Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Saksnr. 14/956 Journalnr /14 Arkiv K46 Dato:

Transkript

1 Kmmunal målsetting fr hjrteviltfrvaltningen i Rakkestad kmmune Saksnr. 14/956 Jurnalnr /14 Arkiv K46 Dat:

2 Kmmunal målsetning fr hjrteviltfrvaltningen i Rakkestad kmmune Den kmmunale frvaltningen av hjrtevilt bygger på naturmangfldlven g viltlvens 1: Viltet g viltets levemråder skal frvaltes slik at naturens prduktivitet g artsrikdm bevares. Innenfr denne ramme kan viltprduksjnen høstes til gde fr landbruksnæring g friluftsliv. 1. Overrdnet kmmunal målsetting Rakkestad kmmune skal ha en bilgisk sunn hjrteviltstamme sm er bærekraftige i frhld til beitetilgang g artsmangfld i naturen g sm minimaliserer knflikter med trafikken, jrd- g skgbruksnæring, private hager g øvrig friluftsliv. Innenfr disse rammene skal hjrteviltet frvaltes til beste fr grunneiere, jaktinteresser g sm en matressurs. Jakt etter hjrtevilt i Rakkestad skal fregå innen rammene av gjeldende lvverk g utøvelsen skal gjennmføres i henhld til viltlvens 19. (human jakt) Jakt g fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes fr unødige lidelser g slik at det ikke ppstår fare fr mennesker eller husdyr eller skade på eiendm. 2. Mål g avskytning fr hjrteviltet 2.1 Elg Mål fr elgfrvaltningen Rakkestad kmmune ønsker en stabil elgbestand. Frvaltningen g jakta skal utøves på en slik måte at: Gjennmsnittlig slaktevekt i planperiden skal ikke synke. Synker slaktevekten fr 1 ½ åringer med mer enn 10 %, ver t år, i frhld til periden , må tiltak gjennmføres. Det vil si at når gjennmsnittlig slaktevekt fr 1 ½ åringer kmmer under 130 kil skal tiltak gjennmføres. Beiteutnyttelsen skal i gjennmsnitt ikke verstige 35 % av årlig kvistprduksjn fr furu. Beiteutnyttelsen skal ikke verstige 65 % av siste års skuddprduksjn på prefererte beitearter (ROS) Trafikkdrept elg skal ikke verstige 5 % av tildelt kvte i planperiden på 3 år. Tiltak sm bidrar til at hjrteviltjakt gså i fremtiden blir en attraktiv fritidsbeskjeftigelse.

3 Dersm elgbestanden blir utsatt fr ulvepredasjn skal frvaltningen legges pp på en slik måte at det alltid finnes en jaktbar bestand. At elgbestandens størrelse ikke blir en trussel fr bilgisk mangfld Virkemidler fr målppnåelse. Hveddelen av uttaket av dyr skal skje gjennm felling av ungdyr g kalv. Under rdinære frhld skal minimum 60 % av avskytingen skje sm felling kalv g ungdyr. Fr å sikre at kvtene blir tilnærmet fylt g at jakten ikke går ver fr lang tid, er det nødvendig at det felles en viss mengde kalver. Avskytingen må legges pp på en slik måte at stammen har en hunn g hanndyr bestand i frhldet 2:1 blant dyr eldre enn kalv. Elgfrvaltningen skal være bestandsplanfrvaltet. Det vil si at tildelingen skal skje til bestandsmråder g at det skal utarbeides treårige avskytingsplaner. Arealkravet til bestandsplanmråder er i hht gjeldende lvverk 20 ganger minstearealet. Jaktfelt sm ikke deltar i planmråder får tildelt kvte etter 21 i jaktlven dvs kalv, ku g kse. Fr å sikre høyt nk uttak av kalv g ungdyr vil kalvkvten i disse tilfeller bli satt til 60 %. Gjennmføre tiltak fr å redusere antall viltpåkjørsler i trafikken. Registreringer fr å kartlegge elgstammens utvikling: Jevnlige beitetakseringer hvert andre år etter Faun metden. Veiing av samtlige skutte dyr Føring av SETT ELG Andre tiltak sm kan bidra til innsikt i elgstammens utvikling. Det arbeides kntinuerlig fr å øke kunnskap g innsikt i elgfrvaltning. Dette gjelder fr både grunneiere g jegere. Det er vesentlig at det innen bestandsplanmrådet jegere g grunneiere - etableres et tillitsfrhld, felles frståelse g respekt fr de til enhver tid gjeldene planer g at det etableres klare regler fr avvik fra planene. Ved vesentlige avvik fra gdkjent bestandsplan, kan kmmunen gå inn fr å tildele dyr etter alder g kjønn, jfr. 21 i frskrift m frvaltning av hjrtevilt, slik at frutsetningen g intensjnene i planen blir ppfylt. Ved vurdering av hva sm er vesentlige avvik, er følgende kriterier referert i Rundskriv februar 2012-frvaltning av strvilt: a) Dersm det på et gitt tidspunkt i planperiden, ikke er mulig å ppfylle kriteriene i planen, vil det regnes sm et avvik. I nevnte rundskriv antydes at avvik i størrelsesrden ver 10 % sm vesentlige.

4 b) Sm hvedregel er det ikke anledning til å verføre en større del av en «ubenyttet» kvte fra ett år til et annet. Ubenyttet kvte kan dispneres av planstyret g eventuelt deles ut året etter da etter samråd med kmmunen. c) Ved planperidens slutt faller ubenyttet kvte brt. Overskridelse av kvten ved planperidens slutt anses sm feilskytning g behandles i henhld til viltlvens 48, dyra eller verdien av dem blir inndradd til frdel fr kmmunens viltfnd. Det regnes aldri sm avvik dersm det skytes kalv i stedet fr vksent dyr g 1 ½ åring eller at 1 ½ åring skytes i stedet fr eldre dyr. Det frutsettes at det må være samme kjønn sm gitt i planen. Denne avskytingen av yngre dyr enn det planen tilsier, påvirker ikke neste års kvte. Strvald sm ikke ppfyller kmmunale målsetninger i uttaket, g sm systematisk ppnår skjevt uttak mellm tildelte g felt dyr, fr eksempel utnytter kalvekvtene fr lite, vil få økte kalvekvter ved den videretildelingen. Det tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvte med mindre slaktet er kntrllert g vurdert sm uegnet sm mat. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den sm kmmunen måtte bestemme. Det er i slike tilfeller viktig å kunne framvise de nødvendige vitale rganer (hjerte, lunger, lever, milt) ved frespørsel. Strvaldene ppfrdres til selv å dispnere ett visst antall fellingstillatelser sm skal brukes til dyr sm strvaldet ønsker å premiere jaktfeltene fr å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under et visst antall kg. De jaktmråder sm har grense til nabkmmuner hlder kntakt med tilstøtende jaktmråder i disse kmmunene. Rakkestad kmmune er medlem av elgregin Øst Østfld g tilpasser seg de avtaler g frrdninger sm blir vedtatt der. 2.2 Rådyr Mål fr rådyrfrvaltningen Rakkestad kmmune ønsker en str rådyrbestand sm bidrar til øknmisk avkastning fr grunneierne, sm er en matressurs g en viktig rekreasjnskilde fr innenbygdsbende g tilreisende jegere. Trafikkdrept rådyr skal ikke verstige 5 % av tildelt kvte Virkemiddel fr å ppnå målsetting. En avskyting med 40 % bukk, 40 % kalv g 20 % geit vil bidra til en gd balanse i stammen. At det drives en aktiv bekjempelse av rev. Det gjennmføres tiltak fr å redusere antall trafikkdrepte dyr.

5 I kalde g snørike vintre etableres et system fr støttefring av rådyr sm går ver hele kmmunen. At myndighetene bistås med kartlegging av gaupebestanden slik at gaupejakt blir gjennmført. At det i kmmunen frefinnes en rganisasjn sm tar seg av gaupejakta i hht vedtatte kvter At de i mråder med sil g gresslått blir gjennmført tiltak fr å hindre at rådyrkalver blir drept. At det etableres så mange bestandsplanmråder sm mulig g at det utarbeides gde frvaltningsplaner fr disse mrådene. 2.3 Hjrt Målsetting fr frvaltningen av hjrt Rakkestad kmmune har sm mål at det skal bli en jaktbar stamme av hjrt i kmmunen Virkemiddel fr å ppnå målsetting. At det ikke åpnes fr jakt før det freligger en bestand sm tåler jakt. At det gjennmføres tiltak sm bidrar til å redusere skader på gressballer g skg Det etableres rdninger sm bidrar til kartlegging av bestandens størrelse: Tilleggsføring på SETT ELG Andre bservasjnsmetder. 3. Minsteareal fr elg, hjrt g rådyr I Rakkestad kmmune er det ved frskrift vedtatt følgende minsteareal: daa pr. elg i de sentrale, sørlig g vestre delene av kmmunen. I de øvrige delene av kmmunen er det 1900 daa pr elg daa pr. rådyr - I henhld til 9 i frskrift m frvaltning av hjrtevilt kan kmmunen ved tildeling av fellingsretter fravike minstearealet ved jakt på elg g rådyr med inntil 50 %. Vedtaket må begrunnes i ulikheter i viltartenes levekår i kmmunen, bestandens størrelse g utvikling, eller den skaden den påfører andre næringer, eller andre ekstrardinære frhld. - Minsteareal ved eventuell hjrtejakt vil bli vurdert på det tidspunkt det åpnes fr jakt. Pr er det ikke grunnlag fr åpning av jakt på hjrt.

6