HØGDA I TRANBY KONSEKVENSUTREDNING FOR TRAFIKK

Transkript

1 NOTAT Oppdragsgiver Lier kommune Oppdrag: Høgda i Tranby Konsekvensutredning for trafikk Dato: Skrevet av: Tomislav Salopek - Asplan Viak AS Kvalitetssikrer: Bjørn Haakenaasen - Asplan Viak AS HØGDA I TRANBY KONSEKVENSUTREDNING FOR TRAFIKK Asplan Viak har vært engasjert av Lier kommune for å utarbeide konsekvensutredning og ROS-analyse knyttet til reguleringsplan Høyda på Tranby. Tema «Trafikk» er en av flere temaer som skal inngå i den samlede konsekvensutredningen. Fagrapporten for nevnte tema er utarbeidet av Tomislav Salopek og Bjørn Haakenaasen har vært kvalitetssikrer. Marius Trosterud Holmen har vært kommunens kontaktperson. Figur 1 Plasseringen av planområdet.

2 2 Sammendrag Planområdet ligger i Tranby i Lier kommune mellom KV 4400 Joseph Kellers vei og KV 4075 Høgdabakkene rett ved tomta til Tranby Eiendom Invest AS (Aker Solutions). Planområdet ligger 600 m nord for E18. Det er to veier som knytter planområdet til E18, og det gir 2,3 3,0 km kjørestrekning fra tomta til krysset E18 FV 282. Det er planlagt en ny bru over E18 til erstatning for eksisterende veikulvert, eventuelt viderefør regulert kulvert. Det vil gjøre det mulig for alle typer kjøretøy for å bruke Gjellebekkveien. Alle beregningene er gjort med denne forutsetningen. Tre busslinjer betjener området. Det er ca. 20 min reisetid med buss fra planområdet til Lierbyen bussterminal / Asker jernbane stasjon / Sandvika. Med dette kan kollektivtilbudet betegnes som godt. Eiendommen som er tenkt bebygd med ny næring, har et areal på m 2. Det planlegges utbygging med formål produksjon, logistikk eller kunnskap. Turproduksjonen til/fra planområdet og krysskapasitet er beregnet for to alternativer, med 60 % og 80 % BYA. Tabell 1 Oversikt over bilturproduksjon i alle alternativene Utbygging m2 Ansatt Bilturer per dag P-behov Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra Hverdag Lørdag Produksjon Logistikk Kunnskap BYA 60% BYA 80% BYA 60% BYA 80% BYA 60% BYA 80% I dag er det ingen bygninger på det nye planområdet. Dagens atkomst til planområdet er fra Joseph Kellers vei. Beregningene er gjort for to atkomstmuligheter, nordvest i tomta (vestre atkomst videre i teksten) og nordøst i tomta (østre atkomst videre i teksten). Josephs Kellers vei er en middels trafikkert vei med ÅDT i planområdet. Størst timetrafikk i Joseph Kellers vei var mellom kl og 17.00, og trafikken i denne timen er lagt til grunn for kapasitetsberegningene. I ettermiddagsrushtimen passerte 400 kjøretøy i Joseph Kellers vei ved planlagt avkjørsel. Dette gir 11% av ÅDT. Trafikkveksten i Buskerud fylke i perioden er beregnet til 27%. To atkomstalternativene er vurdert i denne analysen, vestre atkomst og østre atkomst. Turproduksjonen til/fra planområdet er beregnet med 60% og 80% BYA, og for tre arealformål/virksomheter; produksjon, logistikk og kunnskap. Kombinasjon av disse gir til sammen 12 alternativer som er vurdert i analysen. Oversikt over kapasitetsutnyttelse i kryss/avkjørsler i alle alternativene er vist i tabellen. I alternativ kunnskap, som har den største bilturproduksjonen, er det vurdert flere ulike kryssutforminger.

3 3 Tabell 2 Oversikt over kapasitetsutnyttelser i alle alternativene Virksomhet Atkomstalternativ Kryssutforming BYA 60% BYA 80% Produksjon Vestre T-kryss 0,24 0,29 Østre X-kryss 0,28 0,30 Logistikk Vestre T-kryss 0,35 0,45 Østre X-kryss 0,37 0,41 Vestre T-kryss 1,65 2,84 Rundkjøring 0,60 1,07 Kunnskap X-kryss 2,96 5,20 Østre Rundkjøring 0,61 1,03 2 T-kryss 1,60 2,74 Det framgår at en rundkjøring vil gi langt bedre avvikling enn et vanlig T- eller X-kryss med vikeplikt på sideveien (dvs avkjørselen), dersom kunnskap blir den fremtidige næringen. Det er bare i alternativ produksjon med liten utbygging (BYA 60%) og med østre atkomstalternativ at det ikke kreves venstresvingefelt. I alle andre alternativer vil det måtte bygges venstresvingefelt i Joseph Kellers vei. Med østre atkomstalternativ er det mulig at de to planlagte avkjørslene (til planområdet og til Ringveien 2) blir liggende veldig nær hverandre, se Figur 49. Kryssløsning for disse bør utredes i et eget prosjekt. Det kan også vurderes om det er behov for både en østre og en vestre atkomst til planområdet, og særlig i kunnskapsalternativet, som vil generere mye trafikk (opptil kjt til/fra i makstimen). I alternativene logistikk og produksjon blir det aktuelt med to atkomster til planområdet, der en kan separere tungtransport fra personbiler. Gjellebekkveien har i dag 7 m asfaltert kjørebane med G/S-veg på østsiden. Med beregnet framtidig trafikk kjt ÅDT, bør Gjellebekkveien utbedres til kommunal hovedvei standard med 8,5 m vegbredde. Joseph Kellers vei har i dag en standard med ca 8 m vegbredde, og kjt ÅDT. Med beregnet framtidig trafikk kjt, bør Joseph Kellers vei utbedres til kommunal hovedvei standard med 8,5 m vegbredde. Trafikktellingene gjort i Joseph Kellers vei i juni 2016 viser at det blir opptil 440 biler i rushtimen ved Ringveien, og opptil 680 biler ved Tranbylia. En enkelt analyse viser at det er krav om venstresvingefelt i noen av kryssene i Joseph Kellers vei allerede i dag. Derfor anbefales utbedring av Joseph Kellers vei hele veien fra krysset med Fv 282 Kirkelina til Gjellebekkveien, dessuten kryss og avkjørsler langs veien. Det er tre skoler i nærheten av planområdet. Skolene ligger vest og nordvest for planområdet. Skoleveien krysser ikke Joseph Kellers vei. Utbyggingsplanene vil derfor ikke påvirke skolebarns sikkerhet. Ulykkesfrekvensen på Fv 282 Kirkelina er beregnet til Uf=0,30. Det betyr at risikoen for ulykker er større enn gjennomsnittet for tilsvarende veier i Norge (erfaringstall Uf=0,22). Ulykkesfrekvensen ifølge planlagt utbygging i alle alternativene vil øke litt. Dette vil ha minimal påvirkning av sikkerhet i vegnettet omkring planområdet.

4 4 INNHOLD Sammendrag Planområdet Kollektivtransport Dagens trafikk til-fra planområdet Metode og forutsetninger alternativet Fremtidig trafikk med utbygging Vestre atkomst Alternativ produksjon Alternativ logistikk Alternativ kunnskap Østre atkomst Alternativ produksjon Alternativ logistikk Alternativ kunnskap Vurdering av alternativene - sammenstilling Krav til kryssutforming Utbedring av veier Vurdering av kryssing av E 18 ved Gjellebekkveien Skoleveier Konsekvenser av trafikkveksten Trafikksikkerhet...51

5 5 1 Planområdet Planområdet ligger i Tranby i Lier kommune mellom KV 4400 Joseph Kellers vei og KV 4075 Høgdabakkene rett ved tomta til Tranby Eiendom Invest AS (Aker Solutions). Planområdet ligger 600 m nord for E18. Figur 1 viser lokaliseringen av planområdet. Det er to veier som knytter planområdet til E18. Den første veien er via Josephs Kellers vei og Kirkelina, det gir 2,6 3,0 km kjørestrekning fra atkomst til tomta til krysset E18 FV 282. Den andre veien er via Gjellebekkveien, Drammensveien og Kirkelina, det gir 2,3 2,7 km kjørestrekning, men i dag er Gjellebekkveien kun til kjøretøy høyde under 3,3 m. Det er planlagt en ny bru over E18 til erstatning for eksisterende veikulvert, eventuelle utbedre kulvert. Det vil gjøre det mulig for alle typer kjøretøy for å bruke Gjellebekkveien. Alle beregningene er gjort med denne forutsetningen. Forslagen til ny bru er vist i Figur 2. Figur 2 Skissen av ny bru over E18 alt 1. Brualternativer finnes i tre ulike varianter. Eiendommen som er tenkt bebygd med ny næring, gnr 124 gnr. 132 (Gevelt-tomta), har et areal på m 2. Det planlegges utbygging med formål produksjon (opptil m 2 gulvareal), logistikk (opptil m 2 gulvareal) eller kunnskap (opptil m 2 gulvareal). Beregningene er gjort med bakgrunn i BYA og «vanlige» etasjer, se kapittel 2. Det er vurdert to atkomstmuligheter, nordvest og nordøst i tomta. Turproduksjonen til/fra planområdet og krysskapasitet er beregnet for to alternativer, med 60 % og 80 % BYA. I dag er det ingen bygning på det nye planområdet. Dagens atkomst til planområdet er fra Joseph Kellers vei. Josephs Kellers vei er en middels trafikkert vei med ÅDT i planområdet. Det eksisterer ikke ordentlig atkomstvei til tomta. Det er avkjørsel nordøst i tomta, som knyttes til Josephs Kellers, og kjørende fra planområdet må vike for kjøretøy på Josephs Kellers vei. Beregningene er gjort for to atkomstmuligheter, nordvest i tomta (vestre atkomst videre i teksten) og nordøst i tomta (østre atkomst videre i teksten). 1 ÅDT står for ÅrsdDøgnTrafikk. Det er gjennomsnittlig antall kjøretøy på en vegstrekning per døgn for hele året.

6 6 1.1 Kollektivtransport Det er to holdeplasser i Josephs Kellers vei og en i Ringveien. Det er under 600 m gangavstand fra midt i planområdet til hver av holdeplassene. Tre busslinjer betjener området, som er vist i Tabell 3. Det er ca. 20 min reisetid med buss fra planområdet til Lierbyen bussterminal / Asker jernbane stasjon / Sandvika. Med dette kan kollektivtilbudet betegnes som godt. Tabell 3 Busslinjer som betjener planområdet Busslinje Avgang Gyldighet 71 Drammen Asker 30 min-avganger, 4 avganger i rushtid hver time annenhver time mandag fredag lørdag søndag 72 Drammen Tranby Lierskogen 2 avganger i døgn mandag fredag 169 Lierbyen Oslo hver time, 4 avganger i rushtid 4 avganger i døgn mandag fredag lørdag 1.2 Dagens trafikk til-fra planområdet Dagens biltrafikk er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB), og lokale trafikktellinger som ble registrert i 2016 i ukene 22 og 23. Figur 3 viser dagens ÅDT i veiene rundt planområdet. Lierskogen pukkverks turproduksjon er vist med blått farge. Det finnes kun anleggstrafikk til-fra planområdet i dag. Figur 3 Dagens ÅDT i vegnettet omkring planområdet.

7 7 Størst timetrafikk i Joseph Kellers vei var mellom kl og 17.00, og trafikken i denne timen er lagt til grunn for kapasitetsberegningene nedenfor. I ettermiddagsrushtimen passerte 400 kjøretøy i Joseph Kellers vei ved planlagt avkjørsel. Dette gir 11% av ÅDT. Reisemønsteret, dvs. fordelingen for biltrafikken på Joseph Kellers vei er anslått til 60 % vestover og 40 % østover i ettermiddagsrush. Anslaget er basert på trafikkfordelingen i ukene 22 og 23.

8 8 2 Metode og forutsetninger Biltrafikk i 2036 på Joseph Kellers vei og veiene rundt planområdet er beregnet med generell trafikkvekst for Buskerud fylke. De offisielle trafikkprognoser for biltrafikken er hentet fra NTP Trafikkveksten i Buskerud fylke i perioden er beregnet til 27%. Eksisterende undergang i Gjelbakkveien er kun til kjøretøy med høyde under 3,3 m. Det er planlagt en ny bru over E18 istedenfor eksisterende undergang. Bruens plassering over E 18 er vist i Figur 4 i hvit. Bruen vil gjøre det mulig for alle typer kjøretøy for å bruke Gjellebekkveien og vil påvirke reisemønster øst i Tranby, særlig tungtransporten. Ved åpning av Gjellebekkveien til alle typer kjøretøy, vil en stor del av tungtransport gå gjennom Gjellebakveien til Fv 16, Fv 282 og E 18. Dette vil avlaste Joseph Kellers vei for en god del tungtrafikk, og med dette forbedre trafikkforhold og -sikkerhet i Joseph Kellers vei. Reisemønstrene og beregningene i analysen er gjort med denne forutsetningen. Det er mulig å forby tungtransporten ved hjelp av skilting i vestre del av Joseph Kellers vei og med dette redusere trafikkbelastningen. Men det vil neppe være aktuelt å begrense personbiltrafikken på samme måte. Etter utbygging vil det derfor mest sannsynligvis bli trafikkvekst i hele Joseph Kellers vei. Kjøreavstanden fra planområdet til motorveikrysset på E18, er nesten den samme om man kjører Joseph Kellers eller via Gjellebekkveien. Vi antar at biltrafikken vil dele seg 50/50 på disse to veiene. To atkomstalternativene er vurdert i denne analysen, vestre atkomst og østre atkomst. Turproduksjonen til/fra planområdet er beregnet med 60% og 80% BYA, og for tre arealformål/virksomheter: produksjon, logistikk og kunnskap. Kombinasjon av disse gir til sammen 12 alternativer som er vurdert i analysen. Bilturproduksjonen for produksjon er hentet fra Sintef-rapport, Erfaringstall for turproduksjon - Oppdatering til Håndbok 146; Desember 2013, TØI rapporter 1383/ og 1423/2015 4, og Plan- og bygningsetatens turproduksjonsundersøkelse høsten 2001, Byutviklingsavdelingen Oslo. I alternativer produksjon og logistikk er det beregnet turproduksjon for utbygging kun av en etasje, og i alternativ kunnskap for utbygging av 5 etasjer. Fordeling av trafikk til-fra planområdet er vist i Figur 4. Med mørk blått er vist fordeling av tungtransport til-fra logistikk, og med lys blått fordeling av personbiltrafikken. Det anslås at mesteparten tungtransporten (90 %) vil gå på Gjellebekkveien, kun 10 % tungtransport vil gå på Josephs Kellers vei og lokalt vegnett (lokal distribusjon). Trafikken til-fra planområdet deles i to grupper: Tungtransport Bil - ansatte / besøkende 2 Nasjonal transportplan Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14 - nøkkelrapport 4 Fakta om transport, næring og arbeidspendling i Buskerud,

9 9 Figur 4 Fordeling av trafikken til-fra planområdet med ny bru over E 18. Timetrafikken på Joseph Kellers vei er beregnet med utgangspunkt i ÅDT, hentet fra lokal trafikktelling og med 11 % timeandel i rushtime. Kryssbelastningen er beregnet for maks timetrafikk med programmet SIDRA INTERSECTION, versjon 7.0 PLUS. Resultatene er beskrevet ved hjelp av figurer som viser inngående trafikk og tre ulike parametre, dessuten kryssgeometri. Parametre: Kapasitetsutnyttelse på tilfarter (beregnet trafikk/teoretisk kapasitet) Forsinkelse i sekunder pr bil (gjennomsnitt i timen) Maksimal bilkø mindre enn 5 % av timen Kapasitetsutnyttelsen er dessuten illustrert med fargekoder. De sorte tallene er inngående trafikk fordelt på svingebevegelser, dessuten sum trafikk på lenken (inn og ut). Figuren nedenfor viser tegnforklaring for skisser til SIDRA beregninger. Tegnforklaring < 0,7 Kryssutforming Antall kjøretøy ut fra kryss 536 < 0,8 Rundkjøring Antall kjøretøy inn mot kryss 328 Venstre 241 0,16 Belastningsgrad; mer enn 0,85 er kritisk < 0,9 X-kryss Rett frem 38 7 sek Forsinkelse, gjennomsnitt < 1,0 T-kryss Høyresving 49 6 m Bilkø - maksimum >= 1 Signalregulert Figur 5 Tegnforklaring til SIDRA beregninger Fargekoder for kapasitetsutnyttelse

10 alternativet Trafikken i vegnettet i år 2036 er beregnet med generell trafikkvekst (27%) og økt med beregnet trafikk til Ringveien 2. Figur 6 viser 2036 ÅDT i veiene rundt planområdet uten utbygging. Lierskogen pukkverks og Ringveien 2 turproduksjoner er vist med blått farge. Fremtidig biltrafikk til-fra Ringveien 2, etter utbygging, er beregnet til ÅDT og biler på hverdag. Bilturproduksjonen til-fra Ringveien 2 er beregnet med m 2 lager og m2 dagligvarebutikk. Selv om eiendommen i gjeldende reguleringsplan er regulert til industri med BYA 35%, er bilturproduksjon beregnet med lager og dagligvarbutikk fordi dette har vært en aktuel forespørsel for en stund siden. Man kan si at bilturproduksjon til/fra Ringveien 2 er beregnet for «worst case scenario». Figur 6 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet uten utbygging i planområdet, 0-alternativet.

11 11 4 Fremtidig trafikk med utbygging 4.1 Vestre atkomst I alternativene med vestre atkomst er det antatt at den atkomsten også vil betjene nabotomta, dvs hos Aker Solutions. Det anslås at halvparten av bilene parkert nord i nabotomta bruker den atkomsten, og at 60 % av dem kjører hjem i ettermiddagrushtime. Trafikken til/fra nabotomta via vestre atkomst er beregnet til 100 biler i ettermiddagrushtime, 25 til og 75 fra nabotomta. Den trafikken er vist med rosa tall i trafikkberegningskissene. 250 parkerte blier Figur 7 Hybrid kart (flyfoto med eiendomsgrenser); Finn.no Alternativ produksjon Trafikk etter planlagt utbygging Fremtidig biltrafikk til-fra planområdet, med liten utbygging (BYA 60 % og m 2 gulvareal), er beregnet til 420 ÅDT og 640 kjt på hverdag. Fremtidig biltrafikk med stor utbygging (BYA 80 % og m 2 gulvareal) er beregnet til 660 ÅDT og 1000 kjt på hverdag. Beregningene er utgjort med grunnlag i 1 ansatte per 100 m 2 og 2,35 bilturer per ansatt per dag. Tabellen nedenfor viser beregnet bilturproduksjon. Tabell 4 Bilturproduksjon i alternativ produksjon Produksjon Bilturer per dag P-behov Utbygging m2 Ansatt Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra Hverdag Lørdag BYA 60% BYA 80%

12 12 Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig ÅDT (i år 2036) i vegnettet omkring planområdet i alternativ produksjon. Figur 8 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med liten utbygging produksjon BYA 60%; Figur 9 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med stor utbygging produksjon BYA 80%;

13 13 Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til 99 bilturer (BYA 60 %) og til 155 bilturer (BYA 80 %). Det anslås at trafikken fra planområdet vil dele seg i krysset, med 50 % vestover og 50 % østover. Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 10 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss vestre atkomstalternativ Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølengde.

14 14 Krysset, i alternativet med utbygd produksjon og BYA 60 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,16 0,24 og forsinkelse på 0 7 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. 50 % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 422 Planområdet 0,24 Josephs Kellers vei V 0 sek m ,16 0, sek 7 sek Josephs Kellers vei Ø 25 0 m 6 m Til Fra Bil Produksjon - BYA 60% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 60% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 11 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime produksjon BYA 60 %. Krysset, i alternativet med utbygd produksjon og BYA 80 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,17 0,29 og forsinkelse på 0 8 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. 50 % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 662 Planområdet 0,26 Josephs Kellers vei V 0 sek m ,17 0, sek 8 sek Josephs Kellers vei Ø 33 0 m 9 m Til Fra Bil Produksjon - BYA 80% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 80% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 12 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime produksjon BYA 80%.

15 Alternativ logistikk Trafikk etter planlagt utbygging Fremtidig biltrafikk til-fra planområdet, med liten utbygging (BYA 60 % og m 2 gulvareal), er beregnet til 500 ÅDT og 680 biler på hverdag. Fremtidig biltrafikk med stor utbygging (BYA 80 % og m 2 gulvareal) er beregnet til 775 ÅDT og 1070 biler på hverdag. Det anslås at 50 % av utbygd areal i logistikkalternativet blir veiareal pga tungtransport (basert på erfaringstall). Beregningene er utgjort med grunnlag i 1 ansatte per 100 m 2 og 4 bilturer per ansatt per dag. Tabellen nedenfor viser beregnet bilturproduksjon. Tabell 5 Bilturproduksjon i alternativ produksjon Logistikk Bilturer per dag P-behov Utbygging m2 Ansatt Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra Hverdag Lørdag BYA 60% BYA 80% Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til 211 bilturer (BYA 60 %) og til 289 bilturer (BYA 80 %). Det anslås at biltrafikken fra planområdet vil dele seg i krysset, med 50 % vestover og 50 % østover. Tungtransport vil dele seg i krysset, med 10 % vestover og 90 % østover. Tungtransportandelen til/fra planområdet er 78 % i logistikkalternativet. I selv atkomstkrysset i vestre atkomstalternativ faller tungtransportandelen ned til 40 % 50 % pga. blanding med biltrafikken til/fra nabotomta.

16 16 Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig ÅDT (i år 2036) i vegnettet omkring planområdet i alternativ logistikk med vestre atkomstalternativ. Figur 13 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med liten utbygging logistikk BYA 60%; Vestre atkomstalternativ. Figur 14 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med stor utbygging logistikk BYA 80%; Vestre atkomstalternativ.

17 17 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 T-kryss Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Venstresvingefeltet kreves iht Statens vegvesen sin håndbok N100 Veg- og gateutforming. Figur 15 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss vestre atkomst alternativ Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølengde.

18 18 Krysset, i alternativet med utbygd logistikk og BYA 60 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,16 0,35 og forsinkelse på 0 11 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. 10 % % 50 % % 0,23 Josephs Kellers vei V 1 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 494 Planområdet Gods 384 Bil m ,16 0, sek 11 sek Josephs Kellers vei Ø 22 0 m 19 m Til Fra Logistikk - BYA 60% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Logistikk - BYA 60% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 16 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime logistikk BYA 60 %. Krysset, i alternativet med utbygd logistikk og BYA 80 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,17 0,45 og forsinkelse på 0 13 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. 10 % % 50 % % 0,23 Josephs Kellers vei V 1 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 775 Planområdet Gods 602 Bil m ,17 0, sek 13 sek Josephs Kellers vei Ø 28 0 m 29 m Til Fra Logistikk - BYA 80% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Logistikk - BYA 80% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 17 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime logistikk BYA 80 %.

19 Alternativ kunnskap Trafikk etter planlagt utbygging Fremtidig biltrafikk til-fra planområdet, med liten utbygging (BYA 60 % og m 2 gulvareal), er beregnet til ÅDT og biler på hverdag. Fremtidig biltrafikk med stor utbygging (BYA 80 % og m 2 gulvareal) er beregnet til ÅDT og biler på hverdag. Beregningene er utgjort med grunnlag i 4 ansatte per 100 m 2 og 1,46 bilturer per ansatt per dag. Tabellen nedenfor viser beregnet bilturproduksjon. Tabell 6 Bilturproduksjon i alternativ kunnskap Kunnskap Bilturer per dag P-behov Utbygging m2 Ansatt Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra Hverdag Lørdag BYA 60% BYA 80% Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til bilturer (BYA 60 %) og til bilturer (BYA 80 %). Det anslås at trafikken fra planområdet skal dele seg i krysset, med 50 % vestover og 50 % østover.

20 20 Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig ÅDT (i år 2036) i vegnettet omkring planområdet i alternativ kunnskap. Figur 18 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med liten utbygging kunnskap BYA 60%. Figur 19 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med stor utbygging kunnskap BYA 80%.

21 21 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 T-kryss Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 20 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss vestre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølengde.

22 22 Krysset, i alternativet med utbygd kunnskap og BYA 60 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,20 1,65 og forsinkelse på sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. Beregnet kølengde fra planområdet er over 1 km, og forsinkelsen over 5 min selv om det er lagt to felt ut fra planområdet. 50 % % 0,23 Josephs Kellers vei V 1 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 4187 Planområdet m ,20 1, sek 305 sek Josephs Kellers vei Ø 76 0 m 1173 m Til Fra Bil Kunnskap - BYA 60% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 60% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS T-kryss Figur 21 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 60 %. Krysset, i alternative med utbygd kunnskap og BYA 80 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,22 2,84 og forsinkelse på sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. Beregnet kølengde fra planområdet er nesten 3 km, og forsinkelsen over 13 min selv om det er lagt to felt ut fra planområdet i kapasitetsberegning i kunnskap alternativ. 50 % % 0,23 Josephs Kellers vei V 1 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 6566 Planområdet m ,22 2, sek 796 sek Josephs Kellers vei Ø m 2818 m Til Fra Bil Kunnskap - BYA 80% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 80% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS T-kryss Figur 22 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 80 %.

23 23 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 rundkjøring Det er vurdert kryssutforming som rundkjøring. Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 23 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss vestre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

24 24 Krysset, i alternativet med utbygd kunnskap og BYA 60 % og rundkjøring utforming, har beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,31 0,60 og forsinkelser på 3 10 sekunder pr bil. Beregningene viser mye bedre resultater for rundkjøring enn for T-kryss. 50 % % 0,59 Josephs Kellers vei V 10 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 4187 Planområdet m ,31 0, sek 6 sek Josephs Kellers vei Ø m 35 m Til Fra Bil Kunnskap - BYA 60% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 60% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Rundkjøring Figur 24 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 60 %, rundkjøring. Krysset, i alternative med utbygd kunnskap og BYA 80 % og rundkjøring utforming, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,37 1,07 og forsinkelse på sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. 50 % % 1,07 Josephs Kellers vei V 100 sek Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 6566 Planområdet m ,37 0, sek 13 sek Josephs Kellers vei Ø m 156 m Til Fra Bil Kunnskap - BYA 80% - vest atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 60% - vest atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Rundkjøring Figur 25 Fremtidig biltrafikk i vestre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 80 %, rundkjøring.

25 Østre atkomst Nord for østre atkomst til planområdet ligger Ringveien 2-tomta. Atkomsten til Ringveien 2 ligger veldig nær østre atkomst, med ca 20 m avstand. Det kommer til overlapping/kryssing av venstresvingene fra disse to tomtene med utforming som to T-kryss. Det bør vurderes å flytte Ringveien 2-atkomsten, for å få større avstand, eller slå sammen de to til ett kryss. Begge prosjektene krever venstresvingefelt til tomta i nesten alle alternativer, og dette vi kreve utviding av Josephs Kellers vei mellom Ringveien og Gjellebekkveien. I alternativene med østre atkomst er det primært beregnet at krysset er utformet som et X- kryss, for denne utformingen viser dårligere resultater enn T-kryss. Trafikken til/fra Ringveien 2 i ettermiddagrushtime er beregnet til 355 biler, 160 biler til og 195 fra Ringveien 2. Den trafikken er vist med rosa tall i trafikkberegningskissene. Figur 26 Hybrid kart (flyfoto med eiendomsgrenser); Finn.no Planlagt utbygging i planområdet og beregnet turproduksjon til/fra planområdet er likt som i alternativer med vestre atkomst Alternativ produksjon Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til 99 bilturer (BYA 60 %) og til 155 bilturer (BYA 80 %). Det anslås at trafikken fra planområdet skal dele seg i krysset 50 % vestover og 50 % østover.

26 26 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 27 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss østre atkomst alternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

27 27 Krysset, i alternativet med utbygd produksjon og BYA 60 %, har beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,12 0,28 og forsinkelser på 1 8 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 422 Planområdet ,28 0,22 50 Josephs Kellers vei V 7 sek 1 sek m 1 m ,12 0, sek 8 sek Josephs Kellers vei Ø 13 4 m 5 m Til Fra Bil Produksjon - BYA 60% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 60% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 28 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime produksjon BYA 60%. Krysset, i alternativet med utbygd produksjon og BYA 80 %, har beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,13 0,30 og forsinkelser på 1 13 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 662 Planområdet ,28 0,22 50 Josephs Kellers vei V 7 sek 1 sek m 2 m ,13 0, sek 13 sek Josephs Kellers vei Ø 20 4 m 10 m Til Fra Bil Produksjon - BYA 80% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 80% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 29 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime produksjon BYA 80%.

28 Alternativ logistikk Trafikk etter planlagt utbygging Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig ÅDT (i år 2036) i vegnettet omkring planområdet med utbygging i planområdet i østre atkomstalternativ. Det er forskjellen i ÅDT mellom vestre og østre atkomstalternativ. Forskjellen er i midtre del av Josephs Kellers vei, mellom de to atkomstene, men kun i tungtransport til/fra logistikk pga trafikkfordeling til/fra området. Det anslås at biltrafikken fra planområdet skal dele seg i krysset 50 % vestover og 50 % østover, men det anslås at tungtransport skal dele seg i krysset 10 % vestover og 90 % østover (via Gjellebekkveien). Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til 211 bilturer (BYA 60 %) og til 289 bilturer (BYA 80 %).

29 29 Figurene nedenfor viser beregnet fremtidig ÅDT (i år 2036) i vegnettet omkring planområdet i alternativ logistikk med østre atkomstalternativ. Figur 30 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med liten utbygging i planområdet logistikk BYA 60%; Østre atkomstalternativ. Figur 31 ÅDT i 2036 i vegnettet omkring planområdet med stor utbygging i planområdet logistikk BYA 80%; Østre atkomstalternativ.

30 30 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Venstresvingefelt til planområdet kreves iht Staten vegvesens håndbok 100, Veg- og gateutforming. Figur 32 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss østre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

31 31 Krysset, i alternativet med utbygd logistikk og BYA 60 %, har beregnete kapasitetsutnyttelser på 0,12 0,37 og forsinkelser på 1 12 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. Ringveien 2 10 % % 50 % % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 494 Planområdet Gods 384 Bil ,37 0,21 50 Josephs Kellers vei V 10 sek 1 sek m 3 m ,12 0, sek 12 sek Josephs Kellers vei Ø 10 4 m 10 m Til Fra Logistikk - BYA 60% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Logistikk - BYA 60% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 33 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime logistikk BYA 60 %. Krysset, i alternativet med utbygd logistikk og BYA 80 %, har beregnete kapasitetsutnyttelser på 0,13 0,41 og forsinkelser på 2 15 sekunder pr bil. Trafikkavviklingen i krysset er med dette fortsatt svært god, og det er rom for trafikkvekst. Ringveien 2 10 % % 50 % % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 775 Planområdet Gods 602 Bil ,41 0,21 50 Josephs Kellers vei V 11 sek 2 sek m 4 m ,13 0, sek 15 sek Josephs Kellers vei Ø 16 4 m 22 m Til Fra Logistikk - BYA 80% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Logistikk - BYA 80% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 34 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime logistikk BYA 80 %.

32 Alternativ kunnskap Trafikk etter planlagt utbygging Timetrafikken til/fra planområdet i ettermiddagsrushet er beregnet til bilturer (BYA 60 %) og til bilturer (BYA 80 %). Det anslås at trafikken fra planområdet skal dele seg i krysset 50 % vestover og 50 % østover. Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 X-kryss Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 35 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss østre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

33 33 Krysset, i alternativet med utbygd produksjon og BYA 60 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,15 2,96 og forsinkelse på sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. Beregnet kølengde fra planområdet er over 1,8 km, og forsinkelsen over 15 min selv om det er lagt to felt ut fra planområdet i kapasitetsberegning i kunnskap alternativ. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 4187 Planområdet ,77 0,21 50 Josephs Kellers vei V 42 sek 1 sek m 2 m ,15 2, sek 903 sek Josephs Kellers vei Ø 64 4 m 1830 m Til Fra Bil Kunnskap - BYA 60% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 60% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 36 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 60 %. Krysset, i alternative med utbygd produksjon og BYA 80 %, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,17 5,20 og forsinkelse på sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. Beregnet kølengde fra planområdet er nesten 3,5 km, og forsinkelsen over 30 min selv om det er lagt to felt ut fra planområdet i kapasitetsberegning i kunnskap alternativ. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 6566 Planområdet ,48 0,21 50 Josephs Kellers vei V 1501 sek 2 sek m 3 m ,17 5, sek 1913 sek Josephs Kellers vei Ø 99 4 m 3467 m Til Fra Bil Produksjon - BYA 80% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 80% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Figur 37 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 80 %.

34 34 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 rundkjøring Krysset, i alternativet med kunnskap og rundkjøring utforming har beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,61 1,03 og forsinkelser på sekunder pr bil. Fordi kryssbelastning for X-kryss er over kapasitet og krysset klarer ikke å ta trafikken til/fra planområdet, er det vurdert en annerledes kryssutforming. Det er vurdert kryssutforming som rundkjøring. Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 38 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss østre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset med ÅDT og timetrafikk for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

35 35 Krysset, i alternativet med utbygd kunnskap og BYA 60 % og rundkjøring utforming, har beregnede kapasitetsutnyttelser på 0,26 0,61 og forsinkelser på 4 12 sekunder pr bil. Beregningene viser mye bedre resultater for rundkjøring enn for X-kryss. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 4187 Planområdet Ringveien ,46 0,57 50 Josephs Kellers vei V 12 sek 11 sek m 39 m ,26 0, sek 7 sek Josephs Kellers vei Ø m 38 m Til Fra Bil Planområdet Kunnskap - BYA 60% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Kunnskap - BYA 60% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Rundkjøring Figur 39 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 60 %, rundkjøring. Krysset, i alternative med utbygd kunnskap og BYA 80 % og rundkjøring utforming, har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,28 1,03 og forsinkelse på 5 91 sekunder pr bil. Krysset er overbelastet. Ringveien % 50 % Josephs Kellers vei V Josephs Kellers vei Ø 6566 Planområdet Ringveien ,77 1,03 50 Josephs Kellers vei V 39 sek 91 sek m 229 m ,28 0, sek 20 sek Josephs Kellers vei Ø m 197 m Til Fra Bil Planområdet Produksjon - BYA 80% - øst atkomst ÅDT 2036 Asplan Viak AS Produksjon - BYA 80% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS Rundkjøring Figur 40 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 80 %, rundkjøring.

36 36 Biltrafikk og kryssbelastning i år 2036 T-kryss Krysset, i alternativet med kunnskap og 2 T-kryss har beregnet kapasitetsutnyttelse på 1,60 2,74 og forsinkelse på sekunder pr bil Krysset er overbelastet. Beregningene viser mye bedre resultater for T-kryss enn for X-kryss, men verre enn for rundkjøring. Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen er vist i figuren nedenfor. Figur 41 Kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av kryss østre atkomstalternativ. Figuren nedenfor viser beregnet fremtidig biltrafikk i krysset for ettermiddagstimen, samt beregnet kapasitetsutnyttelse, forsinkelse og kølende.

37 37 Krysset, i alternativet med utbygd kunnskap og BYA 60 % og T-kryss utforming, har beregnet kapasitetsutnyttelse i atkomstkrysset til planområdet på 0,14 1,60 og forsinkelse på sekunder pr bil. Beregningene viser mye bedre resultater for 2 T-kryss enn for X- kryss, men verre enn for rundkjøring. Ringveien ,50 0, ,20 Josephs Kellers vei V 16 sek 0 sek sek m 0 m m , ,14 1, sek sek 283 sek Josephs Kellers vei Ø 6 m 64 0 m 1056 m Til Fra Planområdet Kunnskap - BYA 60% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS 2 T-kryss Figur 42 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 60 %, T-kryss. Krysset, i alternative med utbygd kunnskap og BYA 80 % og rundkjøring utforming, har beregnet kapasitetsutnyttelse i atkomstkrysset til planområdet på 0,14 2,74 og forsinkelse på sekunder pr bil. Beregningene viser mye bedre resultater for 2 T-kryss enn for X- kryss, men verre enn for rundkjøring. Ringveien ,56 0, ,20 Josephs Kellers vei V 19 sek 0 sek sek m 0 m m , ,14 2, sek sek 800 sek Josephs Kellers vei Ø 6 m 99 0 m 2710 m Til Fra Planområdet Produksjon - BYA 80% - øst atkomst Biltrafikk - E-time 2036 Asplan Viak AS 2 T-kryss Figur 43 Fremtidig biltrafikk i østre atkomstkrysset, ÅDT og kjøretøy i ettermiddagstime kunnskap BYA 80 %, T-kryss.

38 Vurdering av alternativene - sammenstilling Tabellen under viser biltruproduksjonen i de tre alternativene. Tabell 7 Oversikt over bilturproduksjon i alle alternativene Utbygging m2 Ansatt Bilturer per dag P-behov Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra Hverdag Lørdag Produksjon Logistikk Kunnskap BYA 60% BYA 80% BYA 60% BYA 80% BYA 60% BYA 80% To atkomstalternativene er vurdert i denne analysen, vestre atkomst og østre atkomst. Turproduksjonen til/fra planområdet er beregnet med 60% og 80% BYA, og for tre arealformål/virksomheter: produksjon, logistikk og kunnskap. Kombinasjon av disse gir til sammen 12 alternativer som er vurdert i analysen. Tabell 8 Fargekoder for kapasitetsutnyttelse Under 0,70 Lav til moderat belastning 0,70-0,80 Høy belastning, noe forsinkelse 0,80-0,90 Belastning nær kapasitetsgrensen, betydelig forsinkelse 0,90-1,00 Overbelastning, store forsinkelser Over 1,00 Stor overbelastning, meget store forsinkelser Figurene som følger oppsummerer resultater på kryssberegningene vist i kapitlene 4.1 og 4.2.

39 39 Virksomhet Atkomstalternativ Kryssutforming BYA 60% BYA 80% Vestre T-kryss 0,24 0,26 0 sek 0 sek 1 m 2 m 0,16 0,22 0,17 0,29 0 sek 7 sek 0 sek 8 sek 0 m 6 m 0 m 9 m Produksjon Østre X-kryss 0,28 0,22 0,28 0,22 7 sek 1 sek 7 sek 1 sek 9 m 1 m 9 m 2 m 0,12 0,17 0,13 0,30 2 sek 8 sek 2 sek 13 sek 4 m 5 m 4 m 10 m Figur 44 Sammenstillingen av beregnet utnyttelsesgrad i kryss produksjonsalternativene Virksomhet Atkomstalternativ Kryssutforming BYA 60% BYA 80% Vestre T-kryss 0,23 0,23 1 sek 1 sek 3 m 5 m 0,16 0,35 0,17 0,45 0 sek 11 sek 0 sek 13 sek 0 m 19 m 0 m 29 m Logistikk Østre X-kryss 0,37 0,21 0,41 0,21 10 sek 1 sek 11 sek 2 sek 14 m 3 m 16 m 4 m 0,12 0,23 0,13 0,38 2 sek 12 sek 2 sek 15 sek 4 m 10 m 4 m 22 m Figur 45 Sammenstillingen av beregnet utnyttelsesgrad i kryss logistikkalternativene

40 40 Virksomhet Atkomstalternativ Kryssutforming BYA 60% BYA 80% T-kryss 0,23 0,23 1 sek 1 sek 2 m 3 m 0,20 1,65 0,22 2,84 1 sek 305 sek 1 sek 796 sek 0 m 1173 m 0 m 2818 m Vestre 0,59 1,07 Rundkjøring 10 sek 100 sek 42 m 286 m 0,31 0,60 0,37 0,91 3 sek 6 sek 3 sek 13 sek 16 m 35 m 20 m 156 m Kunnskap X-kryss 0,77 0,21 2,48 0,21 42 sek 1 sek 1501 sek 2 sek 52 m 2 m 672 m 3 m 0,15 2,96 0,17 5,20 3 sek 903 sek 3 sek 1913 sek 4 m 1830 m 4 m 3467 m Østre Rundkjøring 0,46 0,57 0,77 1,03 12 sek 11 sek 39 sek 91 sek 22 m 39 m 53 m 229 m 0,26 0,61 0,28 0,95 4 sek 7 sek 5 sek 20 sek 12 m 38 m 14 m 197 m 2 T-kryss 0,20 0,20 1 sek 1 sek 2 m 3 m 0,14 1,60 0,14 2,74 1 sek 283 sek 1 sek 800 sek 0 m 1056 m 0 m 2710 m Figur 46 Sammenstillingen av beregnet utnyttelsesgrad i kryss kunnskap alternativene

41 Krav til kryssutforming Krav til venstresvingefelt i hovedvegen er basert på venstresvingende trafikk og på trafikk rett frem i dimensjonerende time. Figuren nedenfor viser kravene iht Statens vegvesen sin håndbok N100 Veg- og gateutforming. Figur 47 Krav til venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time fra Håndbok N100 østre atkomst. Figur 48 Krav til venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time fra Håndbok N100 vestre atkomst. Trafikken i krysset Joseph Kellers vei atkomsten til planområdet er vist med grønt i alternativene produksjon, med blått i alternativene logistikk og med rødt i alternativene kunnskap. Beregnet trafikk i hovedretning (A+Cr) og venstresvingende biltrafikk (Cv) er i E- time i nesten alle alternativene er beregnet trafikken større enn kravet til venstresvingfelt. Det

42 42 er bare i alternativ produksjon med liten utbygging (BYA 60%) og med østre atkomstalternativ at det ikke kreves venstresvingefelt. I alle andre alternativer vil det måtte bygges venstresvingefelt i Joseph Kellers vei. Med østre atkomstalternativ er det mulig at de to planlagte avkjørslene (til planområdet og til Ringveien 2) blir liggende veldig nær hverandre. Kryssløsning for disse bør utredes i et eget prosjekt. Det er ikke en stor mulighet for å flytte avkjørselen til planområdet pga. tomt utforming. Det er lettere å flytte planlagt avkjørselen til Ringveien 2. Figur 49 viser en planforslag til Ringveien 2 prosjekt. Figur 49 Ringveien 2 atkomstalternativ Figurene nedenfor viser overlapping av mulige kryssutforming alternativer. Atkomstkryssene ligger veldig nær og kryssutforming er ikke bra nok. Skissene viser kryssutforming som 2 T- kryss med og uten venstresvingefelt. Det er krav for venstresvingefelt til begge to tomta i nesten alle alternativer. Det kan også vurdere bygging av to atkomstkryss til planområdet, og særlig i kunnskap alternativ hvor det kan bli opptil biler til/fra planområdet i ettermiddagrushtime. I alternativene logistikk og produksjon blir det mulig, med to atkomster til planområdet, å unngå blanding av tungtransport med vanlig biler (ansatte og besøkende).

43 43 Figur 50 Østre atkomstalternativ - kryssutforming som 2 T-kryss uten venstresvingefelt. Figur 51 Østre atkomstalternativ - kryssutforming som 2 T-kryss med venstresvingefelt.

44 Utbedring av veier Gjellebekkveien har i dag 7 m asfaltert kjørebane med G/S-veg på østsiden. Med beregnet framtidig trafikk kjt ÅDT i alternativene produksjon og logistikk, og kjt i kunnskap, bør Gjellebekkveien utbedres til kommunal hovedvei standard med 8,5 m vegbredde. Oversikt over viktige parametere for veier i Lier kommune er vist i Tabell 9 (kilde: Lier kommune, Veinormaler og utforming). Tverrprofil for kommunal hovedvei er vist i Figur 52. Tabell 9 Lier kommune, Veinormaler og utforming, Samletabell over enkelte viktige parametere. Figur 52 Typisk snitt (normalprofil) for kommunal hovedvei, 8,5 m vegbredde, Kilde: Lier kommune, Veinormaler og utforming, figur 1.11.

45 45 Joseph Kellers vei har i dag en standard med ca 8 m vegbredde med G/S-veg på nordsiden. Dagens trafikk i Joseph Kellers vei er kjt ÅDT, og fremtidig ÅDT i 0-alternativ er beregnet til kjt. Med beregnet framtidig trafikk kjt i alternativene produksjon og logistikk, og kjt i kunnskap, bør Joseph Kellers vei utbedres til kommunal hovedvei standard med 8,5 m vegbredde. Oversikt over viktige parametere for veier i Lier kommune er vist i Tabell 9 (kilde: Lier kommune, Veinormaler og utforming). Tverrprofil for kommunal hovedvei er vist i Figur 52. Trafikktellingene gjort i Joseph Kellers vei i juni 2016 viser at det er opptil 440 biler i rushtimen ved Ringveien, og opptil 680 biler ved Tranbylia. En enkelt analyse viser at det er krav for venstresvingefelt i noen av kryssene i Joseph Kellers vei allerede i dag. Derfor anbefales at det gjøres utbedring av Joseph Kellers vei hele veien fra krysset med Fv 282 Kirkelina til Gjellebekkveien, dessuten kryssene og avkjørslene langs veien.

46 46 5 Vurdering av kryssing av E 18 ved Gjellebekkveien Alle beregningene i denne rapporten er gjort med forutsetning at det skal bygges en ny bru over E18 til erstatning for eksisterende veikulvert, eller eventuelt videreføre regulert kulvert. Forutsetningen er at det blir mulig for alle typer kjøretøy å bruke Gjellebekkveien. Framtidig trafikk på veien er beregnet til ÅDT, noe som gir krav om kommunal hovedveistandard med 8,5 m veibredde inklusive vegskuldre. En stor andel tungtrafikk underbygger en slik standard. Figur 53 Forslag til ny bru, alt 2. Figur 54 Forslag til ny bru, alt 3.