Generalplan for bekjempelse av Pancreas Disease (PD) for havbruksnæringa på Vestlandet

Transkript

1 Generalplan fr bekjempelse av Pancreas Disease (PD) fr havbruksnæringa på Vestlandet

2 FORORD Næringen tk i 2007 initiativ til en samrdnet kraftinnsats fr å bekjempe Pancreas Disease (PD). Prsjektet har nedslagsfelt fra Rgaland til Hustadvika g går fra Sykdmmens alvrlighetsgrad, sprednings-ptensiale g behv fr samhandling tilsa behv fr en samlet plan fr ppdrettsaktiviteten i PD-mrådet. Farten i næringen sin mstilling er kritisk. Lvgivende g frvaltende myndigheters aktive medvirkning er derfr avgjørende. Behvet fr handlekraft har vært erkjent fra alle parter g på bakgrunn av dette gav Fiskeri- g Kystdepartementet den 14. april 2008 Styringsgruppen fr PD-prsjektet i ppdrag å fremme frslag til en samlet plan fr PD-snen. Planen har fått navnet Generalplan fr bekjempelse av Pancreas Disease fr Havbruksnæringa på Vestlandet eller bare Generalplanen. Styringsgruppen har vært ansvarleg fr utvikling av planen. Det praktiske arbeidet så langt er gjennmført ved arbeidsutvalget sm består av Hans-Inge Algrøy, Reginsjef FHL/Vestnrsk Havbrukslag g sekretær fr PD Styringsgruppen Paul Negård, Prsjektkrdinatr PD-prsjektet Leif-Rune Pedersen, Daglig leder Salmn Grup g nestleder fr Styringsgruppen Cat Lyngøy, Teknlgidirektør Marine Harvest Nrway g leder fr Styringsgruppen Styringsgruppen vil videre gjennmføre Trinn 2 i planen ved hjelp av Reginale team hvr PD-sna er ppdelt i seks reginer. Det er utpekt ledere fr hver av disse teamene. Paul Negård er i tillegg PD-prsjektets krdinatr g faglig ressurs g pådriver i det reginale arbeidet. Hans Inge Algrøy Leif-Rune Pedersen Paul Negård Cat Lyngøy Bergen, september 2008 Fr å gi planen et faglig fundament g integritet har Styringsgruppen engasjert Havfrskningsinstituttet, Veterinærinstituttet g Rådgivende Bilger. Faginstansene sine uttalelser er lagt sm egne vedlegg. Selve Generalplanen er et rent næringssyn hvr vi på en rekke mråder, dg ikke alle, deler syn med våre faglige rådgivere. Styringsgruppen har rientert bransjegruppa i FHL Havbruk m Generalplanen. Styringsgruppa fr PD prsjektet vedtk Generalplanen Trinn 1 i møte den 5. september

3 INNHOLD Trykk på sidetall g km rett til siden 1. Frrd 2 2. Innhld 3 3. Sammendrag 4 4. Bakgrunn g mål Bakgrunn Ansvar g mandat Aktører Mål Metdikk Generalplanen Generell beskrivelse av ønsket mstrukturering Driftstiltak Faglig begrunnelse Unntak Leverandører Helhetlig g samrdnet frvaltning Planmessig utvikling Knsekvensutredning Referanser 26 VEDLEGG 1 - Havfrskningsinstituttet : 8. Virkninger på fiskevelferd 27 VEDLEGG 2 - Veterinærinstituttet : 9. Virkninger på smittespredning 34 VEDLEGG 3 - Havfrskningsinstituttet : 10. Virkninger av tilført nærings- g rganisk stff 50 VEDLEGG 4 - Rådgivende Bilger AS : 11. Virkninger på naturlige bestander av laksefisk 59 VEDLEGG 5 - Rådgivende Bilger AS : 12. Knsekvensutredning 69

4 3. SAMMENDRAG BAKGRUNN Laksesykdmmen Pancreas Disease (PD) får stadig større gegrafisk utbredelse i Nrge, g antall årlige rapprterte utbrudd har økt fra 45 i 2005, til henhldsvis 58 g snaut 100 lkaliteter de t påfølgende årene. Kjernemrådet har vært Vestlandet, men det fryktes at sykdmmen er på vei videre nrdver. Pr. juni 2008 er det rapprtert 43 lkaliteter med utbrudd g 28 lkaliteter med mistanke m PD. Fra å være en sykdm sm helst pptrådte vår, smmer g høst, rapprteres det nå nesten like hyppige utbrudd i vinterhalvåret. Fr å mtvirke dette la Mat tilsynet fram en bekjempelses plan mt PD våren 2007 g en påfølgende snefrskrift fr Vestlandet ble iverksatt høsten Samtidig ble sykdmmen flyttet ver i gruppen av meldepliktige sykdmmer (B-sykdm) med muligheter fr myndighetene til å iverksette tiltak. Parallelt med dette har næringen innsett behvet fr både mer mfattende g samrdnede tiltak fra aktørenes side fr å få bukt med prblemet. Det er derfr ppdrettet en prsjektrganisasjn med frmål å gjennmføre et samrdnet krafttak fr å fjerne PD- prblemet. ORGANISERING OG MÅL Prsjektet sm er et samarbeidsprsjekt mellm næringsaktører g myndigheter, har en tidsramme på tre år, g har nedslagsfelt fra Rgaland til Hustadvika. Sykdmmens alvrlighetsgrad, spredningsptensiale g behv fr samhandling, tilsa behv fr en samla plan fr ppdrettsaktiviteten i mrådet. Utarbeidelse av en slik plan, Generalplan fr Hav bruksnæringa på Vestlandet ble avtalt i møte En fiskehelsemessig g miljømessig mer rbust g bærekraftig næring. mellm representanter fr PD gruppen g Fiskerig Kystdepartementet den 14. april Myndigheter g næring er enige m målene fr et mer planmessig samarbeid : - redusere tap sm følge av PD-utbrudd, - redusere antall PD-utbrudd, - hindre videre spredning av PD, - en fiskehelsemessig g miljømessig mer rbust g bærekraftig næring. På lang sikt er det siste punktet særlig viktig. Smittsmme sykdmmer vil fr all framtid være den største trusselen mt prduktivitet g bærekraft i næringa. I åpne prduksjnssystemer er samarbeid g krdinerte tiltak en frutsetning fr at frebyggende, sykdmsbegrensende g -bekjempende tiltak skal lykkes. PD vil kunne brukes sm mdellsykdm fr å etablere strukturer g krdinerte driftstiltak sm kan gjøre ppdretts næringa på Vestlandet mer rbust g bærekraftig. PRINSIPPRAMMER FOR OMSTRUKTURERING Generalplanen skisserer strukturelle frandringer i lkalisering av lakseppdrettsanlegg langs Vestlands kysten. Den strukturelle enheten er et såkalt Smitte hygienisk Fellesmråde (SF), sm er driftsmessig krdinerte lkaliteter innenfr et gegrafisk mråde. SF ene vil være atskilt av branngater sm skal redusere risiken fr smitte mellm anlegg/lkaliteter g SF er eller i samband med transprt av levende fisk. Tettere lkalisering av anlegg g/eller større anlegg, eventuelt større merder, kan bli en nødvendig knsekvens. Næringen ønsker bedre utnyttelse av gde/velegnete lkaliteter, avvikling av dårlige lkaliteter g større avstandsmessige g driftsmessige sikkerhetsmarginer mellm ulike utsett/fiskegrupper. 4

