Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...
|
|
- Vidar Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BE NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet g privatøknmi tilsier at lavt energibehv bør pririteres når bygninger prsjekteres g ppføres. Energibehv til rmppvarming g varmtvann bør i størst mulig grad dekkes med annen energifrsyning enn elektrisitet g fssile brensler Krav til energieffektivitet Kravene gjelder i utgangspunktet gså fr søknadspliktige rehabiliteringstiltak. Dette følger av 87 i Plan-g bygningslven. Dersm ppfyllelse av nybyggkrav ikke er frenlig med bevaring av kulturminner/antikvariske verdier g en ellers hensiktsmessig ppgradering av bestående bygningsmasse, vil dispensasjnsadgangen i 88 kunne kmme til anvendelse. Energikravene gjelder alle bygninger med unntak av fritidsbliger med én bruksenhet under 50 m 2. Nett energibehv fr fritidsbliger mellm 50 m 2 g 150 m 2, samt bygninger med laftede yttervegger, reguleres kun gjennm minstekravene i paragrafens bkstav c). Oppvarmet bruksareal defineres etter NS 3031 g mfatter alle bruksarealer (BRA) sm tilføres varme fra byggets varmesystem g er msluttet av byggets klimaskjerm. Fr uppvarmede arealer, sm senere kan gjøres m til en ppvarmet del av bygget (uinnredet lft, uppvarmet kjeller,.l), bør knstruksjner mt det fri isleres ihht. minstekravene i 8-21 bkstav c. I lkaler hvr internt varmetilskudd åpenbart er tilstrekkelig til å dekke ppvarmingsbehvet, slik sm i smelteverk, papirfabrikker, fyrhus fr fjernvarmeanlegg.l, har varmeislasjnen ikke til frmål å redusere energibruken, men å sikre bygningsdeler mt skadelig kndensasjn g sikre et akseptabelt arbeidsmiljø. Islasjnsbehvet bør i slike tilfelle fastlegges med bakgrunn i de reelle frhld. a. Energitiltak Kravet knyttet til byggets energieffektivitet ppfylles dersm det kan dkumenteres at samtlige energitiltak listet i 8-21 a er gjennmført. Omfrdeling mellm transmisjnstap, infiltrasjnstap g ventilasjnstap gdtas. Slik mfrdeling dkumenteres ved å gjennmføre beregninger etter NS3031 fr de energipster
2 sm berøres. Beregning av varmetapstall kan være en gd måte å vise at byggets samlede varmebehv ikke øker. U-verdi regnes sm gjennmsnittsverdi fr de ulike bygningsdelene. Fr vindu skal eventuelle sprsser g pster inkluderes i U-verdien. Kuldebrer sm fremkmmer gjennm knstruksjnsmåte, sm stendere i en stenderverksvegg, er inkludert i U-verdien fr yttervegg etter reglene i NS-EN ISO Varmetap gjennm øvrige kuldebrer, knyttet til etasjeskillere, pilastere, vinduer etc. skal reduseres til et minimum. Begrensning av varmetap gjennm kuldebrer kan anses sm tilfredstillende dersm nrmalisert kuldebrverdi, beregnet etter NS 3031, ikke verstiger 0,03 W/m 2 K fr småhus g 0,06 W/m 2 K fr andre bygg. Areal angis i ppvarmet BRA. b. Rammekrav Det gjennmføres en kntrllberegning sm viser at samlet nett energibehv ikke verskrider fastsatt rammekravsnivå, angitt i kwh/m 2 ppvarmet BRA år. Rammekravsnivået fr småhus er uttrykt ved frmelen ppvarmetbra. Arealleddet er føyet til fr å belønne små bygg g fr å ta høyde fr at småhus har relativt str ytterflate g tilhørende strt varmetap per ppvarmet gulvareal. Alle energipster skal inngå i kntrllberegningen. Tap i varmesystemet medregnes ikke i nett energibehv. Regler fr beregning av energibehv angitt i NS 3031 følges. Beregningen kan enten gjøres etter NS 3031, eller man kan bruke beregningsprgrammer basert på, eller validert i henhld til standarden. I kntrllberegningen skal det benyttes faste g standardiserte verdier fr bruksavhengige data sm innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehv til varmtvann, belysning g elektrisk utstyr, samt klimadata fr Osl (landsgjennmsnitt). Verdiene ppgis i NS Dersm innretning fr temperaturstyring ikke kan dkumenteres, skal samme temperatur benyttes fr hele døgnet i kntrllberegningen. Det gis anledning til å benytte lavere verdier fr energibehv til (g varmetilskudd fra) belysning i kntrllberegningen, dersm bruk av effektive styringssystemer basert på dagslys g tilstedeværelse kan dkumenteres, etter NS Fr bygningskmplekser med flere bruksfunksjner dkumenteres det at de ulike delene ppfyller rammekravet fr aktuell bygningskategri. Følgende frdeling mellm energipstene ligger til grunn fr energirammene i frskriften. Energirammene er avrundet til nærmeste femtall. De tre føste radene utgjør bygningens varmebehv.
3 Tabell 1: Beregnet årlig nett energibehv (kwh/m 2 ppvarmet BRA) Småhus Bligblkker Barnehager Kntrbygg Sklebygg Universitets- g høgsklebygg Sykehus Sykehjem Hteller Idrettsbygg Frretningsbygg Kulturbygg lett industri, verksteder Rmppvarming Varmebatterier Vannppvarming Vifter g pumper Belysning Teknisk utstyr Rmkjøling Kjølebatterier Sum nett energibehv Avrundet energiramme * ppvarmet BRA /kvm* c. Minstekrav Både energitiltaksmdellen g rammekravsmdellen gir fleksibilitet med hensyn til hvilke energitiltak sm gjennmføres. Minstekravene innføres fr å sikre en akseptabel minstestandard i alle nye bygg. Fritidsbliger under 150 m 2 BRA reguleres kun gjennm minstekrav til varmeislasjn, vinduer g lufttetthet. Varmeislasjn g gd lufttetthet er rbuste g langlivede energitiltak, sm har effekt gså i bygg sm driftes dårlig, g bør derfr behandles særskilt. Bygninger med laftetede yttervegger reguleres kun gjennm minstekrav til varmeislasjn g vinduer. Det anbefales innvendig eller utvendig islering av laftet yttervegg. Dersm lafteteknikken fretrekkes av estetiske grunner, kan det være et alternativ å benytte denne teknikken kun i pphldsrm sm brukes mest Energifrsyning En vesentlig del av nett varmebehv skal kunne dekkes av annen energifrsyning enn elektrisitet g/eller fssile brensler hs sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, minimum 40 prsent, av beregnet nett energibehv til rmppvarming (inkludert ppvarming av ventilasjnsluft) g varmtvann, beregnet etter NS Typiske løsninger fr å tilfredsstille kravet kan være slfanger, nær- g fjernvarme, varmepumper, pelletskamin, vedvn, bikjel, bigass etc. Varmeløsningene må kunne tas i
4 bruk med det samme bygningen er ferdigstilt g kunne brukes kntinuerlig gjennm byggets levetid. Plikten etter paragrafens første ledd brtfaller dersm ett av kriteriene nedenfr er ppfyllt: a) byggets nett varmebehv er lavere enn kwh/år. b) tiltakshaver kan dkumentere at varmeløsningene medfører merkstnader ver byggets livsløp, sammenlignet med bruk av elektrisitet g/eller fssile brensler. I slike tilfeller skal bliger med BRA ver 50 m 2 likevel ha skrstein g lukket ildsted fr bruk av bibrensel, fr eksempel vedvn eller pelletskamin. Fr både alternativ a) g b) kan følgende tiltak være aktuelle fr å redusere varmebehvet: - Reduksjn av byggets areal (BRA) - Ytterligere tiltak utver frskriftsnivå, fr eksempel økt varmeislering autmatisert/behvsstyrt ventilasjn g belysning Klnne tre i tabell 2 nedenfr gir en versikt ver hva et varmebehv på kwh/år betyr i kvadratmeter BRA fr relevante bygningskategrier prsjektert g utført etter energitiltaksmdellen i 8-21 a). Tabell 2: Frenklet anslag fr varmebehv g tilhørende BRA Avrundet varmebehv (kwh/m2) etter tabell 1 Varmegrense nett varmebehv Areal (m 2 ) fr bygg prsjektert g utført etter energitiltaksmdellen. Småhus 85 < 200 m 2 Barnehager 105 < 160 m 2 Kntrbygg 60 < 285 m 2 Sklebygg 75 < 225 m 2 Frretningsbygg 90 < kwh/år < 190 m 2 Kulturbygg 100 < 170 m 2 Lett industri/verksteder 100 < 170 m 2 Fr alternativ b) undersøkes ulike