MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN
|
|
- Tina Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og muligheten for individuelt arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både skriftlig og muntlig. Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.skrivetrekanten) Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av kunnskap. Lærerressurs på trinn Alle lærere på 1. og 2. trinn skal ha det samme ansvaret for planlegging og gjennomføring av norskopplæringen. Kontaktlærer har et spesielt ansvar, sammen med lese- og skriveveileder, for å følge opp den enkelte elevs utvikling. 1. og 2. trinn er førsteprioritet i lese- og skriveveiledernes arbeid, dvs med 6-8 uketimer på hvert trinn. Arbeidet kan knyttes til alle tre basisferdighetene, muntlig språk, skriving og lesing. Prioriterte arbeidsmåter spesielt for 1. trinn Planen prøver å ivareta en god sammenheng i aktivitetene knyttet til det muntlige språket, skriving og lesing slik at disse aktivitetene gjensidige vil styrke hverandre og styrke utviklingen av gode ferdigheter. Opplæringen vektlegger også tiltak der elevene får brukt seg selv, gjennom selvstendig tenkning, kreativitet, framdrift i arbeidet. Jfr. skjemaet for trinn, Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig - Helhet og sammenheng i opplæringen. Det er viktig at det ikke blir for mange aktiviteter i skrive- og leseopplæringen, men at en har faste rammer med faste aktiviteter som elevene kjenner igjen og blir gode på. Dette vil styrke oppmerksomheten til elevene, og dette vil igjen fremme god læring. Sammenhengen i aktivitetene gjør at elevene kommer i mange situasjoner der de får brukt og utfordret ferdighetene sine. Å møte elevene på 1. trinn der de er Vi starter skoleåret med en enkel kartlegging av alle elevene i den tredje og fjerde skoleuka. Dette er et samarbeid mellom kontaktlærerne og lese- og skriveveileder. Lese- og skrive-
2 veileder tar kontaktlærers gruppe mens kontaktlærer har ei lita arbeidsøkt med en og en elev. Kartleggingen er lagd her på skolen som et observasjonsskjema. Økt oppmerksomhet på skriving Planen kan se vel ambisiøs ut når det gjelder skriving på 1. trinn. Hensikten er å nyansere skriveopplæringen og vektlegge den i større grad enn før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i Kunnskapsløftet, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden. De fleste elever på 1.trinn har i utgangspunktet muntlige forutsetninger for å kunne bruke de fem skrivemåtene, å fortelle, å beskrive, å informere, å reflektere og å argumentere. Bruk av PC Skolen har egen IKT-plan Samarbeid skole hjem Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc. Alt første skoledag kan elevene få i oppgave å skrive. Det er jo en av de ferdighetene de gleder seg til å lære på skolen, og det gjelder å innfri forventningene og ikke skuffe dem. Carol Chomsky (1979) referer i artikkelen Approaching Reading Through Invented Spelling en undersøkelse der hun spurte et stort antall skolebegynnere om de selv mente at de kunne henholdsvis lese og skrive. Det var få av dem som mente at de kunne lese, mens svært mange mente at de kunne skrive. Da dreide det seg i mange tilfeller om skribling og bokstavutforskning og det er jo en form for skriving. Sannsynligvis vil de barna som tror at de kan skrive, bli egentlige skrivere i løpet av relativt kort tid. For det er lettere å få til noe en tror at en kan klare, enn noe en ikke tror at en skal få til. Positive forventninger, fra en selv og fra omgivelsene, er avgjørende for mulighetene til å lære seg å beherske nye områder på en mest mulig optimal måte. Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer. 2