5 3. SAMMENDRAG Den ptimale størrelsen på en gd lkalitet vil variere mellm næringsaktører. Generalplanens rammer er vedtatt i Styringsgruppen 13. mai 2008 g har fem bærende prinsipp. Disse er : 1. Hensyn til fiskens helse g velferd. 2. Miljømessig bæreevne. 3. Hensyn til vill laksefisk. 4. Hensyn til næringens fremtidige vekst g utviklingsmuligheter. 5. En strukturnøytral plan sm gir rm fr alle aktører. En mer planmessig g krdinert drift med bedre utnyttelse av de beste lkalitetene, gjerne i kmbinasjn med å ta i bruk nye g i nen tilfelle større lkaliteter, vil gi mer rm til utvikling fr alle selskap, uansett størrelse. Parallelt med dette må det iverksettes en rekke frebyggende driftstiltak. En mer planmessig g krdinert drift med bedre utnyttelse av de beste lkalitetene. Det viktigste enkelttiltak er etter næringens syn at all fisk sm settes ut i PD-snen blir vaksinert mt sykdmmen. PD-snen på Vestlandet er delt i 6 reginer/reginteam. Utgangspunktet fr Generalplanen er å mstille eksisterende ppdrett av laksefisk i sjø til færre g bedre egnete lkaliteter, der en kan ha større prduksjn uten at det skal gå på bekstning av fiskehelse g -velferd, miljø, naturressurser eller samfunn. PD-snen strekker seg ver alle Vestlandsfylkene, g invlverer således mange planmyndigheter både på fylkes- g kmmune-nivå, samt mange ulike frvaltnings myndigheter. Dette innebærer at frvaltningen, sammen med reginale g lkale planmyndigheter, står fran stre utfrdringer når det gjelder samrdning. Det er et strt behv fr krdinering av næringens g myndighetenes tiltak g planer. Generalplanen er inndelt i t faser g første fase skisserer generelle rammer fr virkninger på natur/miljø g de ressurser sm er knyttet pp mt disse. Ved først å få vedtatt en Generalplan, vil hvert enkelt spesifikt lkalitetsknyttet tiltak etterpå kunne behandles sm del av en samlet reginal plan. VIRKNINGER PÅ FISKEVELFERD Havfrskningsinstituttet har bidratt til rapprten med kunnskap m fiskevelferd sm er et viktig grunnlag fr både vellykket prduksjn g fr smittefrebyggende g sykdmsbekjempende tiltak. Gde miljøfrhld, gd vannutskifting g dermed tilgang på ksygen, er helt avgjørende fr fiskens trivsel, vekst, mtstandskraft mt sykdm g andre følgevirkninger av stress sm kan utløse sykdmsutbrudd. De viktigste miljørelaterte prduksjnsfaktrene i fiskeppdrett er ksygen g temperatur. Temperaturen i verflatevannet kan variere mye etter årstid, g ksygeninnhldet i vannet synker med økende temperatur g salthldighet. Særlig ksygentilgangen reguleres av vanngjennmstrømmingen i merden. Ntveggene g fisketettheten bremser vannstrømmen kraftig. Ugunstige frhld i merdmiljøet påvirker fiskens velferd negativt. Fisken kan vise atferdsmessige g fysilgiske stressrespnser ved at den trenger seg sammen i de gunstigste mrådene av merden, eller at respnsen på fôring er laber. Etter krtvarige g ikke fr alvrlig miljøfrhld vil fisken relativt raskt rehabiliteres uten varige mén. Er tilstanden derimt krnisk g langvarig vil dette etter hvert føre til at fisken ikke greier å vedlikehlde essensielle krppsfunksjner. Det freligger en rekke indikasjner på at mange sykdmmer ligger latent, g at sjukdmsutbrudd inntrer når fisken påføres stressende frhld. 5

6 3. SAMMENDRAG Mer satsing på kunnskap g vervåking av ppdrettsmiljøet er nødvendig fr å kunne utvikle bedre teknlgi g best mulig lkalisering av merdanleggene, g få økt frståelse av sammenhengene mellm merdmiljø, helse g velferd. Dette er gså et nødvendig skritt fr at næringen skal kunne utvikle seg, gså når det gjelder dyrevelferd. VIRKNINGER AV SMITTESPREDNING Veterinærinstituttet har bidratt til rapprten med kunnskap m hvrvidt den skisserte mstrukturering vil gi redusert smittespredning mellm anlegg g fra anlegg til ville bestander av laksefisk. PD-viruset kan verleve fritt i sjøvann, men verlevelsen vil avhenge av rganisk belastning, salinitet, temperatur m.m. Det antas at vertikalverføring av smitte ikke kan utelukkes, men at hrisntal smitteverføring, direkte eller indirekte, mellm anlegg i sjø i dag er den frem tredende smittevegen. All smlt sm skal settes ut må ha gd kvalitet g helsestatus. Det freslås klarere hygieniske barrierer mellm brønnbåter sm transprterer smlt, sm går med fisk til slakt eller sm utfører srteringsppdrag. Dagens hyppige bruk av brønnbåter til srtering bør revurderes. Også en standardheving når det gjelder transprt av slaktefisk er påkrevd. Det må utarbeides kmplette beredskapsplaner fr risiksituasjner. Kapasitet til pptak, håndtering g lagring av dødfisk må stå i frhld til lkalitetens størrelse. Flytting av allerede sjøsatt fisk frarådes. Standarden på sykdms vervåkning g smittehygieniske rutiner kan g bør heves. Vaksinering kan, på samme måte sm med furunkulse, være med g kntrllere PD, slik at det ikke lenger utgjør et vesentlig prblem fr næringen. PD-vaksine gir imidlertid ikke beskyttelse mt framtidige, ptensielt tapsbringende sykdmmer. VIRKNINGER AV TILFØRSLER AV NÆRINGS- OG ORGANISK STOFF Bærekraftig lkalisering av stre anlegg blir en utfrdring. Det må velges steder med gde strømfrhld g lkalitetene må ha gd resipientkapasitet med gd gjenhentingsevne mht tilførte stffer. Havfrsknings instituttet har levert en innledende utredning mkring disse frhld. (jf. Vedlegg 3) Den største bunnpåvirkningen under anlegg er til vanlig begrenset til lkaliteten g det umiddelbare nærmrådet. Unntaket er særlig gde lkaliteter der gså påvirkningen under selve anleggene er relativt liten. Innen de enkelte mrådene må det altså skilles mellm en lkal, men fte str påvirkning knyttet til tilførsler av rganisk materiale fra anleggene, g en mer diffus, kumulativ påvirkning knyttet gså til de nærliggende mråder. Med dagens teknlgiske plattfrm er det grunn til å tr at den lkale miljøpåvirkningen i mange tilfeller vil begrense prduksjnen innen et mråde. VIRKNING PÅ VILLE FISKEBESTANDER Smitte, parasitter g rømming fra fiskeanlegg kan stedvis medføre betydelig press på ville fiskebestander. Rådgivende Bilger AS (RB) har utarbeidet en innledende utredning mkring disse frhld, (jf. Vedlegg 4) Generelt vet man lite m villfiskhelse i frhld til sykdmmer sm frekmmer på ppdrettsfisk. Man kan anta at en redusering av smittepresset i hvedsak må skje ved økt avstand til viktige mråder med ville bestander av laksefisk. Redusert smittepress på våren vil ha gunstig innvirkning på utvandrende laksesmlt, mens sjøauren vandrer i fjrdene g langs kysten hele smmeren g er derfr mer kntinuerlig ekspnert. 6

7 3. SAMMENDRAG Laks sm har rømt tidlig, fr eksempel sm smlt, g har hatt et lengre pphld bak seg i det fri, vil ha en kndisjn mtrent sm villaks, g det er vist at tidlig rømt laks har høyere gytesuksess sammenlignet med nyrømt ppdrettslaks i knkurranse med villaks på gyteplassene. Fåtallige bestander er mer sårbare fr påvirkning fra rømt ppdrettslaks, siden disse der vil utgjøre en relativt høyere andel av gytebestanden. Synkrnisert brakklegging av anlegg i et større mråde på ettervinteren er en driftsfrm sm vil være svært gunstig i frhld til prblematikken rundt lakselus g villfisk. Utsettstidspunkt fr smlt har gså betydning fr påvirkning av villfisk mht rømming, lakselus etc. 7

8 4. BAKGRUNN OG MÅL 4.1 BAKGRUNN Hvedverskriften fr hele PD-prsjektet er å sikre Vestlandets fremtidige ptensiale sm sjømatprdusent. Økningen i virussykdmmen Pancreas Disease på laksefisk i mrådet har tiltatt kraftig de siste årene, g det er akutt behv fr å bekjempe sykdmmen sm nå truer grunnlaget fr næringens verdiskapning på Vestlandet. Oppdrettere g myndigheter har diskutert tiltak ver flere år g enkelte er iverksatt. Tiltakene har imidlertid ikke hatt mfang, innhld g samrdning sm har gitt ønsket g nødvendig effekt. Mattilsynet la fram en Bekjempelses plan mt PD våren 2007 g en påfølgende snefrskrift fr Vestlandet ble iverksatt høsten Samtidig ble sykdmmen flyttet ver i gruppen av meldepliktige sykdmmer (B-sykdm) med muligheter fr myndighetene til å iverksette frebyggende tiltak, samt tiltak ved utbrudd g mistanke. Parallelt med dette innså ppdretterne at det var behv fr mer mfattende g samrdnede tiltak fra aktørenes side fr å få bukt med PD-situasjnen. Det ble derfr pprettet en prsjektrganisasjn med frmål å gjennmføre et samrdnet krafttak. Dette prsjektet har en tidsramme på tre år. Samtidig er det et mål å gjøre næringsstrukturen, både arrnderingsmessig g driftsmessig, mer rbust mt eksisterende g framtidige smittsmme sykdmmer. 4.2 ANSVAR OG MANDAT Styringsgruppens mandat er frmulert sm følger: a. Fastsette en verrdnet strategi g sette mål fr bekjempelse av PD, herunder å identifisere g priritere mellm ulike tiltak. b. Sikre etablering av reginale sneteam g freslå mandat fr disse. c. Stå fr verrdnet myndighetskntakt, herunder å gi høringsuttale til snefrskrift mt PD g fremme rammevilkår fr bekjempelsen. d. Bevirke knkurranse, tilgjengelighet g kstnadseffektivitet fr PD-vaksine spesielt g fr vaksiner generelt. e. Sikre aktiv g praktiv kmmunikasjn av prsess, tiltak g resultater fra arbeidet. Snen er delt i 6 reginer/reginteam, hver med en utpekt ansvarlig leder. Videre har styringsgruppen utarbeidet mandat fr disse reginteamene : 1. Frebygge g bekjempe PD innefr snen i henhld til styringsgruppens hvedmålsetning sm er å : a. Redusere tap ved utbrudd. b. Redusere antall PD utbrudd. c. Hindre videre spredning av PD. 2. Vurdere gegrafiske nedslagsfelt fr (SF) evt splitting, endring eller sammenslåing. 3. Sikre at alle næringsaktører innenfr SF får mulighet til å være representert i sneteamet. 4. Definere, faglig frankre g evaluere gegrafisk utstrekning av SF samt branngater mellm disse. 5. Være frvaltningsapparatets primærkntakt når det gjelder fellestiltak mt PD innefr SF. 6. Avsette særlig skjermede mråder fr stamfiskprduksjn i samråd med nabsner. 7. Bevirke lkal g reginal kunnskapsbygging g mtivasjn fr gjennmføring av PD-strategien. 8. Rapprtere aktivitet g tiltak til PD-styringsgruppen. 8

9 4. BAKGRUNN OG MÅL 4.3 AKTØRER Alle selskaper i PD-snen var i utgangspunktet kandidater til å være aktører i dette stre g samrdnede prsjektet. På det grunnlaget gikk det ut invitasjn til samtlige ppdrettselskap. Medlemskap i prsjektet innebærer gså øknmisk ansvar fr gjennmføringen. Av ttalt 342 knsesjner i mrådet har 337 (99 %) sluttet pp m tiltaket g frpliktet seg til å bidra med kr pr. knsesjn ver en treårsperide. Av ttalt 342 knsesjner i mrådet har 337 (99 %) sluttet pp m tiltaket Det ble etablert en styringsgruppe fr ppdretterinitiativet i september 2007 med representanter fra matfiskdelen av næringen. Flertallet av de stre selskapene har egne representanter i styringsgruppen mens de mindre selskapene, sm i hvedsak gså har medlemskap i innkjøpsfreninger etc., representeres av utsending fr dette fellesskapet.styringsgruppen består i dag av følgende persner : Terje Mss, Grieg Seafd Gerhard Alsaker, Alsaker Fjrdbruk Rlv Haugarvll, NRS Leif Rune Pedersen, Salmn Grup Gustav Flkestad, Sævareid Fiskeanlegg Nils Arve Eidsheim, Sjøtrll Havbruk Alf-Helge Aarskg, Lerøy Seafd Grup / Willy Berglund, Lerøy Vest Cat Lyngøy, Marine Harvest Nrway Hans-Inge Algrøy, Vestnrsk Havbrukslag Slveig Willis, HAVdyrkerne Olav Svendsen, Bremnes Seashre Carl Erik Arnesen, Firda Sjøfarmer til stede, ble gitt fullmakt til arbeidsutvalget i Vestnrsk Havbrukslag til å utnevne en styringsgruppe fr PD-arbeidet på Vestlandet. Utvelgelsen skulle baseres på innkmne frslag fra ppdrettsbedriftene. Til leder av 4.4 MÅL gruppen ble valgt Cat Lyngøy g sm nestleder Leif Rune Pedersen. Hans Inge Algrøy er gruppens sekretær. Paul Negård er senere ansatt sm prsjektleder/krdinatr fr prsjektet g han inngår i rsjektadministrasjnen. Myndigheter g næring er enige m at det er grunnlag g behv fr tett samarbeid m denne saken, g igangsetting av generalplanarbeidet er en frukt av dette samarbeidet. Myndigheter g næring er gså enige m målene fr et mer planmessig samarbeid : redusere tap p.g.a. PD-utbrudd redusere antall PD-utbrudd hindre videre spredning av PD en mer rbust g bærekraftig næring Arbeidet med Generalplanen vil skje i t trinn. Trinn 1, sm en er inne i nå, er at næringen utarbeider en prinsippskisse til handlingsplan sm frelegges myndighetene. Av hensyn til seriøsitet g grundighet når først næringen skal fremme en Generalplan fr PD sna, freslår PD arbeidsutvalget å dele planen inn i t trinn. TRINN 1: Fremming av prinsippskisse til høring hs ppdretterne på Vestlandet g tilslutning hs myndighetene. Denne innehlder gså en verrdnet knsekvensvurdering fra relevante fagmiljøer. Bakgrunnen fr utvelgelsen av persner til gruppen var at det på et ppdrettermøte i Bergen den 5. september 2007, hvr strparten av næringen på Vestlandet var TRINN 2: Videre påbygning av Trinn 1 med prduksjnsplaner, Smittehygieniske Fellesmråde (SF er) g mdellverktøy. 9

10 4. BAKGRUNN OG MÅL 4.5 METODIKK Styringsgruppen består av representanter av både stre g små ppdrettsselskap. Prsjektets gjennmslags kraft står g faller med en samlet ppslutning m drifts- g strukturelle tiltak sm fremmes i Generalplanen. Øknmisk løfteevne g dermed mstillingskraft vil variere sterkt mellm aktørene samtidig sm stre g små selskap vil merke skadevirkningene av PD på ulikt måte. Arbeidsutvalget har frberedt sakene med innstilling til Styringsgruppen. Beslutningene i Styringsgruppen er kun fattet på grunnlag av enighet. Vedtak sm gruppen har gjrt har derfr vært gjenstand fr grundig diskusjn g tautrekking. Imidlertid har det aldri vært tvil m nødvendigheten fr å handle reslutt g samlet i frhld til PD-bekjempelsen. Det har imidlertid gså vært klart fra dag èn at både næring, frskning, leverandører g myndigheter har ulike, men avgjørende rller i kampen mt PD. Arbeidet så langt har fkusert på driftsmessige tiltak g tiltak sm krever myndighetsgdkjenning g handlekraft. Denne pririteringen har hensyntatt at det er en gd del tiltak sm næringen selv kan gjøre fr å kste fr egen dør. I tillegg er mleggingen av driftsmønsteret nødvendig, men vil ta tid g dermed viktig å få i gang snarest. Neste trinn i prsessen blir transprtsiden sm vil kmme når det er gitt plitisk tilslutning til Generalplanens generelle prinsipper. 10

11 5. GENERALPLANEN 5.1 GENERELL BESKRIVELSE AV ØNSKET OMSTRUKTURERING Dette arbeidet er allerede i gang, g har i mange mråder kmmet langt. PD-prsjektet skal iverksette krdinerte tiltak blant ppdrettsselskapene på Vestlandet. Ett av virkemidlene fr å ppnå prsjektets mål er utvikling av en Generalplan fr arrndering 1) g drift av ppdrettslkalitetene på Vestlandet. En slik plan er åpenbart av frvaltningsmessig karakter g må utvikles i tett samarbeid med plitiske g frvaltende myndigheter. Myndighetene har gså strt fkus på dette fr tiden, jf. frvaltningsregimet sm nå er frespeilet fr Hardanger. 1) Gegrafisk distribusjn g innbyrdes frhld GENERALPLANENS RAMMER OG MÅL Utgangspunktet fr Generalplanen er å redusere risiken fr sykdm ved frebyggende tiltak g ptimalisering av miljøbetingelsene fr ppdrett av laksefisk i sjø. Prduksjnen må fregå på de best egnete lkalitetene, der en ut fra hvert enkelt selskaps mål, behv g filsfi kan ha tilstrekkelig prduksjn uten at det går på bekstning av fiskehelse g -velferd, miljø, naturressurser eller samfunn. Dette betyr at anleggene/lkalitetene rganiseres i gegrafisk atskilte smittehygieniske fellesmråder (SF er) separert av branngater fr å hindre, redusere g frsinke smittespredning. I disse SF ene vil en etablere tjenlige, synkrniserte prduksjnsplaner. PD-prsjektet skal iverksette krdinerte tiltak blant ppdretts selskapene på Vestlandet. Generalplanens rammer er vedtatt i Styringsgruppen 13. mai 2008 g har fem bærende prinsipp. Disse er: 1. Hensyn til fiskens helse g velferd. 2. Miljømessig bæreevne. 3. Hensyn til vill laksefisk. 4. Hensyn til næringens fremtidige vekst g utviklingsmuligheter. 5. En strukturnøytral plan sm gir rm fr alle aktører. En samlet plan fr ppdrett av laksefisk i PD snen skal, på et verrdnet nivå, ivareta g bidra til : At det etableres g videreutvikles rbuste driftsmdeller sm reduserer bilgisk risik i prduksjnen. At næringen har frutsigbare utviklingsbetingelser. At næringen heller ikke fremver etterlater seg varige ftavtrykk i miljøet. En helhetlig g samrdnet frvaltning av sjømatprduksjnen reginalt g kmmunalt. En bedre rganisering g krdinering av næringen har et ptensiale fr generelle effekter gså mt andre sjukdmmer enn PD, bl.a. lakselus. ROLLER OG OPPGAVEFORDELING Tiltakene i Generalplanen skjer på fire nivå sm vist i figur 1 hvrav næringen selv må ta hvedansvar fr de fleste av tiltakene. 11

12 5. GENERALPLANEN Tiltak på ulike nivå Kampen mt PD Prduksjnstiltak PD Styringsgruppa Reginale Team Regelverk & Frvaltning Gjennmføre vedtatt driftstiltak Leverandør knrtrll Søke g anvende kunnskap Kmmunisere med mliggende anlegg Generalplanen Del 1 Tilgang /ptimalisering av færre, større g nye lkaliteter Overrdna frvaltningskntakt Kunnskapsspredning Kmmunikasjn/ samrdning Generalplanen Del 2 PD snefrskrift Etablere SFer g Behandle branngater Generalplan Identifisere de Praktisk frvaltning beste lkalitetene Samhandling mellm Etablere g frvaltningsrgan synkrnisere prduksjnsplaner Figur 1: Rller g ppgaver frdelt mellm PD-initiativets ulike aktører 12

13 5. GENERALPLANEN STRUKTURELL ORGANISERING Generalplanen vil derfr mfatte strukturelle/arrnderingsmessige tiltak i frm av : Bedre utnyttelse av de gde lkalitetene, (med gde lkaliteter menes i denne sammenheng de lkaliteter sm ivaretar planens mål g bærende prinsipper på best mulig måte). Mer ptimal plassering av disse lkalitetene i frhld til hverandre, dvs rganisering i Smittehygieniske Fellesmråder (SF er) g større avstand mellm SF er. Avvikling av dårlige lkaliteter, (dvs lkaliteter sm utgjør en risik fr planens bærende prinsipper). Krdinering av drift / brakklegging innen SF. Strukturell rganisering av den levendefisk-transprt sm faktisk må fregå, i frhld til SF er, (transprtkrridrer/brønnbåtruter). Små ppdrettsbedrifter kan ha spesielle utfrdringer knyttet til mstillingsprsessen. Endring av utsetts mønster i frbindelse med synkrnisering av prduksjns planer vil ramme relativt sett mye hardere idet MTB er knyttet til lkaliteter i et gegrafisk begrenset mråde. En frbigående redusert prduksjn vil derfr ramme småppdrettere urimelig hardt. Videre vil m stilling til drift i minimum t smittehygieniske mråder kreve et visst minimum antall knsesjner. Det er derfr behv fr et ekstra håndslag til disse bedriftene fr å imøtekmme kravet til mstilling i en vergangsfase. Der det klart er en frdel fr PD-bekjempelsen, vil Styringsgruppen støtte følgende mstillingspakke til småppdretterne: a. Midlertidig (f.eks. 5 år) bruk av gjennmsnittlig MTB (på knsesjnsnivå) ver kalenderåret fr beregning av MTB fr mindre ppdrettere vil være et særlig viktig tiltak. Dette bør øremerkes bedrifter med fra 1 til 5 knsesjner g er et viktig bidrag til mstilling. b. Tildeling av nye knsesjner til mrådet i 2009-runden kan være et psitivt virkemiddel i mstillingsprsessen, jf. eget skriv til Fiskerig Kystdepartementet 23. juni d.å. REGIONAL ARBEIDSPROSESS I en mer detaljert beskrivelse av Generalplanens Trinn 2 er det videre skissert følgende arbeidsprsess reginalt : 1. All fisk sm settes ut i snen skal være vaksinert mt PD. 2. Alle aktører må ha mulighet til å være representert i minst t SF er ved blanding av 0+ g 1-åringsutsett, g/eller i fire SF er ved rene utsett 3. Tenke effektive SF er, praktisk fiskehelse, brakklegging g branngater. Alle må være kreative, åpne i argumentasjnen g løsningsrienterte. 4. Færre, større g nye lkaliteter. Det må gis muligheter fr utvidelse av gde lkaliteter. Effekten av dette er at det blir færre lkaliteter i drift. Det må legges til rette fr samdrift g samlkalisering mellm selskap. 5. Hvert enkelt selskap tar fr seg sine lkaliteter, identifiserer de beste, frdeler sin prduksjn ut fra dette g klargjør uløste behv. 6. Lkaliteter innen ett SF kan ligge nærmere enn 3 km hvis lkale strømfrhld tilsier dette. 7. Aktørene sitter sammen g legger frem sine planer, samrdner disse g legger frem en samrdnet prduksjnplan fr SF fr utsett i 2009 g Selskap/lkaliteter sm driver gegrafisk islert, kan hldes utenfr Generalplanen. 9. Kstnader med dkumentasjn bæres av hvert enkelt selskap eller mrådevis frdelt etter knsesjner. 13

14 5. GENERALPLANEN 5.2 DRIFTSTILTAK Styringsgruppen understreker at like viktig sm den strukturelle delen av Generalplanen, er driftstiltakene. Enighet, gjennmføringsevne g ppfølging av disse vil være en frutsetning fr at en Generalplan skal kunne lykkes. Driftstiltakene er drøftet g priritert etter t akser en tidsakse g en kstnadsakse. a. All fisk vil bli vaksinert mt PD så sant vaksine er tilgjengelig. b. Trygg smlttransprt vektlegges spesielt - f.eks. med øremerkede båter g særskilte prsedyrer fr vask g desinfeksjn, vanninntak g transprtruter. c. Flytting av fisk i sjø vil nrmalt ikke inngå i driftspplegget. d. Fisken skal settes i merd med endelig antall utsett. 2) e. Fisken skal ha r g ikke behøves å srteres, pumpes etc. fr å nå slaktevekt under vennevnte dyre- g bimasse-tetthet. f. Effektiv dødfiskhåndtering både i frhld til pptak, kverning g avtak. 2) Antall fisk utsett pr merd er tilpasset lkalitetens bimassekapasitet på slaktetidspunktet. Gjennmføres av Styringsgruppen Gjennmføres av Lkale SHF team Stre bærekraftige lkaliteter Dyrt Vaksinering Minimalisere håndtering av fisken Lav dyre- g bimasse tetthet Snevis utsett g brakklegging Billig Sikker smlttransprt Frisk, jevn, sjøklar smlt Etablere kmmunikasjnsplan Sikker rganisering av serviceapparat Effektiv dødfisk håndtering * Gdt mærmiljø Sikker slaktefisk transprt Stamfisk beskyttelse * pptak, kverning, lagring g avtak Figur 2: Pririterte driftstiltak sm er vedtatt g kmmunisert av Styringsgruppen 14

15 5. GENERALPLANEN 5.3 FAGLIG BEGRUNNELSE På en gitt lkalitet er fiskens prestasjner en funksjn av : 1. Genetisk g ervervede egenskaper hs fisken. 2. Knsentrasjn g infektivitet av sykdmsfremkallende patgener i miljøet. 3. Lkalitetens miljømessige frutsetninger. 4. Den tekniske rganisering av fisk g anlegg. 5. Grad av påvirkning fra ekstern aktivitet. 6. Kmpetansen til de ansatte. Årsaken til dagens utbredelse g tap på grunn av PD, trr næringen er å finne i en subptimalisering av en eller flere av disse faktrene. STAMFISKHOLD OG VERTIKAL OVERFØRING Vertikal verføring av PD, er vist eksperimentelt fr Sleeping Disease (SAV 2), mens den praktiske epidemilgiske betydningen frtsatt er uklar. Det er sannsynlig at det vil kmme viktige frskningsresultateter på dette feltet i tiden fremver. Viktige tiltaket på krt sikt er å sikre stamfiskens beskyttelse i egne SFer gdt adskildt fra rdinær matfiskprduksjn. I de reginale sneteamenes mandat er det vektlagt å sette av slike mråder. Dette er nødvendig både frdi prduksjnssyklusen er lengre enn fr matfisk, men gså frdi en PD-fri stamfisk representerer den viktigste sikringen mt ptensiell vertikal verføring. GENETISK RESISTENS Naturlig resistens mt sykdm nedarves genetisk g variasjnen kan måles sm variabel verlevelse mellm laksefamilier. Fra Irland hevdes det at det er str stamme frskjell på mttakelighet fr PD. I Nrge har klinisk ut -brudd av PD på lkaliteter med familie merket fisk vist en klar variasjn g dermed mulighet fr å selektere på høyere resistens mt PD (Breck 2007 upubl. data; Graham et al. 2005b; Rdger & Micthell 2005, Strset, Wetten, Santi & Men 2008). Likevel er resistens mt PD en egenskap sm i dag ikke er spesifikt tatt i bruk sm avlsmål da det ikke finnes gde metder fr å måle slik resistens brtsett fra naturlig smitte. En har derfr heller ikke en gd frståelse hvrdan PD-resistens samvarierer med annen sykdms resistens. Av flere rgnleverandører hevdes det nå at resistens mt IPN kan gi økt beskyttelse mt PD, (Aqua Gen AS, 2008) Dette støttes gså av felterfaringer (Landcatch, SalmBreed, Aqua Gen 2007 upubl. data). like viktig sm den strukturelle delen av Generalplanen, er driftstiltakene. NATURLIG RESERVOAR PD-virus er et meget smittsmt virus sm når det påvises i et ppdrettsanlegg, har str sjanse fr å gi klinisk sykdm (Brun Trinatin publikasjn). Det naturlige reservaret fr virus er ikke klarlagt, men det må antas at gså dette viruset har sitt pphav i vill fauna. Fra Irland g Sktland tyder undersøkelser på reginsvise reservar, men spesifikke verter er ikke identifisert (Graham et al 2008 Trinatin publikasjn). Per i dag er det uten tvil våre egne husdyr, dvs ppdrettslaksen sm utgjør det viktigste reservaret. Når det gjelder smitteveier, er hrisntal smitte (fra fisk til fisk direkte eller via mekaniske vektrer) etter næringens g frvaltningens vurdering den klart viktigste. Vertikal smitte er vist eksperimentelt, mens den kliniske betydningen er uklar så lenge slik smitte ikke kan etterprøves i praktisk prduksjn. I plan g tiltak tar næringen likevel høyde fr at en slik kmpnent ikke kan utelukkes. 15

16 5. GENERALPLANEN OVERLEVELSE AV PD-VIRUS Eksperimentelle frsøk viser at PD-virus har høy grad av verlevelse i miljøet ved lave temperaturer, høy salthldighet g lavt rganisk materiale (Graham et al. 2007a). I brønnbåt sm transprterer smittet fisk er PD-virus påvisbart fritt i vann, fra prteinskum g fra grønn algefilm i lsserør. Virus er gså påvist med Real-Time PCR ver flere uker i skum fra brønnbåt (Bergtun, Devld 2008, upubl. data). Dette betyr at virus kan smitte ver lange avstander, det kan verføres med smittet smlt eller slaktefisk, eller med brønnbåtaktivitet. Frsøk har gså vist at det kan isleres virus fra lus sm har beitet på ppulasjner i PD-anlegg (Pettersn et al 2008) PD-virus må antas å være mer eller mindre endemisk tilstede i hele PD snen. Smittetrykket må antas å ha økt de senere årene i takt med økende antall kliniske utbrudd. SMITTEFOREBYGGING PÅ LOKALITET Fruten smittefrebyggende tiltak i frm av SF er g branngater, er knkrete driftstiltak på anleggene viktige. I hvedsak handler disse m t delmål: 1. Å styrke fiskens evne til å mtstå smitte. 2. Å redusere virusutskillelse til miljøet. STRESS OG DYREVELFERD Fr å gi klinisk sykdm, er det ikke tilstrekkelig at fisken blir ekspnert fr viruset, den må i tillegg svekkes eller gjøres mer mttakelig ved subptimale miljøbetingelser (Frst et al 2007 Trinatin publikasjn). I ti år har en søkt å få til en funksjnell smittemdell, men uten hell. Først når miljøbetingelsene subptimaliseres viser smittefrsøk etterprøvbare resultater. Fisken kan altså gjerne være utsatt fr virus uten at sykdm utvikles. Det er viktig fr næringen at myndighetene legger til rette fr at de beste lkalitetene kan nyttes til fulle Fiskens velferd, eller mer flkelig, hvrdan fisken pplever sitt nærmiljø, er i denne sammenheng helt sentralt i frståelsen hva sm skal til fr at sykdm bryter ut. Lenge før fisken blir syk g dør har den gjentatte ganger blitt ekspnert fr et subptimalt miljø sm svekker immunfrsvaret, fôrpptak g evne til å pphlde nrmale krppsfunksjner. Dette handler m lkalitetens grunnleggende frutsetninger, men gså m rganisering av fisk g teknlgi på en gitt lkalitet. Mer kunnskap g målemetder må til fr å løfte næringens bevissthet på dette mrådet. Det er viktig fr næringen at myndighetene legger til rette fr at de beste lkaliteter kan utnyttes til fulle. Dette gir næringen mulighet til å ppgi subptimale lkaliteter. Færre, bedre g nye, lkaliteter kan bidra til å gjenvinne sykdmsmessig balanse. I den sammenheng er det viktig å understreke at stre lkaliteter ikke er løsningen fr alle næringsaktørene. Felles fr både stre g små aktører er imidlertid behvet fr bedre lkaliteter til beste fr fiskens ytelse, helse g miljø. KRAV TIL EN LOKALITET Tidlig på nitti-tallet flyttet næringen ut av skjermede bukter g viker frdi de strømsvake lkalitetene ikke kunne tilby gde nk vekstbetingelser fr fisken samt at lkalitetenes bæreevne ikke var tilstrekkelig. Et flertall av de mellmstre lkalitetene sm da ble tatt i bruk, har prdusert jevne g frutsigbare resultater helt til PD etablerte seg med slid ftfeste på Vestlandet. Dagens mstilling har likhetstrekk med frrige restrukturering, bare i en mer samrdnet frm g på et mer kvalifisert grunnlag. 16

17 5. GENERALPLANEN Naturgitte frutsetninger fr ppdrett varierer sterkt fra lkalitet til lkalitet. Grunnlaget fr valget av lkalitet tar utgangspunkt i søkers praktiske behv, et begrenset antall målinger av miljøparametre ver en peride samt det muliges kunst. Det muliges kunst er dessverre altfr fte et kmprmiss sm går utver fiskens velferd. Dette handler ikke bare m hvr det kan etableres nye lkaliteter, men gså i høy grad hvr str frihet sm gis fra frvatningen fr hvrdan anlegget kan plasseres på lkaliteten. Fleksibilitet innenfr et gitt areal vil være bra fr dyrevelferd, fiskehelse g miljø. Mange av lkalitetene på Vestlandet kan fr eksempel ptimaliseres g utvides ved justeringer av anleggets plassering. Til dette trengs dkumentasjn g grunnleggende verktøy fr å frstå hvrdan slik ptimalisering bør skje. Slik dkumentasjn vil gså lette g effektivisere frvaltningens evne til å treffe gde vedtak. Enhver lkalitet har et mråde sm den påvirker i frm av utslipp av rganisk materiale, lus g smittestffer. Dette er en funksjn av dminerende strømmønster, tidevann, bølger, vind g årstidsvariasjner. Bare de siste årene har det blitt utviklet mdeller sm i større grad evner å beskrive g kvantifisere disse størrelsene i tid g rm. Å fullstendig unngå at lkaliteter påvirker hverandre anses sm utpi. Men å kvalifisere g kvantifisere hvem sm påvirker hvem, gir rm fr å treffe gde frebyggende tiltak, samt å avstemme hvrdan SF er bør rganiseres, hvr det er bra å legge branngatene g tilsvarende brønnbåttrafikk. Dette er derfr et avgjørende verktøy i kampen mt PD spesielt, men gså mt nye agens sm måtte kmme. Gd smltkvalitet g lav dyretetthet i tidlig sjøfase, er svært sentralt DYRE- OG BIOMASSE-TETTHET I frskriftssammenheng fkuseres det på bimassetetthet, dvs kg/m3. Virus er imidlertid ikke pptatt av bimasse, men mer på antall tilgjengelige verter. Fr å infisere verten må virus bryte den første barrieren sm er fiskens generelle immunfrsvar. Fr flere av kjente fiskevirus gjelder den grunnregel at dess yngre individet er, dess mer mttakelig er det fr virus g dess høyere er dødeligheten (Ref IPN, ILA, IHN). Gd smltkvalitet g lav dyretetthet i tidlig sjøfase, gjerne kmbinert med økt smltstørrelse, er derfr svært sentralt. Et fellestrekk fr de ppdretterne sm gjør det bra midt i PD-land, er nettpp rbust smlt g lav dyretetthet. Tilsvarende vil det å frsinke intrduksjnen av virus i en fiskeppulasjn, frsinke utbrudd av klinisk sykdm g med all sannsynlighet gså redusere tapene. Bimassetetthet er mer aktuelt i den andre enden av prduksjnen. Igjen blir det lite egnet å ta utgangspunkt i kg/m3 da tetthet må sees i lys av vannutskiftning, merdens strømvindu g ksygenmetning. Imidlertid vil de lkale frhld være avgjørende. Dette reflekteres i at nen lkaliteter gjerne må ha lav tetthet, mens andre lkaliteter kan tilby miljøfrhld sm takler større tettheter. Uansett er erfaringen at bimassetetthet må tilpasses lkalt fr å unngå ksygenstress, lavere fôrfrdøyelighet g risik fr sykdm. PD-utbrudd med str bimasse antas gså å gi en betydelig økt utskillelse av virus. Dessuten er det svært tapsbringende å få PD-utbruddet sent i prduksjnen, særlig i frm av kvalitetsfrringelse på prduktet. 17

18 5. GENERALPLANEN FLYTTING OG SORTERING AV FISK Undersøkelser viser at flytting av fisk innebærer en betydelig risik (Brun et al. 2003; McLughlin et al. 2003; Rdger & Mitchell 2005). I minst mulig grad å håndtere fisken fra utsett til slakt er derfr et sentralt tiltak. Dette kan bare frenes med at det settes lavere tetthet per nt g går derfr gdt sammen med behvet fr lavere dyretetthet. I dag pririteres endelig antall utsett, slik at fisk kan stå urørt fra utsett til slakt. Hvis srtering må gjennmføres anbefales passiv srtering i vann. Dette tar gså brt ptensiell risk ved besøk av brønnbåt. VAKSINERING Vaksinering er et perasjnelt krevende g dyrt tiltak sm det i næringen knyttes str frventning til. Næringen har histrisk hatt str hjelp av vaksinering. Frebyggende helsearbeid har derfr slid ftfeste i nrsk ppdrett, Dette viser gså at næringen mener alvr. Det investeres altså kr. 2,- ekstra per smlt i snen. Med 120 milliner utsatt smlt per år (ca smlt per knsesjn) utgjør dette 240 milliner krner i grunnlagsinvestering fr snu den negative trenden. Utviklingen av vaksine har dessverre gått tregt. Dette skyldes tre frhld : Bruken av viruset i vaksine er patentbeskyttet, ne sm ikke frhindrer frskning på viruset, men gjør slike investeringer mindre attraktive g usikre. Teknisk-bilgiske utfrdringer i frhld til PD-virusets karakterisering, ppfrmering g smittemdeller. Tilgang på aktuelle dser. Næringen ville kjøpt en effektiv vaksine allerede i Men det er først fra høsten 2008 at det kan påregnes tilstrekkelig tilgang på dser. - til frskjell fra skadebegrensende medikamentell behandling. Sm med furunkulse har en håp m å kntrllere PD slik at den ikke lenger utgjør et vesentlig prblem fr næringen. Det vites ikke i dag nøyaktig hvr effektiv andregenerasjns vaksinen er, men vi er rimeleg sikre på at den vil representere et viktig hjelpemiddel i kampen mt PD. GENERALPLANEN ER DERFOR HELT KLAR PÅ AT ALL FISK I PD-SONEN SKAL VAKSINERES MOT PD. Et slikt tiltak vil gjøre at en raskere gså får høste gevinst av knvensjnelle smittehygieniske tiltak da smittepresset vil dempes i hele PD-snen. Vaksinen er den hittil klart dyreste sm er utviklet fr det nrske markedet. I minst mulig grad å håndtere fisken fra utsett til slakt er et sentralt tiltak. Det er prblematisk fr næringen at bruk av viruset til kmmersielle frmål er patentert g at bare én leverandør er i psisjn. Styringsgruppen har vanskelig fr å se at patentering av virus eller andre patgener i nrsk ppdrett innebærer vesentlige frdeler fr næringen. Imidlertid er ulempene åpenbare. Prblemet er ikke spesifikt knyttet til PD-vaksine, men blir utløst g visualisert frdi dette er det første prduktet sm når markedet under patentbeskyttelse. Næringen bestrider ikke den Eurpeiske Patentlvgivningen per se, eller det enkelte selskaps rett til å søke patenter, men vi trenger klare frutsigbare mekanismer sm gjør at andre leverandører kan kmme på markedet fr eksempel ved sublisensiering. 18

19 5. GENERALPLANEN Styringsgruppen ber derfr Fiskeri-g Kystdepartementet ta initiativ på vegne av næringen til å sette en ny dagsrden innen dette viktige mrådet. Det er flere grunner til at dette er viktig: a. Fr det første ville næringen på Vestlandet ha tatt i bruk vaksine allerede i 2004 hvis den var tilgjengelig. Siden da har en altså hatt fire år med en stadig verre PD-utvikling. Næringen har tapt flere milliarder g nrsk laks sm merkevare har fått en stripe i lakken. Fruten dette, blir selvfølgelig snuperasjnen større, dyrere g mer kmpleks. Slike situasjner vil det kmme flere av, bare med den frskjell at innsatsfaktren, næringens samlede eksprtverdi øker fra år til år. Hensynet til ptensielle knsekvenser på verdiskapning, dyrevelferd, villfisk g miljø må etter vårt syn tillegges en stadig økende vekt. b. Fr det andre er utvikling av virusvaksiner generelt krevende g frskningen på mrådet fremmes best ved knkurranse på mrådet. Frskningsmiljøet består av tre kmmersielle aktører g et tilsvarende antall ffentlige frskningsinstitusjner. Sjelden er prttypen en str suksess. PD-vaksinen er intet unntak. Manglende kraft g bredde i frskningen er avgjørende fr at næringen ikke skal bli frsøkskanin fr halvferdige prdukter. Status i dag er at vi har èn kmmersielt tilgjengelig vaksine hvis effekt gjenstår å validere, samt èn knkurrerende vaksine gdkjent fr feltfrsøk. Sistnevnte kan, uansett effekt, ikke selges uten patenthavers samtykke til sub-lisensiering. c. Fr det tredje, er det begrenset hvr mange ulike vaksinasjnsstikk fisken kan tåle før den skal gå i sjøen. Smlten kan tåle t stikk, men neppe flere. Dagens stringente patentsystem kan føre til at en må velge brt en eller flere sykdmmer fra vaksinen frdi det er ulike selskap sm besitter patentrettighetene. ERNÆRINGSMESSIGE TILTAK - FÔR Både fra humanmedisin g dyremedisin er det slid dkumentasjn på at tilpasset ernæring kan endre et sykdmsfrløp g begrense lidelsen fr pasienten ved en rekke sykdmmer. Det er liten tvil m dette gså er tilfelle fr laksen. Leverandørindustrien lanserte de første funksjnelle fôrtypene fr ver ti år siden. Felles fr alle de stre fôrleverandørene er utvikling g markedsføring av anrikede dietter til både preventiv, lindrende g restituerende bruk i PD anlegg. Det har vært gjennmgående krevende å etterprøve de funksjnelle diettenes effekt ved sykdm i felt. Inntil nylig har dette i str grad vært basert på en teretisk tilnærming. Det er gså vanskelig å teste slike fôr eksperimentelt siden det ikke finnes gde smittemdeller fr PD. På dette mrådet skjer det en rask metdeutvikling. Det kan nå synes sm den eksperimentelle dkumentasjnen på mrådet er styrket. I kntrllerte smittefrsøk er det nylig vist at frsøksdietter med tilpasset ernæring g spesifikke funksjnelle kmpnenter gir lavere grad av rganskade på pancreas, hjerte- g skjelett-muskulatur. Frsøkene viste gså lavere dødelighet i prøvegruppen sammenlignet med kntrllgruppen sm gikk på standard kmmersielt fôr (Pers.med. McGurk, 2008). I kntrllerte smittefrsøk g strskala feltfrsøk er det videre vist at spesialfôr gir raskere heling av skader i pancreas g redusert tilveksttap i sykdmsperiden (Pers.med. Lygren, Myhr, 2008). SMITTEFOREBYGGING VED TRANSPORT Redusert antall brønnbåtkntakter Næringen er avhengig av prfesjnelle transprtører. Både ved utsett av smlt, ved evt. srtering g ved slakt er det vanlig å bruke brønnbåt. Ikke dest mindre er det en klar ppfatning at vi nettpp her står venfr en av de største smittemessige utfrdringene g at bruken av brønnbåter bør minimaliseres. Risikanalyser fra ILA-epidemien i Skttland bekrefter en frhøyet risik fr ILA-utbrudd ved hyppig brønnbåtkntakt (Murray 2002). Det er ingen grunn til å tr at PD ikke følger samme mønster. 19

20 5. GENERALPLANEN Sikker smlt g slaktetransprt Smittemessig risik rundt utnyttelsen av brønnbåtene vil gis høy priritet i arbeidet fremver g kan bare løses i samarbeid med brønnbåtnæringen selv. Næringens erfaringer er at det ver tid ikke er fysisk mulig å hlde brønnbåter smittefrie. Selv med gde prsedyrer, egenkntrll g inspeksjner, er verføring av smitte med brønnbåter svært sannsynlig. Slik verføring kan skje frdi: en ikke kjenner smittestatus på fisk sm kmmer fra friske anlegg, en ikke gjennmfører vask g desinfeksjn i tråd med avtalte prsedyrer, avtalte prsedyrer er utilstrekkelige til å sikre ren båt f.eks. pga fysisk-teknisk utfrming av båten, brønnbåten tar snarveger gjennm mer smittebelastede mråder sm avviker fra avtalt rute eller tar andre typer transprtppdrag (eks. transprt av marine arter, biprdukter eller lignende) før settefisk transprt, båten reinfiseres ved inntak av smitteførende sjø før ny transprten, fisk sitter igjen i rørsystemet etter frrige ppdrag, (sjelden, men dessverre tilfelle). e. Slaktebåter sm kan slakte fisk ved anlegget, kjøle fisken g transprtere lukket til slakteri. f. Brønnbåtpersnell sm frstår ppdragets viktighet g risik g handler prfesjnelt på vegne av ppdragsgiver. g. Kntraktsfrhld g avvik mht. gjennmføring av transprt. Næringen har sm mål, sm del av prsjektet, å utarbeide smittemessige kravspesifikasjner g avvikskntrll til brønnbåtperasjner, i samarbeid med brønnbåtnæringa. TRANSPORT OG MERDSETTING VED SLAKTERI Næringa pplever at krav til transprt g merdsetting av PD-fisk handteres svært frskjellig fra Mattilsynets side. PD-frskriftens bestemmelser ( 14) retter seg mt transprt g merdsetting av fisk med klinisk utbrudd av PD. En pplever imidlertid at det gså pålegges restriksjner fr grupper av fisk med påvist PD-virus (uten kliniske symptmer), g fisk sm har gjennmgått klinisk PD, men sm på slaktetidspunktet ikke har kliniske symptmer g dødelighet, g lave virusverdier. PD-prsjektet er innstilt på at en må iverksette tiltak, men ønsker klarere faglig priritering av vilkårene g enhetlig praktisering. Analysen fr hva sm skal til fr å skape en realitetsendring vi ikke har fått til på tyve år, må gjennmføres sammen med næringen selv, men Styringsgruppen ønsker å signalisere følgende hvedtrekk fr fremtidig transprtbehv : a. Øremerkede g spesialiserte brønnbåter dedikert fr smlt/ferskvannstransprt. b. Brønnbåter sm kan gå lukket ver større avstander. c. Brønnbåter sm kan ivareta både fiskevelferd (i frm av tilstrekkelig vannutskifting) g fiskehelse, (fr eksempel ved desinfeksjn av inntaksvann ved settefisktransprt (UV)). d. Brønnbåter sm kan kjøle slaktefisk under transprt. Smittemessig risik rundt utnyttelsen av brønnbåtene vil gis høy priritet Frmålet med vilkårene er å begrense utskillelse g spredning av PD-virus. PD-prsjektet er ikke uenig i at klinisk syk fisk skiller ut virus ved stressbelastninger. Det er gså enighet m at klinisk frisk, smittet fisk skiller ut virus i minst like str grad. M.h.t. pålegg m lukket transprt g frbud mt merdsetting må en fr hvert av tiltakene vurdere risik pp mt frventet effekt g kstnadene frbundet med gjennmføringen, (knsekvensutredning). Transprt av slaktefisk medfører etter vårt syn en større risik enn merdsetting av fisken ved slakteriet. Merdsetting har str betydning fr lgistikken. Lukket transprt av slaktefisk vil derfr være et langt mer effektivt g mindre inngripende tiltak enn å ikke tillate merdsetting ved slakteri. 20

21 5. GENERALPLANEN Frskjellen i virusutskillelsen ved merdsetting g ved pumping fra brønnbåt (med åpne ventiler) vil i praksis være liten. Frbud mt merdsetting har dessuten flere negative knsekvenser. Pumping direkte fra brønnbåt medfører økt liggetid fr båtene g dermed større tidspress på andre perasjner, f.eks. vask g desinfeksjn. Når en priritering av tiltak er fretatt må en ut fra en kst-/ effekt-vurdering ta stilling til hvilket nivå tiltaket skal iverksettes på, d.v.s. m det skal mfatte klinisk syk fisk, fisk sm har gjennmgått PDutbrudd, fisk med viruspåvisning eller all fisk. I utgangspunktet mener PD-prsjektet at all slaktefisk i PD-snen bør transprteres lukket, g at evt. frbud mt merdsetting reserveres klinisk syk fisk. Transprt av slaktefisk medfører etter vårt syn en større risik enn merdsetting av fisken ved slakteriet. Vilkår sm settes ved transprt g slakting av fisk i PD-snen må være enhetlige, frutsigbare g frhldsmessige. Brønnbåter g transprt av fisk vil bli et sentralt tema i PD-prsjektets del II, både fr næringa i frm av interne rutiner, avtaler, dkumentasjn g bransjestandarder g verfr myndigheter mht. enhetlig frvaltning g tilsyn. KOMPETANSE PÅ MERDKANTEN Det må gså understrekes at de ansattes kmpetanse er svært viktig fr å lykkes. Dette blir sjeldent fremhevet sm en nasjnal ressurs når Nrges frtrinn innen ppdrett mtales. Kmpetansen på anlegget, nærmest mulig fisken, står imidlertid i en særstilling. Men den må vedlikehldes g videreutvikles. Tilgang på rett g relevant kunnskap fr næringsutøverne ute på anleggene er derfr gså vektlagt i Styringsgruppens strategi fr å bekjempe PD. Det er driftsledere g røktere sm utøver de praktiske tiltakene g sm sørger fr at rutiner g prsedyrer etterleves hver dag. BEREDSKAP En effektivisering av prduksjnen vil frsvare økt innsats g ressursbruk på flere viktige driftsmessige perasjner; fr eksempel beredskap g dødfiskhåndtering. Dette er mråder hvr næringen har et ptensiale fr frbedring g prfesjnalisering. I samarbeid med sektr myndigheter g aktuelle aktører vil en utvikle systemer sm på en bedre, sikrere g mer frutsigbar måte ivaretar viktige frebyggende g beredskapshensyn. DØDFISK Tilstrekkelig hyppig dødfiskpptak, kvernings- g lagrings kapasitet, samt sikre rutiner rundt pptak, lssing g transprt av dødfisk vil alltid være av grunnleggende betydning fr å hindre smittespredning. Transprtører av slikt materiale må derfr tas med i en gjennmgang av driftsrutiner. Servicebåter m.v. Fôrbåter, nttransprt g dykkere m.v. utgjør en ptensiell risik både gjennm stress ved anløp g arbeidsperasjner, g fr smittespredning. Det er et frbedringsptensiale både når det gjelder planlegging g gjennmføring av rutiner. 5.4 UNNTAK FRA GENERALPLANEN Planarbeidet skal i utgangspunktet mfatte alle matfiskprdusenter av laks g ørret i hele PD- snen. Selskap/ lkaliteter sm driver gegrafisk islert, kan hldes utenfr Generalplanen når de har en beliggenhet sm helt klart ikke er i nærheten av andre selskaps lkaliteter eller ligger slik at de ikke påvirker andre. Videre legges det ikke pp til at transprt av fisk behandles fullt ut i denne runden. Det betyr ikke at Styringsgruppen anser denne delen fr å være uvesentlig, men en må ta tak i dette stre feltet med en betydelig tyngde g evne fr å endre dagens lite tilfredsstillende situasjn. 21