EVALURERING AV REGIONALT MILJØPROGRAM

Transkript

1 NORSØK RAPPORT NORSØK REPORT RAPPORT 5/2016 EVALURERING AV REGIONALT MILJØPROGRAM Tiltak spredning i vår-/vekstsesng Møre g Rmsdal Ildri Kristine (Rse) Bergslid

2 TITTEL/TITLE EVALURERING AV REGIONALT MILJØPROGRAM FORFATTER(E)/AUTHOR(S) ILDRI KRISTINE (ROSE) BERGSLID DATO/ DATE: RAPPORT NR./ REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/ AVAILABILITY: PROSJEKT NR./ PROJECT NO.: SAKSNR./ ARCHIVE NO.: /2016 ÅPEN PROSJEKTNR ARKIVNR ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL VERSJON/ ISBN DIGITAL VERSION: ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: ANTALL VEDLEGG/ NO. OF APPENDICES: ISBN NR VERSJON NR ISSN NR 17 VEDLEGG OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: ASSISTERENDE DIREKTØR, LANDBRUKSAVDELINGA OTTAR LONGVA 2 STIKKORD/KEYWORDS: REGIONALT MILJØPROGRAM FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: HUSDYRGJØDSEL SAMMENDRAG: Nasjnale g reginale miljøprgram (RMP) er etablert fr å styrke miljøarbeidet i jrdbruket, samt synliggjøre jrdbruket sin miljøinnsats. høstspredning av husdyrgjødsel er en viktig årsak til avrenning av nitrgen g fsfr fra jrdbruket. Med ønske m å redusere andelen høstspredd husdyrgjødsel i fylket innførte Fylkesmannen i Møre g Rmsdal en ny rdning i RMP med navn «spreiing i vår/vekstsesng» - tiltak 3.14, hvr bønder sm sprer all husdyrgjødsel innen 10. august kan søke m tilskudd. Tiltaket ble innført i % av tilskuddsmidlene i RMP brukes til dette tiltaket. Det er gjennmført en evaluering av m tiltaket har hatt ønsket effekt. NORSØK har utført ppdraget i samarbeid med Møre g Rmsdal Bndelag. 5 stre landbrukskmmuner ble valgt ut. I hver av disse kmmunene ble landbrukskntrene, 10 bønder sm søker på rdninga g 2 bønder (med strt driftsmfang) sm ikke søker på rdninga intervjuet.

3 Landbrukskntrene var svært gdt frnøyd med tiltaket, g mente det har hatt en psitiv effekt mht redusert avrenning. En del av bøndene har endra praksis fr å bli berettiget tilskudd. Tiltakets største utfrdring er at den er vanskelig å kntrllere tilfredsstillende. Bøndene sm deltk i undersøkelsen (både de sm søkte på tiltaket g de sm ikke gjrde det) var psitive til rdninga. I frhld til investeringer var de pptatt av at tilskuddet måtte være langsiktig g frutsigbart. Fr å søke tilskudd må all utkjøring av husdyrgjødsel fra fretaket være avslutta innen 10. august. Hvrvidt denne fristen er riktig var det punktet i undersøkelsen sm engasjerte bøndene mest. Bønder sm ikke sprer gjødsel etter 2. slåtten syntes naturlig nk fristen var grei. Fr dem kunne fristen like gjerne vært 15. juli. Fr mange av bøndene sm er avhengig av å spre gjødsel etter 2. slåtten var fristen et diskusjnstema. Mange mente den burde vært nen dager seinere, g i tillegg litt mer fleksibel i frhld til været. Ørskg bndelag har sendt innspill til årsmøtet i Møre g Rmsdal Bndelag (2014) m at regelverket bør justeres i frbindelse med frnying av eng. De freslår at frist fr spredning av husdyrgjødsel bør frlenges til 20.8., når/hvis gjødsla blir nedmlda g arealene isådd mgående. Den største utfrdringa fr dem sm ikke søker på tiltaket er manglende lagerkapasitet. Det bør vurderes en større satsing på lagerkapasitet/satellittlager/bruk av tmme lager, i tillegg til at det bør gjøres et frsøk på å ptimalisere gjødsellgistikken i mange bygder. LAND/COUNTRY: FYLKE/COUNTY: KOMMUNE/MUNICIPALITY: STED/LOKALITET: NORGE MØRE OG ROMSDAL TINGVOLL TINGVOLL GARD GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER NAVN / NAME NAVN / NAME 3

4 Frrd Reginalt miljøprgram (RMP) er etablert fr å styrke miljøarbeidet i jrdbruket. Høstspredning av husdyrgjødsel er en viktig årsak til avrenning av nitrgen g fsfr fra jrdbruket. Med det sm bakgrunn innførte Fylkesmannen i Møre g Rmsdal en ny rdning i RMP fr å møte denne utfrdringen. Ordningen fikk navnet tiltak «spreiing i vår/vekstsesng», g bønder sm sprer all husdyrgjødsel før 10. august kan søke m tilskudd fra denne rdningen. NORSØK, i samarbeid med Møre g Rmsdal Bndelag, fikk høsten 2015 i ppdrag fra Fylkesmannen i Møre g Rmsdal å evaluere tiltak «spreiing i vår/vekstsesng». Det blei gjennmført en spørreundersøkelse i fem kmmuner i fylket, g Møre g Rmsdal Bndelag har bidratt med egeninnsats i arbeidet med undersøkelsen. Denne rapprten ppsummerer arbeidet. Takk til bønder g landbrukskntr sm bidr i dette arbeidet. Med mindre annet står er alle bilder tatt av Rse Bergslid. Tingvll Ildri Kristine (Rse) Bergslid 4

5 Innhld Frrd... 4 Innhld... 5 Innledning... 6 Metder... 8 Resultater... 9 Oppsummering: Landbrukskntr... 9 Oppsummering: Bønder sm søker på rdninga Oppsummering: Bønder sm ikke søker på rdninga Knklusjner

6 Innledning Nasjnale g reginale miljøprgram (RMP) er etablert fr å styrke miljøarbeidet i jrdbruket, samt synliggjøre jrdbruket sin miljøinnsats. Alle fylkene er ansvarlig fr egne rdninger. En del av husdyrgjødsla i Møre g Rmsdal spres m høsten. Høstspredning av husdyrgjødsel er en viktig årsak til avrenning av nitrgen g fsfr fra jrdbruket, g med det sm bakgrunn innførte fylkesmannen i Møre g Rmsdal en ny rdning i RMP fr å møte denne utfrdringen. Den nye rdningen fikk navnet «spreiing i vår/vekstsesng» - tiltak 3.14, g bønder sm sprer all husdyrgjødsel i vekstsesngen g senest 10. august kan søke m tilskudd. Tiltaket er inne i sitt fjerde år ( ), g m lag 40 % (7 milliner) av midlene i RMP brukes til dette tiltaket. Det er derfr viktig både fr næring g frvaltning å evaluere rdningen fr å se m den har hatt/har ønsket effekt. Hvem søker på rdninga Møre g Rmsdal har m lag daa jrdbruksareal. Om lag daa mfattes av denne rdninga (tall fra 2016). Det utgjør i verkant av 25 % av jrdbruksarealet i fylket. Gjødseldyrenheter Tabell 1: Prsentvis frdeling av gjødsel fra ulike dyreslag angitt i gjødseldyrenheter i M&R i 2016 Antall dyr Antall Antall dyr/gjødseldyrenhet Gjødseldyrenheter Melkekyr Kalver g ungdyr Melkeprduksjn % Ammekyr , % Vinterfôra sau % Mjølkegeiter % Slaktegris Avlspurker ,5 440 Gris % Sum gjødseldyrenheter % %-vis andel av gjødselprduksjnen fra disse husdyrslaga i fylket Prduksjner Tabell 2: Andel av midlene fra tiltak 3.14 sm går til de ulike prduksjnene Husdyrslag Antall søkere m prd. tilskudd Antall søkere på tiltak 3.14 % - andel sm søker på tiltak Areal, daa % - andel av midlene Melkeprduksjn % Ammekyr % Sau % Melkegeiter % Gris (slaktegris) % Sm tabellene viser er det nenlunde samsvar mellm hvilke dyreslag sm prduserer gjødsel g hvilke prduksjner sm søker m tilskudd. Sau- g ammekuprdusenter tar en større del av ptten i frhld til prdusert gjødselmengde sammenlignet med melkekyr. Den lgiske frklaringen på det er at mange av disse bøndene ikke har behv fr å spre gjødsel etter 2. slåtten. Fjøset er tmt hele smmeren g gjødsellager tømmes etter 1. slått.

