AURSKOG-HØLAND KOMMUNE TRAFIKKNOTAT I FORBINDELSE MED REGULERING AV BERGER NÆRINGSOMRÅDE

Transkript

1 TRAFIKKNOTAT Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/akn Dato: Sign. Oppdragsnavn: Detaljregulering Berger Næringsområde Kunde: Aurskog Drikker AS Utarbeidet av: Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN Kontrollert av: Cecilie Klaveness Landskapsarkitekt CK AURSKOG-HØLAND KOMMUNE TRAFIKKNOTAT I FORBINDELSE MED REGULERING AV BERGER NÆRINGSOMRÅDE Forord Detaljreguleringsplan for Berger næringsområde legger til rette for bygging av et nytt lagerbygg. Aurskog Drikker AS driver i dag en brusfabrikk på området og planen er å utvide produksjonen ved å bygge et nytt lagerbygg. Øvre Romerike Prosjektering AS har på vegne av Aurskog Drikker AS fått i oppdrag å detaljregulere området. Økningen i produksjonen vil medføre økt trafikk for varetransport og ansatte. Trafikksikkerhet har vært et sentralt tema i prosessen, og dette notatet skal belyse konsekvensene av økningen i trafikk. Side 1 av 6

2 Innhold 1. Arealbruk og planlagt utvikling Veger og adkomst Trafikkmengde... 4 Eksisterende trafikk... 4 Fremtidig trafikk Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetstiltak... 6 Side 2 av 6

3 1. Arealbruk og planlagt utvikling Det er i dag to virksomheter på Berger næringsområde: Nammo Bakkelittfabrikken AS som produserer løsammunisjon og Aurskog Drikker AS som produserer brus og andre leskedrikker. Planområdet omfatter bare Aurskog Drikker sitt produksjonsanlegg, og trafikk til og fra Nammo er derfor ikke tatt med i dette trafikknotatet. Området er i kommuneplanen avsatt til næring, og det er også tenkt framtidig arealbruk. Planområde Fv 236 Figur 1: Utsnitt av kommunedelplan for Aurskog Fv 170 Aurskog Drikker AS ønsker å utvide produksjonen, men har for lite lagerkapasitet. I dag er de avhengig av at lastebiler kommer kontinuerlig for å bringe/hente varer. For å øke produksjonen er de avhengig av et nytt lagerbygg. Før dette lageret kan bygges må arealet til Aurskog Drikker reguleres. Reguleringsplanen skal legge til rette for oppføring av et lagerbygg. Det planlagte lagerbygget har en grunnflate på 2400 m 2 (40x 60 meter) og skal ha en kapasitet på ca palleplasser. Det er behov for en høyde på inntil 20 meter. 2. Veger og adkomst Aurskog Drikker ligger langs Nordveien fv Fv. 236 er i dag mye brukt som skoleveg og i forbindelse med rekreasjon. Fv 236 mates fra Kompveien - fv Fv 170 er en regional hovedveg og brukes som hovedadkomst til næringsområdet. Fra fv. 170 er det to adkomster til fv. 236, en fra øst og en fra vest. Det meste av trafikken til Aurskog Drikker as kommer fra vest. Fra vest ligger avkjøringen ved Aurskog og i øst ved Lierfoss. Fra fv. 170 i krysset med fv. 236 i vest er det 2 km til fabrikken. Ved å kjøre fra Aurskog til fabrikken via Lierfoss er det 5 km lengre transportvei sammenlignet med om man kjører direkte. Fra krysset ved Lierfoss er det 3 km til fabrikken. Side 3 av 6

4 Figur 2: Veger i området. Eksisterende adkomst til fabrikken i nordvest fra fv. 236 skal opprettholdes og reguleres slik den fremstår i dag. 3. Trafikkmengde Eksisterende trafikk Fv. 236 har i følge Statens vegvesen vegdatabank en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 800 kjt./døgn (2015 tall) og en andel lange kjøretøy på 10%. Fv. 170 har ÅDT 7445 kjt./døgn og en andel lange kjøretøy på 9%. Aurskog Drikker AS genererer i dag følgende trafikk: 13 ansatte, tilsvarer 26 turer pr døgn og 130 turer pr uke 10 lastebiler inn pr uke med råvarer, tilsvarer 20 turer pr uke 30 lastebiler ut pr uke med ferdig vare, tilsvarer 60 turer pr uke Dette tilsvarer 16 lastebilturer og 26 privatbilturer pr. døgn, totalt 42 kjøreturer pr arbeidsdag. Da det er dårlig bussforbindelse er det forutsatt at de ansatte bruker bil til/fra jobb. Normalt vil varetransporten være mellom og Det gir ca. 1,6 lastebiler i timen. Hastigheten fra området og mot Aurskog er 60 km/t og settes ned til 50 km/t når nærmere Aurskog. Østover er det også 60 km/t som økes til 80 km/t og ned igjen til 60 km/t nærmere Haneborg skole. Fremtidig trafikk Den generelle prognosen for trafikkveksten i Akershus fremkommer i PROSAM Rapport 215, "Trafikkutvikling i Oslo og Akershus ". Ved dimensjonering av trafikkmengder skal det regnes prognose 20 år frem i tid. Side 4 av 6

5 Prognosen for trafikkvekst per år mot 2050 i Akershus er: Årstall Vekst i % 1,2 1,7 0,8 0,7 Tabell fra PROSAM Rapport 215, "Trafikkutvikling i Oslo og Akershus " Ut fra denne prognosen vil det i år 2037 være en ÅDT på ca kjt./døgn. Aurskog Drikker as vil etter utbygging generere følgende trafikk pr døgn: Ca. 20 ansatte, tilsvarer 40 turer pr døgn og 200 turer pr uke 20 lastebiler inn pr uke med råvarer, tilsvarer 40 turer pr uke 60 lastebiler ut pr uke med ferdig vare, tilsvarer 120 turer pr uke Dette tilsvarer 32 lastebilturer og 40 privatbilturer pr døgn, totalt ca. 72 kjøreturer pr arbeidsdag. Normalt vil varetransporten være mellom og Det gir ca. 3,2 lastebiler i timen. Trafikken fra ansatte vurderes å være beskjeden, både for dagens situasjon og fremtidig situasjon. Varetransporten øker fra ca. 1,6 biler i timen til 3,2 biler i timen innenfor normal arbeidstid. For dagen situasjon med ÅDT på 800 kjt/døgn utgjør varetransporten 2% av ÅDT. For fremtidig situasjon med ÅDT på 1060 kjt./døgn utgjør varetransporten til og fra fabrikken ca 3%. Økningen i varetransport som følge av utbyggingen, og andelen den utgjør av total trafikkmengde, vurderes ut fra dette å være beskjeden. 4. Trafikksikkerhet Trafikkulykker skjer daglig. De fleste er små og de hører vi sjelden om. Noen ulykker medfører alvorligere personskade eller død. Selv om en ulykke som regel skyldes at noen har gjort en feil i trafikken, brutt trafikkreglene eller vært ukonsentrert, så viser ulykkeregistreringer at noen punkter eller strekninger på veinettet er mer ulykkesbelastede enn andre. Det er registrert 4 ulykker fra området mot vest frem til fv. 170 ved Aurskog, hvorav en er med fotgjenger og resten bilulykker. Alle hendelsene har medført lettere skade. Det er registrert 9 ulykker fra området mot øst frem til fv. 170 ved Lierfoss. Ulykker i krysset mot fv. 170 er ikke tatt med. En er sykkelulykke, med meget alvorlig skadeomfang. Resterende 8 er bilulykker. Av hensyn til konsekvensene for myke trafikanters bevegelse i området er det viktig at vegen utformes og vedlikeholdes slik at det leder til en sikker atferd. Generelt skjer en betydelig andel av ulykkene for myke trafikanter i forbindelse med kryssing av veg (Nasjonal tiltaksplan for sikkerhet på vei ). God drift og vedlikehold av vegen, for eksempel med brøyting, strøing og rydding av kanter og frisiktsoner, vil bedre trafikksikkerheten. Det er også viktig med et godt vedlikehold, dvs Side 5 av 6

6 tiltak som fører til at vegkonstruksjonen opprettholder sine egenskaper, og at vegkapitalen ikke forringes. Eksempler på dette er grøfting, nye vegdekker og utskifting av rekkverk og stabilisering av vegkroppen. 5. Trafikksikkerhetstiltak Med bakgrunn i hastighet og antall registrerte ulykker kan vegen vestover virke som den mest trafikksikre. Vestover er fartsgrensen 60 km/t, og østover er den 80 km/t på en begrenset strekning. Høyere skiltet hastighet gir større fare for alvorlige ulykker. Konsentrasjonen av myke trafikanter som ferdes langs vegen har også innvirkning på sannsynligheten for at en trafikkulykke skal inntreffe. Konsentrasjonen av myke trafikanter vil øke når man nærmer seg skoler og sentrumsarealer. Dette tilsier at man både mot øst og vest vil få en gradvis økning i antall myke trafikanter. Når det bygges GS-veg fra Lierfoss til Haneborg skole vil det bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter på denne strekningen betraktelig. Trafikk østfra bør bruke østre adkomst. Å lede varetransport som kommer fra vest om Lierfoss, har en negativ miljøkonsekvens ved at en tur/retur må kjøre 1 mil ekstra. Utvidelsen av fabrikken er en naturlig del av samfunnsutviklingen, og trafikkveksten som fabrikken genererer vil utgjøre en prosentvis liten andel av den generelle trafikkveksten. Det er begrenset hva fabrikken kan bære av kostnader på fv. 236 for å bedre trafikksikkerheten. Gode trafikksikkerhetstiltak vil være: En oppfordring om å ha minst mulig varetransport i periodene ved skolestart/-slutt. Myke trafikanter bør sørge for å være godt synlige i trafikkbildet. Belysning langs vegen. Videreføre busskortordningen. God drift og vedlikehold av vegen. Ev. fremtidig GS-veg. Enkle holdeplasser hvor myke trafikanter kommer bort fra vegkanten. Side 6 av 6