MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN"

Transkript

1 MÅL OG TILTAK PÅ 5. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Overgangen fra fjerde til femte trinn blir særlig sårbar i lesing hvis det ikke er en god sammenheng og en gjennomtenkt progresjon i leseopplæringen fra fjerde til femte trinn. Elevene begynner på 5.tr.med svært ulike ferdigheter og skal ut i fra sine forutsetninger videreutvikle både de muntlige og skriftlige språkferdighetene sine på mellomtrinnet gjennom systematisk opplæring. Svake lesere får ofte for store leseutfordringer. Lesing av for vanskelige tekster, kan hindre den videre leseutviklingen og ikke minst redusere leseglede. Derfor er det svært viktig at lærerne er nøye med å gi elever som trenger det tilpassede tekster og at de følges opp ofte og systematisk. Sikker avkoding, hastighet, forståelse, sortering og fastholdelse av kunnskap og evnen til innlevelse i teksten skal utvikles videre hos alle. Lesing og skriving hånd i hånd De fleste elever lærer å lese gjennom å skrive. Derfor legger vi stor vekt på at elevene skal få et engasjert forhold til skriving fra første skoledag. I tillegg til at skrivingen har en stor egenverdi, vil skriving bidra til at elevene raskt knekker lesekoden og får den første kunnskapen og forståelsen for det skriftlige språkets formelle sider (stor bokstav og punktum, mellomrom mellom ord, hva en setning er, ikke lydrette ord etc.).etter hvert som leseferdigheten og lesemengden øker, vil erfaringer med å lese et mangfold av tekster gi dem en tekstkompetanse som de kan bruke i egen skriving. Litteraturen vil bli en kilde for utvikling av egen fantasi. Hvor mye tid skal en bruke på lesing? Skal elevene bygge opp sin leseerfaring og få bred lesekompetanse må det brukes tid. Jo større leseerfaring eleven har, jo lettere blir det å tilegne seg språkets formelle sider. En omfattende og variert leseerfaring er også en forutsetning for å beherske lesing innenfor alle fag. Alle lærere har i forhold til sine fag et stort ansvar når det gjelder å lære elevene å bruke gode lesestrategier. Det er viktig at lesingen jevnlig er tema for bearbeiding gjennom klassesamtaler i det enkelte faget. Elevene må veiledes og minnes på for å utvikle seg videre. Hvordan leste du denne teksten? Hva gjorde du for å forstå den? Hva har du tenkt at var viktigst å lære av teksten? Det må skapes forventninger om at elevene skal tenke gjennom og bruke strategier som gjør at de får størst mulig utbytte av tekstene de leser. Mye og allsidig leseerfaring vil også gi kompetanse om teksters innhold og oppbygging som er avgjørende for elevenes skriveutvikling.

2 Hvor mye tid skal en bruke på skriving? Skriving og lesing er ferdigheter. For å bli god i en ferdighet må den brukes ofte. Skal vi lære ferdigheten å sykle må vi sykle hele tiden til vi kan det. Dette må også være vår forståelse av hva det innebærer å lære elevene å skrive og lese. Skriving og skriving skriving er så mangt. I denne planen er det den bevisste og nyanserte skriveopplæringen som skal ivaretas. Dette må en arbeide med hver dag. På slutten av 7. trinn skal elevene ha gode ferdigheter innenfor skrivemåtene å fortelle, å beskrive, å argumentere, å informere og å reflektere. Den enkelte lærer må ha klart for seg hvordan det skal arbeides med skriving i sitt fag. Jfr. Læreplanens beskrivelse av dette. Ved å gi tilgang til ulike typar tekstar vil ein i større grad kunna gi elevane eit større skriverepertoar å spela på. Elevane vil kunna skriva tekstar som dei utan slike mønster ikkje ville hatt tilgang til. Litteraturen fungerer då som eit støttande stillas som vil kunna gi eleven progresjon i eiga skriveutvikling. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 I begynnelsen av den skriftspråklige utviklingen er altså skrivingen sentral for utviklingen av lesingen, men etter hvert tar lesingen over som sentral for videreutvikling av skrivingen. Slik vil de to ferdighetene gjensidig påvirke hverandre. Siden nyansert tekstkompetanse er viktig for videre skriveutvikling er det nødvendig at høytlesing og lesing av felles tekster også prioriteres høyt på 5.-7.trinn. Mål og tiltak i planen trinn skal jobbe mot felles kompetansemål (jfr. læreplanen i norsk) som skal nås etter 7. trinn. Noen tiltak vil gå igjen hvert år fordi de ivaretar sentrale ferdigheter som ikke er ferdigutviklet på et spesielt trinn. De skal utvikles over tid og være godt automatisert gjennom mange gangers bruk før elevene begynner på ungdomsskolen. Tiltakene på de ulike trinnene vil utformes forskjellig fordi temaene i fagene knyttet til trinnet vil prege innholdet. En sammenhengende fagtekst på 7. trinn bør være noe helt annet enn en tilsvarende tekst på 5. trinn hva gjelder innhold, form, omfang og utforming. Kompetansemålene i Læreplanen er noe unyansert i forhold til delferdigheter som må s for å bli gode skrivere og lesere. I planen vår er kompetansemålene supplert med noen flere mål som ytterligere tydeliggjør hva elevene skal. Læreplanen i norsk Læreplanen i norsk deler kompetansemålene i fire kategorier, muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster og språk og kultur. Planen vår ivaretar kompetansemålene knyttet til muntlige og skriftlige tekster fordi den spesifikke lese- og skriveferdigheten ivaretas mest her. De to andre kategoriene må den generelle norskplanen ivareta. Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både skriftlig og muntlig. Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.skrivetrekanten) Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å 2

3 lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av kunnskap. Lærerressurs Lærerne på trinnet har et felles ansvar for utvikling av elevenes språk, muntlig og skriftlig. I tillegg vil lese- og skriveveileder ha noe tid på trinnet som brukes etter behov mot grupper av elever og samarbeid med lærerne. Dette knyttes opp mot nasjonale prøver i lesing. Samarbeidet med lese- og skriveveileder skal til vanlig vare til etter nasjonale prøver i lesing. I etterkant av prøvene skal eventuelle tiltak i forhold til resultatene på prøvene drøftes. Økt oppmerksomhet på skriving I denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vi har gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden. Bruk av PC Egen IKT-plan Samarbeid skole hjem Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc. Forklaring til planen På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med fete typer, kompetansemålene i læreplanen som har dobbelt ramme og andre tekster som ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene. Kompetansemålene etter 7. trinn står også på planen for 5. og 6. trinn. Elevene på 5., 6. og 7. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå. Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer. MUNTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVEN Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket. SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Tiltak fra trinn må tas i bruk etter behov. lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Samtalen Tilrettelegge for gode samtalesituasjoner som fremmer dialogen mellom elevene. Lærer modellerer gode dialoger med elevene. Sterk nedtoning av lærers taletid! Elevene må få en momentliste å drøfte og 3

4 drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer. vurdere tekster ut i fra. Vedlegg 5 Den enkelte faglærer må ivareta den faglige samtalen, elevene må få formidle hva de kan, hva de vil/kan lære mer om og hva de har lært. Tilrettelegge for at alle elevene kommer i situasjoner der de føler seg trygge nok til å ville formidle seg. NB! Lærerens forventninger til den enkelte! Tema på elevsamtalene: Elevens rolle i samtalene på trinnet, gi inspirasjon til å være deltaker. Eleven får oppfølging/støtte fra lærer, for å konkretisere budskapet sitt. Vektlegge verdsetting og oppfølging av elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Lage regler for gruppesamtaler (lytte, kommentere/følge opp andre, vente på tur etc). Øve på å lytte og vise interesse for hva andre har å si. Tydelige og positive drøftinger rundt hvordan ordene vi bruker kan påvirke andre negativt og positivt, skape holdninger. Felles samtale om bøkene elevene leser / høytlesingsboka. Gjennom samtale bearbeide forestillingene til Turnèorganisasjonen og andre kulturelle opplevelser i løpet av skoleåret. Ordforråd Ordforråd For å nå kompetansemålene for det muntlige språket, både forstå og uttrykke seg, må elevene ha et rikholdig og nyansert ordforråd. Elevene må bruke de fem skrivemåtene muntlig -fortelle, beskrive, informere, argumentere og reflektere Daglig arbeid med utvikling av ordforråd, bevisstgjøre og involvere elevene i læringsprosessen. Det er viktig at denne læringsprosessen er tydelig for elevene, at vi klarer å skape en holdning til det å være vàr og nysgjerrig på nye ord. Ordbank på veggen. Lærer er modell for å bruke nye ord og begreper, elevene utfordres på å gjøre det samme. Elevene trenes i å ha faglige innlegg, i RLE, samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk etc. der nytt ordforråd aktiveres. Trene på å lage presise forklaringer av ord og begreper. 4

5 Framføringer opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Framføringer Opptre på samlingsstunder. Bruke små, spontane skuespill i klasserommet knyttet til temaer i fagene. Muntlige presentasjoner sammen med veggavis / power point presentasjon. La enkeltelever få introdusere temaer som klassen skal i gang med. Framføre små temaer for fadderungene. Invitere besteforeldre, andre voksne, andre trinn på temadag / tematime framføring av temaer elevene har jobbet med. Avslutte temaer med at en et par elever får ha et lite ti-minuttsframlegg om hva de har lært. Medelever gir tilbakemelding på innlegget. presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Kunnskapsløftet legg også vekt på å skapa ein dialogkultur knytt til tekst innanfor klasserommet. Tekstar er noko klassen samtalar om og reflekterer over, anten elevane har skrive tekstane sjølv, eller tekstane er skrivne av forfattarar. Anne Håland, Dialogar om tekst SKRIFTLIGE TEKSTER, LESING MÅL FOR ELEVEN SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. Tiltak fra trinn må tas i bruk etter behov. Automatisere leseferdighet Elever som trenger det, må få tilpassede tekster. Avsette tid for den enkelte elev til å lese bok i klasserommet. Tiden må ikke være for kort slik at lesingen blir avbrutt før alle er 5

6 Automatisere leseferdigheten Kunne lese skjønnlitterære og sakprosatekster tilpasset aldersnivået med stor sikkerhet, god hastighet og god forståelse. Kunne tilpasse lesehastigheten etter vanskegrad på teksten. kommet godt i gang. Veilede elevene i bokvalg. Arbeide med språklige detaljer som stavelser, sammensatte ord, morfemer (ordets minste meningsbærende enhet), bøying av ord, høyfrekvente ord, ikke-regelrette ord, komplekse ord m.m. Jobbe med grammatikalske strukturer og syntaks. Bruke ulike lesemåter som stillelesing, høytlesing (elevene leser for hverandre). Elevene leser forberedt tekst for hverandre. Leselekse hver dag, lesekort som underskrives av foreldre. gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet. Arbeidet knyttes opp mot tema i samfunnsfag (geografi, historie). Leseglede Utvikle leseglede og iver etter å erverve seg kunnskaper gjennom å lese. Finne glede i å lese skjønnlitterære tekster. Leseglede Velg litteratur som kan være kilde til utvikling av egen fantasi og egen skriving. Ha fellesskap om tekster. Samtale: Hvorfor liker jeg denne boka? Kommunikasjon / dialog rundt tekster for å skape engasjement. Ekte interesse fra læreren for elevens bok. Legg vinn på å bruke tekster som du som lærer kan glede deg over, ha ekte interesse for sammen med elevene. Som lærer, ta deg tid til å være lesemodell for elevene. Høytlesing for elevene to ganger i uka, variere mellom interaktiv lesing (lesing der en samtaler om teksten underveis) og lesing uten avbrudd av samtale om teksten, bruk gjerne små noveller, fortellinger, dikt, liten fagtekst. Dagens lille tekst ny tekst hver gang. Ukas dikt. Alternativ høytlesing kan være å lese hver dag i perioder. Bruke skolebiblioteket aktivt. 6

7 God tilgang på alderstilpassede faktabøker. Avsett tid til lesing. Litteraturstunder der elever og lærer formidler til hverandre hva de leser. Periodevis statistikk på antall leste bøker i klassen. Prosjekt Leselyst Leseforståelse formulere tolkninger av leste tekster uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst med egne ord presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Kunne reflektere under egen lesing. Kunne lese en tekst høyt med innlevelse, tydelig og god uttale og tonelag. Leseforståelse Arbeide både med forståelsesstrategier og metakognitive strategier Metakognitive strategier vil si å lære eleven bestemte strategier for hvordan han/hun kan bli bevisst og ha kontroll på egen læring, lesing, tenking Bruk heftet Leseforståelse, Gan forlag, til ½ trinn. Stimulere elevene til å være aktive før, under og etter lesing av fag- og skjønnlitteratur og digitale tekster. Å lese fagtekster: Bruk Fagbok i bruk som veiledning i denne opplæringen. Å lese skjønnlitteratur: Bruk Bok i bruk Arbeide med å utvikle den litterære samtalen i klasserommet. Samtaler i hel klasse/grupper der lærer har ansvaret for framdrift på samtalen eller samtaler elevene i mellom. Lærer må gi tydelige mønstre for hvordan samtalen skal gjennomføres. Den lille samtalen om litteratur : - utnytt hverdagssituasjonene Hvilken bok leser du nå? Vet du hva jeg leste i avisen i går? - Lærer modellerer gjennom sin atferd at leseopplevelser er noe vi snakker om. 7

8 Den store samtalen om litteratur : - strukturert og målrettet - ha en plan over innhold, tanker om retning, og at den gir mulighet for alle til å delta - lærer stimulerer refleksjon og meddelelse - samtale med gjensidig respekt mellom lærer og elev (læresamtale, ikke lærersamtale) - lære elevene hvordan gode samtaler kan skapes og gjennomføres La elevene få ha forberedte muntlige oppsummeringer av boka som de har lest, for trinnet, for eksempel en liten morgenstund en gang i uka periodevis. La det rullere blant elevene. Lage bokanmeldelse der boka oppsummeres og vurderes. Elevene trener på å framføre tekst for hverandre, for eksempel et eventyr, med innlevelse, tydelig og god uttale og tonelag. Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer: Autentiske spørsmål eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere. Opptaking av elevsvar læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir spennande om me skriv svarte natten? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er merksam på svaret og forsterkar det. Høg verdsetjing er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå vidare med. Elev: Det bor i et spøkelseshuuus! Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst 8

9 SKRIFTLIGE TEKSTER, SKRIVING MÅL FOR ELEVEN Å skrive mer krevende tekster bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på nynorsk, dialekt og gruppespråk (slang) strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Å skrive mer krevende tekster Lærer bruker skrivetrekanten Ha god introduksjon og motivasjonsfase i forkant av et skrivearbeid. Bruk litteraturen som inspirasjonskilde til skriving av egne tekster. Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig oppleves som meningsfylte av elevene. (NB! Motivasjonsfasen vil ofte være avgjørende for dette.) Gi konkrete og nyanserte skriveoppgaver. Elevene må så ofte som mulig erfare at det er et mål med skrivingen. Bruk tenkeskriving og presentasjonskriving Mye skriving må foregå på skolen der elevene kan få veiledning underveis. Veiledning i prioriterte temaer. Sammenheng mellom veiledningen og vurderingen av elevenes arbeider. Lærer må bruke ulike typer respons på elevarbeidene: o leserrespons o tekstbasert respons o skriverbasertrespons Trene på å kle på ord og setninger. Bruke gjenfortelling som støtte i arbeidet med tekststruktur. Gi elevene nok TID til å skrive, til å ferdigstille gode produkter. Ta i bruk Kort tid og mange oppgaver Presenter ulike måter å lage innledninger på. Gi elevene et redskap når de skal vurdere andres og egen tekst, en liten liste med virkemidler de skal se etter. Vedlegg 5 9

10 Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet Formål: mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg Form: språk og mønster Måten ein gir skriveoppgåver på, vil svært ofte påverka sjølve produktet. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 Lær elevene å skrive: Personlige sjangere: - brev - innbydelse - dagbok Saklige sjangere: - fagtekst i alle fag - rapport Avisrelaterte sjangere: - bokanmeldelse Skjønnlitterær sjanger / underholdning: - fortelling - dikt - lage bildebok til fadderungene - tegneserie De fem skrivemåtene kan være verktøy for skriving i de forskjellige sjangrene. Gi elevene tips om skrivebua.no Bruk de fem skrivemåtene i alle fag. Bruk heftene Så blekket spruter. Det er viktig at de fem skrivemåtene brukes etter en vurdering av hva som er hensikten med teksten som skal skrives. Kunne bruke de fem forskjellige skrivemåtene i alle fagene: å fortelle å beskrive å informere å argumentere å reflektere Grunnleggende ferdigheter skal være en naturlig del av undervisningen, slik at det kan gi en merverdi til faget. Sonja M. Mork & Wenche Erlien, Språk og digitale verktøy i naturfag - Lage fortellende tekster, sanne eller oppdiktet. Noen av eksemplene under kan brukes sammen med temaer i lærebøkene for 5. trinn. Eks. -gå inn i rollen som en kjent person og fortell om deg selv -fortell om ditt arbeid med å lage en romstasjon på mars (Universet og jorda) -fortell om familien din (Familien et lite samfunn) -reis tilbake til steinalderen, fortell om første gangen du fikk være med på jakt (Tilbake til steinalderen) -Lage beskrivelser Eks. -hvordan landet vårt ser ut i dag -hvordan landet vårt så ut for år siden (Landet vårt) -lag en beskrivelse av et dataspill du kjenner 10

11 Måten ein gir skriveoppgåver på, vil svært ofte påverka sjølve produktet. Anne Håland, Dialogar om tekst 2007 Eit problem for skoleskrivinga har i alle år vori det Anders Mehlum kalla for tomgangsskriving, at elevane skriv berre for å skrive og fordi skolen krev det av dei. Når skrivinga blir knytt nærmare til ulike fag og faginnhald, er sjansen større for at fleire finn noko interessant og viktig å skrive om, fleire måtar å skrive på og fleire grunnar til å skrive. Ruth T. Lorentzen, Å skrive i alle fag -beskriv hva som skjer i kroppen din når du puster (Mennesket et mirakel) -Monets bilde s.43, Yggdrasil -hvordan et kompass ser ut (Kart et viktige hjelpemiddel) - Lage tekster som informerer Eks. -om en av fritidsaktivitetene dine -lag en liten brosjyre der du informerer om hvordan et sår bør behandles (Mennesket et mirakel) -lag en brosjyre om Hedmark (Fylkene i Norge) -om hvordan du bruker et kompass (Kart - et viktig hjelpemiddel) - Lage tekster med argumentasjon Grip situasjoner som oppstår i hverdagen. Et argument består av to deler, en påstand som er en faktasetning eller en mening, og en begrunnelse. Eks. -på Tynset vil jeg bo bestandig fordi (Lokalsamfunnet) -jeg liker vinteren best fordi.. (Lokalsamfunnet) -skriv en dialog på 4-5 replikker mellom deg og mor der dere diskuterer leggetid (Familien et lite samfunn) - Lage tekster med refleksjon Eks. -Sokrates og hans skjebne (Hellas) -Mobbing (Skolen et større samfunn) -Hvorfor forandrer landskapet seg? (Landskapet før og nå) -Hvordan de gamle egypterne klarte å bygge pyramidene (Menneskene ved de store elvene) Bruke digitale skriveverktøy bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster Bruke digitale skriveverktøy Språk og digitale verktøy i naturfag Vedlegget er et eksempel på hvordan vi kan arbeide med språk og digitale verktøy i naturfag. Interaktiv som skjer i samspill mellom bruker og datamaskin 11

12 Håndskrift skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Ha en ryddig og tydelig håndskrift som bidrar til gode visuelle bilder av ordenes skrivemåte. Ortografi Ha sikker kunnskap om de aller fleste ords skrivemåte. Kunne resonnere seg fram til rett skrivemåte. Håndskrift trinn har et ansvar for å ivareta den gode sammenhengende skriften som elevene har utviklet på trinn. Elever og lærere skal skrive stavskrift. Lærerens skrift på tavlen er også et forbilde for elevene med tanke på orden og oppsett i egne bøker. Binding med staver eller løkker er likeverdige bindemåter, der det ideelt sett burde være slik at eleven fikk hjelp til å velge den bindemåten han selv liker å bruke i sin skrift. Greta Hekneby, Elevens håndskrift Ortografi Innarbeide gode vaner for å vurdere og korrigere sin egen ortografi, tegnsetting og ordbruk. Legg til rette for at elevene kan samarbeide om de formelle sidene ved skriveoppgavene. Ivareta utviklingen av god ortografi gjennom: - ha forventninger til elevene om godt arbeids med rettskrivingen - å gi elevene tid til å vurdere rettskrivingen i tekstene sine - automatisere og repetere rettskrivingsregler - bruke ordbok - bruke stavekontroll på PC Bruke diktat (orddiktat / setningsdiktat) eller gjenfortelling med tekst fra tema klassen holder på med i et fag regelmessig og periodevis hver uke. Ha rettskrivingskurs for elever som trenger det. Bruke oppslagsverk og ordbøker bruke oppslagsverk og ordbøker Bruke oppslagsverk og ordbøker Ha oppslagsverk og ordbøker på landskapet. Trene på å slå opp raskt og effektivt, sikker bruk av alfabetet. 12

13 Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler Besøke folkebiblioteket en gang i halvåret. Jevnlig bruk av skolebiblioteket. Lære å finne fram en bok på biblioteket, lete på tema og alfabetisk. Ha pc tilgjengelig på landskapet for å søke på nettet etter informasjon. Anne Håland, Dialogar om tekst Lesarbasert respons. Det vil seie at lesearen gir sin personlege reaksjon på teksetn: Det var ein skummel tekst! 2. Tekstbasert respons. Det vil seia at ein brukar sin eigen tekstkompetanse i responsen: Jeg synes du har beskrevet på en fin måte at jeg-personen er redd ved å skrive at det går kaldt nedover ryggen det var skummelt. 3. Skriverbasert respons. Det vil seia at den som gir responsen, vurderer kva som er viktig for skrivaren i den situasjonen skrivaren er i, sett i lys av dei sterke og svake sidene hans. Boklansering Utstilling og presentasjon av elevenes bøker etter «Vi skriver bøker.» Lesebøker og andre tekster Leseboka for grunnskolen (Kverndokken) 13

14 Fagtekster, naturfag, RLE osv. Nivådelte tekster, hefte fra Gi meg en A Leseforståelse, Gan forlag Vær bevisst på at elevene blir kjent med nok gode skjønnlitterære tekster, autentiske tekster slik de opprinnelig er skrevet av forfatteren (ikke bearbeidet og forenklet). Viktig at alle elevene får erfaring med et rikt språk, nyanserte setninger og fargerikt innhold. Det er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, og at de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky. Bøker og andre fagtekster for læreren Artikkel Skrivetrekanten (delt ut til alle, vår-11) Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen. Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen Så blekket spruter, Gan forlag, et eksemplar av elevhefte og lærerveiledning til 5., 6. og 7. trinn Elevens håndskrift, Greta Hekneby Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost Å skrive i alle fag, Ruth T. Lorentzen og Jon Smidt Grunnleggende ferdigheter i alle fag, H. Traavik, Oddrun Hallås, Anne Ørvig Leseforståelse, Ivar Bråten, red. Alle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er.. 14

MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 7. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Lesing og skriving hånd i hånd De fleste elever lærer å

Detaljer

MÅL OG TILTAK PÅ 6. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 6. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 6. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Lesing og skriving hånd i hånd De fleste elever lærer å

Detaljer

MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 4. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 5 ( CM1) FAG KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING NORSK Navn Lytte til andre, uttrykke seg og grunngi egne standpunkter

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne:

LÆREPLAN I NORSK 5.-7. TRINN. Delmål etter 6. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. trinn Vi har som mål at elevene skal kunne: LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER 5.-7. TRINN Kompetansemål etter 7. Delmål etter 5. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 6. Vi har som mål at elevene skal kunne: Delmål etter 7. Vi har som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging Grunnskolekontoret Bodø kommune 1 Kommunal rammeplan for læreplan i norsk for Bodøskolen inneholder: Kompetansemålene plassert på

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid

Detaljer

Standarder i norsk på Kringsjå skole.

Standarder i norsk på Kringsjå skole. Standarder i norsk på Kringsjå skole. Kunnskapsløftet er utgangspunktet for virksomheten i de enkelte fag. I den venstre kolonnen nedenfor ser du målene Kunnskapsløftet setter i norsk. I utgangspunktet

Detaljer

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming.

Leselos, målretting Språkbilder. VØL-skjema. Ukeprøve Gjentakelser. Tilbakemeldinger fra Frampek. Læresamtale startord. medelever Zooming. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Zeppelin lesebok, Zeppelin språkbok Faglærere: Tonje Danielsen UKE MÅL/LÆRE (lokal læreplan) TEMA ARBEIDSFORM/METODE VURDERING Uke Finne og forstå litterære

Detaljer

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013

Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Årsplan i norsk for 5.trinn 2012/2013 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 40 Skrive og tegne sommerminne Lese felles bok i lag: Bergen mysteriet av Sortland Bli kjent med bøkene Velkommen

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole

ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole ÅRSPLAN 2014-2015 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 7. Lærer: Brynjulf Bakklund Muntlige tekster Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Halvårsplan våren 2015

Halvårsplan våren 2015 3-5 - mestre sentrale regler i formverk og ortografi - bruke ordbøker - bruke bilder i presentasjoner - vurdere tekster - bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - opptre i ulike roller gjennom

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen P.b. 4672 Sofienberg 0506 Oslo e-post: skolebokinfo@samlaget.no www.samlaget.

Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen P.b. 4672 Sofienberg 0506 Oslo e-post: skolebokinfo@samlaget.no www.samlaget. GOD I ORD OG KUNNSKAPSLØFTET Samlagets nye norskverk for.-7. trinn Denne tabellen viser hvordan med trinnvis fører frem til læringsmålene i. Med forbehold om endringer. Kontakt: Det Norske Samlaget Skolebokinformasjonen

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo

LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo LOKAL LÆREPLAN I NORSK Lycée français René Cassin d Oslo 5. trinn (CM1) Kompetansemål 5. 7. klasse Lærestoff/fordeling Arbeidsmåter/ferdigheter Vurdering Muntlige tekster: Opptre i ulike språkroller gjennom

Detaljer

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon i Kontekst Carlsten

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14 Obj100 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2013/14 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst eller skjønnlitterær tekst.

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 1. Språkbok 2. Inn i teksten 3. Tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 39-40 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn 4 ( CE2) Anette Ballari Nilssen TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT innskoling Uke 34-35 Innskoling Elevene

Detaljer

Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune

Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune Lokal læreplan i norsk for 1.-7.klasse Åmot kommune Innhold 1.klasse:... 2 Når elevene er ferdige med 1. klasse, skal de ha lært følgende:... 2... 2... 2 2.klasse... 3 Når elevene er ferdige med 2. klasse,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016. Hordabø skule

Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016. Hordabø skule Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016 Hordabø skule Læreverk i faget: 5 lesebok og arbeidsbok til lesebok 5 språkbok og arbeidsbok til språkbok Kunnskapløftet seier: Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Innhold norsk. 1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Innhold norsk. 1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Norsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i norsk - å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk - å kunne lese i norsk - å kunne regne

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Karina Verpe, Rocio Paez Rokseth, Judy Guneriussen og Trude Thun Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Muntlig kommunikasjon

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese mer 4. trinn Gøy med norsk 5. trinn Gøy med norsk 6. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 8 Faglærar: Camilla Støen Bakke Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Norsk 5. trinn 2015/2016

Norsk 5. trinn 2015/2016 Norsk 5. trinn 2015/2016 H E L E Å R E T Lesing som grunn Leggen de ferdighet Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014 2015 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 3. trinn, Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

Fagplan, 6. trinn, Norsk. Fagplan, 6. trinn, Norsk. Lærerverk: Ord for alt, språkbok A & B + Tekstbok. Cappelen Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August September Mål for opplæringen

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan for Norsk 6. trinn skoleåret 2014-2015 utgangspunkt 195 årstimer

Årsplan for Norsk 6. trinn skoleåret 2014-2015 utgangspunkt 195 årstimer Årsplan for Norsk 6. trinn skoleåret 2014-2015 utgangspunkt 195 årstimer Tema Bli kjent med læreverkene Lesekurs Lær å lære Mål i LK06 Muntlige Skriftlige Sammensatte Språk og kultur bevissthet med eller

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

- kunne kommunikasjonsmodellen

- kunne kommunikasjonsmodellen Årsplan i norsk for 7. årssteg, 2010-2011 Læreverk: God i ord 7 (TEKSTSAMLING OG INN I TEKSTEN, Barbro Lundberg, Hanne Myrvold og Birgit Stallemo, SPRÅKBOK, Marianne Løkstad, Bjørg Sogn og Helen Storstenvik),

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT

TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT ÅRSPLAN NORSK 2013 2014- Lycée français René Cassin d Oslo 6. trinn ( CM2) - Hannah Gerdes TEMA KOMPETANSEMÅL(K06) DELMÅL OG GJENNOMFØRING VURDERING GJENNOMFØRT Les og lær Innskoling : kap 1 Fortelle,

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Årsplan. Norsk. 5. klasse. Byskogen skole 2011/2012. 21. juli 2011, Bente Marit Drange. NORSK

Årsplan. Norsk. 5. klasse. Byskogen skole 2011/2012. 21. juli 2011, Bente Marit Drange. NORSK Årsplan Norsk 5. klasse Byskogen skole 2011/2012. NORSK 21. juli 2011, Bente Marit Drange. Formål med faget Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel Norsk Trinn 5 Kompetansemål Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunna Grunnleggjande ferdigheiter Læremiddel Arbeidsmåtar Tidsplan Eleven: opptre i ulike språkroller gjennom rollespel

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013 Fag: Norsk År: 2012/2013 Trinn: 3.trinn Lærer: Therese Hermansen og Monica S Brunvoll Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål/ukens læringsmål Arbeidsmetode

Detaljer