3 Når gjør vi hva? Første skoledag: Møte med skrift, med utgangspunkt i navnene deres. Vurder å få inn egen skriving, jfr sitat under. Høytlesing Andre skoledag: Diktering Høytlesing Uke 3 og 4 Kommentarer: Andre aktuelle aktiviteter: Litt egenskriving av navnet sitt på tavla (fin observasjonssituasjon, hvem er aktiv, hvem er ikke?) på tegning, finne sin egen bokstav, møte alle bokstavene, tallene (som konkreter). Kanskje få med sin første diktering hjem, i sin egen lesebok avhengig av at lærerne rekker å skrive teksten på pc, kopiere, lime inn. Kartlegging, kontaktlærer med en og en elev, følger skolens observasjonsskjema. Høst Prioriterte arbeidsområder Arbeid med språklig bevissthet Egen skriving Kommentarer Daglig aktivitet Følg opp elevene der de er. Målet må være god fonologisk bevissthet hos alle. Dette får vi til ved å arbeide grundig med aktiviteter fra permen Språkleker, gjennom elevenes egen skriving og aktivitet under dikteringene. Daglig aktivitet Fremmer fonologisk bevissthet. Stimulerer og framskynder at elevene knekker lesekoden. Elevene lager sine egne lesesituasjoner. Sett raskt inn positive tiltak (f.eks. leseveileder) overfor elever som vegrer seg i forhold til skriving. 3
4 Veiledet skriving og lesing knyttet til felles skriving (dikteringer) Medlesing Ved å medlese vil elevene oppleve å roleplay themselves as readers while they are becoming readers. Turid F Elsness, Lærerens bok, Sesam Sesam Egen, selvstendig lesing Storbok Høytlesing Når barn får høre historiene om og om igjen, begynner de å få en følelse av hva en fortelling er Fra boka Å lese for livet Elevene bruker den skriften de kommer til skolen med. Leselekse i høsthalvåret + individuelle tiltak. En til to ganger i uka, pluss at du griper situasjonen når den er der! Elevene får eierforhold til det de er med på å lage. Det stimulerer lysten til å lese teksten. Her kan elevene egentlig lære det meste om de formelle sidene av skriftspråket. Modellering av skriving (innhold, formelle sider, skrift). Modellering av lesing. Elevene får enda en mulighet til å knekke lesekoden. Gir både analyse- og syntesetrening av ordene. Læreren skriver med små bokstaver, formidler til elevene at lydene kan skrives som en stor og en liten bokstav. Jfr. plansjer på veggen. Eleven får sjansen til å møte meningsfulle tekster fra første stund. Eleven får muligheten til å tilegne seg innholdet i sammenhengende tekst, og samtidig få opplevelsen av å lykkes i å lese.. Elev og voksen leser sammen. Den voksne toner ned sin lesing når eleven tar over. Eleven har den voksne som modell til han leser selv. Gir alle elevene mulighet til å være med i fellesskapet om tekst. I tillegg til felles tekst (dikteringen), må en vurdere hvilke elever som bør få større leseutfordringer i tillegg. Disse elevene kan bli gode lesemodeller for andre elever. Fremmer fellesskapet om tekst, styrker elevenes oppmerksomhet mot aktiviteten. Så ofte som mulig, helst hver dag Velg gjerne litteratur som kan stimulere elevenes fantasi til å skrive selv. 4
5 Etter jul Alle aktivitetene fra høsten fortsetter. Fra år til år må en vurdere hva det er aktuelt å gjøre mindre av for å få tid til de nye aktivitetene. Dette kan avhenge av elevgruppa. Veiledet lesing med bruk av bøkene i 2-3 ganger i uka Simsalabim Skrive bokstavene rett I mai Intensivt arbeid hver dag. Nøye oppfølging av elevene når de skriver på egen hånd. Må ha en overgangsperiode mellom store og små bokstaver mens de lærer de små. På et visst tidspunkt må en for den enkelte elev gå over til kun å skrive små bokstaver. Kartlegging i lesing Ikke vent og se! Elevene kommer med svært ulik skriftspråklig kompetanse til skolen. Det blir viktig raskt å finne ut hver enkelt elevs ståsted og sette inn tiltak som stimulerer og styrker elevenes forutsetninger for å mestre skriftspråket. Forklaring til planen På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med små,fete typer, kompetansemål fra læreplanen med dobbelt ramme og andre tekster som ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene. Kompetansemålene etter 2. trinn står også for 1. trinn. Elevene på 1. og 2. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå. MUNTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVENE Utvikle det muntlige språket og begrepsforståelsen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Samtalen, spontane og tilrettelagte Tilrettelegge for situasjoner der den enkelte elev vil føle seg trygg nok til å ville prate. Legge til rette for samtaler mellom elever som er trygge på hverandre, eks. to og to. Legge til rette for at alle elevene klarer å fortelle og delta i samtale. Trene evnen til å ha oppmerksomheten rettet mot et samtaletema. Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering. Samtale om dagligdagse temaer med et situasjonsuavhengig språk, temaer fra fag og egne opplevelser. Vektlegge verdsetting og oppfølging av 5
