MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN

Transkript

1 MÅL OG TILTAK PÅ 3. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og individuelt arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både skriftlig og muntlig. Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.skrivetrekanten) Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av kunnskap. Lærerressurs Lærerne på trinnet har et felles ansvar for utvikling av elevenes språk, muntlig og skriftlig. I tillegg vil lese- og skriveveileder ha ca 6 timer på trinnet. Arbeidet kan knyttes til alle de tre basisferdighetene, muntlig språk, skriving og lesing. Prioriterte arbeidsmåter spesielt for 3. trinn Planen prøver å ivareta en god sammenheng i aktivitetene knyttet til det muntlige språket, skriving og lesing slik at disse aktivitetene gjensidige vil styrke hverandre og styrke utviklingen av gode ferdigheter. Opplæringen vektlegger også tiltak der elevene får brukt seg selv, gjennom selvstendig tenkning, kreativitet, framdrift i arbeidet. Jfr. skjemaet for alle trinn, Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig - Helhet og sammenheng i opplæringen. Det er viktig at det ikke blir for mange aktiviteter i skrive- og leseopplæringen, men at en har faste rammer med faste aktiviteter som elevene kjenner igjen og blir gode på. Dette vil styrke oppmerksomheten til elevene, og dette vil igjen fremme god læring. Sammenhengen i aktivitetene gjør at elevene kommer i mange situasjoner der de får brukt og utfordret ferdighetene sine. Økt oppmerksomhet på skriving I denne planen prøver vi å nyansere skriveopplæringen, og vektlegge den i større grad enn vi har gjort før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i læreplanen, å fortelle, å beskrive, å informere, å argumentere, å reflektere, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden. Bruk av PC Egen IKT-plan

2 Samarbeid skole hjem Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc. Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer. Forklaring til planen På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med fete typer, kompetansemålene i læreplanen som har dobbelt ramme og andre tekster som ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene. Kompetansemålene etter 4.trinn står også på planen for 3.trinn. Elevene på 3. og 4. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå. MUNTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVENE Klare å forholde seg bevisst og reflektert til talespråket Mål for opplæringen er at eleven skal samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TVprogrammer framføre tekster for medelever SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Nødvendig repetisjon fra trinn Samtalen Daglig tilrettelegging for at elevene får formidle informasjon, opplevelser, tanker. Den enkelte faglærer må ivareta den faglige samtalen, elevene må få formidle hva de kan, hva de vil/kan lære mer om og hva de har lært. Tilrettelegge for at alle elevene kommer i situasjoner der de føler seg trygge nok til å ville formidle seg. NB! Lærerens forventninger til den enkelte! Tema på elevsamtalene: Elevens rolle i samtalene på trinnet, gi inspirasjon til å være deltaker. Trinnregler : Ha med noe om hvordan ordene vi bruker kan påvirke andre negativt og positivt. Øve på å lytte og vise interesse for hva andre har å si. Introdusere og bruke de fem skrivemåtene muntlig, fortelle, beskrive, informere, argumentere, reflektere lære begrepene. 2

3 Kunne formidle konkrete budskap. Kunne fortelle med sammenheng og flyt. Ordforråd Mål for opplæringen er at eleven skal beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaringer, opplevelser, følelser og egne meninger Ordforråd Kunne beherske et tilstrekkelig ordforråd til å ha utbytte av å lese selvstendig. Kunne beherske et tilstrekkelig ordforråd til å forstå andres kommunikasjon med deg. Kunne bruke de fem skrivemåtene muntlig- fortelle, beskrive, informere, argumentere og reflektere. Eleven får oppfølging/støtte fra lærer, for å konkretisere budskapet. Vektlegge verdsetting og oppfølging av elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Sterk nedtoning av lærers taletid! Felles samtale om bøkene elevene leser / høytlesingsboka. Gjennom samtale bearbeide forestillingene til Turnèorganisasjonen og andre kulturelle opplevelser i løpet av skoleåret. Fortelle om et konkret, kjent tema for klassen, eks.et dyr. Fortelle eventyr (eventyrets faste struktur støtter eleven i gjenfortellingen). Beskrive situasjoner medelever gjette hva de tenker på. Ordforråd Daglig arbeid med utvikling av ordforråd, bevisstgjøre og involvere elevene i læringsprosessen. Eks. Mime nye ord. (eks: rusle og marsjere) Bruke motsatt betydning som støtte for forklaringen av nytt ord. Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lett synlig for elevene. Lærer er modell for å bruke nye ord og begreper- nyansere språket, elevene utfordres på å gjøre det samme. Elevene trenes i å ha små faglige innlegg, i RLE, samfunnsfag, naturfag, norsk, matematikk etc. der ordforrådet aktiveres. Framføring Bruk kjente fortellinger og dikt for å vise hva intonasjon og stemmebruk har å si for opplevelsen av teksten. La elevene lese fortellinger og dikt høyt etter å ha øvd på det. Vektlegge og verdsette elevenes framføringer. Lærer modellerer. Elevene framfører egne arbeider på samlingsstunder. Lage små rollespill som viser hvordan språk 3

4 kan krenke andre. Sette av tid der elevene får formidle arbeidene sine muntlig til medelever. La enkeltelever gjennom året få i lekse å forberede seg på et lite faglig innlegg, en høytlesing etc. som start på dagen SKRIFTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVEN Å lese Automatisere leseferdighetene Mål for opplæringen er at elevene skal lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse. Kunne øke lesehastigheten uten at det går utover sikkerhet og forståelse. Kunne ta i bruk økt kunnskap om ord i utviklingen av leseflyt. Tilegne seg gode strategier for lesing av vanskelige ord. Ha nysgjerrighet på ord,- oppbygging, skrivemåte og forståelse. Øke kunnskapene om ords oppbygging og skrivemåte. Kunne lese stille uten lyd og munnbevegelser. Språklig bevissthet Utvide ordkunnskapen, dvs. ordenes struktur og oppbygning SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Å lese Automatisere leseferdighet Arbeid med språklig bevissthet, se under. Sørge for at alt lesestoff er tilpasset elevens lesenivå. (90% mestring) Lære elevene å vurdere sin egen lesing, og tilpasse lesehastighet til tekstens vanskegrad. Snakk om leseflyt og hva det er, bruk for eksempel lettleste eventyr el. andre kjente fortellinger der elevene lett vil oppleve denne leseflyten. Bruke stillelesing jevnlig og systematisk. Repetert lesing både av ordrekker og sammenhengende tekst. Lese ordkjeder. Lese ukjent tekst for lærer. (finn på den måten elevens virkelige lesenivå) Prosjekt Leseløve + lesevake Prosjekt Avis i skolen *** Leselekse hver dag. Varier mellom bruken av fellestekster og individuelle tekster. Lese høyt for en voksen på skolen minst to ganger i uka. Bruke lesekort som underskrives av foreldre. *** Språklig bevissthet Utvide ordkunnskapen, dvs. ordenes struktur og oppbygning Arbeide videre med setningsbygging, 4

