sentralt. Jeg ønsker i min masterppgave å utfrske frhldet mellm de ulike ffentlige aktørene innenfr villreinfrvaltningen, samt se å på prsessen rundt utvidelsen av Snøheim g hvrdan dette kan påvirke villreinen. Jeg har valgt en kvalitativ metdisk tilnærming i min studie. Kvalitative metder kjennetegnes av et fleksibelt frskningspplegg, hvr en i praksis går imellm ulike studier i frskningsprsessen g frskeren jbber med flere deler på samme tid. På denne måten vil ulike delene eller studiene av et frskningspplegg sm utfrmingen av frskningsspørsmål, analyse g tlkning utvikle seg gjensidig avhengig av hverandre gjennm frskningsprsessen (Thagaard, 2009). Den fremste styrken til kvalitativ frskning er dens evne til å studere hvrdan fenmener er sammensatt. Et kvantitativ frskningspplegg vil kunne finne sammenheng mellm ulike 42

53 variabler, men vil ikke kunne gi ne utfyllende svar på hva sm ligger bak de ulike variablene (Silverman, 2006). Dette er ne et kvalitativ frskningspplegg kan belyse g er derfr bedre egnet til å ta pp spørsmål sm f. eks mhandler ssiale frhld eller prblemer. Slike temaer kan fte være av en sensitiv karakter sm gjør at tillit mellm infrmant g frsker er viktig. Ved å skape et tillitsfrhld vil man gså muligens få tilgang til data sm ellers ville ha vært utilgjengelig gjennm at infrmanten åpner seg mer pp (Thagaard, 2009). Det at frskeren g infrmanten skaper et persnlig frhld basert på tillit gjør at frskeren i et kvalitativt frskningspplegg må være ppmerksm på hvrdan dette frhldet kan påvirke dataene sm blir samlet inn. Videre er det viktig fr frskeren å reflektere ver sin egen rlle sm frsker g eventuelle maktrelasjner mellm frsker g infrmant. Andre faktrer sm alder, nasjnalitet g kjønn kan gså spille en rlle i frhld til hvilken infrmasjn infrmanten er villig til å dele med frskeren (Crang & Ck, 2007). Med tanke på meg selv var det flere faktrer jeg måtte ta stilling til. Brrparten av infrmantene jeg intervjuet var i fra Dvre eller de nærliggende kmmunene. Jeg kmmer utenfra g er ikke kjent med mrådet fra før. I tillegg var jeg merkbart mye yngre enn de fleste av infrmantene mine, ne sm gså kan påvirke frhldet mellm frsker g infrmant. Faktrer sm dette påvirke frhldet mellm meg sm frsker g infrmanten g hvrdan vi psisjnerte ss i frhld til hverandre g kan legge begrensninger på hvr mye infrmasjn infrmantene er villige til å gi (ibid). Sm følge av dette var jeg svært bevist på hvrdan jeg pptrede i møte med infrmantene. I følge Mser (2008) vil måten man pptrer rundt andre ha str påvirkning på hvrdan infrmasjn det er mulig å innhente fra infrmanten. Måten jeg sm frsker ppfatter persnligheten til infrmanten på vil gså påvirke hvrdan infrmasjn jeg greier å innhente. I mine intervjuer var de fleste av infrmantene til en viss grad vant til slike situasjner gjennm vervet eller stillingen de besatt. Dette gjrde gså at jeg i min rlle sm frsker ikke hadde nen begrensende effekt på infrmantene. Om ne vil jeg heller si at jeg av ulike årsaker var mer preget av de jeg intervjuet enn de var av meg. Flere av persnen jeg intervjuet hadde frfattet eller vært medfrfattere til artikler eller rapprter jeg hadde lest før jeg startet intervjuprsessen, ne sm nk preget hvrdan jeg frhldet meg til dem. Under de første intervjuene var jeg ikke helt frtrlig med min rlle sm intervjuer til trss fr at jeg hadde gjennmført flere intervjuer ved tidligere anledninger. I disse tilfellen kan man si at det var et asymmetrisk frhld mellm meg sm frsker g infrmanten, hvr infrmanten er på et høyere maktnivå g kan påvirke frskeren (Dwling, 2000). 43

54 Ingen av spørsmålene min var av nen særlig persnlig eller sensitiv karakter, men mhandlet temaer de std venfr i frbindelse med deres verv eller stilling innenfr villreinfrvaltningen. Til trss fr dette var nen av spørsmålene kritiske med tanke på hvilken påvirkning ulike handlinger kunne ha på villreinen. I ettertid ser jeg at jeg med frdel kunne ha bedt en del av infrmantene utdype svarene deres, men samtidig var det viktig at jeg ikke skulle støte nen av infrmantene med tanke på at jeg representerte NTNU. Med bakgrunn i dette må jeg vurdere hvrdan jeg kan vært med på å skape datamaterialet jeg har samlet inn. Hvrdan jeg sm frsker frstår g behandler datamaterialet jeg har samlet inn vil påvirke resultatet av frskningsarbeidet. Data er ikke ne sm er ferdig klar til innsamling, men ne sm frskeren påvirker i det vi innsamler den. Det at frskeren påvirker datamaterialet gjelder både fr kvantitative g kvalitativ frskning (Thagaard, 2009). 4.3 Intervju Frskningsintervjuet er en prfesjnell samtale mellm infrmanten g intervjueren hvr kunnskap basert på infrmantens erfaringer g pplevelser knstrueres. Det er ikke en likeverdig samtale da frskeren/intervjueren dikterer temaet i samtalen. Frskeren stiller spørsmålene hvr infrmantene svarer g frskeren igjen kritisk følger pp svarene til infrmanten. Hvrdan intervjuet frgår varierer ut i fra hvilken struktur frskeren har valgt på frhånd (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009). Primært kategriserer man frskningsintervjuer i tre kategrier: strukturerte, delvis strukturerte g ustrukturerte (Valentine, 2005). I et strukturert intervju følger man en intervjuguide med spørsmål man har utarbeidet på frhånd. Spørsmålene blir stilt på en spesifikk måte g i samme rekkefølge. Dette gjør at man vil få en frhldsvis lik struktur på intervjuene g at man frsikrer seg m at de ulike infrmantene svarer på de samme spørsmålene. Frdelen med strukturert intervju er at svarene er sammenlignbare. Til trss fr en streng struktur fra frskeren side står frtsatt infrmanten fritt til å gi uttrykk fr sine pplevelser g meninger innenfr det gitte temaet (Thagaard, 2009). Under et delvis strukturert intervju vil man gså ha en intervjuguide med spørsmål utarbeidet på frhånd. Men i mtsetning til et strukturert intervju ønsker man nødvendigvis ikke å følge ppsettet fullt ut, men heller gi infrmanten større frihet i å utfrme svarene sine g følge de temaene sm infrmanten synes er viktig (Lnghurst, 2010). På denne måten kan infrmanten kmme med viktig infrmasjn sm frskeren på frhånd ikke har vært klar ver. Samtidig 44

55 sm infrmanten får frihet til å reflektere må frskeren sørge fr at alle temaene i intervjuguiden blir utfrsket. Innenfr kvalitative intervjuer er det delvis strukturert intervjuer sm er den mest brukte frmen (Thagaard, 2009). Den tredje framgangsmåten er ustrukturerte intervjuer. Her er nen hvedtemaer fastsatt på frhånd, men ingen intervjuguide. Slik får man en mer åpen samtale hvr infrmanten i str grad kan utflde seg friere g frskeren må tilpasse spørsmålene deretter. Slike intervjuer blir fte brukt i frarbeidet til en større undersøkelse, siden infrmanten her står fritt til å ta pp temaer det kan være kan aktuelt å ta med i undersøkelsen. Av denne grunn møter gså ustrukturerte intervjuer en del kritikk. Kritikerne vil hevde at ustrukturerte intervjuer vil gi et falsk bilde av bjektivitet g at frskeren påvirke svarene til infrmanten (Kitchin & Tate, 2000). Frmålet med et intervju vil være å la infrmantene utdype hvrdan persnen ppfattet g reagerte på ulike prsesser sm skjer i hverdagen. En slik tilnærming lar infrmanten beskrive g redegjøre fr ulike handlinger ved hjelp av sine egne rd. Sm følge av dette er intervju sm metde gdt egnet til å få en mfattende innsikt i persners erfaringer, tanker g følelser (Valentine, 2005) Gjennmføring av Intervju Alle intervjuene jeg har gjennmført har hatt en delvis strukturert tilnærming. I frkant av intervjuene laget jeg en intervjuguide med sentrale temaer i frhld til min prblemstilling g spørsmål sm jeg ønsket å stille infrmanten. Jeg gikk i gjennm intervjuguiden i spesifikt før hvert intervju med tanke på å gjøre visse endringer eller tilpasninger med bakgrunn i hvilken rlle infrmanten hadde. Til trss fr dette var strukturen i intervjuguiden lik under alle intervjuene g jeg stilte nen hvedspørsmål til alle infrmantene. Disse spørsmålene gikk blant annet på kjennskap til mrådet rundt Snøhetta, frhld til villreinen, hvrdan de så på DNT sm aktør i dette mrådet g nen spørsmål m villreinfrvaltningen. Spørsmålene gjrde at jeg kunne danne meg et inntrykk av hvrdan infrmantene frhldt seg til de ulike temaene jeg ønsket å utfrske. Selv m det i intervjuguiden var en struktur g rekkefølge er dette ne jeg ikke alltid har valgte å følge under selve intervjuet. Strt sett alle infrmantene jeg snakket med hldt seg rimelig innenfr de temaene jeg på frhånd hadde sett fr meg i intervjuguiden, av denne grunn lt jeg så langt det var mulig infrmantene føre samtalen. Dette gjrde at infrmantene fte svarte på 45

56 flere av de aktuelle spørsmålene innenfr et tema uten nen innvendinger fra meg. I nen tilfeller gikk gså infrmantene selv ver til et annet relevant tema, men i de fleste tilfellene snakket infrmantene seg ferdig med et tema før de ventet på at jeg skulle stille neste spørsmål innenfr samme tema eller gå videre til neste tema. Det frekm frhldsvis fte at infrmanten i sitt tidligere svar hadde vært inne på ne sm gjrde det naturlig fr meg å ta pp et tema sm ikke samsvarte med rekkefølgen i intervjuguiden. På denne måten ble det en gd sammenheng mellm temaene g en større flyt i intervjuet. Hveddelen av intervjuene mine ble hldt i tidsrmmet fra starten av ktber til starten av desember Av ulike grunner var det t intervju sm ikke lt seg gjennmføre i dette tidsrmmet g ble tatt i januar g februar Et intervju hadde varighet rundt en g en halv time, seks intervjuer varte cirka en time, mens et intervju varte i verkant av en halv time. Ideelt skal intervjuet gjennmføres på en nøytral rlig lkalitet (Lnghurst, 2010). Dette er ikke alltid praktisk mulig å gjennmføre, ne sm viste seg å stemme svært gdt med de erfaringene jeg sitter igjen med. Kun ett av mine intervjuer ble gjrt på en lkalitet sm kan kategrisere sm nøytral. Dette var i resepsjnen til P-htels Brattøra sm ble valgt grunnet sin nærhet til sentralbanestasjnen i Trndheim g begrenset tid. Jeg hadde gså et annet intervju i en resepsjn, men grunnet infrmantens tilknytning til stedet vil jeg ikke vurdere det sm en nøytral lkalitet. Det var frhldsvis lite aktivitet g trafikk gjennm resepsjnen under begge intervjuene, men den trafikken sm var virket i ulik grad frstyrrende på intervjuet. Siden jeg ppsøkte infrmantene g ikke hadde nen egnet lkalitet ble det naturlig at hveddelen av intervjuene ble gjennmført enten på kntret til infrmanten eller i et møterm sm infrmanten dispnerte. Dette kan ha ptensielle frdeler g ulemper. Generelt sett burde man ikke gjennmføre intervjuer i mgivelser sm frskeren ikke er kmfrtabel i (Valentine, 2005). Jeg vil vel ikke gå så langt å si at jeg var ukmfrtabel under nen av intervjuene, men til trss fr at jeg tidligere har erfaring med å intervjue infrmanter i deres hjemlige mgivelser var jeg spent i frkant av intervjuene. Dette gjelder spesielt de første intervjuene sm ble gjennmført, men etter hvert sm jeg gjennmførte intervjuene ble dette uprblematisk fr meg. Av ptensielle psitive effekter med å intervjue infrmanter i mgivelser de føler seg kmfrtable g trygge i er at man kan få en mer avslappet intervjusituasjn. I tillegg kan man sm frsker bservere infrmantene i deres hjemlige mgivelser g på denne måten gså lære mer m den aktuelle persnen(ibid). I mitt tilfelle virket det sm de fleste av infrmantene var så vant med slike situasjner at det ikke hadde nen spesiell effekt. I frhld til nen 46

57 infrmanter trr jeg det ikke ville vært mulig å gjennmføre intervjuet andre steder enn på deres respektive kntr grunnet en travel timeplan. Infrmantene jeg intervjuet er i sitt daglig virke sprett utver fire fylker g seks kmmuner. I tillegg til at infrmantene var spred ver et strt mråde hadde infrmantene travle dager sm gjrde at det krevdes en del lgistikk fr å kunne gjennmføre alle intervjuene uten fr høye kstnader i frbindelse mer reising g lsji. Frsinkelser i kllektivtrafikken g at været i mrådet hvr jeg skulle ferdes ikke alltid spiller på lag i tidsrmmet fra slutten av september til slutten av nvember viste seg å bli en utfrdring. Selv etter fire turer med tg g fire dager med leiebil var det frtsatt t planlagte intervjuer jeg ikke hadde fått gjennmført. Dette gjrde at jeg vurderte alternative måter jeg kunne gjennmføre intervjuene på. Valget falt på telefnintervju. Et telefnintervju gir i utgangspunktet mange av de samme frdelene sm ved et vanlig intervju, kmmunikasjnen skjer i samtid med den samme samtalebaserte frmen hvr deler av den persnlige kntakten mellm frsker g infrmant blir i varetatt. Den største frskjellen mellm et vanlig ansikt til ansikt intervju g et telefnintervju er at frsker g infrmant ikke ser hverandre. I nen tilfeller kan dette føre til at infrmanten åpner seg pp frdi persnen føler seg tryggere grunnet at frsker ikke kan se infrmanten g at frsker g infrmant ikke pphlder seg i samme rm. Samtidig er det viktig å påpeke at selv m det ikke er fysisk nærhet mellm frsker g infrmant kan frtsatt ulike maktrelasjner gjøre seg gjeldene under telefnintervju. Så i de fleste tilfeller vil man hvedsakelig se på det sm negativt å miste en del av interaksjnsevnen med at man ikke har muligheten til å se ansiktsuttrykket g hldningen til persnen man kmmuniserer med. Ne sm kan hjelpe på dette er å benytte seg av videsamtaler fr å gjennmføre intervjuet, da vil man i enda større grad kmme nærmere et vanlig intervju (McLafferty, 2010). Jeg benyttet meg ikke av videsamtaler av flere grunner. Den første grunnen var at telefnintervjuet ble avtalt under ne press sm følge av at jeg mistet den pprinnelige avtalen grunnet frsinkelser i kllektivtransprten g jeg tenkte rett g slett ikke ver muligheten fr å ha en videsamtale. Til det andre telefnintervjuet sm ble avtalt vurderte jeg muligheten fr å gjennmføre en videsamtale, men infrmanten virket å være svært pptatt vurderte jeg det best å freslå et telefnintervju sm krever mindre utstyr g vil være lettere å gjennmføre. Jeg hadde gså frhldsvis gde erfaringer fra det første telefnintervjuet. 47

58 4.3.2 Bruk av diktafn Ved bruk av diktafn under intervjuet kan den sm intervjuer i større grad knsentrere seg m infrmanten enn hva tilfellet er kun med ntater. Det at intervjueren retter fkuset mt infrmanten gjør at kntakten mellm dem blir bedre g det blir bedre flyt i intervjuet. Når man tar pp et intervju vil det være mindre behv fr at infrmanten trenger å stppe pp eller gjenta seg selv slik at intervjueren får skrevet ned det sm sies (Valentine, 2005). I tilfeller hvr man ønsker å bruke direkte sitater er gså det en str frdel å ha intervjuet i pptak slik at man kan frsikre seg m at sitatet blir krrekt gjengitt (Thagaard, 2009). Ved å ha muligheten til å høre gjennm intervjuet flere ganger kan man gså ppdage nye aspekter sm man ikke fikk med seg under selve intervjuet. Ved å ta pp intervjuet kan det venfr infrmanten virke mer frmelt enn hva tilfellet er med kun ntater. Dette er nødvendigvis ikke psitivt siden det kan påvirke intervjuet gjennm at infrmanten blir mer tilbakehlden av ulike grunner (Valentine, 2005). I tillegg til at det std i samtykkeerklæringen jeg g infrmanten gikk ver i frkant av hvert intervju avklarte jeg alltid med infrmantene m de hadde ne imt at jeg tk pp samtalen. Ingen av infrmanten hadde ne imt dette g alle intervjuene jeg gjennmførte ble tatt pp. Ingen av pptakene ble blanke, men pptaket fra diktafnen under et av telefnintervjuene er preget av mye støy sm følge av at mikrfnene har kmmet fr nært høyttaleren. Dette var uprblematisk siden jeg gså hadde tatt pp samtalen på telefnen. Under intervjuene hvr jeg g infrmanten var i samme rm nterte jeg ned hvedelementene mens intervjuet pågikk. Under telefnintervjuene nterte jeg i mindre grad sm følge at et jeg knsentrerte meg mer m selve interaksjnen med infrmanten Valg av infrmanter I kvalitativ frskning er valget av infrmantene gjrt med bakgrunn i infrmantens erfaringer, egenskaper g/eller kvalifikasjner i frbindelse med prblemstillingen (Valentine, 2005). I alt intervjuet jeg elleve infrmanter i frbindelse med min ppgave (se vedlegg 8.2). I arbeidet med å velge ut infrmanter la jeg vekt på å finne infrmanter sm hadde enten en rlle i frvaltningen av villreinen i Snøhetta villreinmråde eller spesiell kunnskap m arten eller situasjnen rundt DNT-hytten Snøheim. Seks av infrmantene hadde gjennm ulike stillinger eller verv tilknytning til frvaltningen av villrein i Snøhetta villreinmråde. Fire av infrmanter 48

59 var ikke direkte knyttet pp mt villreinfrvaltningen, men gjennm ulike stillinger hadde de mye kunnskap m villreinfrvaltningen g villreinen i mrådet i g rundt Dvrefjell- Sunndalsfjella nasjnalpark. Når det km til infrmantene sm jbbet direkte pp mt villreinfrvaltningen var det viktig fr meg at de representerte alle leddene fra de sm har ansvaret fr den lkale villreinfrvaltningen på Dvrefjell til de sm har ansvaret fr at det blir utarbeidet nasjnale retningslinjer fr villreinfrvaltning. Dette fr å få et mest mulig kmplett bilde av hvrdan villreinfrvaltningen blir utarbeidet g gjennmført. Med dette fikk jeg gså innsyn i hvrdan de ulike frvaltningsnivåene frhlder seg til hverandre. Det var gså viktig fr meg å finne infrmanter sm hadde gd kunnskap m frvaltningen g hvrdan mråder villreinen ferdes på Dvrefjell, men sm ikke jbbet direkte med villreinfrvaltningen Deres vurdering av villreinfrvaltningen sett utenfra selve villreinfrvaltningen ville jeg gjerne få belyst. En metde sm fte benyttes fr utvelgelse av infrmanter er den ppulært kalte snøballmetden. Her skal man først kntakte nen få persner med nen nøkkel-kvalifikasjner sm man igjen spør m tips til andre kvalifiserte persner. Gjennm en slik prsess starter man med en et lite utvalg sm etter hvert blir større. Med en slik tilnærming må man være bs på at man ikke kun ender pp med infrmanter sm er innenfr det samme nettverket g/eller representerer det samme siden av saken (Thagaard, 2009). Jeg har i nen tilfeller benyttet meg av snøballmetden, men hvedsakelig har jeg funnet infrmantene på egenhånd. Her skal det sies at nen av infrmantene har rådet meg til å snakke med persner jeg allerede hadde kntaktet. Jeg kunne ha kntaktet flere ptensielle infrmanter både sm jeg hadde funnet selv g sm var blir presentert fr meg av andre infrmanter, men m man finner ptensielle infrmanter må dette vurderes pp mt hvr mye tid g ressurser man har til rådighet. Spesielt det med ressurser har spilt en rlle fr at jeg ikke har kntaktet flere ptensielle infrmanter. Samtidig mener jeg at mitt utvalg av infrmanter representerer et nyansert g kunnskapsrikt bilde av villreinfrvaltningen på nasjnalt, reginalt g lkalt plan sm er tilstrekkelig i frhld til min ppgave. De representerer ulike aktører g tilhører frskjellige nettverk sm er viktig i utvelgelsen av infrmanter (Thagaard, 2009). 49

60 4.3.4 Kntakte Infrmanter Det er viktig i frkant av et frskningsprsjekt å gi infrmantene tid til å vurdere m de vil delta eller ikke (Hay, 2010). Fr å kmme i kntakt med infrmantene sendte jeg først en e-pst hvr jeg presenterte meg selv g temaet fr ppgaven min til en rekke adressater sm bestd av både enkeltpersner g fellesadressen til aktuelle rganisasjner sm er invlvert i villreinfrvaltningen. Respnsen på denne første e-psten var varierende. Av rganisasjnene jeg kntaktet fikk jeg svar fra rundt halvparten, hvr jeg ble bedt m å kntakte spesifikke persner innenfr rganisasjnen. Av enkeltpersnene jeg kntaktet var respnsen gd hvr neste alle svarte g var psitive angående intervjufrespørselen. I runde t brukte jeg hjemmesidene til de ulike rganisasjnene fr å lkalisere persner sm jbbet pp mt villreinen fr så å kntakte persnen direkte på e-pst. Her var respnsen gd hvr jeg enten km i kntakt med persner sm var aktuelle i frhld til min ppgave eller at de sendte meg videre til persner sm kunne være det. De fleste av intervjuene mine ble avtalt ver e-pst, men i nen tilfeller kntaktet jeg infrmanten ver telefn enten frdi infrmanten ikke svarte på e-pst eller at infrmanten ønsket at jeg skulle ta kntakt ver telefnen fr å avtale intervjuet. Jeg valgte å kntakte infrmanten først på e-pst frdi jeg her fikk presentert meg selv g temaet fr ppgaven på en utfyllende måte g hvr infrmanten fikk tid å tenke seg m før de svarte. En alternative framgangsmåte ville være å kntakte den enkelte infrmant eller de ulike rganisasjn ver telefn. Dette ville ha ført til en betydelig større arbeidsmengde fr meg g ville ha gitt infrmantene mindre tid til å vurdere m de ville delta. På den andre siden hadde det å kntakte infrmantene ver telefn gjrt selve avtalingen av intervjuene mer effektiv da det frt kunne ta ne tid fra krrespndansen med infrmanten startet til selve intervjuet var avtalt. Alt i alt mener jeg at e-pst er en gd g ufrmell måte å prøve å kmme i kntakt med infrmanter på, men at man kan ta kntakt ver telefn hvis man ikke ppnår kntakt ver e- pst. 4.4 Sekundærlitteratur I tillegg til primærdataen jeg selv har anskaffet gjennm intervjuer har jeg benyttet meg av sekundærlitteratur. Dette er data sm er samlet inn av andre g gjrt tilgjengelig fr ffentligheten. Selv m både ffentlige g private aktører gjør data tilgjengelig har jeg hvedsakelig benyttet meg av data sm er samlet inn av ffentlige aktører. Hvedgrunnen til 50

61 dette er at det i str grad ffentlige aktører sm driver frskning rundt villreinen i Nrge. En annen grunn sm gså har spilt inn er at ffentlige aktørers data er tilgjengelig gratis mens private aktører fte tar seg betalt fr at dataen skal bli tilgjengelig (Clark, 2005). Med tanke på at jeg ikke hadde ne særlig kjennskap til villreinen eller studiemrådet før jeg startet med prsjektet var sekundærdata viktig i frberedelsen til masterppgaven. Ved hjelp av sekundærkilder kunne jeg sette meg inn villreinens histrie på Dvrefjell g hva sm har vært med på å lede fra til dagens situasjn. Her har flere av rapprtene fra Nrsk institutt fr naturfrskning(nina) vært viktige. Spesielt har Villrein g samfunn-rapprten vært viktig fr å frstå hvilken betydning villreinen har i Dvremrådet g Hrisnt Snøhetta-rapprten hvr man har studert villreinens ferdsel i g rundt Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark g hvilke utfrdringer den står venfr i dag. Ved hjelp av ulike kartdata har jeg fått versikt ver villreinens levemråde, trekkruter, sårbare mråder, ulike inngrep sm er gjrt i landskapet, grensene til de frskjellige vernemrådene g administrative mråder sv. Når det kmmer til de administrative mrådene har jeg sett på arealdelen i aktuelle kmmuneplaner g den reginale planen fr Dvrefjell. I tillegg til sekundærdata sm var dirkete knyttet pp mt Snøhetta villreinmråde g Dvrefjell har jeg lest en rekke frskjellige rapprter, dkumenter, artikler g bøker m hvrdan villreinbestanden g dens levemråder frvaltes generelt i Nrge. Jeg har gså sammenlignet sekundærdata med min egen primærdata. Dette har jeg gjrt fr å underbygge dataen jeg selv har samlet inn g fr å kunne sette mine egne funn m villreinfrvaltningen på Dvrefjell i en større kntekst. I denne sammenhengen er det viktig å være klar ver begrensningen til sekundærdataen i frhld til sitt eget arbeid. I mange tilfeller vil sekundærdataen være samlet inn til et annet frmål enn hva man selv ønsker å benytte dataen til. Det at dataen ikke er fleksibel g ikke kan tilpasses er ne man må akseptere g frhlde seg til når man benytter seg av sekundærdata. Ved bruk av sekundærdata er det gså viktig å være klar ver at dataen ikke er statisk, men at det kntinuerlig blir prdusert ny data sm påvirker eller erstatter eksisterende data. Det er gså viktig å være kritiske til sekundærdata, spesielt hvis man benytter seg av data sm er samlet inn av kilder man ikke har nen særlig kjennskap til siden man ikke vet hvr pålitelig dataen er g hensikten bak innsamlingen (Clark, 2005). 51

62 4.5 Analyse Under analysearbeidet gikk gjennm det innsamlede datamaterialet i flere mganger hvr jeg fkuserte på et tema ved hver gjennmgang. På frhånd av dette arbeidet hadde jeg gjrt meg pp en viss frmening m hvrdan drøftingsdelen skulle rganiseres, men etter hvert sm jeg gikk i gjennm de ulike temaene i de innsamlede datamaterialet innså jeg at andre elementer enn de man på frhånd hadde fkusert på. Selv m jeg i frkant av hvert intervju gjrde endringer på intervjuguiden i frhld til infrmasjn sm hadde kmmet fram under tidligere intervju, var det flere ganger under analysearbeidet at jeg km på nye spørsmål jeg burde ha stilt infrmanten sm følge av at fkuset i ppgaven endret seg ne underveis (Crang, 2005). Etter å gått igjennm datamaterialet i flere mganger fikk jeg gd versikt ver hvilke tanker g meninger de frskjellige infrmanten hadde til de aktuelle temaene g kunne til en viss grad lage nen verrdnede grupperinger basert på svarene infrmanten ga. Denne prsessen var tidkrevende å med et større datagrunnlag ville det ha vært vanskelig å fått versikt ver datamaterialet på denne måtene. I ettertid har jeg innsett at jeg kunne ha effektivisert analyseprsessen ved fr eksempel å utarbeide en datamatrise i starten av analyseprsessen hvr jeg kunne ha listet pp svarene fra de ulike infrmantene sm en variabel fr så å sammenligne de pp mt hverandre. Ingen av intervjuene fulgte det samme mønsteret g jeg brukte infrmasjn sm km fram under tidligere gjennmførte intervju til mfrmulere spørsmålene jeg skulle stille i intervju sm ikke enda var gjennmført. Dette er vanlig i kvalitativ frskning, men gjør at man ikke kan direkte sammenligne svarene jeg fikk. Til trss fr dette kunne en datamatrise ha hjulpet meg med å få en hvis versikt ver datamaterialet før jeg startet med en grundigere analyse av intervjuene (Crang & Ck, 2007). I følge Crang g Ck (2007) starter analysen så snart man har vært i kntakt med infrmantene. I intervjufasen har man sm frsker begrenset kntrll sm følge av at man er avhengig av infrmanten fr å innsamle data. Når intervjufasen avsluttes mister infrmanten mye av sin kntrll samtidig sm frskeren får større kntrll g innflytelse ver materialet. Gjennm å tlke infrmantens uttalelser fra et fagligståsted kan frskeren få en annen frståelse av datamaterialet enn hva sm egentlig var meningen fra infrmantens side. Det vil til slutt være frskerens frståelse g tlkning av dataen sm blir publisert, men i frm av sin rlle sm frsker må man til det beste av sin frståelse prøve å gjengi infrmantens tanker g meninger. Eller en frståelse sm f.eks. baserer seg på mtsigelser i dataen man har samlet inn fra infrmanten (Thagaard, 2009). 52