6 ved høytlesing samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk - kunne desentrere - kunne formulere seg sammenhengende - vite at en tekst skal ha en plan eller en struktur (se Hagtvedt/Pàlsdòttir:Lek med språket Situasjonsuavhengig språk vil si at barnet kan kommunisere uavhengig av den situasjonen det er i her og nå. Barnet må kunne sette ord på alt som skal formidles, må kunne bruke verb i fortid og framtid. elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Gi enkeltelever forkunnskaper som gir dem forutsetninger for å delta i klassesamtalen. Framføring Øve på å høre sin egen stemme. Bruke fortellerstol. Få lese opp det de har skrevet, med støtte av lærer. Ordforråd Daglig arbeid med utvikling av ordforråd, bevisstgjøre og involvere elevene i læringsprosessen. Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lett synlig for elevene. (se bilde s.22) Høytlesing Daglig høytlesing (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Forstå at språket har en innholdsside og en formside, utvikle språklig bevissthet, og fonologisk bevissthet spesielt. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Kunne huske flere enkle regler utenat. Kunne rime. Vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kunne gjenkjenne og lage sammensatte ord. Kunne klappe antall stavelser i ord. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. Kunne finne første og siste lyd i ord. Kunne sette lyd foran et ord, oppfatte det nye ordet (eks: k foran ost?) Språklig bevissthet Trene rim og regler. Lære noen få rim ekstra godt. Bruke språkleker (Jørgen Frost) minst 20 minutter daglig. Arbeid med språkleker i klassen og på mindre grupper. Lekestemning når en arbeider med språkleker! Mye bruk av elevenes egne navn i språklekene. Bruke språkverksted/stasjoner der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord. Utforske språket. Selv om elevene introduseres for hele alfabetet fra første skoledag gjennom store og små bokstavplansjer (til pulten), skal det gjennom skoleåret jobbes systematisk med fonembevissthet knyttet til den enkelte lyden. Lydene s,o,l,i,m,e,r,a bearbeides først. Systematisk arbeid med fonembevissthet er nøkkelen til en sikker oppfatning av bokstav-lydforbindelsene. 6
7 Kunne ta vekk lyd fra et ord og få et nytt ord. Kunne si hvor lydene lages i munnen. Kunne analysere enkle ord på lydnivå. Kunne sette sammen lyder til enkle ord. Lære elevene hvor lydene lages i munnen gjennom å fokusere på munnform, leppestilling og tungestilling. Bruke Vaske-huset -leken. SKRIFTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVENE Bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk. SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Tiltak til støtte både i skrive- og leseprosessen Verdsette elevenes arbeider ved å bruke dem / ta vare på dem. Tilrettelegge for mange situasjoner der elevene kan lære av hverandre: mediert læring lære av kompetent jevnaldrende. Dikteringene La elevene møte store og små bokstaver i klasserommet; på navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle, store og små bokstavplansjer. Lærer bruker de små trykkbokstavene, store bokstaver brukes i egennavn og etter punktum. Bruk skjema for registrering av bokstavkunnskap. Ha materiell tilgjenglig for at elevene på eget initiativ kan lese bok, skrive, tegne, spille bokstavspill, bruke legobokstaver/tavle etc 7
8 Å kunne skrive Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med høytlesing. Nb! revidert læreplan 2013 har tilført flere mål som omhandler skriving Kunne bruke de fem skrivemåtene fortelle beskrive informere argumentere reflektere. Kunne skrive i enkle, hele setninger. Kunne bruke bokstavplansjer som støtte for barneskrivingen sin. Kunne skrive navnet sitt. Å kunne skrive Daglig skriving av egne tekster (Jfr. Fagtekst under) Gjøre elevene trygge på at barneskriving kommer først på veien mot voksenskriving. Oppmuntre til å bruke de bokstavene de kan. Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig oppleves som meningsfylte av elevene. (NB! Motivasjonsfasen vil ofte være avgjørende for dette.) Elevene må så ofte som mulig kjenne på at det er et mål med skrivingen. Gi anledning til å være i skriveprosessen over tid på skolen. Elevene skal få gjøre arbeidene sine helt ferdig. Elevene skriver både fagtekster, fortellende tekster og dikt ut i fra temaer klassen jobber med. Elevene begynner å lære at vi ofte skriver til eller for noen. Hente inspirasjon til egen skriving fra skjønnlitterære tekster. Kombinere høytlesing, skriving og tegning. - Lage fortellende tekster, jeg-forankret, sanne eller oppdiktet. Eks. Hva jeg gjorde hos bestemor i går. Om ekornet Trille som jeg så på veien (men som egentlig ikke var der) Om den store snømannen som begynte å prate Om den store slangen på vangen Regnefortellinger Fortelle om noe morsomt jeg har opplevd Bruk bildebøker som inspirasjonskilde for egen skriving - Lage beskrivelser Eks. Av kaninen min, sykkelen min, traktoren, av været da vi hadde uteskole, 17.mai-toget, hestehoven, naturen om høsten - Lage tekster som informerer Eks. Informasjon til foreldrene om turdag i morgen hva vi skal ha med, fadderne kommer på besøk 8
9 I faglitteraturen om såkalt tidlig skriving møter vi ofte den oppfatningen at barn får et skjerpet blikk for ortografi og språkføring dersom de selv regelmessig skriver. Turid Fosby Elsness, Lærerveiledning til Sesam Sesam Gjennom dikteringene opplever barna overgangen fra det talte til det skrevne språk på nært hold. Barna har en rekke forskjellige språklige opplevelser i forbindelse med tekstene. Det er individuelle opplevelser relatert til den enkeltes språklige utviklingstrinn. Dette er oppdagende læring. Signy Holm, Leselyst og skriveglede Lærerens skrift på tavlen er også et forbilde for elevene med tanke på orden og oppsett i egne bøker. Greta Hekneby, Elevens håndskrift - Lage tekster med argumentasjon Ta tak i hverdagssituasjonene. Bruk både for og motargumenter. Eks. Jeg vil ha en kanin fordi. Jeg vil ikke ha en kanin fordi. Jeg vil sparke fotball fordi. Jeg vil ikke sparke fotball fordi. - Lage tekster med refleksjon Eks. Temaer fra Olweus-samtalene Hvordan tror du det føles å ikke få være med på leken? Hvordan tror du det er å alltid være sulten? Naturverntemaer Skrive brev, kort, dikt. Lage tegneserier. Lage egne bøker Elevene lager sin egen lesebok (dikteringene), stavelsesbok, lydbok, skjønnlitterær bok, fagbok etc. Fellesskriving Tekster lages i fellesskap som dikteringer, jfr LTG. Dikteringer bearbeides etter LTG-metoden. Dikteringene må utvikles gjennom året. Bokstavinnlæring Elevene velger selv små eller store bokstaver inntil de har lært rett skrivemåte av trykkbokstavene. Bruke både håndskrift og pc som skriveredskap. Systematisk og intensivt arbeid med å lære rett skrivemåte av de små trykkbokstavene etter jul. (Elever som er klar for det, kan få veiledning i dette allerede på høsten). Bokstavene s,o,l,i,m,e,r,a læres først. 9
10 Å kunne lese Mål for opplæringen er at eleven skal kunne trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Kunne lese navnene til de andre elevene i klassen. Å kunne lese Arbeide både med avkoding og leseforståelse. Elevene skal lese tekster som er meningsfylte for dem. Lese fagtekster, skjønnlitterære tekster og dikt. Skriveaktivitetene, medlesing og felleslesing av dikteringene er svært viktige støttespillere når lesekoden skal knekkes. Elevene peker på ordene når de leser. Egen lesing etter kodeknekking anledning og tid nok! Høytlesing av lærer - modellering Felles lesing (f.eks lese litt hver) Korlesing (dikteringene) Lese ordkjeder Arbeid med leseforståelse ivaretas spesielt gjennom: Veiledet lesing Bearbeide teksten før, under og etter lesing. Lære å spørre om hva ord betyr. Gjenfortelle enkelt noe de har lest. Gjøre noe etter en enkel instruksjon. Lage enkle spørsmål muntlig til tekst. (f.eks En elev: Hvor gikk geitene? Annen elev svarer: Geitene gikk til seters! ) Få trening i å finne fram på skolebiblioteket. Lekser, minst en lese- og skrivelekse hjemme hver uke. Dette bør vurderes om skal økes skoleåret Bruk lesekort der foreldrene skriver under. 10
11 Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer: Autentiske spørsmål eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere. Opptaking av elevsvar læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir spennande om me skriv svarte natten? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er merksam på svaret og forsterkar det. Høg verdsetjing er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå vidare med. Elev: Det bor i et spøkelseshuuus! Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet Formål: mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg Form: språk og mønster 11
12 Lærebøker Hva vi bruker av bøker i opplæringen, er med på å gjenspeile synet vårt på læring. Vi har tro på at jo mer aktive elevene selv er i læreprosessen, jo mer bevisst blir de om sin egen læring. Derfor toner vi ned ferdigkjøpt materiell og lar elevene lage lydbøker, stavelsesbøker etc. Elevene skal skrive mye. Vi prioriterer tid til skriving framfor å bruke tid på å arbeide i ferdiglagde hefter etc. Elevenes tekster kan brukes i ulike sammenhenger (huskeliste, julekort, brev til trinnets maskott, plakater med meningene deres på etc) samles i egen bok, stilles ut osv. Dikteringene samles i elevens egen lesebok. Tekstene kan suppleres med tegninger. Elevene må også ha tilgang på bøker som kan stimulere leseinteressen ytterligere og gi flere muligheter for utvikling av leseforståelse og samtale om tekst. Det er også viktig å ha bøker elevene kan bla i (f.eks diverse lesebøker), så de selv kan lande på noe i boka som er interessant akkurat for meg! Lærer må raskt vurdere om elever som har knekket lesekoden, skal få tilleggstekster. I veiledet lesing etter jul brukes bøkene i Simsalabim. Skolen har også diverse lesebøker og kopieringsoriginaler av lettlesttekster som kan brukes ved behov. Snakk med leseveileder! Bøker og andre fagtekster for lærere Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver Oppdagende skriving en vei inn i lesingen, K. Korsgaard, M. Vitger, Sara Hannibal Skriv på pc lær å lese!, Arne Trageton Elevens håndskrift, Greta Hekneby Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle Språkleker, praktisk del, J.Frost og A. Lønnegaard Språkleker, teori, J.Frost og A. Lønnegaard Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost Børnestavning hva så? A.M. Bjerre og J. Friis Nej farfar! For vi børnestaver.. A.M Bjerre og J. Friis Lek med språket! B.E. Hagtvedt og H. Pàlsdòttir Leik og læring, Lesesenteret Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet p på 2.trinn, Utdanningsdirektoratet 2008 Leselyst og skriveglede, ( LTG-boka ), Signy Holm Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3.klasse Alle lærerne har flg. hefter fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er.. 12
Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2015-2016
Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2016/2017
Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan «Norsk» 2019/2020
Årsplan «Norsk» 2019/2020 Årstrinn: 1.trinn Lærere: Kirsten G. Varkøy, Monika Szabo og Elisabet B. Langeland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse,
Årsplan i norsk 1.klasse, 2017-2018 Kompetansemål (LK06) Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. *Lytte til tekster på bokmål og nynorsk, og samtale om dem
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerFAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 ved Vardåsen skole 2017-2018 FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerMÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN
MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt
DetaljerÅrsplan i Norsk
Årsplan i Norsk 2015-2016 Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35 - Trekke sammen bokstavlyder sammen til ord. - Vise forståelse for sammenhengen
DetaljerÅrsplan i norsk for 2. trinn 2016/17
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerFagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse
Fagplan i norsk 2. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til Lese enkle tekster med sammenheng og Setningsoppbygging: Jeg vet når jeg skal bruke stor bokstav og punktum. Jeg husker
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Faste aktiviteter gjennom hele året
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 1. trinn 2018/19 I gjennom hele året skal vi arbeide med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerLærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker
Årsplan «Norsk» 2018-2019 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Bao Nguyen og Gina Slater Kjeldsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Selma Hartsuijker, Rovena Vasquez, Monika Szabo, Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff
DetaljerPLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE
PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅrsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn
Årsplan Norsk 2019-2020 Årstrinn: 2.trinn Lærere: Ingrid Wicklund Messel, Maria Sigvartsen Grün, Vibeke Wågsæther & Rovena Vasquez Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerDitt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1
Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerPLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE
PLAN FOR LESE-OG SKRIVEOPPLÆRING 1.-2.TRINN OLSVIK SKOLE 1 Innledning Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er at alle elevene ved Olsvik skole skal bli funksjonelle språkbrukere muntlig og skriftlig.
DetaljerÅrsplan NORSK 1. trinn
Norsk som 1. språk Kompetansemål etter 2. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Årsplan NORSK 1. trinn - 2018-19 Av TCMØ - Dato: 14/10/18 Zeppelin start, Zeppelin 1A og Zeppelin 1B, samt
DetaljerLokal læreplan i norsk 2. klasse
Lokal læreplan i norsk 2. klasse Lærebok: Zeppelin B Antall uker Muntlige kommunikasjon Zeppelin B og C. Tempolex. Leselos. Leseplanen. Målsjekken Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder,
DetaljerMÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN
MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons til lytte til tekster på bokmål
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.
ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2017-2018 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 1. Lærer: Mona Fjeldsgård Kompetansemål 1-2.årstrinn Muntlig kommunikasjon lytte, ta ordet etter tur og gi respons lytte til tekster på bokmål og nynorsk
DetaljerSPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE
SPRÅKPLAN FOR BARNEHAGE OG SKOLE VEFSN KOMMUNE 1.UTGAVE INNLEDNING Vefsn kommune har gjennom prosjektet Språk i fokus satt i gang med å utarbeide en helhetlig plan for språkstimulering, skriftspråkstimulering
DetaljerAjour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier
Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:
DetaljerPlan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG
PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG Tynset barneskole 2014 Forord Språkplanen, lokale læreplaner for fagene, kompetansemålene i læreplanen og grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene i læreplanen
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerÅrsplan Norsk 1. klasse 2014/201
Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201 Læreverk: Zeppelin elevbok som basisbok, Salto 1+2 (arbeidsbok), Haugstad sitt leseverk som lesebok etter veke 43. Årsplanen vil bli jobba etter på ein dynamisk måte. Det
DetaljerÅrsplan i norsk, 2. trinn
Årsplan i norsk, 2. trinn 2016-2017 Tid Emne Kompetansemål Læringsmål Lærestoff Aktiviteter og konkretisering 35 Alfabetuke -repetere alle bokstavene Elev skal kunne lese store og små trykte bokstaver.
DetaljerJeg kan si lyden og navnet til
Bokstaven s Bokstaven i Uke Tema Kompetansemål 33-34 35 Muntlig kommunikasjon *Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler *Lytte til tekster på bokmål og samtale om dem *Fortelle sammenhengende
DetaljerLokal læreplan norsk 1. trinn
Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG Hovedområder 1. trinn Positiv holdning til bøker og bokstaver Språklig kompetanse, bevissthet Elevene Fonologisk bevisshet.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerSpråkleker. - til glede og nytte hjemme og på skolen
Språkleker - til glede og nytte hjemme og på skolen Les for barnet ditt mariner dem i billedbøker! Det gir nærhet Er en møteplass for barn og voksne der de leser høyt, samtaler og undrer seg Utvikler,
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerJeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.
Uk e 33 Tema Kompetansemål Læringsmål for trinnet Aktivitet, Læremidler og Lærebøker, lokalt lærestoff - lytte, ta ordet etter tur Zeppelin 2A s. 4 og 5 og gi respons til andre i Jeg kan navnet på alle
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons
DetaljerVEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal
VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid
DetaljerJeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.
Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 33 Skolestart Muntlig kommunikasjon -fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Jeg kan fortelle om en
DetaljerSonja Lunde- Nybruket og Randi Sørensen
Skolens utviklingsområder: Tilpasset opplæring Program for systematisk lese- og skriveopplæring Den andre lese- og skriveopplæringen Elevsamtaler Klasseledelse IKT/Fronter Fokusskole; kompetanseutvikling
DetaljerViktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen
Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet Bjørg Liseth Pedersen En pedagogisk relasjon Anerkjennelse likeverd enkeltmenneskets ukrenkelige verdi barn som medmenneske Barns utvikling er avhengig
DetaljerÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn
ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August
DetaljerPlan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune
Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerÅrsplan i Norsk 1. trinn
Årsplan i Norsk 1. trinn Periode Hovedtema: Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: August, introduksjon til alfabetet og innlæring av «Jeg ser» setninger Mål for opplæringen
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon
ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015
ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 2014/2015 untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord,
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2019-2020 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 2. Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Tids rom Dato uke 35 Kompetansemål Muntlig Kommunikasjonlytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler
DetaljerÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE
ÅRSPLAN 2015-2016 ØYSLEBØ SKOLE Fag: Norsk Klasse: 2. Lærer: Trine Helle Tids rom Dato uke 35 Kompetansemål Muntlig Kommunikasjonlytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler -lytte til
DetaljerUke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord
Veiledende årsplan i norsk 1.trinn 2016-2017 Endringer kan forekomme, særlig på bokstavprogresjon. Høsten 2016 Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord
DetaljerKunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er
ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere
DetaljerÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016
ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Ine Susann Rehnlund Læreverk:
DetaljerFagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
DetaljerTid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering
Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 1. klasse Skuleåret: 2015/16 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto,Gyldendal Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering August - september - Leike, improvisere
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerÅrsplan i norsk for 1. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.
Læreverk som følges dette skoleåret er: ABC en lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok A, laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til ABC
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn 2016/17 Vardåsen. Side 1 av 8Vardåsen skole. Vurdering og kartlegging, måloppnåelse. Uk e
Uk e Tema Kompetansemål Læringsmål for trinnet Aktivitet, Læremidler og Lærebøker, lokalt lærestoff 1 - lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i riktig i bokstavhuset. samtaler Jeg kan fortelle
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerKunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.
Lærebok: Zeppelin, Turid Fosby Elsness (lesebok og arbeidsbok) Min første skolebok (fungerer som skrivebok/arbeidsbok i flere fag). Leseperm her setter vi inn lesetekster som er tilpasset hver enkelt elev.
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom
ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter
DetaljerEmne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte
PERIODE 1: Skulestart til haustferien - Bokstav og lyd innlæring - Lære seg desse store og små - Rim, rytme og lytteleikar bokstavane: i,s, v,e,l,a,m - Sjangerlære: Ellingar og eventyr. - Kunne gjennkjenna,
DetaljerLokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1
Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1 Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem samtale
DetaljerKOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,
KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, 3. Gjenfortelle og forklare hva leseleksen handlet om forklare og reflektere over innholdet i muntlige Lytte til ulike
DetaljerMÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN
MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Overgangen fra fjerde til femte trinn blir særlig sårbar
DetaljerSkrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.
DetaljerUke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål
Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål 34 35 Jeg kan! Fortelling Alfabetet Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster Kan skrive en kort fortelling. opplevelser,
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.
Årsplan 2.trinn 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem trekke lyder sammen til ord Lese høyt for klassen
DetaljerNORSK ÅRSPLAN 1.TRINN
NORSK ÅRSPLAN 1.TRINN FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
Detaljer