aktuelle varmeløsninger, sm kan dekke minimum 40 % av varmebehvet. Negativ nåverdi * er ensbetydende med at investeringen medfører merkstnader sett fra frbrukerens ståsted, sammenlignet med bruk av elektrisitet g/eller fssile brensler. Nåverdi kan fr eksempel finnes etter følgende frmelverk: Nåverdi = Privatøknmisk besparelse merkstnad investering Nåverdi = 1# (1+ r)#n B " r [ ] # $ (I 0 + I 1 + I 2 +..) # $ (I alt / fs + I alt / fs#1 + I alt / fs#2 +..) Der - Levetid (n) fr et bygg er 50 år * Nåverdi benyttes fr å vurdere lønnsmheten ved en investering. Dagens g fremtidens inntekter g utgifter føres til nåtidspunktet. Psitiv nåverdi betyr at investeringen er lønnsm i frhld til en alternativ investering under gitte frutsetninger.
5 - I 0 er investeringskstnad fr varmesystem basert på annen energifrsyning enn elektrisitet g /eller fssile brensler. - I el/fs er investeringskstnad fr varmesystem basert på elektrisitet g/eller fssile brensler. - I 1, 1 2 sv g I el/fs-1, I el/fs-2 sv er nåverdien av fremtidige investeringskstnader, fr å ppretthlde de ulike varmesystemenes funksjn gjennm byggets levetid. I 1 = I 0 (1+ r) m"1, I el / fs I 2 = I 0, sv m"2 (1+ r) I el / fs I el / fs"1 = (1+ r), I m#1 el / fs"2 =, sv m#2 (1+ r) - Levetid (m) fr en teknisk installasjn er 20 år. Lengre levetid fr installasjner kan benyttes der dette kan dkumenteres. - Kalkulasjnsrente (r) = 4 % - B er årlig privatøknmisk besparelse % P B = Q" el / fs $ P ( alt ' &# el / fs # * alt ) der Q er varmebehv sm kan dekkes av annen energifrsyning enn elektrisitet g/eller fssile brensler hs sluttbruker i kwh/år (minimum 40 prsent av byggets ttale nett energibehv til rmppvarming g varmtvann). P el/fs er aktuell årsgjennmsnittlig kwh pris, inkludert distribusjn g avgifter, på elektrisitet g/eller fssile brensler i mrådet P alt er aktuell årsgjennmsnittlig kwh pris, inkludert distribusjn g avgifter, ved andre energiløsninger enn elektrisitet g/eller fssile brensler " el/fs er virkningsgrad fr varmesystem basert på elektrisitet g/eller fssile brensler " alt er virkningsgrad fr varmesystem basert på annen energifrsyning enn elektrisitet g/eller fssile brensler. Typiske virkningsgrader fr varmesystem kan finnes i vedlegg A-12 i NS Bedre virkningsgrad i varmesystemet kan benyttes der dette kan dkumenteres. Større vedlikehldskstnader kan inkluderes i regnestykket der dette bør påregnes. I den grad det kan påregnes ffentlig tilskudd til valgt energiløsning bør dette tas hensyn til ved beregning av investeringskstnad. Dersm analysen viser negativ nåverdi, bør likevel mulighetene fr å dekke en mindre andel av varmebehvet med annen energifrsyning enn elektrisitet g/eller fssile brensler vurderes, i tilfelle dette skulle gi økt privatøknmisk lønnsmhet Fjernvarme Etter Plan- g bygningslvens 66a kan tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg vedtas av kmmunestyre i den enkelte kmmune, der knsesjn er gitt etter energilvens 5.1. Kmmunen vil avgjøre hvilket mfang deres vedtak vil få ved å bestemme mråder fr tilknytningsplikt.
6 Teknisk Frskrifts 9-23 setter videre krav til at bygninger i mråde med tilknytningsplikt til fjernvarme i henhld til 66a i Plan- g Bygningslven skal ha varmeanlegg sm kan tilknyttes fjernvarme. Dette mfattes både varmeanlegg fr rmppvarming (inkludert ppvarming av ventilasjnsluft) g varmtvann. Varmeplan g energiplan bør utarbeides i samarbeid med de kmmunale bygningsmyndighetene fr samkjøring med reguleringsplan.
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger
KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007
Detaljer14-2. Krav til energieffektivitet
14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av
DetaljerKonsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14
Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.
DetaljerSammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi
Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres
Detaljer(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.
TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder
Detaljer. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE
. men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk
Detaljer(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.
Veiledningstekst sist endret 01.01.16 KAPITTEL 14 ENERGI (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles. a) Tabell:
DetaljerAnbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering
Anbefalinger fra Statens bygningstekniske etat 9.11.2006 NYE ENERGIKRAV 1) Kort oppsummering Bakgrunn Bygningsrelatert energibruk utgjør ca 40 % av landets energibruk. I Soria Moria - erklæringen har regjeringen
DetaljerForskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om
DetaljerRAPPORT. Trondheim Fagskole, Byåsen VGS Oppdragsnummer: S weco N org e AS. Region Trondheim. F redrik Dran g sh olt ENERGIKONSEPT
Trndheim Fagskle, Byåsen VGS Oppdragsnummer: 367560 ENERGIKONSEPT Status: Enerlig Trndheim Swec Nrge AS Regin Trndheim Fredrik Drangshlt 1 (5) S w ec Prfessr Brchs gate 2 NO-7030 Trndheim, Nrge Telefnnummer
DetaljerRevisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca
Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse
DetaljerRevisjon av Teknisk Forskrift 2007
Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv
Detaljer8-21 Energi og effekt
8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerVarmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav
-14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat
DetaljerDiakonissehuset Lovisenberg
Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerSIMIEN Evaluering TEK 10
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 14. Energi
Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2012 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor
DetaljerNorske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg
DetaljerNOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD
NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign
DetaljerNYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF
NYE ENERGIKRAV 01.01.2016 FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerKonsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU
Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerNes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang
TITTEL Gjerderudvegen 10 Energiberegning TEK 10 og lavenergi etter NS 3701 REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00
DetaljerResultater av evalueringen
Resultater av evalueringen Evaluering av Energitiltak Bygningen tilfredsstiller ikke kravene til energitiltak i paragraf 14-3(1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller ikke omfordeling energitiltak (varmetapstall)
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerNy TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen
Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen 5. Oktober 2007 Leif Amdahl Generalsekretær Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16
NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning
DetaljerResultater av evalueringen
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi
Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 25.08.2015 Kapittel 14. Energi Innledning Bygningsmassen står for om lag 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor
Detaljerjrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av
jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energitiltak Bygningen tilfredsstiller kravene til energitiltak i paragraf 14-3 (1) Varmetapsramme Bygningen tilfredsstiller
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerNYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE
NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!
DetaljerEnergikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010
TEKNA/NITO-kurs tirsdag 11. mai kl. 10.05 10.50 Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK Thor Endre Lexow, Statens Bygningstekniske etat ENERGIBRUK store utslipp mange miljøpåvirkninger utarming av essensielle
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerNye energikrav i tekniske byggeforskrifter
Nye energikrav i tekniske byggeforskrifter QuickTime and a IFF (Uncompressed) decompressor are needed to see this picture. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT KRD BE HUSBANKEN LOVVERK: PBL PLAN (MD) BYGNING
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 1.1 ELSMART... 1
Retningslinje 01-01-01 ELEKTRONISK MELDING AV INSTALLASJONS- ARBEIDER Dk. ansvarlig: Arne Ringstad Dk. gdkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2014-10-28 Distribusjn: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerForhåndskonferansen med Energi som tema
Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Kapittel 14. Energi
Kapittel 14. Energi Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 24.06.2016 Kapittel 14. Energi Innledning Kapitlet gjelder alle bygninger med mindre annet er angitt. tidligere energikravene kan lastes
DetaljerSIMIEN Evaluering passivhus
Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen
DetaljerHVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE
HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto
DetaljerGodt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.
Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi
DetaljerNye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen
Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet
DetaljerSak 15/1311 høring nye energikrav til bygg
Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Resultater av evalueringen Evaluering mot passivhusstandarden Varmetapsramme Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Energiytelse Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Minstekrav Bygningen
DetaljerMoltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen
Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse
DetaljerSIMIEN Evaluering lavenergihus
Evaluering mot NS 3700 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller
DetaljerÅrssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2
Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra
DetaljerMiljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng
Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus
DetaljerBodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS
2013 ENERGIBEREGNING Eirik Skogvold Sletten AS 2013-04-09 Innholdsfortegnelse 1. Konklusjon... 3 2. Forutsetninger... 3 3. 14-3 Energitiltak TEK10... 4 3. 14-4 Energiramme TEK10... 6 5. 14-5 Minstekrav
DetaljerNye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN
Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF
ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: TOBB Nye Boliger ENERGIBEREGNINGER PRAKTISKE EKSEMPLER Metoder Seksjoner, soning og bygningskategorier Arealberegninger Oppbygging energiberegning i simien
DetaljerHvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter
Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
DetaljerEnergikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv. TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009. Krav og muligheter i regelverket
Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv TEKNA & NTNU, 7. januar, Kursdagene 2009 Krav og muligheter i regelverket Forskningsleder Marit Thyholt SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk
DetaljerMiljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010
Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8
DetaljerNYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER
NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NVE Høringsmøte i Osl 08.10.2015 VKE www.vke.n v/ Mats Erikssn 1 NVE Høringsmøte i Osl 8. ktber 2015 NHO Hva er VKE? VKE rganiserer bedrifter sm arbeider med ventilasjns,
Detaljer5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet
5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.12.2015 5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet Nedenfor følger sjekklister for tilsyn med oppfyllelse av krav
DetaljerEU- energidirektivet setter spor i norske bygg
EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerRapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen
Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt
DetaljerRegelverk. Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk
Regelverk Hefte 1 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk Kompendium for Lavenergiprogrammet Anders Kirkhus Hefte 1: Regelverk Emneord: Energi, beregninger,
DetaljerLEKA KOMMUNE. Lokal forskrift for kloakkavgifter LEKA KOMMUNE
LEKA KOMMUNE Lkal frskrift fr klakkavgifter LEKA KOMMUNE K.sak 15/2013 Lkal frskrift fr klakkavgifter Innledende bestemmelser: Sm eier av kmmunale ledningsnett fr klakk, g med hjemmel i plan g bygningslven
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING
ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers
DetaljerEnergi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015
Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk
DetaljerNorconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:
Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerEr overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS
Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS 2018-11-13 Passivhus Et begrep hentet fra Tyskland Utdrag fra NS3701 «bygninger med meget
DetaljerNOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx
Siv ing Netteberg AS Rådgivende ingeniør i VVS- og klimateknikk NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx 273 Bøler skole Bygningsfysikk
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerKrav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010
Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør
DetaljerUtnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger
Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger
DetaljerTil medlemmer av Oppvekst- og kulturkomiteen MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på
Til medlemmer av Oppvekst- g kulturkmiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kmmunestyresalen Trsdag 05.03.2015 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste g saksdkumenter. Tidsplan fr
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM JUNI 2012 Side 1 av 5 Innhld 1 Bakgrunn fr planarbeidet... 3 2 Mål g hensikter med planarbeidet... 3 3 Lvverk, verrdna føringer
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerFor å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.
1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen
DetaljerMyndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)
Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv
DetaljerEm n e kode: LV 207 B. -j". Dato: 114.12.2004 I. I Antall opppvef: 13 ---. -, Skrive- og tegnesaker, Kalkulator uten tekstminne
! Antall G høgsklen i sl I Byggskader g rehabilitering IG;ru ppe{r} : 3 BK Eksamensppgaven II Antall sider (inkl I består av: Tillatte hjelpemidler: I r frsiden): b c I Em n e kode: LV 207 B j" Dat: 114122004
DetaljerNye energikrav hva innebærer dette av endringer?
Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen as Norsk kommunalteknisk forening, Oslo 13. november 2006 1 Innhold i foredraget Innledning, deriblant bygningsenergidirektivet
DetaljerFjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.
Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990
DetaljerTEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat
TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige
DetaljerRAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.
HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks
Detaljer