Diakonissehuset Lovisenberg

Transkript

1 Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F

2 RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: Kunde: Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr- g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F Sammendrag: Det er gjennmført tidligfase-simuleringer av energifrbruk g klimagassutslipp fr Lvisenberggt 15 D/E g F. Dette danner en del av beslutningsgrunnlaget videre i prsjekteringen. Rev. Dat Revisjnen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Ola Gausen Kntrllert av: Mikael af Ekenstam Sign.: ra4n Oppdragsansvarlig / avd.: Magnus Liljeblad/ Tekniske Installasjner Oppdragsleder / avd.: Arne Tørres/Tekniske Installasjner

3 Innhld 1 Intrduksjn Energi Overrdnede retningslinjer Energifrsyning Energiberegninger fr energifrbruk Resultater Energifrbruk Videre tiltak Klima Overrdnede retningslinjer Mdellbeskrivelse Energimiks/CO2-faktrer Resultater Utslippsreduksjner: Videre utslippsreduserende tiltak... 9 Figurliste Figur 1: Oversikt ver resultater fra beregningene utført i Klimagassregnskap.n. Resultatene er gitt sm de ttale utslippene gjennm byggets levetid (60 år) Tabelliste: Tabell 1: Gemetriske inndata... 3 Tabell 2:Energifrbruk bygg 15 F (sykehus). Dette prsjektet vil her ligge ca 70 kwh/m 2 /år under krav i TEK Tabell 3: Energifrbruk bygg 15 D/E (kntr). Dette prsjektet vil her ligge 12,5 kwh/m 2 /år under krav i TEK Tabell 4: Resultat klimagassregnskap

4 1 Intrduksjn Denne rapprten innehlder energi- g klimagassberegninger fr prsjektet. Dette er gjrt i en tidligfase av prsjektet, g danner en del av beslutningsgrunnlaget videre i prsjekteringen. Energiberegningen tar fr seg verrdnede retningslinjer, bygningsmassens energifrbruk samt energifrsyning. Klimagassberegningen er utført fr anlegg, materialer, energi g transprt knyttet til bygningens levetid. 1

5 2 Energi 2.1 Overrdnede retningslinjer Det er ikke satt mål m energifrbruk ut ver krav i byggteknisk frskrift (TEK-10 kapittel 14). Av disse er følgende paragrafer førende fr dette prsjektet: 14-3 Energitiltak Spesifikke energikvaliteter knyttet til bygningskrppen g det tekniske anlegget Energikrav fr sykehus: Energikrav fr sykehus: 300 kwh/m 2 Energikrav fr Kntrbygg: 150 kwh/m Minstekrav 14-7 Energifrsyning Fr bygninger ver 500m 2 skal gså 60 % av nett ppvarmingsbehv være dekket av frnybar energi Fjernvarme Ved tilknytningsplikt skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes fr rmppvarming, ventilasjnsvarme g varmtvann. 2.2 Energifrsyning Det vil fr prsjektet bli benyttet en kmbinasjn av grunnvarme/kjøling g fjernvarme. Kmbinasjnen vil føre til at mtrent alt behv fr ppvarming g kjøling dekkes ved hjelp av dette, g dermed at man tilfredsstiller TEK Fjernvarme Gjennm tilknytningsplikten må Lvisenberggaten 15 D/E være kblet pp mt Hafslunds fjernvarmenett. Fjernvarme vil hvedsakelig være til bruk sm tpp- g reservelast. Varmepumper Området er gdt egnet fr bruk av energibrønner, ne sm prsjektet ønsker å utnytte. Dette gir mulighet til bruk fr både kjøling g ppvarming. Brønner vil i hvedsak være plasser under bygget. Varmepumper leverer ca 730 kw kjøling sm gså skal kunne frsyne prsesskjøling. Det vil på byggsiden bli benyttet et lavtemperatur vannbårent ppvarmingssystem. Elektrisitet vil bli frsynt gjennm Hafslund Nett. 2

6 2.3 Energiberegninger fr energifrbruk Energiberegninger ble utført i Simien basert på tegningsgrunnlag fra arkitekt g krav i TEK-10 sm gitt i 14-3, 14-5 g Energiberegninger ble gjrt fr prsjektets t mduler; mellmbygg (Lvisenberggt 15 F, sykehusfunksjn) g Lvisenberggt 15 D/E (kntrfunksjn). Arealer er ppgitt i Tabell 1. Det er gså prsjektert parkeringskjeller under bakkenivå direkte under deler av bygningsmassen. Parkeringskjeller (garasje) mfattes ikke av TEK 10 g er ikke en del av energiberegningene, med unntak av at kntrdel er mdellert med gulv mt denne. Beregningene er frenklet gjennm å mdellere bygget sm en bks. Dette vil si at detaljer er utelatt. Dette er vanlig prsedyre i tidligfase energiberegninger, sm kun gir førende resultater fr videre prsjektering. Tabell 1: Gemetriske inndata 3

7 2.4 Resultater Energifrbruk Resultater ble fremskaffet ved å kjøre TEK-10 evaluering i Simien. Resultatene er gjengitt i Tabell 2:Energifrbruk bygg Tabell 2 g Tabell 3. Tabell 2:Energifrbruk bygg 15 F (sykehus). Dette prsjektet vil her ligge ca 70 kwh/m 2 /år under krav i TEK-10 kwh/m2/år kwh/år Oppvarming inkl 75, varmtvann Kjøling Annet (el) 143, Ttalt 231, Tabell 3: Energifrbruk bygg 15 D/E (kntr). Dette prsjektet vil her ligge 12,5 kwh/m 2 /år under krav i TEK 10 kwh/m2/år kwh/år Oppvarming inkl 47, varmtvann Kjøling 7, Annet (el) 82, Ttalt 137, Ttalt energifrbruk fr hele byggmassen er frventet å være ca kwh/år. Resultatene viser til at Lvisenberggate 15 D/E vil kan nå energiklasse C, mens Lvisenberggate 15 F kan nå energiklasse B, gitt prsjekteringsløsningene i nåværende fase av prsjektet. 2.5 Videre tiltak Beregninger viser at prsjektet tilfredsstiller krav i gjeldende byggefrskrifter. Det er likevel muligheter fr ytterligere energieffektivisering fr alle elementer knyttet til bygg. Energieffektivisering av bygg er en sammensatt prblemstilling, g tilnærming vil alltid være spesifikt fr det gitte prsjektet. Enkelte retningslinjer kan man likevel sette i tidligfase i et prsjekt. Dette kan fr eksempel være å følge krav til lavenergihus eller passivhus. Her er det skjerpede minstekrav sammenliknet med byggfrskrift. Disse er knyttet til klimaskallet (uverdier, tetthet g kuldebrer) g til SFP-faktr g varmegjenvinningsgrad fr ventilasjnssystemet. 4

8 3 Klima 3.1 Overrdnede retningslinjer Nasjnale mål Nrge skal fram til 2020 påta seg en frpliktelse m å kutte de glbale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prsent av Nrges utslipp i Nrge skal være karbnnøytralt i Kmmunale mål fr energi g klima I vedtatt handlingsplan Miljø g Klima ppgir kmmunen et mål m 50 % reduksjn av sine klimagassutslipp innen 2030 i frhld til nivå. Sm tiltak skal kmmunen blant annet frbedre tilskudds- g støtterdningen til ENØK-tiltak. 3.2 Mdellbeskrivelse Det er blitt benyttet klimagassregnskap.n versjn 4. Prgrammet er utviklet av Statsbygg g er nylig ppdatert med ny database fr utslippsfaktrer. Beregningene er gjennmført fr tidligfase med tilhørende antagelser g usikkerheter. Klimagassregnskapet er derfr sm å anse sm veiledende g sm en del av videre beslutningsgrunnlag. Resultatene vil gså kunne benyttes sm et referansebygg ved senere, mer detaljerte beregninger. Bygget er blitt mdellert inn med verdier fr TEK-10 g med en antatt levetid på 60 år. Det er benyttet arkitekttegninger sm grunnlag fr gemetriske dimensjner (Se Tabell 1 kapittel 2.3). Mdellen ble delt pp i mduler fr parkeringskjeller, kntr (15 D/E) g sykehus (15 F). Kntr g sykehus vil ha delvis verlappende funksjner. De er likevel plassert i sine respektive kategrier med tanke på hvedfunksjn. Følgende aspekter ved byggeprsjektet er beregnet: Anleggsfase: Det er her beregnet frventet energibruk knyttet til byggeaktivitet på tmten. Dette innebærer grunnarbeider, bruk av maskiner, energibruk fr anleggsbrakker, g varelevering. Fr grunnarbeider, spesielt tilknyttet garasjeanlegg hvr man skal ha 5 underetasjer, er det frventet mye energibruk til anleggsarbeid. Grunnarbeidet er antatt å generere verskuddsmasser på ca m 3, tilsvarende tnn. Dette vil generere ca turer med tung lastebil, med leveranse til Åsland Pukkverk i Vestby (distanse 16 km). Materialbruk: Det ble satt pp mduler fr parkeringskjeller, bygg 15 D/E (kntrbygg) g 15 F (sykehus). Disse ble mdellert med generiske data 1 fr typiske TEK-10-bygg fr sine 1 Ferdige datasett fr typiske bygg innenfr sin byggkategri. Datasett tilpasses etter gitt kategri g byggningsgemetri. Generiske data kan erstattes med spesifikke data hvis man har dette fr hånd. 5

9 respektive kategrier. Det gjøres ppmerksm på at fr bygg 15 F er definisjnen under materialbruk satt til sykehjem da definisjnen sykehus ikke fantes i den generiske databasen. Stasjnær energi: Det ble benyttet resultater fra energiberegning (se kapittel 2). Transprt: Det er estimert ca 110 ansatte fr bygg 15 D/E g 100 fr bygg 15 F. I tillegg ble det antatt 145 besøkende/dagpasienter pr dag (av ttalt pr år). Videre ble det antatt ca 2 reiser (1 tur/retur) pr ansatt g pasient (generert besøk fr varmseng g endags pasienter). Standardverdier fr reisemiddelfrdeling fr Osl ble benyttet. 3.3 Energimiks/CO2-faktrer Fr dette prsjektet er det benyttet utslippsfaktrer knyttet til elektrisitet sm utviklet av Zer Emissin Buidings ( Dette er utslippsfaktrer utviklet med frbehld m at energimiksen utvikler seg i en stadig renere retning fr å kunne nå 2-gradersmålet Resultater Resultater fra beregningene er ppsummert i tabell 1. Tabell 4: Resultat klimagassregnskap. Mdul Tnn CO 2 - ekv/livsløp Kg CO 2 - ekv/m2/år Kg CO 2 - ekv/bruker/år Anleggsfase 368 0,6 17,3 Materialbruk ,3 133,4 parkeringskjeller Materialbruk 15 D/E ,4 61,6 Materialbruk 15 F ,3 79,0 Stasjnær energifrbruk ,9 603,1 Transprt ,2 389,9 Summert , ,3 Figur 1 viser til en mer detaljert ppsummering av resultatene. Følgende frenklinger er gjrt i denne illustrasjnen: Materialer: Sammenslåtte resultater fr parkeringskjeller, bygg 15 D/E (kntr) g bygg 15 F (sykehus). 2 Målet m at man i løpet dette århundret skal hindre en glbal ppvarming på mer enn 2-grader celsius. EU g Nrge har sluttet seg til dette målet. 6

10 Energi: Sammenslåtte resultater fr bygg 15 E/F (kntr) g 15 D (sykehus). Vi ser ut av beregningene av klimagassutslipp i Figur 1 at det er utslipp hvedsakelig knyttet til energifrbruk g transprt. Av de ttale utslippene på ca tnn CO 2 -ekv bidrar disse til mtrent tnn hver. Utslipp knyttet til materialbruk er frventet å ligge på ca tnn CO 2 -ekv, mens aktivitet under byggeprsessen er frventet å generere drøyt 370 tnn CO 2 - ekv. 7

11 Figur 1: Oversikt ver resultater fra beregningene utført i Klimagassregnskap.n. Resultatene er gitt sm de ttale utslippene gjennm byggets levetid (60 år). 8

12 3.5 Utslippsreduksjner: Reduksjner av prsjektets klimagassutslipp, sammenliknet med referansebygg, er hvedsakelig knyttet til energiløsningen. Her finner vi en ptensiell utslippreduksjn på ca tnn CO 2 gjennm bygget livssyklus. Dette ppnås hvedsakelig ved utstrakt bruk av grunnvarme. Grunnet byggets gunstige plassering med tanke på kllektivtransprt, medregnes det gså en reduksjn i utslippene knyttet til dette. Dette er vanskelig å beregne da man per dags dat ikke har referansetall fr transprt. Videre vil klimagassutslipp frbundet med transprt sannsynlig vis i realiteten være adskillig lavere enn her beregnet. Årsaken er at man frventer stadig lavere utslippstall knyttet til transprt etter sm man får en økt energieffektivitet, g en stadig økende elektrifisert andel i transprtsektren. Dette vil gi utslag i 60-års-perspektivet fr beregningen. Dette tas ikke høyde fr i benyttet prgramvare. 3.6 Videre utslippsreduserende tiltak Anleggsfase: Det er per dags dat ingen åpenbare tiltak fr utslippreduksjn i anleggsfase. Fkus på bruk av nyere g mer energigjerrige anleggsmaskiner g tunge kjøretøy kan gså bidra til utslippreduksjner. Materialer: Generelt bør det etterspørres miljødeklarasjner (EPD) fr de materialene sm blir benyttet i størst mfang. EPD er ppgir CO 2 -ekv utslipp fr det aktuelle materialet, g kan bidra til at det gjøres materialvalg sm kan redusere det ttale karbnftavtrykket. Resultatene viser at det er utslipp knyttet til dekker, grunn g fundamenter sm står fr ver halvparten av genererte utslipp knyttet til materialbruk. Dette er hvedsakelig knyttet til bruk av betng, sm er frbundet til høye klimagassutslipp i prduksjnsfase av sement. Sementindustrien blir stadig dyktigere til å redusere sine utslipp, g det er i dag tilgjenglig på markedet såkalt lavutslippsbetng. Her er det fte benyttet flygeaske g slagg sm delvis substitutt fr sement, g det er gså benyttet en høyere andel av avfall g/eller frnybar energi i frbrenningsprsessene fr sementprduksjn. Innervegger, her mdellert sm gipsvegger, generer gså stre utslipp. Fkus på substituttmaterialer kan være gde bidrag til å redusere utslippene. F.eks kan bruk av x- finer i stedet fr gips redusere utslipp frbundet med innervegger pp til 80 %. Det finnes gså gipsplateprdusenter med fkus på å redusere sine utslipp, men hvr da en EPD må fremvises fr at de faktiske utslippsreduksjnene skal kunne vurderes. Fr bygningselementer i stål er det gså mulig å redusere klimagassftavtrykket ved å etterspørre prdukter med høy andel resirkulert materiale. 9

13 Energibruk: Energibruk i bygg er et mfattende tema. I g med at det i dag er planlagt å benytte varmepumper fr å dekke nesten all energi til rmppvarming g varmtvann, vil utslippsreduksjn her være knyttet til energieffektivisering av bygningskrppen. Tiltak fr redusert energifrbruk er beskrevet i kapittel 2.5. Klimaskallet: Frbedrede u-verdier, eliminering av kuldebrer g økt lufttetthet, innebærer økt bruk av materialer. Her må valgene baseres på utslipp redusert i driftsfasen mt utslipp generert i materialprduksjn. 10