Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune. Del 1: Status og fakta

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune. Del 1: Status og fakta"

Transkript

1 Elverum kommune Energi- og klimaplan For Elverum kommune Del 1: Status og fakta

2 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta FORORD Ansvarlig for utarbeiding av dette dokumentet er ei politisk arbeidsgruppe oppnevnt av formannskapet i Elverum. Deltagerne i arbeidsgruppa har vært Ingvild Skirbekk Sagmoen, Ole Kristian Solberg, Steinar Sætervadet, Johan C. Løken, Stein Suren og varaordfører Arnfinn Uthus som også har ledet arbeidet. Virksomhet for landbruk har hatt ansvar for sekretariatet. Prosjektleder Aasmund Hagen for regionråd prosjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal har deltatt i arbeidet. Elverum Nett as har gjennomgått innholdet i forhold til kravene til "Lokal energiutredning". Som utgangspunkt for arbeidet forelå et forslag til klima- og energiplan utarbeidet av Sweco. Planen inngår i den regionale satsingen på bioenergi gjennom regionrådets prosjekt Grønn Utvikling Sør-Østerdal. Arbeidet er støttet av ENOVA og er bygget opp jf. deres veileder for kommunal energi- og klimaplanlegging. Dokumentet er delt inn i en faktadel med grunnlagsbeskrivelse, og en tiltaksdel som skal revideres årlig. Faktadelen tar utgangspunkt i samfunnet Elverum. Det er lagt vekt på å finne lokale tiltak knyttet opp mot de viktigste utslippsområder. Så langt som mulig ønskes tiltak med målbar effekt jf. de nasjonale målsettinger for reduksjon av klimagassutslipp. Det har vært ei lokal målsetting å få fram en tydelig Elverum profil gjennom synliggjøring av kommunens energibruk, energiproduksjon, klimagassutslipp og hva vi praktisk kan gjøre for å redusere utslipp og øke binding av klimagasser lokalt. Viktige problemstillinger har vært å synliggjøre skogens klimabetydning og vekstkommune problematikk. Skogens tilvekst gjør at Elverum har en positiv klimabalanse. Mye er allerede gjennomført for å senke klimagassutslipp og energiforbruket i Elverum kommune. Ei oversikt over noen slike tiltak er gitt i starten av grunnlagsdokumentet. I nasjonal målestokk har Elverum som samfunn relativt lave utslipp av klimagasser målt per innbygger. De forslåtte tiltak vil ytterligere redusere utslippene. Det er forsøkt å tilpasse arbeidet til parallelle planprosesser rundt ny næringsplan og ny kommuneplan. Siden arbeidet har gått over relativt lang tid har det vært ei utfordring å oppdatere benyttet statistikk. For å fornye statistikkgrunnlaget bør selve grunnlagsdokumentet revideres hvert 4 år sammen med kommuneplanes revidering. Energi- og klimaplanen har status som kommunedelplan. Elverum august 2009 Arnfinn Uthus varaordfører 2

3 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta VISJON Elverum skal ved bruk av fornybar energi, klimavennlige energiløsninger, klimavennlige materialer og tiltak for økt binding av CO2 i skogen øke sitt positive bidrag i det globale CO2-regnskapet. 3

4 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta MÅLSETTING Elverums samlede årlige utslipp av klimagasser er om lag tonn CO2, mens tilveksten i skogen i Elverum netto binder ca tonn CO2 pr år. Det innebærer at Elverum i dag har en årlig positiv CO2-balanse på over tonn CO2. Innen 2020 skal klimautslippene reduseres med tonn CO2 og binding i skogtilvekst skal øke med tonn, slik at årlig nettobidrag til CO2 -balansen blir på nivå tonn. På lengre sikt (2030) skal dette bidraget øke til tonn. 4

5 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Kapittelinndeling Forord Visjon Målsetting 1. Gjennomførte tiltak i Elverum for bærekraftig bruk og produksjon av energi 2. Innledning 3. Sammendrag 4. Regional satsing - Grønn utvikling Sør-Østerdal- Grønne energikommuner 5. Rammebetingelser for energi- og klimaplanlegging i Elverum Kommune 5.1. Geografi, arealbruk 5.2. Bosetting og befolkningsutvikling 5.3 Sysselsetting og næringsvirksomhet 6. Mål for energibruk, -produksjon og klima Nasjonale energimål Nasjonale klimamål Nasjonale rammer - kommunal oppfølging Kommunens egen drift sentrale miljø- og klimamål 7 Scenarier 8. Status utslipp og binding av klimagasser 8.1 Klimagassutslipp i Elverum i tonn CO2-ekvivalenter 8.2 Opptak av CO2 i skog og bruk av treprodukter 9. Energikartlegging i Elverum kommune 9.1 Energiforbruk Utvikling av totalt energibruk siste 10 år Utvikling fordelt på energibærere 9.2 Energibruk i kommunale bygninger 9.3 Energiproduksjon i Elverum Elektrisitet store energiverk Småkraft Fjernvarme Varmepumpe og kjøling Bioenergi Solvarme Vind Spillvarme Naturlig ventilasjon, plassering og ny teknologi 9.4 Ressurskartlegging ikke utnyttede fornybare ressurser 9.5 Distribusjonssystem Elektrisitet Fjernvarme Ved, flis og fyringsolje 10. Referanse 11. Vedlegg Lokalt Klimafond - kriterier ENOVA - kriterier 11.3 Scenarier 5

6 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 1. Gjennomført tiltak i Elverum kommune for bærekraftig produksjon og bruk av energi o o o o o o o o o o o o Kommunen har vannkraftproduksjon i 3 elvekraftverk tilsvarende nesten 90% av innbyggernes forbruk Det er et fjernvarmeanlegg for sentrum basert på bioenergi som reduserer Co2 utslipp fra oljeforbrenning tilsvarende tonn/år (2008) Kommunen har innført vedtekt for tilknytningsplikt til fjernvarme for alle bygg, tilbygg og ombygginger over 300 m2 Det er etablert ca 20 gardsvarmeanlegg basert på ved- eller flisfyring Kommunen har tradisjon for vedfyring Kommunen har store jord- og grunnvannsressurer egnet for oppvarming og kjøling med varmepumpetekologi. Sentrumsnære områder er nærmere kartlagt. Det er vedtatt Klimafond for å støtte installasjon av rent brennende vedovner og overgang til varmepumper I kommunens bygningsmasse er det gjennomført ENØK tiltak i en del større sentrumsbygg Det er laget oversikt over private oljetanker i kommunen Kommunestyret har vedtatt veileder for moderne bruk av tre i Elverum for å fremme miljøvennlig materialbruk i nye bygg Kommunen er pilotkommune for energimerking av boliger sammen med Trondheim Det er gode oversikter over skogressursene i regionen og i kommunen 6

7 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 2. Innledning Denne planen tar for seg energiproduksjonen, energiforbruket og klimagassutslippet i Elverum kommune - og hvordan dette kan legges om slik at utslippene av klimagasser reduseres. Planen er et resultat av at kommunene i Sør-Østerdal i fellesskap ønsker å ta opp denne problemstillingen. Å utarbeide gode energi- og klimaplaner er et viktig steg i kommunenes arbeid med bedre energibruk og reduserte klimagassutslipp. Enova sine retningslinjer for klima og energiplanlegging er lagt til grunn. Effekten av klimautslipp for kommunen har ikke vært tema da dette skal følges opp i kommuneplanens arealdel, miljøplan mv. Elverum er en viktig skogkommune. Med økt binding av karbon i skog og satsing på bioenergi fra skogen vil Elverum gi et betydelig nasjonalt bidrag til reduksjon av klimagassutslippene fra Norge. Planen foreslår at tiltak i Elverum skal iverksettes på områder kommunen kan påvirke. Dette kan både være tiltak som reduserer utslipp og tiltak som øker bindingen av klimagasser. Noen tiltak har rask virkning, mens andre er langsiktige. Energi- og klimaplanen skal utarbeides som en kommunedelplan og inngå i kommunens overordnede plansystem. En kommunedelplan er formelt sett ikke en egen plantype, men vil når den er vedtatt være en del av kommuneplanen og skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og næringsplan for Elverum er planer som er under utarbeiding samtidig med klima- og energiplanen. Alle disse planene har en sammenheng. Planen er delt i et grunnlagsdokument, et handlingsdokument og vedlegg. Energi- og klimaplanen skal være et levende dokument med jevnlig rullering der nye fakta og tiltak legges inn i planen etter hvert som arbeidet går framover. Planen skal også tilfredstille kravene til den lokale energiutredningen som Elverum Nett AS er pålagt å lage for sitt nettkonsesjon område jfr. Forskrift om energiutredninger. Forskiftens 8 uttaler Lokale energiutredningene skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonært energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forskriftens 11 angir innholdet i lokale energiutredninger: Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. Energibruken i kommunal virksomhet skal så langt mulig presenteres separat. Elverum Nett AS og Elverum kommune mener det er fornuftig å samle innsatsen i ett felles dokument som tilfredstiller både forskriftens krav og kommunens intensjoner, og har til formål å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger. 7

8 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 3. Sammendrag Global oppvarming og menneskeskapte klimaendringer er av mange sett på som vår tids største utfordring. Det er nå med stor vitenskapelig sikkerhet en kan si at de netto temperaturøkningene vi har sett verden over de siste ti årene skyldes menneskelig aktivitet. Endringene forventes å få dramatiske konsekvenser som økt havnivå, mer ekstremvær som flom, tørke og uvær, og endringer i globale vindog havstrømsystemer. Oppvarmingen kan i beste fall begrenses til 2-2,4 grader celsius jf. førindustrielt nivå. Dette vil jf. det Internasjonale klimapanelet IPCC kreve drastisk reduksjon i klimagassutslippene på 50-85% innen 2050, sammenlignet med 2000-nivå. Klimaforskerne er i hovedsak samstemte i at det ikke fins én nøkkelløsning som vil løse klimaproblemene, men at det som må til er kraftig handling på en bred front. Alle sektorer i samfunnet må bidra, og løsningene er både av teknisk, biologisk, organisatorisk og politisk art. Kunnskapene om temaet er i sterk utvikling. Verdenssamfunnet forsøker å møte utfordringene gjennom internasjonale avtaler som Kyoto-avtalen. Mckinsey-rapporten, Klimameldingen fra LMD og forestående klimaforhandlinger i København vil ha innvirkning på virkemidlene som tas i bruk. Elverum skal sette mål ut fra dette globale perspektivet, men ta utgangspunkt i lokale muligheter og egne forutsetninger. Norge har gjennom Kyoto-avtalen av 1997 forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp ned til 1% over 1990 nivå. Både i Elverum og i Norge har de samlede utslippene økt med ca 13% i denne perioden. Med utgangspunkt i St. meld 34 Norsk klimapolitikk vedtok Stortinget i 2008 det såkalte Klimaforliket der målet er et at Norge er et karbonnøytralt samfunn innen Energibruk Norges årlige energikonsum er på om lag 225 TWh (kilde SSB). Av dette utgjør varmemarkedet over 50 TWh, hvorav ca 70% dekkes av olje, elektrisitet med videre. I april 2008 la Regjeringen frem en egen bioenergistrategi for Norge som konkluderte med at det innen 2020 skal realiseres ny fornybar bioenergi tilsvarende 14 TWh pr. år. Klimagasser Klimagasser er gasser som påvirker temperaturnivået på jorda gjennom den såkalte drivhuseffekten. De viktigste klimagassene er karbondioksyd (CO2), metan (CH4) og lystgass(n2o), samt syntetiske klor og fluorforbindelser. CO2 kommer hovedsakelig fra forbrenningsprosesser mobilt (motorer), stasjonær(oppvarming) og utånding, CH4 kommer fra husdyr, husdyrgjødsel og avfallsdeponier, mens N2O for det meste kommer fra kunstgjødsel og åkerbruk. De ulike gassene har ulik effekt på drivhuseffekten. For å lette sammenligningen omregnes de til CO2 ekvivalenter. Klimagassnivået kan reduseres enten ved å redusere utslippene, eller ved å øke bindingen/fangsten av klimagassene. 8

9 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Plantevekst binder CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen og er et av verdens største rensetiltak for klimagasser. Særlig opptak i varige planter som skog er viktig. Norge er slik i en heldig posisjon da skogens netto tilvekst i 2008 tar opp ca 50%, eller 30 mill. tonn av Norges samlede klimagassutslipp. Elverum Elverum er en av Norges 5 største skogkommuner. Stor skogtilvekst gjør at kommunen binder mer Co2 enn den slipper ut. I Elverum er skogens nettobidrag mer enn 3 ganger kommunens samlede utslipp. Elverum har tre vannkraftverk som produserer nesten 90% av innbyggernes el-forbruk, et godt etablert fjernvarmenett basert på biobrensel i sentrum som sparer inn tilsvarende tonn Co2 i oljeutslipp pr. år, mange ved/flisfyrte gardsvarmeanlegg, tradisjon for vedfyring i privatboliger, store kjøle/varmeressurser knyttet til grunnvannforekomster og store biomasseressurser knyttet til netto binding av karbon i trevirke og i humus/skogsjord. De mest effektive tiltak på kort sikt for å redusere utslipp i Elverum er iverksetting av ENØK tiltak og å erstatte olje- og el-oppvarming med bioenergi eller jordvarme. Tiltak innen veitrafikk, jordbruk og avfallshandtering er også viktig. Målsettingen er tonn/år reduksjon i utslipp innen De mest effektive tiltak for å binde klimagasser i Elverum er å øke netto skogtilvekst og øke karboninnholdet i jordbruksjorda. Målsettingen er tonn/år økt binding i økt tilvekst innen Elverums samlede årlige utslipp av klimagasser er om lag tonn CO 2, eller 4,8 tonn/år pr. elverumsing. Til svarende er de samlede utslipp pr. fastlandsnordmann 7,6 tonn/år. Veitrafikk alene står for nesten 55% av klimagassutslippene. Høy gjennomgangstrafikk bidrar til dette. Trafikktellinger og opplysninger fra Vegvesenet antyder at om lag 50% av trafikken i kommunen er gjennomgangstrafikk. Det er den lokale trafikken kommunen best kan påvirke. Ser en på lokaltrafikken viser en nasjonal undersøkelse at ca 65 % av trafikken med privat bilbruk er turer i sentrum med lengde mindre enn 4 km (Ringbussavstand). Tilsvarende viser trafikktelling i Elverum at 85% av trafikken i sentrum har lokal tilknytning. Den største miljøgevinsten vil vi derfor få med tiltak i sentrum ved at flere reiser kollektivt, sykler, sparker eller går. Overgang til ny teknologi som hybridog el-biler kan få stor betydning. Kommunen kan være en pådriver for å innføre slik ny teknologi. Ifølge et arbeidsnotat fra VISTA utredning (2002) utgjør i dag sykkel- og kollektivtrafikk samlet ca. 10% av alle reiser. Ei fordobling vil gi en reduksjon i biltrafikken med 15 %. Utslippene kommer ellers fra maskiner mv (11%), jordbruksvirksomhet og avfallshandtering (20%) og stasjonær oppvarming i boliger- og næringsbygg(14%). Prosessutslipp fra jordbruk er først og fremst metan fra husdyr (CH4) og lystgass (N2O) fra kunstgjødsel og åpen åker. De største utslippene fra kommunens egen virksomhet er fra oppvarming av bygninger og transport. Også husholdninger har store utslipp knyttet til oppvarming. At Elverum er en kommune med vekst i folketall og aktivitet øker utfordringen knyttet til målsettingene i klimapolitikken. Handlingsplanen legger opp til å velge tiltak Elverum kan påvirke og som har målbar innvirkning på klimagassutslippene i kommunen. Det foreslås både utslippsdempende tiltak og tiltak for økt binding av klimagasser. Det er en direkte kobling mellom energiforbruk og klimautslipp der mer effektiv energibruk innebærer reduksjon av klimautslipp. 9

10 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Totalt energibruk i samfunnet Elverum var ca 630 GWh i Med en produksjon på ca 350 GWh betyr det at vi er ca 55% sjølforsynt med energi. Det er ei nasjonal målsetting at oljefyring og elektriske panelovner fases ut til fordel for biobrensel og varmepumper. Tiltak for å redusere energibruken i nye og gamle bygg har også stor betydning. Elverum har et antatt potensial for økt fornybare energiproduksjonen på ca 250 GWh/år. Selv om tallene er grove anslag viser det at kommunen har store muligheter til å produsere mer fornybar energi. Det er særlig bioenergi og termisk energi fra varmepumper som er av interesse. 4. Regional satsing - Grønn Utvikling Sør Østerdal Grønne energikommuner Kommunene har ei viktig rolle både for samfunnsutviklingen og for egen virksomhet. Prosjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal er i regi av regionrådet et samarbeid mellom de 5 kommunene i Sør-Østerdal om energi- og klimaspørsmål. Hver kommune har vedtatt å utarbeide en energi- og klimaplan, som så skal samles til ei felles regional satsing. Prosjektet har også fått ansvar for en energi- og klimaplan for Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for prosjektet var de store energiressursene i regionen, særlig skog, og hvordan de bedre kan nyttes til grønn næringsutvikling. Prosjektet skal bidra til å utvikle et lokalt/regionalt marked for grønn energi der alle ledd i verdikjeden deltar. Målet er økt sysselsetting, høyere kompetanse og bevissthet rundt energispørsmål og et mer bærekraftig energisystem med lavere utslipp av klimagasser. Prosjektet arbeider for å etablere et regionalt energikontor i Sør-Østerdal som kan bistå kommunene. Videre arbeides det for å styrke kompetansen knyttet til bioenergi i regionen. Høgskolen i Hedmark er allerede i gang med å etablere et nytt Bachelor of Science-studium med fokus på bioenergi og skogbruk. Det arbeides også for å etablere en såkalt Grønn økonomisk sone i Sør-Østerdal der ideen er at regionen i ei forsøksperiode får bedre rammebetingelser til å satse på fornybar energiproduksjon. Gjennom dette arbeidet er Sør-Østerdal kommunene også medlem av KS nettverket Grønne energikommuner. Dette nettverket består av 21 kommuner i 5 nettverk. Målsettingen er bl.a. å satse på energieffektivisering og omlegging til fornybar energi og vannbåren varme i kommunens bygningsmasse. 10

11 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 5. Rammebetingelser ved energi- og klimaplanlegging i Elverum 5.1 Geografi og arealbruk Elverum er et handelssentrum og trafikknutepunkt med vekst i aktivitet og befolkning. Kommunen har stor energiproduksjon og store uutnyttede fornybare energiressurser. Elverum er en bykommune som ligger sentralt plassert midt i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Åmot i nord, Trysil i øst, Løten i vest og Våler sør. Kommunen er regionsenter for region Sør-Østerdal og har pr ca innbyggere. Omtrent 70 % av innbyggerne bor i sentrum (SSB). Kommune har et samlet areal på km², hvor ca. 45 km² er jordbruksareal i aktiv drift, produktivt skogareal ca 950 km² og myr ca 175 km². Relativ fordeling av arealene er ca 80% skog, ca 10% myr, vatn og elver, ca 4% dyrka mark og ca 6% annet areal. Kommunen har et typisk innlandsklima, med stabile og kalde vintre og forholdsvis høye sommertemperaturer. Elverum er et trafikknutepunkt for 3 riksveier og 2 jernbanestrekninger. Det er stor gjennomgangstrafikk på riksveg 3 Oslo Trondheim, riksveg 20 Elverum Kongsvinger og riksveg 25 Oslo Trysil. Det er også mye regional trafikk til nabokommunene, særlig Hamar/Stange. Jernbanestrekningene Rørosbanen og Solørbanen møtes i kommunen. Hedmark Folldal Tynset Alvdal Tolga Os Engerdal Rendalen Stor - Elvdal Åmot Trysil Åmot Ringsaker Elverum Hamar Løten Stange Nord - Odal Vå ler Åsnes Grue Sør - Odal Kongsvinger Eidskog Figur 5-1: Elverum kommune 11

12 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Kommunen har et stort landareal og er en betydelig og aktiv landbrukskommune med ca 1000 skogeiendommer og ca 200 jordbrukseiendommer i drift. Målt i avvirkning er kommunen blant de 5 største i landet. Landskapet domineres av skogkledde daler og åser. Det er store elveavsetninger i dalene og ellers morenemasser. Glomma renner gjennom kommunen og preger hoveddalføret og byen. Bosetting og dyrka jord er hovedsakelig langs Glommadalføret og i mer høyereliggende bygder og grender østover. 5.2 Bosetting og befolkningsutvikling Elverum hadde ca innbyggere i begynnelsen av 2008, og er en kommune i vekst. De siste 20 årene har årlig befolkningsvekst ligget på omtrent 0,5 %, noe som er den største veksten i Hedmark fylke. Befolkningsveksten skyldes hovedsakelig netto innflytting til kommunen. Figur 5-2: Befolkningsutvikling i Elverum kommune Prognosene viser at netto tilvekst kommer til å fortsette i årene fremover. Omtrent 70 % av innbyggerne i bor i kommunesenteret Leiret/Vestad, mens ca 30% bor spredt i grender og bygder. Jf. kommuneplanen skal Elverum ha et sterkt kommunesenter i vekst og livskraftige bygder. Kommuneplanen som er under revidering har følgende foreløpige hovedmål: Elverum skal utvikle seg som en levende by med tydelig bykarakter, basert på stedets tradisjon som et kommunikasjonsknutepunkt og sentrum for handel. Viktige mål er økning målt i handelsmessig omsetning, tilflytting og skatteinngang. Det er bl.a. et mål å tilrettelegge for flere sentrumsboliger, effektivisere kollektivtransporttilbudet i kommunen, til nabokommuner, nabobyer i regionen, Karlstad og til Oslo. 12

13 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Figur 5-3: Kretsgrenser og bosettingsmønster, Elverum kommune 0 13

14 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 5.3 Sysselsetting og næringsvirksomhet Elverum % Hedmark % Landet % Sysselsatte fordelt på næring 2006 Prosent - Primær 3,6 6,1 3,4 - Sekundær 20,4 20,6 20,5 - Tertiær 75,5 70,7 75,6 Sysselsatte fordelt på sektor Prosent - Offentlig forvaltning 37,8 32,4 29,4 -Privat sektor og offentlige foretak 62,2 67,6 70,6 Tabell 5-1: Sysselsetting i Elverum kommune 4. kvartal Prosent av befolkningen Den største arbeidsgiveren i kommunen er offentlig forvaltning og tjenesteyting med ca 38%, mens privat sektor sysselsetter ca 62%. Viktige offentlige arbeidsgivere er Elverum kommune, Sentralsjukehuset i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune, Høgskolen i Hedmark og Forsvaret. Mange er sysselsatt innen handel og tjenesteytende næringer. Det er en del større industribedrifter og kommunen er en stor jord- og skogbrukskommune med tilknyttende tjenestevirksomhet og foredling. Kommunen er i vekst innenfor områdene handel, industri, bygg og anlegg. Ca 17% arbeider innen industri, ca 14% innen varehandel og ca 4% arbeider innen jord- og skogbruk. I 4. kvartal 2007 hadde kommunen arbeidsplasser og arbeidstakere. Dette viser tilnærmet balanse mellom arbeidstakere og arbeidsplasser, men det er en del pendling til og fra kommunen da ca 75 prosent av arbeidstakerne arbeider i bostedskommunen. Inn- og utpendlingen på ca 25% er størst vestover til/fra Hamar, Stange og Løten, men den er betydelig også til/fra Våler, Åmot, Trysil og Oslo. Samlet pendler ca 2500 arbeidstakere ut av kommunen og tilsvarende ca 2500 arbeidstakere inn til kommunen. 14

15 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 6. Mål for energibruk, -produksjon og klima 6.1 Nasjonale energimål Norges årlige energikonsum er på om lag 225 TWh (kilde SSB), mens varmemarkedet utgjør over 50 TWh. Av dette utgjør avfall og biobrensel til sammen 14,5 TWh (Regjeringens bioenergistrategi 2008). Resten av varmemarkedet dekkes av olje, elektrisitet med videre. Norge har stor og billig tilgang på elektrisk vannkraft som varierer i årsproduksjon mellom 105 TWh og 143TWh. Elektrisk kraft har lenge vært vår viktigste energibærer, også til oppvarming. At elektrisk kraft i så stor grad nyttes til oppvarming er spesielt for Norge. I 2005 dekket elektrisk kraft 51% av vårt totale energibehov. Fordi tilgangen på vannkraft har vært så god ble det satset på elektrisk oppvarming, og det er ikke blitt bygget ut så god infrastruktur for andre energibærere. Forbruket av elektrisk kraft økte mye på slutten av forrige århundre og siden 1996 har Norge vært netto importør av elektrisk kraft med en topp i 2006 på ca 3000 GWh. Mye av denne importen er fra kullkraftverk som har store klimautslipp. Å erstatte importert elektrisk kullkraft med tiltak for energiøkonomisering (ENØK), eller med økt andel alternativ fornybar energi(vind, bio mv.) vil gi et stort positivt bidrag til klimaregnskapet. Det samme gjelder elektrifisering av transportsektoren. Figur 6.1: Kraftbalansen i Norge i tidsrommet 2002 til 2007 jf. Statnett Det er beregnet at 15 TWh eller ca 10% av den totale elkraftproduksjonen i Norge kan spares inn gjennom ENØK tiltak og omlegging til vannbåren og fornybare varme som bioenergi, jordvarme mv. Regjeringen har i St. meld. 11: Om støtteordninger for fornybar elektrisitet fastsatt ei målsetting om en økning i fornybar energiproduksjon på 30 TWh i perioden 2001 til Halvparten av dette (14,5 TWh) skal være ny bioenergi. Et viktig virkemiddel for finansiering av ny fornybar energi er Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering som forvaltes av ENOVA. 6.2 Nasjonale klimamål Gjennom Kyotoprotokollen av 1997 har Norge forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp ned til 1% over 1990 nivå. I perioden økte Norges klimagassutslipp med 8,5% jf. Statens forurensingstilsyn (SFT). Forpliktelsene fra Kyoto er ei vanskelig utfordring og det blir ikke lettere når Norge i tillegg har skjerpet målsettingene i St. Meld 34 : Norsk klimapolitikk. Lavutslippsutvalget (nedsatt av Miljøverndepartementet i 2005) utarbeidet NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge. Dette er en utredning om hvordan Norge radikalt kan redusere sine utslipp av klimagasser, med 2/3 innen Viktige tiltak for en slik reduksjon er overgang til CO2 nøytralt drivstoff, energieffektivisering i bygg, overgang til CO2 nøytral oppvarming som bioenergi mv, overgang til miljøvennlig materialvalg og CO 2 -fangst fra energiproduksjon og avfall. 15

16 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Figur 6-2: Årlige utslipp av klimagasser historisk, i Referansebanen og i Lavutslippsbanen Regjeringen Stoltenberg foreslo i juni 2007 gjennom St.mld. 34: Norsk klimapolitikk nye klimamål for Norge. Regjeringens langsiktige målsetting er: å overoppfylle våre Kyoto-forpliktelser med 10 %, noe som betyr at vi innen 2012 må redusere utslippene med 9 %, i forhold til 1990-nivå å kutte de globale utslippene av klimagasser innen 2030 tilsvarende 30% av Norges utslipp i 1990 at Norge skal være karbonnøytralt i 2050 I januar 2008 ble de fleste partiene på Stortinget enige om det såkalte klimaforliket som endte opp med noen konkrete virkemidler og mange utredningsbehov. I april 2008 la Regjeringen frem en egen bioenergistrategi for Norge konkluderte med at det innen 2020 skal realiseres et årsnivå på 14 nye TWh. Norge kan delvis oppfylle sine mål ved hjelp av innkjøp av klimakvoter (fra EU-ETS markedet) og klimakreditter (fra de fleksible mekanismene i Kytoto-protokollen CDM og JI). Karbonkreditt fra skog er også aktuelt tiltak. Skal målsettingen nås må det iverksettes tiltak på en bred front der også tiltak i utlandet og økt karbonbinding i skog telles inn. 16

17 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 6.3 Nasjonale rammer kommunal oppfølging En rapport utarbeidet av Senter for klimaforskning ved universitet i Oslo i 2005 (CICERO), konkluderer med at ca 20% av de nasjonale utslippene er knyttet til kommunenes egne aktiviteter. Samme analyse viser at tiltak i kommunenes egen drift kan bidra til å redusere 11% av Norges samlede utslipp (sett fra 2002-nivå). De mest effektive tiltakene på kort sikt er ENØK-tiltak og å erstatte forbrenning av oljeprodukter med bioenergi. Tiltakene bør settes inn på områdene transport, oppvarming og avfall. Jf. CICERO rapporten 2005 er plan- og bygningsloven et av de viktigste virkemidlene for kommunen. Som planmyndighet kan kommunen styre utbyggingsmønster, transportløsninger, oppvarmingsløsninger og materialbruk. Aktuelle eksempler er kollektivløsninger, gang- og sykkelveinett, føringer for ressursbruk og tekniske løsninger, miljøvennlige materialer, fornybar energi, fjernvarme og vannbåren varme mv. Energiloven og vegtrafikkloven er jf. CICERO også relevante virkemidler. Kommunen har også ei viktig rolle som informasjonskanal og i holdningsskapende arbeid over for befolkning og virksomheter. Aktuelle tema er ENØK-tiltak, tilgjengelige støtteordninger for energiøkonomisering, vannbåren varme og omlegging til fornybar oppvarming som biobrensel mv. Region Sør-Østerdal med 5 kommuner har iverksatt prosjektet Grønn Utvikling Sør-Østerdal og er medlem av det nasjonale nettverket Grønne energikommuner. Målsettingen er bl.a. økt satsing på energieffektivisering og omlegging til fornybar energi og vannbåren varme i kommunenes bygningsmasse. Miljøsertifisering nevnes av CICERO som et verktøy for å sikre klimavennlige virksomheter. Det finnes flere ordninger. Miljøfyrtårnordningen er en nasjonal miljøsertifisering for offentlige virksomheter og små og mellomstore bedrifter, mens ISO sertifisering er en standard for miljøledelse. Fellesnevneren er at de øker oppmerksomheten om miljøvennlige løsninger. Erfaringer fra sertifiserte virksomheter er at de har lavere sykefravær, mindre energiforbruk og lavere utgifter til avfallshåndtering enn sammenliknbare virksomheter I Elverum er fire barnehager, en privat mekanisk bedrift og en butikk miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårnordningen. Kommunen kan tilby miljøsertifisering for bedrifter. 6.4 Kommunens egen drift - Sentrale miljø- og klimamål Kommunen har ei viktig rolle for samfunnsutviklingen og for egen virksomhet. Elverum kommune er en betydelig eiendomsbesitter, utbygger, transportør og innkjøper. Kommunens husmasse er i 2008 på ca m2 eide lokaler, pluss ca m2 leide lokaler. Samlet energiforbruk var i 2008 ca 15 GWh. Kommunen eier eller er deleier i vannkraftverk, fjernvarmeselskap og avfallsselskap. Kommunen må ha en overordnet holdning og strategi til klima-, energi og miljø når den gjør sine beslutninger for bygging, oppvarming, transport, innkjøp og avfallshåndtering. Elverum kommune skal ha en sertifisert miljøledelse med et styringssystem som utgår fra rådmannen og nedover i organisasjonen. Avdelingene skal ha målbare og klare miljø- og klimamål som de blir målt på. Disse målene skal være gjenstand for årlig kommunal rapportering og revisjon. 17

18 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Kommunen skal kunne tilby sertifisering jf. Miljøfyrtårnordningen til de private bedrifter i kommunen som ønsker slik sertifisering. 7. Fremtidsscenarier Det er laget følgende to framtidsscenarier som modelleres fram til 2020: 1. Referansescenariet der utviklingen får gå uten spesielle tiltak 2. Grønn utvikling der det satses på utfasing av oljebrennere, mer fornybar energi, økt miljøbevissthet og økt fjernvarme fra biomasse Scenariene har benyttet analyseprogrammet KRAM (Kommunbaserad Regional energi/miljøplanlegging) som er et analyseprogram for varme- og energibruk på kommunalt nivå. KRAM er best egnet til å vise trender i utviklingen ved å teste virkninger av mulige tiltak for å snu utviklingen man har i dag. Referansescenariet viser at CO2-utslippene stabiliseres dersom utviklingen får gå sin gang uten spesielle tiltak, mens det for Grønn utvikling scenariet skjer en utslippsreduksjon av klimagasser på 25%. Den viktigste årsaken er satsing på økt fjernvarme basert på biomasse og større andel varmepumper i husholdningene. Et mer omfattende kapittelet om framtidsscenarier ligger som vedlegg. Klimafondet virker KRAM-beregningene viser også at bruk av klimafondets midler til investeringsstøtte til varmepumper, pelletskaminer og nye vedovner, bidrar i riktig retning da slik utskifting gir lavere utslipp fra husholdningssektoren. 18

19 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 8. Status utslipp og binding av klimagasser Dette kapitlet presenterer ei oversikt over utslipp og binding av klimagasser knyttet til aktiviteter i Elverum kommune. Utslippene kommer både fra aktiviteter kommunen kan påvirke og fra aktiviteter den i mindre grad kan påvirke. SFT i samarbeid med SSB fører statistikk for utslippene fra de ulike sektorene i kommunen. Det føres statistikk for klimagassene CO 2 (Karbondioksyd), CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass). Tabellen under gir hele oversikten over klimagassutslipp fra virksomhet i Elverum kommune. 8.1 Klimagassutslipp i Elverum i tonn CO2-evivalenter Utslipp av klimagasser i ELVERUM kommune Alle tall i tonn CO2-ekvivalenter CO2 Metangass Lystgass Stasjonær forbrenning Industri Annen næring Husholdninger Prosessutslipp Industri Deponi Landbruk Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Personbiler Lastebiler og busser Andre mobile kilder Totale utslipp Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn Tabell 8-1: Klimagassutslipp i Elverum i tonn CO2-evivalenter, fordelt på kilde De totale klimagassutslippene i Elverum var ca tonn i 1991 og ca tonn i Noe som gir en økning i utslippene på 13 % i perioden. CO2 utslippene har økt med ca 18%, metan har sunket med ca 17% og lystgass ligger omtrent som på samme nivå som i Til sammenligning er det nasjonale målet jf Klimaforliket i Stortinget en reduksjon på 9 % i forhold til 1990 (innen 2012). Dette er 10% overoppfylling av de norske forpliktelsene etter Kyoto-protokollen som er en økning på 1 % i 2012 i forhold til 1990-utslippene. 19

20 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Per innbygger i Elverum er utslippene ca 4,8 tonn per år. Dette er lavt i norsk målestokk, da gjennomsnitt for fastlands-norge er omtrent 7,6 tonn per innbygger per år. Tas alle utslippene med, inkludert olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, er snittet på omtrent 12 tonn per innbygger per år. Det at Elverum har relativt lave utslipp per innbygger skyldes at kommunen har forholdsvis lite prosessindustri. Utslippskilde % Industri/Bergverk 5.6 Bolig/Næringsbygg 8.4 Landbruk 13.1 Avfall 5.6 Andre prosessutslipp 1.3 Veitrafikk 55 Annen Mobil 11 Sum 100 Tabell 8-2: Relativ fordeling av klimagassutslipp i Elverum Ca 17% av utslippene kommer fra oppvarming av bygg mv, ca 20% fra prosessutslipp i industri,jordbruk og avfall og ca 66 % fra transport ved personbiler, lastebiler og maskiner mv. UTSLIPPSKILDE Stasjonær forbrenning % Industri % Annen næring % Husholdninger % Prosessutslipp % Industri % Deponi % Landbruk % Andre prosessutslipp % Mobile kilder % Veitrafikk Personbiler % -Lastebiler og busser % Andre mobile kilder % Totale utslipp % Tabell 8-3: Utslipp i tonn CO2 ekvivalenter i Elverum 1991 og 2007 Utslipp fra stasjonær forbrenning (ca. 14%) kommer fra husholdninger, industri og annen næringsvirksomhet. Relativ utvikling fra 1991 viser at industrien i kommunen har økt sine utslipp betydelig, mens annen næring og husholdninger har redusert sine utslipp. Aktuelle tiltak er energiøkonomisering, krav til oppvarmingssystemer og isolasjon nye bygg, utbygging av fjernvarmenettet, utskifting av oljefyring og elektrisk fyring med varmepumper og ved/flisfyring og utskifting av gamle vedovner med rentbrennende ovner. 20

21 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Prosessutslipp (ca 20%) kommer vesentlig fra jordbruksaktivitet og avfallsdeponi. Jordbrukets bidrag er metangassutslipp fra husdyr og husdyrgjødsel og fra lystgassutslipp fra åkerbruk og kunstgjødsel. Utviklingen fra 1991 viser at utslippene fra både jordbruk og avfallsdeponier har sunket i perioden, med de er fremdeles store. Aktuelle tiltak i jordbruket er bedre utnytting av metangass fra gjødsel og gjødselhandtering, endret jordarbeiding og mindre kunstgjødsel. For avfallsdeponier er reduksjon i metangassutslipp og tilbakeføring ferdig kompost som betyr mest. Kommunen kan påvirke utslippene fra jordbruket gjennom informasjonstiltak. For avfallsdeponiet kan kommunen påvirke gjennom sitt eierskap i avfallsselskapene. Utslipp fra mobile kilder (66%) kommer fra biler og maskiner og er den klart største kilden til klimagassutslipp i Elverum. Mesteparten er knyttet til veitrafikken som alene står for ca 55%. Utviklingen fra 1991 viser at også mesteparten av økningen i utslippene er fra veitrafikken(32%). Andre mobile kilder (for eksempel landbruksmaskiner) er også betydningsfulle utslippskilder. Ca 2/3 av veitrafikken er personbiltrafikk og ca 1/3 er lastebil/busstrafikk. Trafikktellinger og opplysninger fra Vegvesenet tyder på at gjennomgangstrafikken i Elverum utgjør ca 50% av utslippene fra trafikk. Av lokaltrafikken viser nasjonale undersøkelser at en stor andel er korte turer. Det antas at ca 65% er under 4 km lange, dvs i hovedsak relatert til sentrum. Tilsvarende viser trafikktelling i Elverum at 85% av trafikken i sentrum har lokal tilknytning. Selv om trafikk er den største utslippskilden er det ikke lett å finne virkningsfulle tiltak der kommunen har direkte innvirkning på utviklingen. Dette går på holdninger og at mye av trafikken er knyttet til gjennomgangstrafikk og trafikk som vanskelig kan påvirkes. Aktuelle kommunale tiltak er utbygging av sykkelveger, forbedring av kollektivtransport og holdningskampanjer. Tilrettelegging for bruk av ny teknologi med hybrid og elektriske biler er også aktuelt. Ifølge et arbeidsnotat fra VISTA utredning (2002), antas kollektivandelen i Elverum å være 5% av alle reiser og 10% av alle arbeidsreiser. Dersom en oppnår ei fordobling av kollektivandelen reduseres biltrafikken med ca 10%. Kort oppsummert vurderes Elverum sentrum å ha et begrenset busstilbud. Det anbefales at rutene for bybussene må forbedres og at det blir kontakt med jernbanen. Samme arbeidsnotat vurderer at sykkel utgjør ca 5% av alle reiser og 5% av alle arbeidreiser. Ei fordobling av både kollektivtrafikken og sykkeltrafikken vil jf VISTA redusere biltrafikken med 15%. 21

22 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Klimagassutslipp per år (tonn CO2-ekvivalenter) 90000, , , , , , , , ,0 0, Andre mobile kilder Skip og fiske Veitrafikk Andre prosessutslipp Landbruk Deponi Industri Annen stasjonær forbrenning St. forbr. husholdninger St. forbr. annen næring St. forbr. industri Figur 8-1: Klimagassutslipp fra Elverum kommune for 1991 og 2005, fordelt på kilde 8.2 Opptak av CO2 i skog og treprodukter Tilvekst av skog binder CO2 gjennom fotosyntesen. På verdensbasis er dette et av de mest virkningsfulle klimatiltakene. Også i Norge er dette et viktig tiltak. FN klimapanelet (IPCC) har beregnet at skogøkosystemer er betydningsfulle CO2 bindere. I et skogøkosystem binder CO2 seg i trevirke i og i skogsjorda. Omtrent 70% bindes i skogsjorda. Jf. rapport fra Skog og landskap 14/2007 om Skogressursene i Sør-Østerdal utgjør stamme med bark ca 62% av biomassen, grener og topp ca 17% og stubbe med grove røtter ca 21%. Det er netto tilvekst av skog i Norge i dag, og dette betyr at norske skoger fungerer som et karbonsluk som tar opp CO 2 fra atmosfæren. Det totale opptaket av CO 2 i norske skoger i dag er ca 30 millioner tonn CO 2 per år. Norge kan delvis kreditere dette CO 2 -opptaket jf. Kyoto avtalen mec 1,5 mill. tonn. Elverum sin andel av dette tilsvarer CO2. Skogtilveksten er stor. Selv med et årlig hogstuttak på ca m3 stammevirke er beregnet netto årlig opplagring av biomasse for skogen i Elverum ca m3. Skog og landskap regner at hver m3 trevirke binder ca 1,5 tonn CO2. Samlet netto fangst av CO2 i skogens årlige tilvekst i Elverum er da over tonn, mens årlige utslipp tilsvarende er ca tonn. Skogen binder ut fra dette ca tre ganger utslippene av klimagasser i Elverum. Jf. Skog og Landskap viser nyere undersøkelser at det kan oppnås betydelig reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren ved å drive et intensivt skogbruk og overholde bestand før hogst. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å erstatte mer energikrevende produkter og fossilt brennstoff. Tiltak må ligge innenfor kravene som er satt til et bærekraftig skogbruk. Aktiv skogskjøtsel med foryngelse, ungskogpleie, tynning og overholding av skog før hogst vil øke skogtilveksten og bidra til å opprettholde en stabil høy tilvekst. 22

23 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Skog og Landskap har også vurdert tre som byggemateriale som et godt tiltak for å redusere klimagasser. Dette fordi bruk av tre i bygninger binder CO2 over lang tid og fordi framstilling og transport av trematerialer krever relativt lite energi framfor alternative materialer Ved riving kan materialene i tillegg brennes. Bruk av trelast framfor stål gir jf. Skog og Landskap en besparelse på 300 kg CO2 pr. m3 trelast. Gjennom veileder for bruk av tre i Elverum legges det vekt på økt bruk av tre som del av byutviklingen. Institutt for Skog og Landskap har følgende vurdering av tre som byggemateriale i et klimaperspektiv: o o o o o o Mindre enn tre prosent av den energien som tømmeret representerer, går med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien. I livssyklusfasene til bygninger, er det bruksfasen som utgjør det største energiforbruket, ca. 90 prosent. For trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene. I 95 prosent av de studiene som er gjennomgått i denne rapporten, der tre ble sammenliknet med alternative materialer, har man kommet til at tre er like bra eller bedre. Økt levetid på bygningsdeler i tre vil kunne bidra til økt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning å finne nye trebeskyttelsessystemer som bidrar til økt levetid. Nyere undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren, oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å erstatte mer energikrevende produkter og fossilt brennstoff. Tiltakene må ikke komme i konflikt med kravene som er satt til et bærekraftig skogbruk 23

24 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 9. Energikartlegging Elverum kommune Dette kapitlet presenterer ei oversikt over forbruk, produksjon og ressursgrunnlaget for ny fornybar energi samt systemer for distribusjon av energi i Elverum. 9.1 Energiforbruk Noen tall kommunens egen virksomhet jf. fra økonomiavdelingen(2008) o Elektrisk kraft 11,96 GWh o Fjernvarme 5,17 GWh o Olje til oppvarming 0,7 GWh o Sum forbruk kommunal bygninger 17,83 GWh o Veibelysning 1,8 GWh o Idrettsanlegg 1,4 GWh o Kommunaltekniske anlegg 4,6 GWh o Fossilt transport 1,5 mill km ca 1,0 GWh Energiforbruk samfunnet Elverum Totalt energibruk i samfunnet Elverum er i overkant ca 630 GWh. Med en produksjon på ca 340 GWh betyr det at vi er ca 55% sjølforsynt med energi. Fordelt på energibærer er årlig forbruk grovt fordelt: Elkraft er størst med Fossilt brensel (olje/bensin) Biobrensel (fjernvarme, vedovner og flisfyring) Totalt ca 280 GWh ca 260 GWh ca 90 GWh ca 630 GWh Grovt fordelt bruker vi i løpet av et år energien til følgende: Stasjonært (belysning, oppvarming, industri mv) Elkraft 280 GWh ca 420 GWh/år Fossilt brensel 50 GWh Biobrensel 90 Gwh Mobile kilder (biler og maskiner) Totalt ca 210 Gwh/år ca 630 GWh/år 24

25 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Utvikling av totalt energiforbruk siste 10 år Fordelt på sektorer 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Mobilt forbruk Husholdninger Tjenesteyting Produksjon fjernvarme Industri, bergverk Primærnæringer 0, Figur 9-1: Utvikling i energibruken , fordelt på sektor Figuren over viser utviklingen i energibruken i Elverum i perioden Det en en svak økning i forbruket, tilsvarende i snitt 1,1 % per år. I og med at økningen i innbyggertall i samme periode er omtrent 0,5 % per år, innebærer dette en netto økning i energiforbruket per innbygger Utvikling fordelt på energibærere 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 0, Figur 9-2: Utvikling i stasjonært energiforbruk, per energibærer. Figur 9-2 viser utviklingen av det stasjonære energiforbruket i Elverum, fordelt på ulike energibærere. Når mobilt energibruk ikke er med, ser vi at elektrisitet dominerer energibruken. 25

26 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 0, Figur 9-3: Utvikling i totalt energiforbruk, per energibærer. Totalt energiforbruk over tid i Elverum, fordelt på ulike energibærere viser at elektrisitet og fossilt brensel står for mesteparten av den totale energibruken. Biomasseandelen er økende. Noe som må tilskrives økt andel fjernvarme. 9.2 Energibruk i kommunale bygninger Det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i Elverum Kommunes bygningsmasse er ca 15,1 GWh/år. Dette energiforbruket er fordelt på ca m 2. Energiutgifter utgjør en stor andel av driftsbudsjettet og det er derfor viktig at energien brukes effektiv. Det er en direkte kobling mellom energiforbruk og klimautslipp, slik at effektiv energibruk innebærer minimalisering av klimautslipp. Kommunen må kvalitetssikre tallmaterialet for energioppfølging av bygningsmassen før det gjennomføres en enøk-analyse med rangert tiltaksliste: o o o o Enkle tiltak som kan gjennomføres uten investeringer Tiltak som krever mindre investeringer Tiltak som krever større investeringer Tiltak som krever ombygging / rehabilitering For nye bygninger skal Enøk være en naturlig del av planleggingen med livssykluskostnadsanalyse (LCC). 26

27 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta 9.3 Energiproduksjon og ubrukte energiressurser i Elverum Dette kapittelet angi hva som produseres av energi i kommunen og potensialet for ytterligere produksjon. Energiproduksjonen i kommunen er betydelig men dekker ikke mer en ca 55% av det totale forbruket. Tallene er delvis basert på statistikk og delvis beregninger. Kraftproduksjon fra vannkraft er størst, men også varmeproduksjonen fra bioenergi i fjernvarme, gardsvarme og ildsteder er stor. Produksjon Økt Energipotensial Ressurs [GWh] [GWh] Vannkraft anlegg Fjernvarme (bioenergi rivningsvirke) 33 Bioenergi Bioenergi fra skogen (ved og flis) Bioenergi fra gjødsel 0 6,2 Bioenergi fra halm 0 2,5 Husholdningsavfall (gass) 0 15 Småkraft 0 5,3 Varmepumper 2,3 25,8 Solvarme? 1,7 Spillvarme? 0 Vindkraft 0? SUM Ca 358 Ca 283 Tabell 9-1: Oversikt over eksisterende energiproduksjon i Elverum. 27

28 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Elektrisitet store energiverk Det er tre kraftverk i Elverum kommune. Skjefstadfossen nye kraftverk, Skjefstadfossen gamle kraftverk og Strandfossen kraftverk. Alle kraftverkene er elvekraftverk, og ligger i Glomma. Produksjonen er høyest på sommeren, og lavest på vinteren. De tre kraftverkene produserer totalt i snitt 263 GWh per år GWh 150 Produksjon Figur 9.3-1: Vannkraftproduksjon i Elverum kommune, Vannkraftproduksjonen i kommunen dekker nesten forbruket av elektrisitet i kommunen. På kalde vinterdager må imidlertid kommunen importere kraft pga effektmangel. Topplasten krever 80 MW, mens tilgjengelig effekt kun er rundt 20 MW en kald vinterdag. Ved ombygging og utvidelse av eksisterende kraftverk er det mulig å øke produksjonen ved de to største kraftverkene ved bedre utnytting av flomvann. I tillegg kan ny teknoligi I bunnkraftverk være en interessant mulighet Småkraft NVE presenterte i 2004 resultatene fra en studie hvor de kartla mulige småkraftverk ( kw) ved å samkjøre digitale kart og hydrologiske data for hele Norge [2][3]. I denne analysen er det funnet tre muligheter for småkraftverk; Julussa, Bronka og Øksna. Potensialet i Julussa og Bronka er til sammen på 0,5 MW installert effekt med en årlig produksjon på 2 GWh. Potensialet i Øksna er på 0,8 MW installert effekt med en årlig produksjon på ca 3,3 GWh. Det er knyttet en del usikkerhet til disse beregningene, men det antas at både Bronka og Øksna kan bygges ut. Sum potensial årlig produksjon antas å være mellom 5-6 GWh. I tillegg kan andre mindre vassdrag være aktuelle for mikro/småkraftutbygging. 28

29 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Fjernvarme Elverum Fjernvarme AS har et anlegg som har kvernet rivningsvirke og treavfall som hovedenergibærer. Anlegget har en kapasitet på 14 MW, fordelt på to forbrenningsovner á 4 MW, samt to oljebrennere á 3 MW. Selskapet har områdekonsesjon for Elverum sentrum, og Elverum kommune har vedtatt vedtekt for tilknytningsplikt for alle nye hus, tilbygg og ombygginger over 300m2. Annlegget leverte i 2008 ca 33 GWh. Grunnlasta baseres på flis fra kvernet rivningsvirke levert av SØIR. Blir det kaldere dere enn minus 7 grader må det tilføres varme fra oljefyring. I 2008 var oljeforbruket totalt 8%, det bør reduseres til maksimalt 5%. Produksjon (GWh) , , , , , , ,0 Tabell Produksjon fra Elverum Fjernvarme AS Fjernvarmeanlegget er i stadig utvikling med stigende leveranser innenfor sitt konsesjonsområde. De må om kort tid bygge ny kapasitet. Nytt anlegg bør bygges for bruk av bioenergi. Det vises til formuleringer i K-planens generelle del: Det er gode muligheter for lokal verdiskaping med betydelige næringsmessige ringvirkninger gjennom industriell utnytting av bioenergi i forbindelse med utvikling av eksisterende fjernvarmeanlegg. Bruk av lokal tilgang av bioenergi reduserer transportbehovet og erstatter bruk av fossilt brensel (olje), og det oppnås en betydelig miljøgevinst med redusert nettoutslipp av klimagassen CO2. Redusering av utslipp av CO2 hos kundene:(forutsetning, - kundene hadde benyttet olje i egne bygg i stedet for fjernvarme) År: Energi Olje Virkn.grad Volum CO2 10,1 kwh kwh/ltr 80 % Ltr. olje Beregn ant.tonn kg/ltr olje CO2 utslipp Ltr. olje Fjernvarmesentralen Forbr.st. Reduksjon Olje i forbr.st. CO2 Utslipp Utslipp kg/ltr tonn olje CO2 tonn CO Sum Tabell Årlig innsparte CO2 utslipp fosilt brensel ved Elverum Fjernvarme AS 29

30 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Varmepumper og kjøling Utbredelsen av varmepumper i Elverum er ikke kjent. På landsbasis er de aller fleste varmepumpene av typen luft/luft-varmepumper. Det er rimelig å anta at de fleste varmepumpene i Elverum også er av denne typen. Elverum har gode muligheter for jord- bergvarme og det er lagt ut flere energisløyfer i myr-jordmasser eller boret energibrønner i fjell. De fleste av disse er lokalisert nær Elverum Sentrum. Elverum kommune har montert varmepumpe på Sætres alders og pleiehjem. Den største energiressursen knyttet til jordvarme antas å være løsmasseavsetningene langs Glomma som inneholder store grunnvannsressurser. Norsk Skogmuseum har varmepumpe som utnytter denne ressursen. Fordelen med varmepumper er at de kan nyttes både til kjøling og oppvarming,. Asplan Viak har kartlagt mulighetene for å utnytte energi fra grunnvannressursene i Leiret og Vestad. Konklusjonen er at det er store muligheter for grunnvannbaserte varmepumper, særlig i kombinasjon med stort kjølebehov. For 2006 er det estimert at Norges varmepumper bidro med et netto energisparing tilsvarende 4 TWh. Dette utgjør ca 0,3 % Norges totale elektrisitetsforbruk. Dersom man legger landsgjennomsnittet til grunn for et estimat over varmepumpenes bidrag i Everum gir dette en energiproduksjon på 2,3 GWh. Figur 9.3-2: Oversikt over energibrønner boret for varmepumper i Elverum 30

31 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Bioenergi Bioenergi er en betegnelse som omfatter all energi som kan utvinnes fra organisk materiale. Tilgjengelig bioenergi i Elverum er skogsbrensel, halm/jordbruksprodukter, husdyrgjødsel, avfall og deponigass. Bioenergi kan nyttes til å produsere både elektrisk energi og varme i form av tradisjonelle vedovner eller ved vannbåren varme. Bioenergi fra skogen Bioenergi fra skogen er sammen med elektrisk kraft den største lokale energibæreren. Den brukes i form av rundved, flis eller pellets. Det er ingen nøyaktig oversikt over produksjonen av ved i kommunen. Det antas at det meste av veden brukes lokalt, og at nær alle beboelseshus har mulighet for vedfyring. I kommunen er det over 8000 husstander og ca 1000 skogeiendommer. SSB sin statistikk viser samlet årlig produksjon av varme fra ved/treavfall på ca 90 GWh/år. Dersom ca 30 GWH kommer går til fjernvarmeanlegget forbruker hver husholdning i gjennomsnitt ca 6000 KWh i form av ved pr år. Dette utgjør ca m3 virke tilsvarende 1 m3 pr innbygger. Det er flere gardsvarmeanlegg som fungerer som nærvarmeanlegg. Noen av disse anleggene er store og dekker varmebehovet for flere bolighus og husdyrproduksjon. Andre dekker kun våningshuset. Forbrenningsanleggene nytter enten ved eller skogsflis. Samlet er det ca 20 slike anlegg i kommunen og 1-2 nye kommer til årlig. Det er ingen oversikt over antall pelletsovner i kommunen, og ingen statistikk over forbruket. Det er en større pelletskjell på Mastmoen borettslag. Det er store uutnyttede bioenergiressurser i skogen. Stående skogvolum i Elverum er jf. skogtakst ca 7,8 mill. m3 og årlig tilvekst stammevirke er ca ,- m3. Dagens årlige uttak er ca m3. I tillegg kommer tilvekst i stubbe, røtter og grener mv. Det er beregnet at det er et nyttbart energipotensial fra skogen på GWh avhengig av virkningsgrad i forbrenningen. Dette forutsetter at 50% av dagens massevirke med bark, 50% av grener topp og avfall (GROT) og noe økt uttak av småvirke går til bioenergi. Skal dette bli mulig må det etableres en stor mottaker av biomasse for energiproduksjon. Bioenergi fra jordbruket Bioenergi fra jordbruket kommer fra husdyrgjødsel og planteproduksjon som halm. Det er også mulig å produsere gras for metanproduksjon til elektrisk kraft og varme. Det er ikke noe kjent anlegg i Elverum som nytter metangass fra gras eller husdyrgjødsel til energiproduksjon. Det er heller ikke noe kjent anlegg som forbrenner halm og lignende fra jordbruket. Det regnes 3 kg halm pr KWh. I 2008 ble det høstet korn på ca daa. Med ca 300 kg/halm/daa gir dette et potensial på ca 2,5 GWh. Bioenergi fra Husholdningsavfall Husholdningsavfall sorteres i organisk og ikke organisk avfall. Det organiske matavfallet komposteres i HERA vekst sitt anlegg på Hornmoen som har et produksjonspotensial på 15 GWh metangass. I dag er ikke dette en gass som kan nyttes. Annet husholdningsavfall blir i dag sendt ut av kommunen til forbrenning. 31

32 Energi- og klimaplan for Elverum kommune: Del 1 Status og fakta Solvarme Daglig solinnstråling på en horisontal flate i Elverum varierer mellom ca 0,2 til 5,5 kwh/m2 ihhv januar og juli. På årsbasis er innstrålt solvarme i Elverum anslagsvis mellom kwh/m2, men i realiteten kan kun mellom en tredjedel og halvparten av denne energien utnyttes i en solfanger. For Elverum er det vurdert at det realiserbare potensialet for utnyttelse av solvarme er ca 1,7 GWh. Teknologier for utnyttelse av solenergi kan deles inn i to hovedkategorier; termisk og fotovoltaisk (solcellepaneler). Solcellepaneler til elektrisk kraft er i bruk på hytter og lignende, men ikke som en del av det elektriske nettet. Vi ser konturene av mange interessante løsninger for framtida. Dette er både et kompetanse og et kostnadsspørsmål. Det er i praktisk anvendelse løsninger med solfangere der luft eller vatn varmes opp av solenergi. En solfanger fungerer i prinsippet som en omvendt radiator, dvs at man varmer opp vann ved hjelp av solinnstråling. Dette er aktuelle løsninger både i boliger-, næringsbygg og i landbruksbygg. Solfangeren må plasseres slik at den fanger opp mest mulig solinnstråling. D.v.s. på hustak og vendt mot sola. I høytørker, forvarming av tappevatn og i gulvvarme er utnytting av solvarme i praktisk bruk. Figur 9.3-3: Prinsippskisse for et solfangeranlegg Vind Jf. vindressurskart for Norge er det ikke nok stabil vind med høy nok hastighet til at det er lønnsomt med utbygging av vindkraft i Elverum. Med dagens støtteregime for vindkraft må årsgjennomsnittlig vindhastighet ligge over ca 7,5 m/s for at prosjektet skal være lønnsomt. Årsgjennomsnittlig vindhastighet i Elverum er jf et nasjonalt vindkart ca 3,5 m/s eller lavere. Det er derfor antagelig ikke grunnlag for produksjon av vindenergi i Elverum. Det er imidlertid noe diskusjon rundt temaet Lokalt kan det i småskala anlegg være interessant å utnytte vindkraft. Som en kurisitet nevnes at norges første vindmølle for produksjon av elektrisk kraft ble bygget på Nødsel i Hernes. 32

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

ELVERUM KOMMUNE. Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato PS Formannskapet 004/10 20.01.2010 PS Kommunestyret 005/10 27.01.2010

ELVERUM KOMMUNE. Sakstype Utvalg Utv.saksnr. Møtedato PS Formannskapet 004/10 20.01.2010 PS Kommunestyret 005/10 27.01.2010 ELVERUM KOMMUNE Side 1 av 5 JournalpostID09/27559 Løpenr. 33 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Stenhammer 62 43 31 12 Plan og kommunalteknisk avdeling Energi- og klimaplan for Elverum - sluttbehandling

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908

Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Klima- og energiplan for Levanger kommune Orientering i kommunestyret 030908 Ove Taranger Nesbø, ECgroup AS Marina Malkova, ECgroup AS Prosjektplan - Hovedaktiviteter Beskrive Beskrive status status og

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007 KLIMAREGNSKAP CO AVERØY KOMMUNE 7 Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved miljøvernleder/skogbrukssjef Dag Bjerkestrand CO-ekvivalenter i tonn. Bakgrunn Som følge av forskningsrapporter som viser til

Detaljer

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag Hedmarks grønne gull Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag NILF rapport: Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet Rapport utarbeidet på oppdrag for FM og FK. Problemstillinger: 1. Beregne verdiskaping

Detaljer

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX

Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013. Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX Klima og energiplan for Gjerstad kommune 2010-2013 Vedtatt av kommunestyret XX. XX. XX 1. Innledning I følge FNs Klimapanel er klimaendringer de siste 50 år påvirket av menneskenes adferd på kloden. Det

Detaljer

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon

Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet

Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet Energikonferansen Sør 2008 Det klimanøytrale Sørlandet 21.oktober 2008 Universitetet i Agder Klima og energiplaner på Agder status og trender Arild Olsbu Status og trender Klimasituasjonen Energi og klimaplaner

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09

Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1

LEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1 LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer