PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN

Transkript

1 PRESSEMELDING FRA KREDITKASSEN STABILE UTLÅN, TILFREDSSTILLENDE RESULTAT OG ØKT SOLIDITET Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i utgjorde mill. kroner (2 29 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,5 kroner (4,1 kroner) pr. aksje. Styret vurderer resultatet som tilfredsstillende og vurderer det som positivt at soliditeten er klart styrket i. Konsernet hadde rapporterte netto éngangsinntekter på ca. 335 mill. kroner som inngikk i driftsresultat før tap i (netto éngangstap på ca. 7 mill. kroner). Basert på bankens etablerte utbyttepolitikk og årets resultat, samt oppnåelsen av ønsket nivå for soliditet, har styret besluttet å foreslå et utbytte på totalt 827 mill. kroner. Dette tilsvarer 1,5 krone pr. aksje (1,2 krone). Utlånsvolumet i har vært stabilt, i tråd med konsernets målsetting om å øke soliditeten. Kreditkassens kjernekapitaldekning ved årsskiftet var 7,2 prosent (6,5 prosent), hvilket er i tråd med målsatt nivå. Dette gir et godt grunnlag for normal og lønnsom vekst i forretningsvolumet fremover. - Jeg er fornøyd med at konsernet har økt soliditeten gjennom redusert utlånsvekst og økt inntjening. På bakgrunn av blant annet forbedret soliditet har styret funnet det forsvarlig å øke utbyttet for til 1,5 krone pr. aksje, sier konsernsjef Tom Ruud i en kommentar. - Jeg vurderer resultatet som tilfredsstillende når det justeres for enkelte store éngangsinntekter. Inntjeningen er bedret som følge av at vi har prioritert lønnsomhet fremfor vekst. Unormalt lave tap og skatter gjør likevel at vi må forbedre driften ytterligere i 1999 for å kunne vise konkurransedyktig avkastning når disse forholdene etterhvert normaliseres, sier Ruud. - Vi skal styrke inntjeningen gjennom blant annet økte inntekter fra våre aktiviteter i sparemarkedet hvor vi generelt burde ha gjort det bedre i. Samtidig må kostnadseffektiviteten forbedres ytterligere gjennom effektiv utnyttelse av nye IT-systemer og lavere totale utgifter på dette området de nærmeste årene. Mitt mål er å oppnå en viss reduksjon av konsernets samlede kostnader i 1999, avslutter Ruud. KREDITKASSENS ENDELIGE RESULTAT FOR Driftsresultatet før utlånstap for utgjorde mill. kroner (1 854 mill, kroner). Resultatet inneholder rapporterte netto éngangsinntekter på ca. 335 mill. kroner (netto éngangstap på ca. 7 mill. kroner). Det var betydelig renteuro i det norske markedet i annet halvår av. Netto renteinntekter er lite påvirket av renteøkningen. Økningen i rentenivået har gitt resultatnedgang i Norske Liv og reduserte inntekter fra K- Fondene og aksjehandel, mens handel med handel med valuta og finansielle derivater har gitt et bedre resultat enn i. Netto renteinntekter økte med 564 mill. kroner til mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig et høyere gjennomsnittlig innskudds- og utlånsvolum i enn i, samt éngangsinntekter på tilsammen 173 mill. kroner knyttet til to eldre saker. Utlånsvolumet var stabilt gjennom, mens veksten i var på ca. 17 prosent. Kreditkassen har gjennom foretatt en løpende tilpasning av renter på utlån og innskudd som følge av økte rente i det norske markedet, med vekt på å opprettholde et konkurransedyktig tilbud til bankens kunder. Som følge av uroen i rentemarkedet ble bankens gjennomsnittlige utlånsmargin for betydelig redusert, mens gjennomsnittlig innskuddsmargin har økt noe. Andre driftsinntekter økte til 2 51 mill. kroner (1 769 mill. kroner), hovedsakelig som følge av gode inntekter fra handel med valuta og finansielle derivater. Provisjonsinntektene utviklet seg tilfredsstillende, og er totalt sett en stabil og viktig inntektskilde for konsernet.