7 Grunnen til at ikke alle sau- g ammekuprdusenter søker på rdninga kan være kravet m at tilskudd kun gis til areal hvr det spres minst 5 kg ttal N/daa. Fr en del bønder med lite prduksjnsmfang av sau/ammeku kan mengden prdusert gjødsel bli fr lav til å ppfylle dette kravet dersm de vil spre på alt arealet de dispnerer. Fr andre igjen passer ikke tilskuddet til driftspplegget frdi gjødsla pløyes ned i frbindelse med frnying av eng g da gjerne m høsten. Ft: Stian Sørensen 7

8 Metder Det ble satt ned t høringsgrupper sm ble invlvert i arbeidet med evalueringen. Høringsgruppene ble blant annet brukt til å diskutere metde fr arbeidet. Følgende persner deltk i høringsgruppene: Høringsgruppe 1 - «Fylkesmanngruppa»: Fylkesjrdsjef Ottar Lngva Senirrådgiver Synnøve Valle Rådgiver Arnld Hddevik Rådgiver Byrge Fitje (gikk av med pensjn i mai 2016) Høringsgruppe 2 - «Bndegruppa»: Fylkesstyret i Møre g Rmsdal Bndelag Organisasjnssjefen i Møre g Rmsdal Bndelag Høringsgruppene g prsjektleder ble enig m følgende metde fr arbeidet: 1. Det utarbeides en spørreundersøkelse (Questback) 2. Undersøkelsen gjennmføres i kmmunene Vestnes, Fræna, Ørsta, Surnadal g Gjemnes (5 stre landbrukskmmuner i fylket) a. 10 søkere på tiltak 3.14 i hver kmmune velges ut (ulike bruksstørrelser g prduksjner). Disse intervjues, enten per telefn eller ved besøk svarene fylles inn i Questback. b. Tiltakets saksbehandler på hver av Landbrukskntra i de fem kmmunene intervjues per telefn c. T bønder fra hver kmmune sm ikke søker på tiltak 3.14 intervjues enten per telefn eller ved besøk 3. Resultatene fra undersøkelsen sammenstilles g analyseres Prsjektleder utarbeidet frslag til spørsmål. Disse ble sendt ut til begge høringsgruppene g justert etter innspill.

9 Resultater Oppsummering: Landbrukskntr De fem landbrukskntrene ble alle ppringt. De fikk sju spørsmål, g saksbehandler på RMP svarte på spørsmålene: 1. Hva tenker du m dette tiltaket? 2. Er det spesielle type bønder i din kmmune sm bruker rdninga? (Små, stre, spesielle dyreslag.l.) 3. Har du inntrykk av at tiltaket har ført til mer miljøvennlig spredning g utnyttelse av husdyrgjødsel i din kmmune? 4. Har bøndene endra praksis fr å kmme i psisjn til å søke m tilskudd? (Bygd større lager, leid inn entreprenør.l.) 5. Er det færre sm søker m utsatt frist fr spredning av husdyrgjødsel m høsten? 6. Hva tenker du m tiltakets tidsfrist 10.august? 7. Hvrdan fungerer kntrllen av tiltaket (mengde gjødsel spredd, høsting/beiting etter spredning, tidsfrist.l.)? Hvedinntrykket etter intervjurunden var at saksbehandlerne i de ulike kmmunene, i all hvedsak, var samstemte i sine erfaringer med tiltaket. Under presenteres et sammendrag fra kmmunenes svar på de ulike spørsmåla. 1. Hva tenker du m dette tiltaket? «Dette er en gd ide, men bøndene trenger frutsigbarhet. De er pptatt av hvr lenge rdninga kmmer til å vare». Alle landbrukskntra hadde en ppfatning av tiltaket sm psitivt g effektfullt. Av psitive effekter sm gikk igjen var: Økt fkus på begrensa lagerkapasitet hs bøndene Økt fkus på gjødselkjøring Betydelig mindre spredning av gjødsel m høsten Bøndene legger større innsats i å finne gde løsninger fr å få spredd gjødsla tidligere enn før, g flere har gått ver til slangespredning. «Dette er vel anvendte penger, g vi har pplevd en snuing i bygda. Bønder kjører ut gjødsla tidligere g utnytter veksesngen mye bedre enn før». «Jeg mener rdninga gir en langt større psitiv effekt enn det pengebruken skulle tilsi». 2. Er det spesielle type bønder i din kmmune sm bruker rdninga? (Små, stre, spesielle dyreslag.l.) Tiltaket brukes av alle typer bønder (prduksjner g størrelser). Alle sm har muligheten søker på rdninga, men de sm har liten prduksjn (lite areal/få dyr), g/eller har dyra ute hele smmeren (sau/geit/ammekyr/melkekyr på seter) har selvsagt et frtrinn. De tømmer kjelleren etter 1. slåtten, g disse bøndene har naturligvis ikke behv fr å spre gjødsel etter 10. august. 3. Har du inntrykk av at tiltaket har ført til mer miljøvennlig spredning g utnyttelse av husdyrgjødsel i din kmmune? 9

10 Samtlige kmmuner svarte ja på dette spørsmålet. Mer gjødsel spres i vekstsesngen, g spredning av husdyrgjødsel skjer tidligere enn før. Men, kmmunene presiserte at frutsigbarhet er viktig. Satsene bør ikke variere så mye. En betydelig reduksjn av satsen er uheldig siden en del bønder kalkulerer med tilskuddet (leie av lager lenger kjøring.l.). 4. Har bøndene endra praksis fr å kmme i psisjn til å søke m tilskudd (bygd større lager, leid inn entreprenør.l.)? Mange fremhevet tilskuddet sm ei gulrt sm mange bønder strekker seg etter. Tiltak sm ble nevnt i de fem kmmunene var: En del bønder har bygd større lager En del har kjøpt lengre slanger fr å rekke ver større mråder Mange vurderer bygging av større lager så sant rdningen består g ikke kuttes Flere har leid/lånt lager på nedlagte bruk Gjødsellagrene tømmes bedre m våren Gjødselpraksisen er endret til å spre gjødsla tidligere «Jeg trr flere vil spre gjødsel utver høsten dersm rdninga frsvinner». 5. Er det færre sm søker m utsatt frist fr spredning av husdyrgjødsel m høsten? Her svarte alle kmmunene ja. Betydelig færre bønder søker m utsatt frist fr spredning m høsten, g flere kmmuner svarte at det ikke lenger er nen bønder sm søker m utsatt frist fr spredning av husdyrgjødsel m høsten. «I 2015 hadde vi ingen sm søkte m utsatt frist. Vi ser at tiltaket har en smitteeffekt når flere kjører tidligere enn før sprer det seg til andre bønder gså». 6. Hva tenker kmmunen m tidsfristen 10.august? Ingen av kmmunene hadde spesielle meninger m tidsfristen. Den blei ppfatta sm frnuftig. 7. Hvrdan fungerer kntrllen av tiltaket (mengde gjødsel spredd, høsting/beiting etter spredning, tidsfrist)? Alle, brtsett fra én kmmune, var samstemte i at rdninga var umulig å kntrllere tilfredsstillende. I tillegg mangler det regelverk fr å ta tak i uheldig drift (sm f.eks. spredning på vannmetta jrd i kraftig regn). Sm en knsekvens av at de søker på tiltaket (g dermed ikke får tømt lageret m høsten) ble det meldt m at en del bønder kunne spre husdyrgjødsel i tidligste laget m våren. «Det er en fare at de med strt gjødselvlum av g til sprer gjødsel under ugunstig vær- g førefrhld. Stre vlum utgjør en gd del krner, g kan føre til at man presser grensene litt fr hva sm er greit å gjøre». Alle tiltakets kntrllpunkter er vanskelig å kntrllere på en tilfredsstillende måte: Mengde spredd Hvr det er spredd Om det spres andre plasser/steder etter 10. august Om det slås/beites etter siste spredning Om det spres litt i meste laget på mråder sm er i nærheten av gjødsellageret

11 Oppsummering: Bønder sm søker på rdninga Bønder med ulike prduksjner g driftsmfang ble kntaktet i de fem utvalgte kmmunene. Nen ble besøkt (litt under halvparten) g resten ble intervjuet på telefn. «Dette er et genialt tilskudd sm jeg setter str pris på. Men frutsigbarhet er viktig. Jeg er i grenseland med lagerkapasitet g vurderer å sette pp et nytt lager. Min plan er at tilskuddet skal være med å finansiere det nye lageret. Jeg trr dette er begynnelsen på flere rdninger i samme leia.» «Denne rdninga har virkelig hatt ne fr seg. Før lukta det møkk hele høsten. Nå er det nesten helt brte. Det har skjedd en str frandring.» Har tilskuddet ført til at du har endra din gjødselpraksis? (flere svar mulig) Blant de 40 % sm svarte nei på dette spørsmålet var det nen årsaker sm gikk igjen: Str lagerkapasitet i frhld til prduksjnen, de hadde ikke behv fr å spre gjødsel etter 2. slåtten Redusert prduksjnsvlum f.eks. var det mange sm hadde slutta med ku g gått ver til sau/kser/ammeku Alle dyra er ute m smmeren (fjellet/fellesbeite) spesielt gjaldt dette sau- g ammekuprdusenter Krt avstand til dyrkamarka (gd arrndering) g gd spredekapasitet på utstyret Litt ver en tredjedel av de spurte svarte at de hadde blitt mer bevisst på å spre gjødsla tidligere slik at de kunne søke m tilskudd, g litt under en tredjedel av de spurte svarte at de hadde gjrt investeringer i gjødsellager fr å slippe høstpredning av husdyrgjødsel. Tiltak sm gikk igjen i denne kategrien var: Investert i ny kum Leier/låner ledige lager på gårder hvr driftsbygningene står tmme Investert i utstyr sm gjør at man tømmer kjelleren bedre g får større lagerkapasitet av den grunn 11

12 Litt ver 10 % svarte at de hadde investert i større spredekapasitet, g der det lå til rette fr det var det flere sm hadde investert i slangesprederutstyr. Litt under 8 % hadde leid inn entreprenør. Fr dem var leiejrd g avstand en utfrdring, men flere brukte tilskuddet til å betale en entreprenør med lastebil til å frakte gjødsel til leiejrda eller transprtere mellm ulike lager i løpet av vinteren. Litt ver 10 % svarte at de hadde investert i større spredekapasitet, g der det lå til rette fr det var det flere sm hadde investert i slangesprederutstyr. «Tak ver gjødsellageret g dyra ute hele smmeren gjør det enkelt å få gjødsla ut i tide» «Jeg har investert i underkant av en millin i ekstra lager g slangesprederutstyr. Nå får jeg utnytta gjødsla ptimalt» «Det var ei pumpe sm skulle til. Med ny pumpe klarte jeg å tømme kjelleren helt, g da blei det nk lagerkapasitet gjennm vinteren» «Jeg har leid t ekstra gjødsellager i nærheten. Da slipper jeg å kjøre ut møkk etter 2. slåtten, g får utnytta gjødsla ptimalt vår g smmer. Jeg trenger gjødsla, g når jeg får tatt vare på den slik sm nå sparer jeg mye innkjøp av kunstgjødsel. Høsten er sm regel en våt g ufrutsigbar tid, så det er gdt å slippe møkkakjøring da» Arealet skal høstes eller beites etter siste spredning hva gjør du? En str del av bøndene i undersøkelsen blei ferdig med all gjødselkjøring etter 1.slåtten. Hs 61 % blei arealet høstet etter siste spredning. Hs resten blei deler av arealet høsta g deler beita.

13 Hvrdan utnytter du husdyrgjødsla? Optimalt på det jeg sprer, men jeg sprer ikke på alt arealet Optimalt - sprer på alt areal jeg dispnerer 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% En str andel av bøndene (ver 60 %) svarte at de hadde ptimal bruk av husdyrgjødsel med jamn frdeling på alt dispnibelt areal. Mange av disse meldte m krte kjøreavstander til arealene. I den andre kategrien sprer ptimalt, men sprer ikke på alt areal var det flere årsaker sm gikk igjen: Lange kjøreavstander Bratt areal sm det ikke spres på Har fr lite gjødsel i frhld til areal Søker du m tilskuddet hvert år? En str del av de sm svarte på undersøkelsen søkte på rdninga hvert år, uavhengig av vær (78 %). Et fellestrekk med disse var at de strt sett tømte lageret etter 1.slåtten, g ikke hadde behv fr å spre gjødsel etter 2. slåtten. Den andre gruppa sm i større grad var avhengig av været (14 %), ppga lagerkapasitet sm en utfrdring. De var avhengig av å tømme kjelleren like før siste frist 10. august etter 2. slåtten fr å ha nk plass gjennm vinteren. Da blei smmerens værfrhld viktig fr m de klarte å bli ferdig med slått g gjødsling før fristen. Er tilskuddet avgjørende fr at du sprer gjødsla før 10. august? 44 % av de spurte svarte at tilskuddet ikke var avgjørende fr m gjødsla spres før 10. august. I deres driftspplegg blei all gjødsel spredd etter 1.slåtten, g de hadde ikke behv fr å spre seinere på høsten. Halvparten av de spurte svarte at det var sannsynlig at de km til å spre gjødsel etter 10. august dersm rdninga blei tatt vekk. «Jeg er veldig psitiv til rdninga. I en travel hverdag handler alt m å priritere. Denne rdninga gjør at vi pririterer gjødselkjøringa litt fran andre ting fr å bli ferdig før fristen. Uten rdninga hadde vi kanskje kjørt litt seinere, priritert andre ting» Hva tenker du m størrelsen på tilskuddet? En gd del av de spurte hadde ingen klare tanker m størrelsen på tilskuddet. Fr de fleste var frutsigbarhet viktigere, g at tilskuddet måtte ha en viss størrelse fr at det skulle stimulere til endring. 22% syntes tilskuddet burde økes, mens 34 % var frnøyd med størrelsen. Fr m lag halvparten av de spurte var tilskuddet en bnus siden de likevel spredde all gjødsla si før 10. august. Bøndene sm hadde investert/vurderte investeringer var naturlig nk mer pptatt av tilskuddets størrelse g frutsigbarhet. 13

14 «Det er uheldig at satsene varierer såpass mye. Skal man investere trenger man frutsigbarhet g stabilitet ver en lengre tidsperide. Man blir mindre mtivert når satsen blir fr lav» «Dette er et bra g mtiverende tilskudd. Det bør ha en viss størrelse fr å ppretthlde mtivasjnen. Elva går rett frbi her, g det er klart at spredning tidlig i vekstsesngen reduserer faren fr avrenning» Synes du 10. august er en frnuftig dat fr siste frist? 36 % svarte helt enkelt ja på dette spørsmålet. Fellestrekk fr mange av disse var at de ikke hadde behv fr å spre gjødsel etter 2. slått, hadde dyra på fjellet/i utmark hele smmeren (typisk fr saue- g ammekuprdusenter), g de hadde str lagerkapasitet i frhld til prduksjnsvlum mange av dem hadde f.eks. slutta med melkeprduksjn g gått ver til sau, kser eller ammekyr. Disse bøndene var ferdig med all gjødselkjøring i begynnelsen av juli, g fr dem kunne siste frist like gjerne vært 15. juli. Hs resten av bøndene blei dette med rett dat et tidvis strt diskusjnstema. De fleste ønska at fristen skulle være litt seinere, g gjerne litt mer fleksibel i frhld til været. Enkelte år, når det regner mye i tiden før 10. august, burde det gis utsatt frist slik at spredninga kan skje under bedre værfrhld nen dager seinere (g unngå fristelsen til å kjøre på vassmetta jrd fr å bli ferdig innen fristen). Argumenter fr lenger frist sm gikk igjen var: Lengre vekstsesng Utfrdrende å rekke når man skal ha åker Krevende fr bønder sm br i mråder med sein vår å rekke fristen I smre med mye dårlig vær blir det vanskelig å bli ferdig med 2.slåtten før fristen. Og da rekker man ikke å få ut gjødsla innen fristen En utfrdring med fristen sm flere trakk fram var at den kunne føre til nen uheldige virkninger på agrnmi/miljø. Fr en del bønder hvr tilskuddet faktisk utgjør en del kan det friste å kjøre gjødsel under ugunstige frhld bare fr å bli ferdig innen fristen. 10 % av bøndene svarte at det hender de sprer gjødsel under uegnede vær-/førefrhld fr å bli ferdig før fristen. Men fr de fleste av søkerne (84 %) var det uaktuelt. «Jeg må vurdere alle år frtløpende. I gde år klarer jeg det, men i dårlige år går det ikke. Tidsfristen er litt urettferdig. De sm br i «tidlige mråder» kan alltid klare det. Vi sm br i mindre «tidlige» mråder klarer det bare i gde år. Det hadde hjulpet mye med 5-10 dager ekstra» «Det viktigste er at man klarer å ta vare på gjødseleffekten. Frist fr spredning må være slik at man får utnytta gjødsla ptimalt»

15 Dersm tilskuddet frsvinner vil du frtsette å spre all husdyrgjødsel før 10. august? Om lag halvparten av bøndene trdde det ville bli mer høstspredning dersm tilskuddet blei tatt vekk. Årsaker sm gikk igjen var arbeidsmengde - dersm tilskuddet frsvinner vil det bli lettere å skyve litt på gjødselkjøringa - g lagerkapasitet. Uten tilskudd vil lageret tømmes litt seinere på høsten fr å redusere faren fr lagertrøbbel m våren dersm sein vår. «Dersm tilskuddet frsvinner kan jeg ikke garantere fr at jeg vil spre alt før 10. august. Da blir det lettere å priritere det vekk til frdel fr andre ppgaver, g deler av gjødsla kmmer ut seinere på høsten» «Tilskuddet gjør at du skjerper deg» «Tilskuddet stimulerer til riktig bruk av gjødsla» Hvrdan dkumenterer du gjødselspredninga? 80% av bøndene svarte at de førte dagbk, mens resten svarte at de gjødsla likt fra år til år, g hadde det meste i hdet. 15

16 Oppsummering: Bønder sm ikke søker på rdninga Ti bønder sm ikke søker m dette tilskuddet ble intervjuet. Ikke uventet svarte alle at manglende lagerkapasitet var årsaken til at de måtte kjøre gjødsel etter 10. august. «Dersm jeg skal kmme meg gjennm vinteren må kjelleren tømmes rundt 20. september. Lagerkapasitet er en str utfrdring. Tidsklemma i løpet av smmeren er gså en utfrdring. Man får aldri gjrt alt man burde g skulle gjrt» Andre betraktninger sm km fram under intervjuene var: Det er kstbart å leie entreprenør. Tilskuddet frsvarte ikke de økte kstnadene, så nå sprer jeg mer gjødsel m høsten på arealet nært gården. På areal sm ligger lenger vekk får jeg gjødsel av en bnde sm har fr mye. Lagerkapasiteten er begrensa, men jeg har ikke regna på hvr mye tilskuddet kan bidra til å betale et nytt lager. Jeg er veldig psitiv til rdninga, men slik det er nå må jeg tømme lagrene mine m høsten. Bygging av tak ver gjødsellageret kunne vært et alternativ. Begrensa lager, mye jrd g stre avstander gjør dette utfrdrende. Vi trenger tida etter 10.august til spredning, selv m vi leier inn entreprenør til deler av jbben. Vi låner t ekstra lager, men likevel har vi fr liten kapasitet. Lagrene er tømt etter 1.slåtten, men de fyller seg pp gjennm smmeren, g vi må pløye ned en gd del i ktber. Enten må vi bygge tak eller ny kum. Det bør i større grad regnes på hva sm lønner seg. Hva vil være kstander g besparelser ved å gjøre frbedringer sm gjør at man kan utnytte gjødsla ptimalt. Dersm en bnde driver 500 daa, tilskuddet er 40 kr/daa g renta er 2,5 % vil tilskuddet betale et lån på kr til bygging av ekstra gjødsellager. Det fins nen entreprenører i fylket sm driver strt med transprt g spredninga av husdyrgjødsel. Disse treffer mange bønder i sitt arbeid, g har gd versikt ver situasjnen rundt m på gårdene. I frbindelse med evalueringen var det derfr interessant å ta kntakt med en av disse fr å høre hva vedkmmende så på sm utfrdrende i frhld til ptimal bruk av husdyrgjødsel. Samtalen ppsummeres i følgende punkter: Fristen 10. august er en utfrdring fr dem sm ønsker tre slåtter Den aller viktigste begrensningen er lagerkapasiteten. Det burde: Satses på økt lagerkapasitet g bygging av satellittlager. Fr mange bønder er det ei utfrdring at grunneierne av leiejrda ikke vil at kjelleren på bruket skal fylles med gjødsel eller at det skal bygges et satellittlager på eiendmmen Samarbeid mellm bøndene i bygda bør økes, men høymle er ei utfrdring i den sammenheng Fylkesmannen/kmmunale landbrukskntr bør være pådrivere fr økt samarbeid g bedre gjødsellgistikk. Se på lkalisering av lager g lgistikk ved utkjøring fr å få redusert kjøring g best mulig utnytting av den ttale gjødselressursen i bygda g aller helst ved bruk av slanger Samarbeid bør stimuleres ved hjelp av tilskudd Frdelen med en entreprenør er at vedkmmende kan spesialisere seg. Ha gdt utstyr, riktig dekktrykk, klarer å tømme kjellerne fr gamle «gjødselfjell» g lignende Sm entreprenør er det krevende å rekke ver alle mråder før graset blir fr langt

17 Før det ble bestemt at tiltaket skulle evalueres hadde Ørskg bndelag sendt inn en sak til fylkesårsmøtet i Møre g Rmsdal Bndelag med verskrifta «Sett fart i engfrnying g avlingsmengd, reduser haustspreidd husdyrgjødsel, - eit «miljø-kinderegg» fr landbruket med hjelp av RMP? Siden brevet var frløperen til at rdninga blei evaluert er det naturlig å ta med deler av innhldet i denne rapprten. «vi har utfrdringar med gamle g fte våte grasvllar, vermdne fr frnying g vedlikehaldsgrøfting. I løpet av ein hektisk vår g smmar kan det vere vanskeleg å setje av tid til dette viktige arbeidet, på større bruk går tida fte med til vekselvis gjødselkøyring g engslått. Tidlegare derimt, vart fte fine august-dagar sett av til frnyingsarbeid. I vår regin er det fullt frsvarleg ut frå agrnmiske msyn å frnye enga til langt uti siste halvdel av august. I RMP-prgrammet er det derimt sett ein frist 10/8 fr tilskt til miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel. Ørskg Bndelag freslår difr: Frist fr tilskt til miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel frlengast til 20/8 ved frnying av eng, der gjødsla vert nedmlda g areala isådd mgåande. Slik vil ein stimulere til større innsats i engfrnyinga, med fte ei heilt annan avlingsmengd, bnden får nytte tida etter hslåtten til å bearbeide såbedet (mindre ugraspress denne årstida) g likevel få t fulle avlingar neste år. Slik kan tnnevis med husdyrgjødsel verte nytta til å auke lkal matprduksjn istaden fr å verte verflatespreidd utanfr vekstsesng til inga nytte!» Knklusjner Gjennmførte intervju med bønder g landbrukskntr viser at tiltaket har hatt ønsket effekt, det vil si redusert høstspredning av husdyrgjødsel. Tiltaket har ført til at mange bønder har gjrt endringer i sin gjødselpraksis slik at spredning av husdyrgjødsel etter 10. august ikke lenger er nødvendig. Typiske endringer har vært at tidlig gjødselkjøring pririteres høyere, lagerkapasiteten er utvida g spredekapasiteten er blitt større. 40 % av bøndene sm deltk i undersøkelsen g sm søker på tiltaket - har ikke hatt behv fr å endre sin gjødselpraksis. Typisk fr disse bøndene er at de ikke har behv fr å spre gjødsel etter 2. slåtten. Frutsigbarhet i rdninga pptar mange av dem sm har gjrt investeringer eller sm vurderte å gjøre investeringer fr å bli tilskuddsberettiget. Den største utfrdringa fr at en enda større andel av husdyrgjødsla i fylket skal bli spredd i vekstsesngen er lagerkapasitet. Det bør vurderes en større satsing på lagerkapasitet/satellittlager/bruk av tmme lager i tillegg til at det bør gjøres et frsøk på å ptimalisere gjødsellgistikken i mange bygder. Dersm bønder i større grad samarbeider m hvem sm kjører hvr kan man spare mye tid g kjøring. 17

18 Nrsk senter fr øklgisk landbruk, NORSØK, er ei privat, sjølstendig stifting. Stiftinga er eit nasjnalt senter fr tverrfagleg frskning g kunnskapsfrmidling fr å utvikle øklgisk landbruk. NORSØK skal bidra med kunnskap fr eit meir berekraftig landbruk g samfunn. Fagmråda er øklgisk landbruk g matprduksjn, miljø g frnybar energi. Nrsk senter fr øklgisk landbruk/gunnars veg 6/NO-6630 TINGVOLL / Telefn: / E-pst: pst@nrsk.n