Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007"

Transkript

1 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert:

2 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket til en installasjn. Energi måles i (k)wh g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 2

3 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva Lkal energiutredning g frmålet med denne Frankring i Eidsiva Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Aktører g rller Aktuelle aktører i utredningen Eidsiva Energi Hamar kmmune Hamar-Reginen Fjernvarme Hias IKS Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/ løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kmmune, med tilhørende statistikker Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Frventet utvikling av energibruk i kmmunen Beflkningsutviklingen i Hamar kmmune Prgnsert energiutvikling Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Internasjnal g nasjnale energirammer De internasjnale energirammene De nasjnale energirammene Hamar kmmune Ptensial fr småkraftverk

4 5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Hamar kmmune Byfrtetting g byfrnyelse Strandsnen Martdden Stavsberg Trehørningen Andre mråder Arbeid gjrt i Hamar kmmune Kmmunens egne bygg g anlegg Gålås/ Trehørningen Føringer i verrdnede kmmunale planer Kmmuneplanens arealdel Kmmunedelplan fr Strandsnen m.m Reguleringsplan fr Hamar stadin Miljøplan fr Hamar Fremtidige utfrdringer g tiltak Hamar kmmune Hamar kmmunes eiendmmer Landbruket i Hamar kmmune Tanker m framtida Barnehager g skler i Hamar kmmune Gatelys i Hamar kmmune Oppsummering- Strategiske mål Alternative løsninger, tiltak, kampanjer etc Tiltak i frbindelse med mrådevise, fremtidige energibehv 49 6 Referanseliste Vedlegg 1. Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Ulike energikilder Elektrisk energi- vann Bienergi Varmepumpe Petrleumsprdukter Spillvarme Slenergi Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft

5 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Energi g mrådeknsesjn etter energilva Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva har mrådeknsesjn fr 5 kmmuner i Oppland fylke g 14 kmmuner i Hedmark fylke, deriblant Hamar kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv ( kv). Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han planingeniør Tne Nysæter. Eiliv Sandberg sm leder prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark, bidrar gså i prsjektet. 5

6 Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Plan, Tm Knutsen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Hamar kmmune. Første utgave ble utarbeidet g presentert i Frist fr utførelse fr årets utredning er Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal invitere til et ffentlig møte i frbindelse med ffentliggjøring av den årlige, ppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m videre utbygging av energiløsninger i Hamar kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Hamar kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Pga. at Hamar kmmune er det aktuelle planmrådet fr planing. Kjell Strlykken, er det Kjell Strlykken sm utarbeider lkal energiutredning fr kmmunen. Følgende andre instanser har vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen. Hamar kmmune. Hamar-Reginen Fjernvarme AS (HRF). Hias IKS. Grønn Varme fra Hedmarkskgen. I januar 2004 ble det hldt infrmasjnsmøter med de 16 kmmunene sm da var med i Eidsivas frsyningsmråde. På møtet ble det infrmert m lkal energiutredning, hva sm er frmålet med utredningen g hvrdan vi i Eidsiva har valgt å løse ppgaven. Fr Hamar ble det etablert en arbeidsgruppe sm best av Kjell Strlykken fra Eidsiva, Per Hirkjølen fra Hamar kmmune, Thr Herman Bøhle fra HRF g Eiliv Sandberg fra Grønn Varme. I tillegg har Ernst Øygarden fra Hias IKS gså bidratt. Det ble i løpet av 2004 avhldt flere arbeidsmøter sm la grunnlag fr den første lkale energiutredningen fr Hamar kmmune. Kntakten ble videreført i 2005, 2006 g 2007 g ppdatert versjn av utredningen freligger nå fr Den lkale energiutredningen fr Hamar kmmune er lagt ut på hjemmesidene til Hamar kmmune (www.hamar.kmmune.n, under Planer/Plandkumenter A-Å), HRF (www.hrfvarme.n) g Eidsiva Energi (www.eidsivaenergi.n). Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet pp i 2004, ble videreført i 2005, 2006 g frtsetter i 2007 g videre fremver. Dersm andre interesserte g aktuelle aktører har innspill til utredningen, kan følgende kntaktes: 6

7 Kjell Strlykken Per Hirkjølen Thr Herman Bøhle Eidsiva Nett AS Tlf Hamar Kmmune Hamar-Reginen Fjernvarme AS Tlf Tlf Ernst Øygarden Hias IKS Tlf Eiliv Sandberg Grønn Varme Tlf Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Hamar kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, Hamar kmmune g andre lkale energiaktører. 7

8 2 Aktører g rller 2.1 Aktuelle aktører i utredningen Eidsiva Energi Eidsiva er ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredning i Hamar kmmune. Eidsiva er den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 3,5 milliarder krner. Videre har knsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,2 TWh g kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Hlding AS (22,07 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,76), Ringsaker kmmune (14,82 %) g Oppland fylkeskmmune (9,39 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,31 % g 1,80 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver fr mrgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Ringsaker kmmune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Øvrige kmmuner Årlig msetning: ca 3,5 tre milliarder krner Utbytte fr 2006 ble 271 milliner krner 3,2 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk km nett Ttalt kunder 81 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 8

9 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet, kraftsalg, elektrinstallasjn g VVS. Eidsiva Nett AS Eidsiva Nett består av fire seksjner: Frvaltning, Plan, Anskaffelse g Drift. Selskapet ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter frvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 65 ansatte. Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, g vil øke til 13 i løpet av vinteren % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh bienergi innen 2012, frdelt på 600 GWh bivarme g 400 GWh bikraft. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil g Kngsvinger, sm til sammen prduserer ca. 100 GWh fjernvarme. Et anlegg på Lena er under bygging, g i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufss Næringspark, Brumunddal g på Trehørningen i Hamar. I Trysil 9

10 planlegges utvidelse av fjellinja mt Trysilfjellet. I Kngsvinger frventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Elverum, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal g Eidskg. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir g i Kppang. Øvrige aktører: Frskrift m lkal energiutredning mfatter kun mrådeknsesjnær, g regulerer derfr ikke kmmunen eller andre aktører. Det har derfr vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen Hamar kmmune Øyer Str-Elvdal lehammer Nrdsæter r Sjusjøen Mesnali Åmt Rena Trysil øttum Åsmarka Ringsaker Biri Melv Rudshøgda Hamar Elverum Brumunddal Gjøvik Gaupen Øvre Vang Løten Løten Stavsjø Ham ar Ådalsbruk Gjøvik Ottestad Ilseng Tingnes Elve r rum Raufss Vestre Tten Østre Tten Med frbehld m feil Lena Rmedal Stange Stange Gata Våler Åsnes Våler Figur 2.3 Kartutsnitt, Hamar kmmune Hamar kmmune er den minste g nest flkerikeste kmmunen i Hedmark fylke, med et areal på 351 km 2. Kmmunen er langstrakt g smal g grenser i sør mt Mjøsa (123 m..h.) g ender i en spiss ca. 50 km lenger nrd på Raudfjellet (925 m..h.). Kmmunen har innbyggere (pr ) g de fleste br i Hamar by g i tettstedene rundt byen (Slvang, Ingeberg, Åker, Ridabu g Hjellum). Kmmunen har et rikt g variert tilbud på de fleste mråder innen idrett, kunst, kultur g fritidsaktiviteter. Hamar er dessuten hvedstaden i Hedmark fylke g senter fr Hedmark fylkes administrasjn, statsetatene i fylket g dels hele innlandet g Eidsivating lagdømme. Hamar er gså bispesete, sklesenter g kmmunikasjnssenter. Figur 2.4 Bilde ver Mjøsstranda med klkkespill I all kmmunal planlegging skal man bestrebe seg på å finne løsninger med lav energibruk. 10

11 2.1.3 Hamar-Reginen Fjernvarme Hamar-Reginen Fjernvarme AS (HRF) bygger, eier g driver varmesentraler g fjernvarmenett i Hamar. HRF har fått fjernvarmeknsesjn fr deler av Hamar kmmune. HRF leverer miljøvennlig varme, med bimasse sm grunnlast, til ppvarming g varmt tappevann til større kunder i Hamar døgnet rundt, året rundt. Med utgangspunkt i myndighetenes målsetting m reduksjn i bruken av fssilt brensel g elektrisitet, ønsker HRF å bidra med miljøvennlig fjernvarme til større brukere i Hamar. Eiere: Bi Varme AS 40 % Eidsiva Bienergi AS 40 % Hias IKS 20 % Selskapet ble stiftet 9. mai 2000, er lkalisert i Hamar g startet våren 2001 med utbygging av fjernvarmenett g varmesentral. En bibrenselbasert varmesentral på Børstad st ferdig i september 2002, g i januar 2003 vertk HRF et mindre eksisterende fjernvarmenett g tilhørende kunder fra Hamar-reginen Energiverk AS. I utvikling g drift av selskapet støtter HRF seg på kmpetansen i eierselskapene. Selskapets representant i arbeidet har vært markedssjef Thr Herman Bøhle (innleid fra Eidsiva Bienergi AS). Figur 2.5 Børstad varmesentral i Hamar Figur 2.5 viser den nye varmesentralen på Børstad i Hamar. Kjelanleggene på Børstad består av en bibrenselenhet på 5 MW, 20 MW ( ) lje g 2,4 MW (2 +2) elektrisitet. Strhamar varmesentral HRF har etter avtale med Unikrn AS Strhamar krnsil bygget en ny bibrenselbasert varmesentral sm er integrert i bygningsmassen i Krnsilvegen. Det er installert en ny bibrenselkjel fr 3,5 MW fr krnavrens/ treflis/ trepellets. En ljekjel på 3 MW står sm reserve. Varmesentralen km i drift i ktber 2007 g leverer varme til krnsilen g fjernvarmenettet i Hamar. Strhamar VS fjernvervåkes fra Børstad VS. 11

12 Espern varmesentral HRF ferdigstilte rehabilitering g utvidelse etter vertakelse av det gamle NSB s sentralfyrhus i Stangevegen i desember Det er installert nytt kjelanlegg fr 12 MW (4 + 8) lje g sirkulasjnspumper sm reserve g spisslast fr Hamar sentrum. Espern VS fjernstyres fra Børstad VS. Mbile kjelanlegg benyttes i krtere eller lengre perider fr enkelte nye bygg i påvente av utbygging av fjernvarmenettet Hias IKS Hias IKS er et interkmmunalt vann, avløp g renvasjnsselskap fr Hamar-reginen sm eier g driver fellesfunksjner fr eierkmmunene Hamar, Løten, Ringsaker g Stange. Hias IKS er gså utøvende rgan fr Driftsassistansen fr vann g avløp i Hedmark. Gjennm det heleide hldingselskapet Hias Næring A/S er Hias engasjert i frskjellige selskaper sm driver næringsaktiviteter sm grenser pp til kjernemrådet. Selskapet ble etablert i 1974, har 58 ansatte g msetter fr ca. 120 mill. kr. Innenfr energimrådet er Hias IKS medeier i Hamar-Reginen Fjernvarme A/S g drifter anlegget gjennm det heleide selskapet Hias Miljøpartner A/S. Hias IKS eier gså 44,8 % av Mjøsanlegget A/S på Lillehammer, sm er et anlegg sm behandler matavfall fra hele mjøsreginen. Sm en biprduksjn prduserer dette anlegget 3-5 GWh strøm pr. år basert på bigass fra behandlingsprsessen. Renseanlegget fr klakk, sm ligger i Sandvika syd fr Hamar, prduserer 3 GWh strøm basert på bigass fra behandlingsprsessen fr slam. Anlegget har et betydelig større ptensial under frutsetning av tilgang på våtrganisk avfall sm kan behandles direkte i slambehandlingsprsessen. Ved en slik utvikling vil det være naturlig å knytte denne gassen pp mt fjernvarmesystemet i mrådet Espern i Hamar. På renseanlegget finnes gså Nrdens første varmepumpe på avløp. Denne gir ca. 2,5 GWh varme sm benyttes til ppvarming av bygningene. Hias har gså installert en gassmtr fr prduksjn av strøm på Heggvin avfallsdepni. Prduksjnen har vært ujevn, g denne mtren prduserer f.t. ca.1 GWh pr.år. Det største ptensial fr varme/strømprduksjn ligger i utnyttelse av restavfallet fra hushldninger, næringsavfall g treverk i et frbrenningsanlegg. Hias besitter ca tnn sm har et varmeptensial på ca GWh. Et slik anlegg er under vurdering på Trehørningen. Figur 2.6 Fra Hias anlegg 12

13 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 1. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi i frm av varme. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme 13

14 Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge. - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. 14

15 Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/ løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Tidligere var dette generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Dette har imidlertid endret seg de siste årene Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1, kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. Enkeltpersner eller byggherrer trenger faglige råd fr å velge de beste løsningene, g det viser seg fte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kstnadsbesparende, men det må gså føles enkelt g praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i Hamar kmmune, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen Energibruk Hamar kmmune er en bykmmune i innlandet, med sentrumspreg i selve bykjernen g med mange enebliger nært inntil sentrumsmrådet. Figur 3.1 Fra gågata i Hamar 15

16 Sm det fremgår av tabell 3.1, har energifrbruket i kmmunen i hvedsak vært basert på elektrisitet. Andre vesentlige bidragsytere har vært gruppene Diesel, gass, lje, Ved, treavfall, avlut g Bensin, parafin. De siste årene har gså levering av fjernvarme gjrt seg gjeldende. Tabell 3.1 viser en detaljert versikt ver energibruken i kmmunen fr år 2000 g Fr 2006 eksisterer statistikkgrunnlag kun fr elektrisitet g fjernvarme. Sum [GWh] Elektrisitet 456,2 464,1 474,9 490,1 Kull, kullkks, petrlkks Ved, treavfall, avlut 45,3 49,5 51, Gass 2,2 12,1 4, Bensin, parafin 15,5 14,3 11, Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 59,3 72,7 56, Tunglje, spilllje 0 0, Avfall Fjernvarme 1 29,0 34,4 44,1 Ttalt 579,5 641,9 633, Tabell 3.1 Ttal energibruk (temperaturkrrigert) i Hamar kmmune Tabellen viser en økning i energibruken fra 2000 til 2004, g en nedgang fra 2004 til Delt pp i de ulike energikilder, er bruken av elektrisitet økende i hele periden. Tabellen viser gså den reelle prduserte fjernvarmen fra år 2000 til Også energi fra Ved, trefall, avlut øker frem til 2005, mens Diesel, gass- g lett fyringslje g spesialdestilat g Gass svinger fra år til år. Derimt viser tabellen at bruken av Bensin, parafin har en fallende tendens. Elektrisitetsfrbruket i tabellen er fr 2000, 2004 g 2005 hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens det fr 2006 er tatt utgangspunkt i Eidsivas egen statistikk. Ved å benytte data fra Statistisk Sentralbyrå fr 2000, 2004 g 2005, blir det relevant å sammenligne den ttale energibruken fr disse årene. Dette pga. at alt øvrig frbruk (utenm fjernvarme) gså er hentet fra Statistisk Sentralbyrå fr 2000, 2004 g Vi kan ikke gi nen begrunnelse fr avviket mellm Eidsivas tall g de fra Statistisk Sentralbyrå. Fjernvarme er hentet fra HRFs egne statistikker. Samtlige årsverdier ver energifrbruk er temperaturkrrigert. Fra Statistisk Sentralbyrå freligger det ikke statistikk fra før 2000 pga. str usikkerhet i de data sm var tilgjengelig før den tid. De dataene sm er presentert fr ss, er sm nevnt kun fr årene 2000, 2004 g Det er derfr mulig bare å sette pp samlet energibruk fr disse 3 årene. Også fr elektrisitetsfrbruket er det vanskelig å innhente krrekte verdier før år Pga. usikkerhet i tidligere data, har vi derfr valgt å starte alle statistikker med energifrbruk fra g med år I tabell 3.2 er det temperaturkrrigerte elektriske frbruket satt pp i egen tabell. Her har vi valgt å benytte statistikkdata fra Eidsiva gså fr periden Tabellen viser gså faktisk frbruk g graddagstallene sm er benyttet ved temperaturkrrigeringen. Årsaken til at vi her velger å bruke egen statistikk, er at vi mener dette gir best grunnlag fr videre prgnsering. 16

17 Elektrisitet Faktisk frbruk [GWh] 447,5 469,0 474,6 431,8 457,4 449,0 464,5 Temp.krr. frbruk [GWh] 466,3 452,1 482,7 452,5 461, ,1 Graddagstall Tabell 3.2 Elfrbruk i Hamar kmmune i periden Den samme utviklingen er vist i figuren nedenfr: 500,0 490,0 480,0 470,0 460,0 450,0 440,0 430,0 420,0 410,0 400, Faktisk frbruk [GWh] Temp.krr. frbruk [GWh] Graddagstall Figur 3.2 Elfrbruk i Hamar kmmune i periden Fra høsten 1998 ble det levert fjernvarme i Hamar. Denne gjør seg først gjeldende fr fullt fra høsten 2002 g videre i 2003, 2004, 2005 g 2006, se tabell 3.3. Fjernvarme Faktisk frbruk [GWh] 0,9 1,5 8,1 22,9 28,4 31,7 38,3 Temp.krr. frbruk [GWh] 1,0 1,4 8,2 23,3 29,0 34,4 44,1 Graddagstall Tabell 3.3 Frbruk fjernvarme i Hamar kmmune i periden Med utgangspunkt i frbruket i tabell 3.1, har vi frdelt dette på ulike sluttbrukergrupper. 17

18 De største frbrukerne i Hamar er Hushldninger g Tjenesteyting, mens gruppen Primærnæring er den med lavest frbruk. Nedenfr vises frbruket fr samtlige definerte frbruksgrupper. Hushldninger [GWh] Elektrisitet 185,0 178,6 196,0 200,3 Kull, kullkks, petrlkks Ved, treavfall, avlut 44,9 49,3 51, Gass 0,2 0,2 0, Bensin, parafin 15,2 13,2 11, Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 13,4 23,2 17, Tunglje, spilllje Avfall Fjernvarme 0 6,7 8,5 11 Ttalt 258,7 271,2 285, Tabell. 3.4 Energifrbruk, Hushldninger i Hamar kmmune Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 225,7 235,3 226,6 235,9 Kull, kullkks, petrlkks Ved, treavfall, avlut 0,3 0,2 0, Gass 1,5 1,3 2, Bensin, parafin 0,3 1,1 0, Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 26,2 31,7 28, Tunglje, spilllje Avfall Fjernvarme 0 22,4 25,9 33,1 Ttalt 254,0 292,0 283, Tabell 3.5 Energifrbruk, Tjenesteyting i Hamar kmmune Primærnæring [GWh] Elektrisitet 6,8 7,7 7,9 7,9 Kull, kullkks, petrlkks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 1,2 1,4 1, Tunglje, spilllje Avfall Fjernvarme Ttalt 8,0 9,1 8, Tabell 3.6 Energifrbruk, Primærnæring i Hamar kmmune 18

19 Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 38,6 42,5 44,5 46,0 Kull, kullkks, petrlkks Ved, treavfall, avlut 0, Gass 0,5 0,6 1, Bensin, parafin Diesel, gass- g lett fyringslje, spesialdestilat 18,6 16,4 9, Tunglje, spilllje 0 0, Avfall Fjernvarme Ttalt 57,8 59,7 55, Tabell 3.7 Energifrbruk, Industri, bergverk i Hamar kmmune Det gjøres igjen ppmerksm på at det ikke finnes statistikkgrunnlag fr levering av energi i 2006 utver elektrisitet g fjernvarme, g sluttsummen fr 2006 er derfr tatt brt i tabellene 3.1 g Vi gjør gså ppmerksm på at frdelingen mellm de ulike frbruksgrupper ikke er helt nøyaktig, da hvert enkelt kundefrhld kan dekke flere typer frbruk. Vi har gså fått pplyst fra Statistisk Sentralbyrå at det kan frekmme avvik i de dataene de har utarbeidet. Et viktig mål i det videre arbeid med den lkale energiutredningen, må være at det fkuseres på å fremskaffe riktig statistikkgrunnlaget g at statistikk g grunnlag revideres hvert år Energiverføring Sm nevnt i kap har energifrbruket i Hamar kmmune frem til de siste årene i all vesentlighet blitt dekket av elektrisitet. Fra 2002 ble det startet pp levering av fjernvarme fra Børstad Varmesentral, g med det en sentrumsknsentrert utbygging av ledningsnettet Elektrisitet I fig. 3.3 er vist en grv ppbygging av kraftsystemet sm vi har i Nrge. Dette er bare en av mange mulige mdeller fr nettppbygging. 19

20 Fig. 3.3 Eksempel, prinsipiell skisse ver det elektriske kraftsystem i Nrge, fra prduksjn til frbruker. Det er ingen prduksjn av elektrisitet i Hamar. Eidsiva eier g driver reginalnett (66- g 132 kv) i kmmunen. Disse er tilkblet sentralnettet, g frsyner selv følgende transfrmatrstasjner sm igjen sørger fr transfrmering ned til distribusjnsnettnivå (11 kv): Børstad, Vestbyen, Ajer, Hjellum, Greften g Furnes. 11 kv nettet består både av kabel- g luftnett, med knsentrasjn av kabel i de sentrale strøk. Det samme gjelder strt sett fr lavspentnettet sm består av 230 V-, 400 V- g 1000 V- anlegg. Elnettet er gdt utbygd i Hamar kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Men planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett, g vi ser at det er behv fr utbygging av nettet i Hamar Nrd (Stavsberg, Trehørningen, Ingeberg) g etter hvert gså til sentrumsmrådet (Strandsnen) g Hamar Vest. Utbyggingen av fjernvarmenettet i Hamar så langt g videre fremver, har gså betydning fr utbyggingsbehvet i elnettet. I Hamar sentrum har etablering av fjernvarme så langt frigjrt ca. 25 MW elektrisk effekt. Dette påvirker utviklingen av 11 kv kabelnettet i str grad, g har gså str betydning fr vurdering av en ev. ny transfrmatrstasjn i Stangevegen Andre energikilder Fjernvarmenettet i Hamar er ved utgangen av 2007 på ca. 17 km, sm vil si ca. 35 km rørledninger, g leverer fjernvarme til ppvarming g varmt tappevann til ver 110 større bygninger g anlegg. Rørnettet strekker seg fra Åkersvika g til Prestrudsenteret, Strhamar krnsil g Ajer. Eksisterende g planlagt utbygging av fjernvarmenett er vist i figur

21 Figur 3.4 Eksisterende g planlagt utbygging av fjernvarmenett i Hamar. 21

22 3.3.3 Energiprduksjn Sm nevnt i kap har Hias installert en gassmtr fr prduksjn av strøm på Heggvin avfallsdepni. Fr de t første årene anlegget var i drift, ble det prdusert 1,3 GWh (2005) g 0,6 GWh (2006). Fjernvarme: Kjelanleggene fr fjernvarme består av: Børstad VS - en bibrenselkjel på 5 MW, 20 MW lje g 2,4 MW elektrisitet. Strhamar VS - en bibrenselkjel på 3,5 MW g 3 MW lje Espern VS 12 MW lje (fr beredskap / spisslast) Mbile kjelanlegg I tillegg ble det i 2007 i påvente av utbygging av fjernvarmenett, benyttet 1 stk mbilt ljekjelanlegg fr Jernbanemuseet. Bienergi Den viktigste energikilde fr fjernvarmenettet er bibrensel i frm av flis. I tabellen nedenfr mtales bibrenselet sm Ved, treavfall, avlut. I 2005 ble det brukt ca tnn bibrensel i Børstad varmesentral. Tabell 3.8 viser prdusert fjernvarme i Hamar. 22

23 Prduksjn fjernvarme (GWh) Elektrisitet 0,7 1,7 3,9 6,4 4,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut (bibrensel) 3,9 17,9 19,3 20,3 21,6 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,4 6,0 8,8 7,9 16,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 9,0 25,6 32,0 34,7 42,3 Graddagstall fr Hamar Nrmalgraddagtall fr Hamar Andel fjernvarme sm graddagskrrigeres 90 % pga energi til varmt tappevann GRADDAGSKORRIGERT Prduksjn fjernvarme (GWh) Elektrisitet 0,8 1,7 3,9 6,9 5,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut (bibrensel) 3,9 18,2 19,8 22,0 24,8 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,4 6,1 9,0 8,6 18,4 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabell 3.8 Prdusert fjernvarme i Hamar. SUM 9,0 26,0 32,7 37,6 48,7 23

24 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutviklingen i Hamar kmmune Fig. 4.1 viser bsettingsmønsteret i Hamar kmmune, g ikke uventet viser figuren at det aller meste av beflkningen i kmmunen finner vi i Hamar sentrum g mkringliggende mråder. Figur 4.1 Bsettingsmønster i Hamar kmmune Figur 4.2 viser utviklingen i flketallet i Hamar kmmune fr periden , sammen med frventet, fremskrevet vekst fr Fremskrivningen er basert på middels vekst. Pr var det innbyggere i Hamar kmmune. 24

25 Figur 4.2 Flkemengde g fremskrevet utvikling , basert på middels vekst (Statistisk Sentralbyrå). 4.2 Prgnsert energiutvikling Energibruk Fr prgnsering av fremtidig energibruk i Hamar, tas det utgangspunkt i 2006-data. I utgangspunktet er det mest riktig å prgnsere utvikling fr all energibruk i kmmunen. Vi har imidlertid valgt å prgnsere på elfrbruk g fjernvarme, g hlde øvrig energibruk stabilt på nivå fra siste kjente år, 2005 (124 GWh) fr hele periden Det er gjerne hensiktsmessig å prgnsere fremtidig energifrbruk ut fra en frventet økning pr. innbygger pr. år. Prgnsert utvikling i flketallet ganget med frventet energifrbruk pr. innbygger, gir ss da frventet økning i ttalt energifrbruk. I Hamar kmmunes miljøplan av mars 1999, er målsettingen: Energifrbruket pr. innbygger skal ikke verstige dagens nivå. Fssilt brensel skal i betydelig grad erstattes av frnybar energi. Nå viser gjennmsnittstallene fr Nrge at vi har hatt en gjennmsnittlig årlig økning i energibruken pr. innbygger på 0,8 % i 10 års periden Når vi snakker m energifrbruk pr. innbygger, kan dette imidlertid tlkes på flere måter. Tar man utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hele kmmunen g deler på antall innbyggere, får man ttalt frbruk pr. innbygger. Dette inkluderer i tillegg til frbruk til hushldningen gså frbruk til industri g all annen næring. Dette kan være en misvisende statistikk, g vanskelig sammenligningsmessig mt andre kmmuner. Det vil j være av str betydning hvr strt frbruket i kmmunen er fr andre sluttbrukergrupper enn hushldning (sm er den eneste frbruksgruppen sm kan relateres direkte til flketallet). Tar vi utgangspunkt i det ttale energifrbruket fr hushldninger i kmmunen g deler på antall innbyggere, er det enklere å sammenligne frbruk pr. hushldning kmmunene i mellm. Men denne statistikken er heller ikke her helt krrekt. Det tas ikke hensyn til hvr mange innbyggere det er pr. hushldning, g dessuten er frbruk til fritidsbliger 25

26 med i versikten fr hushldninger. Og når mange av brukerne av fritidsbliger ikke er bsatt i kmmunen, blir hushldningsfrbruket sammenligningsmessig alt fr høyt sm vist fr Trysil i tabell 4.1 nedenfr. Energifrbruket i tabellen er ikke temperaturkrrigert, men det har liten betydning sammenligningsmessig mellm kmmunene i g med at vi kun ser på Kmmune Frbruk hushldninger 2006 (MWh) Frbruk ttalt 2006 (MWh) Flketall 2006 (31.12) Frbruk hushldninger pr. inn bygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. innbygger (kwh/innb.) Frbruk ttalt pr. areal (MWh/km2) Hamar Løten Kngsvinger Lillehammer Ringsaker Trysil Tabell 4.1 Oversikt elfrbruk i 2006, sammenligning kmmunevis. Figur 4.4 viser tilsvarende data frdelt prsentvis mellm kmmunene. Sammenligning mellm kmmuner, div. frbr.mønster 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Trysil Rings. Lilleh. Kngsv. Hamar Løten 0 % Frbr. hush. Frbr. tt. Innb. Frbr. hush. pr. innb. Frbr. tt. pr. innb. Frbr. tt.pr. areal Figur 4.4 Prsentvis versikt, energifrbruk pr. kmmune 26

27 Ser vi på frbruk hushldning pr. innbygger, er det svært liten variasjn mellm kmmunene, men med Lillehammer ne ver de andre g Løten lavest. Unntaket er Trysil pga. alle fritidsbligene. Det samme utslaget finner vi ikke fr Ringsaker trss alle fritidsbligene på Sjusjøen. Når det gjelder frbruk ttalt pr. innbygger, ligger Hamar i midtsjiktet i frhld til de andre kmmunene. Løten ligger klart lavest, ne sm tyder på at det er mindre frbruk til industri g annen næring i Løten i frhld til de andre vi sammenligner med. I andre enden finner vi Lillehammer g spesielt Trysil. I Lillehammer er det strt frbruk til Tjenesteyting sm trekker pp, mens det fr Trysil sm nevnt er frbruk til fritidsbliger sm virker inn. Når det gjelder ttalfrbruk pr. areal i kmmunen, ligger Hamar klart ver de andre kmmunene. Lillehammer ligger gså høyt g Trysil helt nederst. Dette sier ne m hvr sentralt bsetting g øvrig aktivitet i kmmunen er i frhld til størrelsen på kmmunen. Prgnsering Når vi skal sette pp et frslag til prgnsert energifrbruk fr Hamar kmmune i kmmende 10-års peride, velger vi å se på utviklingen i det ttale energifrbruket i kmmunen. Sm nevnt venfr lar vi energialternativene ut ver elektrisitet g fjernvarme ligge på 2005 nivå fr hele periden (124 GWh). Vi tar utgangspunkt i sum temperaturkrrigert energifrbruk elektrisitet g fjernvarme i 2006 (534,2 GWh), g med innbyggere blir frbruk pr. innbygger på 19,14 MWh. Det frventes økt aktivitet i Hamar kmmune i tiden fremver, både med hensyn til bligutbygging/økt innbyggertall g industri/næring. Vi velger derfr i prgnsen fr Hamar en årlig økning fr energibruk pr. innbygger sm ligger ver landsgjennmsnittet i 10-års periden (0,8 %). Vi velger en årlig økning i energibruk (el g fjernvarme) på 1,3 % fr periden Fraviker denne prgnsen den reelle utviklingen, krrigerer vi prgnsene i de kmmende utredningene fr Hamar kmmune. Fr å se hvrdan prgnsen frhlder seg sammen frventet utvikling i flketallet, har vi satt dette pp i tabell 4.2. Prgnsert frbruk pr. innbygger multiplisert med frventet flketall gir frventet energibruk (el g fjernvarme) fr periden Det er i samråd med Hamar kmmune valgt å ta utgangspunkt i middels-kurven fr flketallsutviklingen fra Statistisk Sentralbyrå. 27

28 Energibruk ,2 GWh Innbyggere 2006 (31.12) innbyggere Energibr. pr innb ,14 MWh Prgnse 1,3 % År Flketall - Middels Energibruk pr (31.12) nasjnal vekst innbygger i MWh Energibruk i GWh ,39 543, ,64 553, ,90 562, ,15 572, ,42 582, ,68 592, ,95 603, ,22 613, ,50 624,7 Tabell 4.2 Prgnsert energibruk i Hamar kmmune, elektrisitet g fjernvarme Innbyggertallet fr 2006 (31. desember) er justert pp til reell verdi i frhld til prgnsen fra Statistisk Sentralbyrå. Men følger samme veksten pr. år sm SSBprgnsen. Ser vi på gjennmsnittlig årlig vekst i frventet økning i den ttale energibruken i tabell 4.2 (fra 534,2 til 624,7 GWh), blir denne på vel 1,75 %. Ved å la alternativ energibruk ligge jevnt på 2005 nivå (124 GWh) fr hele periden fra 2006 til 2015, frventes den ttale energibruken å øke fra 658 GWh til 749 GWh. Dette tilsvarer en årlig økning i ttal energibruk på 1,44 %. HRF leverte i 2006 ca. 38 GWh fjernvarme, hvrav ca. 52 % av energien er prdusert med rent bibrensel, men pga økt bikjelkapasitet fra 5 til 8,5 MW i 2007 vil andelen fra bibrensel øke til ca 80 %. 1 GWh levert varme på fjernvarmenettet tilsvarer ca. 310 tnn med flis. HRF s målsetting er å øke varmeleveransen til vel 90 GWh innen 2010, inklusive antatt industriutbygging på Trehørningen sm kan kmme inn allerede i Dette skal skje gjennm en systematisk g strukturert utbygging av fjernvarmenett g varmeprduserende enheter. Tabell 4.3 viser prgnsene fr levert fjernvarme fr periden (GWh) Tabell 4.3 Frventet levering av fjernvarme,

29 Med å ta utgangspunkt i prgnse fr sum energiøkning el g fjernvarme i tab. 4.2, samt prgnsen fr fjernvarme i tabell 4.3, blir frventet endring i elfrbruk sm vist i tabell 4.4. Fjernvarme (GWh) Elfrbruk (GWh) Sum (GWh) Tabell 4.4 Prgnse fr elfrbruk g fjernvarme i periden Med ingen økning i øvrig energibruk, vil økt levering av fjernvarme dermed stå fr all energiøkning fr periden Om disse prgnsene slår til, betyr det altså at det frventes en nedgang i den elektriske energibruken i periden. Det er vanskelig å se hvrdan endringer i bygningsmassen fr utviklingen i Hamar kmmune vil påvirke de ulike frbrukskategriene. Derfr velger vi å ikke frdele prgnsert energibruk på de alternative frbrukskategrier/sluttbrukergrupper Energiverføring Elektrisitet Fremtidig frsyning til sentrumsmrådet er avhengig av utviklingen i Strandsnen, g det kan på et gitt tidspunkt være aktuelt å bygge ny transfrmatrstasjn i Stangevegen. Det samme kan være aktuelt på Hamar Vest, helt avhengig av fremtidig utbygging i mrådet. Fr Hamar Nrd er etableringen av 11 kv transfrmering i Furnes transfrmatrstasjn grunnlaget fr fremtidig frsyning til dette mrådet. Eidsiva dispnerer tmt fr ny transfrmatrstasjn på Trehørningen, g en utbygging av denne kan bli aktuelt dersm utviklingen i mrådet blir tilstrekkelig str. I Hamar kmmune planlegges det en betydelig utbyggingsaktivitet fr de kmmende år, g når nye tiltak etableres, vil dette utløse gså en mlegging/utbygging av 11 kv nettet. Når fremtidig utbyggingsbehv i elnettet vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger. Videre utvikling av fjernvarme i Hamar påvirker vår lkale kraftsystemplan, g ved nært samarbeid vil vi sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet Andre energikilder Utvidelsen av fjernvarmenettet i Hamar skal skje gjennm en systematisk g strukturert utbygging. Figur 3.4 i kap viser kart ver Hamars bydeler, g angir både eksisterende fjernvarmenett g skissert utbygging i periden frem til Figur 4.6 viser knsesjnsmrådet fr HRF (eksisterende g msøkt). 29

30 4.2.3 Energiprduksjn Elektrisitet På Heggvin vil det gså i årene fremver prduseres ca. 1 GWh strøm i eksisterende gassmtr. I frbindelse med den planlagte avfallsbaserte energisentralen på Trehørningen har HRF planer m å starte prduksjn av elektrisk kraft innen Hamar kmmune fra HRF planlegger et kraftvarmeverk på Trehørningen. Dette er i samsvar med myndighetenes målsetting m framtidig elprduksjn i kraftvarmeverk basert på bimasse Andre energikilder I tillegg til prduksjnen av fjernvarme fra bimasse, kan det i periden bli aktuelt fr HRF å ta i bruk ny teknlgi sm varmepumper etc. fr bruk av lavtemperaturteknlgi. Dette er aktuelt både ved rehabilitering g nye utbygginger. 30

31 Fig. 4.6 Kart ver knsesjnsmråde i Hamar, eksisterende g msøkt. 31

32 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Internasjnal g nasjnale energirammer De internasjnale energirammene Figuren under viser energifrbruket fr hele verden frdelt på ulike energikilder. Quadrillin British Thermal Units Verdens energifrbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atmkraft Vannkraft Kull Naturgass Petrleum Figur 5.1 Frdeling mellm ulike energikilder Vel 86 % av verdens ttale energibruk i 2005 km fra fssile energikilder, dvs. kull, lje g naturgass. Nesten 6 % av verdens energifrbruk i 2005 km fra kjernekraft, g vel 6 % av verdens energifrbruk km i 2005 fra vannkraft. Andre alternative sm sl, vind, bi sv. prduserte ca. 1,5 % av verdens energifrbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhld til IPCC sine definisjner) at menneskets utslipp av klimagasser har frårsaket mesteparten av den bserverte glbale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Utfrdringer på glbalt nivå er å hindre en fremtidig miljøkatastrfe, g å erstatte begrensede energikilder sm lje g kull med energikilder sm kan være bærende på lang sikt De nasjnale energirammene Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. 32

33 Figur 5.2 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med vel 50 % av frbruket (figuren viser nettfrbruk, brutt elektrisitetsfrbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energifrbruket i Nrge var vel 210 TWh i Ttalt frbruk pr. innbygger er på samme nivå i Nrge sm i de andre nrdiske land med lignende klimafrhld. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje- g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Nrge har på ulike frnybare energikilder. Det er gså mye besparelser å på å endre frbruksmønsteret fr eksempel ved hjelp av ny teknlgi. Myndighetene har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Det vil gså bli satt fkus på å mdernisere g ppruste vannkraftanleggene, samt å unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet Hamar kmmune Fr å se hvrdan energifrbruket er i Hamar kmmune i frhld til Nrge g verden fr øvrig, tar vi gså med frdelt frbruk fr Hamar fr Serie 1: Elektrisitet (75,0 %) Serie 2: Ved, treavfall, avlut (8,2 %) Serie 3: Gass (0,65 %) Serie 4: Bensin, parafin (1,8 %) Serie 5: Diesel, gass etc. (8,9 %) Serie 6: Fjernvarme (5,4 %) Figur 5.3 Energifrbruket i Hamar frdelt på ulike energikilder 33

34 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Hamar kmmune er ikke med i de mråder sm NVE har kartlagt. Dette er i tråd med våre vurderinger sm knkluderer med at det ikke er ptensiale fr småkraftverk i kmmunen. Vi er heller ikke er kjent med at andre har på gang prsjekter fr småkraftverk, g emnet er derfr ikke fulgt pp ytterligere i denne utredningen. 5.3 Oversikt ver planlagte mråder i Hamar kmmune Det blir fr mfattende å liste pp alle regulerte mråder, g vi velger derfr å vise de mest aktuelle mrådene i tabell 5.1. Kmmuneplan fr Hamar har tre hvedkategrier byggemråder: Tettbebyggelse, sm hvedsakelig er bliger, alle kategrier, fra enebligmråder til mråder med rekkehus g lavblkk. Nye mråder fr tettbebyggelse er særlig Stavsberg, der Hamar g Ringsaker utarbeider en samrdnet kmmunedelplan fr utbygging av betydelige mråder med nye bliger. Videre er det Martdden, der kmmunen arbeider med reguleringsplan fr mfrming av et tidligere industripreget mråde til bligbebyggelse. Bybebyggelse, sm kan være bybliger men gså næring, frretning, kntr m.m. Nye mråder her er Strandsnen med blanding av blig g næring, men med vekt på bliger. Videre mfrmes mrådene langs Vangsvegen til bybebyggelse. Ikke minst vil Fuglsethtmta, Hamar stadin g Fuglsethmyra gi betydelig tilvekst til byen. Virksmhetsmråder sm er avsatt fr næringsvirksmhet sm tjener på å ligge nær hvedtransprtsystemet eller sm har en slik påvirkning på miljøet at de bør ligge separert fra bligbebyggelse. Bliger er ikke tillatt. Trehørningen g Gålåshlmen har betydelige arealressurser fr utvikling. Se flere detaljer i tabell 5.1: 34

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2009 Mdellft av Trehørningen Energisentral - prøvedrift høsten 2011. Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 24.02.2010 1 Definisjner g begrepsfrklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 22.02.2010 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 14.02.08 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 12.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 17.01.2012 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 05.12.07 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning....

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010 Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Lokal Energiutredning Alvdal Kommune

Lokal Energiutredning Alvdal Kommune Lkal Energiutredning 2010 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Lokal Energiutredning Folldal Kommune

Lokal Energiutredning Folldal Kommune Lkal Energiutredning 2010 Flldal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Møteinnkalling Møte 2/2015

Møteinnkalling Møte 2/2015 Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Lokal Energiutredning Tynset Kommune

Lokal Energiutredning Tynset Kommune Lkal Energiutredning 2010 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014.

VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014. VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014. s.1 Installatørmøte_2014 AGENDA Frtum Distributin AS Hafslund Nett AS ved Marius. 15:00 15:20 NEK 399 FEK ved Marius / Arild 15:20 16:00 Pause Tilknytnings avdelingen

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039. Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM JUNI 2012 Side 1 av 5 Innhld 1 Bakgrunn fr planarbeidet... 3 2 Mål g hensikter med planarbeidet... 3 3 Lvverk, verrdna føringer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1

NEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1 NEK Elsikkerhetsknferansen 2013 Nrsk Elektrteknisk Kmite 1 NY NORM NEK 399 Tilknytningspunkt fr el- g ekmnett 26-11-2013 Kjell Myrann Nrsk Elektrteknisk Kmite 2 REJLERS» Et nrdisk knsern sm tilbyr tekniske

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ)

Årsberetning 2010 for Sykehuset Østfold HF (SØ) Årsberetning 2010 fr Sykehuset Østfld HF (SØ) Nytt sykehus i Østfld Styret fr Helse Sør-Øst RHF (HSØ) vedtk 17. juni 2009 iverksetting av frprsjekt fr bygging av nytt østfldsykehus. Arbeidet har ført fram

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Lokal forskrift for kloakkavgifter LEKA KOMMUNE

LEKA KOMMUNE. Lokal forskrift for kloakkavgifter LEKA KOMMUNE LEKA KOMMUNE Lkal frskrift fr klakkavgifter LEKA KOMMUNE K.sak 15/2013 Lkal frskrift fr klakkavgifter Innledende bestemmelser: Sm eier av kmmunale ledningsnett fr klakk, g med hjemmel i plan g bygningslven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling

Industri, sysselsetting og teknologiutvikling Industri, sysselsetting g teknlgiutvikling Industri knyttet til petrleumsvirksmheten Da det ble funnet lje g gass i Nrdsjøen var en av målsettingene at ressursene skulle legge grunnlag fr utvikling av

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU

Det integrerte universitetssykehuset. O-SAK Orientering om Felles støttefunksjoner for forskning, innovasjon og utdanning - FIU Det integrerte universitetssykehuset O-SAK 23-16 Orientering m Felles støttefunksjner fr frskning, innvasjn g utdanning - FIU 1 Det integrerte universitetssykehuset Overrdnet strategisk målsetting, mai

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål

Notat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- g styringssystemer Sted: Dat: Tid: Referent: Grønt møterm, rådhuset 19.11.12 10:00 12:00 Bjørn Dkken Til stede: Ikke til stede: Referat sendes:

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer