MØTEBOK FOR DOVRE FJELLSTYRE MØTE 5. april SAKSPAPIRER Sak 18/2013 Høring vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, oppstart av verneplanprosessen.

Transkript

1 HØRING AV VERNEFORSLAG TIDLIGERE HJERKINN SKYTEFELT SAKSPAPIRER Sak 18/2013 Høring vern av tidligere Hjerkinn skytefelt, ppstart av verneplanprsessen. SAKSOPPLYSNINGER Fylkesmannen i Oppland har sendt ut frslag m vern av tidligere Hjerkinn skytefelt etter naturmangfldlven på høring. Saksdkumentene ligger ute på Fylkesmannen i Oppland sin nettside: Høringsfrslaget mfatter t vernealternativer Vernealternativ 1: Utvidelse av Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark med ca. 159 km2 i Lesja g Dvre kmmuner. Nytt Hjerkinn landskapsvernmråde på ca. 18 km2 i Dvre kmmune. En mindre utvidelse av Fkstugu landskapsvernmråde med ca. 0,65 km2 i Lesja kmmune. Alternativ 1 innebærer gså at t mindre mråder i Fkstugu landskapsvernmråde, på til sammen ca. 2,2 km2, inngår i frslaget til utvidelse av nasjnalparken. Vernealternativ 2: Utvidelse av Dvrefjell-Sunndalsfjella nasjnalpark med ca. 122 km2 i Lesja g Dvre kmmuner. Nytt Snøheimvegen bitpvernmråde på ca. 6,8 km2 i Dvre kmmune. Nytt Hjerkinn landskapsvernmråde på ca. 49 km2 i Lesja g Dvre kmmuner. En mindre utvidelse av Fkstugu landskapsvernmråde med ca. 0,37 km2 i Lesja kmmune. Begge frslagene er en utvidelse av eksisterende Nasjnalpark g et nytt Landskapsvernmråde. I alternativ 2 inngår i tillegg et bitpvernmråde langs Snøheimvegen. I alternativ 1 er alle veiene tilbakeført g NP grensa er dratt ut i likanten mt E6. LV mrådet er her begrenset til mrådet fra Geitberget, HFK sletta g Strranden fremst i Svånådalen. I alternativ 2 består Vålåsjøhøvegen, vegen til Veslie g Snøheim. Landskapsvernmrådet er her utvidet slik at ingen veier blir i NP.

2 FORSLAG TIL UTTALE Prsessen har vært preget av at den grve skissen sm ble bestemt fr ver 10 år siden med pphør av Hjerkinn skytefelt g tilbakeføring av dette til pprinnelig tilstand. Det meste av arealene sm nå skal vernes ligger i statsallmenning g har frem til i dag vært frvaltet etter fjellven. Frsvaret har gjennm sin bruk g avtaler lagt føringer fr bruken av mrådet. Dagens bruk av mrådet ville ha vært annerledes hvis det ikke hadde vært skytefelt. Vernet vil legge føringer fr framtidig utnyttelse av bruksrettene. Fjellstyrenes frvaltning av mrådet er grunnlaget fr det sm i dag fremstår sm verneverdig. En frsvarlig arealfrvaltning har vært ført av hensyn til villrein. Fjellstyrenes viktigste inntektskilde er nettpp villrein, sm bidrar med verdiskapning på fjellarealene. Vernefrskriftene legger etter vårt syn unødvendige føringer fr fjellstyrenes aktivitet g medfører unødvendig ekstra arbeid fr egen administrasjn g vernemyndigheten. Dette kunne vært frenklet i frskriftene. I frslaget til verneplan er det lagt vekt på at ett av vernefrmålene er å ta vare på et tilnærmet intakt høyfjellsøksystem med bestander av villrein. Fr å ppfylle vernefrmålet kreves det at villreinstammen hldes på et bærekraftig antall. Frslaget til verneplan tar fr seg trekkveger g barrierer. Tilrettelegging fr utøvelse av villreinjakt, sm er et viktig redskap innen villreinfrvaltningen er fraværende. I alternativ 2. er det freslått bitpvernmråde langs Snøheimvegen. Dette bør vernes sm et landskapsvernmråde g innlemmes sm en del av Hjerkinn landskapsvernmråde. Høringen sm er sendt ut er mfattende g uversiktlig. Det høres på t frskjellige frslag, med g uten veier. Hadde en ventet til etter at veispørsmålet var avklart hadde vernefrslaget vært mer knkret å frhlde seg til uten så mange eventualiteter. Generell uttale til frskriftene. Det må være en åpning i frskriftene fr uttransprt av syke/skadde dyr g mulighet fr mtrisert ferdsel ved funn av beitedyr etter 1. ktber fr å ivareta dyrevelferden. Dater fr ferdsel bør ikke stå i frskriftene men frankres i frvaltningsplan. Frvaltningsplan skal rulleres, mens det er vanskeligere å endre på frskriftene. Villreinens arealbruk endrer seg ver tid g naturen er ikke statisk men i knstant endring. Det vil være behv fr å justere både bruksmråder g tider fr å ivareta hensynet til ferdsel g vernefrmål. Dagens brukssne kan virke ne snever, g vil kunne føre til knsentrert bruk i ytterkant av et viktig vinterbeite areal. Også arealer utenfr vernefrslaget burde ha vært med i vurderingene. Dette gjenspeiler utfrdringene med verneplanen. Størstedelen av arealet er freslått sm en utvidelse fr Dvrefjell Sunndalsfjella NP, mens alle vurderinger er gjrt ut fra skytefeltet sm utgjør et lite areal i den stre sammenhengen. Den største barrieren fr villreinens bruk av skytefeltet ligger ikke i skytefeltet men på nrdsiden. Dette er ikke tatt hensyn til i plan eller frslaget til endring av frskrift fr nasjnalparken g med det så mister en helheten i vurderingen av arealet sett under ett.

3 Uttransprt av felt elg g hjrt med beltegående kjøretøy bør tillates etter søknad. Kan ikke se at dette er nevnt i utkast til frvaltningsplan. Dagens regler fr nasjnalparken fører til at jakt på elg g hjrt innenfr grensene er minimal. Spesielt mrådet innver fra Grøndalen, Svånådalen g Grisungdalen har tilhld av elg g hjrt under jakta. Etter første snøfall trekker det mye dyr innver på vierbeite. Med snøfattige vintre ser vi i Dvre at hjrtebestanden i høgfjellet øker. Siden Mskusbestanden på Dvrefjell har stre deler av levemrådet sitt innenfr mrådet g er en av de enkeltfaktrene sm genererer mest trafikk utver DNT hyttene synes det frtsatt sm ne spesielt at dette ikke er nevnt i frvaltningsplanen g hva sm kan være tiltak i frhld til vernefrmålet med mrådet. Frslaget til utvidelse av eksisterende nasjnalpark innebærer gså en endring av eksisterende vernefrskrift. Denne er ute på egen høring. Spesielle høringstema tema Vesllie/Rlstadsetra. Området ligger innenfr Dvrefjell SA. Sm et minimum bør seterkveene behldes fr å frenkle sanking av beitedyr. Arealene ligger innenfr statsallmenning der bruksrettene frvaltes etter fjellven. Dvre fjellstyre behandlet i sak 15/2012 vertakelse av bygningsmassen i Vesllie. Dvre fjellstyre ønsker å verta bygningene Vesllie til bruk i frbindelse med ivaretaking av bruksrettene. Fjellstyret ser g behvet fr at bygningene i avgrensede perider kan nyttes av næringslivet i Dvre. Tilsynsbuer/ppsynsbuer: Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er behv fr nye buer i mrådet, da dagens behv er dekt gjennm fjellstyrenes buer g private buer ved Grisungen. Det er her viktig å presisere at det er langt flere sm har bruksrett i mrådet enn Jra Beitelag sine medlemmer. Det har under frsvarets bruk av mrådet vært ilagt begrensninger fr beite med strfe. Hvis mrådet kan tas i bruk fr strfe igjen vil det være aktuelt g starte pp med fellesdrifter i mrådet. Områdets betydning fr beite er gdt dkumentert i knsekvensutredningen fr landbruk g i frm av kulturminner g naturtyper. Fjellven regulerer adgang til ppføring av slike buer. Det bør være adgang til dette i vernefrskriftene. Fjellstyrets buer brukes gså av SNO i deres arbeid innenfr vernemrådene. Maribu har skiftet navn til Svånåbu. Snøheimvegen: Veien ligger i Dvrefjell statsallmenning, g vil ha str betydning fr utnyttelse av bruksretter g jakt/fiske. Bussregimet ivaretar i hvedsak behvet i frhld til turisttrafikk. Det

4 vises liten frståelse til frvaltningen av villreinstammen g ivaretakelse av tilgangen til villreinjakt. I reinsjakta bør det pprettes en parkeringsplass fr villreinjegere ved Svånålægeret med kjøring/parkering før klkka m mrgenen g etter klkka m kvelden. Dette vil kunne gi en bedre spredning av jegerne sm i dag er knsentrert ved Gardsenden/Nysetra. Det må være adgang til å bruke veien i frbindelse med beitebruk i mrådet. Vålåsjøhøvegen: Bruken av veien bør reguleres gjennm egne vedtekter i et eventuelt veilag. Strekningen kan brukes i frbindelse med rganiserte turer. Vålåsjøhøvegens ende ved Grisungen: Veien bør gå ver på Buahøsiden. Det vil frenkle adkmsten ved sanking av beitedyr. Det vil kunne være transprt behv til buene på andre siden av myra g det vil trlig være bedre med en fast vei enn kjørespr ver sen. Ferdselsreguleringer: Bruksmråde: Vil dette mrådet bli fr lite g virke mt sin hensikt? Indre mrådet: Organisert ferdsel: Organisert ferdsel kan styres g det kan stilles krav til utøverne. Ferdselen er styrbar. Tidsrm inn i frvaltningsplan. Hundekjøring: Det kan være et behv fr å regulere hundekjøring innenfr deler av nasjnalparken, spesielt under vårsesngen men ikke nødvendigvis innenfr planmrådet. Sent i april g i mai frekmmer det kjøring med hundespann inn i kalvingsmrådene med utgangspunkt fra Sæterfjellet g Grønbakken, Oppdal. Ut fra Hjerkinn er snøfrhldene fte fr dårlige på våren. Fylkesmannen legger til grunn stilartene i Nrges hundekjørerfrbunds knkurranser sm definisjn fr hundekjøring. Det kan synes sm at denne er i verkant i frhld til den gjennmsnittlige mann/kvinne sm er på skitur med hund i mrådet. En mer frnuftig definisjn kunne nk ha vært kjøring mer enn 3 hunder. Det er g usikkert m rekkevidden er vesentlig lenger enn en gdt trent skiløper. Utfrdringen med slike bestemmelser vil være håndheving g ppfølging. De vil være kjent fr de sm br i mrådet, men ukjent fr tilreisende. Det er nk et større antall brukere av nasjnalparken sm faller innenfr fylkesmannens nåværende definisjn enn hva sm legges til grunn i utkastet til frvaltningsplan, men de bruker ikke planmrådet. Det er den systematiske ferdselen ver tid sm danner barrierer fr villreinens trekk g det er i beste fall usikkert m fylkesmannens frslag ivaretar det. Frslag: Kjøring med hundespann er frbudt i nasjnalparken etter 20. april/3. påskedag (sm fr transprt med snøskuter). Hundespann kan fr eksempel defineres sm 3 eller flere hunder sm drar slede eller pulk. Organisert kjøring tillates etter søknad g styres til mråder der knflikten med villrein vil bli små. Sykling: Sykling bør tillates etter eksisterende vegnett. Åpningstider Snøheim: Vil tidligere åpningstider ivareta hensynet til annet dyreliv i mrådet? Det hekker fr eksempel havelle i Stridåtjønna, samt rvfugl sm er vare på ferdsel i mrådet. Ut fra ei helhetlig tenkning burde g stenging av andre DNT hytter i periden 1. mai til 15. juni eller 1. juli vært vurdert. Einøvlingsveien: Behvet fr veien er lite, men det bør være mulig å bruke kjørespret ved uttransprt av syke/skadde beitedyr g tilsyn med fjellstyret sin bu ved Einøvlingsvatnet.

5 Einøvlingsdammen: Det er lite fisket i dammen g mest små røye, men innimellm kan det tas større fisk. Ved fjerning av dammen vil mrådet bli lite attraktivt i lang tid fremver. Dvre fjellstyre har ett naust i tilknytning til Einøvlingsbua, dette må ved nedtapping av dammen flyttes. Trekk framfr Klla: Fr å sikre villreins bruk av trekket bør ferdsel reguleres på ettersmmeren/høsten. Den største utfrdringen fr villrein er kryssing av Strplsjødalen, ne sm det ikke er tatt hensyn til i denne planen. Grenser fr vernemrådene. Ut fra hensyn til utnyttelse av bruksrett er alternativ 2 å fretrekke. Veiene har vært der i en årrekke g bruken av mrådet har vært ut fra veiene. Fjerning av veisystemet vil føre til en str mlegging fr beitebruken sm er i mrådet i dag, samt framtidig bruk. Snøhetta vil ha str tiltrekningskraft uavhengig av m det er vei eller ikke. Antall persner sm kmmer inn til Snøheim vil bli sterkt redusert hvis veien fjernes, men vil nk frtsatt være str nk til å hindre villreintrekk. Dersm alternativ 1 blir valgt, eller Vålåsjøhøvegen fjernes, bør den gamle adkmstvegen fra Gardsenden/Nysetra til grisungen pprustes til en farbar traktrveg sm et avbøtende tiltak. VEDTAK Vedtaket er enstemmig. Vedtaket kan i henhld til frvaltningslvens 28. påklages av alle med rettslig klageinteresse. Klagen må framsettes skriftlig g begrunnes. Den sendes Lesja fjellstyre, 2665 Lesja innen 3 uker fra kunngjøring av vedtaket. Dmbås, 6. april 2017 Fjellppsyn/Daglig leder Kari Svendsgard Kpi: Statskg SF Dvre kmmune