Innbyggerundersøkelsen 2010

Transkript

1 Innbyggerundersøkelsen Rapport - kommune 1

2 Forord I løpet av høsten 2010 ble det, som en følge av markeringen av som landsby, gjennomført en stor innbyggerundersøkelse i kommune. Formålet med undersøkelsen var blant annet å få informasjon om innbyggernes forventninger til kommunen og kommunens omdømme i befolkningen. I denne rapporten presenteres svarene med kommentarer, og eventuelle funn av betydning. Sammendrag Et tilfeldig utvalg på 1000 innbyggere i fikk den 12. oktober 2010 tilsendt undersøkelsen. 263 personer besvarte undersøkelsen innen fristen 5.november, noe som gir en svarprosent på 26 %. Av de som svarte var det 51% menn og 49% kvinner. Antall svar fører til et tolkningsrom på 0,15 poeng tilfredshet begge veier for som helhet. Det er ikke foretatt analyse om andel svar fra ulike aldersgrupper og antall innbygger på ulike utdanninger er representativt for kommunen som helhet. kommunes innbyggere er godt fornøyd med kommunen på mange områder, mens andre områder viser rom for forbedring. Totalt, alle variabler summert, scorer kommune på skalaen fra 1-6 nøyaktig 4.0, det samme som gjennomsnittet til de i alt 20 norske kommuner som gjennomførte den samme innbyggerundersøkelsen i 2010 kommune skårer spesielt høyt når det gjelder tilbakemeldinger fra brukerne av de kommunale tjenester, 4,8 mot landssnittet på 4,5. Spørsmålene vedr. kommunens tjenester skulle besvares/vurderes enten basert på erfaring dersom en har brukt tjenesten, eller etter inntrykk ( rykter ) dersom en ikke har brukt tjenesten. Differansen i skår mellom de to gruppene kan kalles for et omdømmegap. Svarene viser at det er et markant større samlet omdømmegap i kommune enn landssnittet. Dette kan tyde på at kan forbedre sitt omdømme ved utstrakt informasjon om sine tjenester. Innbyggerne er også godt fornøyd med viktige områder som miljø, klima og energi, natur og friluftsliv, levekår, bomiljø og senterfunksjoner, servicetilbud, og utbygging og utvikling generelt. kommune er en kommune en føler seg trygg i, og den har et bra kultur og idrettstilbud. Området som synes å ha aller størst forbedringspotensial er innenfor transport og tilgjengelighet. Først og fremst er det kollektivtilbudet innenfor kommunen som blir bedømt som lite tilfredsstillende. 1,9 poeng som gis her er det svakeste blant alle de 20 nevnte kommunene. Spørsmålene vedrørende næring og arbeid gir også en lav score, her er det muligheten til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet som i størst grad trekker ned. De i nordre deler av kommunen er mest negative her. Boligtilbudet i kommunen, dvs. muligheten til å skaffe seg leilighet, enebolig eller tomt ligger også markant under landssnittet. Her er det innbyggere i Fåvang som er minst fornøyde. De samme innbyggere er også litt under gjennomsnittlig fornøyd med hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter og løser lokale utfordringer, og på spørsmålet om politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste. Her er de i nordre deler mer på landsnittet. Det er i slike undersøkelser en tendens til at innbyggere boende i eller nær kommunesenteret generelt gir noe bedre tilbakemeldinger enn de som bor i andre tettsteder. kommune synes å følge denne tendensen. 2

3 Innledning I løpet av 2010 gjennomførte i alt 20 kommuner i Norge den samme innbyggerundersøkelsen på nettportalen som ble etablert i Dette er; Båtsfjord, Vefsn, Harstad, Masfjorden, Aukra, Frei, Suldal, Eidsvoll, Vestby, Nesodden, Skiptvet, Sandnes, Gjøvik, Nordre Land, Sør-Aurdal, Vang,, og. Opplandskommunene er i klart flertall, og langt framme i bruken av portalen. Alle landets kommuner vil trolig komme til etter hvert. kommune tar sikte på å gjennomføre denne undersøkelsen hvert 4 år. I tillegg til landssnittet blir kommune sammenlignet med de to andre Gudbrandsdalskommunene og i diagrammene som følger under i denne rapporten. Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2010 og kom som et prosjekt initiert som en oppfølging av erklæringen av som landsby. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen (medvirking) vil også være et godt og viktig datagrunnlag i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, som nå skal rulleres. kommune er med i et KS-nettverk av kommuner i Oppland som nå gjennomfører denne undersøkelsen samtidig. Alle disse kommunene benytter den standardiserte undersøkelsen på nettportalen www. bedrekommune.no, og slik kan kommunene også sammenligne resultatene med andre kommuner. En slik sammenligning gjør det lettere å identifisere s kvaliteter og forbedringsområder. Undersøkelsen omfatter tre hovedtemaer som reflekterer de ulike rollene en kommunen kan ha som tjenesteprodusent, samfunnsaktør og demokratisk institusjon: Kommunen som tjenesteleverandør Kommunen som bosted Befolkningens tillit til at lokaldemokratiet fungerer Avslutningsvis får de som svarer en mulighet til å beskrive med egen ord hva de synes kommunen har lykkes med de siste to årene, ikke har lykkes med, og evt. komme med konkrete forslag til forbedringer. Metode og metodekritikk Med mål å få et stort nok antall svar ble det valgt å sende ut spørreskjema til 1000 personer. Dette utgjør mer enn 25% av kommunens innbyggere over 18 år, som er Det ble foretatt et tilfeldig utvalg fra kommunens renovasjonsavgiftsregister, som er basert på GAB-registeret. Dette ble valgt av praktiske årsaker, da kommunen samkjørte sin undersøkelse med andre kommuner i et nettverk, og tidsrammen var så presset at en ikke ville rekke å få ut data fra Folkeregisteret, som må påsøkes. Da en kunne forvente at forholdsvis få helt unge står i renovasjonsregisteret, ble det i tillegg trukket ut fra registeret for egenbetaling i kommunens barnehager. Når undersøkelsen gjennomføres neste gang bør en benytte seg av Folkeregisteret, da en slik kan forvente svar fra flere unge, og personer i leide boliger. Undersøkelsen ble annonsert på internett, og med oppslag i regionalavisen. Innbyggerne kunne velge om de ville besvare spørreundersøkelsen på nettet eller returnere besvarelsen skriftlig per post. De ble lagt ved en ferdig frankert konvolutt sammen med et følgebrev (se vedlegg) og selve undersøkelsen. Svarfristen var tre uker. 263 besvarte undersøkelsen innen fristen, en svarprosent på vel 26 %. og kommuner gjennomførte samme undersøkelsen i 2010, her var svarprosentene henholdsvis 22 og 32%. Nær 80 % av besvarelsene kom inn på papir/ post, selv om det var mulig, og ble oppmodet om, å svare elektronisk direkte på nettportalen ved bruk av et tilsendt passord. Dette medførte mye etterarbeid i form av punching. 15 utsendte spørreskjema kom i retur, bla fordi adressat ikke ble funnet. 17 kom inn etter fristen og ble makulert (flere av dem uker i etterkant) 3

4 Geografisk inndeling Formannskapet ba i forkant av undersøkelsen om at kommunen ble delt i to områder; Fåvang og. Dette ble gjort for å se om det var en forskjell på tilgangen, eller om det var en forskjellig oppfatning i de to områdene i kommunen. Svarprosenten var 26% i Fåvang (134 svar) og 25% i (129 svar) Resultater og analyse Statistiske analyser vil aldri gi et 100 % riktig bilde av de faktiske forholdene. For å bøte på dette opererer man med statistisk feilmargin. I denne undersøkelsen er estimert feilmarginen 0,15 for kommunen som helhet. Et avvik på mindre enn ca 0,2 fra gjennomsnittet til de deltakende kommunene eller mellom de ulike områdene/ bakgrunnsvariablene regnes derfor ikke som en merkbar (signifikant) forskjell. For den enkelte innbyggergruppe (alder, utdanning eller geografiske områder i kommunen er denne feilmarginen høyere. Innbyggerne har svart på en 6-delt skala, der 1 var svært dårlig og 6 svært bra. Med landssnittet menes samlet resultat fra de 19 andre kommunene + som gjennomførte samme undersøkelse i Det er altså ikke et gjennomsnitt for alle landets kommuner. Bakgrunnsspørsmål Undersøkelsen startet med noen bakgrunnsspørsmål der innbyggerne ble spurt om bla kjønn, alder og boform. Disse bakgrunnsvariablene har to formål. Det ene er å finne ut om de som har svart utgjør et representativt utsnitt av befolkningen. Et annet formål er å bruke disse til å finne ut om ulike innbyggergrupper har forskjellig syn eller tilfredshet på ulike temaer og tjenester. Av de som har besvart innbyggerundersøkelsen bor 90,8% i enebolig, 2,3% i rekkehus/tomannsbolig og 3,1% i leilighet. Hele 94,6% eier boligen. 79,3% har bodd i kommunen i mer enn 15 år, men de kan ha selvsagt ha flyttet internt i kommunen i løpet av disse årene. 7,3% av de som svarte har bodd her i mindre enn 5 år. 13,4% bor alene, 30,5% er to personer, og 17,6% har 5 eller flere personer i husstanden. Ca 95 % av de som svarte er født i Norge, og med norsk født far eller mor. 3,5 % av de som svarte er vestlige innvandrere, noe som samsvarer bra med ssb tall på 2,7% for. Det er derimot kun 0,8% av ikke-vestlige innvandrere som har svart, av en innbyggerandel på 3,5% iflg ssb. Kjønnsfordeling; Samlet for kommunen; Menn 51%, Kvinner 49% I Fåvang var det flest kvinner som svarte, 52%, mens det i var et flertall av menn, 54%. Aldersfordeling Av figuren under fremkommer det at aldersgruppen født mellom 1956 til 1970 er overrepresentert i undersøkelsen, da de utgjør bare 21% av innbyggerne i kommunen. Respondenter mellom 18 og 39 år utgjør litt over andelen av befolkningen, men det er svært få svar i den aller yngste aldersgruppen, dvs. mellom år. Andel respondenter gruppert etter alder, sett i forhold til gruppens andel av befolkningen (tall i %) år år år 70 år + Andel av befolkning Andel av svar 4

5 Utdanning I følge SSB (2009) har 47% og 15% av innbyggerne i kommunene henholdsvis videregående eller høyere utdanning (universitet/høyskole) Vi ser i tabellen under at antall respondenter med grunnskole som høyeste utdanning er langt færre en andelen av befolkningen skulle tilsi. Det er omvendt for de med høgskoleutdanning. Dette mønsteret er vanlig ved slike undersøkelser. De med høyskole og universitetsbakgrunn er ofte mer vant til undersøkelser, og har kanskje lavere terskel for svare. Antall responder fordelt etter utdanning i forhold til andel av befolkning (tall i % ) Andel av befolkning Andel av svar 10 0 Grunnskole Videregående skole Univ/Høgskole Samlet oversikt Kategorier (grupperte spørsmål) Innbyggerundersøkelse kommune 2010 Innbyggere i kommune Snitt land Høyest kommune Lavest kommune Innbyggere i Fåvang Innbyggere i Tjenester fra kommunen - bruker 4,8 4,5 4,9 3,7 4,7 4,9 Tjenester fra kommunen - inntrykk 4,1 4,1 4,5 3,3 4,2 4,1 Næring og arbeid 3,3 3,7 4,0 2,9 3,4 3,2 Transport og tilgjengelighet 2,7 3,1 4,3 2,4 2,5 2,9 Miljø i kommunen 5,0 4,8 5,4 4,1 5,0 5,0 Klima og energi 3,8 3,6 4,2 1,0 3,6 4,0 Natur, landskap og friluftsliv 4,2 4,3 4,7 1,5 4,2 4,2 Levekår 4,1 4,1 4,6 3,3 4,0 4,2 Bomiljø og senterfunksjoner 3,9 3,9 5,3 3,2 3,8 4,0 Servicetilbud 4,0 4,1 5,2 3,1 4,0 4,1 Boligtilbud 3,4 3,8 4,8 3,0 3,2 3,5 Kultur og idrett 4,3 4,3 5,1 3,8 4,3 4,3 Utbygging og utvikling 3,6 3,6 5,0 3,3 3,4 3,8 Trygghet 4,9 4,9 5,1 4,6 4,9 5,0 Kommunen som bosted 4,6 4,7 4,8 3,3 4,6 4,7 Møte med din kommune 3,1 3,3 3,8 3,0 3,0 3,3 Tillit 3,4 3,6 3,9 2,6 3,3 3,5 Helhetsvurdering 3,9 4,0 6,0 3,7 3,8 4,0 Snitt totalt: 4,0 4,0 4,7 3,2 3,9 4,1 5

6 Overordnet tilfredshet ( innbyggernes egne hovedinntrykk) Spørreundersøkelsen har målt innbyggernes overordnede tilfredshet på to måter; totalt gjennomsnitt og helhetsvurdering. Totalt gjennomsnitt er et samlet gjennomsnitt av tilfredsheten på alle spørsmålene i undersøkelsen, mens helhetsvurderingen er knyttet til spørsmålet om kommunens antatte omdømme. Grafene under viser at folks oppfatning av kommunens omdømme stemmer godt overens med deres egen opplevde tilfredshet med kommunen. De i alt 58 spørsmålene i undersøkelsen er gruppert inn i 17 kategorier og som figuren viser så ligger helt likt med landssnittet. Gjennomsnitt alle kategorier 4 Landsgj.snitt 4 3,9 4, Helhetsvurdering Innbyggernes vurdering av kommunes omdømme er som vi ser av tabellen under også svært nær landsgjennomsnittet; 3,9 mot 4,0. Det er betydelige forskjeller mellom de tre Gudbrandsdalskommunene. Helhetsvurdering- vurdering av kommunens omdømme 3,9 Landsgj.snitt 4 3,2 4, I kommune er det svært liten målt forskjell mellom kvinner og menns vurdering av kommunens omdømme. Det er de eldste innbyggerne som er aller mest positive her, minst positive er gruppene mellom år. Vurdering av omdømmet er tilnærmet det samme fordelt på utdanningsnivå blant de som svarte. 6

7 Tillit Denne kategorien utgjøres av spørsmål som tar for seg i hvilken grad innbyggerne har tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste, og om kommunen behandler like saker likt. Videre ble det spurt om en har tillit til at kommunen følger lover og regler. Landssnitter ligger som vi ser av tabellen litt over skåren for. Størst avvik er det på det første spørsmålet, der får 3,4 mot landssnittet på 3,7. De i Fåvang gir her lavere inn i ; 3,3 mot 3,6. Tillit 3,4 Gjennomsnitt 3,6 3,3 3,7 Møte med din kommune Samlet sett får kommune litt lavere skåre enn landsgjennomsnittet i denne gruppen av spørsmål. Se diagrammet under. Innbyggerne ble først spurt om hvor fornøyd de var med hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter og hvordan de løser lokale utfordringer. Her er scoren 2,8 for, noe under landssnittet på 3,1. Neste spørsmål var muligheten for å påvirke kommunale beslutninger og hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet. Her skårer kommunen også litt under landsnittet. Til slutt ble det spurt om hvor raskt en får hjelp/svar på sine spørsmål, informasjonen fra kommunen og serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen. På de tre sistnevnte skåret som landsnittet, men innbyggerne i Fåvang gir 0,3-0,4 poeng lavere enn de i på alle tre spørsmål. Møte med din kommune 3,1 Gjennomsnitt 3,3 3,1 3,3 7

8 Kommunen som bosted - Trygghet kommune ligger nær gjennomsnittet i denne kategorien. De tre spørsmål under denne kategorien er; området der de bor, hvor tilfreds en er med å bo i kommunen, og i hvilken grad en vil anbefale venner og bekjente å flytte til kommunen Begge deler av kommunen svarer 5,0 på det første spørsmålet, mens de i Fåvang er mindre fornøyde med de to andre, henholdsvis 4,5 mot 4,7, og 4,2 mot 4,5. Samme tabell indikerer at kommunes innbyggere føler seg gjennomgående trygge i egen kommune. Dette er tilsvarende landssnittet. 4,6 4,9 Landsgj.snitt 4,7 4,9 4,4 4,9 Kommunen som bosted Trygghet 4,8 5,3 Utbygging og utvikling Her spørres det om utviklingen av kommunesenteret, utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen, næringsutviklingen, bevaringen av dyrket mark, ivaretakingen av friluftsområder og lekeog aktivitetsområder. I denne kategorien (gruppen av spørsmål) scorer kommune litt under landssnittet, og det er i sum en viss forskjell mellom Fåvang og, med henholdsvis 3,4 og 3,8. Begge gir 4,1 når det gjelder utviklingen av kommunesenteret, betydelig over landssnittet på 3,6. Men de i Fåvang gir bare 2,9 på spørsmålet om utviklingen av andre tettsteder i kommunen (de i nordre del gir her 3,7), i sum 3,1, markant under landssnittet på 3,5 på dette spørsmålet. kommune gis 3,1 for næringsutkling, landssnittet er 3,4. De i Fåvangområdet gir vesentlig lavere score for næringsutviklingen enn i nordre del, med 2,9 mot 3,3. Kommunen gis noe over landssnittet når det gjelder bevaringen av dyrket mark, men noe lavere enn snittet med hensyn til ivaretakingen av friluftsområder. Søndre del av kommunen gir 0,3 poeng lavere enn i nord på begge disse spørsmålene. Utbygging og utvikling 3,6 Gjennomsnitt 3,8 3,6 3,8 8

9 Kultur og idrett Kultur og idrett inneholder spørsmål om hvor fornøyd en er med kulturtilbudet i kommunen, og muligheten til å delta i idrett og andre fritidsaktiviteter. ligger som gjennomsnittet, og best av kommunene i dalen. Kultur og idrett 4,3 Gjennomsnitt 4,3 4,1 3,9 Boligtilbud Som vises på figuren under ligger alle de tre Gudbrandsdalskommunene under gjennomsnittet. Innbyggerne i Fåvang gir her bare 3,2 mot 3,5 i nordre del av kommunen. Denne kategorien inneholder spørsmål om hvor fornøyd en er med muligheten til å skaffe seg leilighet, enebolig/ rekkehus og tomt. Det er muligheten for å skaffe seg tomt de i Fåvang er minst fornøyde med; 2,9 mot 3,5 i nordre del av kommunen, som er om lag på landssnittet. Boligtilbudet 3,4 Landsgj.snitt 3,8 3,7 3,

10 Servicetilbud Denne kategorien omfatter folks tilfredshet med tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv, bank, post, forsikring og butikker. gis her samlet noe under landssnittet, og det er store forskjeller mellom Fåvang og. Se tabell under. Servicetilbud 4,0 Landsgj.snitt 4,2 4,4 4,9 Når det gjelder tilbudet av bank, post og forsikring er de mest fornøyd i, med 4,3 mot 3,7 i Fåvang (landssnitt 4,2) De i nord er også markant mest fornøyd med butikktilbudet, med 4,7 mot 4,1 (landssnittet er 4,5) Men når det gjelder tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv er de i Fåvang klart mest positive med 4,2 mot 3,3 (landssnitt 3,7) Bomiljø og senterfunksjoner Spørsmålene i denne kategorien er; møteplasser der du kan treffe andre, folkeliv og aktivitet i kommunen og ryddighet og renhold på offentlige steder. ligger som vi ser på landssnittet samlet sett, men litt under på spørsmålet om møteplasser med 3,6 mot 3,8. De i nordre del av kommune er spesielt fornøyd med ryddigheten og renholdet på offentlige steder, skåren her er 4,4 mot landssnittet på 4,0. Bomiljø og senterfunksjoner 3,9 Gjennomsnitt 3,9 3,7 4,3 10

11 Levekår Her spørres det om oppvekstmiljøet for barn og unge, kommunen som bosted for eldre, kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner og naboskap og sosialt fellesskap. kommune skårer som landsnittet både samlet sett og i stor grad på hvert av spørsmålene i denne kategorien, men de i Fåvang gir betydelig lavere skåre på spørsmålene vedr. eldre og hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner enn de i, med respektive 3,4 mot 4,2 og 3,5 mot 4,0 Levekår 4,1 Gjennomsnitt 4,2 4,0 4,3 Natur, landskap og friluftsliv Spørsmålene her er; tilrettelegging for friluftsliv og hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet. kommune får her tilbakemeldinger tilnærmet landssnittet. Se tabell under. 4,2 3,8 5,0 Landsgj.snitt 3,5 3,4 4,1 4,1 4,8 4,6 Natur, landskap og friluftsliv Klima og energi Miljø i kommunen 3,9 4,5 4,9 Klima og energi Tabellen over viser at s innbyggere samlet synes mer fornøyd med kommunens innsats for å møte klimautfordringene enn sammenligningskommunene. Men de i Fåvang gir bare 3,6 her, mot 4,0 i nordre del av kommune. På dette spørsmålet var det spesielt mange som svarte vet ikke, noe som kan indikere at det bør informeres mer. Miljø i kommunen Se tabell over. ligger over gjennomsnittet på alle fem spørsmål her; luftkvalitet, drikkevann, støynivå, muligheten for sortering av avfall for gjenvinning og henting av husholdningsavfall. 11

12 Transport og tilgjengelighet i kommunen Tabellen under viser at s innbyggere i betydelig grad er mindre fornøyd enn landssnittet i denne kategorien, og det er spesielt de i Fåvang som er minst fornøyd, med samlet 2,5 mot 2,9 i nordre del av kommunen. Transport og tilgjengelighet i kommunen 2,7 Gjennomsnitt 3,2 3,0 3,2 Som vi ser at den spesifiserte tabellen under så er innbyggerne i hele kommunen svært lite fornøyd med kollektivtilbudet internt i kommunen, og heller ikke tilrettelegging for syklister. Når det gjelder kollektivtilbudet inn og ut av kommunen, tilrettelegging for fotgjengere og standarden på veier og gater så får også disse spørsmål gjennomgående svake tilbakemeldinger, og spesielt fra innbyggere i søndre del av kommunen, som ligger markant under. Transport og tilgjengelighet, kommune kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? kollektivtilbudet innenfor kommunen? tilrettelegging for syklister? tilrettelegging for fotgjengere? standard på veier og gater? 2 1,9 3 2,5 2,9 2, ,5 3,5 Fåvang Næring og arbeid Spørsmål her er; muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet og muligheter å etablere virksomheter i kommunen. I denne kategorien ligger kommune noe under landssnittet. Det er spesielt spørsmålet om muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet som trekker ned. Her får kommunen samlet bare 3,4 mot landssnittet på 4,0. Men de i Fåvang synes å være mer fornøyd enn de i nordre deler av kommunen; 3,6 mot 3,3. Se tabell under. 12

13 Næring og arbeid 3,3 Gjennomsnitt 3,6 3,2 3,3 Tjenester fra kommunen Tjenester fra kommunen - bruker 4,8 Gjennomsnitt 4,5 4,4 4,6 Innbyggerne i er, sett i forhold til landssnittet, spesielt godt fornøyd med barnehagetjenesten (5,4 mot 4,9), fritidstilbudet til ungdom (5,1 mot 4,3), hjemmesykepleietjenesten (5,0 mot 4,7), hjemmehjelpstjenesten ( 5,0 mot 4,5) og fastlegetjenesten (5,5 mot 4,6) Også bibliotektjenesten og de internettbaserte tjenestene er innbyggerne over gjennomsnittlig fornøyd. På alle de 7 tjenestene nevnt over har kommune høyeste - eller like høy- skåre på enkelttjenester som alle de 20 kommunene som har utført undersøkelsen i Innbyggerne er også over gjennomsnittlig fornøyd med grunnskolen (4,5 mot 4,4) og er gjennomsnittlig fornøyd med servicetorget (felles/skranketjenesten på Rådhuset). De eneste tjenester kommunens innbyggere samlet sett er mindre fornøyd med enn landsgjennomsnittet, er sykehjemstjenesten (4,5 mot 4,7) og spesielt legevakttjenesten (4,0 mot 4,4) Når en ser på den geografiske inndelingen av kommunen så er de som bor i Fåvang markant mindre fornøyd enn de i nordre deler av kommunen med grunnskolen og legevakttjenesten, og noe mindre fornøyd med bibliotektjenesten og hjemmehjelpsordningen, men alt i alt (samlet) er det svært likt; 4,3 mot 4,4. 13

14 Kvinner i kommunen gir litt bedre tilbakemeldinger enn menn. Fordelt på alder så er det de eldste som gir best tilbakemeldinger. Det er gruppene mellom 40 og 69 år som gir lavest skåre her (de samme grupper som ga lavest på vurdering av omdømme) De med høyskoleutdanning gir best tilbakemeldinger på samlet tjenestenivået, fulgt av de med videregående utdanning. Når det gjelder fritidstilbudet til ungdom så er det svært lik vurdering uansett alder; skåre er mellom 5,3 til 5,1, men det er mange som har svart vet ikke på dette spørsmålet. I eldste aldersgruppe er det ingen svar. Omdømmegap Spørsmålene vedr. kommunens tjenester skulle besvares/vurderes enten basert på erfaring dersom en har brukt tjenesten, eller etter inntrykk ( rykter ) dersom en ikke har brukt tjenesten. Innbyggere som ikke har brukt tjenesten gir vanligvis lavere skår enn de innbyggerne som har erfaring med tjenesten. Differansen i skår mellom de to gruppene kan kalles for et omdømmegap. Dette omdømmegapet er nært knyttet til et forventingsgap i forhold til de tjenester kommunen leverer. Et forventingsgap er definert av KS som forskjellen mellom det brukere av offentlige tjenester og folk flest ønsker, og det som det offentlige tjenesteapparatet er i stand til å tilby. Dette kan bety at tjenestene er bedre enn sitt rykte, noe som gir kommunen rom til å forbedre informasjon og kommunikasjon ut mot kommunens innbyggere. Tabellen under viser også at det er et markant større samlet omdømmegap i kommune enn landssnittet, og kommunene og. Fra dette kan det utledes at har et spesielt stort potensiale her. Flere tjenester synes å være betydelig bedre enn sitt rykte. Gjennomsnitt Tjenester fra kommunen - bruker Tjenester fra kommunen - Inntrykk Det var spesielt stort omdømmegap vedrørende fritidstilbudet til ungdom og bibliotektjenesten, med henholdsvis hele 2,1 poeng og 1,3 poeng i avvik mellom de som har erfaring med tjenestene, og inntrykket andre sitter med. Også hjemmesykepleietjenesten (0,9), fastlegetjenesten (0,7) samt servicetorget, barnehager og hjemmehjelpstjenesten (alle 0,6) har fått mer enn 0,5 p. bedre skår av brukere enn ikke-brukere. Ingen av de 11 tjenestene som det ble spurt om fikk bedre skåre fra ikke-brukere. Det største gapet finner vi vedr. fritidstilbudet til ungdom. Her er svært stor forskjell mellom aldersgruppene; fra 4,5 hos de eldste til 2,7 hos de yngre (gruppen under 40 år) 14

15 Kommentarer fra innbyggerne Avslutningsvis fikk innbyggerne anledning til å uttrykke sine opplevelser av kommunen med egne ord: 1 På hvilket område har kommunen lyktes de to siste årene? 2 På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de to siste årene? 3 Har du noen andre konkrete forslag til bedringer? Det var mange som benyttet seg av denne muligheten, for det var mellom respondenter som hadde en eller flere kommentarer til hvert av spørsmålene. Mange temaer og problemstillinger gikk igjen, og disse er da spesielt viktig informasjon for kommunen å ta med seg videre. Under nevnes kort de temaer som ble nevnt av flere: På hvilket område har kommunen lyktes de to siste årene? Svært mange ga uttrykk for at kommunen hadde lyktes med å få til et fint sentrum i Vålebrua som handelssted Et veldig godt barnehagetilbud Tilbudet til både barn og barnefamilier generelt Idrett og kultur Kulturskolen Kunstgrasbanen Utbyggingen ved alders og sjukeheim Godt helsetilbud og vekt på fysisk aktivitet Hyttebygging Kvitfjell Landsbyen Skolesammenslåing Aktiviteter i sentrum/arrangementer Søppehåndering/kildesortering På hvilket område har kommunen IKKE lyktes de to siste årene? Mange nevner her Fåvang sentrum Behov ved Fåvang skole Veistandarden, vedlikehold av dårlige sideveier. Blant kommunale tjenester nevner flere teknisk etat og spesielt i forhold til byggesaker Næringsutvikling nevnes som fraværende Stimulere og ivareta landbruket i kommunen Dårlig utvalg av byggetomter Ikke skape nye arbeidsplasser Politisk uro/konfikter Få aktiviteter for ungdommen Ungdomshuset Skolesammenslåingen Klarte ikke å beholde tannlegen og lensmannskontoret Kløverhagen ble lagt ned Skepsis mot utbygging ved RAS, uten flere sykehjemsplasser E6-utbyggingen 15

16 Har du noen andre konkrete forslag til bedringer? Fåvang skole bør bygges på eller bygges ny Oppgradere Fåvang sentrum Bedre tilrettelegging for syklister og gående, flere gang og sykkelveier Bedre veivedlikehold Treningssenter Raskere saksgang og mindre byråkrati (spesielt ift byggesak) Bedre buss- og togtilbud Næringskonsulent i hel stilling/næringstiltak Oppfølging av innflyttere i kommunen Unngå negative oppslag i media pga politisk uro Flere boligtomter, også utenfor sentrum og boligfelt Fritidsaktiviteter også for ungdom som ikke er idrettsinteressert 16

17 VEDLEGG 1: Svarene på alle spørsmålene (utenom bakgrunnsspørsmålene om kjønn, alder, botid, etc.) 20 kommuner i snittet. Tjenester fra kommunen brukere av tjenesten: Innbygger Snitt land Høyest kommune Lavest kommune Hvis bruker, - hvor fornøyd var du med servicetorget? 4,5 4,5 4,7 4,1 - hvor fornøyd var du med de internettbaserte tjenestene? 4,4 4,1 4,4 3,9 - hvor fornøyd var du med barnehagetjenesten? 5,4 4,9 5,4 4,5 - hvor fornøyd var du med grunnskolen? 4,5 4,4 4,9 4,1 - hvor fornøyd var du med fritidstilbudet til ungdom? 5,1 4,3 5,1 3,7 - hvor fornøyd var du med hjemmehjelpstjenesten? 5,0 4,5 5,0 4,0 - hvor fornøyd var du med hjemmesykepleietjenesten? 5,3 4,7 5,3 4,1 - hvor fornøyd var du med heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 4,5 4,7 5,0 4,1 - hvor fornøyd var du med fastlegetjenesten? 5,2 4,6 5,2 4,3 - hvor fornøyd var du med legevakttjensten? 4,0 4,4 4,6 3,7 - hvor fornøyd var du med bibliotek/bokbussen? 5,4 5,2 5,4 2,0 Alt i alt, hvor fornøyd er du med tjenestetilbudet i kommunen? 4,4 4,3 4,5 1,0 Snitt: 4,8 4,5 5,0 3,6 Tjenester fra kommunen - Inntrykk fra ikke-brukere ( rykter ) Ditt inntrykk av; - servicetorget? 3,9 4,0 4,4 3,0 - de internettbaserte tjenestene? 4,0 3,9 4,1 3,0 - barnehagetjenesten? 4,9 4,5 5,0 3,0 - grunnskolen? 4,1 4,3 4,8 3,0 - fritidstilbudet til ungdom? 3,0 3,6 4,4 3,0 - hjemmehjelpstjenesten? 4,4 4,2 4,7 3,4 - hjemmesykepleietjenesten? 4,4 4,3 4,8 3,3 - heldøgns omsorgstjeneste/sykehjemtjenesten? 4,3 4,1 4,8 3,2 - fastlegetjenesten? 4,5 3,9 4,5 3,3 - legevakttjenesten? 3,7 4,2 4,4 3,7 - bibliotek/bokbussen? 4,1 4,4 4,9 4,1 Snitt: 4,1 4,1 4,6 3,3 Næring og arbeid muligheter til å få arbeid innen rimelig avstand fra hjemmet? 3,4 4,0 4,5 3,0 muligheter til å etablere egen virksomhet i din kommune? 3,1 3,3 3,5 2,8 Snitt: 3,3 3,7 4,0 2,9 Transport og tilgjengelighet i kommunen standard på veier og gater? 2,7 2,9 4,0 2,2 tilrettelegging for fotgjengere? 3,2 3,4 3,9 2,6 tilrettelegging for syklister? 2,8 3,2 4,0 2,4 kollektivtilbudet innenfor kommunen? 1,9 2,9 6,0 1,9 kollektivtilbudet inn og ut av kommunen? 2,7 3,3 3,7 2,7 Snitt: 2,7 3,1 4,3 2,4 17

18 Miljø i kommunen Innbygger Snitt land Høyest kommune Lavest kommune kvaliteten på drikkevannet? 5,1 5,0 5,4 4,8 muligheten for sortering av avfall for gjenvinning? 4,8 4,6 6,0 3,8 henting av husholdningsavfall? 4,7 4,7 5,1 4,3 luftkvaliteten? 5,1 5,0 5,6 2,8 støynivået der du bor? 5,1 4,8 5,3 4,1 Klima og energi Snitt: 5,0 4,8 5,5 4,0 kommunens innsats for å møte klimautfordringene? 3,8 3,6 4,2 1,0 Natur, landskap og friluftsliv Snitt: 3,8 3,6 4,2 1,0 tilrettelegging for friluftsliv? 4,4 4,5 4,7 1,0 hvordan kommunen tar vare på naturen og landskapet? 4,0 4,1 4,6 2,0 Levekår Snitt: 4,2 4,3 4,7 1,5 oppvekstmiljøet for barn og unge? 4,2 4,3 4,7 3,0 kommunen som bosted for eldre? 4,0 4,2 4,9 3,5 kommunens hjelp til personer i vanskelige livssituasjoner? 3,7 3,5 4,3 2,8 naboskap og sosialt fellesskap? 4,4 4,5 4,6 4,0 Bomiljø og senterfunksjoner Snitt: 4,1 4,1 4,6 3,3 møteplasser der du kan treffe andre? 3,6 3,8 5,0 3,1 folkeliv og aktivitet i kommunen? 3,9 3,9 5,0 3,5 ryddighet og renhold på offentlige steder? 4,1 4,0 6,0 3,1 Servicetilbud Snitt: 3,9 3,9 5,3 3,2 tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv? 3,7 3,7 6,0 2,0 bank, post og forsikring? 4,0 4,2 4,8 3,1 butikktilbudet? 4,4 4,5 5,0 3,6 Boligtilbud Snitt: 4,0 4,1 5,3 2,9 muligheten for å skaffe seg leilighet? 3,3 3,8 5,0 2,6 muligheten for å skaffe seg enebolig/rekkehus? 3,6 4,0 4,4 3,2 muligheten for å skaffe seg tomt? 3,2 3,6 5,0 3,2 Kultur og idrett Snitt: 3,4 3,8 4,8 3,0 kulturtilbudet i kommunen? 4,2 4,2 6,0 3,7 muligheten til å delta i idrett? 4,7 4,5 5,0 4,1 andre fritidsaktiviteter? 4,0 4,1 4,4 3,6 Snitt: 4,3 4,3 5,1 3,8 18

19 Utbygging og utvikling Innbygger Snitt land Høyest kommune Lavest kommune utviklingen av kommunesenteret? 4,1 3,6 4,3 2,9 utviklingen av andre tettsteder/boområder i kommunen? 3,1 3,5 6,0 3,1 næringsutviklingen? 3,1 3,4 3,6 2,8 bevaringen av dyrket mark? 3,7 3,6 6,0 3,5 ivaretakingen av friluftsområder? 3,9 4,1 4,4 3,9 leke- og aktivitetsområder? 3,7 3,7 6,0 3,4 Trygghet Trygghet Snitt: 3,6 3,6 5,1 3,3 Hvor trygt opplever du at det er å bo og ferdes i din kommune? 4,9 4,9 5,3 4,6 Kommunen som bosted Snitt: 4,9 4,9 5,3 4,6 området der du bor? 5,0 5,1 5,2 3,0 å bo i kommunen 4,6 4,8 4,9 3,0 I hvilken grad vil du anbefale dine venner og bekjente å flytte til din kommune? Møte med din kommune Hvor fornøyd er du med 4,4 4,4 4,5 4,0 Snitt: 4,6 4,7 4,9 3,3 hvordan folkevalgte i kommunen lytter til innbyggernes synspunkter? 2,8 3,1 4,0 2,8 hvordan folkevalgte i kommunen løser lokale utfordringer? 2,8 3,1 4,0 2,8 muligheten for å påvirke kommunale beslutninger? 2,6 2,8 3,2 2,5 hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? 2,8 3,0 3,5 2,6 serviceinnstillingen hos de ansatte i kommunen? 3,8 3,8 4,1 3,5 hvor raskt du får hjelp/svar på dine spørsmål? 3,5 3,6 3,9 3,3 informasjonen fra kommunen/bydelen? 3,6 3,6 3,8 3,4 Tillit har du tillit til at politikerne i kommunen arbeider for befolkningens beste? Snitt: 3,1 3,3 3,8 3,0 3,4 3,7 4,1 2,0 har du tillit til at kommunen behandler like saker likt? 2,9 3,1 3,4 2,8 har du tillit til at kommunen følger lover og regler? 3,8 4,0 4,3 3,0 Snitt: 3,4 3,6 3,9 2,6 Helhetsvurdering - Tror du kommunen din har godt omdømme? 3,9 4,0 6,0 3,7 Snitt: 3,9 4,0 6,0 3,7 Snitt totalt: 4,0 4,0 4,7 3,2 19

20 VEDLEGG 2: Følgebrevet til innbyggerne Dato: Til innbyggerne Innbyggerundersøkelse i kommune. Vi ønsker å bedre kvaliteten på våre tjenester og kommunen vi bor i. For å kunne gjøre dette er det viktig for oss å høre dine erfaringer med, og synspunkter på de tjenestene kommunen tilbyr. Vi vil også vite hva du mener om kommunen som bosted og om lokaldemokratiet. Formålet med undersøkelsen er blant annet å få informasjon om innbyggernes forventninger til kommunen og kommunens omdømme i befolkningen. Deltakelsen i undersøkelsen er naturligvis frivillig, men vi håper på en høy svarprosent, og ved å delta vil du kunne hjelpe oss med å skape et mer tilpasset og bedre tjenestetilbud til innbyggerne i vår kommune. Ved å få dine erfaringer og synspunkter kan vi få en oversikt over hva vi er bra på og hva vi bør forbedre oss på. Tilbakemeldingene vil være svært nyttige for oss når vi nå skal starte opp arbeidet med å rullere vår kommuneplan for de neste 12 år. Undersøkelsen gjennomføres blant 1000 tilfeldig utvalgte innbyggere over 18 år. Det samme spørreskjemaet benyttes nå av stadig flere norske kommuner. Hvordan svare på undersøkelsen: De som har tilgang til Internett kan svare direkte på; ved å benytte engangspassordet oppe i venstre hjørne på det vedlagte spørreskjemaet. De som ikke har denne muligheten kan svare ved å fylle ut skjemaet med penn og returnere det i den vedlagte og ferdig frankerte svarkonvolutten. Svarfrist er 3.november Alle svarene blir behandlet anonymt og skjer i henhold til Datatilsynets regler for personvern. Resultatene fra undersøkelsen vil bli offentliggjort, bla. på kommunens hjemmeside. Dersom du har noen spørsmål om undersøkelsen må du gjerne ringe til Olav Brandvol, tlf , eller epost til; olav.brandvol@ringebu.kommune.no Takk for hjelpen! Vennlig hilsen Arnhild Baukhol Ordfører Vedlegg: Spørreskjema og frankert konvolutt. 20