Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Transkript

1 Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes et Kmpetanse-, universitets- g frskingsfndet i Oppland, g at fndet rganiseres sm et aksjeselskap. Det anbefales at freslåtte vedtekter fr fndet vedtas. Det er en frutsetning fr kjøpet at det freligger en bindende frhåndsuttalelse fra Skattedirektratet m at selskapet fritas fr skatteplikt. BAKGRUNN: Fylkestingene i Hedmark g Oppland vedtk i juni 2012 å avvikle Prsjekt Innlandsuniversitetet (PIU) g stppe utbetalinger via KUF-fndet. Fylkestinget i Oppland fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget beklager at prsessen med å fusjnere høgsklene i Innlandet på veien mt universitetsstatus ikke førte fram i tråd med framdriften fastsatt i samarbeidsavtalen av Oppland fylkeskmmune vurderer den manglende framdrift i Prsjekt Innlandsuniversitetet sm et vesentlig mislighld av avtalen g sier sm en følge av dette pp den inngåtte samarbeidsavtalen av Utbetaling av tilskudd fra Oppland fylkeskmmune til faglig utvikling via KUF-fndet, g til mstilling g rganisasjnsutvikling i høgsklene, pphører fra avtalebruddet var et faktum, det vil si fra Prsjekt Innlandsuniversitetet avsluttes innen utgangen av Det frutsettes at prsjektet gjennmfører de prsesser g aktiviteter sm er nødvendige fr å få avsluttet prsjektet med riktige g nødvendige dkumentasjner. 5. Fylkestinget gir fylkesrdføreren fullmakt til å håndtere avvikling av KUF-fndet 6. Fylkestinget ber fylkesrdføreren gå i dialg med øvrige eiere m videre bruk g dispnering av gjenstående midler med tanke på ny sak i fylkestinget i ktber. Etablering av et KUF-fnd fr Oppland

2 Jf. pkt 6 i vedtaket fra fylkestinget har det vært gjennmført tre møter med rdførerne i eierkmmunene. Eidsiva Energi AS har deltatt på t møter g rektrene ved høgsklene har deltatt med rienteringer på t møter. Eierkmmunene har uttrykt klare frventninger m at dersm det skal pprettes et nytt KUF-fnd i Oppland må høgsklene frplikte seg til å jbbe inn mt etableringen av et universitet, g at denne frpliktelsen må frankres i styrene ved høgsklene gjennm styrevedtak. Vedtakene skal være grunnlaget fr at eierne ev vil etablere et KUF-fnd fr Oppland. Oppland fylkeskmmune har sendt brev til høgsklene der man knkretiserte kravene til styrevedtak sm følger: 1. Frplikter seg til å jbbe mt etableringen av et universitet. 2. Synliggjør en tidshrisnt fr en mulig etablering, g mulig framdriftsplan med tidspunkter fr tilbakemelding m status g prsess til eierne g fndet. 3. Redegjør fr hvrdan høgsklene vil arbeide videre mt et vedtatt mål m universitetsstatus etter at et ev. KUF-fnd er brukt pp. Styrene ved høgsklene i Lillehammer g Gjøvik behandlet kravene fra eierkmmunene i styremøter i desember 2012 med følgende vedtak: Høgsklen i Lillehammer: 1. Høgsklen i Lillehammer (HiL) frplikter seg til å arbeide fr å etablere et universitet i innlandet. 2. Fr å ppnå dette tar vi sikte på en fusjn mellm HiL g Høgsklen i Gjøvik i 2014/2015. Når vi har innfridd akkrediteringskravene, vil vi søke m universitetsstatus, frtrinnsvis i samarbeid med Høgsklen i Hedmark. 3. Høgsklen tar sikte på en årlig tilbakemelding til eierne/fndet m status g prsess. 4. HiL vil arbeide målrettet fr å styrke sine master- g dktrgradsutdanninger. Vi vil bruke de nødvendige ressurser fr å sikre stabilitet g rbusthet i våre t dktrgradsprgram fr å innfri akkrediteringskravene fr å bli universitet, jf frskrift av 1. februar 2010 nr 96 g frskrift av 27. januar 2011 nr Etter at midlene fra et eventuelt KUF-fnd er brukt pp, vil inntektene fra uteksaminerte kandidater fra våre master g phd-prgram bidra til å finansiere kstnadene ved å drifte g utvikle disse prgrammene. 6. Ut fra gjeldende akkrediteringskrav finner styret det realistisk at vi innfrir kravene fr å bli universitet i 2016, jf pkt 4. Høgsklen i Gjøvik 1. Høgsklen i Gjøvik frplikter seg til å arbeide fr å etablere et universitet i Innlandet. Et første trinn er å etablere et felles målbilde g visjn. 2. Ut fra någjeldende akkrediteringskrav vurderer styret at HiGs bidrag til å nå universitetsstatus vil kunne tilfredsstille universitetskravene i løpet av Når de fremtidige kriteriene fr universitetskvalifisering er klare etter strtingsvalget 2013, vil vi arbeide fr å finne en løsning sm fører til et universitet i Innlandet. 3. Høgsklen vil arbeide fr å styrke sine masterprgrammer g sine dktrgradsprgram, spesielt vil vi bruke ressurser fr å sikre stabilitet g rbusthet ved dktrgradsprgrammene. Dette er påkrevet fr at vi skal innfri akkrediteringskravene fr å bli universitet, jf. frskrift av 1. februar 2010 nr. 96 g frskrift av 27. januar 2011 nr I arbeidet inngår å sikre tilstrekkelig ekstern finansiering utver de inntekter sm uteksaminerte master- g ph.d.- kandidater vil gi.

3 Vurdering Det verrdnede målet er å etablere g sikre gde g slide utdannings- g kmpetansemiljøer sm grunnlag fr reginal utviklingen i Innlandet. En slik kmpetanseutvikling kan sikres på flere måter. Et alternativ er etablering av et universitet med utgangspunkt i høgsklene i Innlandet, g med hvedsete i Innlandet. Et annet alternativ er å knytte våre kmpetansemiljøer pp mt andre aktuelle kmpetanseinstitusjner sm kan være med å bidra til kmpetanseutvikling i fylket. Når det gjelder en ny universitetsprsess er vi fremdeles av den ppfatning at det mest ønskelig hadde vært m man fikk etablert et universitet i Innlandet i samarbeid med Hedmark. Denne prsessen ble imidlertid stanset g det er på nåværende tidspunkt usikkert når det er mulig å gjenppta denne prsessen. I tråd med fylkestingets vedtak anses det sm hensiktsmessig at man fr Oppland sin del tar utgangspunkt i de ressursene vi sitter på gjennm våre høgskler på Lillehammer g Gjøvik g bygger videre på kmpetanseutviklingen med utgangspunkt i disse. I frhld til dagens akkrediteringskrav mangler de t høgsklene i Oppland et dktrgrads-mråde til å kunne ha tilstrekkelig bredde på dette mrådet til å søke universitetsstatus. Det å etablere et nytt dktrgradsmråde i Oppland vil sannsynligvis være en tidkrevende prsess sm strekker seg ut ver dagens tidshrisnt fr et KUF-fnd i Oppland. Det er derfr viktig at de t høgsklene gjennm en ny prsess finner seg alliansepartnere sm bidrar til ppfyllelsen av akkrediteringskravene, enten gjennm fusjn med Høgsklen i Hedmark eller med andre kmpetansemiljøer. Risiken ved å knytte seg pp mt stre eksisterende miljøer vil være at man får en situasjn der høgsklene i Oppland blir filialer i et større kmpetansesystem med den sårbarheten g usikkerheten dette medfører. Dersm man ikke lykkes med en universitetsprsess vil imidlertid slike samarbeidsknstellasjner være aktuelle, ne bl.a. har hatt gde erfaringer med bl.a. på Raufss hvr samarbeid med SINTEF har gitt gde resultater. Det er imidlertid viktig at man ved etablering av en ny universitetsprsess sikrer seg et best mulig grunnlag fr å lykkes med arbeidet. Dette var bakgrunnen fr henvendelsen til styrene med anmdning m å få frpliktende vedtak m at det skal arbeides fr etablering av et universitet sm mål g at det skulle skisseres en framdrifts- g finansieringsplan fr arbeidet. OFK mttk styrevedtakene innen fristen 1. januar Det en svakhet ved vedtakene at de ikke er likelydende fra begge høgsklene. Man hadde ut fra henvendelsen frventet at høgsklene i større grad hadde tilstrebet en mfrent innstilling i saken sm grunnlag fr det videre universitetsarbeidet. Slik styrevedtakene freligger i dag er det etter rådmannens syn vanskelig å finne klare felles frpliktelser sm sikrer framdrift i arbeidet mt universitetsstatus, selv m intensjnene er klare fra begge institusjnene. Med tanke på de faglige akkrediteringskravene er det gjrt en gd jbb g høgsklene ligger gdt an i frhld til dagens krav til kvalifisering fr universitetsstatus. Bl.a. frventer HiG å kunne ppfylle dagens krav i løpet av De uttrykker i midlertid usikkerhet i frhld til ev nye akkrediteringskrav sm kan kmme dersm det blir regjeringsskifte høsten Vi er enig i at det vil være frnuftig å ta hensyn til ev endringer i kvalifiseringskravene, men det kan gså føre til at prsessen blir lagt på is fr en lengre peride da man vanskelig kan se fr seg at nye akkrediterings-krav vil være på plass tidlig i neste Strtingsperide. Vi ser det likevel sm lite hensiktsmessig å gjennmføre en fusjnsprsess basert på de t høgsklene i Oppland før man får klarlagt sannsynligheten fr å etablere et universitet.

4 En fusjn av høgsklene er ikke et mål i seg selv sm bør finansieres av midler fra KUF-fndet. En fusjn bør være knyttet direkte pp mt en universitetsdannelse. Det er gså betydelige merkstnader knyttet til en t-trinnsfusjn der høgsklene i Oppland fusjnerer først, g en ev ny fusjn med andre aktører fr å ppnå universitetsstatus kmmer på et senere tidspunkt. Det beste vil være m man får på plass alle parter sm er nødvendige før en starter en fusjnsprsess. Rådmannen mener det er viktig at det i frmålet til selskapet sies klart hvilke tiltak midlene i fndet skal brukes til g hvilke frutsetninger sm må være på plass før ev utbetaling. Rådmannen mener det må være en frutsetning at høgsklene viser evne til samarbeid mt et felles mål gjennm at de utarbeider en avtale seg imellm med mål m etablering av universitet. En slik avtale skal bl.a. innehlde en framdriftsplan fr etableringsprsessen. Det bør videre rapprteres til fndseierne m framdriften i frhld til framdriftsplanen. Med dette sm rammer vil det så være pp til høgsklene i felleskap å finne ut når de mener at prsessen med universitetsdannelse kan kmme i gang igjen. I dette ligger gså at de må vurdere i hvilken grad det er nødvendig, hensiktsmessig g mulig å trekke inn andre institusjner i universitetsprsessen. Når det gjelder føringer fr hvilke tiltak sm skal pririteres i frhld til fndsmidlene mener vi at det må sikres tilstrekkelig med midler fr å understøtte en rganisatrisk prsess fram mt et universitet hvr en eller begge av dagens høgskler i Oppland inngår. I tillegg er det viktig at man klarer å bevare den gde faglige utviklingen sm har funnet sted g bygge videre på denne. Når det gjelder kstander knyttet til fusjnsprsesser m.m. ble det i frbindelse med en tidligere prsess anslått at en fusjnsprsess mellm de tre høgsklene i Hedmark g Oppland ville kste pp mt 50 mill kr, jf utredning fra PwC. Dette viser at det må tas høyde fr at en har tilgjengelige midler til en slik prsess gså i frbindelse med et KUF-fnd i Oppland. Det kan bli vanskelig å tilføre ytterligere kapital til fndet fr dette frmålet på et senere tidspunkt. I frhld til det faglige utviklingsarbeidet bør det ut fra fndets størrelse, g kapitalbehv i frbindelse med en ev fusjnsprsess, pririteres en spissing av den faglige satsingen sm direkte er med på å ppfylle kvalifiseringskravene fr å ppnå universitetsstatus. Siden midlene til utviklingsarbeid fra fndet vil være begrenset må høgsklene framver frventes å sørge fr tilstrekkelige øknmiske rammer til stipendiatrekruttering g videre faglig ppbygging av sine Ph.Dmråder, gjennm interne pririteringer g/eller økt ekstern finansiering. Det frventes at høgsklene tilpasser sin aktivitet g pririteringer i frhld til at fndet vil være tmt i løpet av få år. Disse vurderingene ligger til grunn fr frslag til vedtekter fr fndet. Organisasjnsfrm/finansiering I frbindelse med etableringen av det avviklede KUF-fndet ble det gjrt vurderinger av m fndet skulle rganiseres sm en stiftelse eller aksjeselskap. Det ble av en administrativ arbeidsgruppe ledet av advkat Jens J. Kbr anbefalt at fndet den gang skulle rganiseres sm et aksjeselskap ut fra bl.a. - Ved et aksjeselskap vil styringen av fndet, herunder anvendelsen av fndets midler, i første rekke ligge hs stifterne/aksjnærene sm har bidratt med midler til fndet.

5 Innflytelsen ver fndet vil da stå i frhld til de midler den enkelte har bidratt med. Dette er vanskelig å få til gjennm en stiftelse i g med at man ikke har eierandeler sm kan benyttes til en slik styringsrett. - I et aksjeselskap vil det være mulighet fr at de sm har bidratt med midler kan få deler av disse midlene tilbake dersm det ikke skulle være mulig å realisere fndets frmål innen en verskuelig fremtid. Skulle det eksempelvis bli fattet beslutninger av sentrale myndigheter sm gjør det umulig/svært vanskelig å realisere frmålet, vil man ved en stiftelse kunne kmme i den situasjn at betydelige midler blir liggende i stiftelsen g ikke kan tilbakeføres til de aktører sm har skutt midlene inn. - Ved å gi stifterne/aksjeeierne en mulighet fr å kreve sine aksjer innløst under visse frutsetninger, legger man gså et press på fndet til å arbeide målbevisst, systematisk g raskt mt å ppfylle fndets primære frmål, nemlig realisering av et universitet i Innlandet. Fndets midler er ikke tiltenkt støtte til rdinær drift av høgskler, g mulighetene fr å mgå denne bestemmelsen reduseres ved at midler kan trekkes tilbake dersm universitetet ikke er realisert innen utgangen av Det var en frutsetning fr at selskapet skulle registreres sm et AS at selskapet ble fritatt fr skatteplikt. Skattedirektratet bekreftet i brev datert 2. juni 2005 at KUF-fndet anses sm en skattefri institusjn. Det anses sm sannsynlig at det samme vil gjelde ved etableringen av Opplandsfndet så lenge selskapet har nenlunde like vedtekter med KUF-fndet der det bl.a., sies at erverv ikke er selskapets frmål g at utbytte ikke skal utdeles. Dette må imidlertid avklares mt Skattedirektratet før selskapet stiftes. I frhld til etableringen av et Opplandsfnd legges de samme vurderingene til grunn g det anbefales pprettet et aksjeselskap med tilhørende vedtekter. Det freslås at det skal tegnes aksjer pålydende kr 100 pr aksje, mens resterende kapital innbetales til et verkursfnd. Det frutsettes dermed at det tegnes aksjer i det nye fndet tilsvarende innløst aksjekapital fra KUF-fndet. Ettersm dette er et aksjeselskap der innbetalt egenkapital skal frbrukes er det hensiktsmessig at største delen av egenkapitalen går inn på et verkursfnd. Det er enklere å belaste verkursfndet ved frbruk av egenkapitalen enn å måtte ta av aksjekapitalen. KUF-fndet er nå ppløst g kapitalen er tilbakebetalt til eierkmmunen. Tilbakebetalt kapital til eierkmmunene i Oppland framgår av tabell 1. Ttalt er det tilbakebetalt vel 50 mill kr. I tillegg har Eidsiva Energi i brevs frm bekreftet at de er innstilt på å skyte inn sin resterende andel på 11 mill kr av den kapitalen på ttalt 30 mill kr sm Eidsiva Energi AS har sagt seg villig til å stille pp med. En frutsetning fr dette er at fndet etableres med en klar målsetting m å bidra gjennm videre kmpetansebygging til at det etableres et universitet i Innlandet. Eidsiva Energi AS legger til grunn en 60/40 frdeling mellm Oppland g Hedmark i frhld til Eidsivas andel av fndet. Dette innebærer eventuelt et bidrag på 6,6 mill kr fra Eidsiva til et KUF-fnd i Oppland. OFK har signalisert at de kan stille persnalressurser til rådighet fr en daglig ledelse av et ev KUFfnd i Oppland. Tabell 1. Tilbakebetalt kapital fra KUF-fndet til eierkmmuner i Oppland.

6 Eier Aksjer Tilbakebetalt kapital Dvre ,00 Gausdal ,00 Gjøvik ,00 Gran ,71 Lesja ,00 Lillehammer ,00 Lm ,00 Nrd-Frn ,00 Nrd-Aurdal ,00 Nrdre Land ,00 Oppland Fylkeskmmune ,00 Ringebu ,00 Sel ,00 Skjåk ,00 Søndre Land ,00 Sør-Frn ,00 Vang ,00 Vestre Tten ,00 Vågå ,00 Østre Tten ,00 Øyer ,00 Øystre Slidre ,00 SUM kmmuner ,71 Knklusjn Vi anbefaler at det pprettes et Kmpetanse-, universitets- g frskingsfndet i Oppland, g at fndet rganiseres sm et aksjeselskap. Det anbefales at freslåtte vedtekter fr fndet vedtas. Det er en frutsetning fr kjøpet at det freligger en bindende frhåndsuttalelse fra Skattedirektratet m at selskapet fritas fr skatteplikt. Og det er en frutsetning at de andre kmmunene gså går inn i fndet. FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFONDET I OPPLAND AS 1 Selskapets navn er Kmpetanse-, universitets- g frskingsfndet i Oppland AS. 2 Selskapet er hjemmehørende i Lillehammer kmmune. 3 Selskapets frmål er å bidra til kmpetanseheving fr sikring g utvikling av trygge g gde b- g arbeidsplasser i Oppland gjennm å yte øknmisk støtte til:

7 Prsessen med rganisatriske tiltak ved høgsklene fram mt etablering av et universitet Faglig utviklingsarbeid sm bidrar til å ppfylle akkrediteringskravene fr etableringen av et universitet Frutsetninger fr utbetaling av midler fra fndet er: at det freligger en mfrent avtale mellm høgsklene m å arbeide med mål m etablering av et universitet. Avtalen skal innehlde milepælsplan fr etableringsprsessen dkumentasjn på at etableringsprsessen er i gang, jf. milepælsplanen Selskapet kan ikke yte støtte til rdinær drift av frsknings- g undervisningsinstitusjner. Selskapets egenkapital kan gså benyttes til frmålet. Selskapet har ikke erverv sm frmål, g utbytte kan ikke utdeles. 4 Selskapets aksjekapital er på kr frdelt på aksjer à kr. 100,- lydende på navn. 5 Selskapets midler frvaltes av styret. Styret kan delegere frvaltningen til daglig leder, men styret må gi instruks g retningslinjer fr frvaltningen. Selskapets kapital skal til enhver tid frvaltes slik at sikkerheten ivaretas på en fullt ut frsvarlig måte i frhld til frmålet, g at avkastningen blir tilfredsstillende fr å ivareta frmålet. Midlene må ikke anbringes på en måte sm anses sm spekulasjnspreget. Selskapet kan ikke ta pp lån, stille garanti eller liknende. Styret skal utarbeide nærmere vilkår fr priritering g tildeling av midler fra selskapet, herunder hvilke rapprteringsregler g -rutiner sm skal gjelde fr mttaker av midlene. Første gang disse vilkårene utarbeides, skal de gdkjennes av generalfrsamlingen. Dersm det skjer vesentlige endringer i vilkårene, skal gså endringene gdkjennes av generalfrsamlingen. 6 Selskapets styre skal ha 5-7 medlemmer etter generalfrsamlings beslutning. Styret velges av selskapets generalfrsamling g skal reflektere aksjnærenes størrelse g selskapets interesser, herunder ivareta en rimelig kjønnsmessig balanse. Generalfrsamlingen skal velge styret, g kan avsette styret. Styret ppnevnes fr 2 år m gangen, slik at halvdelen av styret velges annethvert år. Gjenvalg kan finne sted, dg slik at ingen kan sitte mer enn 3 perider. Styrets leder velges av generalfrsamlingen.

8 Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvdelen av styremedlemmene er tilstede. Styrets beslutninger treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder det møtelederen har stemt fr. Selskapet tegnes av styrets leder g ett styremedlem i fellesskap eller av styrets leder g daglig leder i felleskap. Styrets referater skal være åpne fr ffentlig innsyn etter de samme regler sm gjelder fr ffentlig frvaltning. 7 Generalfrsamlingen åpnes av styrets leder g velger deretter møteleder. Ordinær generalfrsamlingen hldes hvert år innen utgangen av juni måned. Ekstrardinær generalfrsamling hldes når styret, revisr eller aksjnærer sm samlet representerer mer enn 1/10 av aksjene krever det. Innkallingen til generalfrsamlingen skal skje med minst 7 dagers varsel til aksjnærene. I innkallingen angis de saker sm skal behandles. Dat fr rdinær generalfrsamling skal varsles minst 3 uker på frhånd slik at aksjnærene har mulighet til å fremme frslag til saker sm skal tas pp. Generalfrsamlingen kan ikke behandle andre saker enn de sm er angitt i innkallingen med mindre samtlige aksjnærer samtykker i det. Over frhandlingene føres prtkll sm skal underskrives av møtelederen g fire andre persner sm utpekes av generalfrsamlingen blant de tilstedeværende. 8 Generalfrsamlingen skal: velge styret, g kan avsette styret fastsette styrets gdtgjørelse velge revisr g gdkjenne dennes gdtgjørelse gdkjenne selskapets årsregnskap g årsberetning beslutte ppløsning etter frslag fra styret beslutte granskning behandle andre saker sm i henhld til lv eller vedtekter hører under generalfrsamlingen 9 Styret engasjerer daglig leder g fastsetter dennes lønns- g arbeidsvilkår. Den daglige ledelse kan gså legges til et eksisterende rgan. Styret g daglig leder kan gså engasjere ekstern bistand fr ppdrag i den utstrekning styret/daglig leder finner det nødvendig.

9 Det hører inn under den daglige ledelsen å sørge fr frvaltning av midler i henhld til styrets retningslinjer, behandle søknader m tilskudd g avgi innstilling verfr styret m hvem sm skal tildeles/tilføres midler. Den daglige ledelsen skal gså følge pp de prsjekter der stiftelsen/selskapet er invlvert. 10 Aksjer skal ikke kunne verdras til høyere pris enn kstpris, g verdragelse er betinget av styrets gdkjennelse. 11 Ved verdragelse av aksjer har de øvrig aksjnærer frkjøpsrett etter aksjelvens regler. 12 Dersm det innen ikke freligger en mfrent avtale med milepælsplan m å arbeide fr et mål m etablering av et universitet g/eller nye akkrediteringskrav vanskeliggjør etablering av et universitet i Innlandet, kan aksjnærene kreve sine aksjer innløst ved nedsetting av aksjekapitalen, jf aksjelven Nedsetting med nødvendige vedtektsendringer besluttes av generalfrsamlingen. Ved en slik innløsning skal prisen pr aksje settes til aksjens frhldsmessige andel av selskapets bkførte verdi ved sist frutgående årsskifte krrigert fr verdiendringer fra årsskiftet g frem til kravet m innløsning fremsettes. Det skal gjøres fradrag i bkført verdi fr påregnelige kstnader ved en evt ppløsning av selskapet. Direkte kstnader ved å behandle kravet m innløsning, herunder til evt verdsettelser, skal gå til fradrag i verdien av de aksjer sm kreves innløst. 13 Dersm det mellm aksjnærer ppstår uenighet i selskapsanliggender, skal tvisten løses av en vldgiftsnemnd på 3 medlemmer. Hver av partene velger 1 medlem, sm sammen velger leder. Dersm det ikke ppnås enighet m valg av leder, utpekes denne av Lederen ved Sør-Gudbrandsdal tingrett. Lederen skal være dmmer eller privatpraktiserende advkat. Fr øvrig kmmer lvgivningen m vldgiftsbehandling til anvendelse. 14 Et eventuelt verskudd skal anvendes i samsvar med selskapets frmål. Ved ppløsning av selskapet, skal evt gjenværende midler tilfalle selskapets frmål. 15 Selskapet kan ppløses når lvens krav til ppløsning freligger, eller etter beslutning med tilslutning sm fr vedtektsendringer, jf aksjelven Rådmannen freslår at det gjøres følgende

10 innstilling: Gausdal kmmune vedtar å kjøpe 400 aksjer i Kmpetanse-, universitets- g frskingsfndet i Oppland AS til en ttal kstnad på kr ,-. Det er en frutsetning fr kjøpet at de andre kmmunene/fylkeskmmunen slutter pp m saken. Det er en frutsetning fr kjøpet at det freligger en bindende frhåndsuttalelse fra Skattedirektratet m at selskapet fritas fr skatteplikt. Kjøpet finansieres av tilbakebetalt kapital fra KUF-fndet i Innlandet, slik: kr kr