Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune"

Transkript

1 Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune

2 Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i arbeidsgruppa har vært Ingvild Skirbekk Sagmen, Ole Kristian Slberg, Steinar Sætervadet, Jhan C. Løken, Stein Suren g varardfører Arnfinn Uthus sm gså har ledet arbeidet. Virksmhet fr landbruk har hatt ansvar fr sekretariatet. Prsjektleder Aasmund Hagen fr reginråd prsjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal har deltatt i arbeidet. Elverum Nett as har gjennmgått innhldet i frhld til kravene til "Lkal energiutredning". Sm utgangspunkt fr arbeidet frelå et frslag til klima- g energiplan utarbeidet av Swec. Planen inngår i den reginale satsingen på bienergi gjennm reginrådets prsjekt Grønn Utvikling Sør-Østerdal. Arbeidet er støttet av ENOVA g er bygget pp jf. deres veileder fr kmmunal energi- g klimaplanlegging. Dkumentet er delt inn i en faktadel med grunnlagsbeskrivelse, g en tiltaksdel sm skal revideres årlig. Faktadelen tar utgangspunkt i samfunnet Elverum. Det er lagt vekt på å finne lkale tiltak knyttet pp mt de viktigste utslippsmråder. Så langt sm mulig ønskes tiltak med målbar effekt jf. de nasjnale målsettinger fr reduksjn av klimagassutslipp. Det har vært ei lkal målsetting å få fram en tydelig Elverum prfil gjennm synliggjøring av kmmunens energibruk, energiprduksjn, klimagassutslipp g hva vi praktisk kan gjøre fr å redusere utslipp g øke binding av klimagasser lkalt. Viktige prblemstillinger har vært å synliggjøre skgens klimabetydning g vekstkmmune prblematikk. Skgens tilvekst gjør at Elverum har en psitiv klimabalanse. Mye er allerede gjennmført fr å senke klimagassutslipp g energifrbruket i Elverum kmmune. Ei versikt ver nen slike tiltak er gitt i starten av grunnlagsdkumentet. I nasjnal målestkk har Elverum sm samfunn relativt lave utslipp av klimagasser målt per innbygger. De frslåtte tiltak vil ytterligere redusere utslippene. Det er frsøkt å tilpasse arbeidet til parallelle planprsesser rundt ny næringsplan g ny kmmuneplan. Siden arbeidet har gått ver relativt lang tid har det vært ei utfrdring å ppdatere benyttet statistikk. Fr å frnye statistikkgrunnlaget bør selve grunnlagsdkumentet revideres hvert 4 år sammen med kmmuneplanes revidering. Energi- g klimaplanen har status sm kmmunedelplan. Elverum august 2009 Arnfinn Uthus varardfører 2

3 VISJON Elverum skal ved bruk av frnybar energi, klimavennlige energiløsninger, klimavennlige materialer g tiltak fr økt binding av CO2 i skgen øke sitt psitive bidrag i det glbale CO2-regnskapet. 3

4 MÅLSETTING Elverums samlede årlige utslipp av klimagasser er m lag tnn CO2, mens tilveksten i skgen i Elverum nett binder ca tnn CO2 pr år. Det innebærer at Elverum i dag har en årlig psitiv CO2-balanse på ver tnn CO2. Innen 2020 skal klimautslippene reduseres med tnn CO2 g binding i skgtilvekst skal øke med tnn, slik at årlig nettbidrag til CO2 -balansen blir på nivå tnn. På lengre sikt (2030) skal dette bidraget øke til tnn. 4

5 Kapittelinndeling Frrd Visjn Målsetting 1. Gjennmførte tiltak i Elverum fr bærekraftig bruk g prduksjn av energi 2. Innledning 3. Sammendrag 4. Reginal satsing - Grønn utvikling Sør-Østerdal- Grønne energikmmuner 5. Rammebetingelser fr energi- g klimaplanlegging i Elverum Kmmune 5.1. Gegrafi, arealbruk 5.2. Bsetting g beflkningsutvikling 5.3 Sysselsetting g næringsvirksmhet 6. Mål fr energibruk, -prduksjn g klima Nasjnale energimål Nasjnale klimamål Nasjnale rammer - kmmunal ppfølging Kmmunens egen drift sentrale miljø- g klimamål 7 Scenarier 8. Status utslipp g binding av klimagasser 8.1 Klimagassutslipp i Elverum i tnn CO2-ekvivalenter 8.2 Opptak av CO2 i skg g bruk av treprdukter 9. Energikartlegging i Elverum kmmune 9.1 Energifrbruk Utvikling av ttalt energibruk siste 10 år Utvikling frdelt på energibærere 9.2 Energibruk i kmmunale bygninger 9.3 Energiprduksjn i Elverum Elektrisitet stre energiverk Småkraft Fjernvarme Varmepumpe g kjøling Bienergi Slvarme Vind Spillvarme Naturlig ventilasjn, plassering g ny teknlgi 9.4 Ressurskartlegging ikke utnyttede frnybare ressurser 9.5 Distribusjnssystem Elektrisitet Fjernvarme Ved, flis g fyringslje 10. Referanse 11. Vedlegg Lkalt Klimafnd - kriterier ENOVA - kriterier 11.3 Scenarier 5

6 1. Gjennmført tiltak i Elverum kmmune fr bærekraftig prduksjn g bruk av energi Kmmunen har vannkraftprduksjn i 3 elvekraftverk tilsvarende nesten 90% av innbyggernes frbruk Det er et fjernvarmeanlegg fr sentrum basert på bienergi sm reduserer C2 utslipp fra ljefrbrenning tilsvarende tnn/år (2008) Kmmunen har innført vedtekt fr tilknytningsplikt til fjernvarme fr alle bygg, tilbygg g mbygginger ver 300 m2 Det er etablert ca 20 gardsvarmeanlegg basert på ved- eller flisfyring Kmmunen har tradisjn fr vedfyring Kmmunen har stre jrd- g grunnvannsressurer egnet fr ppvarming g kjøling med varmepumpeteklgi. Sentrumsnære mråder er nærmere kartlagt. Det er vedtatt Klimafnd fr å støtte installasjn av rent brennende vedvner g vergang til varmepumper I kmmunens bygningsmasse er det gjennmført ENØK tiltak i en del større sentrumsbygg Det er laget versikt ver private ljetanker i kmmunen Kmmunestyret har vedtatt veileder fr mderne bruk av tre i Elverum fr å fremme miljøvennlig materialbruk i nye bygg Kmmunen er piltkmmune fr energimerking av bliger sammen med Trndheim Det er gde versikter ver skgressursene i reginen g i kmmunen 6

7 2. Innledning Denne planen tar fr seg energiprduksjnen, energifrbruket g klimagassutslippet i Elverum kmmune - g hvrdan dette kan legges m slik at utslippene av klimagasser reduseres. Planen er et resultat av at kmmunene i Sør-Østerdal i fellesskap ønsker å ta pp denne prblemstillingen. Å utarbeide gde energi- g klimaplaner er et viktig steg i kmmunenes arbeid med bedre energibruk g reduserte klimagassutslipp. Enva sine retningslinjer fr klima g energiplanlegging er lagt til grunn. Effekten av klimautslipp fr kmmunen har ikke vært tema da dette skal følges pp i kmmuneplanens arealdel, miljøplan mv. Elverum er en viktig skgkmmune. Med økt binding av karbn i skg g satsing på bienergi fra skgen vil Elverum gi et betydelig nasjnalt bidrag til reduksjn av klimagassutslippene fra Nrge. Planen freslår at tiltak i Elverum skal iverksettes på mråder kmmunen kan påvirke. Dette kan både være tiltak sm reduserer utslipp g tiltak sm øker bindingen av klimagasser. Nen tiltak har rask virkning, mens andre er langsiktige. Energi- g klimaplanen skal utarbeides sm en kmmunedelplan g inngå i kmmunens verrdnede plansystem. En kmmunedelplan er frmelt sett ikke en egen plantype, men vil når den er vedtatt være en del av kmmuneplanen g skal legges til grunn ved planlegging, frvaltning g utbygging i kmmunen. Kmmuneplanens samfunnsdel, arealdel g næringsplan fr Elverum er planer sm er under utarbeiding samtidig med klima- g energiplanen. Alle disse planene har en sammenheng. Planen er delt i et grunnlagsdkument, et handlingsdkument g vedlegg. Energi- g klimaplanen skal være et levende dkument med jevnlig rullering der nye fakta g tiltak legges inn i planen etter hvert sm arbeidet går framver. Planen skal gså tilfredstille kravene til den lkale energiutredningen sm Elverum Nett AS er pålagt å lage fr sitt nettknsesjn mråde jfr. Frskrift m energiutredninger. Frskiftens 8 uttaler Lkale energiutredningene skal øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnært energibruk g alternativer på dette mrådet, g slik bidra til en samfunnsmessig rasjnell utvikling av energisystemet. Frskriftens 11 angir innhldet i lkale energiutredninger: Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem g energisammensetningen i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g stasjnær bruk av energi, frdelt på ulike energibærere g brukergrupper. Energiutredningen skal innehlde en beskrivelse av frventet fremtidig stasjnær energietterspørsel i kmmunen, frdelt på ulike energibærere g brukergrupper. Utredningen skal gså påpeke muligheter fr energieffektivisering, energisparing g energimlegging gjennm knkrete prsjekter g tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger fr mråder i kmmunen med frventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kmmunal virksmhet skal så langt mulig presenteres separat. Elverum Nett AS g Elverum kmmune mener det er frnuftig å samle innsatsen i ett felles dkument sm tilfredstiller både frskriftens krav g kmmunens intensjner, g har til frmål å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger. 7

8 3. Sammendrag Glbal ppvarming g menneskeskapte klimaendringer er av mange sett på sm vår tids største utfrdring. Det er nå med str vitenskapelig sikkerhet en kan si at de nett temperaturøkningene vi har sett verden ver de siste ti årene skyldes menneskelig aktivitet. Endringene frventes å få dramatiske knsekvenser sm økt havnivå, mer ekstremvær sm flm, tørke g uvær, g endringer i glbale vindg havstrømsystemer. Oppvarmingen kan i beste fall begrenses til 2-2,4 grader celsius jf. førindustrielt nivå. Dette vil jf. det Internasjnale klimapanelet IPCC kreve drastisk reduksjn i klimagassutslippene på 50-85% innen 2050, sammenlignet med 2000-nivå. Klimafrskerne er i hvedsak samstemte i at det ikke fins én nøkkelløsning sm vil løse klimaprblemene, men at det sm må til er kraftig handling på en bred frnt. Alle sektrer i samfunnet må bidra, g løsningene er både av teknisk, bilgisk, rganisatrisk g plitisk art. Kunnskapene m temaet er i sterk utvikling. Verdenssamfunnet frsøker å møte utfrdringene gjennm internasjnale avtaler sm Kyt-avtalen. Mckinsey-rapprten, Klimameldingen fra LMD g frestående klimafrhandlinger i København vil ha innvirkning på virkemidlene sm tas i bruk. Elverum skal sette mål ut fra dette glbale perspektivet, men ta utgangspunkt i lkale muligheter g egne frutsetninger. Nrge har gjennm Kyt-avtalen av 1997 frpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp ned til 1% ver 1990 nivå. Både i Elverum g i Nrge har de samlede utslippene økt med ca 13% i denne periden. Med utgangspunkt i St. meld 34 Nrsk klimaplitikk vedtk Strtinget i 2008 det såkalte Klimafrliket der målet er et at Nrge er et karbnnøytralt samfunn innen Energibruk Nrges årlige energiknsum er på m lag 225 TWh (kilde SSB). Av dette utgjør varmemarkedet ver 50 TWh, hvrav ca 70% dekkes av lje, elektrisitet med videre. I april 2008 la Regjeringen frem en egen bienergistrategi fr Nrge sm knkluderte med at det innen 2020 skal realiseres ny frnybar bienergi tilsvarende 14 TWh pr. år. Klimagasser Klimagasser er gasser sm påvirker temperaturnivået på jrda gjennm den såkalte drivhuseffekten. De viktigste klimagassene er karbndiksyd (CO2), metan (CH4) g lystgass(n2o), samt syntetiske klr g flurfrbindelser. CO2 kmmer hvedsakelig fra frbrenningsprsesser mbilt (mtrer), stasjnær(ppvarming) g utånding, CH4 kmmer fra husdyr, husdyrgjødsel g avfallsdepnier, mens N2O fr det meste kmmer fra kunstgjødsel g åkerbruk. De ulike gassene har ulik effekt på drivhuseffekten. Fr å lette sammenligningen mregnes de til CO2 ekvivalenter. Klimagassnivået kan reduseres enten ved å redusere utslippene, eller ved å øke bindingen/fangsten av klimagassene. 8

9 Plantevekst binder CO2 fra atmsfæren gjennm ftsyntesen g er et av verdens største rensetiltak fr klimagasser. Særlig pptak i varige planter sm skg er viktig. Nrge er slik i en heldig psisjn da skgens nett tilvekst i 2008 tar pp ca 50%, eller 30 mill. tnn av Nrges samlede klimagassutslipp. Elverum Elverum er en av Nrges 5 største skgkmmuner. Str skgtilvekst gjør at kmmunen binder mer C2 enn den slipper ut. I Elverum er skgens nettbidrag mer enn 3 ganger kmmunens samlede utslipp. Elverum har tre vannkraftverk sm prduserer nesten 90% av innbyggernes el-frbruk, et gdt etablert fjernvarmenett basert på bibrensel i sentrum sm sparer inn tilsvarende tnn C2 i ljeutslipp pr. år, mange ved/flisfyrte gardsvarmeanlegg, tradisjn fr vedfyring i privatbliger, stre kjøle/varmeressurser knyttet til grunnvannfrekmster g stre bimasseressurser knyttet til nett binding av karbn i trevirke g i humus/skgsjrd. De mest effektive tiltak på krt sikt fr å redusere utslipp i Elverum er iverksetting av ENØK tiltak g å erstatte lje- g el-ppvarming med bienergi eller jrdvarme. Tiltak innen veitrafikk, jrdbruk g avfallshandtering er gså viktig. Målsettingen er tnn/år reduksjn i utslipp innen De mest effektive tiltak fr å binde klimagasser i Elverum er å øke nett skgtilvekst g øke karbninnhldet i jrdbruksjrda. Målsettingen er tnn/år økt binding i økt tilvekst innen Elverums samlede årlige utslipp av klimagasser er m lag tnn CO 2, eller 4,8 tnn/år pr. elverumsing. Til svarende er de samlede utslipp pr. fastlandsnrdmann 7,6 tnn/år. Veitrafikk alene står fr nesten 55% av klimagassutslippene. Høy gjennmgangstrafikk bidrar til dette. Trafikktellinger g pplysninger fra Vegvesenet antyder at m lag 50% av trafikken i kmmunen er gjennmgangstrafikk. Det er den lkale trafikken kmmunen best kan påvirke. Ser en på lkaltrafikken viser en nasjnal undersøkelse at ca 65 % av trafikken med privat bilbruk er turer i sentrum med lengde mindre enn 4 km (Ringbussavstand). Tilsvarende viser trafikktelling i Elverum at 85% av trafikken i sentrum har lkal tilknytning. Den største miljøgevinsten vil vi derfr få med tiltak i sentrum ved at flere reiser kllektivt, sykler, sparker eller går. Overgang til ny teknlgi sm hybridg el-biler kan få str betydning. Kmmunen kan være en pådriver fr å innføre slik ny teknlgi. Ifølge et arbeidsntat fra VISTA utredning (2002) utgjør i dag sykkel- g kllektivtrafikk samlet ca. 10% av alle reiser. Ei frdbling vil gi en reduksjn i biltrafikken med 15 %. Utslippene kmmer ellers fra maskiner mv (11%), jrdbruksvirksmhet g avfallshandtering (20%) g stasjnær ppvarming i bliger- g næringsbygg(14%). Prsessutslipp fra jrdbruk er først g fremst metan fra husdyr (CH4) g lystgass (N2O) fra kunstgjødsel g åpen åker. De største utslippene fra kmmunens egen virksmhet er fra ppvarming av bygninger g transprt. Også hushldninger har stre utslipp knyttet til ppvarming. At Elverum er en kmmune med vekst i flketall g aktivitet øker utfrdringen knyttet til målsettingene i klimaplitikken. Handlingsplanen legger pp til å velge tiltak Elverum kan påvirke g sm har målbar innvirkning på klimagassutslippene i kmmunen. Det freslås både utslippsdempende tiltak g tiltak fr økt binding av klimagasser. Det er en direkte kbling mellm energifrbruk g klimautslipp der mer effektiv energibruk innebærer reduksjn av klimautslipp. 9

10 Ttalt energibruk i samfunnet Elverum var ca 630 GWh i Med en prduksjn på ca 350 GWh betyr det at vi er ca 55% sjølfrsynt med energi. Det er ei nasjnal målsetting at ljefyring g elektriske panelvner fases ut til frdel fr bibrensel g varmepumper. Tiltak fr å redusere energibruken i nye g gamle bygg har gså str betydning. Elverum har et antatt ptensial fr økt frnybare energiprduksjnen på ca 250 GWh/år. Selv m tallene er grve anslag viser det at kmmunen har stre muligheter til å prdusere mer frnybar energi. Det er særlig bienergi g termisk energi fra varmepumper sm er av interesse. 4. Reginal satsing - Grønn Utvikling Sør Østerdal Grønne energikmmuner Kmmunene har ei viktig rlle både fr samfunnsutviklingen g fr egen virksmhet. Prsjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal er i regi av reginrådet et samarbeid mellm de 5 kmmunene i Sør-Østerdal m energi- g klimaspørsmål. Hver kmmune har vedtatt å utarbeide en energi- g klimaplan, sm så skal samles til ei felles reginal satsing. Prsjektet har gså fått ansvar fr en energi- g klimaplan fr Hedmark fylkeskmmune. Bakgrunnen fr prsjektet var de stre energiressursene i reginen, særlig skg, g hvrdan de bedre kan nyttes til grønn næringsutvikling. Prsjektet skal bidra til å utvikle et lkalt/reginalt marked fr grønn energi der alle ledd i verdikjeden deltar. Målet er økt sysselsetting, høyere kmpetanse g bevissthet rundt energispørsmål g et mer bærekraftig energisystem med lavere utslipp av klimagasser. Prsjektet arbeider fr å etablere et reginalt energikntr i Sør-Østerdal sm kan bistå kmmunene. Videre arbeides det fr å styrke kmpetansen knyttet til bienergi i reginen. Høgsklen i Hedmark er allerede i gang med å etablere et nytt Bachelr f Science-studium med fkus på bienergi g skgbruk. Det arbeides gså fr å etablere en såkalt Grønn øknmisk sne i Sør-Østerdal der ideen er at reginen i ei frsøksperide får bedre rammebetingelser til å satse på frnybar energiprduksjn. Gjennm dette arbeidet er Sør-Østerdal kmmunene gså medlem av KS nettverket Grønne energikmmuner. Dette nettverket består av 21 kmmuner i 5 nettverk. Målsettingen er bl.a. å satse på energieffektivisering g mlegging til frnybar energi g vannbåren varme i kmmunens bygningsmasse. 10

11 5. Rammebetingelser ved energi- g klimaplanlegging i Elverum 5.1 Gegrafi g arealbruk Elverum er et handelssentrum g trafikknutepunkt med vekst i aktivitet g beflkning. Kmmunen har str energiprduksjn g stre uutnyttede frnybare energiressurser. Elverum er en bykmmune sm ligger sentralt plassert midt i Hedmark fylke. Kmmunen grenser til Åmt i nrd, Trysil i øst, Løten i vest g Våler sør. Kmmunen er reginsenter fr regin Sør-Østerdal g har pr ca innbyggere. Omtrent 70 % av innbyggerne br i sentrum (SSB). Kmmune har et samlet areal på km², hvr ca. 45 km² er jrdbruksareal i aktiv drift, prduktivt skgareal ca 950 km² g myr ca 175 km². Relativ frdeling av arealene er ca 80% skg, ca 10% myr, vatn g elver, ca 4% dyrka mark g ca 6% annet areal. Kmmunen har et typisk innlandsklima, med stabile g kalde vintre g frhldsvis høye smmertemperaturer. Elverum er et trafikknutepunkt fr 3 riksveier g 2 jernbanestrekninger. Det er str gjennmgangstrafikk på riksveg 3 Osl Trndheim, riksveg 20 Elverum Kngsvinger g riksveg 25 Osl Trysil. Det er gså mye reginal trafikk til nabkmmunene, særlig Hamar/Stange. Jernbanestrekningene Rørsbanen g Slørbanen møtes i kmmunen. Hedmark Flldal Tynset Alvdal Tlga Os Engerdal Rendalen Str - Elvdal Åmt Trysil Åmt Ringsaker Elverum Hamar Løten Stange Nrd - Odal Vå ler Åsnes Grue Sør - Odal Kngsvinger Eidskg Figur 5-1: Elverum kmmune 11

12 Kmmunen har et strt landareal g er en betydelig g aktiv landbrukskmmune med ca 1000 skgeiendmmer g ca 200 jrdbrukseiendmmer i drift. Målt i avvirkning er kmmunen blant de 5 største i landet. Landskapet dmineres av skgkledde daler g åser. Det er stre elveavsetninger i dalene g ellers mrenemasser. Glmma renner gjennm kmmunen g preger hveddalføret g byen. Bsetting g dyrka jrd er hvedsakelig langs Glmmadalføret g i mer høyereliggende bygder g grender østver. 5.2 Bsetting g beflkningsutvikling Elverum hadde ca innbyggere i begynnelsen av 2008, g er en kmmune i vekst. De siste 20 årene har årlig beflkningsvekst ligget på mtrent 0,5 %, ne sm er den største veksten i Hedmark fylke. Beflkningsveksten skyldes hvedsakelig nett innflytting til kmmunen. Figur 5-2: Beflkningsutvikling i Elverum kmmune Prgnsene viser at nett tilvekst kmmer til å frtsette i årene fremver. Omtrent 70 % av innbyggerne i br i kmmunesenteret Leiret/Vestad, mens ca 30% br spredt i grender g bygder. Jf. kmmuneplanen skal Elverum ha et sterkt kmmunesenter i vekst g livskraftige bygder. Kmmuneplanen sm er under revidering har følgende freløpige hvedmål: Elverum skal utvikle seg sm en levende by med tydelig bykarakter, basert på stedets tradisjn sm et kmmunikasjnsknutepunkt g sentrum fr handel. Viktige mål er økning målt i handelsmessig msetning, tilflytting g skatteinngang. Det er bl.a. et mål å tilrettelegge fr flere sentrumsbliger, effektivisere kllektivtransprttilbudet i kmmunen, til nabkmmuner, nabbyer i reginen, Karlstad g til Osl. 12

13 Figur 5-3: Kretsgrenser g bsettingsmønster, Elverum kmmune 0 13

14 5.3 Sysselsetting g næringsvirksmhet Elverum % Hedmark % Landet % Sysselsatte frdelt på næring 2006 Prsent - Primær 3,6 6,1 3,4 - Sekundær 20,4 20,6 20,5 - Tertiær 75,5 70,7 75,6 Sysselsatte frdelt på sektr Prsent - Offentlig frvaltning 37,8 32,4 29,4 -Privat sektr g ffentlige fretak 62,2 67,6 70,6 Tabell 5-1: Sysselsetting i Elverum kmmune 4. kvartal Prsent av beflkningen Den største arbeidsgiveren i kmmunen er ffentlig frvaltning g tjenesteyting med ca 38%, mens privat sektr sysselsetter ca 62%. Viktige ffentlige arbeidsgivere er Elverum kmmune, Sentralsjukehuset i Hedmark, Hedmark Fylkeskmmune, Høgsklen i Hedmark g Frsvaret. Mange er sysselsatt innen handel g tjenesteytende næringer. Det er en del større industribedrifter g kmmunen er en str jrd- g skgbrukskmmune med tilknyttende tjenestevirksmhet g fredling. Kmmunen er i vekst innenfr mrådene handel, industri, bygg g anlegg. Ca 17% arbeider innen industri, ca 14% innen varehandel g ca 4% arbeider innen jrd- g skgbruk. I 4. kvartal 2007 hadde kmmunen arbeidsplasser g arbeidstakere. Dette viser tilnærmet balanse mellm arbeidstakere g arbeidsplasser, men det er en del pendling til g fra kmmunen da ca 75 prsent av arbeidstakerne arbeider i bstedskmmunen. Inn- g utpendlingen på ca 25% er størst vestver til/fra Hamar, Stange g Løten, men den er betydelig gså til/fra Våler, Åmt, Trysil g Osl. Samlet pendler ca 2500 arbeidstakere ut av kmmunen g tilsvarende ca 2500 arbeidstakere inn til kmmunen. 14

15 6. Mål fr energibruk, -prduksjn g klima 6.1 Nasjnale energimål Nrges årlige energiknsum er på m lag 225 TWh (kilde SSB), mens varmemarkedet utgjør ver 50 TWh. Av dette utgjør avfall g bibrensel til sammen 14,5 TWh (Regjeringens bienergistrategi 2008). Resten av varmemarkedet dekkes av lje, elektrisitet med videre. Nrge har str g billig tilgang på elektrisk vannkraft sm varierer i årsprduksjn mellm 105 TWh g 143TWh. Elektrisk kraft har lenge vært vår viktigste energibærer, gså til ppvarming. At elektrisk kraft i så str grad nyttes til ppvarming er spesielt fr Nrge. I 2005 dekket elektrisk kraft 51% av vårt ttale energibehv. Frdi tilgangen på vannkraft har vært så gd ble det satset på elektrisk ppvarming, g det er ikke blitt bygget ut så gd infrastruktur fr andre energibærere. Frbruket av elektrisk kraft økte mye på slutten av frrige århundre g siden 1996 har Nrge vært nett imprtør av elektrisk kraft med en tpp i 2006 på ca 3000 GWh. Mye av denne imprten er fra kullkraftverk sm har stre klimautslipp. Å erstatte imprtert elektrisk kullkraft med tiltak fr energiøknmisering (ENØK), eller med økt andel alternativ frnybar energi(vind, bi mv.) vil gi et strt psitivt bidrag til klimaregnskapet. Det samme gjelder elektrifisering av transprtsektren. Figur 6.1: Kraftbalansen i Nrge i tidsrmmet 2002 til 2007 jf. Statnett Det er beregnet at 15 TWh eller ca 10% av den ttale elkraftprduksjnen i Nrge kan spares inn gjennm ENØK tiltak g mlegging til vannbåren g frnybare varme sm bienergi, jrdvarme mv. Regjeringen har i St. meld. 11: Om støtterdninger fr frnybar elektrisitet fastsatt ei målsetting m en økning i frnybar energiprduksjn på 30 TWh i periden 2001 til Halvparten av dette (14,5 TWh) skal være ny bienergi. Et viktig virkemiddel fr finansiering av ny frnybar energi er Grunnfnd fr frnybar energi g energieffektivisering sm frvaltes av ENOVA. 6.2 Nasjnale klimamål Gjennm Kytprtkllen av 1997 har Nrge frpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp ned til 1% ver 1990 nivå. I periden økte Nrges klimagassutslipp med 8,5% jf. Statens frurensingstilsyn (SFT). Frpliktelsene fra Kyt er ei vanskelig utfrdring g det blir ikke lettere når Nrge i tillegg har skjerpet målsettingene i St. Meld 34 : Nrsk klimaplitikk. Lavutslippsutvalget (nedsatt av Miljøverndepartementet i 2005) utarbeidet NOU 2006:18, Et klimavennlig Nrge. Dette er en utredning m hvrdan Nrge radikalt kan redusere sine utslipp av klimagasser, med 2/3 innen Viktige tiltak fr en slik reduksjn er vergang til CO2 nøytralt drivstff, energieffektivisering i bygg, vergang til CO2 nøytral ppvarming sm bienergi mv, vergang til miljøvennlig materialvalg g CO 2 -fangst fra energiprduksjn g avfall. 15

16 Figur 6-2: Årlige utslipp av klimagasser histrisk, i Referansebanen g i Lavutslippsbanen Regjeringen Stltenberg fresl i juni 2007 gjennm St.mld. 34: Nrsk klimaplitikk nye klimamål fr Nrge. Regjeringens langsiktige målsetting er: å verppfylle våre Kyt-frpliktelser med 10 %, ne sm betyr at vi innen 2012 må redusere utslippene med 9 %, i frhld til 1990-nivå å kutte de glbale utslippene av klimagasser innen 2030 tilsvarende 30% av Nrges utslipp i 1990 at Nrge skal være karbnnøytralt i 2050 I januar 2008 ble de fleste partiene på Strtinget enige m det såkalte klimafrliket sm endte pp med nen knkrete virkemidler g mange utredningsbehv. I april 2008 la Regjeringen frem en egen bienergistrategi fr Nrge knkluderte med at det innen 2020 skal realiseres et årsnivå på 14 nye TWh. Nrge kan delvis ppfylle sine mål ved hjelp av innkjøp av klimakvter (fra EU-ETS markedet) g klimakreditter (fra de fleksible mekanismene i Kytt-prtkllen CDM g JI). Karbnkreditt fra skg er gså aktuelt tiltak. Skal målsettingen nås må det iverksettes tiltak på en bred frnt der gså tiltak i utlandet g økt karbnbinding i skg telles inn. 16

17 6.3 Nasjnale rammer kmmunal ppfølging En rapprt utarbeidet av Senter fr klimafrskning ved universitet i Osl i 2005 (CICERO), knkluderer med at ca 20% av de nasjnale utslippene er knyttet til kmmunenes egne aktiviteter. Samme analyse viser at tiltak i kmmunenes egen drift kan bidra til å redusere 11% av Nrges samlede utslipp (sett fra 2002-nivå). De mest effektive tiltakene på krt sikt er ENØK-tiltak g å erstatte frbrenning av ljeprdukter med bienergi. Tiltakene bør settes inn på mrådene transprt, ppvarming g avfall. Jf. CICERO rapprten 2005 er plan- g bygningslven et av de viktigste virkemidlene fr kmmunen. Sm planmyndighet kan kmmunen styre utbyggingsmønster, transprtløsninger, ppvarmingsløsninger g materialbruk. Aktuelle eksempler er kllektivløsninger, gang- g sykkelveinett, føringer fr ressursbruk g tekniske løsninger, miljøvennlige materialer, frnybar energi, fjernvarme g vannbåren varme mv. Energilven g vegtrafikklven er jf. CICERO gså relevante virkemidler. Kmmunen har gså ei viktig rlle sm infrmasjnskanal g i hldningsskapende arbeid ver fr beflkning g virksmheter. Aktuelle tema er ENØK-tiltak, tilgjengelige støtterdninger fr energiøknmisering, vannbåren varme g mlegging til frnybar ppvarming sm bibrensel mv. Regin Sør-Østerdal med 5 kmmuner har iverksatt prsjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal g er medlem av det nasjnale nettverket Grønne energikmmuner. Målsettingen er bl.a. økt satsing på energieffektivisering g mlegging til frnybar energi g vannbåren varme i kmmunenes bygningsmasse. Miljøsertifisering nevnes av CICERO sm et verktøy fr å sikre klimavennlige virksmheter. Det finnes flere rdninger. Miljøfyrtårnrdningen er en nasjnal miljøsertifisering fr ffentlige virksmheter g små g mellmstre bedrifter, mens ISO sertifisering er en standard fr miljøledelse. Fellesnevneren er at de øker ppmerksmheten m miljøvennlige løsninger. Erfaringer fra sertifiserte virksmheter er at de har lavere sykefravær, mindre energifrbruk g lavere utgifter til avfallshåndtering enn sammenliknbare virksmheter I Elverum er fire barnehager, en privat mekanisk bedrift g en butikk miljøsertifisert gjennm Miljøfyrtårnrdningen. Kmmunen kan tilby miljøsertifisering fr bedrifter. 6.4 Kmmunens egen drift - Sentrale miljø- g klimamål Kmmunen har ei viktig rlle fr samfunnsutviklingen g fr egen virksmhet. Elverum kmmune er en betydelig eiendmsbesitter, utbygger, transprtør g innkjøper. Kmmunens husmasse er i 2008 på ca m2 eide lkaler, pluss ca m2 leide lkaler. Samlet energifrbruk var i 2008 ca 15 GWh. Kmmunen eier eller er deleier i vannkraftverk, fjernvarmeselskap g avfallsselskap. Kmmunen må ha en verrdnet hldning g strategi til klima-, energi g miljø når den gjør sine beslutninger fr bygging, ppvarming, transprt, innkjøp g avfallshåndtering. Elverum kmmune skal ha en sertifisert miljøledelse med et styringssystem sm utgår fra rådmannen g nedver i rganisasjnen. Avdelingene skal ha målbare g klare miljø- g klimamål sm de blir målt på. Disse målene skal være gjenstand fr årlig kmmunal rapprtering g revisjn. 17

18 Kmmunen skal kunne tilby sertifisering jf. Miljøfyrtårnrdningen til de private bedrifter i kmmunen sm ønsker slik sertifisering. 7. Fremtidsscenarier Det er laget følgende t framtidsscenarier sm mdelleres fram til 2020: 1. Referansescenariet der utviklingen får gå uten spesielle tiltak 2. Grønn utvikling der det satses på utfasing av ljebrennere, mer frnybar energi, økt miljøbevissthet g økt fjernvarme fra bimasse Scenariene har benyttet analyseprgrammet KRAM (Kmmunbaserad Reginal energi/miljøplanlegging) sm er et analyseprgram fr varme- g energibruk på kmmunalt nivå. KRAM er best egnet til å vise trender i utviklingen ved å teste virkninger av mulige tiltak fr å snu utviklingen man har i dag. Referansescenariet viser at CO2-utslippene stabiliseres dersm utviklingen får gå sin gang uten spesielle tiltak, mens det fr Grønn utvikling scenariet skjer en utslippsreduksjn av klimagasser på 25%. Den viktigste årsaken er satsing på økt fjernvarme basert på bimasse g større andel varmepumper i hushldningene. Et mer mfattende kapittelet m framtidsscenarier ligger sm vedlegg. Klimafndet virker KRAM-beregningene viser gså at bruk av klimafndets midler til investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer g nye vedvner, bidrar i riktig retning da slik utskifting gir lavere utslipp fra hushldningssektren. 18

19 8. Status utslipp g binding av klimagasser Dette kapitlet presenterer ei versikt ver utslipp g binding av klimagasser knyttet til aktiviteter i Elverum kmmune. Utslippene kmmer både fra aktiviteter kmmunen kan påvirke g fra aktiviteter den i mindre grad kan påvirke. SFT i samarbeid med SSB fører statistikk fr utslippene fra de ulike sektrene i kmmunen. Det føres statistikk fr klimagassene CO 2 (Karbndiksyd), CH 4 (metan) g N 2 O (lystgass). Tabellen under gir hele versikten ver klimagassutslipp fra virksmhet i Elverum kmmune. 8.1 Klimagassutslipp i Elverum i tnn CO2-evivalenter Utslipp av klimagasser i ELVERUM kmmune Alle tall i tnn CO2-ekvivalenter CO2 Metangass Lystgass Stasjnær frbrenning Industri Annen næring Hushldninger Prsessutslipp Industri Depni Landbruk Andre prsessutslipp Mbile kilder Veitrafikk Persnbiler Lastebiler g busser Andre mbile kilder Ttale utslipp Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) g Statens frurensningstilsyn Tabell 8-1: Klimagassutslipp i Elverum i tnn CO2-evivalenter, frdelt på kilde De ttale klimagassutslippene i Elverum var ca tnn i 1991 g ca tnn i Ne sm gir en økning i utslippene på 13 % i periden. CO2 utslippene har økt med ca 18%, metan har sunket med ca 17% g lystgass ligger mtrent sm på samme nivå sm i Til sammenligning er det nasjnale målet jf Klimafrliket i Strtinget en reduksjn på 9 % i frhld til 1990 (innen 2012). Dette er 10% verppfylling av de nrske frpliktelsene etter Kyt-prtkllen sm er en økning på 1 % i 2012 i frhld til 1990-utslippene. 19

20 Per innbygger i Elverum er utslippene ca 4,8 tnn per år. Dette er lavt i nrsk målestkk, da gjennmsnitt fr fastlands-nrge er mtrent 7,6 tnn per innbygger per år. Tas alle utslippene med, inkludert lje- g gassvirksmheten på nrsk skkel, er snittet på mtrent 12 tnn per innbygger per år. Det at Elverum har relativt lave utslipp per innbygger skyldes at kmmunen har frhldsvis lite prsessindustri. Utslippskilde % Industri/Bergverk 5.6 Blig/Næringsbygg 8.4 Landbruk 13.1 Avfall 5.6 Andre prsessutslipp 1.3 Veitrafikk 55 Annen Mbil 11 Sum 100 Tabell 8-2: Relativ frdeling av klimagassutslipp i Elverum Ca 17% av utslippene kmmer fra ppvarming av bygg mv, ca 20% fra prsessutslipp i industri,jrdbruk g avfall g ca 66 % fra transprt ved persnbiler, lastebiler g maskiner mv. UTSLIPPSKILDE Stasjnær frbrenning % Industri % Annen næring % Hushldninger % Prsessutslipp % Industri % Depni % Landbruk % Andre prsessutslipp % Mbile kilder % Veitrafikk Persnbiler % -Lastebiler g busser % Andre mbile kilder % Ttale utslipp % Tabell 8-3: Utslipp i tnn CO2 ekvivalenter i Elverum 1991 g 2007 Utslipp fra stasjnær frbrenning (ca. 14%) kmmer fra hushldninger, industri g annen næringsvirksmhet. Relativ utvikling fra 1991 viser at industrien i kmmunen har økt sine utslipp betydelig, mens annen næring g hushldninger har redusert sine utslipp. Aktuelle tiltak er energiøknmisering, krav til ppvarmingssystemer g islasjn nye bygg, utbygging av fjernvarmenettet, utskifting av ljefyring g elektrisk fyring med varmepumper g ved/flisfyring g utskifting av gamle vedvner med rentbrennende vner. 20

21 Prsessutslipp (ca 20%) kmmer vesentlig fra jrdbruksaktivitet g avfallsdepni. Jrdbrukets bidrag er metangassutslipp fra husdyr g husdyrgjødsel g fra lystgassutslipp fra åkerbruk g kunstgjødsel. Utviklingen fra 1991 viser at utslippene fra både jrdbruk g avfallsdepnier har sunket i periden, med de er fremdeles stre. Aktuelle tiltak i jrdbruket er bedre utnytting av metangass fra gjødsel g gjødselhandtering, endret jrdarbeiding g mindre kunstgjødsel. Fr avfallsdepnier er reduksjn i metangassutslipp g tilbakeføring ferdig kmpst sm betyr mest. Kmmunen kan påvirke utslippene fra jrdbruket gjennm infrmasjnstiltak. Fr avfallsdepniet kan kmmunen påvirke gjennm sitt eierskap i avfallsselskapene. Utslipp fra mbile kilder (66%) kmmer fra biler g maskiner g er den klart største kilden til klimagassutslipp i Elverum. Mesteparten er knyttet til veitrafikken sm alene står fr ca 55%. Utviklingen fra 1991 viser at gså mesteparten av økningen i utslippene er fra veitrafikken(32%). Andre mbile kilder (fr eksempel landbruksmaskiner) er gså betydningsfulle utslippskilder. Ca 2/3 av veitrafikken er persnbiltrafikk g ca 1/3 er lastebil/busstrafikk. Trafikktellinger g pplysninger fra Vegvesenet tyder på at gjennmgangstrafikken i Elverum utgjør ca 50% av utslippene fra trafikk. Av lkaltrafikken viser nasjnale undersøkelser at en str andel er krte turer. Det antas at ca 65% er under 4 km lange, dvs i hvedsak relatert til sentrum. Tilsvarende viser trafikktelling i Elverum at 85% av trafikken i sentrum har lkal tilknytning. Selv m trafikk er den største utslippskilden er det ikke lett å finne virkningsfulle tiltak der kmmunen har direkte innvirkning på utviklingen. Dette går på hldninger g at mye av trafikken er knyttet til gjennmgangstrafikk g trafikk sm vanskelig kan påvirkes. Aktuelle kmmunale tiltak er utbygging av sykkelveger, frbedring av kllektivtransprt g hldningskampanjer. Tilrettelegging fr bruk av ny teknlgi med hybrid g elektriske biler er gså aktuelt. Ifølge et arbeidsntat fra VISTA utredning (2002), antas kllektivandelen i Elverum å være 5% av alle reiser g 10% av alle arbeidsreiser. Dersm en ppnår ei frdbling av kllektivandelen reduseres biltrafikken med ca 10%. Krt ppsummert vurderes Elverum sentrum å ha et begrenset busstilbud. Det anbefales at rutene fr bybussene må frbedres g at det blir kntakt med jernbanen. Samme arbeidsntat vurderer at sykkel utgjør ca 5% av alle reiser g 5% av alle arbeidreiser. Ei frdbling av både kllektivtrafikken g sykkeltrafikken vil jf VISTA redusere biltrafikken med 15%. 21

22 Klimagassutslipp per år (tnn CO2-ekvivalenter) 90000, , , , , , , , ,0 0, Andre mbile kilder Skip g fiske Veitrafikk Andre prsessutslipp Landbruk Depni Industri Annen stasjnær frbrenning St. frbr. hushldninger St. frbr. annen næring St. frbr. industri Figur 8-1: Klimagassutslipp fra Elverum kmmune fr 1991 g 2005, frdelt på kilde 8.2 Opptak av CO2 i skg g treprdukter Tilvekst av skg binder CO2 gjennm ftsyntesen. På verdensbasis er dette et av de mest virkningsfulle klimatiltakene. Også i Nrge er dette et viktig tiltak. FN klimapanelet (IPCC) har beregnet at skgøksystemer er betydningsfulle CO2 bindere. I et skgøksystem binder CO2 seg i trevirke i g i skgsjrda. Omtrent 70% bindes i skgsjrda. Jf. rapprt fra Skg g landskap 14/2007 m Skgressursene i Sør-Østerdal utgjør stamme med bark ca 62% av bimassen, grener g tpp ca 17% g stubbe med grve røtter ca 21%. Det er nett tilvekst av skg i Nrge i dag, g dette betyr at nrske skger fungerer sm et karbnsluk sm tar pp CO 2 fra atmsfæren. Det ttale pptaket av CO 2 i nrske skger i dag er ca 30 milliner tnn CO 2 per år. Nrge kan delvis kreditere dette CO 2 -pptaket jf. Kyt avtalen mec 1,5 mill. tnn. Elverum sin andel av dette tilsvarer CO2. Skgtilveksten er str. Selv med et årlig hgstuttak på ca m3 stammevirke er beregnet nett årlig pplagring av bimasse fr skgen i Elverum ca m3. Skg g landskap regner at hver m3 trevirke binder ca 1,5 tnn CO2. Samlet nett fangst av CO2 i skgens årlige tilvekst i Elverum er da ver tnn, mens årlige utslipp tilsvarende er ca tnn. Skgen binder ut fra dette ca tre ganger utslippene av klimagasser i Elverum. Jf. Skg g Landskap viser nyere undersøkelser at det kan ppnås betydelig reduksjnen i CO2-utslipp til atmsfæren ved å drive et intensivt skgbruk g verhlde bestand før hgst. Dette er basert på frutsetninger m at bimassen fra skgen benyttes til å erstatte mer energikrevende prdukter g fssilt brennstff. Tiltak må ligge innenfr kravene sm er satt til et bærekraftig skgbruk. Aktiv skgskjøtsel med fryngelse, ungskgpleie, tynning g verhlding av skg før hgst vil øke skgtilveksten g bidra til å ppretthlde en stabil høy tilvekst. 22

23 Skg g Landskap har gså vurdert tre sm byggemateriale sm et gdt tiltak fr å redusere klimagasser. Dette frdi bruk av tre i bygninger binder CO2 ver lang tid g frdi framstilling g transprt av trematerialer krever relativt lite energi framfr alternative materialer Ved riving kan materialene i tillegg brennes. Bruk av trelast framfr stål gir jf. Skg g Landskap en besparelse på 300 kg CO2 pr. m3 trelast. Gjennm veileder fr bruk av tre i Elverum legges det vekt på økt bruk av tre sm del av byutviklingen. Institutt fr Skg g Landskap har følgende vurdering av tre sm byggemateriale i et klimaperspektiv: Mindre enn tre prsent av den energien sm tømmeret representerer, går med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien. I livssyklusfasene til bygninger, er det bruksfasen sm utgjør det største energifrbruket, ca. 90 prsent. Fr treknstruksjner er den energien sm frigjøres ved frbrenning av rivingsvirke, minst like str sm den energien sm kreves til fremstilling av treknstruksjnene. I 95 prsent av de studiene sm er gjennmgått i denne rapprten, der tre ble sammenliknet med alternative materialer, har man kmmet til at tre er like bra eller bedre. Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbnbinding. Det er derfr av str betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer sm bidrar til økt levetid. Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjnen i CO2-utslipp til atmsfæren, ppnås ved å drive et intensivt skgbruk. Dette er basert på frutsetninger m at bimassen fra skgen benyttes til å erstatte mer energikrevende prdukter g fssilt brennstff. Tiltakene må ikke kmme i knflikt med kravene sm er satt til et bærekraftig skgbruk 23

24 9. Energikartlegging Elverum kmmune Dette kapitlet presenterer ei versikt ver frbruk, prduksjn g ressursgrunnlaget fr ny frnybar energi samt systemer fr distribusjn av energi i Elverum. 9.1 Energifrbruk Nen tall kmmunens egen virksmhet jf. fra øknmiavdelingen(2008) Elektrisk kraft 11,96 GWh Fjernvarme 5,17 GWh Olje til ppvarming 0,7 GWh Sum frbruk kmmunal bygninger 17,83 GWh Veibelysning 1,8 GWh Idrettsanlegg 1,4 GWh Kmmunaltekniske anlegg 4,6 GWh Fssilt transprt 1,5 mill km ca 1,0 GWh Energifrbruk samfunnet Elverum Ttalt energibruk i samfunnet Elverum er i verkant ca 630 GWh. Med en prduksjn på ca 340 GWh betyr det at vi er ca 55% sjølfrsynt med energi. Frdelt på energibærer er årlig frbruk grvt frdelt: Elkraft er størst med Fssilt brensel (lje/bensin) Bibrensel (fjernvarme, vedvner g flisfyring) Ttalt ca 280 GWh ca 260 GWh ca 90 GWh ca 630 GWh Grvt frdelt bruker vi i løpet av et år energien til følgende: Stasjnært (belysning, ppvarming, industri mv) Elkraft 280 GWh ca 420 GWh/år Fssilt brensel 50 GWh Bibrensel 90 Gwh Mbile kilder (biler g maskiner) Ttalt ca 210 Gwh/år ca 630 GWh/år 24

25 9.1.1 Utvikling av ttalt energifrbruk siste 10 år Frdelt på sektrer 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Mbilt frbruk Hushldninger Tjenesteyting Prduksjn fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer 0, Figur 9-1: Utvikling i energibruken , frdelt på sektr Figuren ver viser utviklingen i energibruken i Elverum i periden Det en en svak økning i frbruket, tilsvarende i snitt 1,1 % per år. I g med at økningen i innbyggertall i samme peride er mtrent 0,5 % per år, innebærer dette en nett økning i energifrbruket per innbygger Utvikling frdelt på energibærere 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Avfall Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet 0, Figur 9-2: Utvikling i stasjnært energifrbruk, per energibærer. Figur 9-2 viser utviklingen av det stasjnære energifrbruket i Elverum, frdelt på ulike energibærere. Når mbilt energibruk ikke er med, ser vi at elektrisitet dminerer energibruken. 25

26 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Avfall Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet 0, Figur 9-3: Utvikling i ttalt energifrbruk, per energibærer. Ttalt energifrbruk ver tid i Elverum, frdelt på ulike energibærere viser at elektrisitet g fssilt brensel står fr mesteparten av den ttale energibruken. Bimasseandelen er økende. Ne sm må tilskrives økt andel fjernvarme. 9.2 Energibruk i kmmunale bygninger Det ttale temperaturkrrigerte energifrbruket i Elverum Kmmunes bygningsmasse er ca 15,1 GWh/år. Dette energifrbruket er frdelt på ca m 2. Energiutgifter utgjør en str andel av driftsbudsjettet g det er derfr viktig at energien brukes effektiv. Det er en direkte kbling mellm energifrbruk g klimautslipp, slik at effektiv energibruk innebærer minimalisering av klimautslipp. Kmmunen må kvalitetssikre tallmaterialet fr energippfølging av bygningsmassen før det gjennmføres en enøk-analyse med rangert tiltaksliste: Enkle tiltak sm kan gjennmføres uten investeringer Tiltak sm krever mindre investeringer Tiltak sm krever større investeringer Tiltak sm krever mbygging / rehabilitering Fr nye bygninger skal Enøk være en naturlig del av planleggingen med livssykluskstnadsanalyse (LCC). 26

27 9.3 Energiprduksjn g ubrukte energiressurser i Elverum Dette kapittelet angi hva sm prduseres av energi i kmmunen g ptensialet fr ytterligere prduksjn. Energiprduksjnen i kmmunen er betydelig men dekker ikke mer en ca 55% av det ttale frbruket. Tallene er delvis basert på statistikk g delvis beregninger. Kraftprduksjn fra vannkraft er størst, men gså varmeprduksjnen fra bienergi i fjernvarme, gardsvarme g ildsteder er str. Prduksjn Økt Energiptensial Ressurs [GWh] [GWh] Vannkraft anlegg Fjernvarme (bienergi rivningsvirke) 33 Bienergi Bienergi fra skgen (ved g flis) Bienergi fra gjødsel 0 6,2 Bienergi fra halm 0 2,5 Hushldningsavfall (gass) 0 15 Småkraft 0 5,3 Varmepumper 2,3 25,8 Slvarme? 1,7 Spillvarme? 0 Vindkraft 0? SUM Ca 358 Ca 283 Tabell 9-1: Oversikt ver eksisterende energiprduksjn i Elverum. 27

28 9.3.1 Elektrisitet stre energiverk Det er tre kraftverk i Elverum kmmune. Skjefstadfssen nye kraftverk, Skjefstadfssen gamle kraftverk g Strandfssen kraftverk. Alle kraftverkene er elvekraftverk, g ligger i Glmma. Prduksjnen er høyest på smmeren, g lavest på vinteren. De tre kraftverkene prduserer ttalt i snitt 263 GWh per år GWh 150 Prduksjn Figur 9.3-1: Vannkraftprduksjn i Elverum kmmune, Vannkraftprduksjnen i kmmunen dekker nesten frbruket av elektrisitet i kmmunen. På kalde vinterdager må imidlertid kmmunen imprtere kraft pga effektmangel. Tpplasten krever 80 MW, mens tilgjengelig effekt kun er rundt 20 MW en kald vinterdag. Ved mbygging g utvidelse av eksisterende kraftverk er det mulig å øke prduksjnen ved de t største kraftverkene ved bedre utnytting av flmvann. I tillegg kan ny teknligi I bunnkraftverk være en interessant mulighet Småkraft NVE presenterte i 2004 resultatene fra en studie hvr de kartla mulige småkraftverk ( kw) ved å samkjøre digitale kart g hydrlgiske data fr hele Nrge [2][3]. I denne analysen er det funnet tre muligheter fr småkraftverk; Julussa, Brnka g Øksna. Ptensialet i Julussa g Brnka er til sammen på 0,5 MW installert effekt med en årlig prduksjn på 2 GWh. Ptensialet i Øksna er på 0,8 MW installert effekt med en årlig prduksjn på ca 3,3 GWh. Det er knyttet en del usikkerhet til disse beregningene, men det antas at både Brnka g Øksna kan bygges ut. Sum ptensial årlig prduksjn antas å være mellm 5-6 GWh. I tillegg kan andre mindre vassdrag være aktuelle fr mikr/småkraftutbygging. 28

29 9.3.3 Fjernvarme Elverum Fjernvarme AS har et anlegg sm har kvernet rivningsvirke g treavfall sm hvedenergibærer. Anlegget har en kapasitet på 14 MW, frdelt på t frbrenningsvner á 4 MW, samt t ljebrennere á 3 MW. Selskapet har mrådeknsesjn fr Elverum sentrum, g Elverum kmmune har vedtatt vedtekt fr tilknytningsplikt fr alle nye hus, tilbygg g mbygginger ver 300m2. Annlegget leverte i 2008 ca 33 GWh. Grunnlasta baseres på flis fra kvernet rivningsvirke levert av SØIR. Blir det kaldere dere enn minus 7 grader må det tilføres varme fra ljefyring. I 2008 var ljefrbruket ttalt 8%, det bør reduseres til maksimalt 5%. Prduksjn (GWh) , , , , , , ,0 Tabell Prduksjn fra Elverum Fjernvarme AS Fjernvarmeanlegget er i stadig utvikling med stigende leveranser innenfr sitt knsesjnsmråde. De må m krt tid bygge ny kapasitet. Nytt anlegg bør bygges fr bruk av bienergi. Det vises til frmuleringer i K-planens generelle del: Det er gde muligheter fr lkal verdiskaping med betydelige næringsmessige ringvirkninger gjennm industriell utnytting av bienergi i frbindelse med utvikling av eksisterende fjernvarmeanlegg. Bruk av lkal tilgang av bienergi reduserer transprtbehvet g erstatter bruk av fssilt brensel (lje), g det ppnås en betydelig miljøgevinst med redusert nettutslipp av klimagassen CO2. Redusering av utslipp av CO2 hs kundene:(frutsetning, - kundene hadde benyttet lje i egne bygg i stedet fr fjernvarme) År: Energi Olje Virkn.grad Vlum CO2 10,1 kwh kwh/ltr 80 % Ltr. lje Beregn ant.tnn kg/ltr lje CO2 utslipp Ltr. lje Fjernvarmesentralen Frbr.st. Reduksjn Olje i frbr.st. CO2 Utslipp Utslipp kg/ltr tnn lje CO2 tnn CO Sum Tabell Årlig innsparte CO2 utslipp fsilt brensel ved Elverum Fjernvarme AS 29

30 9.3.4 Varmepumper g kjøling Utbredelsen av varmepumper i Elverum er ikke kjent. På landsbasis er de aller fleste varmepumpene av typen luft/luft-varmepumper. Det er rimelig å anta at de fleste varmepumpene i Elverum gså er av denne typen. Elverum har gde muligheter fr jrd- bergvarme g det er lagt ut flere energisløyfer i myr-jrdmasser eller bret energibrønner i fjell. De fleste av disse er lkalisert nær Elverum Sentrum. Elverum kmmune har mntert varmepumpe på Sætres alders g pleiehjem. Den største energiressursen knyttet til jrdvarme antas å være løsmasseavsetningene langs Glmma sm innehlder stre grunnvannsressurser. Nrsk Skgmuseum har varmepumpe sm utnytter denne ressursen. Frdelen med varmepumper er at de kan nyttes både til kjøling g ppvarming,. Asplan Viak har kartlagt mulighetene fr å utnytte energi fra grunnvannressursene i Leiret g Vestad. Knklusjnen er at det er stre muligheter fr grunnvannbaserte varmepumper, særlig i kmbinasjn med strt kjølebehv. Fr 2006 er det estimert at Nrges varmepumper bidr med et nett energisparing tilsvarende 4 TWh. Dette utgjør ca 0,3 % Nrges ttale elektrisitetsfrbruk. Dersm man legger landsgjennmsnittet til grunn fr et estimat ver varmepumpenes bidrag i Everum gir dette en energiprduksjn på 2,3 GWh. Figur 9.3-2: Oversikt ver energibrønner bret fr varmepumper i Elverum 30

31 9.3.5 Bienergi Bienergi er en betegnelse sm mfatter all energi sm kan utvinnes fra rganisk materiale. Tilgjengelig bienergi i Elverum er skgsbrensel, halm/jrdbruksprdukter, husdyrgjødsel, avfall g depnigass. Bienergi kan nyttes til å prdusere både elektrisk energi g varme i frm av tradisjnelle vedvner eller ved vannbåren varme. Bienergi fra skgen Bienergi fra skgen er sammen med elektrisk kraft den største lkale energibæreren. Den brukes i frm av rundved, flis eller pellets. Det er ingen nøyaktig versikt ver prduksjnen av ved i kmmunen. Det antas at det meste av veden brukes lkalt, g at nær alle bebelseshus har mulighet fr vedfyring. I kmmunen er det ver 8000 husstander g ca 1000 skgeiendmmer. SSB sin statistikk viser samlet årlig prduksjn av varme fra ved/treavfall på ca 90 GWh/år. Dersm ca 30 GWH kmmer går til fjernvarmeanlegget frbruker hver hushldning i gjennmsnitt ca 6000 KWh i frm av ved pr år. Dette utgjør ca m3 virke tilsvarende 1 m3 pr innbygger. Det er flere gardsvarmeanlegg sm fungerer sm nærvarmeanlegg. Nen av disse anleggene er stre g dekker varmebehvet fr flere blighus g husdyrprduksjn. Andre dekker kun våningshuset. Frbrenningsanleggene nytter enten ved eller skgsflis. Samlet er det ca 20 slike anlegg i kmmunen g 1-2 nye kmmer til årlig. Det er ingen versikt ver antall pelletsvner i kmmunen, g ingen statistikk ver frbruket. Det er en større pelletskjell på Mastmen brettslag. Det er stre uutnyttede bienergiressurser i skgen. Stående skgvlum i Elverum er jf. skgtakst ca 7,8 mill. m3 g årlig tilvekst stammevirke er ca ,- m3. Dagens årlige uttak er ca m3. I tillegg kmmer tilvekst i stubbe, røtter g grener mv. Det er beregnet at det er et nyttbart energiptensial fra skgen på GWh avhengig av virkningsgrad i frbrenningen. Dette frutsetter at 50% av dagens massevirke med bark, 50% av grener tpp g avfall (GROT) g ne økt uttak av småvirke går til bienergi. Skal dette bli mulig må det etableres en str mttaker av bimasse fr energiprduksjn. Bienergi fra jrdbruket Bienergi fra jrdbruket kmmer fra husdyrgjødsel g planteprduksjn sm halm. Det er gså mulig å prdusere gras fr metanprduksjn til elektrisk kraft g varme. Det er ikke ne kjent anlegg i Elverum sm nytter metangass fra gras eller husdyrgjødsel til energiprduksjn. Det er heller ikke ne kjent anlegg sm frbrenner halm g lignende fra jrdbruket. Det regnes 3 kg halm pr KWh. I 2008 ble det høstet krn på ca daa. Med ca 300 kg/halm/daa gir dette et ptensial på ca 2,5 GWh. Bienergi fra Hushldningsavfall Hushldningsavfall srteres i rganisk g ikke rganisk avfall. Det rganiske matavfallet kmpsteres i HERA vekst sitt anlegg på Hrnmen sm har et prduksjnsptensial på 15 GWh metangass. I dag er ikke dette en gass sm kan nyttes. Annet hushldningsavfall blir i dag sendt ut av kmmunen til frbrenning. 31

32 9.3.6 Slvarme Daglig slinnstråling på en hrisntal flate i Elverum varierer mellm ca 0,2 til 5,5 kwh/m2 ihhv januar g juli. På årsbasis er innstrålt slvarme i Elverum anslagsvis mellm kwh/m2, men i realiteten kan kun mellm en tredjedel g halvparten av denne energien utnyttes i en slfanger. Fr Elverum er det vurdert at det realiserbare ptensialet fr utnyttelse av slvarme er ca 1,7 GWh. Teknlgier fr utnyttelse av slenergi kan deles inn i t hvedkategrier; termisk g ftvltaisk (slcellepaneler). Slcellepaneler til elektrisk kraft er i bruk på hytter g lignende, men ikke sm en del av det elektriske nettet. Vi ser knturene av mange interessante løsninger fr framtida. Dette er både et kmpetanse g et kstnadsspørsmål. Det er i praktisk anvendelse løsninger med slfangere der luft eller vatn varmes pp av slenergi. En slfanger fungerer i prinsippet sm en mvendt radiatr, dvs at man varmer pp vann ved hjelp av slinnstråling. Dette er aktuelle løsninger både i bliger-, næringsbygg g i landbruksbygg. Slfangeren må plasseres slik at den fanger pp mest mulig slinnstråling. D.v.s. på hustak g vendt mt sla. I høytørker, frvarming av tappevatn g i gulvvarme er utnytting av slvarme i praktisk bruk. Figur 9.3-3: Prinsippskisse fr et slfangeranlegg Vind Jf. vindressurskart fr Nrge er det ikke nk stabil vind med høy nk hastighet til at det er lønnsmt med utbygging av vindkraft i Elverum. Med dagens støtteregime fr vindkraft må årsgjennmsnittlig vindhastighet ligge ver ca 7,5 m/s fr at prsjektet skal være lønnsmt. Årsgjennmsnittlig vindhastighet i Elverum er jf et nasjnalt vindkart ca 3,5 m/s eller lavere. Det er derfr antagelig ikke grunnlag fr prduksjn av vindenergi i Elverum. Det er imidlertid ne diskusjn rundt temaet Lkalt kan det i småskala anlegg være interessant å utnytte vindkraft. Sm en kurisitet nevnes at nrges første vindmølle fr prduksjn av elektrisk kraft ble bygget på Nødsel i Hernes. 32

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 12.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 17.01.2012 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 07.02.08 1 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010 Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 22.02.2010 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning....

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2009 Mdellft av Trehørningen Energisentral - prøvedrift høsten 2011. Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 24.02.2010 1 Definisjner g begrepsfrklaringer

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 14.02.08 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 05.12.07 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER

NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NVE Høringsmøte i Osl 08.10.2015 VKE www.vke.n v/ Mats Erikssn 1 NVE Høringsmøte i Osl 8. ktber 2015 NHO Hva er VKE? VKE rganiserer bedrifter sm arbeider med ventilasjns,

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Mandat Frnybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Bakgrunn Avdeling fr teknlgi hadde ledermøte 22.6. sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten fr å etablere et nytt studium eller en ny

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune. Del 1: Status og fakta

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune. Del 1: Status og fakta Elverum kommune Energi- og klimaplan For Elverum kommune Del 1: Status og fakta Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta FORORD Ansvarlig for utarbeiding av dette dokumentet er ei

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12

RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 RØYKEN KOMMUNE MØTEINNKALLING NR. 3/12 Organ: Samarbeid-LHR 2012-2015 Møtested: Haugestad, Lierbyen Møtedat: 08.10.2012 Tid: 09.30 Etter møtet vil det være anledning til å delta på rientering m statsbudsjettet

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039. Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

Notat SuperT busspakken for Trondheim

Notat SuperT busspakken for Trondheim Ntat SuperT busspakken fr Trndheim 1. Om Miljøpakken g satsning på kllektivtrafikk Miljøpakken er Nrges best sammensatte bypakke med helhetlige g gde virkemidler fr redusert bilbruk g mer miljøvennlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Bedriftsnavn: Harstad kommune. Miljø- og klimaplan. med miljøhandlingsplan for Harstad kommune 2008-2011

Bedriftsnavn: Harstad kommune. Miljø- og klimaplan. med miljøhandlingsplan for Harstad kommune 2008-2011 Bedriftsnavn: Harstad kmmune 1 Miljø- g klimaplan med miljøhandlingsplan fr Harstad kmmune 2008-2011 Ditt landskap Det landskap du har elsket, blir ditt speil, sm lik en venn betrr deg hvem du er. Et strå

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Geir Berglund 12/1196 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE Rådmannens innstilling: 1) Herøy flkebiblitek samlkaliseres med

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015 Opptur Søndre Land Omstillingsplan 2013-2015 1 Innhld Bakgrunn fr mstillingsarbeidet i Søndre Land... 3 Del I: Status pr desember 2012... 3 Innledning... 3 Demgrafisk utvikling i Søndre Land... 4 Arbeid

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Liv Hansen 12/2045 Arkiv: D10 UTREDNING - FLYTTING AV BIBLIOTEK TIL HERØY SKOLE UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådets uttalelse:

Detaljer