LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07"

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert:

2 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 2

3 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Lkal energiutredning g frmålet med denne Frankring i Eidsiva Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Aktører g rller Eidsiva Nett as Generelt Eierskap Lkalisering Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Vekst Eidsiva Fjernvarme Østre Tten kmmune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Frventet utvikling av energibruk i kmmunen Beflkningsutvikling i kmmunen Prgnsert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Nasjnale energirammer Ptensial fr småkraftverk Oversikt ver regulerte mråder Arbeid gjrt i kmmunen Fremtidige utfrdringer Referanseliste Vedlegg Frklaring av statistikken Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Elektrisk energi - vann Bienergi

4 Varmepumpe Petrleumsprdukter Spillvarme Slenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft

5 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 14 kmmuner i Hedmark fylke g 5 kmmuner i Oppland fylke, deriblant Østre Tten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv ( kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tne Nysæter, g Eiliv Sandberg sm leder prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark. Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Tm Knutsen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 5

6 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning EN skal utarbeide, årlig ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Østre Tten kmmune. Første utgave ble utarbeidet g presentert i Frist fr utførelse fr den neste utredningen er EN skal invitere til et ffentlig møte i frbindelse med ffentliggjøring av den årlige, ppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m videre utbygging av energiløsninger i Østre Tten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Østre Tten kmmune, har EN ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004, g vil frtsette i årene fremver. Dersm en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Anders Dalseg, Eidsiva Nett AS Mbil: , Frmålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Østre Tten kmmune. Dette materialet frventes å danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr EN, Østre Tten kmmune g andre lkale energiaktører. 6

7 2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as Generelt Eidsiva er den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 3,5 milliarder krner. Videre har knsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,2 TWh g kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Hlding AS (22,07 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,76), Ringsaker kmmune (14,82 %) g Oppland fylkeskmmune (9,39 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,31 % g 1,80 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver fr mrgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Ringsaker kmmune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Øvrige kmmuner Årlig msetning: ca 3,5 tre milliarder krner Utbytte fr 2006 ble 271 milliner krner 3,2 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk km nett Ttalt kunder 81 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

8 2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet, kraftsalg, elektrinstallasjn g VVS Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Divisjn Nettfrvaltning består av fire seksjner: Frvaltning, Plan, Anskaffelser g Drift. Divisjnen ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter nettfrvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Divisjn Nettfrvaltning. Eidsiva har ca kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør- Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 65 ansatte Eidsiva Vekst Eidsiva Fjernvarme I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, g vil øke til 13 i løpet av vinteren % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh bienergi innen 2012, frdelt på 600 GWh bivarme g 400 GWh bikraft. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil g Kngsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, g i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufss Næringspark, Brumunddal g på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mt Trysilfjellet. I Kngsvinger frventes en videre utvikling av dagens anlegg. 8

9 Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal g Eidskg. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir g i Kppang. 2.2 Østre Tten kmmune Østre Tten er ei brei Østlands-bygd på vestsida av Mjøsa g lengst sør i Oppland fylke. Kmmunesenteret er Lena. Arealet er på 561 km², hvrav 113 km² er fulldyrket jrdbruksareal g 267 km² er prduktiv skg. Innbyggertallet pr var Østre Tten har variert natur. Det spenner fra Mjøsa via bygda pp i Ttenåsen. Den 40 km. lange strandlinja mt Mjøsa i nrd gir gd tilgjengelighet til vannet. Verdens eldste hjulbåt Skibladner har fast anløp på Kapp. Østre Tten er en str jrdbrukskmmune. Med sine daa jrdbruksareal er det den 6. største jrdbrukskmmunen i Nrge. I tillegg til at jrdbruket har strt mfang, er det gså svært variert. Østre Tten er blant de 10 største kmmunene i prduksjn av både krn, hdekål, kålrt, gulrt, løk, jrdbær g bringebær. Sjøl m mfanget av planteprduksjn er strt i Østre Tten er det gså mye husdyr her. Kmmunen er en av de største g mest varierte husdyrkmmunene i Oppland. Industrien har i str utstrekning sitt utspring fra primærprduksjnen, med prdukter sm chips, ptetmel, ptetms m. v. Videre finnes en del treindustri med sagbruk, høvlerier g dør- g vindusprdusenter. En spesialitet er at landets største kisteprduksjn skjer på Østre Tten. I tillegg finnes en del metallbearbeidende industri, spesielt innen aluminium. Nevnes må gså at det finnes en del småindustri med utspring i gamle håndverkstradisjner. Kulturlivet på Østre Tten er kjent fr sin bredde g allsidighet. Satsingen på liv i alle grender g en sterk, levende dugnadsånd, gjør at flk i bygda selv er aktive fr å drive g utvikle sine egne kultur- g fritidstilbud. "Sammar n på Kapp" har blitt et kjennetegn fr større knsert- g utstillingsarrangementer knyttet til Kapp Melkefabrikk g Peder Balke-senteret. Om vinteren gir bibliteket, økmuseet g kultursklen et gdt g allsidig kulturtilbud med høy kvalitet. Østre Tten har et kulturliv sm er i stadig utvikling mellm tradisjn g frnyelse, bredde g kvalitet. Fr den sm er pptatt av fysisk aktivitet er det tilbud innen en rekke idrettslag både smmer g vinter. Spesielt er håndballmiljøet framtredende. Sammen med Vestre Tten har vi landets lengste sammenhengende lysløypenett. Fr turgåing g rekreasjn, jakt g fiske, finnes et utall av muligheter på Ttenåsen. 9

10 Figur 2.3 versiktskart ver Østre Tten kmmune 10

11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. 11

12 - Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne fr tips m energiøknmisering Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. 12

13 De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det knytter seg derfr str usikkerhet til de eksisterende beregningene g datakildene. Dette fører til at tidligere tall kan endres hvis nye pplysninger gjør at dette er frnuftig. Østre Tten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. 13

14 Stasjnært energifrbruk i Østre Tten Avfall Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. GWh Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet Figur 3.1 viser at energifrbruket øker i Østre Tten kmmune g at det er elektrisitet sm øker mest. NB: Da vi kun har tall fr elektrisitet i 2006 er de andre energibærere satt til det samme sm i 2005, dette blir justert når vi mttar ppdaterte tall. Ved å kikke nærmere på tallene kan vi se at el-frbruket i hushldninger har hatt en liten nedgang, mens det er primærnæring g tjenesteyting sm står fr økningen. Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 0,00 10,65 25,22 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 3,40 3,40 3,40 Gass 0,00 0,00 0,00 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,30 3,70 3,70 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 0,00 30,13 31,96 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 3,70 1,10 1,10 Gass 2,40 1,40 1,40 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1,70 0,80 0,80 Tunglje, spilllje 1,70 0,90 0,90 Avfall 0,00 0,00 0,00 Prduksjn fjernvarme (GWh) Elektrisitet 0,00 0,00 0,00 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 0,00 0,00 0,00 Gass 0,00 0,00 0,00 Bensin, parafin 0,00 0,00 0,00 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0,00 0,00 0,00 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 0,00 42,41 56,60 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 0,10 0,10 0,10 Gass 0,81 0,42 0,42 Bensin, parafin 0,20 0,10 0,10 14

15 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 17,49 12,52 12,52 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Hushldninger (GWh) Elektrisitet 0,00 106,48 103,50 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 61,83 63,72 63,72 Gass 0,40 0,42 0,42 Bensin, parafin 5,46 4,27 4,27 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,74 3,02 3,02 Tunglje, spilllje 0,00 0,00 0,00 Avfall 0,00 0,00 0,00 Sum frbruk (GWh) Elektrisitet 162,00 189,67 217,28 Kull, kullkks, petrlkks 0,00 0,00 0,00 Ved, treavfall, avlut. 69,03 68,32 68,32 Gass 3,61 2,23 2,23 Bensin, parafin 5,66 4,37 4,37 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 26,23 20,04 20,04 Tunglje, spilllje 1,70 0,90 0,90 Avfall 0,00 0,00 0,00 Sum 268,23 285,54 313,15 Elektrisitetsfrbruket er hentet fra Eidsivas statistikker g er fra 2006, mens øvrig frbruk er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Samtlige årsverdier ver energifrbruket er temperaturkrrigert. Bakgrunnsmaterialet fra SSB er mangelfullt g vil derfr ikke gjenspeile krrekt situasjn Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring Elektrisitet Energifrbruket i Østre Tten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Østre Tten kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Krafttransfrmatren på Krabyskgen er under tpplast ver 100 % belastet i krtere perider. Dette avhjelpes ved mkblinger i nettet g utkbling av tilfeldig kraft etter behv. Et fjernvarmenett på Lena vil gså være med å avlaste denne krafttransfrmatren. Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Østre Tten er Krabyskgen g Kngsengen transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv til 22 kv. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. 15

16 Figur 3.8 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Østre Tten er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Per i dag er det under etablering et fjernvarmenett på Lena sm skal frsyne kmmunale bygg med mer med varme. Det er frventet at bikjelen er i drift i februar Østre Tten kmmune har ingen infrastruktur fr distribusjn av gass Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen Elektrisitet I Østre Tten kmmune er det ikke el-kraft prduksjn i dag. Det er imidlertid igangsatt rehabiliteringsarbeid fr å ruste pp Kvernum bruk på Skreia. Anlegget vil antagelig starte prduksjn i løpet av Makslast fr aggregatet vil antagelig være 550 kw Andre energikilder Tten g megn har rike skgsressurser g en trebasert industri, samt halm g krnavrens fra landbruket sm kan frsyne det frestående fjernvarmeanlegg med råstff. Skgsvirke av lav kvalitet finnes gså i stre mengder. Balke bibrensel frsyner 4 husstander samt løktørke med energi basert på avfallstrevirke g løkavfall. Klppen trevare benytter treavfall til ppvarming g tørking av sine malte prdukter. Ttendøra benytter treavfall i egen virksmhet. Trsterud kistefabrikk benytter treavfall i egen virksmhet. Fredrikstad sag bygger tørke basert på avfall fra egen virksmhet. Syljulien gartneri benytter bark g flis til ppvarming av drivhus. Lie g Reinsby gårdsanlegg vurderer anlegg basert på halm fra egen prduksjn. Det finnes i dag 4 gårdsanlegg basert på flisfyring så vidt ss bekjent. 36 % av energien til hushldningene kmmer fra ved/bi. Dette er ver landssnittet. 25 hushldninger har el. kjel tariff. 16

17 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB. Prgnsen er gjrt i Det er derfr et sprang i prgnsert utvikling sm her er justert ned slik at prgnsen starter fra Antall innbyggere BE F OL KNINGS UTVIKL ING Flketall Østre Tten(0528) Prgnse Østre Tten(0528) Årstall Figur 4.2 Beflkningsutvikling i Østre Tten kmmune 4.2 Prgnsert energiutvikling Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Med innføring av fjernvarmeanlegget på Lena er det ikke frventet vesentlig økning av energifrbruket basert på elektrisitet i Østre Tten kmmune. Med Kvernum bruk perativt antar vi derfr at nett imprt av elektrisitet til kmmunen vil hlde seg stabilt. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn fr fjernvarme. I dag gjelder dette kun på Lena. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Dette gjøres nå på Lena. Etter at det er blitt et så sterkt fkus på strømprisen de senere årene, vil nk gså frbruket av ulike typer bibrensel frtsette å øke. 17

18 4.2.2 Energiverføring Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet i Østre Tten Andre energikilder Fjernvarmenett fr Lena fjernvarme er under etablering Energiprduksjn Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Det er imidlertid planer m pprusting av eksisterende kraftverk (Kvernum bruk) i løpet av Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. Figur 5.1 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med nesten 50 % av frbruket. 18

19 Energifrbruket i Nrge var 210 TWh i Av dette gikk ca. 50 TWh til ppvarming av blig g næringsbygg. Det er ingen andre land sm benytter elektrisitet til ppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Ttalt frbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hs ss enn i de andre nrdiske land sm har lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med mulig årsprduksjn pp til 300 MW kapasitet sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Mt slutten av 2007 vil man gså igangsette en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er gså en stadig svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre energikilder. Den økte prduksjnen er et resultat av nett underskudd av kraft i nrmalår samt verføringskapasitet. Kabelfrbindelsen til Nederland gir Nrge bedre frsyning av energi i tørrår, g mulighet til økt eksprt i år med mye nedbør. Den gir gså mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kntinentet. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje-g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike frnybare energikilder. Vi må gså bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknlgi, g ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på nye frnybare kilder. EUs Bygningsenergidirektiv skal implementeres i Nrge fra Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer g krav m økt utnyttelse av frnybar energi. Mer krdinert innsats i en tidlig planleggings- g prsjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energiknseptet g energifrbruket i en psitiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkrd: - Mdernisere g ppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en frnuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Vernede vassdrag er ikke tatt med i utredningene g NVE har lagt til grunn et minimumsfall på 10 meter g en kstnadsgrense på 3 kr/kwh. Ut fra disse kriteriene er det ikke ptensial fr mikr-, mini- eller småkraftverk i kmmunen. Visse fall er imidlertid identifisert sm mulige drivverdige. Lenaelva ved tidligere Landheim veveri. Håjendammen. Eksisterende demning på 2-2,5 meter. Denne har fisketrapp, men kvalitet på eksisterende rørgate til ptetfabrikken er usikker. 19

20 Slukelva: Skjæppsjøen med tilløp fra Fiskeløysa. Her er demningen dårlig g det er vannreservar fr vannfrsyning. Usikker på kvalitet på rørgate til vannfrsyning. I ldd 2 ved Bergsjøen, Lønnsjøen g Grønnsjøen er det defekt dam sm muligens kan rehabiliteres. Ved Bråstad Mølle, her er det usikkert hvr strt fall det er. En eventuell utnyttelse av ptensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvr strt dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk m stre utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige knsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet ptensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behv fr kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas knsesjnsmråde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker sm har et utnyttbart kraftptensial. Dette vil kunne bety stre investeringer i nettet sm vil gjøre hele prsjektet ulønnsmt. Dette er en skrivebrdskartlegging, g en viss usikkerhet er helt klart til stede. Ptensialet viser en mulighet fr utbygging av småkraft i kmmunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt ver regulerte mråder I Østre Tten kmmune er følgende mråder regulert fr blig- g hyttetmter. Dette er gdkjente planer sm både er igangsatt g sm det ikke er startet pp med. Statistisk sett bygges det i snitt stk bliger i Østre Tten årlig. Hvis vi ser brt fra de persnene sm ble verført mellm kmmunene Østre g Vestre Tten i 2003 har Østre Tten hatt en negativ beflkningsvekst ver de siste 15 år. Det er vært en reduksjn i beflkningen de siste 3 år på i snitt ca 90 persner årlig (kilde SSB). Østre Tten kmmune har startet en kampanje fr å frsøke å bremse eller snu denne trenden. Gdkjente planer i Østre Tten, revidert 11.mai Sted Kntaktpersn/tlf nr. LENA Vedtatt reguleringsplan/ bebyggelsesplan Elverhøy terrasse, gnr 184 bnr 8 (Bak Stjernetrykk). Sklestigen (Ved Lena videregående skle) Håjenenga, Hammastadhågån, Vestbygda Antall regulerte tmter/leiligheter 16 Leiligheter 7 slgt 9 ledige Skgen Hlding/ Tten Bygg g anlegg, Krabyskgen, 2850 Lena 12 leiligheter Grunneier: Øystein Faucald, 5 ledige tmter (enebliger eller tmannsbliger) 7 ledige tmter fr enebliger Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Jørgen Hammerstad, KAPP Stensvejrdet bligmråde, nær Kapp melkefabrikk 11 ledige benheter (selveierleiligheter, tmannsbliger, rekkehus) Nrdbhus, Marcus Thranes gt. 4c, Nedre Hermanrud bligmråde, 6 ledige tmter Nrdbhus, Marcus Thranes gt. 4c, Furum bligtun, nær leilighetskmpleks Syljuåsen AS, Kallerudlia 9, 20

21 idrettsplassen 2816 Gjøvik, tlf Eikeby, Kapp 1 ledig tmt Bligpartner AS, P.b. 361, 2803 Gjøvik, tlf , STARUM Haugsvea bligmråde 5 ledige tmter enebliger Anne Ørud Grindvll g Bjørg Overn Ørud NORDLIA: SKREIA Fagerhøy bligmråde, 80/ 9, nedenfr Starum leir Bligtmter langs den nye adkmstvegen til Starum, Askjumlia bligmråde Breilibakken 4 ledige tmter (tmannsbliger g enebliger) enebliger g tmannsbliger Blck Watne as, Strandgt. 28 A, 2821 Gjøvik, Knut Me tlf g Reidar Rgnlien 15 ledige tmter 7 ledige tmter Steinar Aalstad, Askjumgutua, 2816 Gjøvik, 8 benheter Bligpartner AS, P.b. 361, bligmråde (tmannsbliger) 2803 Gjøvik, Jeriksletta, 10 ledige Nrdbhus, Marcus Thranes bligmråde i sentrum benheter gt. 4c, (tmannsbliger) Helgestadfeltet 1 ledig, salgsklar Østre Tten kmmune, TOTENVIKA KOLBU Skjelstad bligmråde (46/3) Fssenfeltet Fredsvldjrdet bligmråde (22/3) ved Ttenviken kirke Melby bligmråde B7-mrådet i Klbu sentrum 8 tmter Linda Skjelstad g Vegard Halvrsen, ca. 20 tmter Østre Tten kmmune, ledige (ikke ferdig pparbeidet m/vva 11 ledige g ferdig Utbygger: Reidun Fredsvld, pparbeidede Pärngvägen 9, ca. 13 ledige tmter fr enebliger g tmannsbliger, Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Knut Nauffeltet, Brglund 4 ledige tmter Tten Tmteutvikling as, v/ Jhan Narum, Narumsfeltet 2 ledige tmter (17 der det ikke er ferdig pparbeidet VVA) Østre Tten kmmune, , bygg- g Ptteridalen (gnr. 243 bnr. 7) ca. 8 ledige tmter fr enebliger g tmannsbliger Einar M. Dyste, 2847 Klbu, LUND Hltenga 9 tmter ledige Østre Tten kmmune, (ikke ferdig pp- tlf , arbeidet m/vva) TOTENÅSEN Øyngslia Tten allmenning, ldd nr. 4, 21

22 HYTTE - TOMTER hyttemråde Sisselrtkampen hyttemråde Tten allmenning, ldd nr. 3, ANDRE REGULERINGSPLANER UNDER ARBEID: Evjua, Ttenvika utvidelse av båthavn (ff.høring, planlagt vedtak høst 2007) Tallstuen, Lund, tmter fr enebliger, tmannsbliger, frretning/ kntr, Lund Sullestadtunet Ttenvika, enebliger stre tmter. I tillegg er det under vurdering mange hytteprsjekt på Ttenåsen. De fleste av disse er lagt pp til å være uten strømfrsyning. I tillegg er det uvisst hvr mange av disse prsjektene sm blir realisert i planperiden i det hele tatt. 5.4 Arbeid gjrt i kmmunen Østre Tten kmmune har et strt fkus på energi, både når det gjelder enøktiltak g bruk av alternative energikilder. Dette gjelder i egen virksmhet så vel sm ved private utbygginger. Energifleksible løsninger er en frutsetning fr å stå fritt i valg av energibærer fr framtida. Kmmunen har gjrt vedtak m å installere vannbasert ppvarming i alle nye kmmunale bygg ver 500 m2. Dette gjelder gså ved stre rehabiliteringer. Ved ppstart av reguleringsplaner blir det ppfrdret til å benytte energifleksible løsninger g ved byggesaker blir vannbåren varme anbefalt. 50 % av nybygg bygges med vannbåren varme, ne sm ligger ver landssnittet. Kmmunen har ingen virkemidler fr å pålegge utbyggere å ta i bruk energifleksible løsninger. Kmmunen har et innkjøpssamarbeid med flere kmmuner i Mjøsmrådet der det handles inn strøm på børs. Prisene fr 2007 g 2008 er så lave at alternative energikilder fr tilfelle ikke er knkurransedyktige. Østre Tten kmmune har vedtatt å utarbeide en klima- g energiplan. Hvedtyngden av arbeidet vil skje i Dette vil skje i regi av KS-prsjektet Livskraftige kmmuner, g i nettverk med Stange, Nrd Frn g Nrdre Land kmmuner. I den frbindelse kmmer det til å bli fkus både på trebearbeidende industri, industri med verskuddsvarme, landbruk g prduksjn av bigass m.m. Vi kan gså infrmere m at en flisterminal er under etablering på Krabyskgen. Denne skal prdusere ulike flisfraksjner basert på skgsvirke g avfallstrevirke. 5.5 Fremtidige utfrdringer Hvedppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle sm ønsker det. Fremver vil derfr utfrdringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale mråder, g på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. Finne muligheter fr andre energikilder etter hvert sm teknlgien blir bedre g rimeligere. Vannkraftressursene er begrensede pga verning søke alternativer til vannkraft / elektrisitet mhp prduksjn. Finne ENØK-ptensialene g gjøre ne med dem. 22

23 Hldningsendringer fr energibruken videreføre tankene fra jbben kmmunen har gjrt til private sluttbrukere. Utnytte eksisterende infrastruktur på en best mulig måte, samt ppretthlde standarden så gdt det går. Optimalisering av planlegging, investering/reinvestering, utnyttelse av infrastruktur sv. Tveiskmmunikasjn kunne kble ut enkelte kjeler, varmtvannsberedere sv ved tunglast. Søke alternativer til elektrisitet sm ppvarmingskilde ved nybygg sv (VBV, VP, jrdvarme, bikjel). 6 Referanseliste Kmmuneplaner fr Østre Tten kmmune Internettsider: Rasjnell elektrisk nettvirksmhet Nrges vassdrags- g energidirektrat - Statistisk sentralbyrå - Østre Tten kmmune Persnlig kmmunikasjn: Kirsten Andersen Miljøvernknsulent Østre Tten kmmune 23

24 7 Vedlegg 7.1 Frklaring av statistikken I tallene fra SSB, REN g NVE vil det være ne usikkerhet. Spesielt i frbrukstallene fr andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens fr andre løsninger, sm fjernvarme, er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger er listet pp nedenfr. I tillegg til selve beskrivelsen nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsningene. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det i all hvedsak vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Figur Hunderfssen kraftverk Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett, sm igjen gir små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde. Dette er et særpreg i Nrge i frhld til andre land i Eurpa. Mini- g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt mer g mer aktuelle de siste årene. 24

25 Frdeler med elektrisk energi - vann: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- g mikrkraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Bienergi Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmal år med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g den er mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Figur Pellets Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan selvfølgelig gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. 25

26 En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur Pelletskjel I dag er prduksjnen ca. 15 TWh. En mulig realistisk økning utver dagens behv er anslått til 7 8 TWh. Regjeringens mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur Børstad Varmesentral i Hamar. Frdeler med bienergi: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Et miljømessig gdt alternativ, basert på frnybare g lkale ressurser. Trevirke er CO2-nøytral, g trebasert bienergi er i vekst. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi, g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye, g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Minker trykket på avfallsdepniene. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. 26

27 Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Større frbrenningsanlegg krever at det blir gitt mye g balansert infrmasjn til beflkningen. Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F Figur viser prinsippet fr varmepumpen. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker, g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler med varmepumpe: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Ulemper: Miljømessig et gdt alternativ. Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift- g vedlikehldskstnader. 27

28 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin, g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler med petrleumsprdukter: Et alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Lave driftskstnader. Gir økte CO2 utslipp g andre frurensinger. Lite miljøvennlig, fssilt, ikke frnybart brensel. Gamle anlegg representerer en frurensning. Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler med spillvarme: Ulemper: Slenergi Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. 28

29 Figur Slcellepanel Frdeler med slenergi: Utnytter en evigvarende energikilde. Ulemper: Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, sm fr eksempel vanlig elektrisitet på hytter g fritidshus. Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen (I Nrge, sjøen) g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Frdeler med naturgass: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi, g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. 29

30 Figur Vindmøller på Hitra Frdeler med vindkraft: Frnybar energikilde. Ulemper: Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Støyprblemer dersm det ligger bliger, fritidsbliger eller trafikkerte friluftsarealer i avstander på meter fra vindmølleparken. Kllisjner mellm fugler g vindmøller i mråder med mye fugletrekk. Kullkraft Kullkraft er den mest vksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsaken er str tilgang på ressurser, stre reserver, lett å transprtere, relativt lav kstnad g sterk økning i energibruk i flkerike land sm fr eksempel Kina g India. Det er frventet at bruken av kullkraft gså i tiårene fremver vil øke sterkt sm vist i figur 7.7. Sm med lje g naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 sm et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. 30

31 Figur 7.7 Prediksjn av bruk av energi fra ulike kilder frem til 2030 (reelle tall til g med 2004) Frdeler: Lave kstnader Stre ressurser Lett å transprtere Ulemper: Gir økt utslipp (relativt sett mye større naturgass) av klimagass Gir økt utslipp av frurensende partikler Gamle anlegg representerer en frurensning Kjernekraft Kjernekraft har blitt mer aktualisert de siste år på grunn av sterkt økende utslipp av klimagasser i verden i dag g frventet økning i de neste tiårene (se figur 7.8). I praksis er det trlig bruk av alternativer til fssilt brennstff sm kan få bukt med klimagassutslippene. Det er lite trlig at man med økning i verdens beflkning g øknmisk utvikling i utviklingsland vil bruke mindre energi. Kjernekraft er derfr aktualisert gjennm at disse i drift ikke slipper ut klimagasser sm karbndiksid eller metan g samtidig kan prdusere elektrisk kraft i str skala med etablert teknlgi. Kjernekraft utnytter kjernefysiske prsesser til å prdusere varme sm igjen kan drive en dampturbin g prdusere elektrisitet. Et kjernekraftverk er altså et varmekraftverk med kjernefysisk materiale sm brennstff. Man er avhengig av gd kjøling av reaktren g sterke sikkerhetstiltak fr å hindre radiaktiv frurensing. Kjernekraft har et enrmt frurensingsptensial både under drift g på grunn av avfallshåndtering, ne sm er deler av årsaken til at utbyggingen i det meste av den vestlige verden har stanset pp. Frdeler: 31

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 12.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 17.01.2012 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 14.02.08 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 07.02.08 1 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2009 Mdellft av Trehørningen Energisentral - prøvedrift høsten 2011. Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 24.02.2010 1 Definisjner g begrepsfrklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 22.02.2010 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning....

Detaljer

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010 Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039. Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014.

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014. VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014. s.1 Installatørmøte_2014 AGENDA Frtum Distributin AS Hafslund Nett AS ved Marius. 15:00 15:20 NEK 399 FEK ved Marius / Arild 15:20 16:00 Pause Tilknytnings avdelingen

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1 NEK Elsikkerhetsknferansen 2013 Nrsk Elektrteknisk Kmite 1 NY NORM NEK 399 Tilknytningspunkt fr el- g ekmnett 26-11-2013 Kjell Myrann Nrsk Elektrteknisk Kmite 2 REJLERS» Et nrdisk knsern sm tilbyr tekniske

Detaljer

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NVE Høringsmøte i Osl 08.10.2015 VKE www.vke.n v/ Mats Erikssn 1 NVE Høringsmøte i Osl 8. ktber 2015 NHO Hva er VKE? VKE rganiserer bedrifter sm arbeider med ventilasjns,

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Møteinnkalling Møte 2/2015

Møteinnkalling Møte 2/2015 Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Lokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0

Lokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0 Lkal- g langruter i Hadelandsreginen g kmmunene Søndre Land g Nrdre Land Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.0 Persntransprt i rute 2010 Innhld 1 INNLEDNING... 3 2 HADELAND... 4 2.1 Beflkning...4 Tabell

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Lokal- og regionruter i Gjøvik og omegn og langrute Hønefoss Gjøvik - Lillehammer. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.1

Lokal- og regionruter i Gjøvik og omegn og langrute Hønefoss Gjøvik - Lillehammer. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.1 Lkal- g reginruter i Gjøvik g megn g langrute Hønefss Gjøvik - Lillehammer Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.1 Persntransprt i rute 2012 Innhld 1 GJØVIKREGIONEN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Beflkning...

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Mandat Frnybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Bakgrunn Avdeling fr teknlgi hadde ledermøte 22.6. sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten fr å etablere et nytt studium eller en ny

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Vannforsyning Åsen videre planer

Vannforsyning Åsen videre planer Levanger kmmune enhet Kmmunalteknikk Vannfrsyning Åsen videre planer 1 Utvide Trhaugen Vannverk Åsen - Vannkvalitet g prblemer med krrsjn på beredere Obs(fr huseier g rørlegger): - Ande, sm beskytter mt

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

NEK 399 Tilknytningspunkt for el- og ekomnett

NEK 399 Tilknytningspunkt for el- og ekomnett NEK 399 Tilknytningspunkt fr el- g ekmnett 19-05-2014 Nrsk Elektrteknisk Kmite 1 Nøkkelpplysninger Rundt 100 tekniske kmiteer Rundt 500 nrske eksperter Høy nrsk aktivitet i kmiteer hvr vi har «prduksjn

Detaljer

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1

«Automatisert og robotbasert fabrikk» Prosjekt Fase 1 Presentasjon til aktuelle deltakere i Fase 1 «Autmatisert g rbtbasert fabrikk» Prsjekt Fase 1 Presentasjn til aktuelle deltakere i Fase 1 Arne Tande Offshre & Industry Supprt AS 04.12.2013 Frretningside`: Frmål å styrke knkurransesituasjnen i industrien

Detaljer

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune

Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innhld 1 Innledning... 3 2 Teknlgier... 3 2.1 Mbilnett... 3 2.1.1 Beskrivelse av teknlgien... 3 2.1.2 Tekniske

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer