UTBREDELSE OG MENGDE AV MAKRELLEGG (SCOMBER SCOMBRUS) OG ZOOPLANKTON I SKAGERAK OG NORDLIGE DEL AV NORDSJØEN I ARENE

Transkript

1 UTBREDELSE OG MENGDE AV MAKRELLEGG (SCOMBER SCOMBRUS) OG ZOOPLANKTON I SKAGERAK OG NORDLIGE DEL AV NORDSJØEN I ARENE Hovedoppgave i fiskeribioogi av... Svein Arnbot Iversen Norges fiskerihøgskoe - Høsten 1973 Universitetet i Bergen

2 UTBREDELSE OG MENGDE AV MAKRELLEGG ( SCOMBER SCOMBRUS ) QG' ZOOPLANKTON I SKAGERAK OG NORDLIGE DEL AV NORDSJØEN I ÅRENE Hovedoppgave i fiskeribioogi av Svein Arnhot Iversen ~ HØsten 1973 Norges fiskerihøgskoe - Universitetet i Bergen

3 I INNLEDNING INNHOLD -- ==:t Side 3 II MATERIALE OG METODER Omr~c"!.~.. -~ sta_~.~~.?...:_b.~m~1~~ O~L..~~~tQ.SiJ~t. ]~-,.13~. ;F12~i~~-~~~Y...E.~nt.!...qJ1?.F~~ 4. Be;regnin.<J~L- ay....?.~~~~.:..2'z!3sf1~ tt 5. Grafisk E._~s~nt.~E..:iSW ~ -~~~ ~!!~~9"q;;?..~~~~~<;æ~9~~m~~"~<S:-n2S...E.~PJitQ.n =---..,.._,...,..., III RESULTATER OG DISKUSJON..._...,. =-n-..._..,~..,... "~_,..._... _..."...,~~""'~.._...,...,:;Ta Judayhåv~ateE.:!:_~.!: 1.1. Makreens gytefet 1.2. Gytefetet i reasjon ti panktonets utbredese 1.3. Gytefetet i reasjon ti overfatetempera-turen 1.4. Tota egg.mengde.s. Tota panktonmengde 1.6. Makrearvenes engdefordeing og utbredese ~~:~----~.<.:!..~E.~.~-~-~!.... ~.<=1-~..!:... ~:;.~~-S.}n~.E}.S~~::I~.~-D12~.,... B1.~.n~.t9.1. "~J.nLEi.E Vertikafordeingen av makreegg Gytebestand i reasjon ti eagmengde <!~;;.+: 'h\ i'\! <:, t,.;,o:.:,.:.~.::.."..,,,~:... ~:.~,;,,,, ~"":''-T;._,. ' ~. :y,.--,.". ~.~;~ <1"'7~ ~!;,.''''""~ :r;-' ~ ' ' ~~''' ""'--':<-,~,~~1~'-r ~~ m V'-C: ~-~;.>.v,..-.;.q~"'=""'d~r~;-,,.;.'7.~~~'''\~w.~:<.' ~f. ;:r,.,~""'.' 48

4 2 IV SAMMENDRAG Side VI LITTERATUR 55 VII APPENDIXTABELLER 60 (

5 3 I INNLEDNING Siden 1959 har Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt (FHI) foretatt et innsamingsprogram av hydrografiske data fra Nordsjøen. Programmet har gått årig hver sommer og fra og med 1967 er det også bitt samet inn panktonprøver (HARALDSVIK & LJØEN 1968). Siden 1968 be innsamingen av panktonprøver agt opp med det må for øye å kartegge makreens (Scomber scombrus) gyteområde, og det er pankton."!ateriaet fra denne und~rsøkesen jeg har fatt ti bearbeidese som hovedfagsoppgave. Jeg har såedes ikke hatt noe med seve datainnsamingen å gjøre, bare med den videre bearbeidese av det aerede innsamete materiae. Materiaet omfatter årene , og havforskerne R. Ljøen og J. Hamre har vært ansvarige forhenhodsvis det hydrografiske og det bioogiske innsamingsprogram. I 1972 var jeg sev med på fetet under innsaming:... Materiaet er bearbeidet fe~ er. ~remstij~1sf~rm som beskriver makr~ens gyteområde kvanl~~ativt og som danner yrunnag for å måe den samete eggmengde på årsbasis. Formået eers ved oppgaven har vært å undersøke zoopanktonets fordeing de forskjeige årene og å se på dette i sammenheng med gyteområdet. Videre er den vertikae fordeing av makreeggene undersøkt, og radende vindforhods innvirkning på denne fordeingen. Dette fe~ å finne ut hviket redskap og innsamingsmønster som kan være hensiktsmessig å benytte under eventuee kommende tokt. Videre er det sett på makrearvenes fordeing, og på forskjeen i de benyttete redskapstypers evne ti å fange arver.

6 4 II MATERIALE OG METODER. Område og stasjonsnett Undersøkesen dekker Nordsjøen meom 57 N og 60 45'N årene , samt Skagerak fra og med Fig. 2.1, 2.2, 2.3, -2.4, og 2.5 viser stasjonsnettet og i hvike tidsrom snittene er tatt ~-~ ~~-- - ' 61 (,:" o q \1> so SHETLAND - FEDJE SLOTTEROY - W. ST.NR.: r i DATO: f, o UTSIRA- W 345 sgo sa 444? 441 ". 453 ABERDEEN HANSTHDLMEN zo zo Fig Stasjonsnettet i 1968.

7 &JO 312 SHETLAND o 301 FEDJE 136 SLDTTEROY- W. ST.NR.: : ' ;~~19_:3~2 DATO: , ' UTSIRA- W 137 ABERDEEN - HANSTHOLMEN 2" o. 2" a to Fig ~tasjonsnettet i &t J., ss ST.NR.: : DATO: i i ~Q v'~rj 665 JOMFRU LAN ~SKAGEN ~ ~ 57 ABERDEEN - HANSTHOLMEN. 56 '----T----,----.,----, ,- -_,----T----,r---.--"0< -,---,_;:_ 2" o 2" 40 so e to Fig Stasjonsnettet i 1970.

8 ' "-"'~ - 6 6JO SHETLAND - FEDJE 6QO 311 SLDTTEROV W ST.NR.: DATO: ' 9.6..: Fig Stasjonsnettet i JO 60 f''" o '1 i' SHETLAND - FEDJE SLOTTEROV - W ST.NR.: ': 'DATO: I s"go UTSIRA- W ss 2 o ' 2 Fig. 2".5. Stasjonsnettet i s 10

9 7 Toktene er agt ti samme tid hvert år så angt det har vært muig å innpasse dette i FHI's øvrige toktprogram. Hvert år, unntatt 1971, be Sotterøysnittet tatt først og deretter i tur og orden snittene i det østige området, Skagerak, Hansthom-Aberdeen og snittene i den vestige deen av Nordsjøen med Shetand-Fedje ti sutt. I 1968 var ikke Skagerak med i undersøkesen. I 1971 startet toktet med Fedje~shetand og avsuttet med Sotterøysnittet. Snittene be atså tatt i omvendt rekkeføge i forhod ti de andre årene. Figurene med snitt og stasjoner viser enkete brudd i den fortøpende nummereringen. Dette skydes tråstasjoner, og rene hydrografiske stasjoner. I 1968 be stasjonene tatt nord av Shetand den 4. jui. Stasjonene i 1970 be tatt vest av Shetand-Orknøyene i tiden 28. juni ti 4. jui. I tiden jui 1972 be det utført andre undersøkeser. Den game "G.O. Sars" be benyttet i 1968 og 1969, i 1970 "Johan Hjort", 1971 "HavdrØn" og i 1972 den nyf'~ "G. O. Sars" 2. Redskap og innsamingsmetodikk. På samtige stasjoner be temperatur og sathodighet bestemt i ae standarddyp. Ekkodyp og værforhod be notert. FHI's koder for vindretning, skydekke og sjøforhod be brukt. Vindstyrken be angitt i knop. Panktonprøvene be tatt med to forskjeige redskapstyper, Judayhåv (JUDAY 1916) og Carke7Bumpus (CBS) panktonsamer (CLARKE & BUMPUS 1940, LANGFORD 1953, TONOLLI 1971). Maskestørresen i den benyttete panktonduk for de to redskapstypene var 500jf Judayhåvene som be brukt de forskjeige årene hadde en diameter som varierte meom 76 og 80 cm. Dette be måt, sik at den nøyaktige åpningen kunne beregnes. Vertikatrekkene

10 8 be tatt fra 50 m og opp ti overfaten. På de få stasjonene der det var grunnere enn 55 m be håvtrekkene tatt fra 5 m over bunnen og opp. Judayhåvtrekket. be søyfet på stasjonene , 394 og 395 i 1968 på grunn av dårig vær. I 1972 be der på grunn av uhe benyttet en iten J~dayhåv på stasjonene 606 ti og med stasjon 634. Denne hadde en diameter på 40,5 cm og duk med maskevidde 180JU Hvert år be der i tiegg ti Judaytrekk tatt horisontae trekk med CBS på snittene i den østige deen av Nordsjøen og i Skagerak. I 1970 be der tatt horisontae trekk på ae stasjonene og i 1971 be CBS også brukt på stasjonene , den vestige deen av snittet Aberdeen-Hansthomen. Fra og med 1970 be CBS brukt i føgende dyp: m, Om, 20m og 30m. I 1968 og 1969 be CBS brukt i dyp som varierte fra O ti 75 m. Materiaet fra CBS disse to årene bir derfor ikke behandet i denne oppgaven. Under tauing be. farten reguert sik at sepe-wiren dannet en vinke på 45 med oddinjen. Fire CBS be tauet samtidig, og for hvert instrument be det måt en avbøyning på sepewiren inn mot oddinjen pc~ ~a. e 0. Ut -F::-a dette he så wire engden beregnet etter f'orrut:en: D cosvi der D er innsamings dyp, vi er vinkene 45, 35, 25 og 15, og Li er wireengdene. At de forskjeige.cbs var i riktig dyp be kontroert med en "Benthos depth recorder". CBS er utstyrt med teeverk for bc~egning av fitrert vannmengde. Sepetiden var 15 min. unntatt i 1972 da den be kuttet ned ti 10 min. for å spare tid. Sepene be stort sett tatt på kursinjene mot neste stasjon. Innsamingsredskapene be grundig spyt etter hvert trekk. Ae prøvene som be tatt med Juday håvene be voummåt ombord ti nærmeste hee 3 cm etter at eventuee maneter (Scyphozoa) og ribbemaneter (Ctenophora). var fjernet. Prøvene be deretter fiksert på 4% ikke nøytraisert formain.

11 9 3. Bearbeidese av panktonprøvene Prøvene be etter toktene videre bearbeidet iand. Her be CBS~panktonprøvene voummåt ti nærmeste hee m. Judayprøvene for 1972 be voummåt på nytt for å finne skrumpningseffekten. Prøvene be måt ti i at 1403 m ombord og ti 1321 m iand, dette gir en gjennomsnittig skrumpningseffekt på 5,8%. Etter voummåingen be fiskegg og fiskearver frasortert og videre oppbevart på 70% benzosprit. Makreeggene be bestemt etter beskrivese av EHRENBAUM ( ), DANNEVIG (1919) og HIEMSTRA (1962). Larvene be bestemt etter beskrivese av EHRENBAUM ( ) og NILSSON (1914), og engdemåt ti nærmeste hee mm peow. Eggene be skit i to grupper, de med (EM) og de uten(eu) synig embryo (KÅNDLER 1954). Betegnesen ET er videre brukt for samtige makreegg som finnes i prøvene, dvs summen av EM og EU. På grunn av mangende formaintisetning ombord på e.nkc, te: panktonprøver gikk disse i forråtnese og kunne fø::eig ikke brukes. I 1970 viste det seg såedes at Judayprøvene fra de fem ytterste stasjonene på Egerøysnittet ( og 640) samt to prøver fra Jærens rev (630 og 631) var gått i forråtnese. Dataene be notert på FHI's pankton-fiskearve skjem~, overført ti hukort for videre maskine bearbeideise. og ~~. ~eregnin~er ~v bjomas~e Er m 2 overfate 3 2 Anta egg og arver og voum pankton (cm ) pr m overfate er vagt som enheter for undersøkesen. Disse framkommer ved å mutipisere måt biomasse redskapet fanger pr m 3 fitrert sjøvann med høyden (m) av den vannsøyen prøven

12 O reoresenterer. Under tauing av de fire CBS, var der en. viss seng i d_em.. Dette be registrert med dybdemåeren. beregningene er derfor.de fire. CBS satt ti å representere væskekoonnene som vist i tabe 2.1 I CBS dyp i m O Dybdeinterva 0-5 i m Tabe 2.1. Dybdeintervaene de fire CBS antaes å være representative for. For å finne fitrert vannmengde for CBS be omdreiningstaet mutipisert med kaibreringskonstanten for vedkommende CBS. Kaibreringen av de benyttede CBS er utført ved FHI i rundtank i februar 1972, verdiene er gitt i tabe 2.2. CBS_nr. 3 Ka.verdi 1/omdr. 4, ,44 5,61 5,58 5,14 5 '031 5 '07 i 5,2 5 ~ Tabe 2.2. De benyttete CBS med tihørende kaibreringsverdier. I 1972 sviktet teeverket på en CBS. Denne be derfor veksevis~brukt i overfaten (m) og i Om dyp. Den fitrerte vannmengden for denne CBS bl~ så estimert av regresjonsigningen for CBS i 20m og m: y= 0,63 x + 2,74 (korreasjonskoeffisienten= 0,66) og -regresjonsigningen for CBS i 20m og Om y= 0,81 x + 2,02 (korr.koeff. = 0,84)

13 11 For å beregne mengden av pankton r EU' ET og arver pr m 2 overfate be. det aget et EDB program (Pr ). CBS-teeverkene kan av og ti fuske på grunn av sat i teeverket eer at det av andre årsaker henger seg opp. Dette vi så 2 innfuere pa biomasseberegningene pr m overfate. For å begrense dette be det_agt inn tester for teeverkfusk i programmet. Testene byttet ut ae verdier for fitrert vannmengde som å utenfor! 2 standardavvik fra gjennomsnittet. Verdiene be byttet ut med gjennomsnittet for fitrert vannmengde for vedkommende dyp. Gjennomsnittsverdiene med tihørende standardavvik for de tre årene er vist i tabe 2.3. Dyp Sepe tid 15 min. Sepe tid O min. i m Gj.sn. SD Gi sn. SD Gj.sn. SD ' ,48 13,4 3,38 8,01 1,98 O 15,07 2,00 14,1 3,37 9,93 2, ,45 2,32 12,1 3,90 9,43 2, ,46 ' 2, 45 13,9 3,46 10,94 2,31 Tabe 2.3. Gjennomsnitig fitrert vannmeng:e og standardavvik. Programmet gir for hver stasjon utskrift for panktonmengde, anta EM, EU, ET og arver pr m 2 overfate for Judayhåven de fem årene, videre samme utskrift for hver av de fire CBS samt summene av disse for hver stasjon. Av hensyn ti den grafiske presentasjonsform fant en det hensiktsmessig å dempe de beregnete verdier for pankton- 2 mengde, egg og arver pr ro overfate etter formeen: a+ 2b +c 4 der a, b, og c er tre etterføgende stasjoner på samme snitt og b er den stasjon som dempes. Dette be også utført av egne

14 12 EDB-programmer (Pr. 2 og Pr. 3). EDB-programmene be skrevet i FORTRAN IV. Programmene be først prøv~kjørt med kontrodata for å teste at de regnet riktig. Indeksen EU/ET be beregnet for Judayhåvprøvene de fem årene Disse indeksene be også dempet etter ovennevnte forme. -- ~ 5. Grafisk presentasjon De de~pete verdier for panktonmengden EU, ET og arver pr m 2 overfate be for de forskjeige stasjonene pottet ut på kart. For stasjoner ved begynnesen og sutten på hvert snitt og for stasjoner "utenfor" snittene be verdiene brukt uten å være dempet. Det be så trukket isoinjer som vist på figurene i kapite III (fig , , og 3.33). Isoinjene be trukket sik at de danner yttergrensen for områder der stasjonene innenfor har høyere eer s~mme verdi for biomasse pr m 2 overfate som isoinjens vaens. Nar det gjeder v2g av ekvidistanse er det forskjeige muigh~~~r: ens ekvidistanse (SETTE & AHLSTROM 1948), fordobing (BUCHANAN & WOLLASTON 1926), eer uensartete ekvidistanser (CORBIN 1947, STEVEN 1949). En har her brukt en banding av disse typene ved å vege vaensene 5, 10, 20, 30 og 50, 100, 200, 400, 800 og 1600 såve for egg (anta) som for voum.. 3 pankton (cm). 6. Mengdeberegninger av ma~reegg og pankton. Mengdeberegningene av egg og pankton be foretatt i et område som i nord er begrenset av Fedje-Shetandsnittet og syd av Hansthomen-Aberdeensnittet. I øst er området begrenset av en inje trukket gjennom første stasjon fra and på hvert snitt. Skagerak er i Øst begrenset av Jomfruand-Skagensnittet og i vest av Oksøy-Hansthomensnittet. Nordsjøområdet er i vest begrenset av injen gjennom de vestigste stasjoner. Videre

15 13 be Nordsjøområdet inndet i fire hovedområder, I~IV, Skagerak be det i Skagerak I og Skagerak II (fig. 2.6). og ( - " IV 60 9 ' D I 59 " 5S o 20 so a o JQO ~ Fig Områdeinndeing for mengdeberegning av makreegg og pankton. De totae egg- og panktonmengdene er beregnet ved først å beregne de forskjeige area som isoinjene omsutter. Summen av produktene meom disse areaene og tihørende isoinjes vaens gir den totae biomasse i området. For å beste~ne areaene be det benyttet ruteteing. Metoden går ut på å tee hvor mange ruter av en viss størrese området består av. Det be brukt et kakerpapir med inntegnet

16 14 rutenett med ruter 0,5 x 0,5 cm. Papiret be agt oppå_ kartet og anta ruter innenfor isoinjene be bestemt. Etter ende trening viste denne metoden seg å være ganske nøyaktig. Ruteantaet innen hver isoinjearea be bestemt tre ganger og gjennomsnittet be brukt. Måestokken i det undersøkte området er konstant i øst-vest retning, men variabe i syd-nord retning. En rute på kakerpapiret (0,25 cm 2 ) tisvarer derfor noe forskjeig area i de fire. ' hovedområdene (tabe 2.4). Disse verdiene gjeder ikke _figurene i kapite III (fig , , , og 3.33) som er forminskete utgaver av de opprinneige figurene. Område rute tisvarer 8 I 1,24 x 10.. m 2 II 1,19 X 10 8 m 2 III 1,16 X 10 8 m 2 IV 1,12 X 10 8 m 2 Tabe 2.4. Anta m 2 som en rute tisvarer i de forskjeige områdene. størresene'på de forskjeige isoinjeareaene be funnet ved å mutipisere anta ruter med faktoren (tabe 2.4) for vedkommende område. For at mengdeberegningene skue bi så nøyaktige som muig, be det i de opprinneige kartene benyttet ende isoinjer i tiegg ti de som her er nevnt. Der det var muig be føgende isoinjer brukt for pankton: 5, 10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 100 og 150, og for makreegg: 5, 10, 20, 30, 50, 80, 100, 200, 300, 400, 500, 600, , 900, 1000, 1200, 1400, 1600, 1800 og Mengdeberegningene av pankton og egg be gjort for Nordsjøen fra og med 1968 og i Skagerak fra og med 1969 med Judayhåvprøvene som basis. ~Reg~emaskiner EDB-programmene be~ørt på Universitetets IBM 360 anegg. Eers be en bordkakuator av typen Hewett-Packard 9100 B med ferdig utarbeidete programmer benyttet.

17 15 III RESULTATER OG DISKUSJON. J'udayhåvmateriaet 1.1 Makreens gytefet EHRENBAUM (1923) oppgir at makreien gyter i Skagerak og Nordsjøen fra sutten av mai ti sutten av jui. JOHANSEN (1925) og LISSNER (1939) oppgir samme gytetid. DANNEVIG (1948) beskriver funn av makreegg i Skagerak i midten av mai. Undersøkesene som denne oppgaven behander faer innenfor.tidsrommet 6. juni jui, og skue såedes dekke den viktigste de av makreens gytetid. Makreegg har reativt kort inkubasjonstid. CUNNINGHAM (1886) gir en kekketid i engeske farvann på 5-6 dager ved 20 C. WORLEY (1933) viser at amerikanske makreegg kekkes på meom 177 og 49 timer for temperaturer meom 11 c og 21 c. DANIELSEN (pers. med.) fant ved forsøk at makreegg fra Skagerak kekket etter fire dager ved ca. 15 C. Som fig. 3.1 viser var \2'i.nbryo ikke synig dagen etter befruktningen, men to dager: etter rakk embryo 3/4 rundt pommesekken. SOLEMDAL (pers.. med.) fant sn inkubasjonstid på ve 8 dager i vann med o tem_.jeratur C. ~ig Makreegg en og to dager etter befruktning. (Foto DANIELSEN). ~

18 - 16 Da EU bare er innti 2 døgn game, vi de ha reativt mindre avdrift fra stedet de er gytt enn de edre eggene (EM). Utbredesen av EU bør derfor.kunne gi d!=t mest korrekte bide av makreens gyteområde. Fig. 3.2, 3.4, 3.6, 3.8 og 3.10 viser fordeingene av EU og fig. 3.3,3.5, 3.7, p.9 og 3.11 fordeingen av ET for årene EU-fordeingene de forskjeige årene gir stort sett det samme mønster. Hovedgytingen foregår hvert år øst for 2 E. I den vestige deen av det undersøkte område finnes EU bare i beskjedne mengder. I 1968, 1970 og 1971 viser fig. 3.2, 3.6 og 3.8 at det er ende egg øst og sydøst av Shetand. Disse forekomstene er adskit fra de øvrige forekomstene i Nordsjøen, og kan stamme fra den.bestand somgyter vest av De britiske Øyer. I Nordsj~en. forøvrig indikerer undersøkesene en enhetig bestand. Øst av Skottand er det hvert år, unntatt 1971, EU-forekomster som er adskit fra EU-forekomstene forøvrig. Dette EU-området er ve avg~..: snset mot nord, men i syd strekker det seg engre et~57 N som er sydgrensen for undersøkesesområdet. Sannsynigvis er d~tte fp t.et. sammenhengende med EU-forekomstene f0røvrg engre syd. I S? viser fig. 3.8 at forekomstene er sammenhengende med gytingen i Nordsjøen og hører såedes ti denne bestand. o I nord er gyteområdet avgrenset ti syd for 60 45'N. Bare i 1968 viser fig. 3.2 at isoinjene synes å fortsette enger nord het inne ved norske kysten, men gytingen i dette området har bare iten betydning i forhod ti gytingen engre syd. Gytingen Øker i intensitet sydover, og undersøkesen har hvert år stoppet i svært gode gyteområder ved 57 N. I 1971 og 1972 o {fig. 3.8 og 3.10) be det tatt noen få stasjoner syd for 57 N~ som viser at det også her er ogde gyteområder. I 1972 be stasjonene syd for 57 N tatt rundt EKOFISK-fetet, og interessant er det å merke seg at i dette området hvor det er stor aktivitet på oje og gass sektoren også er svært gode gyteområder for makreen. I Skagerak som be undersøkt fra og med 1969 viser

19 17 fig. 3.4, 3.6, 3.8 og 3.10 at det er en reativt beskjeden gyting i forhod ti den sydige deen av det undersøkte Nordsjøområdet. Gytingen i Skagerak foregår sentrat og inn mot norske kysten, bare i 1969 viser fig. 3.4 at gytingen har foregått mer over mot danske kysten. ET-fordeingene (fig. 3.3, 3.5, 3.7, 3.9 og 3.11) viser stort sett samme utbredeses mønster som EU-fordeingene (fig. 3.,, 3/-/ 3.6, 3.8 og 3.10). ET-kartene viser at isoinjene har gjennomgående høyere verdier enn EU-kartene, et forhod som.indikerer en kontinuerig gyteprosess. Hver enket makre gyter porsjonsvis sik at gyteaktiviteten bir spredt både i tid og sted (STEVEN 1949). Dessuten viser fig. 3.3, 3,5, 3.7, 3.9 og 3.11 at ET har en noe videre utbredese enn EU. Denne spredningen medfører at ET-fordeingene ikke skier så godt meom bestanden som gyter ved Shetand og den som gyter i Nordsjøen forøvrig. Som vist på fig i avsnitt 2.1, finnes makreeggene i overfateaget. Derfor vi vind og Gverfatestrømsystemet kunne påvirke eggenes fordeing ved å transportere dem vekk fra gytested~t. Dersom denne t~2nsporten er vesentig, skue det forventes at indeksen J:ii/E'' 7.i.1 ha høyc.::::e verdi i gyteområdets sentrum enn utover i periferien. Denne forventete sammenhengen ar seg bare påvise i 1971 i området øst for Shetand-OrknØyene (fig. 3.12). Sammenignes disse funn med overfatestrømsystemet i Nordsjøområdet (fig. 3.13), ser en kart at en her befinner seg i periferien av et gyteområde som har sitt senter vest av Shetand. Fig. 3.3 viser et ignende forhod i 196~men siden det er svært ite EU i det aktuee området, får indeksen EU/ET dette året svært ave og sterkt varierende verdier. IfØge HAMRE (1970) tihører makreen i NordsjØen og Skagerak samme bestand ("unit stock"), men det kan være utveksing med andre bestander og spesiet da med bestanden som gyter vest og sydvest av De britiske øyer. HAMRE (1971) viser at makreen ved Shetand bare i iten eer ingen grad har sin opprinnese fra Nordsjøen. Den avgrensning i gytefet som her er vist, bekrefter at dette er to forskjeige gytebestander.

20 18 EHRENBAUM (1923) og MYRBERGET (1965) påpeker at Skagerak og områdene syd for det sydvestige Norge er viktige gytefet for makreen. Gytingen i disse områdene er i henhod ti fig reativt beskjeden i forhod ti den sydige deen av det undersøkte Nordsjøområdet. EHRENBAUM (1923) sier at makreegg finnes i større eer mindre mengder i praktisk tat hee Nordsjøen og Skagerak. Videre påpeker han at østige deen av Nordsjøen er rikest på makreegg, i den vestige deen derimot er det bare små forekomster. Dette er i overenstemmese med det som her er vist (fig ). Når det gjeder gytingen i Ska~erak viser også LINDQUIST (1968 & 1970) at hovedmengden av makreegg finnes over mot Norge, mens det angs Jyandskysten er svært sparsomt med egg.

21 -.., &o. }./ i. : : \ \ \ 5 \ \ \ i :.".... /. :... /... '... -, _../ \ zo Fig Utbredesen av EU i:i96a '1 ("? t!?~'o. }f~o ' \ " sa..... )0.:::-~ -.. \... - \. ~-"",-"''... '. ' /\\ ' 1 11 r.,,,; \ sgo \ 1 1 i ~\ : 1 11" 1\ \ \ '"'- \ \" L-~ , r r------,-----, ~-~ zo zo 60 eo fqo Fig.3.3. Utbredesen av ET i 1968.

22 &!. &o -:;. 59" se :Fig Utbrede1seri av EU i so sg ss D... ::.:.:.::: - '..... ~"'";;,-=..-\ \ i 20' ~ i\,\ / : \\,... \\ \\ '\''... ' \ \ ' \.\ 5, \ -.. \ \ \ O \, \ \ -.. \,_ L-~------r ,.-----~------,-----,.-----~ 2 o 2" s a Fig fbrede1sen ave~ i ro

23 V so... [}. t[jo.f '! /.5 10-'... sgo se 57, , ss 2 Fig o Utbredesen av EU i s a so fj. ~f... s.\ /... \ ~ go 58 57~ 10 s _,./~_... o -... ;',. f / / I... ; :!! i /30 "... /... //... /..,/ /....- /...; / /so... < < /. /'/ i/ : // : _..., ; 20 ; i :11(1\ :'11 \ \ F1 1 ' 1 :"11, " 4" s a Fig Utbredesen av ET i 1970.

24 22 61" 56" 2 4~ 2" ~..n av EU 1 Fig. 3~8. Utbredes~ 2i4,j,; å!bo --~20~9~ s a &!. 59 V # 3 ~ 2d m'.i /_,'... JJ 11// ""'so "'~''.: ~9.~,,,,... ~)~ ~.. ~ fj\ \ :' \ \ \ '\ I : 'so)jo} ~) ~/ /..., ""/... /.. ",.... E:~.:.: \ \ \ \ : :~::} ',~ I 2" Fig o Utbredesen 5J9 - av ET i

25 23 & ; i.... sa s7 ~.> 5 -- ~ , I 10\ \.!j \.... \ 617 S& ~. ~ ~ Fig Utbred~1sert av EU i a., 61 ~ 60 J _... ".... // Fig Utbredesen av ET i

26 'i) '\ ~0,6 ~ o 8 (),./ P.ig Indeksen EU/ET i 1971.! Fig Overf1atestrømsystemet (etter TAIT (1937)).

27 Gytefetet i reasjon ti panktonets utbredese Som nevnt tidigere gyter makreen fra sutten av mai ti sutten av jui. Prøver av makreen som taes av FHI viser at fisken spiser også i denne tiden. Fere forfattere beskriver makreens næringsdyr, bant annet BULLEN (1908), NILSSON (1914), BIGELOW & WELSH (1925) og SETTE (1950). Makreen spiser stort sett de fest~ panktoniske organismer, unntatt maneter og ribbemaneter, da med Caanus finmarchicus som viktigste næringsdyr. LEBOUR (1920) har undersøkt dietten ti 90 makrearver (5-13,6 mm), og konkuderer med at den hovedsakeig består av copepodegg og arver, mindre voksne copepoder samt små peagiske crustacea forøvrig. Panktonprøvene som danner grunnag for utbredesen de forskjeige årene (fig ::3.18) består hovedsakeig av copepoder. HARALDSVIK & LJØEN (1968) gir en kvaitativ fordeing av panktonet sommeren 1967 i Nordsjøorr.rådet som viser at copepodeartene er fustendig dominerende. Det skue derfor forventes at makreeggene stort sett finnes i områder med pankton. Sammenignes figurr~ne for panktonfordeingene med fordeingene av makreegg (fig ),viser det seg at pankton og egg forkommer' stort sett i de sarr,me områder. Osså når det gjeder pankton er den østige deen rikere enn den vestige deen av det undersøkte området. Likeedes er det reativt ite av både pankton og egg i Skagerak. I 1971 som er det eneste året med forhodsvis bra eggmengder i Shetandsområdet (fig. 3.8 og 3.9) viser fig at det også er bra med pankton. I de andre årene er der svært ite eer ingenting av pankton her. Eers er det ikke noen detajoverensste:rnmese meom egg- og panktonkonsentrasjonene i de undersøkte områdene. SETTE (1950) finner heer ingen spesie sammenheng meom store panktonkonsentrasjoner og gode makreforekomster.

28 " sa 9,,,,.. '. \.~~;~/. (} }.... ( r\! ' 5, " /-\ ' ' r, \"' ~ 10\.,....,. \\ \\.. 'i \ '"20 \\ 'i \ \ \ -; \ i... \ \ : \ \ \,..:.., \ -.J,,.. \.'-1 ;,.;...._.. 2-4" 6 Fig Utbredesen av pankton i s to &t so 9 ~ \ \ 50 " sg ss 2 O" 2 40 a to Fig Utbredesen av pankton i 1969.

29 27.~ sgo ss 9 Jf "!.. i $(" i,::! :,_ ;,,... /Jtr)..., t,, :.f;/,,! ft~/ f {,./ \..,~ ' 11 i... \ jio / 1113o t,,! i /...: r,,::.,,,,_ f!f 1 t - tf /1 /'. f t / / ',,...) i 1 t 1 ~~\~?- \ \.~'-_:_"./ ', ' ! \\,... ~------/... s;io,..:r //'' // '\... / \ _.:~/ -'~----3o \..-:/.".,.,.. '\ 1,....-,... -::;.--~ /50~ \ //~'/!" - ' \! 1\ \ It \ 1 i \ 20 \ "' \.. ~ '... ',, :..~,, ;o 1 \ _..... s.... \ ~ i : Fig o Utbredesen av pankton i a IQO Utbredesen av pankton i 1971.

30 28-61,.[!, \ cro... ::-.~~\ o.\.... /)/ <5.s 1a 1... \. ".- 9 ) ',. ",... '. ;.. \.\ i,','1 \"... : /,, \ \... ".. / It 11 I \ ;".,..- It..",.-, ;'-,...,'/ 1 "' 111 : \ { 2a' o' \...// //,',' 20 / " / "-, , \... / : \,... > ~ s... i1!,. :1 <5! i /JO. \\ ", / \ IS " 2" Fig Utbredesen av pankton i

31 Gytefetet i reasjon ti overfatetemperaturen Overfateisotermene er for de forskjeige årene vist på fig. 3.19, 3.20, 3.21, 3.22 og S" sa 59 58" zo o zo 4 s a )QO Fig Overfatetemperatur, t C i 1968.

32 ,,. IQO 59" sa /;;; ~\ ",/'/" ' " ~o_) c " I }, ~-: ' \ \..\' '..., \ \./ ~.",/' / ~~~, / /.... Fig Overfatetemperatur, t C i so 9 ~. ' IJ s 57 r ", OI ~,..--, ~ r, to Fig ,'--<0verfatetemperatur, t 0 c i ,,, "'1-"---;;:_J

33 &o 9 ~ /.10 59" 2" 2" 6" s to Fig Overfatetemperatur, t C i '> ~~:.si <1~:.(<>. [ }1 \ \ \_ ~ )&~"j 13~ \~ ){-' ', /,' -- -, sa/ ~ -~-~ -- ~~ r ~ o 'tf" / \. ' "' ---,>' )Q --==-~~-- tt } o 9,.,...- ", 'Gi) "-;. 0 ) ~~' \ \ ~ 13 V i o:;i;~ r \, I / " ' u.s \. / \ \ ~ \ 'u.s---- JJ J / "' '~ \ ' 1 o "~ sg 11/ ' '~~o"' /. () \ ss \ \ \ \ 12 12, \ O' 56 2 o Fig Overfåtetemperatur, t C i

34 32 Sa1mnenignes disse fig urene med gyte fe tet beskrevet av EU fordeingene de forskjeige årene, fig. 3.2, 3.4,3.6, 3.8, og 3.10, viser det seg at EU i 1968,1969,1970 og 1972 stort o sett finnes i vann med overfatetemperatur 12,5 C og varmere. I 1971 derimot viser fig 3.e og 3.22 at EU i områder med overfatetemperatur 10 c og stort sett finnes varmere. Som tabe 3.1 viser, er gjennomsnittstemperaturen avest for den undersøkte deen av gyteområdet dette året. Tabe 3.. Gjennomsnitt:ig overfat.etempera:tur på gytefe t.et.. I 1969, 1970 og 1971 viser fig. 3.20, 2.21 og 3.22 at det er et kadtvannsområde utenfor sydige de av Vestandet, og i 1971 er det dessuten reativt kadt i Skagerakdeen. Utbredesen av EU og ET de samme årene (fig ) viser at det be tatt ite egg i disse områdene. I 1970 steg1ner ikk~ det.te het. 1 for som fig. 3.6, 3.7 og 3.20 vi!'h-or, så finnes dejc reativt gode eggforekomster i. den sydøstige deen ctv iadtva.nnr:;ornrtdet. Dis [;e egqene kan være ført. hit:. med kys u; t:.n:6nm~cn (fi~t 3.J3) oq beh(over a tså ikke å være gyt:. t her. Tidigere undersøkeser viser ogs& at makreen stort sett qyt:e:c ved ::::;anunc ternjx.:raturer i overllate:o som er v:l::;t. her, ORTON (1920) sier at makreen i hee sitt utbredesesomr&de 1- o 1 ].,., ")o c.oeqynne:::.:=t qyle veo.. ~ -.L.:> " :JOJ:V\i'E;EN ( 19 25) oppgir qj ennorn sn.i.t~tf; t.e:mperatn:c<.:me i ovc:c:fc1.t.co.j.aqc~t fo:t: :for..-~;kjcic;:jo deer a.v Jni.:tk:r<c:;cns qyt.c:o;n:r{tdc i juni og :jul. H.::1.n sier <:tl :L nordj.ige og midtre deen av " " ' L) o ' '. ' " ~. "7 o , C ] ]UL OrJ.. _i-. C J. jrti. gyter makreen ved

35 33 DANNEVIG (1948) beskriver funn av makreegg i den norske deen av Skagerak ved 8 C i overfaten, men sier eers at temperaturen ved tidigste observerte. hovedgyting er 12 C. Temperaturforhodene i overfateaget synes å være viktig for hvor makreen gyter. IfØge WORLEY (1933) er tempera~ turforhodene også viktig.for overeving av eggene. Hans eksperimenter ga 100% dødeighet for.amerikansk makreegg o. o ved temperaturer 10 c og avere og ved 21 c. Størst overeving fikk han ved 16 C, men sev her var dødeigheten hee 43%. 1.4 Tota eggmengde Tabe 3.2 viser den beregnete ET-mengde i de forskjeige områdene basert på Judayhåvprøvene. År I II Nordsjøen Skage rak Totat III IV Sum I II Sum H._.,._.-.o~.,_... "_,.._ 9 o O O Tabe 3.2 De beregnete ET-mengder de fem årene med Judayhåvprøvene som basis i Enhet: anta ET x o- 10,

36 34. Som tidigere nevnt var Judayhåvprøvene fra stasjonene 630, 631, og 640 i Nordsjøområde I i 1970 råtten og kunne føgeig ikke brukes for å beregne anta egg 2 pr m overfate. CBS-verdiene for disse stasjonene be omregnet ti Judayhåv-verdier som vist i avsnitt 3 (side 45). Disse verdiene be så brukt under opptrekkingen av isoinjene (fig. 3.6 og 3, 7).1 Nordsjøområde II samme år sk:l te prøven~ ' fra stasjon 625 seg totat ut fra de øvrige. Judayhåven 2 tok svært: mye makreegg her, ET pr m overfate, mens 2 stasjonene 624 og 626 bare ga henhodsvis 116 og 41 ET pr m overfate. Det store antaet egg på stasjon 625 må derfor skydes en het oka opphopning (patch) av egg. Prøven besto bare av egg med embryo. CBS-prøvene fra samme stasjon 2 ga ikke mer enn 10 ET pr m overfate, men her må nevnes at prøven fra skiktet 5-15 m var råtten. Iso:Lnjene be først trukket på vanig måte og eggmengdeberegn:lngene gjort ut fra dette. Den totae eggmengden i område II be da 290 x ET. Dette er et atfor stort ta og skydes at prøver fra stasjon 625 har fått for stor vekt. Anta ET pr m 2 beregnet ut fra CBS-prØven for denne stasjonen be or,,,~ e ;:_;r,c'-::. t.:l :rud: ;yj.dv" verdi ett.er at mengden for 5-15 m shj~tet var e3timcrt :L hen~od ti den prosentvise fordeing gitt på ficj. 3" 31, Denne omregne te CBS.. verdien be så brukt (fig. 3.7) og eggmengden be beregnet (tabe 3.2). 'Tabe 3,.2 vir~er at. d.ct er en st.e:rk. ~5knir1CJ i ant2. cqg Lea nord mot s~5r. Såedc:s utgj 9>r Nords :i q>en I fra knc:tpt 7 O% t:i ve 80% av t:otaen. de forsk~je]j.:lqe årene., Det.t:c ind.i;crer at,c;t kan forekomme store gytekonc;ent:rc..t:;jo:n.er Eiyc'J for del undersøkte omradet. Tabe 3.2 viser at Skagerak bare bidrar med en :Ltc:m de av de t~ot:a.e c~jsjh1(~nqch<t1c :i. <'Lrc~ne , rnec1 hc~hodvir:; 1.1r7~6 1 ~5,9\';, 1,~ )% oq 2,1'6,

37 .S Tota panktonmengde Tabe 3.3 viser de beregnete panktonmengdene for de fire Nordsjø- og de to Skagerakområdene. Ar Nordsjøen Skagerak Totat I II III IV Sum I II Sum Tabe 3.3 Panktonmengdene i de forskjeige områdene for årene Enhet: cm 3 pankton x o- 10. Tabe 3.3 viser den samme generee tendens for panktonmengdene som tabe 3.2 viser for ET-mengdene, det vi si at panktonmengden Øker fra nord mot s::rj, I 1971 og 1972 hoder ikke den tendensen het.!føye tabe 3.3 er det i 1971 mer pankton i Nordsjøområdet II enn i I og i 1972 er det mer i III enn i II skier seg kart ut som det rikeste året med pankton i Nordsjøen, og 1970 som det fattigste. Når det gjeder Skagerak viser tabe 3.3 at Skagerak bidrar med reativt ite pankton er også for Skageraks vedkommende det beste året mens 1970 er bedre enn både 1971 og er et år med reativt av temperatur i Skagerak (fig. 3a22), ite pankton og reativt ite makreegg (1,5%). GLOVER & ROBINSON (1969, 1970, 1971) og ROBINSON (1973) gir gjennomsnittsantaet copepoder pr panktonprøve for hver av årets måneder i Nordsjøen fra 1968 ~ Copepoder er som nevnt også hovedkomponenten i panktonprøvene som igger ti grunn for beregningene i tabe 3.3. Det som er av egg og arver utgjør bare en ~vært iten de av prøvenes voum.

38 36 Derved skue de to undersøkesene ti en viss grad være sammenignbare. Området som ovennevnte undersøkese dekker er det inn i bokker. Bokk~ne er i.området fra 55 N ti 61 N vest for 3 E og ti 62 N øst for 3 E. Området utgjøres o. av fire bokker, to nord for 58 N og to syd for denne breddegrad. 10 E. Den sydigste bokken strekker seg inn i Skagerak ti Sammenignes månedene juni-jui for de fem årene hos GLOVER & ROBINSON (1966, 1970, 1971) og ROBINSON (1973), peker 1969 seg ut som det reativt beste året nord for 58 N. Sees hee området under ett er det 1968 som gir best resutat og deretter føger 1969, 1970, 1971 Dette er en noe anderedes rekkeføge enn tabe 3.3 gir. Dette kan skydes fere årsaker. For det første dekker GLOVER & ROBINSON (1969, 1970, 1971) og ROBINSON (1973).et større område i og med at 55 N er den sydigste grensen. En mer sydig eer nordig utbredese av hovedmengden av pankton kan være avgjørende for om de to undersøkesene ska gi samme rekkeføge. I 1969 kan det derfor synes som hovedtyngden av panktone~ er noe mer nordig enn de andre årene.' De noe avvikemde resutate.~.: for de to "J.ndei3økesene, kan også devis skydes forskjeen i innsamingsmønster og metodikk. GLOVER & ROBINSON (1969, 1970, 1971) og ROBINSON (1973) bruker en "Continuous Pankton Recorder" som sepes angs faste kursinjer i 10 m dyp. det ovennevnte området. Der er ikke mer en fem sike kursinjer i Derfor har disse undersøkesene en dårigere dekning såve horisontat som vertikat enn undersøkesene som igger ti gru,1n for tabe 3. 3.

39 Larvenes engdefordeing og utbredese Fig viser makrearvenes engdefordeing de forskjeige årene. Hovedmengden av de fangete arvene utgjøres av engdegruppene 3 mm, 4 nnn og tides 5 mm, da. med gruppen 3 mm som den rikeste. De større engdegruppene er bare representert med få individ. I 1970 og 1971 viser fig. 3.24' at det be tatt arver større enn 10 mm, men dette er imidertid bare enket individ. Den engste arven måte 18 mm og be tatt. i Den dårige fangsten av større arver kan skydes stor arvedødeighet som iføge SETTE (1943) i amerikanske farvann er 10-14% pr dag. Dessuten har de større arvene reativt god egenbevegese og unnsipper redskapen ettere. Særig stor bir egenbevegesen ved 8-19 mm på grunn av finnedannesen (SET'.rE 1943, MAHR 1956), IfØqe EHEENBAUJ\1 ( 19 O 5-0 9) måer nykekte arver 3, 5 mm, samme engde fant DANIELSEN (pers.med.) ved sine forsøk. Fig viser at noen arve:c be m2d t ti 2 mm 1 men det~te skydes no}~ mer teknikken ved å m2'd.e ti nærmest.-:' hee mm be1ow og for mainens skrumpende effekt, en~ at det virkeig be tatt så små arver.. Fig , 3~27, 3.28 og 3.29 viser hvor Judayhåven fanget arver de for~>k:jeic:re årc~ne. Sarnme11.ignes die,: se foj: dein~jcne mec. ut:brecjesene av eqg ( fi(j ) r se:r en at det er tatt J.ite arver i forhod ti egg. Dette m& skydes evne Li. 21. scune a:cvc~r rep:t-escnta.t:ivt:., G :-~ncrct kan c1nt. eer:::; sie;o; at a:cvcnc st:ort. f:;ett be t.c-o:.tt. f:lsj.. 3,(3, OCJ 3.17 vic>c'r i.d~. det: be fm1nct: rcat:tvl qode eqq -- oc; panktonforekom::;ter.. FicJ. 3,27 vi:::;er a.t dc,t: be L<:tt.t. C'.~ O _, o ~r (tabe 3.2). I 1()69 (fic), 3,26)

40 38 finnes der en ~rvekonsentrasjon i den nordøstige de av Skagerak som indikerer at det også foregår betydeig gyting østenfor det undersøkte område. % ' n: n: n: n: n: 338 o Fig Makrearvenes engde fordeing.

41 ... ~ -~ ;...;._.: ~, " J.,, [ "' i..., \:',.. ~,..._to, : s 1.. ::::.:.. ~.... Fig o 2" 4" s Utbredesen av makre11arver i IQ 61 i J so IJ sg se " o Fig ' 2" Utbredesen av makre11arver i 1969

42 40 61 : \ i \... s/ 59" se. z 2. Fig Utbredesen av makrearver i ss =.::.:.::~::....\~... ; ;:.:.:.::.::::; 5 //'0 J _.10--~.., 2. 8 I o... / " 26 SG ~:;:.-:1 90 ~~ ~ x~ ~-ll-o,~ 2 2,. s Fig Utbredesen av makre11arver i 1971.

43 '.. ~ " 61 ~.~~?" 41 sa ' ss ~ o 11!;> (J (~. ". L~;{tf \ :~~. ~~ ~.. ~,... _/,"{j t7. ø~;. f:\;.::~t~ " : 61AJv> <.. : o~.. a i:. '<No.?. J~~ ss \ ' 57 /.... ss 2" o 2" ~ig. 3.Z9. Utbredesen av makrearver i 1972.

44 42 2. Materiaet tatt med Carke-Bumpus panktonsamer 2.1 vertikafordeingen av makreegg CBS be først og fremst benyttet for å finne makreeggenes vertikae fordeing. Vertikafordeingen av eggene er fremstit som prosentvis anta EU og EM i de uike dyp for hvert av årene Fig viser disse fordeingene. Av figuren fremgår det at det ikke er forskje i vertikafordeingen av EU og EM. Det meste av eggene forekommer i de øverste 5 m, men det finnes også en de egg i koonnen 5-15 m. Under 15m er det svært'ite egg. Siden redskapen settes og trekkes inn i åpen. tistand, vi de dypeste instrumentene fange egg på veieri ned og opp, gjennom de overiggende vannmasser. Dette forhod tatt i betraktning kan den nedre grense for vertikafordeingen av makreegg settes ti 25 m dyp. EHRENBAUM (1923) viser at makr~eggene stort sett finnes i overfateaget. SETTE (1943) sier at eggene finnes over thermokinen. IfØge LJØEN (pers.mr~1.) varierer dypet for thermokinen i de områdene det ey tatt egg meom ca 5 m og ca 20 m. ROLLEFSEN (1930) antar at bøgene kan presse peagiske egg av torsk (Gadus morhua), dypere ned i vannet. For å undersøke om dette også gjeder makreegg be den prosentvise fordeing beregnet for forskjeige vindstyrker (Beauforts skaa). Resutatene er vist på fig og her er ae tre årene sått sammen. Fig viser at ved Økende vindstyrke transporteres eggene nedover, men denne tr::msporten synes å være begrenset. ti vannmassen over thermokinen. Denne vindeffekt forkarer også det forhod at eggene i 1971 har en noe dypere fordeing enn i 1970 og 1972 (fig. 3.30). Innsamingen i 1971 be foretatt under de mest uroige vindforhod (tabe 3.7 ). IfØge EHRENBAUM (1923) og SETTE (1943) Øker den spesifikke vekt for makreeggene ettersom eggene utvikes. Oppdriften for EU skue såedes være større enn for EM. Denne forskje kan imidertid ikke påvises i den prosentvise fordeing av

45 43 EU og EM med dypet (fig og 3.31). EM " o~~--_j--~----.-j_~----.-~ IS - a. > EU o~~~~--~~--~~~~~~~~~~~~~ 5 a. >- 0 IS 25,. 35 Fig Vertikafordeingen av makreegg med og uten embryo. EM o 5 <i 2 VINDSTYRKE 3. 5 't IS a. >- o 25. i -r ~ ~ Fig Makreeggenes vertikafordeing ved forskjeige vindstyrker (Beauforts skaa)

46 44 3. RedskaE,?yurderin.s_ Ved hjep av minste kvadraters metode.be regresjonen meom 2 o o. anta ET pr m overfate basert pa Judayhav og CBS beregnet for stasjoner med fut innsamingsprogram for årene under ett (iat 370 stasjoner) hvor: y = 1,2x +. 4,1 ( korr.koeff.=0.70) y = ET tatt med Judayhåv x = ET tatt med CBS Regresjonsingningen viser at CBS gir gjennomsnittig mindre 2.. ET pr m overfate enn Judayhåven. Da eggerie ikke har noen egenbevegese skue det kunne forventes at begge redskapene vi gi samme anta egg pr m 2 overfate for samme stasjon. Forskjeen kan skydes at v~nd viss avdrift i og strøm gir Judayhåven en forhod ti skipet sik at håven trekkes skrått i stedet for vertikat. Derved vi Judayhåven fitrere mer vann i det rike eggaget i overfaten enn ved korrektevertikatrekk. CUSHING (1955) og MOTODA (:963) behander Q~~ms probem. Sist nevnte kide gir.en metode for hvordan det fitrerte væskevoum i sike tifeer kan beregnes. For å kunne bruke denne formeen må forhod som visningsvinkeen og hastigheten for skipets avdrift være kjent. så denne metoden kan ikke benyttes her. 2 Ved utregningen av egg pr m Det be ikke tatt sike observasjoner, overfate regnes det med at ae vertikatrekkene er korrekte, og derved vi avdriften føre ti at eggmengden overestimeres. Tabe 3. 4 av faktoren viser gjennomsnittet egg ;er m 2 overfate basert på Judayhåv egg pr m 2 overfate basert på CBS som be beregnet for ae stasjoner med fut innsamings- 2 program i områder med 30 eer fer egg pr m overfate (fig. 3 7, 3 9 og 3 11)

47 45 Tabe 1.4 Gjennomsnittige verdier for faktoren: egg tatt med Jucayhåv/egg tatt med CBS~ for forskjeige vindstyrker. Tabe 3.4 viser at eggmengden overestimeres ved sterkere vind i forhod ti roigere vindforhod dersom Judayhåvprøvene egges ti grunn for mengdeberegningene. Faktorene i tabe 3.4 be brukt for å_ omregne eggmengdene tatt m~d CBS ti Judayhåv-verdier for stasjonene 625, og 640 i 1970 (avsnitt 1.4). Tabe 3.5 gir gjennomsnittig mengde egg pr m 2 overfate for s tasjoner i områder med 30 eer fe:r egg pr m 2 over:f.'a.te de tre siste årene under ett (fig. 3.7, 3.9 og 3.11) ~ CBS Gj. sni tt SJc. avvik Gj.Siatt St.avvik 100,2 69,6 84,9 Gj ennomsru. ct.i.g ET- wensrde pr m 2 overfate med tihørende standardavvik. I:LØJ qr? t:abe 3,~-i er 9:icnnctr:snitt.c~t. for,judayhåven ;,;t~i>:c:ce enn for CBE; og det te skyde~:; som nevnt. at: vind oq :-::;trq):m inr: v:i.. rke:c ptt ~ruday12\vc::m. Standardavv:Lket ex: reativt ;:;t:ø:rr~~ _:for Judayh5vcn enn for CBS. Dct~e skydes at vertikatyekk er JJC:':L J.t:~;;at.t for inn::;arnjinc;r>v<j..t:.:i.ets~jon. f'?< C)J'1.J1 av )i:t'.ch.] nr;cf:;;;; effekten enn hcn:ison.tatrckk. (~n:r;,ong 91Jg),, 'I'<Jbe 3/:S ti c:rjcnn.om::::n:i. ttsve:t:dicnc 1 et fo:cho1c1 ~:::c-.:n1 sky1de;3 dcyj c: to:cc mengdevarirsjonen :i. det utva o nu. "' t,, 'I'i;_:;varend. reg:t ef-3 onsiqn:ln.q ~~om bc:o :x:n::-.'~jnet for C'(J(T tc: t.i

48 46 med de to redskapstypene be også beregnet for pankton: Y = 1,4x + 3,0 (korr.koeff.=0.79) Også for pankton viser det seg atså at Judayhåven gjennom-,.. 2 snittig gir mer pr m overfate enn CBS. Dette skydes vind og strøm effekten, samt at Judayhåven representerer en større vannkoonne enn de fire CBS tisammen. Vindens og strømmens effekt vi antageig ikke gi het samme resutat for panktbnet som.for eggenes vedkommende, da panktonet har en vertika døgnvariasjon. Panktonvoumene for Judayhåven er dessuten måt før fiksering mens CBS-voumene er måt etter en tids fiksering. Når det gjeder fangst av arver viser fig at CBS tar reativt mer av engdegruppen 4 mm, 5 mm og tides også 6 og 7 mm enn Judayhåven. Når det gjeder større arver synes ikke CBS å gi noe annet resutat enn Judayhåven. r. 70 JUDAY CBS 1970 JUDAY : 43 CBS 219 o ' ' ' ' ' /' ~ ', ~ ', ~ JUDAY: 122 CBS ' \ \ \ \ ~,' ',, 1972 JUDAY: 154 CBS 897 ',_ o 5 O IS 18 MM Fig Lengdefordeing av makrearver tatt på st asjoner med fut innsamingsprogram.

49 47 61 so 9 ~ se '"\~ ,. s s!oo Fig Utbredesen av makreaver med CBS.-prøvene.fra 1970 som basis. Fig viser hvor CBS fanget makreaver i Sammen ignes denne figuren med fig , viser de to figurene ingen overensstemmese. Når makrearvene bare forekommer i reativt tynne konsentrasjoner, er hverken Judayhåv eer CBS særig effektive innsamingsredskap. At i at synes imidertid CBS å egne seg bedre for kvantitativ innsamig av makreegg og tides også makrearver enn Judayhåven.

50 48 4. Gytebestand i reasjon ti eggmengde FHI's ressursoversikt (ANON. 1973) gir.nordsjømakreens beregnete bestandsstørr~se for årene 1963~1972. IfØge HAMRE (pers. med.) er 1,2-1,3 miioner tonn et nøyaktigere estimat for bestanden i 1972 enn det ressursoversikten gir. Beregningene inkuderer a makre edre enn to år og refererer seg ti årets begynnese. Den totae eggmengde fra den undersøkte deen av Nordsjøen og<den estimerte makrebestand de fem årene er vist på fig. 3.3#. ET.1() 12 MAKRELLBESTAND I. TONN O " , ' ' ' ' r Fig. 3.3~. Beregnet makreeggmengde (stipet inje) og makrebestand (hetrukket inje) for årene Eggmengdene som er gitt her omfatter egg både fra NordsjØmakreen og den vestige bestand. Dette er gjort da skiet meom de to bestandene ikke er tydeig på figurene som gir ET utbredesene (fig. 3.3, 3.5, 3.7, 3,9 og 3,11). Feien ved å ta med eggene fra den vestig bestand, bir reativt

51 49 iten da eggforekomstene i det vestige området er beskjedent i forhod ti området forøvrig. Såedes utgjør eggmengden øst av Shetand i 1971 (fig. 3.9) bare ca 0,5% av den totae eggmengde. For at de beregnete eggmengdene de forskjeige årene ska være sammenignbare, må gyteaktiviteten være noenunde den samme for undersøkesesperiodene Tabe 3.6 g~r forhpdet meom beregnet EU og beregnet ET mengde for Nordsjødeen de fem årene. R~ J ~)fo'! ~ ~-~... ~""'""~-~ ~~"~"~~... ;;~~~ EU/ETI 0,21 0,11 0,40 0,44 0,53 Tabe 3.6. Gyteaktiviteten for undersøkesesperiodene Når gyteaktiviteten avtar vi det stadig finnes reativt n:er egc,:; meu embryo i forhod ti egg uten embryo, og føgeig bir EU/ET mindre og mindre i taverdi. Derved vi '<:U/ET være et må for gyteaktivi teten. Tabe 3. 6 viser at gyteaktiviteten var noe mindre i 1968 og 1969 enn de tre siste årene som synes å ha noenunde ens aktivitet. Da undersøkesene hvert år be foretatt ti omtrent samme tid, skue en forvente noenunde samme verdi for EU/ET. De ave verdiene i 1968 og 1969 indikerer en noe tidigere gyting enn eers. Gytebe~tanden i 1968, 1969 og 1970 besto hovedsakeig av game individer sammenignet med 1971 og Den edre fisken starter å gyte noe tidigere i sesongen enn den yngre. Den game gytebestanden disse årene skydes de dårige årskassene fra 1963 ti og med 1968 (HAMRE 1971, HAMRE & ULLTANG 1972). IfØge de samme kidene er 1969 årskassen svært sterk, og FHI's makreprøver fra sommeren 1971 viser at E;!n 'god de 2nr''969 årskassen gjøt dette året. Derved er bestanden i 1971 (fig. 3.3~) underestimert da estimatet er gjort før

52 rekrutteringen av denne rike årskassen er begynt. 50 Fra _1969 ti 1970 viser fig. 3.3* en sterk desimering av den game bestanden. Den rike 1969 årskassen har da utgjort en vesentig de av gytebestanden i 1~71 og spesiet i 1972, og dette har ført ti en noe senere gyting disse to ' ,3.rene. I 1970 s;j<ue en også kun,n:e forvente en tidigere gyting, men if~ge tabe 3.6 synes det som gytingen ikeve har foregått noe senere i sesongen enn de to første årene. I 1969 viser tabe 3.1 at temperaturen på gytefetet var reativt høy, og dette forho1d kan også ha med~ virket ti den tidige gytingen dette år~ Den noe sene gytingen i 1971 kan devis også skydes den ave temperaturen på fetet dette året (tabe 3.1).. Den ave gyteaktiviteten de to første årene har ført ti at eggmengdene som vist i tabe~ 3.2 og fig er underestimert i forhod ti de siste årene. Gytebestanden i 1968 og 1969 er av noenunde samme størresesorden som bestanden i 1972 (fig.3.3~), og en kunne derfor vente at også eggmengdene var av samme størrese. Som vist i forrige avsnitt kan vind og strøm redusere påiteigheten av eggestirn~tene. T~he 3.7 viser de gjennomsnittige vindforhodene i områder med 30 eer fere ET pr m 2 overfate de forskjeige ~rene (fig. 3.3, 3. 5, 3. 7, og 3. 11) Ar Vind 3,0 2,0 2,5 3,5 3,0 (Beaufort) Tabe 3.7. Gjennomsnittig vindstyrke de fem årene. o pa gyte fetet Sammenignes tabe 3.7 og 3.4 viser det seg at eggmengdene hvert år er overestimert på grunn av vindforhodene. IfØge de to tabeene synes det som denne effekten skue så noenunde ikt ut de fem årene, men muigens er eggmengden i 1971 noe overestimert i forhod ti de øvrige år.

53 51 Hee gyteområdet er ikke dekke~, og det kan også innvirke på de beregnete eggmengdenes sammenignbarhet. En mer sydig eer nordig hovedgyting vi gi reativt sterke utsag i eggmengdene. Undersøkesesområdet må_derfor utvides mot syd. Hvor angt denne utvidesen.ska gå er idag vanskeig å avgjøre. En sik utvidese vi medføre at tidsperioden for undersøkesen også bir utvidet. For å kompensere noe på dette, kan innsatsen i de eggfattige områdene reduseres. Dette kan gjøres ved å Øke avstanden. meom stasjonene på snittene sik at anta observasjonspunkter skjæres ned. Feibestemmese av eggene vi være en feikide i denne type undersøkeser, men feien vi her bi svært iten, da makreeggene er reativt enke å skie fra andre arter.

54 52 IV. SAMMENDRAG. UndersØkesen tok sikte på å karegge makreens. gyteområde i den nordige de av Nordsjøen og i Skagerak. Videre å undersøke om det er noen sammenheng meom gytebestandens størrese og den beregnete makreeggmengde basert på en dekning av dette området pr gytesesong. Dessuten å undersøke makreeggenes vertikae fordeing. 2. Innsamingen av panktonprøver be foretatt med sto~ Juday-håv i Nordsjøen meom 57 N og 61 45'N somrene samt i Skagerak Dessuten be Carke-Bumpus panktonsamer brukt i hee området i 1970 og i den østige deen av det undersøkte området i 1971 og Hovedgytingen foregår hvert år i den sydige deen av området og strekker.seg videre sydover. Gytefetet viser eers at Nordsj(i'makreen gyter a tski t fra makreen i Shetandsområdet. Skagerak bidrar med bare ca 2 11% av den totae eggmenqs:.~~ Seve gytingen foregår i ove~~aten ved 12 c eer varmere. Det er forhodsvis bra med pankton i hee den under~ søkte deen av gyteområdet. 4. Ve 90% av makreeggene be tatt i de øverste 15 m. Ved roig vær be gjennomsnittig ca 80% av eggene tatt i de øvre 5 m; ved vindstyrke 5 (Beauforts skaa) be bare ca 30% tatt i cette skiktet. 5. Da vind, strøm og patchiness-effekten reduserer påiteigheten av beregnet tota egg- og panktonmengde basert på prøver tatt med Juday-håv i forhod ti estimat basert på Carke-Burnpus sameren, bør sistnevnte redskap, som også egner seg bedre for fangst av makrearver benyttes.