KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN. TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting
|
|
- Ruben Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KRISTIANSAND KOMMUNE SØRLANDSPARKEN TRAFIKKANALYSE Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting 3434/bvh Rev
2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD BAKGRUNN PROBLEMSTILLING METODIKK REGISTRERING AV TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER Definisjon Kategorisering Eksisterende omfang Fremtidig omfang TRAFIKKBEREGNINGER Generell trafikk på hovedveinettet tjenesteytende virksomheter Helse/pleie Konsulent (kontor) Post/tele/transport Kultur/fritid Restaurant/bespisning Annet Trafikkmengder generert av eksisterende virksomheter Trafikkmengder generert av fremtidige virksomheter ANALYSER Trafikale konsekvenser av dagens tjenesteyting Beskjedne trafikkmengder Turkjeder gir mindre trafikk enn beregnet hver for seg Økt stedsattraktivitet kan føre til mer trafikk Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting Hvilke tjenestetilbud gir mest trafikk? Eksempel kino Økt tjenesteyting i samsvar med scenariet Konsekvenser av plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteyting Konsekvenser av besøksintensiv og ikke besøksintensiv tjenesteyting Konsekvenser av transformasjon av arealbruk Forretning Kontor Lager/industri Samlet oversikt av konsekvenser ved transformasjon Konsekvenser for bussfremkommelighet SAMMENDRAG KONKLUSJON REFERANSER/KILDER Side 2 av 21
3 FORORD Kristiansand kommune ved plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med å revidere reguleringsplan for Sørlandsparken. I følge kommunen åpner ikke gjeldende reguleringsplaner for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er likevel etablert i dag og flere ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Dette planarbeidet skal avklare om det skal åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, og eventuelt hvilke typer og i hvilket omfang. Kommunen ønsker å få utredet hvilke konsekvenser dette medfører. Konsekvenser ved økt tjenesteyting, er utredet i egen rapport, Civitas, 2014 (1). Denne rapporten vurderer de trafikale konsekvenser ved tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken. Ansvarlig for analysearbeidet hos ViaNova har vært sivilingeniør Bjørn Vidar Hellenes. Kontaktperson hos oppdragsgiver, Kristiansand kommune, har vært Jøran Syversen. Kristiansand, 1. juli 2014 ViaNova Kristiansand AS Bjørn Vidar Hellenes Side 3 av 21
4 1. BAKGRUNN I kommuneplanen defineres Sørlandsparken som en næringspark og et avlastingssenter for plasskrevende handel. Kristiansand kommune ved plan og bygningsetaten har startet arbeidet med å revidere reguleringsplan for Sørlandsparken for deltemaer som det ønskes nye vurderinger av, bl.a. etter ønske om etablering av tjenesteyting (underholdning, service og tjenestetilbud). Gjeldende reguleringsplaner åpner ikke for tjenesteyting, servering og underholdning. En del slike virksomheter er likevel etablert i dag, og det er flere som ønsker å etablere tjenesteytende virksomheter. Kommunen ønsker å vurdere om det kan åpnes for etablering av tjenesteyting og servicetilbud, i hvilket omfang og eventuelt hvilke typer tjenesteyting det kan åpnes for. Konsekvensene ved økt tjenesteyting ønskes vurdert. Kristiansand kommune utførte høsten 2013 en kartlegging av tjenesteytende virksomheter som er i Sørlandsparken i dag (2). Totalt ble det registrert 72 tjenesteytende virksomheter, hvorav 15 er i Sørlandssenteret. Det er også registrert omfanget av (arealstørrelser) de ulike virksomheter (3). Disse registreringene er lagt til grunn for analysearbeidet. Figur 1 - Registrerte tjenesteytende virksomheter Side 4 av 21
5 2. PROBLEMSTILLING Utredningen skal søke å belyse de trafikale konsekvenser av etablert tjenesteyting og eventuelt økt tjenesteyting i Sørlandsparken. Det ønskes bl.a. vurdert - hva de ulike formål tjenesteyting genererer av trafikk - eventuelle forskjeller for plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteytinger med tanke på trafikkbildet - eventuelle forskjeller for besøksintensive eller ikke besøksintensive virksomheter med tanke på trafikkbildet - trafikale konsekvenser av en eventuell transformasjon av et område fra annet formål til tjenesteyting - bussfremkommelighet som følge av økt tjenesteyting Det er i denne omgang ikke aktuelt å beregne trafikkbelastninger på veinettet eller kapasitet i kryss. Dette krever mer omfattende datamodeller. Side 5 av 21
6 3. METODIKK Det kan tenkes ulike tilnærminger til problemet. Egen spesifikk metodikk finnes ikke. Vi har valgt å vurdere trafikkskapende evne (turproduksjon) for ulike kategorier tjenesteytende virksomheter og deretter, på grunnlag av registrert omfang (3), beregne genererte trafikkvolumer. Basert på samme turproduksjon, er også trafikkvolum beregnet for et antatt fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter. Dette blir likevel en forenklet fremstilling. Virkeligheten er mer kompleks. Vi har derfor ut fra faglig skjønn, prøvd å vurdere den trafikale effekten av et mer komplett tilbud i Sørlandsparken, der turkjeder (reiser med flere reisemål) kan gi mindre trafikk enn beregnet hver for seg og økt stedsattraktivitet (variert tilbud) kan gi mer trafikk. Dette fins det ingen tall på og ingen kvantitativ metodikk for. Vi har vært i kontakt med ulike forskningsinstitusjoner som TØI (Transportøkonomisk Institutt), NIBR og SINTEF for å avklare om det finnes forskning eller litteratur om hvordan økt stedattraktivitet kan påvirke trafikkbildet. Ingen av dem har kjennskap til dette. Side 6 av 21
7 4. REGISTRERING AV TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER Som grunnlag for de analyser og vurderinger som gjøres, er tjenesteytende næringer definert og kategorisert. Basert på dette er dagens virksomhet registrert og omfanget summert for hver kategori. Denne rapporten omhandler kun trafikale konsekvenser. Andre forhold omkring tjenesteytende virksomheter er omtalt i rapport fra Civitas (1). 4.1 Definisjon I ny plan- og bygningslov ble det innført ny inndeling av enkelte formål og bransjer. De nye betegnelsene «Offentlig og privat tjenesteyting» er en blanding av det som tidligere var offentlig formål, allmennyttig formål, kontorformål og bevertning. Privat og offentlig tjenesteyting er i Plan- og bygningsloven definert med ulike formål og underformål: Barnehage Undervisning Institusjon som bl.a. o helseinstitusjon (uspesifisert) - sykehus o kulturinstitusjoner (uspesifisert) - bibliotek - konsertlokale - kino - teater - galleri - museum o kirke/annen religionsutøvelse - forsamlingslokale annen offentlig eller privat tjenesteyting, kan bl.a. omfatte: o treningssenter o legesenter/lege/tannlege o fysioterapi, kiropraktor, frisør, hudpleie, fotpleie o.l. o servering/bevertning/kafe/restaurant/pub o.l. o konsulentvirksomhet o virksomhet med allmennyttig formål o lekeland for barn o kino 4.2 Kategorisering For å gjøre det noe mer oversiktlig, er denne inndelingen kategorisert i samsvar med SSB s inndeling. Kristiansand kommune har registrert omfanget av tjenesteyting i Sørlandsparken (3) og stort sett benyttet de samme kategorier. Vi har også i det videre arbeid benyttet disse kategoriene: Kategorier tjenesteyting Nr Kategori (SSB) 6 Helse/pleie 8 Post/tele/transport 9 Kultur/fritid 11 Restaurant/bespisning 12 Annet Side 7 av 21
8 Kategoriene omfatter følgende virksomheter: 6 Helse/pleie helseinstitusjon sykehus fysioterapi kiropraktor hudpleie/fotpleie frisør legesenter/lege tannlege akupunktur ortopedi omsorg 8 Post, tele, transport posten bring transportfirma 9 Kultur/fritid bingo idrett treningssenter lekeland kino/teater konsert galleri 11 Restaurant/bespisning restaurant spisesteder konditori 12 Annet vask av biler 4.3 Eksisterende omfang Kristiansand kommune gjennomførte våren 2014 en registrering av størrelsen på de eksisterende tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken (3). Arealene er hentet fra kommunens database over godkjente bygninger, samt faglig skjønnsmessig vurderinger ut fra befaring på stedet. En del virksomheter er registrert på én felles adresse, arealene for disse er fordelt i forhold til antall virksomheter. Vi har kategorisert og summert arealene for disse virksomhetene i samsvar med ovenstående inndeling (i tillegg er konsulent/kontor registrert): Registrert omfang eksisterende tjenesteytende virksomheter Nr Kategori (SSB) Registrert antall Registrert areal (m2) % m2 6 Helse/pleie % Konsulent (kontor) % 8 Post/tele/transport % 9 Kultur/fritid % 11 Restaurant/bespisning % 12 Annet % SUM % Side 8 av 21
9 En ser at helse/pleie, samt restaurant/bespisning utgjør det største antall, til dels også i areal men hver enhet er i gjennomsnitt liten. De største enhetene i areal er post/tele/transport og kultur/fritid, men de er få i antall. 4.4 Fremtidig omfang Rapporten fra Civitas (1) foreslår et mulig fremtidig omfang av tjenesteytende virksomheter I Sørlandsparken som naturlig betjener parkens behov og dens nære influensområde i år 2040 basert på befolkningsprognoser for år Vi har, som et scenarium, brukt arealtallene slik de fremkommer i nevnte rapport. Fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter (Civitas) Nr Kategori (SSB) Fremtidig areal (m2) % m2 6 Helse/pleie % 8 Post/tele/transport % 9 Kultur/fritid % 11 Restaurant/bespisning % 12 Annet % SUM % Vi har utelatt «konsulent» ettersom det, i samråd med kommunen, er definert som kontor, og ikke tjenesteyting. Vi har i disse beregninger ikke tatt hensyn til om virksomheten/tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Det behandles i egen rapport (1). En ser at totalarealet er foreslått doblet, og det er først og fremst helse/pleie og restaurant/bespisning som foreslås økt. Forholdsmessig utgjør de også en større andel. Side 9 av 21
10 5. TRAFIKKBEREGNINGER 5.1 Generell trafikk på hovedveinettet For å kunne vurdere trafikkmengdene generert av tjenesteytende virksomheter i forhold til de totale trafikkmengder, er her tatt med en oversikt over de totale trafikkmengdene på hovedveinettet i og omkring Sørlandsparken. Figur 2 - Dagens trafikkmengder, ÅDT 2013 (kilde NVDB) Figur 3 - Fremtidige trafikkmengder, ÅDT 2040 (NTP prognose Vest-Agder) Dagens trafikkmengder er fremskrevet til analyseåret 2040, basert på generell trafikkvekst etter NTP s prognoser for Vest-Agder (4) der gjennomsnittlig årlig vekst i perioden er 1,0 % for lette kjøretøy og 1,4 % for tunge kjøretøy. Siden andelen tunge kjøretøy er liten, er her anvendt 1 % årlig vekst for hele bilparken. Prognosene vil kanskje ikke være helt Side 10 av 21
11 korrekte for internveisystemet i Sørlandsparken, der trafikkutviklingen er mer avhengig av lokale utbygginger. I mangel av noe bedre er prognosen likevel anvendt på Barstølveien. 5.2 tjenesteytende virksomheter Som nevnt innledningsvis, ønskes belyst hvilke trafikkmengder de ulike tjenesteytende virksomheter genererer. Basert på den kategorisering som er brukt foran, har vi gjort en vurdering av turproduksjon for hver kategori basert på tilgjengelig litteratur samt egne og andres erfaringer. defineres ofte i forhold til arealbruk (m2 gulvflate), antall ansatte, antall besøkende, antall senger, e.l. I dette tilfellet har en kun opplysninger om arealstørrelser, antall m2 gulvflate for hver virksomhet, registrert av Kristiansand kommune (3). En kunne tatt utgangspunkt i personturer og vurdert reisemiddelfordeling (kollektivandel, sykkelandel, bilandel). Grunnet manglende data og for å gjøre betraktningene noe enklere, har en har valgt å bruke direkte slik de er gitt i faglitteraturen. I det videre arbeid er det derfor bilturproduksjon som betraktes. I de betraktninger som gjøres her, forutsettes normale bilandeler (70 %) og beleggsprosent i bilene (1,4). Bilandel er hentet fra RVU 2009 (5), se tabell. Generell bilandel for Kristiansand er 65 %. Bilandelen for Sørlandsparken er ikke kjent, men antas høyere. Vi har valgt å benytte 70 %. Kanskje er den enda høyere. Det vi ikke vet, er om lokalisering av en tjenesteytende virksomhet til næringsparken påvirker disse faktorene. En bilbasert næringspark med gode parkeringsmuligheter kan gjøre bilandelen større. På den annen side kan god kollektivdekning, korte gangavstander og variert tilbud innenfor samme senter gi mindre bilandel. Bilandelen vil også variere for ulike typer reiser (jobb, handle, service, etc) Helse/pleie Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for helse (kontor) med 6-12 pr døgn pr 100 m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100 m2. ViaNova/Cowi (7) anvender 2 turer pr døgn pr besøkende for helse og velvære i Aquarama, basert på aktuelle tall fra Aquarama-prosjektet svarer dette til 9-10 pr døgn pr 100 m2. I beregningene anvendes her 10 pr døgn pr 100 m2 gulvflate Konsulent (kontor) Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for kontor (bank/offentlig) med 6-12 pr døgn pr 100m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100 m2. Prosam-103 (8) angir i underkant av 2 pr døgn pr ansatt for kontor med full parkeringsdekning. Med kontorstørrelse 25 m2 og 4 ansatte pr 100 m2, utgjør det i underkant av 8 pr døgn pr 100 m2. Egne erfaringer og ViaNova/Cowi (7) tilsier 8 turer. I beregningene anvendes her 8 pr døgn pr 100 m2 gulvflate Post/tele/transport Bilandel RVU 2009 Kristiansand 65 % Lillesand Vennesla 70 % 73 % Agderbyen 66 % Region Sør 69 % Valgt andel 70 % Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for post (kontor) med 6-12 pr døgn pr 100 m2 og et snitt på 8 pr døgn pr 100m2. Det finnes lite erfaringstall. Hovedvirksomheten i kategorien (post) er lite publikumsrettet, men bilbasert og arealkrevende. I beregningene anvendes her 6 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Side 11 av 21
12 5.2.4 Kultur/fritid Finnes lite trafikktall i generell litteratur. Fra tidligere utredninger nevnes: ViaNova/Cowi (7): Badeland Aquarama (data fra Pirbadet Trondheim) 9-10 pr døgn pr 100 m2, idrettshall Aquarama 8 turer pr døgn pr 100 m2, treningssenter 42 pr døgn pr 100 m2. ViaNova (9): Kirke/forsamling 48 turer pr døgn pr 100 m2 Rambøll (10): Lekeland 15 turer pr døgn pr 100 m2. Svært varierende tall kan skyldes utilstrekkelig datagrunnlag eller at kategorien «kultur/fritid» er noe for omfattende. I dette tilfelle anses forsamlingslokaler (kirke) uaktuelt og treningssentre er det få av. I beregningene av denne felleskategorien anvendes derfor 15 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Siden tallene her er så sprikende, har vi også vurdert enkelte kulturtilbud separat. Det er trafikalt sett vesentlig forskjell på hvilken type kulturtilbud man etablerer. Vi har da, ut fra ovenstående, anvendt følgende turproduksjoner: - Idrett/badeland/lekeland, 12 (8-15) pr døgn pr 100 m2 - Treningssenter, 42 (40-45) pr døgn pr 100 m2 - Forsamling 48 (45-50) pr 100 m Restaurant/bespisning Annet Generelle tall relatert til areal ikke funnet. I eldre egne beregninger er brukt 6 turer pr døgn pr 100 m2 for hotell/restaurant (85 % bilandel), nyere utredninger ViaNova/Cowi (7) gir 4 turer pr døgn pr 100 m2 for hotell/restaurant (50 % bilandel) og ViaNova (9) gir 20 turer pr døgn pr 100 m2 for restaurant/kafe (bespisning). På bakgrunn av dette anvendes i beregningene 10 pr døgn pr 100 m2. Herunder er registrert kun én virksomhet, bilvask. Det kan være naturlig å definere det som verksted, bensinstasjon eller veiservice. Statens vegvesens Håndbok V713 (6) angir turproduksjon for verksted til gjennomsnittlig 3,5 pr døgn pr 100 m2, med et variasjonsområde på 2-6 pr døgn pr 100 m2, og for bensinstasjon gjennomsnittlig 45 pr døgn pr 100m2, med et variasjonsområde på turer. Rambøll (10) angir 10 pr døgn pr 100 m2 for veiservice i Sørlandsparken Øst. Også her svært varierende tall. Men ut fra forekommende virksomhet her vi i beregningene valgt å anvende 15 pr døgn pr 100 m2. Oppsummert foreslås følgende turproduksjon for ulike kategorier tjenesteytende virksomheter: tjenesteytende virksomheter Nr Kategori (SSB) pr 100 m2 6 Helse/pleie 10 Konsulent (kontor) 8 8 Post/tele/transport 6 9 Kultur/fritid Restaurant/bespisning Annet 15 Slik vi har vurdert turproduksjonen for de enkelte kategorier tjenesteyting, genererer kultur/fritid mest trafikk pr arealenhet. Post og kontor genererer minst pr arealenhet. Totaltrafikken er selvsagt avhengig også av arealomfanget. Side 12 av 21
13 Disse turproduksjonsfaktorer legges til grunn for beregning av trafikkmengder for hver kategori og samlet. 5.3 Trafikkmengder generert av eksisterende virksomheter På basis av valgte turproduksjonsfaktorer ovenfor og registrerte/kategoriserte arealer, er turproduksjonen beregnet for hver kategori og samlet for eksisterende virksomheter. TRAFIKKMENGDER GENERERT AV EKSISTERENDE VIRKSOMHETER Dagens areal m2 pr 100 m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie Konsulent (kontor) Post/tele/transport Kultur/fritid Restaurant/bespisning Annet SUM Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) er ofte 5-10 % lavere enn yrkesdøgntrafikken (YDT). Vi har regnet 10 %. Dvs ÅDT = 90 % av YDT. 5.4 Trafikkmengder generert av fremtidige virksomheter Som et scenarium er fremtidig turproduksjonen beregnet på basis av angitte arealer for fremtidig tjenesteytende virksomheter (se pkt 4.4 ovenfor) og samme turproduksjonsfaktorer som anvendt ovenfor. Vi har ikke tatt hensyn til om virksomheten/tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Vi har, uten å vurdere behovet for eller planmessige konsekvenser av en slik utvikling, lagt disse tallene til grunn for beregninger av fremtidig trafikk ved dette scenariet. TRAFIKKMENGDER GENERERT AV FREMTIDIG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHETER Fremtidig areal m2 pr 100 m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie Post/tele/transport Kultur/fritid Restaurant/bespisning Annet SUM Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) regnes også her 10 % lavere enn YDT. Som tidligere nevnt, har vi utelatt «konsulent» ettersom det, i samråd med kommunen, er definert som kontor, og ikke tjenesteyting. Side 13 av 21
14 6. ANALYSER Med ovenstående beregninger som grunnlag, er de trafikale konsekvenser søkt belyst. 6.1 Trafikale konsekvenser av dagens tjenesteyting Beregnet trafikkmengde generert av dagens tjenesteyting (jfr pkt 5.3): Nr Dagens areal m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) SUM Beskjedne trafikkmengder De beregnede trafikkmengder generert av tjenesteytende virksomheter, (ÅDT kjt/d) utgjør i underkant av 19 % av trafikken på Barstølveien (ÅDT ca kjt/d). I forhold til trafikken på E18 vest for Sørlandsparken utgjør den kun ca 5 %. Trafikkmengdene som følge av tjenesteytende næringer er med andre ord relativt beskjedne sammenlignet med den totale trafikken til og fra Sørlandsparken. Men det er neppe en ønsket utvikling dersom dette skyldes netto tilvekst eller transformasjon fra mer trafikksvak arealbruk. Helse/pleie utgjør den største trafikkandelen, noe som selvsagt har sammenheng med det utgjør flest enheter og størst samlet areal. Men også kultur/fritid genererer noe trafikk. De trafikkmengder som her er beregnet, er beregnet ut fra at det er den tjenesteytende virksomheten som alene og primært genererer reisen. Det er ikke alltid tilfelle. Den reelle konsekvens av tjenesteytende virksomheter er mer komplisert Turkjeder gir mindre trafikk enn beregnet hver for seg Det er nærliggende å anta at flere av disse turene er en del av en «turkjede», dvs tilbudet utgjør ett av flere reisemål på én tur. Hvis en som jobber i Sørlandsparken benytter helse/pleie tilbud før eller etter arbeidstid, så er det egentlig en jobbreise det er jobben som generer reisen. Hvis en handler i Sørlandsparken og går på kafé innimellom, så er det egentlig en handlereise det er handelen som normalt generer reisen. Hvor stor andel av trafikken som primært genereres kun av den tjenesteytende virksomhet, vet vi ikke. Men SINTEF (City Syd, Trondheim, 2005) og Rambøll (10) angir en turkjedeandel på %, dvs % av turene er kombinerte turer. Vi syns det i denne sammenheng kan virke noe lavt, men hvis vi likevel legger dette til grunn, så er 40 % (ca 900 kjt/d) turkjeder og 60 % av turene, ca pr døgn, genereres av tjenesteytende virksomheter alene. Det svarer til 11 % av trafikken i Barstølveien, eller kun 3 % av trafikken på E Økt stedsattraktivitet kan føre til mer trafikk På den annen side er det grunn til å anta at jo mer variert og komplett tilbudet i et kjøpesenter blir, desto mer trafikk trekkes til senteret. Økt stedsattraktivitet gir sannsynligvis mer trafikk. Men det er igjen avhengig av type virksomhet. Virksomheter som i stor grad betjener de ansatte, vil ikke være trafikkdrivende (kanskje tvert i mot). Mens virksomheter som betjener kundene vil kunne være trafikkdrivende fordi kunden velger å kjøre dit hvor det er flere tilbud samlet. For å tallfeste dette, kreves omfattende intervjuundersøkelser. Det ligger ikke i vårt mandat. Vi kjenner ikke til studier som er gjort omkring dette. Vi har søkt i litteratur og annet Side 14 av 21
15 prosjektmateriale uten å finne noe. Vi har vært i kontakt med ulike forskningsinstitusjoner som TØI (Transportøkonomisk Institutt), NIBR og SINTEF for å avklare om det finnes forskning eller litteratur om hvordan økt stedattraktivitet påvirker trafikkbildet. Ingen av dem hadde kjennskap til dette. Vi har derfor ut fra faglig skjønn, prøvd å vurdere den trafikale effekten av et mer sammensatt og variert tilbud i Sørlandsparken, dvs økt stedsattraktivitet. Vi betrakter da kun handlereiser, reiser hvor en i prinsippet kan velge andre reisemål, fordi jobbreiser, servicereiser og andre spesielle ærender ikke velger Sørlandsparken pga variert tilbud. Normalt utgjør handlereiser ca 30 % av alle reiser (11). Trafikken i Sørlandsparken antas å ha en vesentlig større andel handlereiser. Hvis vi antar at andel handelsreiser i Barstølveien er dobbel så stor, dvs 60 %, så utgjør handlereisene kjt/d av totalt kjt/d (resten er jobbreiser, service, ærender, etc). Hvis 40 % av disse er turkjeder (jfr pkt 6.1.2), dvs nesten kjt/d, og anslagsvis halvparten av disse velger Sørlandsparken fordi de får dekket flere tilbud, så utgjør effekten av dagens stedsattraktivitet ca 1500 kjt/d. Dette er noe mer enn beregnet turkjedeandel for tjenesteytende virksomheter (ca 900 kjt/d, jfr pkt 6.1.2), men omtrent samme størrelsesorden. Det kan tyde på at effekten av økt stedsattraktivitet er noe større (kanskje opp mot 50 % større) enn den reduserte effekten av turkjeder. Men hvis disse antagelsene er riktige, er nettoeffekten i antall kjøretøy uansett beskjeden i forhold til det totale trafikkbildet kanskje bare i størrelsesorden 5 % av samlet trafikk. Det presiseres at dette er usikre antagelser basert på mangelfullt og usikkert tallgrunnlag. 6.2 Trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting Vi har nedenfor forsøkt å vurdere trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting i forhold til dagens virksomhet Hvilke tjenestetilbud gir mest trafikk? Her er vist trafikale konsekvenser av å øke de ulike tilbud like mye uten å relatere til et bestemt utbyggingsscenarium. Dersom vi øker de ulike tjenesteytende virksomheter med 1000 m2, vil trafikkøkningen (forutsatt turproduksjon som angitt tidligere) bli som følger: TRAFIKKØKNING PR 1000m2 ØKNING AV TJENESTETILBUD Areal økning m2 pr 100 m2 Økt turproduksjon pr døgn (YDT) Økt turproduksjon pr døgn (ÅDT) Nr Kategori (SSB) 6 Helsepleie Post/tele/transport Kultur/fritid (generelt) Idrett/bade/leke Treningssenter Forsamling Restaurant/bespisning Annet Ser en bort fra «Annet» (som i dette tilfellet er én bilvaskbedrift), så er det kultur- og fritidstilbudene som genererer mest trafikk pr m2. En økning av kultur/fritid gir 50 % mer trafikk enn samme arealmessige økning av helse eller bespisning. Under kultur/fritid er det spesielt treningssentre og forsamlingslokaler som genererer mye trafikk. Tallene for «forsamlingslokale» er usikre forutsetter daglig drift (kino?), annen Side 15 av 21
16 sporadisk bruk vil gi vesentlig mindre trafikk. Men det må også sies at disse virksomheter ofte har sin trafikktopp på andre tider av døgnet enn handletrafikken. En del av disse virksomhetene, spesielt innen kultur og fritid, vil i en viss grad rette seg mot eksterne brukere og tiltrekke seg trafikk som i utgangspunktet kanskje ikke ville kjørt til Sørlansparken Eksempel kino Kino med kveldsforestillinger kan være eksempel på en tjenesteyting som i liten grad betjener parken for øvrig og som i stor grad vil trekke til seg ny trafikk. Det skjer i tillegg på tider av døgnet hvor kollektivtrafikk tilbudet er dårlig. Gjennomsnittlig belegg på norske kinoer i 2008 var 160 besøk pr sete pr år (12). På nyere kvalitetskinoer er tallet noe høyere, besøk pr sete pr år. Hvis vi tar utgangspunkt i 250 besøk pr sete pr år, vil en kino med 500 seter (normal størrelse) generere personturer pr år t/r. Med bilandel 70 % og gjennomsnitt 2 personer pr bil, blir det en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca 250 kjt/d. Men selvfølgelig vesentlig større på dager med fulle forestillinger. Forutsatt samme bilandel og antall personer pr bil, vil en kino med 500 sitteplasser, 3 forestillinger pr kveld og fullt belegg på alle forestillinger, generere 1050 kjt/d. Med 75 % belegg genereres 790 kjt/d, med 50 % belegg genereres 525 kjt/d og med 25 % belegg genereres 260 kjt/d Økt tjenesteyting i samsvar med scenariet Som ett gitt scenarium brukes det omfang og den arealfordeling som er antydet i Civitas rapport (1), se pkt 4.4 ovenfor. Vi har i vår analyse ikke tatt hensyn til om virksomheten/ tilbudet er egnet/ønsket i Sørlandsparken eller ikke. Det omhandles i nevnte rapport (1). Beregnet trafikkmengde generert av fremtidig tjenesteyting (jfr pkt 5.4): Nr Fremtidig areal m2 pr døgn (YDT) pr døgn (ÅDT) SUM Den samlede trafikk som kan henføres til tjenesteytende virksomheter, vil omtrent dobles fra 2274 kjt/d i 2013 til ca 4986 kjt/d i Samtidig øker trafikken generelt på veinettet i og utenfor Sørlandsparken. I forhold til fremtidig beregnet trafikk på Barstølveien (ÅDT ca kjt/d) vil den samlede trafikken generert av tjenesteytende virksomheter da utgjøre ca 30 % på døgnbasis. I forhold til trafikken på E18 vest for Sørlandsparken vil den utgjøre ca 9 %. Effekten av «turkjeder» (flere reisemål på samme reise) og «stedsattraktivitet» vil forholdsmessig være den samme som nevnt tidligere. 6.3 Konsekvenser av plasskrevende og ikke plasskrevende tjenesteyting Vi har forsøkt å finne ut om det er noe forskjell på trafikkbildet for plasskrevende og ikkeplasskrevende virksomheter. Plasskrevende virksomheter defineres som de med størst areal pr virksomhet. Side 16 av 21
17 DAGENS AREALBRUK PR VIRKSOMHET Nr Kategori (SSB) Antall virksomheter Dagens areal m2 Areal m2 pr virksomhet Bilturer pr 100 m2 6 Helse/pleie Konsulent (kontor) Post/tele/transport Kultur/fritid Restaurant/bespisning Annet SUM Beregningen ovenfor viser at post/tele/transport og kultur/fritid er de mest arealkrevende virksomhetene. Men sammenlignet med trafikktallene og turproduksjonen pr arealenhet (pkt 5.3), generer post/tele/transport relativt lite trafikk (lav turproduksjonsfaktor). Kultur/fritid som også er arealkrevende genererer derimot mer trafikk (høy turproduksjonsfaktor). Restaurant/bespisning og helse/pleie er mindre arealkrevende virksomheter pr enhet, men generere relativt mye trafikk (relativ høy turproduksjonsfaktor). Men det vil være rimelig å anta at turkjedeandelen for bespisning er høyere enn angitt tidligere, og trafikkandelen mindre. Mange av de som benytter spisesteder i Sørlandsparken, antas å gjøre det i forbindelse med andre ærender (andre reiser). Noen klar sammenheng mellom arealkrevende virksomheter og trafikk er her ikke, men det synes som om de mest arealkrevende virksomheter skaper mindre trafikk pr arealenhet (bortsett fra kultur/fritid), mens mindre arealkrevende virksomheter som bespisning og helse jevnt over skaper mer trafikk pr arealenhet, noe som gjenspeiles i turproduksjonsfaktorene. 6.4 Konsekvenser av besøksintensiv og ikke besøksintensiv tjenesteyting Det ligger i sakens natur at besøksintensive virksomheter skaper mer trafikk. Eller omvendt, de virksomheter som genererer mest trafikk (har høyest turproduksjonsfaktor) defineres som mest besøksintensive. Ut fra en slik definisjon er kultur/fritid de mest besøksintensive virksomheter, spesielt treningssentre. Basert på valgte turproduksjonsfaktorer genererer kultur/fritid 50 % mer trafikk enn samme areal med helse eller bespisning. Treningssentre genererer over 4 ganger så mye trafikk. 6.5 Konsekvenser av transformasjon av arealbruk Her vurderes hvilke trafikale konsekvenser transformasjon av et område fra annet formål til tjenesteyting vil medføre. Vi har vurdert konsekvensene ved å transformere forretning, kontor og lager/industri til tjenesteytende virksomheter Forretning Handel (forretning/varehandel) har en vesentlig høyere turproduksjon enn tjenesteytende næringer, typisk pr døgn pr 100 m2. Handel genererer altså 2-10 ganger mer trafikk enn tjenesteytende næringer som helse/pleie og restaurant/bespisning. Tidligere utredninger om trafikk i Sørlandsparken, bl.a. (13), har benyttet følgende turproduksjon for handelsvirksomheter: - Håndbok V713 (6), kjøpesenter 45 (15-105) /d pr 100 m2 - Prosam Rapport 103 (8), kjøpesentre 51 (kun snitt) /d pr 100 m2 - Prosam Rapport 167 (14), hypermarked 39 (15-76) /d pr 100 m2 Side 17 av 21
18 6.5.2 Kontor For videre sammenligning velger vi å bruke 50 pr døgn pr 100m2 gulvflate som et representativt tall for turproduksjon til forretning/handel i Sørlandsparken. Generelt genererer tjenesteyting mindre trafikk enn forretning/handel. Transformasjon av områder fra forretning til tjenesteyting vil normalt medføre redusert trafikk. Som tidligere anført (pkt 5.2.2) generer kontor 8 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Dette er mindre enn tjenesteytende virksomheter. Generelt genererer tjenesteyting mer trafikk enn kontorvirksomhet. En endring i arealbruk fra kontor til tjenesteyting vil derfor normalt gi økt trafikk. Og betydelig økt trafikk dersom det legges om til f.eks treningssenter Lager/industri Trafikkskapende evne til lager/industri er ikke vurdert tidligere i rapporten. Statens vegvesen (6) angir 2-6 pr døgn pr 100 m2 for industri/lager. Byggvarer er registrert med 6-20 pr døgn pr 100 m2 (14). For kategorien lager/industri anvendes her 6 pr døgn pr 100 m2 gulvflate. Generelt genererer tjenesteyting mer trafikk enn lager/industri. En endring i arealbruk fra lager/industri til tjenesteyting vil derfor normalt gi økt trafikk. Og betydelig økt trafikk dersom det legges om til f.eks treningssenter Samlet oversikt av konsekvenser ved transformasjon En samlet oversikt over de trafikale konsekvenser ved å transformere 1000 m2 av ulik virksomhet til tjenesteytende virksomheter, basert på valgte turproduksjonsfaktorer, er vist i tabellen nedenfor. ENDRING I TRAFIKK (KJT/DØGN) VED TRANSFORMASJON AV 1000 m2 Virksomhet Genererte turer kjt pr døgn Fra handel til tjenesteyting Fra kontor til tjenesteyting Fra lager til tjenesteyting Forretning/handel Kontor Lager/industri Helse/pleie Restaurant/bespisning Kultur/fritid generelt Treningssenter Som nevnt ovenfor, vil det normalt være en reduksjon i trafikken når bruken av et område endres fra handel til tjenesteyting, men en økning i trafikken når arealbruken endres fra lager til tjenesteyting. Og endringen varierer med type tjenesteytende virksomhet. Dette basert på tradisjonell trafikkberegningsmetodikk. Men som nevnt tidligere, vil variert tilbud gi økt stedsattraktivitet, noe som vil kunne gi økt trafikk totalt sett. Om denne mertrafikken blir større enn bortfallet av trafikk som følge av endret arealbruk, vet vi ikke. Dette har vi lite tall på. 6.6 Konsekvenser for bussfremkommelighet Generelt vil økt trafikk kunne gi redusert fremkommelighet også for buss. Men som vist, er de trafikale konsekvenser av økt tjenesteyting beskjedne, dermed også konsekvensene for Side 18 av 21
19 bussenes fremkommelighet. Bussens fremkommelighet vil nok være mer avhengig av den øvrige trafikken og veitekniske løsninger, spesielt i kryssene. Bussfremkommeligheten er avhengig av kapasitet og avvikling i kryssene. Avviklingen i kryssene er avhengig av totaltrafikken og kryssløsningene. Totaltrafikken påvirkes mest av handelen. De fleste handlereisene foregår i tidsrommet kl 12-17, de fleste arbeidsreisene foregår i tidsrommet kl 7-9 og kl Trafikken i Sørlandsparken er størst i ettermiddagsrushet (kl 15-16), timestrafikken utgjør ca 10 % av ÅDT (10). Mye av trafikken til og fra tjenesteytende virksomheter (som ikke er en del av en turkjede) antas å være utenom rushtiden. Økning av tjenestetilbudet antas derfor å ville påvirke bussfremkommeligheten marginalt. Dagens busstilbud i Sørlandsparken er for øvrig ikke tilpasset kulturtilbud utover normal arbeidstid. Lokalbussene betjener parken 4 ganger/time fram til kl 21. Kulturtilbud på kveldstid (f.eks kino) vil kreve bedre busstilbud. Side 19 av 21
20 7. SAMMENDRAG KONKLUSJON I forbindelse med revisjon av reguleringsplan for Sørlandsparken, er konsekvensene ved økt tjenesteyting vurdert. Generelle konsekvenser er utredet av Civitas (1). Trafikale konsekvenser er vurdert i denne rapport. Kristiansand kommune utførte høsten 2013 en kartlegging av tjenesteytende virksomheter i Sørlandsparken (2) og (3). Registreringene er kategorisert, turproduksjon vurdert og samlet trafikk beregnet hver type virksomhet. Samlet trafikkmengde som følge av tjenesteytende virksomheter utgjør ca kjt pr døgn, eller 19 % av trafikken i Barstølveien og 5 % av trafikken på E18. Helse/pleie utgjør den største andelen. Trafikkmengdene som følge av tjenesteytende næringer er med andre ord relativt beskjedne sammenlignet med den totale trafikken til og fra Sørlandsparken. De trafikkmengder som er beregnet, er beregnet ut fra at det er den tjenesteytende virksomheten som alene og primært genererer reisen. Det er ikke alltid tilfelle. Den reelle konsekvens av tjenesteytende virksomheter er mer komplisert. Konsekvensene av turkjeder (flere reisemål på en reise) og økt stedsattraktivitet (variert tilbud) er forsøkt vurdert, men dette er mekanismer vi vet lite om. Selv forskningsinstitusjoner som TØI, NIBR og SINTEF som vi har konsultert, har begrenset kunnskap om dette. Et fremtidig omfang tjenesteytende virksomheter basert på scenariet i Civitas rapport (1), vil gi en generert trafikk på nesten 5000 kjt pr døgn, dvs en dobling av dagens trafikk relatert til tjenesteytende virksomheter. Analysene viser imidlertid at tjenestetilbud som kultur/fritid genererer mest trafikk pr m2. En økning av kultur/fritid gir 50 % mer trafikk enn samme arealmessige økning av helse eller bespisning. Kategorien kultur/fritid er svært omfattende og består av virksomheter med ulike trafikale egenskaper. F.eks synes treningssentre å generere nesten 3 ganger så mye trafikk som kategorien generelt. En del av virksomhetene i kategorien kultur/fritid vil i en viss grad rette seg mot eksterne brukere og tiltrekke seg trafikk som i utgangspunktet kanskje ikke ville kjørt til Sørlansparken (f.eks kino). Noen klar sammenheng mellom arealkrevende virksomheter og trafikk, er her ikke, men det kan synes som om de mest arealkrevende virksomheter skaper mindre trafikk pr arealenhet enn mindre arealkrevende virksomheter. Besøksintensive virksomheter skaper mer trafikk. Basert på valgte turproduksjonsfaktorer genererer kultur/fritid 50 % mer trafikk enn samme areal med helse eller bespisning. Treningssentre genererer over 4 ganger så mye trafikk. Ved transformasjon av et område fra en type arealbruk til en annen, vil trafikken kunne endre seg. Normalt vil det bli en reduksjon i trafikken når bruken av et område endres fra handel til tjenesteyting, men en økning i trafikken når arealbruken endres fra lager til tjenesteyting. Men variert tilbud gir økt stedsattraktivitet, noe som vil kunne gi økt totaltrafikk uansett. Økning av tjenesteyting antas å ville påvirke bussens fremkommelighet i liten grad. Bussens fremkommelighet er mer avhengig av den øvrige trafikken og veitekniske løsninger, spesielt i kryssene. Dagens busstilbud i Sørlandsparken er for øvrig lite tilpasset kulturtilbud utover normal arbeidstid. Side 20 av 21
21 8. REFERANSER/KILDER 1. Civitas AS. Sørlandsparken - Konsekvensanalyse for økt tjenesteyting Kristiansand kommune. Tjenesteyting i Sørlandsparken og Kvadraturen (notat) Kartlegging av tjenesteyting sitt arealomfang (notat) Statens vegvesen. NTP , Grunnprognoser person- og godstransport TØI. Reisevaneundersøkelse Agderbyen 2009 (sammendrag) Statens vegvesen. Trafikkberegninger, Håndbok V713 (tidl Hb 146) ViaNova/Cowi. Aquarama - Konsekvensutredning trafikk Statens vegvesen. Prosam for kontorbedrifter og kjøpesentre ViaNova. Trafikkanalyse Kvartal 42, Kristiansand Rambøll Norge AS. Trafikkanalyse Sørlandsparken Øst TØI. Handelslokalisering og transport Kalvik, Arid m.fl. Kinoetableringer de siste 30 årene. Oslo : s.n., Rambøll Norge AS. Følsomhetsanalyse nasjonale turproduksjonstall (notat) Oslo kommune. Prosam arealekstensive handelskonsepter Statens vegvesen. KVU Kristiansandsregionen, regionale virkninger Side 21 av 21
TRAFIKKANALYSE STØODDEN
NOTAT Oppdrag 6131052 Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Utvikling AS Notat nr. 002-1 Til Støodden Utvikling AS v/ Rune Torsøe Fra Kopi Elin Øvren, Rambøll Norge AS Jøran Syversen, Kristiansand kommune
DetaljerMÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE. Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune,
MÆBØVEIEN FLEKKERØY Parsell, Rundkjøring - Bergstøvn TRAFIKKANALYSE Postadresse Besøksadresse E-postadresse Kristiansand kommune, Vår saksbehandler Webadresse http://www.kristiansand.kommune.no/ Telefon/Telefaks
DetaljerPlan 1247 MARVIKSLETTA Trafikale konsekvenser av økt arealutnyttelse
Plan 1247 MARVIKSLETTA Trafikale konsekvenser av økt arealutnyttelse 3151/bvh 05.03.2015 2 av 24 1. INNLEDNING Byutviklingsstyret behandlet Marviksletta Områdereguleringsplan (plan1247) 05.06.2014. Byutviklingsstyret
DetaljerNOTAT TRAFIKKANALYSE LANGÅSEN. Oppdrag Kunde NTI Eiendom Notat nr. 01. Dato
NOTAT Oppdrag 1350021062 Kunde NTI Eiendom Notat nr. 01 Dato 02.03.2017 Til Fra Kopi Jon Døviken, WSP og Tom Bredesen, NTI Eiendom Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde, Rambøll TRAFIKKANALYSE LANGÅSEN Dato 02.03.2017
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING DRØBAK NÆRINGSPARK. TURGENERERING.
Oppdragsgiver: Drøbak Næringspark AS Oppdrag: 536943. Drøbak Næringspark, vurdering av turgenerering ved alternativ utnyttelse. Del: Trafikkvurdering Dato: 2014-12-23 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll:
Detaljer1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5
Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir
DetaljerYTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_
RAPPORT BERGEN KOMMUNE YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_65070000 OPPDRAGSNUMMER 19322003 TRAFIKKANALYSE REGULERINGSPLANFASE SWECO NORGE AS 14 PROSJEKT
DetaljerTrafikkvurdering - Sekkelsten
Til: Fra: Askim kommune Norconsult AS v/kristoffer Åsen Røys Dato 2017-11-29 Trafikkvurdering - Sekkelsten Som del av arbeidet med å utarbeide områdereguleringsplan for et nytt næringsområde på Sekkelsten
DetaljerDybdahlsvegen 3 og 5. Detaljregulering. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Trafikkberegning Maria Lines Arntzen PKA Arkitekter
Dybdahlsvegen 3 og 5 Detaljregulering 0250 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Trafikkberegning Dok.nr Tittel Maria Lines Arntzen PKA Arkitekter Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Trafikkulykker siste 10 år Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 534255 Støyvurdering Bragernes kvartal, Drammen Dato: 2014-02-24 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Hakenaasen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD 1
DetaljerKristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss
Kristiansand kommune Områderegulering Marviksletta Vurdering av kapasitet i kryss 3151/bvh 2013 Områderegulering Marviksletta Østre Ringvei Vurdering av kapasitet i kryss 3151 Prosjekt nr Vurdering av
DetaljerInnholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn. BGO Bygg as. Notat. 1 Bakgrunn. 1.
BGO Bygg as Trafikkanalyse Reguleringsplan hotell Vingen Hotell Vingen, Bergen lufthavn Notat COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn
DetaljerTrafikkanalyse Moengården vest
Trafikkanalyse Moengården vest Innledning Nordplan AS har tidligere utarbeidet reguleringsplan for Nordøyrane sør for Fargarelva. I den forbindelse ble det utarbeidet trafikkanalyse etter at Statens vegvesen
DetaljerLANGRØNNINGEN: TRAFIKKSKAPNING INNHOLD. 1 Bakgrunn 2
TELLEFSEN AS LANGRØNNINGEN: TRAFIKKSKAPNING ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no TRAFIKKNOTAT INNHOLD 1 Bakgrunn 2 2 Forutsetninger 2 2.1 Arealdisposisjon
DetaljerKastbrekka - Trafikkanalyse
RAPPORT Kastbrekka - Trafikkanalyse OPPDRAGSGIVER Kastbrekka Eiendom EMNE Kapasitetsberegninger i SIDRA 7 DATO / REVISJON: 2. desember 2016 / 01 DOKUMENTKODE: 417767-RIT-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet
DetaljerNOTAT Oppdragsnr.: Side: 1 av 6
Side: 1 av 6 Til: Fra: Drammen kommune v/ Liv Marit Carlsen Norconsult AS Dato: 9. august 2010 DANSRUDVEIEN - TRAFIKKVURDERINGER Bakgrunn Norconsult er på oppdrag fra Drammen kommune bedt om å komme med
DetaljerPlanprammet sier også at en i planprosessen skal endre kontor- og parkeringsbestemmelser i tråd med kommuneplanen.
PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dok. 201114568-49 Saksbehandler Eirik Martens Svensen Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 27.11.2014 Sørlandsparken - endring av reguleringsplaner.
Detaljer461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv
461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert 01.10.2018, mv 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over hvilke arealer, utnyttelse og faktorer som er lagt til grunn for beregninger for biltrafikk etter
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Stein Emilsen
OPPDRAG Vurdering trafikk Nordre Labo Son OPPDRAGSLEDER Sara Polle DATO 09.05.2016 OPPDRAGSNUMMER 21982001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Sara Polle Nordre Labo i Son trafikkvurderinger 1 Innledning
DetaljerTellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT
Trafikkanalyse Nesttunbrekka 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Nesttunbrekka er det laget en trafikkanalyse med henblikk på hvilke følger tiltak i henhold
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerMelhustorget. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Heimdal Eiendom AS
Melhustorget Trafikknotat 2017048 Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat Dok.nr Tittel 02.01.2018 ViaNova Trondheim Heimdal Eiendom AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse
DetaljerPROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
KUNDE / PROSJEKT Romerike Boligutvikling AS Elgtråkket, Rælingen - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER 57895001 PROSJEKTLEDER Vegard Brun Saga OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO KONTROLLERT AV Oddbjørn Strøm
DetaljerTR AFI K K VU R D E RI N G S TR AN D P AR K E N LI L L E H A M M E R
LILLEH AM M ER STRAN DPA RK AN S TR AFI K K VU R D E RI N G S TR AN D P AR K E N LI L L E H A M M E R ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerCNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse. 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399
CNC Eiendom AS City Nord, Stormyra Trafikkanalyse 2013-10-28 Oppdragsnummer: 5125399 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Innhold 1 Innledning 4 1.1 Tiltaket 4 1.2 Trafikkanalysen 5 2
DetaljerVurdering av kapasitet kryss i forbindelse med detaljregulering Sødalen
Til: Fra: Sverre Sævaldsen Knut Sagen Sted, dato Trondheim, 2017-01-04 Kopi til: Jann Tore Fossum Vurdering av kapasitet kryss i forbindelse med detaljregulering Sødalen 1 Innledning Formålet med planarbeidet
DetaljerTrafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal
Notat. 2014/474 og 2014/473. Saksbehandler: thoeng, Ørland kommune. Dato: 17.02.2016 Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal Bakgrunn Reguleringsplan for Brekstad vestre Næringsområde
Detaljer2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a.
Oppdragsgiver: Oppdrag: 522215 Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: 2010-06-22 Skrevet av: Terje Simonsen Kvalitetskontroll: Jenny Persson TURPRODUKSJON OG TRAFIKKFORDELING INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerTrafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009
Trafikkanalyse Damsgårdsveien 161 171 Oppdatert 24.juni 2009 1 Sammendrag I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Damsgårdsveien 161 171 er det fremmet ønske om at det utarbeides
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Ørebekk. 1. Bakgrunn. 2. Dagens trafikksituasjon
NOTAT Oppdrag 1350024490 Ørebekk Trafikkanalyse Kunde Ørebekk Senter AS v/ HS Arealplan AS Notat nr. 1 Dato 2017-10-18 Til Fra Kopi Håvard Skaaden Rambøll Norge AS v/robin Åkebrand og Magne Fjeld Trafikkanalyse
Detaljer1 TRAFIKK MENS FABRIKKEN VAR I VIRKSOMHET (2011)
Oppdragsgiver: Hoegh Eiendom AS Oppdrag: 531128 Peterson Fabrikker Dato: 2014-03-23 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Baalerud TRAFIKK TIL VERKET Dette notatet er utarbeidet av Asplan
DetaljerOla Frosts veg. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim AS Frost Eiendom
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel ViaNova Trondheim AS Frost Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST MMY MST
DetaljerGOL (STORØYNE) TRAFIKKANALYSE - TILLEGGSUTREDNING
Oppdragsgiver HR Prosjekt AS Dato 2017-08-28 GOL (STORØYNE) TRAFIKKANALYSE - TILLEGGSUTREDNING TRAFIKKANALYSE - TILLEGGSUTREDNING 2 (11) GOL (STORØYNE) TRAFIKKANALYSE - TILLEGGSUTREDNING Oppdragsnr.: 1350024050
DetaljerNotat. Trafikkberegninger for støyvurderinger. 1. Innledning
Til: Faverikvartalet AS Fra: Norconsult v/ Nina Johannessen Dato 2018-12-07 Trafikkberegninger for støyvurderinger 1. Innledning Norconsult er engasjert av Faverikvartalet AS til å gjennomføre trafikkberegninger
DetaljerTrafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning
Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Midtun Leir er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke følger tiltak i henhold
DetaljerNOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS
NOTAT Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Til Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS Fra Kopi Elin Øvren, Arild Reinertsen Dato 4. juli 2013 TRAFIKKANALYSE STØODDEN Rambøll
DetaljerAlf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP
TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1344.17a/akn Dato: 07.04.17 Oppdragsnavn: Reguleringsplan for Asperjordet Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet
Sivilingeniør Helge Hopen AS Arnadalen, arealutvikling ved terminalområdet Bergen,18.3.2014, revidert 15.12.2015 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING... 4 3.1 AREALFORUTSETNINGER...
DetaljerEmne: Trafikkanalyse- endrede forutsetninger fra 2011 til 2016
Til: ÅF Reinertsen v/ Anders Platou Kopi til: Fra: Hjellnes Consult as v/ Anders Arild Dato: 17. november 2016 Prosjekt: 20160241 Skoklefald Emne: Trafikkanalyse- endrede forutsetninger fra 2011 til 2016
DetaljerGJELLEBEKKSTUBBEN - TRAFIKKANALYSE
Oppdragsgiver: Oppdrag: 602621-01 Støyvurdering næringsområde på Gjellebekk Støy- og Trafikkanalyse Dato: 16.07.15 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen GJELLEBEKKSTUBBEN
DetaljerPLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerØstre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 05.11.2015 Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 05.11.2015
DetaljerPROSJEKTLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Stein Emilsen
PROSJEKT Biri omsorgssenter - Reguleringsplan PROSJEKTLEDER Einar Rørvik DATO 7 PROSJEKTNUMMER 26953002 Trafikkvurderinger Biri omsorgssenter OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Erik Sevestre 1 Innledning
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Sara Polle OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga
OPPDRAG Neslia 1 og Nesveien 11 OPPDRAGSNUMMER 24474001 OPPDRAGSLEDER Sara Polle OPPRETTET AV Vegard Brun Saga DATO Trafikknotat Neslia 1 og Nesveien 11 Sammendrag I forbindelse med at Vedal Utvikling
DetaljerNotat. Reguleringsforslag Kvartal 11 i Lillehammer Kapasitetsberegninger. 1 Innledning. 2 Konklusjon
Notat Reguleringsforslag Kvartal 11 i Lillehammer Kapasitetsberegninger Til: Anne Marie Aalstad Laakso, Smedvig Eiendom Fra: Håvard Braute, ViaNova Plan og Trafikk Kopi: Trond Holmestad, ViaNova Lillehammer.
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Tangvall
15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført
DetaljerJM Norge AS/Civitas AS Utbyggingsforslag for Øvre Storgate 124 og Landfalløya 7 i Drammen - vurderinger av trafikale konsekvenser
Utbyggingsforslag for Øvre Storgate 124 og Landfalløya 7 i Drammen - vurderinger av trafikale Utgave: 2 Dato: 2013-02-18 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utbyggingsforslag for Øvre Storgate
DetaljerNOTAT Hamar stadion. Reguleringsplaner.
NOTAT Notat nr.: [Nr.] Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Kopi til: Fra: Stein Emilsen 1. Innledning SWECO Norge AS Hamar stadion er vedtatt utbygd med et kjøpesenter, samt med boliger og næring. Figur
DetaljerOmråderegulering for Marviksletta
Områderegulering for Marviksletta Trafikkanalyse Utarbeidet for: Kristiansand kommune 3151 Juni 2011 FORORD Som en del av pågående områderegulering for Marviksletta, er ViaNova Kristiansand AS engasjert
DetaljerNOTAT HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3. Bakgrunn. Oppsummering
NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hydroparken - Trafikkutredning Dato: 28.10.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Tomislav Salopek - Asplan Viak AS HYDROPARKEN TRAFIKKUTREDNING-3
DetaljerForslagstiller: P44. Hopsnesveien 48 as. Plankonsulent: Trafikkanalyse
Forslagstiller: Hopsnesveien 48 as P44 Plankonsulent: Trafikkanalyse Hopsnesveien 48, gnr 4 bnr 973 Dato: 23.2.206 Revidert 28.4.207 Innholdsfortegnelse 2. INNLEDNING 3.. DEFINISJONER 4.. ÅDT 4..2 TURPRODUKSJON
DetaljerTRAFIKALE KONSEKVENSER SOM FØLGE AV UTBYGGING, NYSETLIE
Oppdragsgiver: Nystelie-Venehovda SA Oppdrag: 525810 Nysetlie - områderegulering F3-1 og F3-2 Ål Del: Trafikkanalyse Dato: 2011-10-19 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Eirik Øen TRAFIKALE KONSEKVENSER
DetaljerTRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1
TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS KAPASITETSBETRAKTNINGER: "ARNEGÅRDSVEGEN X OSLOVEGEN X HVERVENKASTET" ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning
DetaljerForslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Trafikkanalyse
Forslagstiller: Byborg Eiendom as Plankonsulent: Trafikkanalyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Innholdsfortegnelse 2 1. INNLEDNING 3 1.1. DEFINISJONER 3 1.1.1 ÅDT 3 1.1.2 TURPRODUKSJON
DetaljerOppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:
Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY
DetaljerTRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold
TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en
DetaljerOmråderegulering for Østerdalsporten Nord
Notat Trafikkanalyse Områderegulering for Østerdalsporten Nord Tynset kommune 12.07.2019 1. Dagens situasjon Trafikkmengde Avkjørsler inn i planområdet har veldig lav ÅDT. Det inneholder trafikk til 2
DetaljerTrafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune
Notat Trafikkvurderinger ny dagligvare Askim kommune Frydenlundveien J. Gaute Taarneby Versjon 2 10. august 2018 1 Innledning... 2 2 Turproduksjon... 2 3 Adkomst og trafikktiltak... 3 AS Civitas By-, miljø-
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz
OPPDRAG Trafikkanalyse - Gartnerihagen, Florø OPPDRAGSNUMMER 14650001 OPPDRAGSLEDER Øystein Wilkensen OPPRETTET AV Isabela Queiroz DATO KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Trafikkanalyse - Gartnerihagen, Florø
DetaljerNOTAT TRAFIKKBEREGNINGER STOKMARKNES. 1. Innledning
NOTAT Oppdrag 1350006843 Trafikkberegninger og støyanalyse Stokmarknes Kunde Hadsel kommune Notat nr. 01 Dato 08.12.2014 Til Fra Kopi Hans Christian Haakonsen, Hadsel kommune Marte Dahl, Rambøll Tor Lunde,
Detaljer1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon Adkomstvei Trafikkmengde Kryssutforming Trafikkulykker 5
TRAFIKKANALYSE SOMMA PUKKVERK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 2.1 Adkomstvei 2 2.2 Trafikkmengde 2 2.3
DetaljerTrafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune
Trafikkprognose pa krysset fv. 251 x fv. 252 ved Sletten i Bergen kommune Notat fra Statens vegvesen Region vest, datert 22.11.2012 Innledning Det planlegges for tiden en snuplass og bussholdeplass for
DetaljerVØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7 OG TRAFIKK TIL OG FRA NÆRINGSOMRÅDET
Oppdragsgiver: Oppdrag: 533274-01 Reguleringsplan for område I3 Dato: 19.10.2016 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7
DetaljerTRAFI K K AN ALYS E RI S VO LL AN I CA I N N H OL D. 1 Innledning 2
IN GEBORG AAS VEG 4 TRAFI K K AN ALYS E RI S VO LL AN I CA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens ve g 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no N OTAT I N N H OL D 1 Innledning 2 2 Planområdet
DetaljerTrafikkanalyse Øvre Ervik Næringsområde
Trafikkanalyse Øvre Ervik Næringsområde Beregning av turproduksjon utføres med bakgrunn i erfaringstall fra ulike virksomheter/arealbruk samt størrelsen på virksomheten/størrelsen på, eller antallet, enheter
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Isabela Queiroz OPPRETTET AV. Isabela Queiroz
14 OPPDRAG Trafikkvurdering x OPPDRAGSNUMMER 17657001 OPPDRAGSLEDER Isabela Queiroz OPPRETTET AV Isabela Queiroz DATO KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Kapasitetsberegning x 1 Innledning I forbindelse med utbygging
DetaljerAURSKOG-HØLAND KOMMUNE TRAFIKKNOTAT I FORBINDELSE MED REGULERING AV BERGER NÆRINGSOMRÅDE
TRAFIKKNOTAT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1325.16a/akn Dato: 16.02.17 Sign. Oppdragsnavn: Detaljregulering Berger Næringsområde Kunde: Aurskog Drikker AS Utarbeidet av: Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger
DetaljerSentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS
Prosjektnr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 18.04.2017 ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 18.04.2017
DetaljerNotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata. Saksnr.: /323
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Notat Saksnr.: 201007323/323 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Til: Byrådsavdeling byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.08.2016
DetaljerTrafikkanalyse Landåstorget Nord
Trafikkanalyse Landåstorget Nord Juni 2009 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for Landåstorget er det laget en trafikkanalyse med tanke på: 1: Kartlegge dagens
DetaljerPROSJEKTLEDER. Oddbjørn Strøm OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm
KUNDE / PROSJEKT Østre Linje Arkitekter AS 1919-bygget Askim trafikk- og støyanalyse PROSJEKTLEDER Oddbjørn Strøm DATO PROSJEKTNUMMER 56047001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Oddbjørn Strøm TIL:
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz
14 OPPDRAG Trafikkanalyse Smestad vest OPPDRAGSNUMMER 19128001 OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen OPPRETTET AV Isabela Queiroz DATO Trafikkanalyse Smestad vest 1 Innledning Planområdet Smestad vest Gnr. 96/ Bnr.
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).
DetaljerKANALBYEN. Trafikkvurdering i forbindelse med utbyggingen av Silokaia.
KANALBYEN Trafikkvurdering i forbindelse med utbyggingen av Silokaia. 3478\th 03.11.2014 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. FORUTSETNINGER... 4 2.1 Dagens situasjon... 4 2.2 Planlagt
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerNOTAT. 1 Vurdering av eksisterende veg SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 10200907-RIVeg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BIR AS OPPDRAGSLEDER Marie Bjelland KONTAKTPERSON Kjell Espen Søraas SAKSBEHANDLER Agnete B. Grønnesby KOPI ANSVARLIG
DetaljerSTRANDTORGET - TRAFIKALE VIRKNINGER AV OMDISPONERING AV AREAL INNHOLD. 1 Innledning. 2 Planområde og tiltak. 1 Innledning 1. 2 Planområde og tiltak 1
STRANDTORGET - TRAFIKALE VIRKNINGER AV OMDISPONERING AV AREAL ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 4220 Torgarden 7436 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområde og
DetaljerTrafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss
Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.
DetaljerTRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015
TRAFIKKANALYSE ÅSTVEITVEGEN, GNR 209 BNR 483 M.FL. Januar 2015 Innhold Dagens trafikksituasjon... 2 Kollektivdekning... 4 Vegstandard... 6 Fremtidig trafikk som følge av nytt tiltak i Åstveitvegen...
DetaljerAlf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP
TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1288.16a/akn Dato: 20.10.16 Oppdragsnavn: Områdereguleringsplan for Hansefellåsen. Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg
DetaljerInnholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn
Larvik kommune Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 21 00 92 00 Telefax 21 00 92 01 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn
DetaljerSvertingstad AS. Trafikkanalyse. Ree/Svertingstad. Trafikkavvikling og kapasitet Oppdragsnr.:
Svertingstad AS Trafikkanalyse Ree/Svertingstad Trafikkavvikling og kapasitet 2014-03-27 Oppdragsnr.: 5121563 001 2014-04-02 AkSve TOst LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette
DetaljerSTORTORGET--- TRAFIKKANALYSE NORGESGRUPPEN VEST AS ULSMÅGVEIEN / ULSMÅGSKARET FANA / MIDTUN : G.NR. / B.NR.: 43/41, 43/87, 46/84 M.FL.
VEDLEGG -06 STORTORGET--- NORGESGRUPPEN VEST AS TRAFIKKANALYSE 2005-06-01 ULSMÅGVEIEN / ULSMÅGSKARET FANA / MIDTUN : G.NR. / B.NR.: 43/41, 43/87, 46/84 M.FL. Trafikkanalyse og støyberegninger Oppdragsnr.:
DetaljerNOTAT HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2. Bakgrunn. Oppsummering
NOTAT Oppdragsgiver: Tore J Arntzen, Handelsbygg Holding AS Oppdrag: Hadselmyran - Trafikkutredning Dato: 17.8.2015 Skrevet av: Hans Ola Fritzen - Asplan Viak AS HADSELMYRAN TRAFIKKUTREDNING-2 Bakgrunn
DetaljerNOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon
NOTAT Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Arkitektgruppen Cubus AS v/ Liz Eva Tøllefsen Dato: 22.1.2015 Tema: Reguleringsplan Bjørnsons gate 29, Kronstad. Supplerende trafikkvurderinger. Bakgrunn Det
DetaljerNOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:
NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et
DetaljerNOTAT. Oppdrag. Kunde. Til Fra. Rambøll v/grethe Myrberg og Christian Trankjær
NOTAT Oppdrag Kunde 1350011935 Trafikkanalyse Morstongveien 25 - Brennemoen Tilleggsnotat : Vurdering av adkomst til eiendommen (T-kryss og varelevering) Morenen Eiendom Notat nr. 01/2016 Dato 01.07.2016
DetaljerLiljendal. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim AS Per Knudsen Arkitektkontor AS
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 24.02.2017 ViaNova Trondheim AS Per Knudsen Arkitektkontor AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder
DetaljerForenkla trafikkanalyse
Gravarsveien 7 AS Forenkla trafikkanalyse Utbygging av Gravarsveien 11 Konsekvenser for omliggende vegnett 2015-05-20 E01 2015-06-25 AkSve JEJ JEJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
DetaljerTrafikal vurdering av Elganeveien 1
Til: Fra: Per Christian Omvik Norconsult v/fredrik Omdal Dato 2017-12-03 Trafikal vurdering av Elganeveien 1 Dagens situasjon Dagens bruk og trafikkgenerering På tomten er det i dag 6300m 2 kontor, med
DetaljerTrafikkvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Sommerrovegen 1 og 1A, Gjøvik kommune 10. februar 2016.
Trafikkvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Sommerrovegen 1 og 1A, Gjøvik kommune 10. februar 2016. Feste Kapp AS 1 Innledning 2 Planområdet 3 Dagens trafikksituasjon 4 Trafikkanalyse Vikenstranda
DetaljerOppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: Innledning...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen region sør Oppdrag: 533913 Reguleringsplan gang og sykkelvei Fv44 Mælegata, Skien Dato: 2014-02-28 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Stig Alstad KRYSSVURDERINGER
DetaljerMalvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune
Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Utgave: 1 Dato: 2008-11-25 Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerBrudalsvegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat. Dato Fra Til
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim Heimdal Eiendom AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 18.12.2015 1. utgave
DetaljerRAPPORT TRAFIKKANALYSE - JONSVOLLSKVARTALET
Beregnet til Jonsvollskvartalet Dokument type Konsekvensutredning - delrapport Dato 2009-06-26 RAPPORT TRAFIKKANALYSE - JONSVOLLSKVARTALET RAPPORT TRAFIKKANALYSE - JONSVOLLSKVARTALET Revisjon 3.0 Dato
Detaljer1 Innledning Dagens situasjon Dagens infrastruktur Parkeringskrav Gjøvik Kapasitetsberegninger av kryss...
Godkjent i Gjøvik kommunestyre 16.06.2016 som vedlegg i sak 85/16 NOTAT Oppdragsgiver: Kallerud Næringsutvikling AS Oppdrag: 536082 Trafikkutredning Kallerud Næringspark Dato: 2016-01-14 Skrevet av: Vegard
DetaljerTRAFIKALE KONSEKVENSER SOM FØLGE AV UTBYGGING SKINNESMOEN. Planområde
Oppdragsgiver: Krødsherad kommune Oppdrag: Reguleringsplan Skinnesmoen Del: Trafikkanalyse Dato: 2012-01-09 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Åse Marit Rudlang Flesseberg TRAFIKALE KONSEKVENSER
DetaljerSLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA
Beregnet til Lier kommune Dokument type Tekstrapport Dato 2009-06-01 SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA SLUTTRAPPORT TRAFIKKBEREGNINGER FOR LIERSTRANDA Revisjon 00 Dato 2009-06-01 Utført av
DetaljerPROSJEKTLEDER Stein Emilsen. OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen
KUNDE / PROSJEKT Jens Helge Gundersen Trafikkanalyse Skogly PROSJEKTNUMMER 52010001/10213510 PROSJEKTLEDER Stein Emilsen OPPRETTET AV Timothy Pedersen REVIDERT AV Stein Emilsen DATO REV. DATO KONTROLLERT
Detaljer