2 Konsernets driftskostnader utgjorde mill. kroner (3 517 mill kroner). En viktig årsak til kostnadsøkningen er investeringer i nye IT-systemer, som nå i hovedsak er fullført. I tillegg har banken økt satsingen på enkelte områder som for eksempel Christiania Markets, telefonbank, Internettbank og enkelte spareprodukter. Satsingen har medført økte inntekter allerede i. Éngangskostnader relatert til Kreditkassens 15-års jubiléum var inkludert med ca. 4 mill. kroner, og kostnader relatert til fusjonsforsøket med Fokus Bank og Postbanken var inkludert med ca. 18 mill. kroner. Regnskapet inneholder også en avsetning på 3 mill. kroner til overskuddsdeling for de ansatte i konsernet. Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdipapirgevinster) var 61,2 prosent (67,3 prosent). Eksklusive rapporterte éngangskostnader og inntekter var forholdstallet 64,6 prosent. Den underliggende utviklingen i forholdstallet var positiv i. Det var netto tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger også i. De uspesifiserte tapsavsetningene er økt med 25 mill. kroner i løpet av året. Konsernets totale utlånstap i var således 17 mill. kroner (netto tilbakeføring 419 mill. kroner). Ved årets slutt var konsernets forvaltningskapital 186,6 mrd. kroner (183,3 mrd. kroner). Kapitaldekningen var 1,7 prosent og kjernekapitaldekningen 7,2 prosent (6,5 prosent). Dette gir et godt grunnlag for normal og lønnsom vekst i forretningsvolumet fremover. For utfyllende informasjon, se vedlegg. ooooo Alle tall er endelige og reviderte. Kreditkassens årsberetning sendes aksjonærene ca. 22. mars Generalforsamling avholdes 27. april 1999, kl. 17., i Oslo. Kreditkassen-aksjen noteres ex-utbytte 28. april Utbyttet forventes disponibelt på aksjonærenes konto registrert i VPS ca. 12. mai Denne pressemelding og en fullstendig presentasjon av årsresultatet er tilgjengelig på Internett: Kontaktpersoner: Informasjonsdirektør Kjell Flø Banksjef Sigurd Carlsen CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE ASA 17. februar 1999

3 STABILE UTLÅN, TILFREDSSTILLENDE RESULTAT OG ØKT SOLIDITET Kreditkassenkonsernets resultat etter tap og skatter i utgjorde mill. kroner (2 29 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 4,5 kroner (4,1 kroner) pr. aksje, og avkastningen på konsernets egenkapital var 18,6 prosent (21, prosent). Styret vurderer resultatet som tilfredsstillende, og vurderer det som positivt at soliditeten er klart styrket i. Konsernet hadde rapporterte netto éngangsinntekter på 335 mill. kroner som inngikk i driftsresultat før tap i kroner (-7 mill. kroner). Utlånsvolumet i har vært stabilt og i tråd med konsernets målsetting om å øke soliditeten. Konsernets kjernekapitaldekning ved årsskiftet var 7,2 prosent (6,5 prosent), hvilket er i tråd med målsatt nivå. Dette gir et godt grunnlag for normal og lønnsom vekst i forretningsvolumet fremover. Basert på bankens etablerte utbyttepolitikk og årets resultat, samt oppnåelsen av ønsket nivå for soliditet, har styret besluttet å foreslå et utbytte på totalt ca. 827 mill. kroner. Dette tilsvarer 1,5 krone pr. aksje (1,2 krone). KREDITKASSENS POSISJON I DET NORSKE MARKEDET Kreditkassen er Norges nest største bank, målt ved både forvaltningskapital og markedsverdi. Konsernets markedsandel i kredittmarkedet er ca. 8 prosent. Markedsandelene i sparemarkedet er ca. 11 prosent for innskudd og ca. 9 prosent innen fondsforvaltning. Innen betalingsformidling har banken en markedsandel på ca. 11 prosent. I løpet av har Kreditkassen vurdert mulige strukturendringer i det norske og nordiske finansmarkedet hvor konsernet kan være deltagende part. I begynnelsen av mai fremsatte Kreditkassen et forslag om fusjon til Storebrand. Styret i Storebrand aksepterte ikke tilbudet. Styret i Kreditkassen tok beslutningen til etterretning. I august ble Kreditkassen invitert til fusjonssamtaler av Fokus Bank og Postbanken. Styrene i Fokus Bank, Kreditkassen og Postbanken vedtok 15. september å gå inn for en sammenslåing av de tre konsernene i et nytt finanskonsern. En sentral forutsetning var at den fusjonerte banken skulle videreføre et langvarig samarbeid med Posten Norge BA. De tre bankene arbeidet etter dette med sikte på å inngå en Fusjonsplan. En tilfredsstillende avtale vedrørende bruk av Posten Norge BAs distribusjonsnett på vilkår som forutsatt, lot seg ikke etablere. Forhandlingene av en endelig Fusjonsplan ble således avbrutt 9. november. Styret i Kreditkassen konstaterer at det ikke var grunnlag for den foreslåtte fusjonen. Kreditkassens mål for egenkapitalrentabilitet er 6 prosent over langsiktig risikofri rente etter skatt og normaliserte tap i konsernet, forutsatt at akseptabel risikoprofil og målsatt krav til soliditet opprettholdes. Basert på konsernets markedsandeler, distribusjonsnett, tjenester og kompetanse vurderes det som realistisk minst å nå målsettingen for egenkapitalavkastning i en normal driftssituasjon. Samlet sett mener styret at Kreditkassen har gode muligheter som et selvstendig finanskonsern med hovedkontor i Norge. Styret vil imidlertid fortsatt kunne vurdere fusjoner og oppkjøp som er vennligsinnede og industrielt riktige, og som kan øke aksjonærenes verdier. Kreditkassen skal være et høyt respektert finanskonsern med fornøyde kunder og motiverte medarbeidere. Konsernets konkurranseevne skal baseres på lokal tilstedeværelse med fokus på god drift av de 6 avdelingsbankene i Norge. Kreditkassen skal videre opprettholde sin posisjon som ledende og global shippingbank. Konsernet vil prioritere tilfredsstillende soliditet og en utlånsvekst tilpasset inntjeningsevnen. Det vil bli satset på å øke inntektene fra andre produktområder enn utlån, herunder betalingsformidling, spareprodukter og kapitalmarkedstjenester, kombinert med fortsatt innsats for å oppnå bedre kostnadseffektivitet. Implementeringen av en rekke nye IT-systemer i løpet av og vil bidra til økt effektivitet og medføre lavere nye investeringer på dette området enn det som har vært tilfellet de siste tre år. KONSERNETS VIRKSOMHET I Utlån Gjennom har konsernet aktivt søkt å begrense veksten i utlån. Lønnsomhet har vært prioritert fremfor vekst i forretningsvolumet, og banken har i større grad enn tidligere gjennomført en differensiert prising i forhold til risiko og sikkerhet knyttet til de enkelte utlån. Utlånsvolumet har vært stabilt gjennom året i tråd med konsernets planer for. I var veksten 17,2 prosent. Veksten i det norske kre Egenkapitalavkastning Resultat etter skatter i prosent av gjennomsnittlig egenkapital pr. kvartal. Driftsresultat Mill. kroner Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer.

4 Rentenetto Mill. kroner Rentemarginer 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 4. kv kv kv Total *) Utlånsmargin Innskuddsmargin *) Gj.sn. utlånsrente minus gj.sn. innskuddsrente Betalingsformidlingstransaksjoner, personkunder 1 transaksjoner Giroboks Brevgiro Elektronisk Manuell dittmarkedet i var ca. 8,5 prosent, og totalt sett har konsernet således tapt noe markedsandel for utlån. Fordelingen av utlånsporteføljen på ulike næringer er tilnærmet uendret. Kreditkassen har en solid posisjon innenfor skipsfinansiering i flere av de viktigste shippingmarkedene i verden. Denne posisjonen er opprettholdt gjennom, og eksponeringen mot shipping er på samme nivå som ved forrige årsskifte. Gjennom en årrekke er det oppnådd gode resultater fra denne virksomheten. Også innenfor personmarkedet har utlånsvolumet vært stabilt. Det er fortsatt betydelig konkurranse i dette markedet. Rentemargin på utlån er konsernets viktigste inntektskilde. Denne margininntekten er i løpet av året redusert med 272 mill. kroner til 2 17 mill. kroner. I tillegg hadde konsernet éngangsinntekter på totalt ca. 17 mill. kroner som inngikk i netto renteinntekter. Målt i forhold til utlånsvolumet har utlånsmarginen svekket seg fra et gjennomsnitt på 1,86 prosent for og 1,69 prosent for til 1,39 prosent i. Fallet i marginen har vedvart i flere år. Forskjellen mellom innskudds- og utlånsrente i har imidlertid bedret seg noe og var 2,58 prosentpoeng i sammenlignet med 2,44 prosentpoeng i. Det har funnet sted betydelige renteendringer i det norske pengemarkedet i, og den kortsiktige renten har økt med ca. 4,5 prosentpoeng i løpet av året. Kreditkassen har foretatt en løpende tilpasning av renter på utlån og innskudd med vekt på å opprettholde et konkurransedyktig tilbud til bankens kunder. Bankens utlånsmargin har blitt redusert som følge av renteøkningene i markedet i. Innskudd og spareprodukter Bankens innskuddsvolumer har gjennom året vært forholdsvis stabile, men med mindre sesongmessige svingninger. Omtrent halvparten av bankens volum av kundeinnskudd er relatert til driftskonti for bedriftsmarkedet. For langsiktige sparemidler er det betydelig konkurranse mellom bankinnskudd og andre spareformer som fonds- og forsikringssparing. Innenfor fondsmarkedet har bankens datterselskap K-Fondene AS gjennom året redusert forvaltede midler med 24 prosent til 7,1 mrd. kroner, og total markedsandel er noe redusert. Reduksjonen i forvaltet volum skyldes i hovedsak den negative utviklingen på Oslo Børs i løpet av året. Totalindeksen på børsen svekket seg med ca. 27 prosent i løpet av. Innenfor livsforsikring har bankens datterselskap Norske Liv AS konsolidert sin markedsposisjon innenfor personmarkedet. Det forventes lavere premieinntekter i 1999 som følge av antatt synkende etterspørsel etter éngangsbetalte livrenteprodukter i en situasjon med høyere renter i det norske markedet. Rentemarginen for innskudd er en viktig inntektskilde for konsernet, og denne utgjorde i 952 mill. kroner, noe som representerer en økning på 372 mill. kroner. Målt mot volumet av innskudd har innskuddsmarginen økt fra,75 prosent for til 1,19 prosent for. Den økte marginen skyldes hovedsakelig renteuroen i det norske pengemarkedet, og fremkommer ved at det tar noe tid fra en økning i markedsrentene inntreffer til dette reflekteres i bankens renter til kunder. Inntekter fra fondsforvaltning gjennom datterselskapet K-Fondene AS er redusert fra 121 mill. kroner i til 13 mill. kroner i. Selskapets resultat før skatter utgjorde 53 mill. kroner sammenlignet med 8 mill. kroner for. Norske Liv har i bidratt til konsernets resultat med -25 mill. kroner, sammenlignet med 43 mill. kroner for. Det svake resultatet i Norske Liv er et resultat av økt rentenivå og lavere aksjekurser. Kreditkassen ønsker å styrke sin posisjon i sparemarkedet. De tiltak som er gjennomført i har ikke gitt de målsatte resultater. Konsernet vil fokusere på salgsfremmende tiltak i avdelingsbanknettet i 1999, gjennom overføring av frigjorte ressurser til dedikerte salgsog rådgivningsfunksjoner. Betalingsformidling Betalingsformidlingstjenestene utgjør en viktig del av de fleste kundeforhold med banken, og godt utviklede betalingstjenester er et av bankens konkurransefortrinn i markedet. Kreditkassen har godt utbygde løsninger innenfor betalingsformidling og likviditetsstyring for kunder. Inntektene fra betalingsformidling har i steget med 4 prosent til 615 mill. kroner. Prisene for enkelte tjenester er økt i løpet av året for å oppnå en riktigere prising i forhold til kostnadene ved å levere tjenestene. Dette gjelder i hovedsak manuelle tjenester. Det er et mål for banken å endre kundeadferden slik at en stadig større andel av betalingstransaksjonene

5 blir utført elektronisk. Dette gir lavere kostnader for kunden, og lavere både inntekter og kostnader for banken. Informasjon til kundene og mer kostnadsriktig prising har ført til økt selvbetjeningsgrad for betalingstjenester. Andelen av betalinger via brevgiro, betalingskort og andre elektroniske og automatiserte tjenester er økt fra 79 prosent til 81 prosent i personmarkedet og fra 83 prosent til 91 prosent i bedriftsmarkedet i løpet av året. Kreditkassens betalingstjenester på Internett har utviklet seg positivt også i, og banken har en solid markedsposisjon for denne virksomheten. Betalingsformidling via telefon er også i vekst. Konsernet hadde ved utløpet av henholdsvis ca. 22 og ca. 28 abonnenter på betalingstjenestene på Internett og telefon. Tilsvarende tall ved utløpet av var ca. 7 og ca. 2. Kreditkassen drar, i likhet med andre norske banker, nytte av den felles infrastruktur som er etablert for betalingstjenester, hvor Bankenes Betalingssentral (BBS) står sentralt. Felles ressursinnsats i banknæringen over mange år har medført stordriftsfordeler som gir billigere tjenester for kundene. Verdipapir- og kapitalmarkedsaktiviteter Bankens aktiviteter innenfor valuta-, rente- og verdipapirmarkedene er organisert gjennom enheten Christiania Markets. Enheten har gjennom totalt sett vist god resultatutvikling. Det ble oppnådd gode inntekter fra handel med rente- og valutaprodukter. Inntekter fra aksjehandel for kunder er redusert i, og viser en svakere utvikling enn forventet. Bankens tilbud om aksjehandel via Internett har blitt godt mottatt i markedet og inntektene fra denne virksomheten øker raskt. Ca. 4 5 kunder abonnerer på bankens tjeneste for aksjehandel via Internett. Banken har opparbeidet en sterk posisjon som gir et godt utgangspunkt for fremtidig inntjening som følge av tidlig etablering av tjenester på området. Kreditkassen forventer at innføringen av en felles europeisk valuta fra 1. januar 1999 vil kunne føre til reduserte inntekter fra valutahandel i fremtiden. Inntektsreduksjonen forventes å materialisere seg gradvis over de neste par årene. Bankens datterselskap K-Holding AS forvalter det vesentligste av konsernets portefølje av omløpsaksjer, som ved årsskiftet totalt utgjorde ca. 1,1 mrd. kroner (ca.,9 mrd. kroner) i bokført verdi. Det er i løpet av året realisert gevinster på aksjer på netto 87 mill. kroner. Ved utgangen av året var det en urealisert merverdi i porteføljen på 11 mill. kroner (395 mill. kroner). Andre forhold Kreditkassen fikk i annet kvartal medhold i Høyesterett i en tvist knyttet til et sertifikatlån tatt opp av Fearnley & Eger i 1991, hvilket resulterte i en reversering av tap i næring på 116 mill. kroner, og en renteinntekt på 97 mill. kroner. Etter et forlik med IBM knyttet til et IT-prosjekt som ble avbrutt i 1994, har banken inntektsført 65 mill. kroner under andre driftsinntekter. Kostnader, effektivisering og rasjonalisering Totale driftskostnader utgjorde mill. kroner (3 517 mill. kroner) tilsvarende 1,9 prosent (1,93 prosent) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Éngangskostnader relatert til Kreditkassens 15-års jubiléum var inkludert i driftskostnadene for med ca. 4 mill. kroner, og kostnader knyttet til forsøket på fusjon med Fokus Bank og Postbanken var inkludert med ca. 18 mill. kroner. Regnskapet for inneholder også en avsetning på 3 mill. kroner til overskuddsdeling for de ansatte i konsernet. Forholdet mellom kostnader og inntekter (eksklusive verdipapirgevinster) i var 61,2 prosent (67,3 prosent). Forbedringen i forholdstallet er delvis et resultat av større netto éngangsinntekter i enn i. Den underliggende utviklingen i forholdstallet var positiv i. For å effektivisere saksbehandlingen i konsernet og sikre en tilstrekkelig funksjonalitet og markedstilpasning for Kreditkassens produkter, besluttet konsernet i å iverksette et investerings- og utskiftingsprogram innenfor IT. Programmet har medføret en total ressursinnsats beregnet til ca. 9 mill. kroner og er i hovedsak sluttført i. Ca. to tredeler av prosjektutgiftene er kostnadsført i løpet av prosjektperioden. Programmet omfatter også investeringer i datasystemer som er nødvendige i forbindelse med årtusenskiftet. Et delprosjekt vedrørende et nytt reskontro-system er utsatt inntil videre etter at banken hevet avtalen med leverandøren. Banken har utarbeidet en alternativ driftsløsning basert på eksisterende systemer som vil håndtere de aktuelle oppgavene på en tilfredsstillende måte. Hevingsoppgjøret med leverandøren har medført en reversering av tidligere kostnadsførte beløp på 4 mill. kroner. En viktig årsak til kostnadsøkningen i er Betalingsformidlingstransaksjoner, bedriftskunder 1 transaksjoner Andre inntekter Mill. kroner Kostnader/inntekter Elektronisk Manuell Brevgiro 1995 Andre inntekter Netto kursgevinst på verdipapirer, valuta og finansielle derivater Netto provisjonsinntekter Avsetning for omstilling Ekskl. avsetning for omstilling Kostnader i forhold til inntekter (eksklusive verdipapir gevinster).

6 Kostnader/gjennomsnittlig forvaltningskapital 2,5 2, 1,5 1,,5, Utlånstap Mill. kroner * Spesifiserte Uspesifiserte * I er de uspesifiserte tapsavsetningene økt med 25 mill. kroner Brutto utlån Mrd. kroner investeringene i nye IT-systemer, som nå i hovedsak er fullført. I tillegg har banken økt satsingen på enkelte områder, som for eksempel Christiania Markets, telefonbank, Internettbank og enkelte spareprodukter. Satsingen har medført økte inntekter allerede i. Styret forventer at reduserte IT-investeringer og generelle tiltak for kostnadsrasjonalisering vil føre til forbedret kostnadseffektivitet i Kreditkassen opprettholder målet om et forholdstall mellom kostnader og inntekter på 6 prosent, selv om dette neppe kan nås før i år 2. Som en følge av den besluttede effektivisering forventer konsernet at antall ansatte vil reduseres fremover. I forbindelse med slike reduksjoner ble det i avsatt 228 mill. kroner til å dekke kostnadene ved varierende former for frivillig nedbemanning i og. I løpet av disse to årene har konsernet inngått avtale med et antall personer, tilsvarende 336 årsverk, om frivillig fratredelse. I tilknytning til disse avtalene er det benyttet 18 mill. kroner av den ovennevnte avsetningen. Avtalene har ulike fratredelsestidspunkter. 23 årsverk hadde forlatt konsernet ved utgangen av. Den resterende delen av avsetningen, 48 mill. kroner, er besluttet videreført gjeldende for Avsetningen skal benyttes til nedbemanning for å nå målet på 39 årsverk definert i. Dette innebærer et nedbemanningsmål innenfor dette programmet på ca. 6 årsverk i Styret ser et behov for fortsatt kostnadsrasjonalisering i årene som kommer, og forventer at investeringene i nye IT-systemer samt økt bruk av automatiserte tjenester og alternative distribusjonskanaler skal redusere bemanningsbehovet ytterligere i årene som kommer. Det arbeides med å kjøpe flere tjenester eksternt enn det som er tilfellet i dag. Dette innebærer at noen av konsernets driftsfunksjoner kan bli lagt ut på anbud. I oktober samlet Kreditkassen en rekke sentrale funksjoner ved det utvidede hovedkontoret på Majorstua i Oslo. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER Konsernets netto tap på utlån og garantier utgjorde 17 mill. kroner i (netto tilbakeføring på 419 mill. kroner). Tap på utlån og garantier hvor det tidligere ikke var gjort spesifiserte tapsavsetninger utgjorde 229 mill. kroner (162 mill. kroner) i. Tapene er lave og konsernet vil normalt ha høyere tap på utlån og garantier enn det som har vært tilfellet i de siste årene. Netto tap fordeler seg med -84 mill. kroner (-124 mill. kroner) på personmarkedet, -15 mill. kroner (-23 mill. kroner) på små og mellomstore bedrifter, -49 mill. kroner ( -9 mill. kroner) på større bedriftskunder i Norge og 68 mill. kroner (14 mill. kroner) på utlån fra datter- og avdelingsbanker utenfor Norge, samt 25 mill. kroner (-196 mill. kroner) i uspesifiserte tapsavsetninger. I løpet av året ble brutto mislighold redusert med,2 mrd. kroner til 1,8 mrd. kroner. Netto mislighold, hvilket tilsvarer verdien av sikkerhetene og gjeldsbetjeningsevnen knyttet til de misligholdte engasjementene var uforandret i forhold til på,9 mrd. kroner. Utsatte engasjementer, definert som engasjementer hvor det er stor sannsynlighet for at mislighold vil inntreffe innen ett år, ble redusert til 1,2 mrd. kroner (1,8 mrd. kroner). Netto utsatte engasjementer ble tilsvarende redusert til 1,1 mrd. kroner (1,3 mrd. kroner) ved utgangen av. Kreditkassen har svært begrenset eksponering mot Russland og Latin-Amerika. Gjennom filialen i Singapore har banken en eksponering mot kunder i flere land i Sør-Øst-Asia. Samlede engasjementer ved filialen utgjør ca. 4,6 mrd. kroner og er hovedsakelig konsentrert rundt kunder innenfor shipping og transport. Denne porteføljen vurderes ikke som vesentlig mer tapsutsatt enn tilsvarende porteføljer i andre geografiske områder. Uspesifiserte tapsavsetninger Vurderingene av den kortsiktige kredittrisikoen i engasjementsporteføljen viser et stabilt nivå gjennom, men risikoen økte noe mot slutten av året. Både verdensøkonomien og norsk økonomi har imidlertid i løpet av året svekket seg i forhold til tidligere forventninger. Usikkerheten i verdensøkonomien har også påvirket finansmarkedene. I Norge har rentenivået økt markert. På noe sikt kan dette komme til å påføre banken økte tap. Styret har på denne bakgrunn funnet det riktig å øke de uspesifiserte tapsavsetningene i morbanken med totalt 25 mill. kroner i løpet av (reduksjon med 2 mill. kroner). Etter denne økningen utgjør de uspesifiserte tapsavsetningene mill. kroner (1 333 mill. kroner), tilsvarende 1, prosent (,9 prosent) av den porteføljen disse avsetningene skal dekke. Skatter Konsernets skattekostnader utgjorde for 38 mill. kroner (55 mill. kroner) og gjelder i

7 hovedsak skatter knyttet til datterselskaper og avdelings- og datterbanker i utlandet. For morbankens norske virksomhet er det ikke beregnet skatt for. Basert på en avgjørelse i overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter, som la grunnlag for endret ligningspraksis, søkte banken i desember om endring av ligningen for tidligere år. Søknaden gjaldt den skattemessige fordelingen av rentekostnader mellom banken i Norge og bankens utenlandske enheter. Ligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter meddelte 2. oktober at bankens søknad er tatt til følge for årene Ligningsnemndas vedtak innebærer at bankens skattepliktige inntekt for de angjeldende år reduseres med ca. 2,5 mrd. kroner. Dette medfører en tilsvarende økning av Kreditkassens skattemessige fremførbare underskudd. Endret praksis for den skattemessige fordelingen av rentekostnader mellom banken i Norge og bankens utenlandske enheter medfører at Kreditkassen ved årets slutt ikke er i skatteposisjon. Myndighetene har varslet en mulig lovendring som kan medføre at denne praksis blir endret. En eventuell lovendring vil medføre at bankens skattepliktige inntekt økes i fremtiden. Overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for Storbedrifter har opprettholdt ligningsnemndas vedtak der de anser salg av datterselskaper innen konsernet for ikke å være skattemessig realisasjon. Vedtaket medfører reduksjon av bankens skattemessige fremførbare underskudd med netto 614 mill. kroner. Banken vil vurdere å reise søksmål innen søksmålsfristens utlån medio mai Ved utløpet av er konsernets gjenværende ikke omtvistede skattemessige underskudd beregnet til mill. kroner. Konsernet har enkelte tvistesaker rundt ligningen for tidligere år. Oslo Byrett avsa 13. november dom i en skattesak banken har anlagt mot staten vedrørende skattemessig behandling av den preferansekapital banken ble tilført under bankkrisen i Retten la til grunn at tilførselen av preferansekapital skal anses som skattepliktig inntekt for banken. Kreditkassen har anket Byrettens dom. Dersom Kreditkassens anke fører frem innebærer dette at bankens fremførbare underskudd økes med ca. 2,7 mrd. kroner. Ny regnskapslov fra 1. januar 1999 vil medføre at netto utsatt skattefordel balanseføres. Kreditkassen vil således regnskapsføre ordinær skattekostnad i Kreditkassens rapporterte resultat etter skatter vil dermed reduseres i forhold til hva det ville vært under gammel lovgivning. OVERSKUDDSDISPONERING, KAPITALDEKNING OG SOLIDITET Årets overskudd etter skatter i morbanken på 1 77 mill. kroner samt mottatt konsernbidrag på 223 mill. kroner foreslås disponert ved en avsetning til utbytte på 827 mill. kroner, og ved overførsel av 1 13 mill. kroner til disposisjonsfondet. Styret har vedtatt å foreslå et ordinært utbytte på 1,5 krone pr. aksje i samsvar med Kreditkassens etablerte utbyttepolitikk. Pr. 31. desember hadde Kreditkassenkonsernet en kjernekapitaldekning på 7,2 prosent og en samlet kapitaldekning på 1,7 prosent. Tilsvarende tall for morbanken var henholdsvis 7,7 prosent og 11, prosent. Konsernets kjernekapitaldekning er økt med,7 prosentpoeng sammenlignet med forrige årsskifte. Soliditeten pr. 31. desember vurderes av styret som god. Styrets målsetting er å opprettholde en kjernekapitaldekning på ca. 7 prosent. Styret vil arbeide for at soliditeten opprettholdes på målsatt nivå gjennom at veksten fremover tilpasses konsernets evne til å egenfinansiere nødvendig kjernekapital. RISIKOSTYRING OG LØNNSOMHETSMÅLING Styret legger vekt på at konsernet skal ha en risikoprofil som er tilpasset soliditet og kompetansenivå. For å styre kredittrisiko knyttet til engasjementer er det gjennom flere år arbeidet med å gjennomføre et standardisert fullmakts- og komitésystem for innvilging av kreditter, samt et samlet system for klassifisering og oppfølging av løpende kredittrisiko. Det er i foretatt en revidering av kredittbeslutningssystemet med sikte på å oppnå økt effektivisering. Målsettingen om en forsiktig risikoprofil og god kredittkontroll ligger fast og det er ikke foretatt endringer hverken i bankens kredittpolicy eller i praktiseringen av denne. Periodiske oversikter over kredittrisikoen rapporteres til styret. Det vesentligste av markedsrisiko er konsentrert til valuta-, pengemarkeds- og verdipapirvirksomheten i Christiania Markets, og til bankens aksjeportefølje. Øvrig markedsrisiko i Forvaltningskapital pr. årsverk Mill. kroner Kapitaldekning Tilleggskapital Kjernekapital

8 Fortjeneste pr. aksje/ aksjekursutvikling Fortjeneste Kursutvikling (kr) Fortjeneste pr. aksje (kr) Markedsandeler Kurs Utlån Innskudd Morbankens andel av publikums utlån og innskudd, sammenlignet med andre forretningsbanker, sparebanker og Postbanken andre deler av konsernet avlastes mot Christiania Markets på daglig basis. Markedsrisiko styres i henhold til rammer som styret fastsetter på årlig basis. Som et verktøy for å måle risiko og lønnsomhet tok Kreditkassen i i bruk risikojustert lønnsomhetsmåling av de ulike virksomhetsområdene. Som en del av dette prosjektet har konsernet i løpet av etablert et kalkylegrunnlag for alle vesentlige produkter. Dette sikrer et bedre grunnlag for riktig prising av de enkelte tjenester, og for å arbeide videre med å redusere enhetskostnadene. ÅR 2 Årtusenskiftet medfører behov for tilpasninger og renovering av konsernets maskin- og systemportefølje. En rekke systemer er på grunn av begrensninger i datohåndtering ikke tilrettelagt for å kunne brukes etter 31. desember Uten at nødvendige endringer gjennomføres vil konsernet ikke kunne operere etter tusenårsskiftet. Kreditkassen har gjennomført renovering av konsernets systemer og rutiner, og infrastrukturen er testet for mulige feil. I 1999 gjenstår noe testing og verifikasjon av renoverte programmer. Konsernet vil tilfredsstille alle offentlige pålegg knyttet til årtusenskiftet, herunder de krav Kredittilsynet stiller. Dette innebærer at konsernet kan tilby sikre banktjenester og trygg håndtering av kundeopplysninger også etter årtusenskiftet. INNFØRING AV EURO EU har opprettet en økonomisk og monetær union (ØMU) fra 1. januar 1999, og innført euro som felles valuta. Norge er ikke medlem av EU, og kan dermed heller ikke delta i ØMU-samarbeidet. Innføringen av euro har imidlertid nødvendiggjort et utvidet produkttilbud fra Kreditkassen fra årsskiftet. Kreditkassen har etablert et bredt tilbud av euro-banktjenester, og har etablert oppgjørsavtaler med banker innenfor ØMU som sikrer bankens kunder tilgang til alle betalingssystemer som benyttes for den nye valutaen. Bankens produkter er fullt ut konkurransedyktige sammenlignet med det utenlandske banker tilbyr. RATING OG INNLÅN Kreditkassens kredittratinger er ikke endret i. Fire internasjonale ratingbyrå offentliggjør en eller flere ratinger av Kreditkassen. Ratingene er på et nivå som sikrer Kreditkassen tilgang til innlån fra det internasjonale kapitalmarkedet, både på kort og lang sikt. I en situasjon med større volum av utlån enn innskudd må banken finansiere en del av sin virksomhet i det internasjonale verdipapirmarkedet og i interbank markedet. Banken er således eksponert mot endringer i disse markedene både hva angår tilgjengelighet og kostnad for slike innlån. Styret legger vekt på at konsernet skal ha en begrenset likviditetsrisiko. Kundeinnskudd og langsiktige innlån i kapitalmarkedene representerer to stabile finansieringskilder for konsernet, og likviditetsrisikoen styres blant annet gjennom at totale innlån fra disse kildene skal oppfylle etablerte minimumsmål. ORGANISASJON OG MILJØ Ved utgangen av hadde Kreditkassenkonsernet 4 41 årsverk. I tillegg kommer 244 årsverk i Norske Liv. I ble det gjennomført en undersøkelse om medarbeidertilfredshet for samtlige ansatte i konsernet. Kreditkassen har i likhet med andre norske banker i forhandlet en utvidet lokal avtale med de ansatte. Hovedtemaene i forhandlingene var arbeidstid, lønnssystem og omfang med hensyn til hvem som skal omfattes av avtalen. Kreditkassens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Styret vil takke de ansatte for innsatsen i, og har avsatt et éngangsbeløp på 3 mill. kroner til overskuddsdeling med de ansatte, hvor alle ansatte får et like stort beløp. Styret vedtok en avsetning til en stiftelse for overskuddsdeling med de ansatte i fjor, og ønsket å gjøre det samme i år. Grunnet vanskeligheter med tillatelse fra myndighetene knyttet til opprettelsen av en slik stiftelse, er det besluttet å utbetale både årets og fjorårets beløp kontant. STYRET OG LEDELSEN Bjørn Erik Nielsen erstattet Richard Jansen som de ansattes representant i styret i løpet av. Lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef i utgjorde totalt kroner, hvorav kroner var kontantlønn. Konsernsjef har en egen spesiell pensjonsavtale fra fylte 6 år som gir rett til pensjonsutbetaling på

9 7 prosent av kontant årslønn. Styret har rett til å be konsernsjefen om å fratre sin stilling fra samme tidspunkt. Konsernsjefen har rett til å kreve at opptjente pensjonsrettigheter kontantavregnes ved fratreden. Styret har etablert en incentivordning for Kreditkassens øverste ledelse, som består av 22 personer. Konsernsjef samt konsernets controller og internrevisor er ikke med i ordningen. Et kontant vederlag vil bli utbetalt som en éngangsordning ved oppnåelse av målsatt forbedring av konsernets underliggende, varige, inntjening før utlånstap i Dersom målet ikke nås for 1999, fortsetter ordningen for år 2, men da med et høyere forbedringsmål. AKSJONÆRFORHOLD Kursen på Kreditkassen-aksjen var ved årets slutt 26,4 kroner, hvilket er 3,4 kroner lavere enn ved forrige årsskifte. Inkludert utbytte på 1,2 krone pr. aksje ga Kreditkassen-aksjen en effektiv avkastning til investor på minus 8,4 prosent i løpet av. Totalindeksen på Oslo Børs falt med 26,7 prosent i samme periode. Kreditkassen-aksjen utviklet seg således mindre negativt enn gjennomsnittet på Oslo Børs, men mer negativt enn gjennomsnittet for ledende europeiske banker. Norske eiere har i økt sin eierandel i Kreditkassen noe, og eier ca. 77 prosent av bankens aksjer. Den statlige eierandelen er fortsatt ca. 51 prosent. Norske myndigheter har bestemt at staten skal kunne redusere sin eierandel fra dagens nivå ned mot 1/3 eierandel i løpet av Banken vil søke å bidra til at et nedsalg gjennomføres på en slik måte at det tjener alle aksjonærers interesser. Konsernets ansatte fikk i anledning til å kjøpe et begrenset antall aksjer med 2 prosent rabatt innenfor skattelovens rammer. Ca ansatte benyttet seg av dette tilbudet. Tilbudet ble fremsatt via en nyopprettet stiftelse som kjøpte de angjeldende aksjene i markedet. Rabatten ble dekket av konsernet, og beløp seg til ca. 2 mill. kroner. UTSIKTENE FOR 1999 Kreditkassens resultater påvirkes i stor grad av den generelle utviklingen i norsk økonomi. Utsiktene for norsk økonomi er svakere enn på flere år, med blant annet lavere oljepris, et høyere rentenivå enn tidligere år og lavere forventet vekst. Konsernets vekst og tap på utlån kan bli negativt påvirket av disse faktorene. Regnskapet for inneholdt netto engangsgevinster som ikke kan forventes i Det kraftige fallet i utlånsmarginene de siste årene har svekket konsernets inntjening, og det er en generell målsetting å forbedre lønnsomheten på utlån gjennom riktigere prising av risiko. Kreditkassen har fortsatt potensiale for å øke andre inntekter, både hva angår spare- og kapitalmarkedsprodukter og betalingsformidling. Det arbeides kontinuerlig med løpende kostnadsreduksjoner, og konsernet har planlagt en viss reduksjon av de totale kostnader i 1999, sammenlignet med. Kreditkassen har også i hatt svært lave tap. Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi tilsier at denne situasjonen kan endre seg i de neste årene. Styret er ikke kjent med engasjementer som forventes å gi betydelige tap i 1999, men vil likevel understreke at konsernet pådrar seg risiko ved kredittgiving og normalt vil oppleve tap på utlån. Det vil bli lagt vekt på å opprettholde fortsatt god kvalitet i utlånsporteføljen også i Konsernets kapitalsituasjon og inntjeningsevne gir grunnlag for utlånsvekst i Det er en forutsetning at eventuell vekst kan oppnås innenfor en akseptabel risiko- og lønnsomhetsprofil. Utbytte Kroner 2, 1,5 1,,5, Utbytte pr. aksje Éngangsutbytte for Direkteavkastning * * Effektiv rente på 1 års statsobligasjoner Direkteavkastning på Kreditkassenaksjen *) Dato for offentliggjøring av styrets forslag til utbytte

10 RESULTATREGNSKAP (Mill. kr) Morbanken Konsernet Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto kursgevinst på verdipapirer Netto kursgevinst på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter Overført til disposisjonsfond Overført til reservefond Mottatt konsernbidrag Avsatt utbytte Disponert i alt Resultat pr. aksje, fullt utvannet (kroner) 4,5 4,1 Gmlo/investor/pm/4Q98\4kvn 2/17/99, kl.:8:49

11 BALANSE Morbanken Konsernet (Mill. kr) EIENDELER Kontanter og innskudd i sentralbanker Innskudd i og utlån til kredittinstitusjoner Sum innskudd Brutto utlån til kunder Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån til kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner Aksjer og andeler Sum verdipapirer Tilknyttede selskaper Aksjer og andeler i konsernselskaper Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Innskudd fra kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Sum innskudd Sertifikater og obligasjonsgjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetning for forpliktelser Sum øvrig gjeld Ansvarlig lånekapital Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Gmlo/investor/pm/4Q98\4kvn 2/17/99, kl.:8:49

12 KVARTALSRESULTATER (UREVIDERTE) KONSERNET (Mill. kr) 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Utbytte og andel resultat fra tilknyttede selskaper Provisjonsinntekter Provisjonskostnader Netto kursgevinst på verdipapirer Netto kursgevinst på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før utlånstap og gevinst på langsiktige verdipapirer Tap på utlån og garantier Netto gevinst (tap/nedskrivninger) på langsiktige verdipapirer 1 (1) Driftsresultat Skatter Resultat etter skatter NØKKELTALL (Mill. kr) 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Gjennomsnittlig forvaltningskapital Sum eiendeler Netto utlån til kunder Netto utlån til kunder i prosent av 78,4 76,4 82,3 81,2 81,6 81,3 81,2 forvaltningskapital Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder i prosent av 41,8 42,9 43,2 4,4 43, 42,1 41,9 forvaltningskapital Innskuddsdekning (kundeinnskudd i prosent av netto kundeutlån) 53,3 56,1 52,5 49,7 52,7 51,8 51,7 Brutto mislighold Netto mislighold Gmlo/investor/pm/4Q98\4kvn 2/17/99, kl.:8:49

13 Beregningsgrunnlag kapitaldekning Bokført egenkapital pr. aksje (kr) 19,5 2,25 19,66* ) 2,72*) 22,3 22,68 22,23* ) Resultat pr. aksje (pr. kvartal) (kr),96 1,22,59 1,6 1,31,65 1,3 Kostnader i prosent av inntekter (eks. verdipapir- gevinster pr. kvartal) 67,4 65,5 75,3 66, 56,1 64,8 59,3 Ansatte, antall årsverk *) Ekskl. avsatt, ennå ikke utbetalt, utbytte på 1,2 krone pr. aksje pr. 4. kvartal og 1. kvartal, samt 1,5 krone pr. aksje pr. 4. kvartal. Gmlo/investor/pm/4Q98\4kvn 2/17/99, kl.:8:49