Innbyggerundersøkelsen Hovedrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innbyggerundersøkelsen 2013. Hovedrapport"

Transkript

1 Innbyggerundersøkelsen 2013 Hovedrapport August 2013

2 2

3 3 Innhold 1. Sammendrag...4 Generelt...4 Oppsummering Innledning Hovedfunn Representativitet - analyse av bakgrunnsvariabler...7 Kjønn...7 Alder...8 Utdanning...9 Andre bakgrunnsvariabler...10 Vet ikke Resultater på hovedområdene...10 Helhetsvurdering...10 Kommunens omdømme som tjenesteleverandør...11 Kommunen som bosted...13 Demokrati og deltakelse Resultater enkeltspørsmål Kommentarene...16 Analysemetode...16 Fritekstkommentarene i Innbyggerundersøkelsen...17 På hvilke måter har kommunen LYKKES de siste to årene?...17 På hvilke måter har kommunen IKKE lykkes de siste to årene?...19 Forslag til forbedringer...20 Vedlegg...24

4 4 1. Sammendrag Generelt Innbyggerundersøkelsen sier noe om innbyggernes forventninger og kommunens omdømme i befolkningen. Svarene i undersøkelsen skal gi oversikt og kunnskap som skal brukes i både planlegging og prioritering av kommunale tjenestetilbud, utvikling av kommunen som bosted og styrking av lokaldemokratiet i Kongsberg. Innbyggerundersøkelsen skal ikke erstatte virksomhetenes brukerundersøkelser, men supplere disse og gi økt kunnskap og bedre oversikt på tvers av tjenester. Arbeidslag 7- for innbygger og brukerundersøkelser, har gjennomført innbyggerundersøkelsen på vegne av Kongsberg Næringsforum og Kongsberg kommune. Undersøkelsen består av tre hovedområder : Kommunens omdømme som tjenesteleverandør Kommunen som bosted Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer. Spørreskjema ble sendt ut til 2050 tilfeldig utvalgte innbyggere 18 år og eldre. Svarperioden var og det kunne svares på nett eller på papir. Verktøyet som som brukes er Bedrekommune.no. Rapporten er tilgjengelig på Dette er første gang undersøkelsen blir gjennomført i Kongsberg. Undersøkelsen gjennomføres hvert 4 år. Oppsummering 790 personer har svart på innbyggerundersøkelsen og flere enn halvparten har kommet med personlige tilbakemeldinger i fritekstfeltene. Svarprosenten; 39 pst. er relativt høy, og det er et godt utgangspunkt. I tillegg er det omfattende datagrunnlaget fra fritekstfeltet verdifullt. Dette viser at Kongsberg har engasjerte innbyggere. Brukerne er fornøyde med tjenestetilbudet i Kongsberg Svarene viser at 61 pst. av innbyggerne mener at Kongsberg har et godt omdømme. På samtlige tjenesteområder scorer kommunen godt. Hjemmetjenesten og Internettbaserte tjenester skårer lavest, men likevel på positiv side av en skala fra 1 6 hvor 6 er best. Biblioteket scorer høyest med 5,2 av 6 mulige. Funnene viser et omdømmegap for de kommunale tjenestene. Brukere av kommunale tjenester er gjennomgående mer fornøyde enn de som ikke benytter seg av tjenestene. I fritekstkommentarene får Oppvekst gode tilbakemeldinger på langsiktig tenkning innenfor skole, bygging av nye skoler, og for god barnehagedekning. Innbyggerne mener Helse og omsorg har lykkes med samhandlingsreformen. I tillegg får hjemmesykepleien og Skinnarberga helsehus gode tilbakemeldinger. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i svømmehallen blir bla. trukket fram som et område kommunen har lykkes med. Bærekraftig skolestruktur, SFO-tilbud i ferier, forebygging av frafall i videregående skole, kapasitet/tilgang til sykehjemsplasser og hjemmehjelpstjenesten er områder innbyggerne i fritekstkommentarene gir tilbakemelding på at kommunen ikke har lykkes med.

5 Kongsberg et godt sted å bo Undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med kommunen som bosted. Særlig har drikkevannet, luftkvalitet, eget nærområde, støynivået der den enkelte bor, og at det er trygt å bo og ferdes i kommunen, fått god score. Innenfor dette hovedområdet er innbyggerne minst fornøyd med muligheten til å skaffe seg tomt, veistandaren, kollektivtilbudet, utvikling av andre boområder i kommunen og senterfunksjoner i kommunen. Innbyggerne har gitt mange fritekstkommentarer på hvordan det er å bo i Kongsberg. Tilbakemeldingene er at kommunen er god på næringsutvikling. Teknologiparken og Arsenalet blir trukket fram. Innen transport og tilgjengelighet blir tilrettelegging for sykkel, realisering av ny E134 og rundkjøringen ved sykehuset trukket positivt fram. Områder kommunen ikke har lykkes med i følge fritekstkommentarene, er sammenhengende sykkelstier i sentrum, manglende vedlikehold av veier, dårlig kollektivtransport samt få og dyre parkeringsplasser. Innbyggerne kommenterer positivt den økte tilgangen på nye boligområder og tomter, både sentrumsleiligheter og boligfelt utenfor sentrum. Tilsvarende tilrettelegging i distriktene blir etterspurt, samt billige boliger for unge og førstegangsetablerere. Innbyggerne uttrykker også tilfredshet rundt festivaler, ski- og labbeløyper og kunstgressbanene. Når det gjelder sentrumsutviklingen er mange kritiske til KKP og fellesbrukskrysset. Tilbakemeldingene viser også en ønsket satsning innenfor bolig og kollektivtrafikk i distriktene. Demokrati og deltakelse Av de tre hovedområdene er det dette punktet som scorer lavest på undersøkelsen. Innbyggerne er mest fornøyd med kommuneansattes serviceinnstilling, tillit til at kommunen følger lover og regler, og responstid. Minst fornøyd er innbyggerne med påvirkningsmulighet, hvordan folkevalgte lytter til innbyggerne og hvordan folkevalgte løser utfordringer. I fritekstkommentarene etterspør innbyggerne dialog med politikere og administrasjon. Mange oppfordrer konkret kommunen til å få med innbyggerne på laget «fordi det gjelder oss alle.» Resultatene for Kongsberg er jevne ift. kommunene vi sammenlikner med, men Kongsberg ligger lavest. Tre av fire gjennomsnitt ligger på nivå med, eller over Kongsberg, når resultatene er justert for feilmargin. Dette er kommentert i vedlegg 1. som viser svar per enkeltspørsmål Innledning I februar 2013 ble 2050 spørreskjemaer sendt ut til et tilfeldig utvalg innbyggere over 18 år bosatt i Kongsberg. De utvalgte innbyggerne ble invitert til å delta i en undersøkelse om hvordan de opplever kommunen som tjenesteleverandør, bosted og lokaldemokratisk arena. Utvalget, som ble hentet fra folkeregisteret, var representativt i forhold til kjønn og alder. Innbyggerundersøkelsen ble besvart av til sammen 790 personer. Dette gir en svarprosent på 39 pst. Undersøkelsen kunne besvares på nett eller papir, engelsk eller norsk. 64 pst. av besvarelsene ble levert på papir. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av verktøyet bedrekommune.no, som kommunenes sentralforbund (KS) og Kommuneforlaget står bak. Mange kommuner bruker dette verktøyet. Det er derfor mulig å sammenlikne resultatene for Kongsberg med andre enkeltkommuner og gjennomsnitt for kommuner som har gjennomført undersøkelsen. Det er første gang Kongsberg gjennomfører undersøkelsen og det er derfor ikke grunnlag for sammenlikning av egne resultater over tid.

6 6 Som sammenlikningsgrunnlag er valgt: Snitt resultater for de 7 kommunene som har gjennomført undersøkelsen første halvår i (Giske, Nordal, Skodje, Sauda, Suldal, Øystre Slidre og Kongsberg) Snitt resultater for de 13 kommunene som gjennomførte undersøkelsen i (Inderøy, Rissa, Skaun, Kåfjord, Åmli, Marnadal, Nes, Nedre Eiker, Engerdal, Rendalen, Nordre Land, Hvaler og Rømskog.) Snitt resultater for de 19 kommunene som gjennomførte undersøkelsen i (Meldal, Oppdal, Karasjok, Kåfjord, Tranøy, Grimstad, Kvinesdal, Fjell, Frei, Sykkylven, Luster, Ullensaker, Modum, Elverum, Grue, Etnedal, Jevnaker, Lillehammer, Sande) De fleste av kommunene som har gjennomført undersøkelsene er små kommuner. Det er derfor i tillegg valgt å sammenlikne Kongsberg med snitt resultater for de tre gruppe 13- kommunene (Sammenliknbare kommuner- KOSTRA) som gjennomførte undersøkelsen i (Fjell, Ullensaker og Lillehammer). Innbyggerundersøkelsen innledes med noen utvalgte bakgrunnsspørsmål hvor innbyggeren blir spurt om kjønn, alder og andre kjennetegn. Disse baksgrunnsvariablene har som formål å finne ut av om de som har svart utgjør et representativt utsnitt av befolkningen, og gir mulighet til å se om tilfredsheten er forskjellig mellom ulike grupper. Undersøkelsen inneholdt 15 bakgrunnspørsmål og 75 skalaspørsmål der man blir bedt om å vurdere ulike tjenester og forhold i Kongsberg ved å krysse av på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). Det var mulig å svare "vet ikke" eller la være å svare på enkelt spørsmål, og det var anledning til å skrive inn fritekstkommentarer. I utgangspunktet har en undersøkelse med 790 svar og en svarskala fra 1-6 en feilmargin på +/-0,2 på gjennomsnitt av alle svar. Det betyr at hvis gjennomsnitt av alle svarene for et spørsmål i undersøkelsen er 4,5 så kan man være 95 pst. sikker på at gjennomsnittet av svarene fra alle innbyggerne (over 18 år) på samme spørsmål vil ligge i området 4,3-4,7. "Vet ikke" svarene inngår ikke i snittberegningene fordi de ikke kan tilordnes en nøytral verdi. Det betyr at jo flere vet ikke svar - jo høyere feilmargin. Feilmarginen er derfor beregnet separat for hvert enkelt spørsmål, og det er viktig at resultatene tolkes i lys av dette. 3 Hovedfunn Etter å ha arbeidet med enkeltspørsmålene, med hovedområdene og med en omfattende analyse av fritekstkommentarene er det fire tema som trer tydelig fram: Omdømmegapet, innbyggerdialogen, transport og tilgjengelighet, og boligtilbudet. Vi har valgt å kalle de «Hovedfunn». Innbyggerne har gitt både ris og ros til kommunen når de har svart på undersøkelsen. Gjennomsnittlig er innbyggerne fornøyd med med å bo og leve i Kongsberg, og det er viktig å ivareta områdene de er spesielt godt fornøyd med. Samtidig viser undersøkelsen at det er områder med forbedringspotensial. Omdømmegapet Brukerne er gjennomgående fornøyd med kommunale tjenester, men omdømmegapet er stort og større enn gjennomsnitt i kommunene det sammenliknes med. Innen tjenester hvor dårlig inntrykk kan skape usikkerhet og utrygghet hos framtidige brukere, er det spesielt viktig å redusere gapet. Innbyggerdialogen Innbyggerne er gjennomsnittlig misfornøyd med hvordan folkevalgte lytter, løser utfordringer, gir

7 mulighet til å påvirke beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som er lovet. Kongsberg scorer lavere enn kommunene det sammenliknes med på disse områdene. Dette er områder som har stor påvirkning på kommunens omdømme og samtlige har potensiale for forbedring. Transport og tilgjengelighet Innbyggerne er misfornøyde med det lokale kollektivtilbudet. De er faktisk mer fornøyd med kollektivtilbudet inn og ut av kommunen. Dette kommer tydelig frem både i fritekstkommentarene og i spørreundersøkelsen. Innbyggerne i Kongsberg er mer fornøyd med tilrettelegging for syklister enn kommunegjennomsnittene det sammenliknes med. Fritekstkommentarene peker imidlertid på forbedringspotensiale ved å utvikle sammenhengende sykkelstier og øke sikkerheten der sykkelfeltet ligger på veiskulder. For å bevare den gode scoren er dette områder som bør gis oppmerksomhet. Innbyggerne i kommunene som har gjennomført undersøkelsen er generelt lite fornøyd med standard på veier og gater. Kongsberg har også forbedringspotensiale på dette området. Boligtilbudet - Tilgang og priser Flere av innbyggerne kommenterer den positive utviklingen med økt tilgang på nye boligområder og tomter. Likevel er det mange, særlig den yngste gruppen (18-39 år), som ikke er fornøyd med muligheten til å skaffe seg tomt. Billige boliger til unge og førstegangsetablerere samt utleieleiligheter og tilrettelegging for boliger utenfor sentrum, etterspørres. Bolitilbud er et område som fortsatt bør gis oppmerksomhet Representativitet - analyse av bakgrunnsvariabler Innbyggerundersøkelsen ble besvart av 790 personer av et tilfeldig utvalg på Det er viktig å kartlegge i hvilken grad resultatene anses å representere et tverrsnitt av synspunktene til hele Kongsbergs befolkning, og hvilke begrensninger som gjelder. Nedenfor gis en gjennomgang av de vesentligste bakgrunnsvariablene - kjønn, alder og utdanningsnivå. Det er avvik mellom Kongsbergs befolkning og det befolkningsutvalget som har svart på innbyggerundersøkelsen. Hvorvidt dette har betydning for hvor representativ innbyggerundersøkelsen er, avhenger av om de ulike befolkningsgruppene har svart forskjellig på spørsmålene i undersøkelsen. I all hovedsak svarer de ulike befolkningsgruppene likt på spørsmålene i undersøkelsen, svarene anses derfor som representative for Kongsbergs befolkning. I noen få tilfeller svarer ulike befolkningsgrupper ulikt. Der svarene på undersøkelsen påvirkes av at ulike befolkningsgrupper svarer ulikt er dette både kommentert nedenfor og i vedlegg 1 som viser svar per enkeltspørsmål.

8 8 Kjønn Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i undersøkelsen og kjønnsfordelingen i befolkningen 18 år og eldre per Kjønnsfordeling 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 64,5 % 35,5 % Undersøkelsen 50,5 % Faktisk 49,5 % Mann Kvinne Menn er overrepresentert i undersøkelsen: 64,5 pst. av dem som har besvart undersøkelsen er menn mens andelen menn i befolkningen er 50,5 pst. Hvorvidt dette har betydning for hvor representativ undersøkelsen er, avhenger av om menn svarer systematisk forskjellig fra kvinner. Menn og kvinners svar på de enkelte spørsmålene er vurdert basert på gjennomsnittscore og feilmargin for hhv. menn og kvinner. I all hovedsak svarer menn og kvinner tilnærmet likt. I noen spørsmål er imidlertid avviket i gjennomsnittscore mellom kvinner og menn større enn feilmarginen, noe som betyr at total gjennomsnittscore er er påvirket av menns oppfatning. Nedenfor følger en oppsummering: Tjenestetilbudet: Kvinner har bedre erfaring med fritidstilbudet til ungdom (score 5,0 mot menns 4,5). Menn har bedre inntrykk av hjemmehjelpstjenesten (score 3,9 mot kvinners 3,4). Øvrige avvik er små og godt innenfor feilmarginene. Feilmarginene er relativt store under tjenestetilbudet som følge av at antall respondenter i hver gruppe er lavt. Kommunen som bosted: Menn scorer høyere på tema Næring og arbeid. Dette gjelder begge spørsmål: Mulighet til å få arbeid i nærheten av hjemmet (4,8 mot kvinners 4,3) og Mulighet til å etablere egen næring (3,9 mot 3,4). Når det gjelder demokrati og medvirkning er det ingen forskjeller mellom kjønnene.

9 9 Alder Diagrammet nedenfor viser aldersfordelingen i undersøkelsen og aldersfordelingen i befolkningen 18 år og eldre per ,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Aldersfordeling 49,9 % 45,9 % 36,4 % 28,4 % 21,8 % 17,7 % Undersøkelsen Faktisk år år 67 år og eldre Innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre er overrepresentert i innbyggerundersøkelsen: 28,4 pst. av dem som har svart på undersøkelsen er i aldersgruppen 67 år og eldre mens denne aldersgruppen utgjør 17,7 pst.av befolkningen. Aldersgruppen år er tilsvarende underrepresentert i undersøkelsen: 21,8 pst. av dem som har svart på undersøkelsen er i aldersgruppen år mens denne aldersgruppen utgjør 36,4 pst.av befolkningen. Aldersgruppen år er nokså riktig representert i undersøkelsen. Det er gjort en vurdering av om de ulike aldersgruppene svarer ulikt på undersøkelsen. I all hovedsak svarer de ulike aldersgruppene tilnærmet likt, men det finnes noen forskjeller: Tjenestetilbudet: Det er en gjennomgående tendens til at de yngste (18-39 år) er minst fornøyd og de eldste (67 år og eldre) er mest fornøyd. Dette gjelder alle tjenesteområder. Feilmarginene er gjennomgående store og avvikene er små, det kan derfor ikke konkluderes med at de ulike aldersgruppene svarer forskjellig. Kommunen som bosted: Det er en gjennomgående tendens til at de eldste er mest fornøyd, men forskjellene er ikke store. To tema skiller seg ut: Servicetilbudet og Boligtilbudet med henholdsvis 0,8 og 0,7 i forskjell i score mellom de yngste og de eldste. Demokrati og medvirkning: Det er kun små variasjoner mellom aldersgruppene. Aldersgruppen 67 år og eldre skiller seg ut ved å score 0,5 lavere på Mulighet til å påvirke kommunale beslutninger.

10 10 Utdanning Diagrammet nedenfor viser høyeste fullførte utdanning blant respondentene i undersøkelsen og i befolkningen. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Utdanningsnivå 48,4 % 39,1 % 40,8 % 33,1 % 26,1 % 12,5 % Undersøkelsen Faktisk Grunnskole Videregående utdanning Universitet/høyskole Innbyggere med utdanning fra universitet eller høyskole er overrepresentert i undersøkelsen. 48,4 pst. av respondentene i undersøkelsen har utdanning på dette nivået mens andelen er 40,8 pst. i befolkningen. Andelen med videregående utdanning er riktig representert i undersøkelsen mens andelen med grunnskole som høyest fullførte utdanning er underrepresentert. De faktiske tallene som er vist i diagrammet omfatter befolkningen fra 16 år og eldre. Det er derfor naturlig at andelen med grunnskole som høyeste utdanning er noe større i statistikken enn i undersøkelsen. Dette forklarer imidlertid ikke hele forskjellen. Alt i alt svarer de ulike gruppene tilnærmet likt på innbyggerundersøkelsen, noen forskjeller forekommer imidlertid: Tjenestetilbudet: Det er variasjoner mellom gruppene, men de er små og det er ingen systematikk i hvem som scorer høyt og lavt på tvers av spørsmål. Gruppen med grunnskole som høyeste utdanning skiller seg noe ut ved å ha et mer positivt inntrykk av servicetorget, internettbaserte tjenester, barnehage og bibliotek. Feilmarginene er imidlertid store, slik at det ikke kan konkluderes med at de ulike gruppene svarer forskjellig. Kommunen som bosted: Det er variasjoner mellom de ulike gruppene, men disse er innenfor feilmarginene. Det er ingen systematikk i hvem som scorer høyt og lavt på tvers av spørsmål. Demokrati: Det er en tendens til at gruppen med høyere utdanning er litt mer fornøyd enn de øvrige, men variasjonene er små og innenfor feilmarginene. Andre bakgrunnsvariabler I undersøkelsen spørres det om andre forhold som må anses som bakgrunnsvariabler, som antall personer i husstanden, husstandsmedlemmenes alder, boligtype, eierforhold til bolig, botid i kommunen, flytteplaner og fødested. Det spørres også om verv eller oppgaver i frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter, verv eller oppgaver i forbindelse med kommunale oppgaver og deltakelse på dugnad. Mangelen på sammenliknbar statistikk gjør det ikke mulig å analysere hvilken betydning disse forholdene har for resultatene av undersøkelsen. Vet ikke Resultatene som presenteres i denne rapporten vises som gjennomsnittet av skala-svarene, dvs.

11 svarene som er gitt på skalaen 1-6. Respondentene har imidlertid også hatt mulighet til å svare "vet ikke" eller ikke svare i det hele tatt. Disse er ikke regnet med i gjennomsnittscorene som vises siden det ikke er mulig å tilordne disse svarene en nøytral verdi for tolkning av resultatet. Andelen som svarer "vet ikke" eller svarer blankt varierer fra spørsmål til spørsmål. Laveste "vet ikke"-andel er omlag 1,5 pst. (støynivå og muligheten for sortering av avfall for gjenvinning), høyeste andel er 73,5 pst. (inntrykk av de internettbaserte tjenestene). Generelt har spørsmålene om inntrykk av tjenestetilbudet de høyeste andelene "vet ikke" og blanke svar. En undersøkelse med 790 respondenter gir i utgangspunktet en feilmargin tilknyttet svaret på 0,2. I spørsmål der mange svarer blankt eller "vet ikke" vil det imidlertid ligge færre svar bak gjennomsnittscore og feilmarginene blir større (dvs. at usikkerheten knyttet til svaret øker). Svarprosent, andel "vet ikke" og blanke svar samt feilmargin er beregnet og vises per spørsmål i vedlegg 1 til denne rapporten Resultater på hovedområdene I tillegg til bakgrunnsvariablene består undersøkelsen av tre hovedområder: Kommunens omdømme som tjenesteleverandør, Kommunen som bosted, og Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer. Til slutt bes respondentene å gi en helhetsvurdering av kommunens omdømme. Nedenfor gis en gjennomgang av resultatene på disse områdene. Helhetsvurdering Dette spørsmålet inngår i temaet "Helhetsvurdering" og diagrammet nedenfor viser i hvilken grad innbyggerne tror at kommunen har et godt omdømme. 35 % 30 % 25 % Helhetsvurdering: Tror du kommunen din har godt omdømme? 30 % 24 % 15 % 10 % 8 % 16 % 7 % 11 % 5 % 4 % 0 % I svært liten grad I liten grad I litt liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Vet ikke Hovedinntrykket er at innbyggerne tror Kongsberg har et godt omdømme, gjennomsnittscore er på 4,0 - tydelig på positiv side. En andel på 61 pst. av respondentene oppgir at de i fra litt til svært stor grad tror kommunen har et godt omdømme. Innbyggerne i Kongsberg har imidlertid noe lavere tiltro til at kommunen har et godt omdømme enn kommunegjennomsnittene det sammenliknes med.

12 Kommunens omdømme som tjenesteleverandør Spørsmålene om tjenestetilbudet er to-delt, avhengig av om respondenten svarer ja eller nei på om han/hun eller nære familiemedlemmer har benyttet tjenesten i løpet av de siste 12 måneder. Figuren viser forskjellen mellom de erfaringer som brukere av tjenestene har gjort (blå søyler) og det inntrykket som ikke-brukere har (røde søyler) av de samme tjenestene. 12 Erfaringer og inntrykk av kommunens tjenester Servicetorget Internettbaserte tjenester Barnehagetjenesten Grunnskolen Fritidstilbudet til ungdom Hjemmehjelpstjenesten Hjemmesykepleietjenesten Heldøgns omsorgstjeneste Fastlegetjenesten Legevakttjenesten Bibliotek Gjennomsnitt 4,0 4,6 3,8 4,2 4,4 5,0 4,2 4,7 3,7 4,6 3,7 4,4 3,8 4,4 3,7 4,7 4,4 4,9 4,1 4,5 4,5 5,2 4,0 4,6 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Erfaring (brukere) Inntrykk (ikke-brukere) Innbyggerne som bruker kommunale tjenester er i all hovedsak fornøyd med tilbudet de får. Innbyggere som bruker tjenesten er gjennomgående mer fornøyd med sine erfaringer enn inntrykket til de som ikke har benyttet seg av tilbudet. Hjemmetjenesten og Internettbaserte tjenester scorer lavest, men likevel på positiv side av skala fra 1-6 hvor 6 er best. Biblioteket skårer høyest med brukertilfredshet på 5,2 av 6 mulige. Kongsberg ligger omlag på nivå med de ulike gjennomsnittene i kommunene det sammenliknes med. Fastlegetjenesten, grunnskole og fritidstilbud til ungdom skiller seg noe ut i positiv retning. Til en viss grad er det positivt at innbyggere som bruker tjenestene er mer fornøyd enn de som bare ser dem utenfra, og det er definitivt bedre enn om forholdet var motsatt. På den annen side er det neppe hensiktsmessig om forskjellene blir for store, spesielt når det gjelder livsfasetjenester der et dårlig inntrykk kan skape usikkerhet og utrygghet hos framtidige brukere. Diagrammet nedenfor viser omdømmegapet for tjenestetilbudet i Kongsberg (røde søyler) og for gruppene det sammenliknes med (blå søyler).

13 13 1,2 Tjenestetilbudet - omdømmegap 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Gj.snitt Kongsberg Gj.snitt 2013 Gj.snitt 2012 Gj.snitt 2011 Gj.snitt 2011 kom.gr 13 Med unntak av fastlegetjenesten og biblioteket har tjenestene i Kongsberg større omdømmegap enn alle gjennomsnitt det sammenliknes med.

14 Kommunen som bosted Under området "Kommunen som bosted" inngår 13 temaer og hvert tema har et sett med enkeltspørsmål. Diagrammet under viser resultatet oppsummert for hvert tema. De underliggende spørsmålene vises i vedlegg 1. Kommunen som bosted: Gjennomsnittlig tilfredshet per tema 14 Næring og arbeid 4,2 Transport og tilgjengelighet i kommunen 3,3 Miljø i kommunen 5,1 Klima og energi 3,7 Natur og landskap og friluftsliv 4,5 Levekår Bomiljø og senterfunksjoner i kommunen der du bor Servicetilbudet 3,8 4,1 4,2 Boligtilbudet 3,2 Kultur og idrett 4,4 Utbygging og utvikling 3,6 Trygghet Kommunen som bosted 4,9 4,8 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Svarene på undersøkelsen viser at innbyggerne er fornøyd med kommunen som bosted. Særlig har drikkevannet, luftkvalitet, eget nærområde, støynivået der den enkelte bor, og at det er trygt å bo og ferdes i kommunen fått god score. Innenfor dette hovedområdet er innbyggerne minst fornøyd med muligheten til å skaffe seg tomt, veistandarden, kollektivtilbudet, utvikling av kommunesenteret og utviklingen av andre tettsteder/ boområder i kommunen. Generelt er det små forskjeller mellom kommunene i sammenlikningsgrunnlaget. Kongsberg skiller seg positivt ut på Næring og arbeid. Boligtilbudet, Bomiljø og senterfunksjoner skiller seg negativt ut. På temaene Miljø i kommunen og Natur, landskap og friluftsliv scorer Kongsberg høyt i forhold til gjennomsnitt for bykommunene (Kostra-gruppe 13). Bykommunene scorer høyest i forhold til Servicetilbudet, Kongsberg ligger her lavt.

15 15 Demokrati og deltakelse. Under området "Demokrati og deltakelse" er det to temaer: Tillit og Møte med din kommune. Diagrammene under viser resultatet oppsummert for hvert tema, og resultatene for enkeltpørsmålene innenfor området. Demokrati og deltakelse: Gjennomsnitt per tema Tillit 3,2 Møte med din kommune 3,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Møte med din kommune (3,0) og Tillit (3,2) hvordan folkevalgte lytter hvordan folkevalgte løser lok. utfordringer mulighet til å påvirke kom. beslutninger følger opp det som er lovet 2,5 2,6 2,4 2,6 serviceinnstillingen hos de ansatte i kom. 3,8 hjelp/svar på spørsmål informasjon fra kommunen 3,4 3,5 tillit til at politikerne arb. for befolkn. beste 3,1 tillit til at like saker behandles likt 2,9 tillit til at lover og regler følges 3,6 Tror du kommunen din har godt omdømme? 4,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Av de tre hovedområdene er dette det området som scorer lavest på innbyggerundersøkelsen. Innbyggerne er gjennomsnittlig misfornøyd med hvordan folkevalgte lytter, løser utfordringer, mulighet til å påvirke beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som er lovet. Andelen innbyggere som er misfornøyde er i snitt 65 pst. når respondentene som svarer vet ikke, tas med i utvalget.

16 Innbyggerne er gjennomsnittlig middels fornøyd med kommuneansattes serviceinnstilling, tillit til at kommunen følger lover og regler og responstid. Respondentene har i gjennomsnitt begrenset tillit til at politikerne arbeider for befolkningens beste. Generelt er det små forskjeller mellom kommunene, men Kongsberg skiller seg negativt ut på begge temaene i forhold til kommunegjennomsnittene det sammenliknes med. Med unntak av Serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen, Hvor raskt man får hjelp/svar på spørsmål og Tillit til at like saker behandles likt, scorer alle kommunene vi sammenligner oss med bedre enn Kongsberg Resultater enkeltspørsmål Resultatene knyttet enkeltspørsmål når det gjelder tjenestetilbudet er vist og kommentert ovenfor. Innenfor hovedområde Kommunen som bosted og Demokrati og deltakelse er det stilt tilsammen 51 spørsmål. Ser man på resultatene fra undersøkelsen i Kongsberg isolert, scorer Kongsbergs innbyggere høyest/lavest på disse spørsmålene: TOPP Kvaliteten på drikkevannet (5,3) Luftkvaliteten (5,3) Biblioteket bruker (5,2) Området der du bor (5,1) Barnehagetilbudet bruker (5,0) Støynivået der du bor (5,0) BUNN Mulighet for å påvirke politiske beslutninger (2,4) Hvordan folkevalgte lytter til innbyggerne (2,5) Hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer (2,6) Mulighet til å skaffe seg tomt (2,6) Hvordan folkevalgte følger opp det som er lovet (2,6) Standard på veier og gater (2,8) Sammenliknet med de ulike kommunegjennomsnittene (kommunegjennomsnitt for 2011, 2012 og første halvår i 2013, samt gjennomsnittet for Kostra-gruppe 13-kommunene i 2011) scorer Kongsbergs innbyggere høyere/lavere enn alle gruppene det sammenliknes med (feilmarginen er hensyntatt) på disse spørsmålene: TOPP Mulighet til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet (4,6) Tilrettelegging for syklister (3,6) Kollektivtilbudet inn og ut av kommunen (3,9) BUNN Mulighet for å påvirke politiske beslutninger (2,4) Hvordan folkevalgte lytter til innbyggerne (2,5) Hvordan folkevalgte løser lokale utfordringer (2,6) Mulighet til å skaffe seg tomt (2,6) Hvordan folkevalgte følger opp det som er lovet (2,6) Utviklingen av kommunesenteret (3,0) Utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen (3,0) Folkeliv og aktivitet i kommunen (3,7)

17 7. Kommentarene Analysemetode Til slutt i spørreskjemaet fikk innbyggerne anledning til å bruke egne ord til å uttrykke sine opplevelser av kommunen. De ble bedt om å gi uttrykk for sine synspunkt med hensyn til hvilke områder kommunen har lykkes med og hvilke områder kommunen ikke har lykkes med. Innbyggerne kunne også komme med konkrete forslag til forbedringer. Fritekstkommentarene utgjør et stort materiale, 38 sider (med 10 punkt skrift). Kommentarene er bearbeidet etter metoden Systematisk tekstkondensering beskrevet av Kirsti Malterud 1 Det er 4 analysetrinn i modellen: 1. Foreløpige temaer (fem åtte) identifiseres ved første gjennomlesing 2. Foreløpige temaer danner grunnlag for forhandlinger om koder, som brukes som grunnlag for sortering av meningsbærende enheter i kodegrupper. Kodene justeres og defineres i kodeprosessen. 3. Hver kodegruppe deles inn i subgrupper (to-tre) som synliggjør ulike fasetter av innholdet i kodegruppen som virkemiddel for kondensering. 4. Kategorier (tre fem) utvikles ved hjelp av sammenfatning av essensen i hver av de kondenserte kodegruppene og danner grunnlag for underavsnittene i resultatkapitlet. 17 Fritekstkommentarene i Innbyggerundersøkelsen Nedenfor blir sammendrag etter metodikken «Systematisk Tekst Kondensering» og noen av forslagene til forbedring presentert. Samtlige kommentarer ligger til slutt i rapporten som vedlegg 3. På hvilke måter har kommunen LYKKES de siste to årene? Flere trekker fram at skolestrukturen, skolene i Jondalen, Efteløt og Berg, er bevart. Det tenkes langsiktig og bygges nye og større skoler. Det er god barnehagedekning, og barnehagene er bra. Innføringen av samhandlingsreformen og opprettelse av Skinnarberga helsehus fungerer bra. Både sykehjem og hjemmesykepleie får positiv omtale. Det samme gjør utbyggingen av omsorgsboliger. Helse- og omsorgstjenesten får skryt for større åpenhet rundt utvikling av tjenestetilbudet gjennom omsorgsplanen. Snørydding og brøyting i byen er bra, og det strøs godt. Avfallsortering og gjenvinning fungerer bra. Mange kommenterer at Næringsutviklingen i kommunen er god, særlig innenfor teknologi og industri. Kommunen bidrar med tilrettelegging, blant annet med ny næringspark på Arsenalet. Mange kommenterer at Kongsberg har blitt en sykkelvennlig by. Det er tilrettelagt for syklister og andre myke trafikanter gjennom utbygging av sykkelstier. Gode eksempler er sykkelveien forbi Gomsrud mot Skollenborg, på Pyttesletta og Bølgen over Lågen til Carpus. Kommunens satsing på samferdsel er positiv. Spesielt er det bra at bygging av ny E134 gjennom Kongsberg er avklart. Både vedtak om rundkjøring på Drammensveien på nedsiden av 1 Systematic text condensation: A strategy for qualitative analysis, Scand J Public Health : 795 og i kapitlet Systematisk tekstkondensering og fenomenologisk analyse i Kvalitative metoder i medisinsk forskning, Universitetsforlaget, 2011.

18 18 sykehuset og utvikling av Knutepunktet er bra. Det er også mange som kobler dette med sykkelmulighetene. Renovasjon og tilrettelegging for avfallssortering får skryt. Mange peker på at Kongsberg har fine omgivelser med gode fritidsmuligheter. Det legges til rette for turstier og skiløyper, og også labbeløyper vinterstid. Det er nye kunstgressbaner, og svømmehallen er pusset opp. Flere kommenterer at det (endelig) er en utvikling med økt tilgang på nye boligområder og tomter. Utviklingsområdene for boliger oppleves som fornuftige. Både bygging av sentrumsnære leiligheter og at det åpnes for boligfelt utenfor sentrum kommenteres positivt. Det er bra idretts- og kulturarbeid i Kongsberg. Kommunen bidrar til dette gjennom å gi støtte til viktige aktører. Satsing på kulturhus og nye lokaler for kulturskolen er positivt. Byens festivaler, Gloger og Jazz, pluss konsertprogram på Energimølla nevnes spesielt. Kommunen har lykkes med å få fram planer for sentrumsutviklingen. Revitalisering av Vestsiden er viktig og KKP-prosjektet framheves av mange. På Nymoen nevnes oppussing av Nybrua, rehabilitering av Magasinparken og etablering av Knutepunktet som gode tiltak. Mindre tiltak som blomster, sitteplasser og fine julegater setter innbyggerne pris på.

19 19 På hvilke måter har kommunen IKKE lykkes de siste to årene? Flere trekker frem at en ikke lykkes med å fornye skolestrukturen til mer bærekraftige enheter i kommunen. Tilgang til SFO i ferier og forebygging av frafall på videregående er to områder som løftes frem under «ikke lykkes med» Sykehjem får god tilbakemelding på hvordan de fungerer men mange peker på kapasiteten eller tilgangen til sykehjemsplasser som et område en ikke har lykkes med. Hjemmehjelptjenester får omtrent samme skår som hjemmesykepleien (henholdsvis 4,1 og 4,4 fra brukere) (3,7 og 3,8 inntrykk) I fritekstkommentarene er det imidlertid flere som kommenterer dette som et område kommunen ikke har lykkes med. Vedlikehold av veier (Dyrmyrgata), brøyting spesielt ift sykkel, manglende søppelkasser ute i området - pekes på som områder kommunen ikke har lykkes med. Respondentene er samstemte i at kommunen og politikerne ikke har klart å bevare et fullverdig sykehus. Det pekes også på både politisk og administrativ uenighet i denne saken. Sammenhengende system av sykkelstier i bykjernen mangler, og mange sier at de opplever enkelte løsninger som direkte farlige: Opp til Gamlegrendåsen, Sandsværveien og kryssing av E134 ved Teknologiparken er eksempler på dette. Flere oppfatter det som et problem at sykkelstier stopper midt i veien. Innbyggerne er opptatt av manglende vedlikehold av veier, særlig i sentrum. Det etterlyses flere parkeringsplasser og gratis parkering. Flere mener det er for mange små rundkjøringer, andre etterlyser rundkjøring i sykehuskrysset og tiltak for å unngå køer i rushtiden. Kollektivtilbudet kritiseres for manglende bussavganger på kvelder og i helger, manglende tilbud i distriktene og nedleggelse av togstasjonen på Skollenborg. Misnøye med omgjøring av bussholdeplasser vises også. Når det gjelde hva kommunen ikke har lykkes med kommenteres : Kapasitet / tilgang til sykehjemsplasser, hjemmehjelptjenesten. Innbyggerne etterlyser flere boligtomter og mener mangel på tomter og boliger generelt bidrar til høye boligpriser og vanskeligheter med å tiltrekke nye innbyggere til byen. Billige boliger for unge og førstegangsetablerere mangler, dessuten etterlyses tilrettelegging for etablering av flere boliger utenfor sentrum. Kommunen mangler en helhetlig byutvikling, planleggingen av bykjernen er stykkevis og delt. Flere mener fortetting av sentrum er et feilgrep og at det må defineres et område til bysentrum uten boliger. Fellesbrukskrysset trekkes frem av mange som et eksempel på hva kommunen ikke har lykkes med. Det stilles spørsmål ved både pengebruk, funksjonalitet, prosjektering og gjennomføring av arbeidet. Det er mange kritiske kommentarer om KKP og flere har skrevet mye. Det pekes på klønete håndtering både prosessuelt og kommunikasjonsmessig. Mange uttrykker bekymring for byen og Vestsida om planene blir realisert, og mener det er mange dårlige løsninger som også bygger på sviktende argumenter. Mange sier at kommunen ikke har lykkes med å ivareta innbyggere som bor utenfor bykjernen godt nok. Områder som trekkes fram er kollektivtilbudet, herunder nedleggelse av Skollenborg stasjon og transporttilbud i helger og på kveldstid. Det etterlyses også tilrettelegging for boligbygging utenfor bykjernen. Kommunen har ikke lykkes med å samle administrasjon og politikere mot felles mål. Dette gir svekket tiltro til at vedtak følges opp. Det stilles også spørsmålstegn om saksbehandling og

20 20 beslutningsgrunnlag er gode nok. Tilliten til politikerne er svekket, De lytter ikke til befolkningen og evner ikke å skape intern enighet og felles retning for kommunens utvikling. Flere mener at KKP et et prestisjeprosjekt som prioriteres framfor skole og omsorgstjenester. Manglende beslutningsevne, blant annet i forhold til boligetablering, trekkes også fram. Forslag til forbedringer Når forslag til forbedringer er oppsummert er det lagt vekt på å ta inn konkrete forslag til tiltak. Elementer som mer er meningsytringer er ikke tatt inn i oppsummeringen. Samtlige innspill finner en i vedlegg 3. Lage store kommunale hybelbygg/frigjøre leiligheter for fastboende i forhold til studenter. Foreslå et nytt boligfelt oppe i Nåla i Gullveien på ca. 70 mål. Skape flere leiligheter TIL LEIE for folk som flytter hit. Bygge flere boliger til mennesker med lav inntekt,enslige,enslige forsørgere etc. Etablere en markagrense, for å ivareta de verdier som gjør Kongsberg unikt. Realisere ideen med å knytte sammen skiløypenettet på Gamlegrendåsen og løypenettet med utgangspunkt i Kjennerudvannet. Etablere tur / park område langs Lågen. Lage badepark ved Rema/Kvarten. Flere benker/aktiviteter ved elva og gamlebyen. Rust opp bord og benker langs Lågen. Skøytebane i haspa/torget. Tilrettelegging av snøscooterløyper. Jeg drømmer om imax i kongsberg. Fikse tennis baner og bygge nye med vegger for ensom spill. Bygge flere fotball baner, tennis baner, basketball bane åpent for alle. Innfør kulturkortet til ungdom igjen. Bruk Lågen. Eks. kanoutleie, kabeltrekk for vannski (Alla Nordsjø Ferieland), bystrand, "lekeplass" med utfordringer for større barn (>10 år) skøytebane i sentrum. Godkjent snøskuter løypenett i hele kommunen. Gondolbanen fra sentrum til toppen åpen for alle hele året. Utvikle turisttilbud på Numedalsbanen. Lys i lysløypen v/kongsgårdsmoen. Badeland, se hva Tinn kommune og Drammen kommune har fått til! Bygge et badeland med sklier så barna kan få utfolde seg. Få til et svømmeanlegg slik at vi slipper å reise til Drammen eller Rjukan. Bruke tubaloon til flere utekonserter når den først er satt opp. En samlet portal på nettet for kulturaktiviteter i kommunen i samarbeid med turistkontor, Lp og andre aktuelle aktører. Forlenge åpningstidene i sentrum når det er ferietid. En ny butikk i nærheten når Kampestad område er ferdig. Søndag åpent butikk i nærheten til Raumyr/Vibehaugen. Sykkel og biltrafikk må adskilles fra Sandsværveien. Ikke gruse hele bredden på sykkel og gangstier for å bevare sparkeføret.

21 21 Ikke la noen få lage skrå fortau. Gratis parkering i sentrum. Lage rundkjøring ved sykehuset. Gjør Gamlebrua bredere. Ser at det kan være vanskelig, men hva med å ha tidsdifferensiert kjøreretning? Gangfelt langs elva mot Bævergrenda og langs Baneveien. Ha 1-2 timer gratis parkering på Nymoen også. Bru over Lågen nord for sentrum. Gangbru i krysset Gomsrudveien/Industriveien. Det bør bli et offentlig toalett i sentrum. Ny vei i Bevergrenda. Ny bru i Bevergrenda. På sikt bør det etableres en skikkelig gang og sykkelsti langs Lågen fra Kvarten og helt ut til Sunnegrenda, Slutt på parkering i Wergelands vei, særlig i vinterhalvåret. Ta i bruk eksisterende jernbanenett rundt byen, også nedre del av Numedalsbanen, og skap en bybane. Fjern "murene" som begrenser kjøring av store kjøretøyer på Gamlebrua. Rundkjøring inn til legevakt/sykehus!!! Avleda tung trafik från centrum. Rydd opp langs gangveien fra parkeringen på Baneveien-siden av jernbanestasjonen ut til Eikerveien. Lag heller en rundkjøring ved krysset Eikerveien, Drammensveien, Sykehuset, der det skulle ha vært laget for mange år siden. Lag en gang-og sykkelvei på nordsiden av Lågen og bygg en gangbro over Lågen på høyde med Kongsberghallen. Få på plass en ny bro der Gamle Loftstuen bro datt ned. Den fungerte som transportåre for mange, spesielt barn. Ønsker bussjåfører som følger fartsgrensene. Ønsker flere 30 km/t-skilter, slik at bilister faktisk blir minnet på fartsgrensene. Fartskontroller i sentrumsgatene. Strengere oppfølging av feilparkeringer. Kontroll av handicap-bevis, noe som misbrukes av flere. Sykkel og biltrafikk må adskilles ifra Sandsværveien. Redusere farten på biler og mopeder i Sentrumsveien Hvittingfoss. Gangfelt i Sandsværveien. Male gangfelt årlig. Bedre skilting for gående langs Baneveien. Der går folk i veibanen. Lytte til folk i kommunen. Etablere flere innbyggerråd. Bli en kommune hvor folk kan påvirke, mer enn politikere. Lytt mer til innbyggerne. Ta med Kommunestyret til utkanten i kommunen. Lytt til den vanlige borgers mening. Benytt ressursene som er i Kongsberg befolkning. Tror mange er villig til å ta i et tak for fellesskapet hvis det legges til rette for det. Lytt! La innbyggernes innspill og meninger bli hørt. Spør innbyggerne i viktige saker. Politikere i kongsberg må lytte til befolkningen og egne råd. Lytt til innbyggerne - undersøkelser som dette er en bra ting! Lytt til kommunens innbyggere, få oss med på laget, det er oss alle det gjelder. Ta kontakt med Øvre Eiker for å lære hvordan dere skal behandle innbyggerne.

22 22 Spill mer på hva som er unikt for Kongsberg. Løft fram byens styrker: Jobb, korte avstander, natur, ski, skog, gode tjenester - ton ned "byen" Sende ut velkomstbrev med informasjon om kommunen til nyinnflyttede! "Velkomst pakke" til nye innflyttere som krever et visst engasjement fra innflytteren for å bli kjent med byen. Skilting/portal inn til byen. Forlenge åpningstidene i sentrum når det er ferietid. En ny butikk i nærheten når Kampestad område er ferdig. Søndagsåpent butikk i nærheten til Raumyr/Vibehaugen. Lekeplass i sentrum øst og vest. Området rundt Kongsberg Kirke bør bli en trivelig park. Ta vekk triste gravsteiner, hogg trær, fjern gjerdet og lag en trivelig ny park. Området ved Nybrufossen bør åpnes og tilrettelegges som park og friluftsområde. Gangvei fra Nybrua og ned til Fosseparken. Må kunne stenges ved flom. Beplantning/rydding og ev. en liten cafe el. kiosk ved "oksen". Gjøre Magasinparken mere publikumsvennlig, fellesgriller? Gjøre Tråkka til et triveligere område med benker og grønt og trær. - (Området/plassen mellom det gamle gymnaset og Tinius-bygningene/kinoen.) Kommunens websider på engelsk MÅ forbedres. Legge ut all post til/fra kommunen elektronisk (noe det ikke er i Kongsberg hvor et kun er referanse uten kopi av selve posten) som gjør det vanskeligere for folk å følge med hva som skjer. Heve ambisjonene for våre skoler. Legge høye mål. Satse. Trenger styrking, ikke innsparinger. Dette vil også være med å trekke folk til Kongsberg. Gi barna skolelunsj! Forbedre innemiljøet i skole og barnehage ved å dempe støy og få bedre ventilasjon. Hver dag varm mat i barnehagen. Skolefrokost/lunsj for å sikre at barna får næringsrik mat. La boligutbyggere spleise på ny skole der det trengs. Hageavfall må kunne leveres gratis på røysa. Egen søppeldunk til plastavfallet. Bygg ny vei til Pikerfoss på østsiden av banen (mot åsen) og bruk den gamle veien til boliggate Gang/Sykkelvei fra krysset Drammensveien/Lurdahsveien til Lurdalsveien/Kongsbakken. Dere skulle sfsm fikse Dyrmyrgata. Skulle være mulig å kaste metall, glass og plastikk inn samme plass som papir og andre avfall Få glass og metallinnsamling via renovasjon. Ønsker at det settes opp søppelstativ i Kongsberg slik som Gøteborg, fungerer utmerket. Lindbojordet: Turgang vei mellom sagbruket og bybrua langs Lågen trenger å restaureres etter flommen, steinlegging ved trappa til brua samt holde åpent vinterstid og sette ut benker og søppelstativ. Sette opp flere søppelkasser i by og land. Utvid åpningstider i Gomsrud, bygg miljøpunkter Sett ut containere for gjenbruk/gjenvinning i Saggrenda. Oppstilling av søppelbøtter lang Lågen og Numedalsveien. Mere søppelkasser i byområdet. Grasskanter langs v/lågen fra Nybrua og

23 23 nordover blir nesten aldri slått, trær må også felles. Bedre timing med brøyting av riksvei så de ikke fyller opp gangveier og sykkelveier med snø. Hold gang og sykkelveier ryddet for snø også ETTER at brøytebiler har kastet snøen opp på gang og sykkelveier. Få til et Helikopterselskap som kombinerer passasjer- og varetransport med brann og redningstjenesten i Kongsberg og områdene rundt. Lengre åpningstider (slik som våre nabokommuner) på avfallsplasser. Og gi beskjed til de som brøyter Sildetomta at de ikke skal begrave tilgangen til glasscontaineren. Gjør en ekstra innsats for å behandle byggesaker. Sett opp hundeposestativ i nabolag samt avfallsdunker. Tømme restavfall 1 gang pr. uke. Gangvegen langs Lågen frå byen mot Skavanger - ei perle som ikkje vert brøyta om vinteren slik mange ynskjer. Re-etabler vaktmesterordninger - med «universalt» ansvar for en definert og overkommelig bygningsmasse Fjerne asylmottaket: Politi stasjonert på Kongsberg 24 timer pr. døgn, 7 dager i uka. Lenger åpningstider på bibliotek. Søndagsåpent. FJERN EIENDOMSSKATT.

24 24 Vedlegg 1. Resultater på enkeltspørsmål 2. Analyse av kommentarene metode 3. Alle fritekstkommentarene 4. Spørreskjemaet

25 Vedlegg 1 Resultater på enkeltspørsmål Resultatene per spørsmål er presentert i oppsettet nedenfor. Antall svar på undersøkelsen Fordeling av svarene etter hvor mange som har svart at de er misfornøyde (score 1,2 eller 3), fornøyde (score 4, 5, eller 6) og vet ikke. Gjennomsnittscore på spørsmålet. Antall svar på spørsmålet Tjenester: antall svar fra brukere Tjenester: antall svar fra ikke-brukere Spørsmålet N alle : 790 N spm : 450 N bruker : 276 N ikke-bruker : 174 Hvor fornøyd er du med: Spørsmål 49 % Svarfordeling: 12 % 39 % Vet ikke Bruker Snitt: Spredning: Margin: Ikkebruker 4,6 4,0 1,26 1,01 +/- 0,3 +/- 0,4 Feilmargin til gjennomsnittet, med 95 pst. konfidensintervall. Ved spørsmål om tjenestetilbud vises feilmargin både for brukere og ikkebrukere. Ved spørsmål om tjenestetilbud vises gjennomsnitt både for brukere og ikkebrukere. Spredning = standardavvik. Ved spørsmål om tjenestetilbud vises spredning både for brukere og ikke-brukere. Kommentar Kommentarer til resultatet Hvordan svarene fordeler seg på skalaen fra 1 til 6. Gjennomsnittet sammenliknet med andre. Ved spørsmål om tjenestetilbud: Mørk farge viser erfaring (bruker), lys farge viser inntrykk (ikkebruker). 50 % 40 % 30 % 10 % 0 % Detaljert svarfordeling: 47 % 9 % 5 % 3 % 3 % 3 % 22 % 18 % 33 % 28 % 25 % Svaralternativ 5 % Gr Gj.snitt 2011 Gj.snitt 2012 Gj.snitt 2013 Kongsberg Sammenligning: 4,2 4,7 4,2 4,6 4,4 4,8 4,1 4,7 4,0 4,6 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Gjennomsnitt av svarverdier (1-6) Ved spørsmål om tjenestetilbudet: Mørk farge viser erfaring (brukere), lys farge viser inntrykk (ikke-brukere). NB! I figurene ovenfor viser de mørke fargetonene brukere (erfaringer) og de lyse ikke-brukere (inntrykk). Side 1

26 N alle : 790 Svarfordeling: Snitt: N spm : 10 % % 4,4 74 % Vet ikke Spredning: 1,05 Margin: +/- 0,4 Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i kommunen? Spørsmål om tjenestetilbudet er todelt, avhengig av om respondenten svarer ja eller nei på spørsmålet om han/hun eller nære familiemedlemmer har benyttet seg av tjenesten i løpet av de siste 12 månedene. Dette spørsmålet oppsummerer brukere av kommunale tjenesters oppfatning av et samlet tjenestetilbud. Spørsmålet inngår i temaene tjenester fra kommunen - brukererfaring og tjenester fra kommunen - inntrykk. Brukere av en eller flere kommunale tjenester scorer i gjennomsnitt 4,4 på spørsmålet om hvor fornøyd de alt i alt er med kommunens tjenestetilbud. 74 pst. av brukere av kommunale tjenester er en grad av fornøyd med tjenesten når brukere som svarer "vet ikke" tas med i beregningsgrunnlaget. Dersom man kun ser på skala-svarene er 82 pst. en grad av fornøyd med tilbudet. 60 % Detaljert svarfordeling: Gr Sammenligning: 4,4 40 % 31% 40% Gj.snitt 2011 Gj.snitt 2012 Gj.snitt ,4 4,4 4,3 0 % 13% 11% 1% 1 4% Svaralternativ Kongsberg 4,4 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Gjennomsnitt av svarverdier (1-6) Tjeneste 1 Side 2

27 N alle : 790 N spm : 450 N bruker : 276 N ikke-bruker : 174 Svarfordeling: 49 % 39 % 12 % Vet ikke Bruker Snitt: Ikkebruker 4,6 4,0 Spredning: 1,26 1,01 Margin: +/- 0,3 +/- 0,4 Erfaring/inntrykk av servicetorget Spørsmål om tjenesten er egentlig to spørsmål, avhengig av om respondenten svarer ja eller nei på spørsmålet om han/hun eller nære familiemedlemmer har benyttet seg av tjenesten i løpet av de siste 12 månedene. Disse spørsmålene inngår i temaene tjenester fra kommunen - brukererfaring og tjenester fra kommunen - inntrykk. Brukere av servicetorget er i gjennomsnitt mer fornøyd enn ikke-brukere (brukere scorer i gjennomsnitt 4,6, ikke-brukere scorer 4,0). Feilmarginen er på 0,3 poeng for brukere og 0,4 poeng for ikke-brukere, dette skyldes relativt få respondenter har gitt en vurdering. Svarfordelingen viser resultat for brukere og ikke-brukere samlet. Andelen som er fornøyd er 49 pst. totalt sett. Ser man bare på skala-svar og skiller brukere fra innbyggere med inntrykk av tjenesten, er 83 pst. av brukerne en grad av fornøyd. 76 pst. av ikke-brukerne som gir en vurdering er en grad av fornøyd. "Vet ikke"-andelen på 39 pst. er høy og bidrar til høy fielmargin. Det er innbyggere som ikke bruker tjenesten som svarer "vet ikke". Respondenter med grunnskole som høyeste utdanningsnivå skiller seg noe ut fra øvrige respondenter ved å ha et mer positivt inntrykk av servicetorget. Feilmarginen er imidlertid stor. 50 % 40 % 30 % 10 % 0 % 5 % 3 % 3 % 3 % Detaljert svarfordeling: 47 % 9 % 22 % 18 % 33 % 28 % 25 % Svaralternativ 5 % Gr Gj.snitt 2011 Gj.snitt 2012 Gj.snitt 2013 Kongsberg Sammenligning: 4,2 4,7 4,2 4,6 4,4 4,8 4,1 4,7 4,0 4,6 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Gjennomsnitt av svarverdier (1-6) NB! I figurene ovenfor viser de mørke fargetonene brukere (erfaringer) og de lyse ikke-brukere (inntrykk). Tjeneste 2-3 Side 3

28 N alle : 790 N spm : 428 N bruker : 314 N ikke-bruker : 114 Svarfordeling: 43 % 40 % 17 % Vet ikke Bruker Snitt: Spredning: Margin: Ikkebruker 4,2 3,8 1,3 1,0 +/- 0,3 +/- 0,5 Erfaring/inntrykk av de internettbaserte tjenestene Spørsmål om tjenesten er egentlig to spørsmål, avhengig av om respondenten svarer ja eller nei på spørsmålet om han/hun eller nære familiemedlemmer har benyttet seg av tjenesten i løpet av de siste 12 månedene. Disse spørsmålene inngår i temaene tjenester fra kommunen - brukererfaring og tjenester fra kommunen - inntrykk. Brukernes gjennomsnittlige tilfredshet med de internettbaserte tjenestene er 4,2, mens innbyggerne som kun har et inntrykk av tjenesten ligger lavere og scorer 3,8 i gjennomsnitt. Svarfordelingsdiagrammet viser både brukere og ikke-brukere samlet. Man kan se at 43 pst. er en grad av fornøyd. Ser man bare på skalasvar og skiller brukere fra innbyggere med kun inntrykk av tjenesten er 74 pst. av brukerne en grad av fornøyd, mens 66 pst. av ikke-brukerne er en grad av fornøyd. "Vet ikke"-andelen på 40 pst. er høy og bidrar til høy feilmargin. Det er innbyggere som ikke bruker tjenesten som svarer "vet ikke". Respondenter med grunnskole som høyeste utdanningsnivå skiller seg noe fra øvrige respondenter ved å ha et mer positivt inntrykk av de internettbaserte tjenestene. Feilmarginen er imidlertid stor. 50 % 40 % 30 % 10 % 0 % 4 % 2 % Detaljert svarfordeling: 44 % 7 % 9 % 15 % 24 % 30 % 31 % 21 % 13 % Svaralternativ 1 % Gr Gj.snitt 2011 Gj.snitt 2012 Gj.snitt 2013 Kongsberg Sammenligning: 4,0 4,1 4 4,2 4,1 4,3 3,9 4,1 3,8 4, Gjennomsnitt av svarverdier (1-6) NB! I figurene ovenfor viser de mørke fargetonene brukere (erfaringer) og de lyse ikke-brukere (inntrykk). Tjeneste 4-5 Side 4

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013

Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Innbyggerundersøkelsen - Kongsberg 2013 Formannskapets budsjettkonferanse 12. juni 2013 Side 1 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen 2013 Side 2 14.06.13 Innbyggerundersøkelsen

Detaljer

Søndre Land levende og landlig

Søndre Land levende og landlig Søndre Land levende og landlig Rapport fra innbyggerundersøkelsen 2014 03.02.2015 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 3. Hvor representativ er undersøkelsen... 4 4. Resultater på temanivå...

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2011

Innbyggerundersøkelsen 2011 Innbyggerundersøkelsen 2011 Sluttrapport 24.08.2011 kommune Lillellehammer kommune - Innbyggerundersøkelse 2011 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 3. Hvor representativ er undersøkelsen (analyse

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2011

Innbyggerundersøkelsen 2011 Innbyggerundersøkelsen 2011 Statusrapport per 21. juni 2011 Utarbeidet av fagenhet for strategi og utvikling Lillehammer kommune Om undersøkelsen Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 13. mai 4.

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer.

Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. 1 Innledning Innbyggerundersøkelsen 2012 Innbyggernes syn på kommunen som tjenesteleverandør, kommunen som bosted og hvordan lokaldemokratiet fungerer. Sentral stab Rapport I 15.06.2012 2 Innledning INNLEDNING

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen 2014 Svarprosent 93 svar av 540 17 % 0,5 0,45 Husstandsmedlemmenes alder 0,43 0,4 0,35 0,3 0,275 0,25 0,2 0,204 0,15 0,1 0,092 0,05 0 1. 0-17 år 2. 18-39 år 3. 40-66 år 4. 67 år

Detaljer

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0%

Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei 117 65,0% 217 49,1% 88 33,0% Kryssing utdanning.xls inneholder undersøkelsen brutt ned på utdanning. Den første tabelltypen viser hvor mange som har svart etter utdanning. Deretter følger hvor stor andel av angitte svar denne utdanning

Detaljer

Oppsummering av resultater

Oppsummering av resultater Stavanger kommunes innbyggerundersøkelse 2009 Oppsummering av resultater Presentasjon på Stavanger kommunes framtidsseminar, 01.04.09, Roar Hind, avdelingsleder Politikk & samfunn, TNS Gallup 1 Om undersøkelsen

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2011

Innbyggerundersøkelsen 2011 Innbyggerundersøkelsen 2011 Undersøkelse gjennomført for Oppdal kommune Oslo, september/oktober 2011 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kontaktperson Hensikt Metode Målgruppe Utvalgsområde/univers Utvalgstrekking

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE- OG OMSORGSUTVALGET DEN MØTEINNKALLING Helse- og omsorgsutvalget Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 02.09.2015 Tid: 18:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/15 15/985 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I HELSE-

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene

Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene Innbyggerundersøkelsen 2009 - analysene En presentasjon av analysene for Grimstad kommune Torunn S. Olsen Rapport 3 1 Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 5 2 Hva innbyggerne i Grimstad kommune er mest

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen i Longyearbyen; Longyearbyen lokalstyre; 2014. Innbyggerundersøkelsen Høsten 2014

Innbyggerundersøkelsen i Longyearbyen; Longyearbyen lokalstyre; 2014. Innbyggerundersøkelsen Høsten 2014 Innbyggerundersøkelsen Høsten 2014 Turid Telebond 13. februar 2015 Innhold side Oversikt over figurer og tabeller... 2 SAMMENDRAG... 3 Bakgrunn for brukerundersøkelsen... 4 Metode (Innsamling av data)...

Detaljer

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN

GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE DEN MØTEINNKALLING Rådet for funksjonshemmede Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 25.08.2015 Tid: 15:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/15 15/889 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I RÅDET

Detaljer

Bystyret 02.03.10 29/10 INNBYGGERUNDERSØKELSE 2010

Bystyret 02.03.10 29/10 INNBYGGERUNDERSØKELSE 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201000064 : 071 & 32 : Ole Vikse, Marianne Jørgensen, Ole Jørgen Alstadsæter Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.02.2010 13/10

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009 Innbyggerundersøkelse Molde kommune April 2009 Tema i undersøkelsen Tilfredshet med nærmiljø og boligområder Tilfredshet med jobb og utdanningsmuligheter Tilfredshet med kommersielle tilbud (uteliv, butikker

Detaljer

Skolefritidsordningene i Kongsberg

Skolefritidsordningene i Kongsberg AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Skolefritidsordningene i Kongsberg Brukerundersøkelse 2014 Side 1 24.11.2014 Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene 2014 Undersøkelsen skal: Gi den enkelte SFO-ordning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse 2016

Innbyggerundersøkelse 2016 Innbyggerundersøkelse 2016 Kommunestyremøte 16.06.16 Lindesnes har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i n vil anbefale andre å flytte til n, de bor her lenge og vil

Detaljer

Harstad kommune AttraLv he!el:vet. Harstad kommune Innbyggerundersokelsen 2010

Harstad kommune AttraLv he!el:vet. Harstad kommune Innbyggerundersokelsen 2010 Harstad kommune AttraLv he!el:vet Harstad kommune Innbyggerundersokelsen 2010 Forord Harstad kommune trenger innbyggernes innspill i forbedringsarbeid. De tjenesteområdene som kommer dårligst ut i innbyggerundersøkelsen

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE

INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2012 NES KOMMUNE SAMMENDRAG Nes kommune gjennomførte for første gang en innbyggerundersøkelse i april/mai 2012. Undersøkelsen følger et standard undersøkelsesopplegg utarbeidet av

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT

BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT BORGERUNDERSØKELSEN 2011 NORDHORDLAND REGIONRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen som en plass

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2012 SANDNES KOMMUNE Oppsummering av resultatene kommune gjør det bra i Borgerundersøkelsen, og skårer omtrent likt med snittet for Storbyene når det gjelder de tre hovedmålene Borgerskåre,

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune

[vår 2015] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 2014. Storfjord kommune [vår 215] STORFJORD KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE 214 Storfjord kommune Innhold Innledning...2 Sammendrag...2 Gjennomføring...3 Besvarelsene...3 Kommunal tjenesteproduksjon:...3 Tabell 1 a oversikt over

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Resultater fra del 2 Hans Christian Holte, direktør i Difi Virksomheter vi har undersøkt Oppvekst og utdanning Skolefritidsordning Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Universitet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Sel kommune

Innbyggerundersøkelse Sel kommune ØF-notat nr.: 03/2010 Innbyggerundersøkelse Sel kommune av Vegard Johansen Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE

Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Borgerundersøkelsen 2015 MELAND KOMMUNE Oppsummering av resultatene Hovedmål Meland oppnår gode resultater i borgerundersøkelsen. Borgerskåren på 73 er god og viser at innbyggerne er meget fornøyd med

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Undersøkelse om innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge John Nonseid Hvorfor? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009

Møteplass Medborgere/ Best på service. Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Møteplass Medborgere/ Best på service Innbyggernes holdninger til miljø, klima og trygghet/ Vurdering av kommunale tjenester 2009 Om undersøkelsen Møteplass Medborgere/ Best på service Bakgrunn og formål

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem 2014. Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1

AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser. Sykehjem 2014. Brukerundersøkelse beboere og pårørende. Side 1 AL7 Bruker- og innbyggerundersøkelser Sykehjem 2014 Brukerundersøkelse beboere og pårørende Side 1 09.02.2015 Brukerundersøkelse sykehjem 2014 Brukerundersøkelser er ett viktig element som inngår i Kongsberg

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005

Resultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005 Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010

Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Presentasjon av Borgerundersøkelsen 2010 Et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Bodø og Sentio Research August 2010 Borgerundersøkelsen - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen

Detaljer

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Biblioteket Brukerundersøkelse 2013 Side 1 Brukerundersøkelse 2013 - Biblioteket Side 2 Brukerundersøkelse i biblioteket 2013 Brukerundersøkelser er ett viktig element

Detaljer

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Kongsbergbarnehagene. Brukerundersøkelse 2014. Side 1

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Kongsbergbarnehagene. Brukerundersøkelse 2014. Side 1 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Kongsbergbarnehagene Brukerundersøkelse 2014 Side 1 08.05.2014 Brukerundersøkelse i Kongsbergbarnehagene 2014 Brukerundersøkelser er ett viktig element som inngår

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Fredrikstad kommune Opinion AS November 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Fredrikstad kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012

Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012 Rapport fra innbyggerundersøkelse i Nedre Eiker kommune 2012 1 Sammendrag Nedre Eiker kommune gjennomførte i perioden 15. februar til 15. april 2012 en innbyggerundersøkelse basert på et opplegg fra bedrekommune.no.

Detaljer

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013

MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 MOLDEREGIONEN OMDØMMEUNDERSØKELSE 2013 KORT OM PROSJEKTET For å kunne arbeide målrettet med posisjonering og omdømmebygging av en region er det avgjørende viktig å jobbe ut fra en felles forståelse av

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen

Innbyggerundersøkelsen Innbyggerundersøkelsen Kommunestyremøte 5. februar 2014 Martin W. Kulild Bakgrunn og hensikt Ønsker å få vite hva innbyggerne mener om kommunen Medvirkning: Innbyggerne skal få mulighet til å være med

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Rælingen kommune Opinion AS August 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Rælingen kommune Kontaktperson Wenche F. Rustad, wenche.freitag.rustad@ralingen.kommune.no,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for byggesaksbehandling Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for byggesaksbehandling Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 5 5 Analyse

Detaljer

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme

Samlemål I: Tjenestetilfredshet. Samlemål II: Omdømme OM SENTIOS BORGERMODELL Figur 1: Skjematisk oversikt over Sentios arbeidsmodell for Borgerundersøkelsen 1. Tjenesteindeks Affektiv tilknytning 2. Bostedsindeks 3. Trygghetsindeks 4. Demokratiindeks Samlemål

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2009

Innbyggerundersøkelsen 2009 SAMMEN OM BEDRE TJENESTER Innbyggerundersøkelsen 2009 Sluttrapport Februar 2010 INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring av undersøkelsen... 3 3. Hovedresultatene... 4 4. De ulike delresultatene...

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelsen. John Nonseid Direktoratet for forvaltning og IKT Innbyggerundersøkelsen John Nonseid Hvorfor en Innbyggerundersøkelse? Regjeringens fornyingsstrategi fra 2007 Det skal legges større vekt på innbyggernes opplevelse av det offentlige tjenestetilbud Svarprosent

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO)

Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester. Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Kvalitetskartlegging av kommunale tjenester Faglig veileder for skolefritidsordningen (SFO) Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 5 4 Gjennomføring av undersøkelsen...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet

INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND. Svartavatnet INNBYGGERUNDERSØKELSE STRAND, HJELMELAND OG FORSAND Svartavatnet OM DATAINNSAMLING OG FREMSTILLING Resultatene som presenteres er basert på til sammen 804 telefonintervjuer, gjennomført av Ipsos MMI i

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK I FORBEDRING OG UTVIKLING AV TJENESTEYTING I KONGSBERG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Sperle Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 09/5772 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret 02.12. 2009 INNBYGGER- OG BRUKERMEDVIRKNING FOR BRUK

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Faglig veileder for KS Innbyggerundersøkelse

Faglig veileder for KS Innbyggerundersøkelse Faglig veileder for KS Innbyggerundersøkelse Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål... 3 3 Forberedelser... 4 4 Gjennomføring av undersøkelsen... 6 5 Analyse og bruk av resultatene... 9 Vedlegg...

Detaljer