5 Ha motivasjon for å ville vite hvordan ord skrives riktig. Kunne samle detaljert informasjon om ord. Kunne gjenkjenne orddeler raskt når en leser. (forstavelser, kjerne og endelser) Kunne lage sine egne huskeregler for ords skrivemåte. Kunne slå opp i ordbok. Styrke leseforståelsen Mål for opplæringen er at elevene skal trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og meningsbærende elementer, orddanning og bøyninger. Skape motivasjon for å bli nysgjerrig på ord. Ha som felles, språklig utforskningsfelt. Arbeid med rettskriving må integreres i arbeidet med tekst, lesing og skriving. Bruke aktiviteter der elevene må være mest mulig aktive i sin egen læreprosess: tenke, finne ut, sortere, vurdere, diskutere, søke etter kunnskap. Elevstyrte aktiviteter med utgangspunkt i en tekst fra en av lærebøkene, eks: - lete i teksten etter ord med bestemt struktur - kategorisere ord etter struktur - lete etter ord med flere stavelser - lage gode oversikter over ordkategorier som henges opp på veggen eller settes inn i en egen arbeidsbok - skille ord i en tekst i lydrette og ikkelydrette ord, avgjøre hva som ikke er lydrett, lage sin egen huskeregel - kategorisere etter ulike måter ord kan begynne og slutte på Bruke ferdiglaget materiale når elevene er blitt engasjert og bevisstgjort hensikten med å arbeide med ordkunnskap gjennom elevstyrte aktiviteter. - bruke diktat og ukas ord hver uke - alternativ til diktat: liten gjenfortelling eller lage liten tekst til bilde der elevens oppmerksomhet er på rettskriving Styrke leseforståelsen Arbeid med førforståelse, hypoteser og oppsummering. (før, under og etter lesing) Les og lær innføres og brukes på en enkel måte. Viktig i arbeidet med leseforståelse: - bruke lette nok tekster - aktivere bakgrunnskunnskap, gjerne med bruk av tankekart - lære elevene å reflektere over hensikten med lesingen - lære elevene å finne strukturen i en tekst - finne nøkkelord i en fagtekst - bruke overskrifter og illustrasjoner som støtte for tekstforståelsen - la elevene lage spørsmål til hverandre om 5

6 Internett Kunne gjenfortelle en tekst. Kunne stille spørsmål til en tekst. Kunne lese bøker uten bildestøtte. Kunne forutsi hva som kommer i en tekst. Kunne nyansere lesing etter leseformål. teksten - samtale om innhold og språk finne dikteriske virkemidler som gjentakelser, kontrast og enkle språklige bilder. - bruke tankekart - lære å ha en spørrende innstilling til teksten ( når foregår handlingen? Hvem handler det om? Hva er det som foregår? Hvor foregår det?) - øve på å omforme teksten til sitt eget språk (gjenfortelle) La elevene lese og gi tilbakemelding på hverandres tekster (ha etablerte arbeidsmåter og organiseringer for dette, ha lesepar/ grupper som over tid blir trygge på hverandre etc) Høytlesing (uten at elevene gjør noe annet ved siden av) ofte og regelmessig med samtale om innholdet (minst to ganger i uka, hver dag i perioder etc). NB! Bruk av PC. Å skrive Mål for opplæringen er at elevene skal skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaringer, opplevelser, følelser og egne meninger Kunne bruke skriving i funksjonelle sammenhenger Kunne skrive en fortelling med god sammenheng. Å skrive Funksjonell skriving Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig oppleves som meningsfylte av elevene. (NB! Motivasjonsfasen vil ofte være avgjørende for dette.) Gi konkrete og nyanserte skriveoppgaver. Elevene må så ofte som mulig kjenne på at det er et mål med skrivingen. Gi anledning til å være i skriveprosessen over tid på skolen. Elevene skal få gjøre arbeidene sine helt ferdig. Bevisstgjøre elevene på å se skriveproduktene sine som noe mer enn et skolearbeid. Elevene skal oppleve å være fornøyd med og glede seg over skriveproduktene sine, se seg selv som produktive og kreative. Heller noen gode produkter enn mange dårlige der elevene ikke får brukt de ferdighetene de egentlig har. Elevene utfordres til å ha en bestemt mottaker/mottakergruppe for skrivingen sin. Veiledning underveis i skriveprosessen. 6

7 Begynner å bygge ut enkeltord til mer komplekse ledd (for eksempel ved å beskrive, spesifisere, forsterke). Begynner å skrive mer komplekse setninger med flere ledd. Kunne forstå hva det betyr at vi kler på ordet eller setningen. Kunne hente inspirasjon fra skjønnlitterære tekster til egen skriving. Kunne skrive enkle, små fagtekster med sammenheng, et tema beskrives i flere setninger. Kunne ta kontakt med lærer for å få veiledning/reflektere med lærer eller bare for å formidle hva som han/hun har gjort. Kunne bruke de fem skrivemåtene fortelle beskrive informere argumentere reflektere Veiledning i prioriterte temaer som skal utvikles individuelt eller på trinnet. Sammenheng mellom veiledningen og vurderingen av elevenes arbeider. Fagtekster skal lages i samfunnsfag og naturfag, og i samarbeid med norsklærer. Hente inspirasjon til egen skriving fra skjønnlitterære tekster. Trene på å kle på ord og setninger. Elevenes arbeider skal vises i landskapet/gangareal. Elevene skal få del i hverandres tekster. Lære om og bruke eventyr som sjanger. Skrive brev som sendes til noen. Skrive juledikt og vårdikt. Skrive egne tanker og meninger i loggbok. - Lage fortellende tekster, sanne eller oppdiktet. (eksemplene er de samme som på 2. tr. fordi de bare er eksempler, her må det tilpasses aktuelle temaer for årets trinn ) Eks. Da gapahuken ble ødelagt Da hunden fikk valper Da gjedda begynte å prate Egen Karius og Baktus-fortelling Skillpadden Klara som ikke hadde hus - Lage beskrivelser Eks. dyr, seg selv, bestefar, bestekameraten, en figur fra skjønnlitteraturen (Emil, Gubben Pettersen), huset de bor i, rommet mitt, været (mer nyansert enn pent, stygt), en blomst, bilen vår, sykkelen min, et bilde i Cumulus, sola, noe som er blitt borte, en spesiell figur som plutselig er på besøk i landskapet Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet Formål: mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg Form: språk og mønster - Lage tekster som informerer Eks. Skrive hva et tv-program du ser på handler om, hva du gjør i fritiden, hvordan du lager.. (knyttet til eks. formingsoppgave, kjøkken, uteskole), hvordan du lager en tegneserie, hva du kan gjøre med en leke du han Informasjonsplakater knyttet til temaer i Cumulus, RLE etc. Informasjonen kan eks gå til de hjemme, 7

8 kamerater. - Lage tekster med argumentasjon Et argument består av to deler, en påstand som er en faktasetning eller en mening, og en begrunnelse. Lage argument for og i mot. Eks. Det er fint å ha en kanin fordi. Det er ikke så fint å ha en kanin fordi.. Det er morsomt på fotballbanen fordi. Det er ikke morsomt på fotballbanen fordi Det er viktig å bruke refleks fordi... Det er bra å spille mye dataspill fordi.. Det er ikke så bra å spille mye dataspill fordi. - Lage tekster med refleksjon Eks. Ha liten loggbok skrive om hvordan friminuttene var i dag, skoledagen, hva lærte jeg i dag Rundt temaer fra Olweussamtalene Naturfag naturvern hva skjer i naturen til de ulike årstidene hvorfor skjer det? Skrive brev, kort, dikt. Elevenes arbeider skal vises i landskapet/gangareal. Elevene skal få del i hverandres tekster. Fellesskriving Modellering, lærer er modell for skriveaktiviteter, veileder og henter ideer fra elevene i felles skrivearbeid på tavla. 8

9 Formelle sider ved skriving Mål for opplæringen er at elevene skal ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning Kunne korrigere sin egen tekst med stor bokstav, punktum og mellom ordene. Kunne bruke spørsmål og uttropstegn. Klare å ha oppmerksomheten både mot innholdet i teksten og ordenes skrivemåte. Være sikker på hva konsonanter og vokaler er, og vite hvorfor vi må dette. Være trygg på skrivemåten av lydrette ord. Stadig utvide antall ikke lydrette ord som skrives riktig. Kunne forklare hva et ikke lydrett ord er, og hva som er spesielt med ordet. Kunne sortere en del ord etter lik skrivemåte. Håndskrift Mål for opplæringen er at elevene skal skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift Formelle sider ved skriving Fellesarbeid, to og to: Finne forskjellige innledninger til en fortelling. Vedlegg 10 Gjennomfør at alt vi skriver skal ha en overskrift, gjelder arbeider i alle fag. Samtale om hvorfor vi bruker overskrift, og hvor mye vi skal gjøre ut av en overskrift rent grafisk. Skrive spørsmål til tekster, spørre andre elever. Framføre setninger/utsagn muntlig som krever uttropstegn i skrift. Repetere vokaler og konsonanter, knytt det til arbeid med lang vokal og dobbel konsonant. Ha samtaler om ords skrivemåte (jfr arbeid med språklig bevissthet). Ta tak i enkeltelevens spørsmål og funderinger om ords skrivemåte og gjør det til fellestema - verdsetting av elevens initiativ! inspirasjon for andre! Håndskrift Skrift må være tema i alle fag. Like forventninger til elevenes skrift fra alle lærerne. Lærerne er elevenes skrivemodeller. Penbok brukes regelmessig. De små og jevne daglige drypps pedagogikk mot en funksjonell og sammenhengende skrift. Kunne bruke stavskrift i alle arbeidene. Fagtekst til refleksjon Lærerens skrift på tavlen er også et forbilde for elevene med tanke på orden og oppsett i egne bøker. Greta Hekneby, Elevens håndskrift 9

10 Fagtekst til refleksjon Greta Hekneby: Elevens håndskrift, skriftforming i grunnskolen (2005) Jfr også fagtekst på 2. trinn Uansett når skriving av bokstavene for hånd tar til, skal elevene før eller siden lære å skrive en sammenhengende skrift som fungerer godt. For å mestre dette trengs veiledning og trening, og de som skal veilede og inspirere, må selv være gode forbilder. Med andre ord må lærere som har ansvar for barns skriftutvikling, vite hva de gjør, og de må selv ha en skrift som er forbilledlig, det vil si en skrift elevene kan bruke som modell for sin egen. Lærebøker Hva vi bruker av lærebøker og hvordan vi bruker dem i opplæringen, er med på å gjenspeile synet vårt på læring. Vi har tro på at jo mer aktiv og skapende elevene selv er i læreprosessen, jo mer bevisst blir de om sin egen læring. Derfor toner vi ned for eksempel bruken av ferdiglagd materiell og prioriterer å sette av mye tid til selvstendig skriving og lesing, arbeid med leseforståelse individuelt og i fellesskap, og ordforrådsarbeid. Aktuelle lesebøker, andre tekster: Tuba Luba 3, 1 og 2 (klassesett) Leseboka for grunnskolen 1 og 2 (klassesett) Fagtekster, naturfag, RLE osv. Heftet Leseforståelse, (Gan forlag) Nivådelte historier, (Gi meg en A) Vær bevisst på at elevene blir kjent med nok gode skjønnlitterære tekster, autentiske tekster slik de opprinnelig er skrevet av forfatteren (ikke bearbeidet og forenklet). Viktig at alle elevene får erfaring med et rikt språk, nyanserte setninger og fargerikt innhold. Det er svært viktig og helt nødvendig at elevene leser tekster som er tilpasset sitt lesenivå, og at de utfordres videre mot nærmeste utviklingssone, jfr Vygotsky. Bøker og andre fagtekster for læreren Artikkel Skrivetrekanten (delt ut til alle, vår-11) Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen. Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver Skriv på pc lær å lese!, Arne Trageton Elevens håndskrift, Greta Hekneby Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet på 3. trinn, Udir Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet klasse Alle lærerne har disse heftene fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er.. 10

11 11