63 4.6 Etiske retningslinjer I samfunnsvitenskapelig frskning kan det ppstå nære relasjner mellm frsker g infrmant, hvr frskeren kan få tilgang til pplysninger av persnlig g sensitiv karakter sm kan være skadelig hvis ikke behandlet riktig av frskeren. Dette gjør at man sm frsker har et etisk ansvar i frhld til de sm har bidratt med data til frskningen. (Thagaard, 2009). Det er tre hvedprinsipper sm er sentrale når man skal utføre kvalitativ frskning: - Infrmert Samtykke - Knfidensialitet - Knsekvenser av å delta i frskningsprsjektet(ibid) Infrmert samtykke Deltagerne av et frskningsprsjekt deltar av fri vilje g har rett til å trekke sin deltagelse så lenge frskningsprsjektet pågår uten nen videre frklaring. På frhånd av sin deltagelse skal infrmanten infrmeres m frmålet g hvedtrekkene med prsjektet (Kvale et al., 2009). Dette kan by på utfrdringer i et kvalitativ frskningspplegg siden pplegget utvikles underveis g dermed kan endre ne fkus. Av denne grunn har man sm frsker et etisk ansvar å ikke publisere ne sm infrmantene ikke gjenkjenner seg i. Deltagerne skal respekteres g må selv få kntrllere hvilke persnlige pplysninger de ønsker å dele. Hva sm innbefattes under infrmert samtykker er det ingen fasit på. Derfr er det viktig i frkant av ethvert frskningsprsjekt å gjennmgå denne prblematikken (Thagaard, 2009). I e-psten jeg sendte til infrmantene i frkant av intervjuet beskrev jeg krt temaet fr ppgaven min g hvrfr jeg kntaktet persnen. I nen tilfeller nevnte jeg gså persner sm hadde henvist meg til vedkmmende. Når jeg hadde sendt e-psten ventet jeg sm regel rundt en uke før jeg prøvde å ta kntakt igjen slik at infrmanten skulle få tid til å vurdere m de ønsket å delta eller ikke. I tillegg til infrmasjnen i e-psten utarbeidet jeg en samtykkeerklæring sm infrmanten leste g signerte i frkant av hvert intervju jeg gjennmførte. Under telefnintervjuene gikk jeg igjennm dette skjemaet muntlig i frkant av intervjuet Knfidensialitet Prinsippet m knfidensialitet innebærer at de sm bidrar til frskingen har krav på at all infrmasjn blir behandlet knfidensielt g på en slik måte at det ikke skader persnene det frskes på. Vanligvis må frskningsmaterialet annymiseres g ppbevares på en måte hvr 53

64 det ikke lar seg gjøre å identifisere enkeltpersner. Frskeren skal vise respekt fr infrmantens privatliv g ha gdkjenning fra infrmanten før nen sensitive pplysninger skal publiseres. Dette kan igjen føre til at det blir et dilemma mellm etiske hensyn sm infrmantens identitet g metdiske krav til etterprøvbarhet g pålitelighet av resultatet. Måten dette kan løses på er å priritere annymitet framfr etterprøvbarhet (Kvale et al., 2009). Knfidensialitet handler ikke bare m å annymiserer infrmanten. Ifølge Dwling (2000) er knfidensialitet gså å ta vare på hva sm kmmer fram under intervjuet, g at infrmanten kan være trygg på at det sm blir sagt er det ingen andre en frskeren sm har tilgang til. Jeg presiserte alltid før intervjuet at det kun var meg sm ville ha tilgang til pptakene g at de ville bli slettet så snart jeg avsluttet prsjektet. En annen ting jeg tk pp i frkant av hvert intervju var at jeg ikke kunne garantere annymitet sm følge av at infrmantene var blitt kntaktet med bakgrunn i at de besatt enten en stillinger eller verv med tilknytning villreinfrvaltningen på Dvrefjell. Jeg presiserte at dette var ne de måtte ta i betraktning før de sa ja til å delta i prsjektet g ne det måtte frhlde seg til under selve intervjuet. Ingen av mine infrmanter hadde nen innvendinger på dette, men nen pengterte at de ville se ver sitt bidrag før ppgaven ble publisert Knsekvenser av å delta i frskningsprsjekter Sm frsker har man et ansvar fr at infrmanten ikke kmmer til skade eller får nen alvrlige belastninger sm følge av å ha deltatt i frskningsprsjektet. Av denne grunn er det viktig at frskeren setter seg inn i hvilke knsekvenser deltagelse kan få fr infrmanten. Det er viktig at integriteten til deltagerne bli ivaretatt g at frskeren har vurdert hvrdan deltagerne kan beskyttes. Hvrdan frskeren beskytter sine infrmanter på best mulig måte er det ingen fasitsvar på. Frskeren må igjennm hele arbeidsprsessen gjøre avveininger sm vil få etiske knsekvenser (Thagaard, 2009). Sm følge av at jeg ikke kunne garantere annymitet til infrmanten min valgte jeg med tillatelse fra alle infrmanten å publisere deres fulle navn g aktøren de representerte i frbindelse med sitatene i ppgaven. Et premiss fr denne tillatelsen var at infrmantene skulle få mulighet til å se ver sitatene sine g kmme med innspill før jeg publiserte ppgaven 54

65 55

66 5. Analyse I dette kapittelet skal jeg presentere det innsamlede datamaterialet g knytte det pp mt relevant teri. 5.1 Villrein betydning «Villreinen har nk en viktig plass i flkesjelen på Dvre». Inge Angård, Dvre kmmune Villreinen har helt siden isen trakk seg tilbake under siste istid spilt en viktig rlle i fjellbygdene rundt Dvrefjell, både sm næringsgrunnlag g i frhld til kulturen sm har utviklet seg i disse mrådene. Selv m man i dag ikke er like avhengig av villreinen sm næringsvei har den frtsatt en viktig kulturell betydning fr beflkningen sm br i mrådene rundt Dvrefjell, kmmer det fram av de aktørene jeg har snakket med. Det er først g fremst i frbindelse med jaktkulturen at villreinen blir fremhevet sm en viktig kulturbærer. Her påpeker flere av aktørene at man ver hele Dvrefjell ser sprene i landskapet etter fangstgrper g andre inngrep sm ble gjrt fr å fange villreinen. Ut fra det arbeidet sm er lagt ned i mange av disse fangstanleggene er det helt klart at villreinen har vært meget viktig fr mrådet. Det er den frtsatt i dag ifølge persnene jeg har intervjuet, g villreinjakten står svært sentralt i mange av fjellbygdene i mrådet rundt Dvrefjell kmmer det fram i intervjuene. De fleste infrmantene jeg har snakket med mener det i beflkningen generelt er lite kjennskap til villrein g at de fleste ikke tenker frskjellig på villrein g tamrein. Til trss fr at det er lite kjennskap til villreinen g dens histrie er alle aktørene enige m at villreinen er en viktig art fr Nrge sm vi må verne m slik at man gså i framtiden vil ha villreinbestand i de sør-nrske fjellmrådene. 5.2 Kunnskap m villreinen i beflkningen Sm følge av at villreinjakt står så sterkt i lkalmiljøene rundt Dvrefjell er det mange i lkalbeflkningen sm har gd kjennskap til villreinen. Til trss fr dette mener mange av infrmantene jeg har snakket med at kunnskapsnivået generelt i beflkningen sm br i mrådene rundt villreinmrådene er varierende g man ser mange mtsetningsfrhld mellm villreinen g andre interesser i mrådet. Snøheim blir her trukket fram sm en slik sak av flere jeg har intervjuet. 56

67 «Det er mange lkale sm mener at Snøheim abslutt burde være der g ikke har nen påvirkning på villreinen selv m vi har nk av rapprter sm viser det mtsatte. Så det er ingen tvil m at det er rm fr å lære mer gså fr de lkale». Raymnd Sørensen hs Nrsk Villreinsenteret Nrd på Hjerkinn Når det kmmer til den generelle kunnskapen m villrein i beflkningen trr infrmantene jeg har snakket med at den er heller dårlig m man ser på hele Nrge. Raymnd Sørensen på Villreinsenteret på Hjerkinn ppsummerer den generelle beflkningens kunnskap m villreinen slik: «Fr alle dem sm ikke br i nærheten av et villreinmråde er rein, rein. Dem tenker ikke ver frskjellene på vill- g tamrein». Dette stemmer langt på vei med de erfaringene jeg selv gjrde under et pphld høsten 2013 på Viewpint Snøhetta 10 g DNT-hytten Snøheim hvr jeg spurte en del tilfeldige frbipasserende ufrmelt m hvilken kjennskap de hadde til villrein. Strt sett alle jeg snakket med var fra utlandet eller andre reginer i Nrge, g majriteten svarte at de ikke var klar ver at det var rein i mrådet før de leste det på tur pp til Viewpintet eller hørte det på bussen inn til Snøheim. Nen få visste at det var rein i mrådet, men ikke at det var nen frskjell mellm vill- g tamrein. Selv m jeg ikke kan trekke nen knkusjner ut fra svarene jeg fikk, var det en klar tendens til at deler av infrmasjnen sm blir gitt ved starten av turen pp til Viewpint Snøhetta g på bussturene inn til Snøheim hadde blitt plukket pp av de sm jeg stilte spørsmålene til. Hvis svarene jeg fikk representerer den faktiske situasjnen er det meget gledelig ettersm frvaltningsaktørene jeg har vært i kntakt med har vært klare på at det er behv fr å få mer infrmasjn ut til beflkningen. Men fr å kunne nå bredt nk i beflkningen til å ha en effekt må man gjennmføre en str g mfattende infrmasjnskampanje sm ville krevet betydelige øknmiske midler. Selv da vil man ikke ha garantier fr at man når de sm ferdes i fjellet. Sm følge av dette har man de seneste årene tilrettelagt fr at de sm ferdes i fjellet kan få rikelig med infrmasjn ved de ulike innfallsprtene til Dvrefjell. Under dagens vilkår mener aktørene at dette er den mest effektive måten å få infrmasjnen ut til de sm ferdes i fjellet. 10 Viewpint Snøhetta er en utsiktspaviljng på Tverrfjellet i Dvre kmmune sm er vent mt Snøhettamassivet. Paviljngen er ppført av Nrsk villreinsenter Nrd g er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta(Hjerkinnhus.n, 2013). 57

68 5.3 Villrein sm attraksjn Villreinen på Dvrefjell har blitt jaktet på av mennesker i nesten år g har derfr svært sky i frhld til mennesker. Av denne grunn virker det sm ingen av aktørene jeg har intervjuet har ne særlig tr på at man kan drive turisme hvr levende dyr inngår slik sm man gjør med mskusen på Dvrefjell, men det er like fullt et ptensiale fr turisme der. «Du kan ikke bruke villreinene på samme måte sm en mskus. Det er ganske str frskjell, men jeg trr abslutt at villreinen brukt på riktig vis kan være en attraksjn». Dette sier Inge Angård hs Dvre kmmune. Også de andre aktørene jeg har vært i kntakt med virker å være enig i denne ppfatningen, m at villreinen kan være en attraksjn hvis det blir gjrt på en riktig måte. Sm følge av at villreinens er så sky vil det første g fremst være vanskelig å drive turisme der levende dyr er en del av attraksjnene. Dernest er dette ne ingen av aktørene ønsker siden dette sannsynligvis ville ha bidratt til en økt menneskelig ferdselen i sårbare vernemråder. Det aktørene jeg har vært i kntakt med hvedsakelig trekker fram sm ptensielle turistattraksjner i villrein sammenheng er fangsttradisjnene g villreinens histriske betydning i disse mrådene. «( ) reinguiding er ikke det sm er mest å hente på i frhld til villreinen. Det sm er mest å hente på i frhld til villreinen er fangstkulturen g histriene fra innvandringen til landet g fram til i dag. Det er det sm er mest spennende g aktuelt fr å tjene penger på i reiselivssammenheng g den biten». Raymnd Sørensen, Nrsk Villreinsenteret Nrd I frbindelse med gammel fangstkultur trekker infrmantene fram at man på Dvrefjell har den største fangstgrprekken (se figur 5.1) sm er registrert med mellm 1200 til 1500 dyregraver i mrådet fra Dmbås til Kngsvll, her ligger det et strt ptensial mener mange av aktørene. Samtidig sm aktørene mener at det er et strt ptensial her er de klare på at dette må gjøres på villreinens premisser. Det er ikke ønskelig å legge til rette fr at turister skal ferdes fritt i fjellet på jakt etter dyregraver siden en slik ferdsel ville blitt en belastning fr villreinen. I stedet er det ønske m å sentralisere ulike turistattraksjner i mrådet rundt besøkssenteret på Hjerkinn, hvr man blant annet har planer m å bygge et anlegg sm skal vise hvrdan de tradisjnelle fangstanleggene så ut. Her kan man vise villreinens histrie g hvilken kulturell betydning den har hatt i de sør-nrske fjellmrådene, samtidig sm man gså gir infrmasjn til de besøkende m dagens situasjn g utfrdringene villreinen står venfr i møtet med naturlige g menneskeskapte endringer. Hjerkinn g mrådet rundt Hjerkinndammen blir trukket fram av flere jeg har vært i kntakt med sm gde mråder fr å utvikle turistaktiviteter da disse 58

69 mrådene er av mindre betydning fr villrein g at de ligger nært E6 g jernbanen. I Daugstad et.al (2012) trekkes gså aktiviteter i randsnen fram sm en ptensiell måte å utvikle reiselivsaktiviteter tilknyttet villreinen i Rndane. Her blir det påpekt at gjennm en slik tilrettelegging av aktiviteter vil man på en gd måte kunne vise villreinens kulturhistrie fram uten å måtte besøke kjernemrådet til villreinen. Sm følge av at man ikke genererer ne ferdsel inn i villreinenes levemråde vil gså el slik løsning være mer i tråd med vernefrpliktelsen. Figur 5.1: Kart sm viser de registrerte fangstrekker på Dvrefjell, hver fangstgrp er markert med en brun prikk. Kilde: Villrein g Samfunn, NINA Temahefte 27 Jn Halvr Midtmageli hs Fylkeskmmunen i Oppland uttaler seg slik m utvikling av mrådet rundt Villreinsenteret på Hjerkinn: «Jeg ser en del muligheter i mrådet rundt Villreinsenteret på Hjerkinn, det ligger såpass utenfr de sentrale villreinmrådene at der bør det kunne gå an å få til ne. Kanskje vise villreinen g villreinhistrien der i stedet fr å dra flk inn i selve mrådet. Viewpint Snøhetta har fått internasjnal anerkjennelse g mange besøkende selv m det er en del villrein der g i mrådet. Så det er et paradks at villreinsenteret har anlagt det utkikkspunktet innpå der når det går rein der ( ) men nen mråder må man 59

70 fre, man må være litt imøtekmmende med kmmunene. Heller knsentrere aktivitet i de buffermrådene i stedet fr å åpne fr mer merking, guiding g turer innver i fjellet. Hvis dette skal skje må man iallfall ha veldig gd kntakt med Villreinnemd g Villreinutvalg sm vet når man kan gå på de frskjellige plassene g når løyper skal stenges». I frhld til Tverrfjellet hvr Viewpint Snøhette er lkalisert pplyser en infrmant at det er gjrt en kartlegging av villreinens levemråde sm viser at Tverrfjellet er i grenselandet av villreinens levemråde. I denne kartleggingen km det fram at det til tider kan pphlde seg reinbukker i mrådet rundt Viewpintet g fram til fjelltppene på vestsiden av E6 g Jernbanen, men at det ikke er dkumenterte trekkveier på østsiden av fjellet selv m nen mener at det er bservert simleflkker i mrådet. Dalen vest fr Tverrfjellet er derimt et hyppig brukt trekkmråde fr villreinflkker. Det er gså de sm mener at Viewpintet påvirker villreinens trekk gjennm Strplsjødalen. Raymnd Sørensen hs Villreinsenteret på Hjerkinn sier dette m Viewpint Snøhetta: «Vi er klar ver at vi sitter i glasshus g må være ekstra nøye på det vi selv gjør. Hvis det er en prblematikk pp i dette må vi være veldig åpne på eventuelle justeringer hvis det må til frhld til reinen. Men samtidig er det sm er gjrt der ne sm er avsatt i eldre planer fra kmmunen, mrådet er avsatt til aktivitet g er et mråde i randmrådet til det framtidige vernemrådet g fr så vidt i randsnen til villreinen gså. Det er klart vi skal passe ss ekstra nøye på grunn av de vi faktisk er, men jeg må si at hele bakgrunnen fr at vi ønsket å gjøre ne ppå der er faktisk fr å legge til rette fr turister ute i randsnen i håp m at det da er færre sm går inn i mrådet. Så det er hvedideen!» Med tanke på turisme er det gså viktig å se villreinen sm en del av en større attraksjn i mrådet mener Kjell Hjelløgård sm er bestyrer på DNT-hytten Snøheim, han sier: «Jeg trr ikke at man ikke akkurat kan se på villreinen sm en spesiell ting fr Dvrefjell, men man må heller se litt på hele pakken ( ) Det er kngeørn, jerv, mskus, fjellrev sv., flere arter sm er representert g den unike fauna g flraen sm er her». Til trss fr det spektakulære dyre- g plantelivet er alle aktørene jeg har snakket med ikke i tvil m hva sm er av størst turistmessig verdi på Dvrefjell. De fleste av turistene sm besøker mrådet fr første gang kmmer fr å beskue Snøhetta g landskapet (se figur 5.2). Mange av disse ønsker gså å bestige en av tppene på Snøhetta sm er ver 2000 meter. Det er ikke bare 60

71 de naturmessige sidene sm gjør Dvrefjell g Snøhetta til attraktive turistmål. Dvrefjell er gså av histriske grunner meget viktig fr nrdmenn mener blant annet Erland Løkken sm er leder i Snøhetta villreinutvalg g sier dette: «Snøhetta er j en magnet i mye, fr det er j det sm er nasjnalfjellet selv m tilfeldigvis Reiseradien hadde en avstemning sm ikke er gjeldende. Fr det er Dvrefjell g Snøhetta sm er Nrges nasjnalfjell i alle sammenhenger!». Sm følge av de naturmessige kvalitetene g den kulturelle betydningen til mrådet mener de aktørene jeg har snakket med at mrådet er så attraktivt fr turgåere g annen rekreasjnsbruk at man ikke vil kunne frhindre trafikk inn mt Snøhetta uavhengig av hvilke grep man gjennmfører. Det kmmer derimt fram at de ulike aktørene mener man i framtiden vil kunne regulere g styre aktiviteten i mrådet ne gjennm ulike grep (se 5.4 Bruk g ferdsel) Figur 5.2: Snøhetta med strtppen i fkus. Ft: eget ft Sm følge av at Frsvaret legger ned sin virksmhet på Dvrefjell, ønsker frskjellige næringsaktører å benytte seg av de øknmiske mulighetene sm ppstår med økt rekreasjnsbruk av mrådet. Her snakker man m flere frskjellige aktiviteter knyttet pp mt turisme g rekreasjnsbruk sm turisthytter, rganiserte turer med mskus sm mål sv. Ønsket m å bruke mrådet i frbindelse med næringsaktivitet blir møtt med frhldsvis str frståelse av frvaltningsaktørene jeg har snakket med. Lars Børve sm jbber sm nasjnalparkfrvalter i Dvrefjell- Sunndalsfjella nasjnalpark utrykker seg slik m temaet: 61

72 «( ) man er stadig på jakt etter nye næringsmuligheter g nye arbeidsplasser, det er j naturlig siden næringslivet ikke er så sterkt i disse fjellbygdene. Så er det j et tegn i tiden at man er på utkikk etter nye næringsmuligheter i fjellmrådene, aktivitetsmuligheter fr turister. Det er mange interesser ute g går, g det er det frvaltningen må frhlde seg til i framtiden». Utfrdringen ligger her i å finne gde løsninger på hvrdan man kan drive ulike næringsaktiviteter uten at det påvirker dyre- g plantelivet i mrådet i altfr str grad. Bærekraftighet er et uttrykk flere av aktørene bruker i frbindelse med næringsutvikling på Dvrefjell. Trbjørn Lang hs Klima g Miljødepartementet uttrykker seg slik m temaet: «Inntrykket til departementet er vel egentlig at villreinen ikke er veldig gdt kjent utver de sm er spesielt interessert. Så det er ptensiale til å utvikle villreinen sm attraksjn mer enn i dag, men igjen det må skje på en bærekraftig måte». En måte man kan ppnå dette på mener Øystein Flden i Naturvernfrbundet kan være følgende: «Tilrettelegging av turisme sm ikke krever ne særlig anlegg, det vil si sm kan endres fra det ene året til det andre. Det er prsjekter sm man kanskje kan si er greit, mens langsiktige endringer er ugreie. Man kan gdt tenke seg at man sier at i år så stenger vi den stien der g ser hvrdan det virker. Da må man drive med ganske mye infrmering g tilrettelegging før det skal få en virkning, men man kan tenke seg at det går an». Flere av aktørene er åpne fr en slik løsning g mener at dersm dagens ferdselsutvikling frtsetter blir det nødvendig å vurdere stenging av nen turstier. Her snakkes det både m å stenge stier hele året g i perider hvr villreinen benytter et trekkmråde mye eller er spesielt sårbar sm ved kalving. Det blir påpekt at en slik løsning kan være prblematisk i frhld til allemannsretten, men at det i nen tilfeller er nødvendig med ferdselsrestriksjner fr å kunne ivareta vernefrmålet g at allemannsretten i nen tilfeller må kunne vike litt. De fleste av aktørene mener man ikke er kmmet til dette punktet g at først må se hvrdan mrådebruken til villreinen utvikler seg de neste årene før man iverksetter slike tiltak. I mellmtiden vil det være viktig å sørge fr at de sm ferdes i fjellet blir infrmert g at man gjennm tilrettelegging g gdt merkede stier håper å kunne fange pp majriteten av de sm benytter fjellet g kanalisere ferdselen til de ønskede mrådene. 62

73 5.4 Bruk g ferdsel Dvrefjell har en I dag ser man en rekke ulike typer bruk av Dvrefjellsmrådet. Mange av aktivitetene sm bli drevet med på Dvrefjell har lange tradisjner i mrådet g er således en del av lkalbeflkningens identitet g livsgrunnlag. Samtidig ser man at bruken av mrådet stadig utvikler seg, nen aktiviteter minsker mens andre aktiviteter øker. I den senere tid ser man at aktiviteter i frbindelse med rekreasjnsbruk har økt. Den turistmessige appellen til Snøhetta gjennm spektakulær natur, histrisk betydning g at det er flere frhldsvis verkmmelig tpp på ver 2000 meter gjør at aktørene trr at Snøhetta g mrådene rundt vil frtsette å være attraktive fr aktiviteter tilknyttet rekreasjnsbruk. Utfrdringen ligger i å finne en balanse mellm den tradisjnelle lkale bruken av fjellet g den økende rekerasjnsbruken sm ikke er skadelig fr naturen g dyrene sm har sine levemråde på Dvrefjell. Den utstrakte ferdselen på Dvrefjell blir i dag nevnt av sm en av de største truslene mt villreinens arealbruk. Menneskelig ferdsel på Dvrefjell er ikke ne nytt fenmen, fjellet har både blitt brukt i frbindelse med rekreasjnsbruk g frskjellige bygdenæringer pp gjennm histriene. En del av aktørene jeg har snakket med trr at mange ser på turisme g rekreasjnsbruk på Dvrefjell sm nye aktivitet. Dette stemmer ikke helt siden det har vært drevet med turismevirksmhet med utgangspunkt i Snøhetta i gdt ver 100 år. «Snøhetta er en magnet sm ligger midt i mrådet g så har man selvsagt mskusen g mye av den turvirksmheten har en naturlig innfallsprt i dette mrådet. Histrisk har det g vært slik, fr lenge før skytefeltet km var det turistvirksmhet med utgangspunkt i turer på Snøhetta. Gamle Reinheim [bygget i 1888 (UT.n, 2014)] sm lå ved ften av Snøhetta var j etablert lenge før skytefeltet, slik at det har vært en histrisk bruk av dette mrådet før skytefeltet km». Inge Angård, Dvre kmmune Prblemet i dag er at det grunnet str ferdsel langs nen av turiststier er på tur å skape barrierer fr villreinen. Samtidig utrykker flere av infrmantene bekymring fr den menneskelige ferdselen i mrådet vil stige ytterligere i årene sm kmmer. Mange av aktørene er gså redd fr at man i tiden sm kmmer vil se en utvikling hvr de sm ferdes i fjellet vil søke lengere innver i Nasjnalparken. Aktørene sm frykter en slik utvikling påpeker at det er str usikkerhet hvrdan den menneskelige ferdselen kmmer til å bli i mrådet når arbeidet med tilbakeføringsprsjektet på Hjerkinn, er ferdig g Snøheim har vært i drift nen år. Marit Vrkinn hs fylkesmannen i Oppland sier dette m temaet: 63

74 «Så vet vi at når man åpner slike nye attraksjner sm Snøheim er det en åpningseffekt på t til tre år g så kan ferdselsmønsteret endres ganske radikalt ( ) det sier j gså NINA selv i Hrisnt Snøhetta at det er str risik fr at ferdselsmønsteret endres i årene framver». I tillegg til en økning i tradisjnell ftturisme påpeker flere av aktørene at man gså ser at fjellet blir benytter til andre typer turisme aktiviteter. Alle infrmantene jeg har snakket med er skeptiske til at det blir drevet med kiting eller andre aktiviteter hvr man fte ikke følger de merkede løypen, g kan tilbakelegge stre mråder innenfr eller i randsnene til nasjnalparken. Dette begrunner de med at slik ferdsel er vanskelig å kntrller g man kan medføre str spredning av ferdsel. Scterkjøring eller annen mtrisert ferdsel blir g nevnt sm ne man ikke ønsker skal frekmme i eller rundt nasjnalparken. Dette er ikke ne strt prblem i dag, men nen av kmmunene har uttrykt ønske m å legge til rette fr slik ferdsel i randsnen til de ulike vernemrådene. Mye av kjøringen med Scter g firhjuling sm skjer i dag er knyttet pp tradisjnelle næringer sm fr eksempel fedrift. Flere av aktørene, g spesielt de lkale aktører påpekte at fedrift i mrådene rundt Dvrefjell har lange tradisjner g er en viktig næring sm har eksistert side m side med villreinen i 1000 år. Selv m man i dag benytter seg av mtriserte framkmstmidler sm scter g firhjulinger er ferdselen svært begrenset g av liten påvirkning på mrådebruken til villreinen. Alle aktørene jeg har snakket med er klare på at man må frtsette å være restriktiv i frhld til mtrisert ferdsel på Dvrefjell. «Jeg er sterk mtstander av mtrisert ferdsel i fjellet! Det er klart vi bruke en del mtrisert ferdsel smmerstid i frbindelse med tilsyn g frvaltning g det sier seg selv at det må man m vinteren g, men jeg er ingen tilhenger av friferdsel eller bruk av scter g sånt». Erland Løkken, leder i villreinutvalget fr Snøhetta villreinmråde Frsvaret er gså frtsatt aktive på Hjerkinn med pprydningsarbeidet g rehabiliteringsprsjektet g vil være det fram til Det kmmer klart fram fra de jeg har snakket med at frsvarets aktivitetsnivå de siste årene har vært høyt g kan ha påvirket sesngtrekket til villreinen. Aktørene viser til at dette i et krtsiktig perspektiv er uheldig, men aksepterer samtidig at dette er ne sm må gjennmføres g at man i et lengre perspektiv vil være tjent med den ryddeinnsatsen sm nå blir lagt ned i mrådet. Flere av aktørene påpeker gså at den mest intensive delen av prsjektet nå er ver g man frventer at Frsvarets aktiviteter i mrådet vil avta ne fram mt 2020 når de skal trekke seg helt ut av mrådet. 64

75 «Vi har en litt spesiell situasjn siden de driver g rydder fram på her [Hjerkinnmrådet]. Det er stasjnert t helikpter fram på her sm flyger ut g inn, ut g inn, det er bilklnner innver Ringveien g det er 140 mann sm går skulder til skulder i frskjellige seksjner g rydder. Det er klart at det er uheldig fr reinene, det er ikke til å stikke under en stl! ( ) Nå vil det bli nedtrappet litt etter litt å kanskje på fem, seks, syv år så har dette nrmalisert seg». Kjell Kjelløgård, bestyrer Snøheim Til trss fr den intensive aktivitetene til frsvarsbygg mener flere av aktørene at det blir fr enkelt g feil å legge all skyld på frsvaret fr at man nå ser tendenser til at mindre villrein enn tidligere trekker inn i hjerkinnmrådet. Alle interessegruppene sm driver med aktivitet i g rundt Hjerkinnmrådet må ta ansvar fr den nåværende utviklingen. Marit Vrkinn hs fylkesmannen i Oppland uttaler seg slik m temaet: «Mye tyder j på at det ttale presset har vært fr strt g nå har vi hatt en ppstarts runde på verneplanprsessen, der ppstartmeldingen er sendt ut til høring. Det har vi ppsummert g det er slik at alle ønsker at ferdeselen skal bli mindre g alle mener at deres bruk er viktig slik at de må slik at de må få frtsette sin bruk. Så det blir j slik at ingen tar ansvaret fr ttal summen sm villreinen må frhlde seg til(...)enkelt aktivitetene i seg selv er ikke prblematiske, men det er summen sm blir fr str g da er det utfrdringen å få den ned». Aktørene jeg har vært i kntakt med er klare på at fr å håndtere utfrdringene knyttet pp mt bruk g ferdsel er man avhengig av samhandling mellm aktørene g finne kmprmisser. Fr å ppnå dette må aktørene i str grad tenke helhetlig framfr kun hva sm er best fr interessegruppene de representere. Fr at dette skal kunne skje er det viktig med tillit mellm aktørene g at det ligger nen felles nrmer g verdier til grunn hvr de ulike aktørenes interesser blir akseptert sm legetime av de andre invlverte aktørene (Singletn, 2000; Stker, 1998) 65

76 5.5 Rtasjnstrekket Figur 5.3: Kart ver Snøhetta mrådet med turstier merket med rød striplete linje g fylkesgrensene er merket med lilla linje. Kilde: gulesider.n «Mønsteret tidligere har vært at i fra midten av juli eller slutten av juli ønsker fstringsflkkene å trekke sørver til skytefeltet, men gjennm dette FOU-prsjektet [Hrisnt Snøhetta] har vi fått bekreftet at ferdselen i Strplsjødalen frsinker dette trekket. Reinen kmmer fram til stien før den trekker seg tilbake g sånn kan dem hlde på ganske lenge før de trekker ganske frt ver Strplsjødalen g vanligvis pp i Klla. Delvis Tvillingkllamrådet, men først g fremst Klla g så går dem ppe i Klla nen dager før de prøver seg g krysse Snøheimveien. ( ) det ser nå ut sm nrd-sør trekket har stppet litt mer pp. Det har ikke stppet helt pp, men det er en kmbinasjn av ferdselen i Strplsjødalen, reinens erfaringer med Snøheimveien, ryddeaktiviteten i skytefeltet g selvfølgelig ferdslene ut fra Snøheim. Det er de faktrene sm er viktigst i påvirkningen av reinen». Lars Børve, Nasjnalparkfrvalter Dvre- Sunndalsfjella nasjnalpark 66

77 Alle infrmantene jeg har vært i kntakt med erkjenner at man har sett en endring i frhld til rtasjntrekket rundt Snøhetta g at dette er ne man må følge nøye med på i framtiden. Videre er det enighet blant dem jeg intervjuet m at den menneskelige aktiviteten i mrådet er en av de underliggende årsakene til denne endringen i trekkmønsteret til villreinen, men i hvr str grad g hvilke aktiviteter sm har hatt størst påvirkning på villreinen er det ulike synspunkter på. Frsvarets aktivitet i mrådet blir trukket fram sm en av de mulige årsakene. Erland Løkken sm er leder i villreinutvalget påpeker at: «Vi har j latt frsvaret rydde g hatt str aktivitet i jaktperiden, ne dem ikke brukte når de var aktive her. Fr da var det pphld under reinsjakten i alle år fr det står i kntraktens punkt 2 sm er fra 57 eller 58. Fr å bli ferdige med ryddingen g kmme frtest mulig i mål til vanlig bruk av fjellet tillt vi dem det, så det var nk en bakdel nen år med all den aktiviteten sm fregikk i selve reinsjakten g i trekkmrådene. Men den mekaniske ryddingen er det nå slutt på, så nå håper vi på litt andre ting, Frsvaret vil ha pphld under neste reinsjakt. Så da håper jeg det tar seg pp». Menneskelig ferdsel blir g nevnt sm en viktig årsak til at man nå ser at mindre villrein trekker inn i Hjerkinn mrådet. Her blir det gså pengtert at denne type aktivitet er økende i Dvrefjellsmrådet ne man blant annet har fått bekreftet gjennm ferdselstellere sm er plassert ut på frskjellige lkaliteter. Stplsjødalen er en av mrådene sm det er mest ferdsel i g det er utplassert ferdselstellere ved en rekke ulike lkaliteter her. Det er klart mest ferdsel i smmersesngen hvr man ved Kngsvll har et gjennmsnitt på ca. 100 daglige passeringer i stre deler av smmersesngen(gundersen et al., 2013). Flere av aktørene uttrykker bekymring fr den menneskelige ferdselen i dette mrådet g hvilken påvirkningen den har på villreintrekket gjennm dalen. «Frskningsprsjektet [Hrisnt Snøhetta] anbefalte skyttelbuss på Snøheimveien, men i frhld til Strplsjødalen har de ikke kmmet med nen anbefaling. Der har man bare vist hvr str ferdselen er på de ulike plasser g så har dem analysert det pp mt reinen g sagt ne m terskelverdien. Det viser seg ut i fra de dataene at det er en gd del dager i løpet av smmersesngen hvr det er såpass str ferdsel i Strplsjødalen at det påvirker reinen sine muligheter å trekke ver». Raymnd Sørensen, Nrsk Villreinsenter på Hjerkinn Terskelverdien sm blir presentert i Hrisnt Snøhetta er at ved 220 daglige passeringer så skapes det en ttal barriere fr villreinen. I intervjuene kmmer det frem at denne 67

78 terskelverdiene er mstridt g ikke alle er enige med disse tallene. Til trss fr at flere er skeptiske til det faktiske tallet virker majriteten av infrmanten å være psitiv til at man nå har fått knkrete tall å frhlde seg til. Spesielt med tanke på at flere av aktøren frventer at den menneskelige trafikken gjennm blant annet Strplsjødalen vil frtsette å øke i årene sm kmmer er det nå bra at villreinfrvaltningen kan vise til knkrete tall fr hvilken påvirkning trafikken har hatt fr villreinens bevegelsesmulighet gjennm Strplsjødalen. 5.6 Frvaltningen Villreinen en viktig art sm må frvaltes slik at man gså i framtiden vil ha levedyktige bestander i de sør-nrske fjellmrådene. Det kmmer fram fra de frvaltningsaktørene jeg har intervjuet at villreinfrvaltningen i dag står venfr stre utfrdringer. Aktørene påpeker gså at det er arealfrvaltningen av villreinenes levemråder sm er hvedutfrdringen i dag. I dagens frvaltningsmdell bidrar både private g ffentlige aktører fra ulike plitiske nivåer i areal- g bestandsfrvaltningen Bestandsfrvaltningen «( ) Dvrefjellreinen er den reneste. Den er gså blant den skyeste, det henger kanskje sammen g betyr at Dvrefjellreinen må sees på sm kanskje den aller mest verdifulle villreinstammen på nrsk fastland», Øystein Flden, Naturvernfrbundet Samtidig nevner flere av aktørene at det er blandet inn ne tamrein g villrein fra andre bestander i Dvre g Rndane-bestanden. Til trss fr dette er alle aktørene klare på at villreinbestanden tilknyttet Snøhetta villreinmråde frtsatt er frhldsvis genetisk ren g i så måte er en meget verdifull art sm alle aktørene mener man må verne m. Når det kmmer til villreinbestanden mener majriteten av aktørene jeg har snakket med at det ver tid har blitt gjrt et gdt arbeid med å frvalte villreinstammen innenfr Snøhetta villreinmråde, g sm følge av dette har man i dag en sunn villreinstamme med en gd stammesammensetning. Kjell Hjelløgård sm er bestyrer på Snøheim g er født g ppvkst i mrådet sier dette m dagens villreinbestanden på Dvrefjell: «Jeg har nå vært med på reinsjakt fra 1960-tallet med min far g bestefar g har vært levende interessert i villrein g jeg skal med hånden på hjertet si at vi har aldri hatt en så fin villreinstamme sm vi har i dag». 68

79 Villreinbestanden i Snøhetta villreinmråde blir hvedsakelig frvaltet av et villreinutvalg bestående av rettighetshavere g grunneiere. «I utgangspunktet med de vedtektene man har i dag er det rettighetshaveren sm frvalter villreinstammen. Vi gjennmfører tellinger, fastsetter kvter g fastsetter strukturene. Vi er rganet sm skal ha førstehånds kjennskap til villreinstammen g likedan med arealutnyttelsen til villreinen». Dette sier Erland Løkken sm er leder fr villreinutvalget med ansvaret fr Snøhetta villreinmråde. Grunneiere g rettighetshaver har vært invlvert i villreinfrvaltningen på Dvrefjell siden 1950-tallet kmmer det fram i intervjuene. Det var ikke vanlig at private aktører deltk aktivt i frvaltningen på 1950-tallet sm følge av at rasjnell planleggingsmdellen var dminerende på denne tiden. Gjennm bjektive helhetlige g rasjnelle vurderinger av frvaltningsmrådet utfrmet ffentlige aktører frvaltningsplaner med langsiktige målsetninger sm baserte seg på bearbeidet kunnskap. I denne prsessen ble den persnlige kunnskapen private lkale aktører kunne bidra med lite verdsatt (Allmendinger, 2009). Først mt slutten av 1900-tallet begynte det å bli vanlig fr private aktører å bli inkludert frvaltningsprsesser. Årsaken til dette var at det i dette tidsrmmet skjedde en vending fra frmelt ffentlig hierarkiske styresett til et mer nettverksbaserte styresett sm ppulært fte blir kalt gvernance (Kjær, 2004). Til trss fr at gvernance først gjrde seg gjeldene mt slutten av 1900-tallet har det alltid ifølge Fimreite g Medalen (2005) vært ne innslag av gvernance i nrsk lkalplitikk, ne de private grunneierne g rettighetshaverne deltagelse i villreinfrvaltningen på Dvrefjell er et tydelig eksempel på. Den generelle ppfatningen blant aktørene jeg snakket med var at villreinutvalget gjør en gd jbb med å frvalte villreinbestanden tilknyttet Snøhetta villreinmråde. Selv m det er en del av infrmanten sm mener at det er fr lite fkus på den bilgiske egenverdi til villreinen g fr mye fkus på villreinjakten. Her mener nen av at det burde invlveres flere aktører sm ikke er mtivert av øknmiske g kulturelle tradisjner knyttet pp mt villreinjakten. Dette synet blir ikke delt av lederen i villreinutvalget, Erland Løkken: «Fr villreinen sitt vedkmmende kmmer det øklgiske eller naturmessige først, fr det er ikke øknmien sm bestemmer villreinfrvaltningen (...) Det er snakk m å få til samarbeide basert på faglige vurderinger, der føler villreinutvalget at vi har faglig kmpetanse i deler av frvaltningen. Så har vi et nært samarbeid med frskere g 69

80 direktratet fr at vi skal få den kmpetansene sm sitter innenfr direktratet g NINA». Villreinstammen sm er tilknyttet Snøhetta villreinmråde kan defineres sm en «cmmn pl resurce» siden den er begrenset g beveger seg ver så stre mråder at det vil være svært vanskelig å ressurskrevende å ekskludere aktører fra å benytte villreinen sm en ressurs. Sm følge av at det er svært vanskelig å frsikre seg mt at det blir jaktet på eller drevet med aktivitet sm kan være skadelig fr villreinbestanden, er man avhengig av at aktørene pptrer langsiktig rasjnelt g ikke driver med aktiviteter sm kan ha varige negative knsekvenser fr villreinbestanden (Ostrm, 1990; Saglie, 2006). På Dvrefjell ser man at en rekke frskjellige interessegrupper ønsker å benytte villreinen til ulike frmål g aktiviteter, de frskjellige aktøren kan ha ulike ppfatninger m hva sm er langsiktig rasjnell bruk av villreinen sm ressurs. Aktører sm har øknmiske interesser i villreinbestanden g aktører sm kun ser villreinen i frm av sin egenverdi vil i mange tilfeller ha ulike ppfatninger av hva sm er rasjnelt. Av denne grunn er det helt avgjørende at de ulik aktørene sammen kmmer fram til en frvaltning hvr man begrenser presset på villreinen g dens levemråder. Mens sm følge av de mange ulike interessen knyttet pp mt villreinen kan det å enes m en felles frvaltningsstrategi være utfrdrende(saglie, 2006). Flere av aktørene jeg har vært i kntakt med nevner at samarbeid mellm de frskjellige frvaltningsaktørene g frsknings- g kunnskapsinstitusjnene er viktig fr å kunne ppnå en helhetlig g gd bestandsfrvaltning av villreinen. Selv m dette blir vektlagt av alle aktørene, er det helt klart en tendens i intervjuene at de lkale aktørene i større grad trekker fram dette enn de reginale g nasjnale aktørene. Spesielt med tanke på kunnskapsutveksling pengterte alle de lkale frvaltningsaktørene hvr viktig det er å basere frvaltningen på bearbeidet kunnskap. Den persnlig kunnskapen fte frbindes med de lkale aktørene ble gså nevnt, men i mye mindre grad enn bearbeidet kunnskap g fte var det de lkale aktørene sm selv trakk fram persnlig kunnskap sm viktig. Dette kan tyde på at selv m det blir sett på sm viktig å ha en balanse mellm persnlig g bearbeidet kunnskap i dagens frvaltning kan det virke sm m bearbeidet kunnskap er den dminerende kunnskapen i utfrmingen g praktiseringen av villreinfrvaltningen. Bråtå (2005) påpeker at det er viktig at både bearbeidet g persnlig kunnskap er representer g at frvaltningen skjer i skjæringspunktet mellm de ulike kunnskapstypene fr å kunne praktisere en gd villreinfrvaltning. Samtidig påpeker Bråtå (ibid) at dette kan være prblematisk å kmbinere ulik kunnskap sm følge av at de kan reflektere ulike typer rasjnalitet. 70

81 Det at en privat aktør sm villreinutvalget har en helt sentral rlle i frvaltningen av villreinbestanden sm har sitt levemråde innenfr Snøhetta villreinmråde er helt klart i tråd med de teretiske perspektivene rundt gvernance. Her ønsker man at samhandling g nettverksbygging skal erstatte hierarkiske styresett g invlvere markedsaktører i prsesser sm tidligere ble sett på sm ffentlige aktørers ppgaver (Kjær, 2004). Ved at man inkluderer private lkale aktører skjer det gså en desentralisering av makt hvr plitikken blir utfrmet i samarbeid mellm det ffentlige g private. Fr samtidig sm man ser at det private blir mer inkludert har frtsatt det ffentlige en svært sentral rlle i frvaltningen av bestanden gjennm blant annet at villreinnemda må gdkjenne bestandsplanene, årlige fellingskvter g vald (Punsvik & Jaren, 2006; Saglie, 2006) Arealfrvaltningen Grunnet villreinenes nmadiske levesett har den behv fr stre mråder hvr den kan frflytte seg mellm sesngbeitene. Gjennm å bli jaktet på av mennesker helt siden sist istid har villreinen utviklet en naturlig skyhet venfr mennesker sm gjør at den vegrer seg mt å ferdes i mråder hvr det er menneskelig aktivitet (Punsvik & Jaren, 2006). I løpet av siste halvdel av 1900-tallet har man sett at de menneskelige inngrepene i det man anser sm villreinens levemråde har økt betydelig g hvr stre inngrep sm kraftutbygging i Aura g Litledalsvassdraget har fragmentert levemrådet til villreinen (Bevanger & Jrdhøy, 2004). Det å sikre villreinen stre nk mråder med gde sesngbeiter hvr det er lite menneskelige frstyrrelser er den største utfrdringen villreinfrvaltningen står venfr i dag, mener aktørene jeg har snakket med. Øystein Flden i Naturvernfrbundet sier det slik: «Går vi 100 år tilbake så hadde Rndane- g Snøhettareinen en frbindelse, sånn at det er allerede fragmentert pp i delflkker i stedet fr et helt system. Det er j ikke gdt å si hvr mye mer fragmentering det tåler her før det bryter sammen! Sannsynligvis begynner vi å nærme ss frdi det har ne med flkkstørrelser g sånne ting å gjøre. Kmmer man under en viss størrelse begynner det å melde seg litt andre prblemer». Stre deler av villreinens levemråde på Dvrefjell ligger innenfr ulike vernemråder hvr det ikke kan iverksettes tiltak eller aktiviteter sm ikke er i henhld til vernebestemmelsen gitt i Naturmangfldlven. Sm følge av den restriktive hldningen innenfr naturvernmrådene har jeg sm tidligere nevnt i ppgaven valgt å ha hvedfkus på de delen av villreinens levemråde sm ligger i randsnen til vernemrådene. Det er i disse mrådene man har de fleste 71

82 knfliktsakene mellm villreininteressen g andre brukerinteresser på Dvrefjell. I disse arealene må fysiske inngrep hvedsakelig behandles ut fra Plan g bygningslven, men gså Naturmangfldlven må bli tatt i betraktning når det skjer inngrep i randsnen til et vernemråde. Kraftutbygging i Kjøtåbtnen g alpinanlegg i Eikesdalen er bare nen av prsjektene aktørene nevner sm er enten under ppføring eller under planlegging i randsnene til nasjnalpark g sm ptensielt kan påvirke villreinens trekkveier. Av fysiske inngrep utgjør fritidsbliger eller planlagte fritidsbliger slik sm det planlagte hyttefeltet i Grøvudalen den klart største trusselen mt villreinens arealbruk Kmmunale planer Det er hver enkelt kmmune sm gjennm å utarbeide kmmuneplanens arealdel kmmer med frslag til hvrdan mrådene innenfr sin administrative skal dispneres. Når kmmuneplanen er ferdig må den gjennm en høringsrunde før den kan bli vedtatt g juridisk bindende, under høringsrunden kan alle legge inn en frmell klage g aktører med innsigelsesrett sm b.la. Fylkesmennene kan legge inn innsigelser. Hvis en aktør kmmer med innsigelser vil det i første runde bli en frhandlingsrunde mellm kmmunen g aktørene sm har kmmet med innsigelsen. Hvis man ikke kmmer fram til en løsning i frhandlingen vil saken behandles av de aktuelle departementene før de tar en avgjørelse rundt saken. Marit Vrkinn hs Fylkesmannen i Oppland sier dette angående temaet: «Min mening er at Plan- g bygningslven er gdt egnet til å avvei bruk g vern på et gitt tidspunkt. Det blir en frhandlingsprsess alle parter må gi g ta ne fr å kmme fram til et kmprmiss. Utfrdringen er å få partene til å frplikte seg langsiktig til et slikt kmprmiss. Et eksempel er når en gjennm en kmmuneplanprsess blir enige m at kmmunen får en viss utbyggingskvte fr nye hytter. Det vi pplever er det ved hver mange kmmuner ved neste kmmuneplanrevisjn mener at en skal starte med blanke ark, g frhandle fram et nytt kmprmiss mellm bruk g vern. Dersm det ved hver kmmuneplanrevisjn skal være nye kmprmisser der både bruks- g vernesiden skal gi ne, fører dette i praksis til en stadig større utbygging, siden kmmunene gir ved å redusere antall freslåtte hytter de skal bygge ut, g vernesiden gir ved å tillate at ne areal bygges ut. Så ver tid, vil slike gjentatte kmprmisser gi et uheldig resultat fr miljøsiden. Den manglende ppfølgingen av kmprmisser i tidligere planprsesser, kan ha flere årsaker. Dels at det kmmer inn nye plitikere sm ikke føler seg bundet av tidligere kmprmisser, dels at det går så lang tid mellm planrevisjnene at det blir 72

83 glemt hva sm var frutsetningene fr kmprmisset, g dels ulikt syn på hvr frpliktende en arealplan er. Et annet prblemet sm mange aktører peker på er at kmmunene sm har arealer i g rundt Dvrefjell g sm utfrmer kmmuneplanene fr mrådet fte frhlder seg veldig frskjellig til villreinen. Nen kmmuner har frståelse fr at villreinen har behv fr å skjermes g det blir tatt hensyn til dette under rulleringene av kmmuneplanene, mens andre ikke viser like str grad av hensyn. Flere av aktørene mener det er helt naturlig g begrunner det med at det er svært vanskelig fr kmmuneplitikere i disse fjellbygdene å si nei hvis det kmmer nen sm har lyst å gjennmføre et prsjekt sm skaper arbeidsplasser eller inntekter til kmmunen. Nen av aktørene jeg har snakket med mener at man helt klart ser en ansvarsskyvning mellm en del kmmuner, hvr en kmmune gjennmfører planlagte inngrep g lar andre kmmuner ta ansvaret fr å bevare villreinens levemråde. En slik tanke gang er ikke uvanlig når det gjelder å frvalte en «cmmn pl resurces» hvr de frskjellige invlverte aktørene fte ikke tenker langsiktig rasjnelt, men heller fkuserer på krtsiktige frtjenester (Ostrm, 1990; Saglie, 2006). Prblemet er hvis alle aktørene tenker slik vil mrådet rundt Dvrefjell etter hvert bli så fragmentert at villreinen ikke vil kunne ppretthlde sitt nmadiske levesett gjennm at den blir utestengt fra viktige beitemråder. I følge «cmmn pl resurce»-prinsippet vil alle aktørene i et lengre perspektiv ha interesse av å frvalte ressursen på en slik måte at man ikke setter dens reprduserende evner i fare (Saglie, 2006). Med tanke på at kmmuneplitikeres jbb hvedsakelig blir bedømt ut ifra 4 års-perider er det kanskje ikke så rart at de til tider jbber ut ifra et frhldsvis krtsiktig tidsperspektiv. Det finnes gså en rekke andre frskjellige interesser innenfr villreinmrådene hvr det sm er best fr dem ikke alltid er frenlig med hva sm er best fr villreinen. I så måte vil de frskjellige interessenes innflytelse g makt påvirke plitikerne sm tar beslutningen Reginale planer Sm følge av villreinens nmadiske levesett g at man må se mrådene de ferdes i sm en enhet, er det flere av aktørene jeg har snakket med sm mener at kmmunene er dårlig egnet til å utfrme arealplanene. Fr å få et mer helhetlig perspektiv har de aktuelle fylkeskmmunen fått i ppgave å utarbeide reginale planer sm skal gi en mer helhetlig arealfrvaltning av villreinens levemråder gjennm å samrdne de reginale interessene, men reginale planer er ikke juridisk bindende (Punsvik & Jaren, 2006). Sm følge av at de reginale planer kun er 73

84 veiledende g ikke juridisk bindene mener nen av aktørene jeg intervjuet at de ikke er egnet sm retningslinjer, g spør hvilken styringsmulighet man har i etterkant hvis en av kmmunene ikke følger pp intensjnene i planen? Flere av aktørene viser her til den nylig reviderte planen fr Rndane, hvr blant annet fylkeskmmunene g fylkesmennene hadde større innsigelsesmuligheter i den gamle reginale planen enn i den nylig reviderte planen dersm det km frslag fra kmmunene sm ikke er i tråd med retningslinjene i planen. Dette mener flere av aktørene er et strt prblem, fr en reginal plan uten innsigelsesmulighet her en svært begrenset funksjn. Generelt sett er det svært mange av aktørene jeg snakket med sm uttalte seg negativt m den reginale planen fr Rndane Sølnkletten g prsessen rundt den sett fra villreinens perspektiv. Flere av aktørene sier at dette er ne de har gitt klart uttrykt fr til Klima g miljødepartementet. Sm følge av dette km daværende Miljøverndepartementet med følgende uttalelse i et møtereferat m praktiseringen av reginal plan fr Rndane Sølnkletten: «Departementet ser at det kan være utfrdringer med å anvende planens retningslinjer slik de nå ligger knyttet til ivaretakelsen av villreininteressene i knkrete enkeltsaker» (Miljøverndepartementet, 2013) Grunnet alle prblemene rundt den reginale planen fr Rndane g Sølnkletten stiller flere av de aktørene jeg har vært i kntakt med seg spørrende m fylkeskmmunene er riktig instans til å utfrme en reginal plan med fkus på villrein. Her trekkes det blant annet fram at tidligere har fylkeskmmunen ikke hatt ne med villrein g frvaltningen av dens levemråde å gjøre. Det er kun i løpet av de siste årene at fylkeskmmunen har deltatt i frvaltningen av villreinens levemråder g av denne grunn frtsatt har begrenset kunnskap m villreinen. Andre, deriblant fylkeskmmunen selv mener at det ikke er tilfellet, g påpeker at det er gjrt en rekke frskningsprsjekter på villrein generelt g i frhld til dens levemråde på Dvrefjell sm har resultert i at kunnskapsgrunnlaget m villreinen her er frhldsvis bra. Det blir gså nevnt i denne frbindelse at det er en rekke frskjellige aktører sm bidrar i planprsessen, g gjennm å samarbeide med andre aktører sikrer man at det er et bredt kunnskapsgrunnlag i plan prsessen. Samtidig nevnes det at fylkeskmmunen både har ressurser g kmpetanse i frm av planavdelingen sm er vant med å frhlde seg til reginale planer. «Dem er flinke til å hente inn de pplysningen dem har behv fr, m de sitter med den stre kunnskap en villrein g villreinfrvaltning det kan man j de kan man j stille et spørsmålstegn med. ( ) de er ny i villreinfrvaltningen g har ett stykke igjen, men de har inkludert ss [villreinnemda]i gruppen sm skal utarbeide den reginale plan, så 74

85 det vil kmme innputt fra ss der. Så vi føler iallfall at dem prøver». Arnt Gulaker, Villreinnemda fr Snøhetta g Knutshø En annen kritikk sm blir fremmet fra nen aktører jeg har vært i kntakt med dreier seg m at fylkeskmmunen i lys av å være utviklingsaktører ikke greier å vektlegge villreininteressene i str nk grad kntra andre interesser. Her trekkes blant annet Heiaplanen fram hvr fylkeskmmunene etter å ha vedtatt en reginal plan fr Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene g Setesdal Austhei går inn fr et strt vindkraftanlegg innenfr et nasjnalt villreinmråde. På grunn av eksempler sm dette mener flere jeg har snakket med at fylkeskmmunene ikke vektlegger villreinen nk i frhld til andre interesser. Sm et alternativ til reginal plan mener nen aktørene at man ville hatt et bedre vern av de nasjnale villreinmrådene hvis man hadde fått statlige retningslinjer sm gjelder fr alle de nasjnale villreinsmrådene i stedet fr reginale planer. Til trss fr dette er majriteten av aktøren ptimistisk i frhld til den reviderte planen fr Dvrefjellsmrådet. Her påpekes det at gjennm prsessen med reginal plan fr Rndane Sølnkletten har fylkeskmmunen fått verdifull erfaring. Det blir nevnt at man på Dvrefjell har et bedre utgangpunkt på mange mråder enn tilfellet var i Rndane. Samtidig frventes det en utfrdrende prsess sm kmmer til å bli preget av frhandlinger. Spesielt med tanke på fastsettingen av grensen fr det nasjnale villreinmrådet sm er en av hvedfrmålene med planen. «Planene skal definere ei endelig grense fr det nasjnale villreinsmrådet, g innenfr der er det stpp! Og den vil stå så lenge planer virker, år i hvert fall til neste revisjn vil jeg tr. Så skal vi definere mråder sm ligger mellm nasjnalt villreinmråde g dalbunnen, hvr det nen steder er plass til en liten buffersne der man kan gi litt mindre restriksjner. Jn Halvr Midtmageli, Fylkeskmmunen i Oppland. Sm følge av villreinens behv fr stre sammenhengende mråder hvr den kan trekke mellm sesngbeitene mener aktørene at det helt klart er behv fr en mer helhetlig planleggingsperspektiv enn hva sm er tilfellet med kmmuneplanene. Men å kunne gjennmføre en helhetlig planlegging på tvers av plitiske administrative grenser er utfrdrende av flere grunner. En av de største prblemene innenfr ffentligfrvaltning er at institusjnen sm skal utfrme g gjennmføre frvaltningen ikke har tilstrekkelig myndighet ver hele frvaltningsarealet (Saglie, 2006). Her påpeker flere av aktøren at de reginale planene er 75

86 begrenset påvirkning sm følge av at de bare er veiledende g ikke juridisk bindende. Videre trekker Saglie (2006) fram frdelingen av ressurser mellm frvaltningsinstitusjner sm et ptensielt prblem i dagens ffentlige frvalting. Gjennm å spre ressursen utver en rekke institusjner kan man ppleve at de enkelte institusjnen ikke har tilstrekkelige midler til løse prblemene de er satt til. Knkret i frhld til utfrmingen av den reginale plane mener de fleste av aktørene jeg har intervjuet at dette ikke er et strt prblem, g at fylkeskmmunen har de nødvendige ressursene til gjennmføre et slikt arbeid. Generelt virker det ut fra intervjuene sm de fleste frvaltnings aktørene mener de har tilstrekkelige ressurser til å utføre sitt arbeid Samhandling Dagens villreinfrvaltning består av private g ffentlige aktører fra ulike plitiske nivåer sm har frskjellige rller g ppgaver i arbeidet med å frvalte villreinen. Sm følge av dette er det viktig med samhandling mellm frvaltningsaktørene g aktører sm representerer de andre brukerinteresser i levemrådene til villreinen fr å kunne ppnå en helhetlig bestands- g arealfrvaltning. Aktørene jeg har snakket med har til dels ulike ppfatninger m hvrdan samhandlingen er mellm de ulike aktørene sm deltar i frvaltningen av villreinbestanden g dens levemråder på Dvrefjell. Nen mener at man i dag begynner å få en gd kmmunikasjn g samhandling mellm de frskjellige aktøren sm bidrar med å frvalte villreinen g dens levemråder. En av dem sm mener at man har en gd kmmunikasjn g samhandling på Dvrefjell er Jn Halvr Midtmageli hs fylkeskmmunen i Oppland sm sier dette: «Når vi snakker m Dvrefjell er det gd kmmunikasjn. Nå er vi litt i startgrpen g vi har vært invitert inn i en krdinerende gruppe når det gjelder verneplanarbeidet på Hjerkinn. Kmmune skal starte pp med en egen kmmunedelplan fr Hjerkinn g er å med i den gruppen. Så der sitter vi sammen g vi tenker å samarbeide hvis det eventuelt er mangler i kunnskapsgrunnlaget så vi har bra kmmunikasjn helt inn MD 11. Det har vi hatt hele tiden egentlig siden Miljøverndepartementet har samlinger fr prsjektlederne sm har utviklet seg til å bli ne mer enn det egentlig. Tre, fire ganger i året har vi møter med MD der ting blir diskutert g prsjektlederne kan møte hverandre, så det har vært veldig bra. De fleste av aktørene er uansett hva de mente m dagens situasjn klare på at det alltids finnes frbedringsptensial gså når det kmmer til samhandling. Hvilke knkrete tiltak sm skal til 11 Endret navn Klima g Miljødepartementet(KLD) 76

87 fr å bedre samhandlingen mellm aktørene er det derimt flere av aktørene usikre på. Nen aktører trekker fram at det burde etableres frum hvr alle aktøren sm deltar i villreinfrvaltningen møtes regelmessig. Det finnes i dag flere ulike frum g grupper hvr utvalget aktører møtes, samtidig blir det framhevet at det er flere aktører sm ikke har ne særlig kntakt. Andre aktørene stiller seg derimt mer tvilende til et slikt felles frum g begrunner det med at de ikke ser behvet fr at aktører sm er på ulike plitiske nivåer g bidrar i ulike aspekter i frvaltningen trenger å ha direkte g regelmessig kntakt med hverandre. Mange av de sammen aktørene trr at et slikt frum bare vil føre til mer byråkrati g ikke mer samhandling mellm aktørene. Mange aktørene jeg har snakket med mener at det i dag allerede er fr mye byråkrati innenfr villreinfrvaltningen g at det er fr mange aktører sm er invlvert i frvaltningen av villreinens levemråde. Flere mener gså at grunnet mange aktører har man i dag en villreinfrvaltning hvr det fte frekmmer verlappende myndighet g ansvarsfrhld mellm frvaltningsaktørene. Dette fører igjen til at man får en fragmentert frvaltning hvr ingen tar det verrdnet ansvaret grunnet at det er fr ressurskrevende både når det gjelder tid g penger å samkjøre alle aktørene, planene g prsessen sm er gjeldende innenfr villreinfrvaltningen. Flere av frvaltningsaktørene jeg har vært i kntakt med støtter pp m at det er fr mange aktører g at det er fr uklare skiller mellm de ulike aktørenes ansvar. Her etterlyser flere av aktørene en klarer ansvarsfrdeling mellm de ulike frvaltnings aktørene. Dette kan gså føre til at man får en mer transparent villreinfrvaltning hvr man kan frvalte etter klarere retningslinjer. Det er i dag svært mange ulike planer g prsesser de frskjellige frvaltningsaktørene må frhlde seg til. Sm en følge av dette får man en svært sammensatt frvaltingsprsess sm det er vanskelig fr beflkningen å sette seg inn i g dermed kmme med innspill til. Sm en følge av at beflkningen ikke inkluderes tilstrekkelig i frvaltningen svekkes dens legitimitet i beflkningen. Jn Halvr Midtmageli hs fylkeskmmunen i Oppland uttaler seg slik m disse utfrdringen: «Det blir veldig mye planer g mange prsesser g det er ikke så lett å se frskjell på verneplanprsess etter Naturmangfldlven g en reginal planprsess etter Plan g bygningslven ( ) Så der har vi en pedaggisk utfrdring å frklare flk frskjellen, det er vanskelig fr ss sm driver med dette til daglig». Samtidig er det flere av aktørene sm påpeker at det ikke er mange år siden man mrganiserte deler av villreinfrvaltningen. Det har derfr tatt ne tid før alle aktøren har funnet sin plass, 77

88 men at de nå ser ut til at samhandlingen mellm aktørene går riktig vei. Erland Løkken sm er leder i villreinutvalget fr Snøhetta villreinmråde sier dette. «Jeg føler at man fr øyeblikket er i ferd med å få til en gd enhetlig samarbeid nå, fr alle rganene tar det litt tid før dem setter seg. Så er det snakk m å få til samarbeid basert på faglige vurderinger, der føler jeg vi i Villreinutvalget at vi har faglig kmpetanse på deler av frvaltningen g så har vi et nært samarbeid med frsker g direktratet fr at vi skal få den kmpetansen sm sitter innenfr direktratet g NINA». Det påpekes fra flere hld at dette ikke er en prblemstilling sm er spesiell fr frvaltningen av villrein, men er prblemer man møter i frhld til frvaltningen av flere arter. Marit Vrkinn hs Fylkesmannen i Oppland ppsummerer det slikt: «Det går ikke kun på villreinfrvaltningen, men hele utmarkfrvaltningen sm er et sammensurium, med uklare g verlappende myndighets g ansvarsfrhld». En del av aktørenes syn på at det er fr mange aktører invlvert i villreinfrvaltningen er lite i tråd med tankene i kllabrativ planleggingsteri hvr man i utgangspunktet ønsker at alle de ulike interessegrupper skal bli hørt (Healey, 1997). Videre ønsker man i kllabrativ planleggingsteri å erstatte det tradisjnelle byråkratiske hierarkiet med et nettverksbasert system sm baserer seg på kmmunikasjn g knsensusbygging mellm aktørene. Innen Nrsk frvaltning ser man klart elementer fra den kllabrative planleggingsterien hvr man ønsker en frvaltning basert på samhandling g knsensus mellm de ulike aktørene. Til trss fr dette er det ingen tvil m at det i Nrge er et byråkratisk hierarkistisk frvaltningssystem hvr det er ffentlige institusjner på frskjellige plitiske nivåer sm utgjør majriteten av aktørene i frvaltningsapparatet rundt villreinen. Det kmmer gså klart fram under intervjuene at man sliter med mange av prblemene i frvaltningen av Snøhetta villreinmråde sm blir tatt pp i kllabrativ planleggingsteri sm framtidige hvedutfrdringer fr ffentlige planleggingsinstitusjner i et byråkratisk hierarki. I kllabrativ planleggingsteri blir det hevdet at de vil være umulig fr ffentlige institusjner å frvalte stre sammenhengende mråder på en helhetlig måte. Selv når interessen er sammenfallende er det ikke tilstrekkelig kmmunikasjn mellm de ffentlige institusjnene til å samarbeide effektivt. Og hvr man sm følge av mangel på samarbeid vil man ende pp med vinnere g taper(innes & Bher, 2010). Under flere av intervjuene sm jeg gjennmførte ble det hevdet at villreininteressene var den tapende part i mange saker på Dvrefjell. 78

89 Sm følge av at Nrge er delt inn i ulike plitiske administrative mråder berører fte større naturressurssystemer flere slike administrative mråder. De ulike administrative mrådene kan ha ulike interesser knyttet til naturressurser slik sm villreinen ser man gså at de tar ulikt ansvar i frvaltningen av den. Til trss fr dette mener Saglie (2006) at dette ikke er ne man ser mye av i land med gdt utviklete frvaltningsinstitusjner. Like fullt blir ansvarsfrskyvning trukket fram av flere aktører jeg har vært i kntakt med sm mulig et prblem i frhld til villreinfrvaltningen på Dvrefjell. Fr å frhindre ansvarsfrskyvning i framtiden mener disse aktørene at antall aktører sm bidrar i frvaltningen må reduseres g at det må en klarere ansvarsfrdeling til. Her blir det gså påpekt at ved et mindre antall aktører vil gjøre det enklere å få til samarbeid mellm aktørene. Det å gjennmføre en gd g helhetlig frvaltning er fte ressurskrevende. Dette gjør det vanskelig fr aktørene hver fr seg å realisere sine målsetninger. Av denne grunnen så man at det med gvernance km et større fkus på at de ulike aktørene skulle danne partnerskap hvr de samrdner sine ressurser fr å kunne ppnå målsetninger det ville vært vanskelig å realiser hver fr seg(peters, 1998). Samtidig sm frvaltningen kan bli styrket av et partnerskap kreves det gså en annen innstilling hs de deltagende aktørene enn hva tilfellet ville ha vært hvis de pptrådte hver fr seg. I partnerskap må fkuset ligge på kalisjnsbygging hvr aktørene inngår kmprmisser g tenker helhetlig framfr å kun fkusere på egne interesser(stne, 1993). Under intervjuene med frvaltingsaktørene km det fram at svært mange nettpp har et slik fkus hvr man skal kmme fram til løsninger basert på kmpemisser. Aktørene er klar på at dette er utfrdrende, g er frhldsvis delte i sine syn på hvrdan dette fungerer i dag. En del aktører mener at man i dag begynner å få en frvaltning sm gjennm kmprmisser ivaretar de ulike interessene på en gd måte. Andre aktører mener at villreininteressene fte står igjen sm den tapene part i mange av de kmprmissene sm er inngått i mrådet. Her nevnes blant annet en rekke ulike planlagte fysiske inngrep i villreinens levemråde sm kan påvirke trekkmulighetene til villreinen mellm de frskjellige sesngbeitene. 79

90 5.7 Internasjnale frpliktelser «Det er ingen tvil m at villreinen sees på sm en viktig art, en ansvarsart 12 fr Nrge g hvr vi har et spesielt internasjnalt ansvar fr å ta vare på den». Trbjørn Lange, Klima g Miljødepartementet Fjellmrådene i Sør-Nrge er de siste mrådene i Eurpa hvr man har stammer av villrein sm siden slutten av sist istid har vært en viktig både sm næringskilde g i frhld til kulturutviklingen. Av denne grunnen har Nrge internasjnale frpliktelser m å frvalte villreinen slik at man gså i framtiden vil ha sunne g bærekraftig villreinstammer i Nrge. Til trss fr dette virker det sm de frskjellige frvaltnings aktørene har frhldsvis ulike syn på i hvilken grad de internasjnale verdiene spiller inn på frvaltningen. En trend man kan trekke ut i fra svarene jeg har fått er at de internasjnale frpliktelsene blir mest vektlagt av de nasjnale aktøren g avtar etter hvert sm man kmmer på lavere plitiske nivåer. «Det internasjnale ansvaret trr jeg i alle fall på det riksplitiske nivå har påvirkningskraft». Vemund Jaren, Miljødirektratet Flere av aktørene påpeker gså dette g mener at det er helt naturlig da de nasjnale aktøren må frhlde seg til internasjnale frpliktelser g knvensjner når de utfrmer de verrdnede retningslinjene fr villreinfrvaltningen. «Vi har bestemmelser i lvverket sm er i samsvarer med internasjnale knvensjner Nrge har slutter seg til. Disse skal vurderes i den enkelte sak. Islert sett så vil det at man har en ansvarsart eller en truet art veie ganske tungt i enkelt saker. Så må man selvfølgelig veie dette hensynet pp mt andre viktige interesser i de knkrete sakene». Trbjørn Lang, Klima g miljødepartementet 5.8 Kunnskap g makt Det har blitt bevilget en rekke midler til både FU prsjekter sm har fkus på villreinene i et nasjnalt perspektiv g de sm har fkus på villreinstammen med tilknytning Snøhetta villreinmråde g de mkringliggende mrådene. FU prsjektene har prdusert mye ny bearbeidet kunnskap m villreinen på Dvrefjell de seneste årene. Ne sm har resultert i at det 12 Begrepet ansvarsart ble tatt i bruk i Nrge ved publiseringen av den første nrske rødlisten 1992, senere er begrepet fjernet fra listen. Ulike land benytter begrepet ulikt, men i Nrge brukes begrepet sm regel i frbindelse med arter sm Nrge har et særskilt ansvar fr arten eller arten genetiske mangfld venfr andre land(miljøverndepartementet, 2008). 80

91 generelle kunnskapsnivået til aktørene sm er ansvarlig fr villreinfrvaltningen begynner å bli frhldsvis gdt selv m det nk frtsatt varierer en del fra aktør til aktør. Et annet element sm har vært psitivt med de utførte frskningsprsjektene er at de har ført til en mer fellesfrståelse i synet på villrein, g hvrdan frvaltningsmessige utfrdringer man står venfr i tiden sm kmmer mellm nasjnale g lkale aktørene. Det er flere prsjekter sm blir nevnt i denne frbindelse, Hrisnt Snøhetta (se delkapittel 2.3 Frvaltningen) ble nevnt fte g trukket fram sm viktig av de jeg har vært i kntakt med. Her må man ta i betraktning at sluttrapprten til Hrisnt Snøhetta kun hadde blitt publisert nen måneder i frkant av mine intervjuer, g at det derfr antagelig var naturlig fr mange av aktørene å trekke Hrisnt Snøhetta fram. Villrein g Samfunn (se delkapittel 2.3 Frvaltningen) er et annet frskningsprsjekt sm bli trukket fram sm meget viktig av en rekke aktører. En av disse er Erland Løkken sm er leder fr Villreinutvalget sm sier dette m Villrein g Samfunn rapprten: «Så har du Villrein g samfunn sm var utrlig viktig, både det prsjektet g den rapprten sm greide å sette villreinene i førersetet på mange mråder.» I hvedsak er det bearbeidet kunnskap sm blir presentert i frskningsprsjektene. Bearbeidet kunnskap er innsamlet g bearbeidet data sm blir revidert dersm det blir gjrt nye datafunn, g sm følge av dette tåler kritiske undersøkelser. Ofte deler man bearbeidet kunnskap inn i t kategrier, kntekstavhengig g kntekstuavhengig bearbeidet kunnskap (Friedmann, 1973). Begge disse kategriene er representert i mange av frskningsprsjektene sm har vært utført på Dvrefjell. Dataen sm ble samlet inn av ferdselsteller i blant annet Strplsjødalen sm en del av Hrisnt Snøhetta er et eksempel på kntekstavhengig bearbeidet kunnskap. Mens når man i Villrein g samfunn kmmer med en tilrådning m at det bør pprettes 9 nasjnale villreinmråder (se figur 1.1) hvr villreinen skal ha særstilt priritering fr å styrke den helhetlige villreinfrvaltningen er dette kntekstuavhengig bearbeidet kunnskap. Ser man på den generelle kunnskapsnivået i beflkningen blir dette stadig bedre gjennm blant annet at flere tar utdannelse. Etter hvert sm kunnskapsnivået stiger engasjerer flere seg fr utviklingene sm skjer i samfunnet. Samtidig med dette ser man at stadig flere blir kritisk til kunnskapen sm blir presentert g blir mer åpne fr ulike typer kunnskap. Sm en følge av dette har de ffentlige intuisjnen sm tidligere i str grad legitimerte sine avgjørelser med bearbeidet kunnskap måtte frhlde seg til andre typer kunnskap (Innes & Bher, 2010). Bearbeidet kunnskap har frtsatt en sentral plass i villreinfrvaltningen, men man har fått et 81

92 større innslag av persnlig kunnskap i frvaltningsprsesser. Persnlig kunnskap frbindes sm regel til de lkale aktørene sm deltar i frvaltningsprsessen g sm gjennm erfaringer g tradisjner tilegnet seg kunnskap m mrådet g villreinstammen sm kan være med å styrke g legitimerer villreinfrvaltningen. I mtsetning til bearbeidet kunnskap kan persnlig kunnskap fte ikke etterprøves g har derfr i mange tilfeller ikke samme legitimitet sm bearbeidet kunnskap (Bråtå, 2001). Til trss fr dette mener Bråtå (2001) at det er viktig at både bearbeidet g persnlig kunnskap er representert når man frvalter en så krevende art sm villreinen. I mange prsesser ser man at det kan være utfrdrende å kmbinere bearbeidet kunnskap g persnlig kunnskap siden de fte representerer t ulike ppfatninger m hva sm vil være rasjnelt. Det vil fr eksempel være rasjnelt fr mange aktører basert på bearbeidet kunnskap å legge stre begrensinger på aktiviteter sm drives med innenfr Snøhetta villreinsmråde basert på villreinens beste. Mens lkale aktører sm tradisjnelt sett har bruk mrådet til ulike næringsaktiviteter g rekreasjnsbruk vil se på det sm rasjnelt å ppretthlde den menneskelige aktiviteten i mrådet. Av grunner sm dette mener Bråtå (ibid) at villreinfrvaltningen må skje i skjæringspunktet mellm bearbeidet g persnlig kunnskap. «Til en viss grad blir den lkal kunnskapen tatt til betraktning når avgjørelser skal tas høyere pp i systemet, men det kunne gdt ha vært mer». Arnt Gulaker, villreinnemda fr Snøhetta g Knutshø De ulike frvaltningsaktørene på Dvrefjell vil benytte seg av frskjellig kunnskap fr å ppnå sine målsetningene. I en slik sammenheng vil gså de ulike aktørenes makt påvirke hvilke interesser sm vinner fram. I følge Flyvbjerg (1998) må makt g kunnskap bestandig sees i frhld til hverandre. Videre beskriver han frhldet mellm dem sm asymmetrisk hvr makt er den dminerende faktren, makt vil fremme kunnskap sm støtter pp sine synspunkter g ignrere kunnskap sm er mtstridende med sitt synspunkt. Under intervjuene jeg har gjennmført har jeg sett flere eksempler på at de frskjellige aktørene har brukt de ulike delene av Hrisnt Snøhetta til å underbygge frskjellige typer interesser. Marit Vrkinn hs Fylkesmannen i ppland sier dette m kunnskapsgrunnlaget g svarene de frskjellige frskningsprsjektene har gitt: «Kunnskapsnivået på Dvrefjell er kjempe bra med tanke på de frskningsprsjektene sm har gått der. Så det er ikke kunnskapsgrunnlaget det står på, men det er j slikt med 82

93 frskning at det ikke gir ne fasitsvar fr avgjørelser sm plitikere eller frvaltningen må ta». I Hrisnt Snøhetta km det en anbefaling m at bussregimet skulle frtsette å frakte de reisende inn g ut fra Snøheim samtidig sm de åpnet fr at hvis man i de kmmende årene ser at denne ferdselen har str negativ påvirkning på villreintrekket i mrådet må det gjøres nye vurderinger. Nen av aktørene jeg var i kntakt tlket dette klart dit hen at bussløsningen er kmmet fr å bli, g argumenterte med at det vil trekkes flk inn i mrådet uansett hvilke tiltak sm iverksettes. Andre igjen mente at bussløsningen må sees på sm den beste løsningen i frhld til at det er drift på Snøheim. Mange av disse aktørene mente gså at hvis man ser at ferdselen får stre knsekvenser fr villreintrekket må man vurdere tiltak hvr det mest drastiske vil være å stenge Snøheim g fjerne Snøheimveinen. Aktørene sm tar pp dette er raskt ute med å påpeke at per i dag er dette ne de ser på sm svært usannsynlig DNT Aktørene jeg intervjuet har strt sett en generell psitiv hldning til DNT sm rganisasjn g de verdiene dem står fr. Samtidig blir det påpeker at innenfr DNT har man mange frskjellige enheter g lkallag sm til dels har ulike meninger g tilnærminger. Ut ifra dette er det prblematisk å ha en generell ppfatning m DNT sm rganisasjn mener en del av aktørene jeg har vært i kntakt. I denne frbindelse trekker flere av aktørene fram Snøheim sm et eksempel, en av disse er Øystein Flden hs Naturvernfrbundet: «Nå har jeg et inntrykk av at det er Osl g Omegn turistfrening sm har vært veldig pådriver, mens DNT har vært relativt reservert. DNT er j egentlig en paraply hvr freningene sm har hyttene g sti nettene er egentlig selvstendige enheter. Så jeg har et relativt klart inntrykk av at DNT har vært tilbakehlden, i alle fall langt på vei g iallfall langt fra entydig psitiv til Snøheim. Det er Osl g Omegn sm har kjørt hardt på fr å få til Snøheim». Dette kmmer gså tydelig fram i uttalelsene sm km fra frskjellige lkallag innad i DNT mener Jn Halvr Midtmageli hs fylkeskmmunen i Oppland: «Nå har vi ikke fått nen uttalelser i frhld til Dvre enda fr vi har ikke nen plan enda, men i Rndane så var det iallfall tydelige frskjeller på uttalelsene sm km sentralt fra g de sm km fra lkallagene i DNT». 83

94 Selv m DNT ikke ser på sin egen virksmhet i fjellmrådene sm næringsaktivitet mener brrparten av aktørene jeg har snakket med at ut fra de aktivitetene DNT driver med så må man se på dem sm en næringslivaktør, g at de derfr burde sidestille de med andre reiselivsaktørene sm driver virksmhet innenfr sammen mråde. Men det kmmer gså klart fram at hveddelen av aktørene jeg har snakket mener at DNT har fått særbehandling i frhld til andre sm driver med turistvirksmhet i mrådet. «( ) du kan ikke sette likhetstegn mellm DNT g en annen bedrift selv m det i mitt hde burde vært det, frdi det er reiseliv de driver med de gså. Selvfølgelig gjør DNT veldig mye bra de gså, jeg er kjempepsitiv til at de får flk ut, men det er business dem driver med. Str business g da burde de sidestilles med de andre sm driver med det samme». Raymnd Sørensen, Nrsk Villreinsenter Nrd Flere av aktøren jeg intervjuet beskriver at man i stre g åpne demkratiske prsesser, sm fr eksempel i prsessen med utfrmingen av nasjnalplanen fr Rndane pplevde at DNT i sluttfasen drev med plitisklbbing bak lukkede dører hvr andre aktører uten de plitiske kntaktene ikke hadde tilgang. Dette resulterte i at DNT fikk stre vide knsesjner til å drive virksmhet innenfr det vernede mrådet. Offentlige aktører har ikke mulighet til en slik maktytelse sm følge at de må perere innenfr demkratiske frmelle prsesser sm DNT i lys av å være en privat aktør ikke er like budet til (Kaltenbrn et al., 2011). Flere av de reginale g lkale aktørene mener det er prblematisk ut fra prinsipper m likebehandling g demkrati at man etter å ha gitt DNT frhldsvis vide tillatelser til å drive virksmhet i mrådet, skal gå inn å regulere driften til mindre lkale næringsaktører strengt g detaljert. Slike eksempler gir gd grbunn fr de sm er kritiske til den nrmative framgangsmåten i gvernance. Denne kritikken går ut på at nen aktører slik sm DNT får fremtredende rller g hvr avgjørelses prsessen blir mindre åpne g gjennmsiktige enn m kun ffentlige aktører deltk i avgjørelses prsessene. I gvernance er det gså et ønske m fri dialg mellm aktørene g hvr det ffentlige skal legge til rette fr frhandlinger mellm de ulike aktørene ne sm fram til sluttfasen gså blir beskrevet å ha vært tilfellet i den reginalplanen fr Rndane Sølnkletten (Jensen, 2004). 84

95 Snøheim Figur 5.4: DNT-hytten Snøheim med skyttelbussen i frkant Ft: frfatters eget bilde Snøheim eies g driftes i dag av Osl g megn turistfrening g har etter gjenåpningen i sengeplasser (se kapittel 2.3, Snøheim g Strplsjødalen). Snøheim har vært et mdiskutert tema helt siden regjeringen kunngjrde at Hjerkinn skytefelt skulle legges ned g man skulle starte et prsjekt med restaurere mrådet sm på sikt skulle innlemmes i Dvrefjell- Sunndalsfjella nasjnalpark. Også blant aktørene jeg har snakket med er det delte meninger m gjenåpningen av Snøheim. Det kmmer frhldsvis klart fram i intervjuene at det ikke er Snøheim i seg selv mange av aktørene ser på sm prblematisk da hytten ligger i et mråde sm er lite benyttet av villreinene. Det er ferdselen til g fra Snøheim langs Snøheimveien eller i Strplsjødalen sm påvirker villreinen, g hvr man de seneste årene har sett alarmerende få villrein sm har trukket igjennm disse mrådene mener flere av aktørene (se delkapittel 5.5 Rtasjnstrekket). Andre aktører mener igjen at sm følge av Snøhetta vil mrådet alltid være et attraktivt turmråde hvr man ville ha pplevd økt ferdsel uansett m Snøheim ble gjenåpnet eller ikke. Gjennm etableringen av Snøheim har man nå et felles startpunkt fr turer til Snøhetta, hvr man ved hjelp av bussrdningen vil kanalisere ferdselen brt fra de mest sårbare trekkmrådene til villreinen sm bl.a. Strplsjødalen. Andre mener derimt at Snøheim g bussrdningen vil gjøre mrådet mer tilgjengelig g trekker paralleller til Rndvassbu i Rndane sm de mener er i ne samme situasjn ved at det går en vei inn til hytten, hvr man pplever str ferdsel fra 85

96 hytten g videre innver i Rndanemrådet. Spesielt økt ferdsel videre innver i fjellet er flere aktører bekymret fr siden turistene vil kmme seg raskt g uthvilt inn til Snøheim. Marit Vrkinn hs Fylkesmannen i ppland sier det slikt: «Det vi er redde fr er at når flk har vært på Snøhetta en, t g tre ganger så vil dem da søke innver til andre steder». Flere av aktørene mtaler Snøheim sm et htell g mener at sm følge av tilgjengeligheten g kmfrten vil Snøheim gså tiltrekke seg andre turistgrupper enn de tradisjnelle ftturistene. «Det sm jeg har langt merke til er at en del flk, bl.a. nen skleklasser sm blir kjørt inn til Snøheim g så går dem stien sm går fra Snøheim frbi Tvillingkllan g ned Strplsjødalen, det er ikke bra! Det er blitt en del økt ferdsel langs den stien g det vi ikke vet er m det vil bli økt ferdsel fra Snøheim g inn Strstygge-Svånådalen g ver mt til Åmtsdalhytten, eventuelt Reinheim». Lars Børve, Nasjnalparkfrvalter Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark Når det kmmer til Reinheim nevner flere av aktørene at et av premissene fr at Snøheim skulle utvides g gjenåpnes var at Reinheim skal fjernes. «Villreinutvalget har krevet at Reinheim skulle bli fjernet vis Snøheim ble utvidet, g det er nk den riktige beslutningen». Erland Løkken, Villreinutvalget Flere av aktørene jeg har vært i kntakt med er svært kritiske til prsessen rundt avgjørelsen m å gjenåpne Snøheim. Flere av aktørene mener at Miljøverndepartementet (nå Klima g miljødepartementet) ikke lyttet nk til de faglige vurderingene sm frelå på det tidspunktet. Videre er flere kritisk til at avgjørelsen ble gjrt før Hrisnt Snøhetta hadde kmmet med sin vurdering. Frdi avgjørelsen m å gjenåpne Snøheim ble tatt mens frskningsprsjektet pågikk endret man mye av premisset fr frskningsprsjektet. «Vi har j nen utfrdringer, det er det ingen tvil m, g det sm har blitt liggende der sm et premiss sm faglig g ideelt sett ikke var ønskelig ut fra hensynet til villreinen er j at det ble gitt tillatelse til å reetablere Snøheim sm turisthytte. Det blir j en driver sm styrer utviklingen i veldig str grad i mrådet. Anbefalingen fra frskningsprsjektet [Hrisnt Snøhetta], sm vi gså har fulgt pp gjennm den tilrådningen vi har gitt departementet, handler egentlig m å gjøre det beste ut av den situasjnen sm har ppstått. Det handler j ikke m å reetablere det man faglig sett hadde sett på sm ideelle bruken av mrådet. Det har bestandig vært en del fttur ferdsel g turistfreningsbruk av mrådet, men man ville hatt mulighet til å styre det på en 86

97 bedre måte hvis man ikke hadde fått etableringen av Snøheim, men det er ne man må frhlde seg til» Vemund Jaren, Miljødirektratet Snøheimveien I frhld til Snøheimveiene er det tre alternativer sm blir vurdert: 1. Snøheimveien fjernes g renatureres 2. Snøheimveien frblir, men det legges betydelige begrensninger på bruken av veien 3. Snøheimveien åpnes fr fri ferdsel Figur 5.5: Veinettet sm var tilknyttet gamle Hjerkinn skytefelt, en del av disse veiene er nå fjernet sm en del av Frsvarsbyggs naturrestaureringsprsjekt Kilde: snheimveien.n I 2008 besluttet Strtinget at Snøheimveien skulle hldes åpen fr bruk fram til 2012 i påvente av at det ble samlet inn kunnskap sm vil gi et bedre grunnlag fr å fatte en endelig avgjørelse rundt Snøheimveien. I mars 2013 km NINA med en sluttrapprt fr prsjektet Hrisnt Snøhetta hvr de knkluderte med at den beste løsningen fr mennesker g villreinen er at Snøheimveien behldes med en streng ferdselskntrll hvr man ønsker å ppretthlde prøverdningen med skyttelbuss fra Hjerkinn inn til Snøheim sm ble startet i Begrunnelsen fr dette var man ved hjelp fra bussen kunne kanalisere g frhindre uønsket 87

98 frstyrrelser g inngrep i sårbare trekkrridrer langs dagens nasjnalparkgrense gjennm en bussrdning sm frakter de besøkende helt inn til Snøheim. Kartlegging av villreinens bruksmråder viser at platået rundt Snøhetta er frhldsvis beskjedent benyttet (Strand et al., 2013). Aktørene jeg har snakket med støtter pp m anbefalingen sm ble gjrt i Hrisnt Snøhetta, m at så lenge det er drift på Snøheim ser de fr seg dagens bussrdning sm det beste av de tre alternativene. Dette frdi man her vil få en nkså regulert ferdsel inn i mrådet. Samtidig sm det blir lagt vekt på at ferdselen langs Snøheimveien g inn Strplsjødalen blir redusert med en bussløsning, påpeker en del infrmanter at man sm følge av bussløsningen kanskje vil gjøre mrådet mer tilgjengelig, g frakte flere flk inn til Snøheim enn hva tilfellet kanskje ville ha vært dersm de måtte ha gått innver. Andre aktører påpeker igjen at grunnet Snøhetta ville man uansett ha en str andel sm søker innver i mrådet. Følgelig ville det ha etablere seg et sti-nett i en trekantfrmasjn ut i fra Hjerkinn sm mest sannsynlig ville ha ført til økt ferdsel i Strplsjødalen, Dette ville i siste instans ført til verre frhld fr villreinen. Alle aktørene jeg snakket med mente at å åpne veien fr fri ferdsel vil være det dårligste alternativet med tanke på villreinen. 88

99 Figur 5.6: Skytelbussen på tur inn til Snøheim. Ft: frfatters eget bilder Flere av infrmantene pengterer at anbefalingen med bussrdningen må sees i sammenheng med alternativene man stiller den pp mt, Mest sannsynlig ville det best alternativet fr villrein vært å stengt eller revet Snøheim. Fjernet Snøheimveien g drevet med fyldig infrmasjnsvirksmhet ved innfartsveiene til mrådet. Dette er ne man gså må vurdere ifølge Hrisnt Snøhetta hvis man i framtiden ser at Snøheimveien danner en barriere fr villreinen. Andre mener igjen at man uansett ville ha str ferdsel i mrådet grunnet Snøhetta g at det vil være behv fr mfattende ressurskrevende infrmasjnskampanjer fr å nå de sm ferdes i fjellet. Flere nevner gså at bussrdningen er den beste løsningen dersm en skal ta hensyn til både villreinens g menneskelige interesser i mrådet. 89