Hålandsmarkå barnehage

Transkript

1 Hålandsmarkå barnehage Årsplan «I Hålandsmarkå barnehage ønsker vi å bruke mulighetene det flotte nærmiljøet vårt gir oss- til gode samspill, undring og opplevelser». «Vi jobber kontinuerlig med voksenrollen og har barnet i sentrum» 1

2 Innhold: 1.0 Innledning/velkommen 1.1 Hva er årsplan? Barnehagen drives etter sentrale lover og forskrifter Verdier og mål i Hålandsmarka barnehage 2.1 Visjon Verdier Dette legger vi spesielt vekt på i barnehagen Barns medbestemmelse Hålandsmarkå barnehages faglige innhold 3.1 Satsningsområder Natur og miljø vil være årets tema Fagområdene Lek Dokumentasjon og vurdering Voksenrollen Samarbeid 4.1 Foreldresamarbeid Samarbeid med andre barnehager På tvers av instanser Barnehage-skole og skolegruppen Vi har også fokus på 5.1 Måltid Samling Alle barn skal føle seg inkludert Helse-Miljø-sikkerhet Praktiske opplysninger 6.1 Kontakt oss

3 1.0 Velkommen til Hålandsmarkå barnehage Årsplan I Hålandsmarkå barnehage ønsker vi at alle barn skal få et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Vi setter barna i sentrum og jobber med voksenrollen i barnehagen. Hålandsmarkå barnehage er en privat andelsbarnehage, som er eid av foreldrene. Vi er en 6 avdelingsbarnehage midt blant flott natur og byggefeltet i Hålandsmarkå. Vi er ca. 106 barn og 30 ansatte. Barnehagen åpnet i Vi fikk nytt tilbygg i 2008, hvor vi har en friluftsavdelingen, temarom og arbeidsrom. Vi har en småbarna avdeling (2-3 år), 2 småbarnsavdelinger (0 3 år) og tre 3-6 års avdelinger. Hålandsmarkå barnehage er stolte av de flotte omgivelsene vi har rundt barnehagen vår. En grillhytte og lavvo i skogen blir brukt hele året spesielt av friluftsavdelingen, men også av de andre avdelingene. Å følge med på gårdsdrift og turer til stranden er noe av det nærmiljøet vårt gir muligheter for. 1.1 Hva er en årsplan? Barnehagen skal i følge forskriftene i «Lov om barnehager» og «Rammeplan for barnehagen» utarbeide en årsplan som viderefører de overordnede målsettingene i disse styringsdokumentene. Årsplanen skal gi en oversikt over innhold, aktiviteter og mål for den pedagogiske virksomheten som drives i barnehagen. 1.2 Barnehagen drives etter sentrale lover og forskrifter; -Lov om barnehage, - Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - andre forskrifter og retningslinjer Barne og familiedepartementet fastsetter eller legger føringer for. -Vedtektene til Hålandsmarkå barnehage SA - Kvalitetsplanen; «Den gode sola barnehagen» Det er dette som ligger til grunne for vår årsplan. 3

4 2.0 Verdier og mål i Hålandsmarkå barnehage 2.1 Visjon Vi jobber kontinuerlig med voksenrollen og har barnet i sentrum Vi er opptatt av at barna i Hålandsmarkå barnehage skal være i sentrum. Dette vil si at planer som utarbeides, avgjørelser som tas og arbeid sammen med barna skal kunne begrunnes med " vi har hatt barnet i sentrum". Vi er en lærende organisasjon som har tror på at stadig refleksjon over de voksnes praksis og vilje til utvikling øker kvaliteten på barnas barnehagehverdag. 4

5 2.2 Verdier Verdigrunnlaget vårt er at hvert barn skal oppleve å bli sett og hørt hver eneste dag. Barna i Hålandsmarkå barnehage skal ha en god hverdag som er full av mestring, utfordring og glede. gasjert Verdiene våre er Raus Undrende Levende Engasjert RULE er verdier som skal være en rød tråd igjennom hele året i barnehagehverdagen. Dette skal også vise igjen på møter, i samspill, planer og i foreldresamarbeid. 5

6 2.2 Dette legger vi spesielt vekt på i barnehagen Vi griper mulighetene årstidene og naturen gir oss -Bruk av nærmiljøet og naturen for lek og læring. -Vi skal ha det gøy i barnehagen alle sammen. -Vi vil at verdiene våre skal være utgangspunkt for barnas hverdag og ha deres beste i sentrum. -Hverdagen skal være forutsigbar for barna. I Hålandsmarkå barnehage skal de møte tydelige, trygge, omsorgsfulle voksne. -Personalet legger til rette for danningsprosesser. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver) -Personalet bruker praksis fortellinger for å skape refleksjon over egen praksis. Vi ønsker å utvikle oss. 6

7 2.4 Barns medbestemmelse Barnehageloven 3 slår fast at barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet, dette gjelder alle barns rett til medvirkning i barnehagen. Ved å vektlegge barns rett til medvirkning ønsker vi i Hålandsmarkå barnehage at de skal få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barns rett til ytringsfrihet må ivaretas. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det i barnehagen. De minste formidler gjerne sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre j uttrykk. Barna må stimuleres til å tenke selv og oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi i personalet må ta utgangspunkt i disse ytringene når barnas rettigheter som deltagere i barnehagen skal ivaretas. Bestemmelsen om barns rett til medvirkning krever at vi voksne har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barnas uttrykk. Dette krever blant annet gode relasjoner, tid og rom for å lytte og til samtaler. Vi må vise åpenhet for barnas innspill, oppriktig interesse for og respekt for barnas perspektiv. Videre tror vi dette kan motivere barna til å påvirke sin egen hverdag. Det er vi voksne som kjenner rammebetingelsene og hva vi er forpliktet til i forhold til barnas lek, læring og opplevelser i barnehagen. Dersom vi klarer å legge rammebetingelsene på barnas premisser, kan de videre vise oss hva som er viktig for dem. Dette innebærer samtidig at vi voksne må være villige og i stand til å kunne oppgi en viss grad av kontroll. 3.0 Hålandsmarkå barnehages faglige innhold 3.1.Satsningsområder Vårt satsingsområde har flere år vært kommunikasjon og samspill. Vi er opptatt av måten vi voksne tilnærmer oss barnet og hvordan voksnes måte å kommunisere på virker inn på barna. Vi er også opptatt av å se på barn-barn, barn-voksen og voksen-voksen samspillet i hverdagen. For å gå litt i dybden på dette vil vi i året fremover ha fokus på å videre utvikle samlingsstundene i barnehagen. Samling i barnehage er et vidt begrep som kan omhandle alt fra planlagte samlinger, sang i garderoben, til bake aktivitet. Vi bruker praksisfortellinger, veiledning, verdiene og teori som redskap til utvikling. Hos oss tar alle voksne aktivt initiativ til utvikling innen kommunikasjon og samspill. 7

8 3.2 «Natur og miljø» vil være årets tema Natur og friluftsliv var fokuset sist barnehage år. Etter å ha evaluert dokumentasjon har vi bestemt at vi vil bruke naturen som utgangspunkt for tema også i år. Vi har lenge jobbet med aktivitet, kropp og bevegelse. Vi har sett at barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg gjennom kroppen. Rammeplanen for barnehage sier at gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Så vi vil bruke kroppen og sansene til å oppleve planter, og dyr, landskap, årstider og vær. I følge rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir aktivt bruk av natur og nærmiljø mange muligheter. Barna skal oppleve naturen og undring over naturens mangfold. Vi vil ha fokus på miljøvern, samspillet i naturen, teknikk og fenomener i den fysiske verden. Vi tror at ved å ta i bruk naturen som lekeplass får barna helt unike muligheter til læring og utvikling. Barns nysgjerrighet, kroppslig mestring, oppfinnsomhet, utforskertrang, kreativitet og fantasi får et større spillerom i naturen. Vi ønsker å legge til rette for at alle barna blir kjent med og glad i naturen. Vi vil bruke årstidene for å jobbe med alle fagområdene, og legge til rette for gode utviklingsmuligheter og opplevelser for barna. For eksempel kan det høstes rognebær om høsten som lages rognebærgele av. Om vinteren går vi kanskje på sporjakt. Om våren kan det være at vi finner egg på markene. Vi vil ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger. 8

9 3.3. Fagområder Rammeplanen deler barnehagens tidsavgrensede/periodiske innhold i sju fagområder: * Kommunikasjon, språk og tekst * Kropp, bevegelse og helse * Kunst, kultur og kreativitet * Natur, miljø og teknikk * Etikk, religion og filosofi * Nærmiljø og samfunn * Antall, rom og form I Rammeplanens modell over barnehagens innhold er det lagt vekt på å vise fagene/læringsområdene. Disse fagområdene er også spontant tilstede i hverdagslivet og i barns lek og samspill. Derfor vil vi fremheve at barnehagens arbeidsmåte i stor grad er tverrfaglig, og de sju fagområdene sjelden eller aldri vil komme til uttrykk alene. Her er noen av tankene rundt hva personalet mener er barns beste i barnehagen og hvordan fagområdene kan komme til utrykk i barnehagehverdagen: Kommunikasjon, språk og tekst -Samlingsstund -Sang -Lesegrupper -Språkstimulerende miljø --Samtaler rundt måltid -Bevisste voksne på kommuniasjons former -Lek,rim, tull og tøys med ord -utrykke følelser -Gode opplevelser 9

10 Kropp, bevegelse og helse -Turer -Sunt kosthold -Bevegelsesanger -Klatring -Undre oss over læren om kroppen -Sangleker -Barn får uttrykke seg gjennom kroppen -Sanseinntrykk Natur, Miljø og teknikk -Miljødager i barnehagen -Kildesortering -Forskjellige forsøk, teknikk i hverdagen -Undre oss over naturens mangfold -Fokus på bærekraftig utvikling -Oppleve naturglede -Bruke skog, hav og nærmiljøet aktivt -Høsting av bær, grønnsaker 10

11 Nærmiljø og samfunn -Vi går ofte turer i nærmiljøet -Fokus på å bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser -Inkluderende møteplass/fellesskap for alle -Medvirkende barn -Meningsfull hverdag Etikk, religion og filosofi -Fokus på mangfold -Markering av kristne høytider og andre livssyn i barnegruppa -Vi legger tilrette for undring, tenking, samtaler og fortellinger -barna skal få innsikt i kristne grunnverdier -Vi er bevisst voksenrollen som forbilde -Tradisjoner 11

12 Kunst, kultur og krativitet -Dette omhandler blandt annet de estetiske fagene musikk, drama, forming, litteratur og språk -Barna skal få bli kjent med ulike kunstneriske uttrykk og metoder -Bidrar til barns samhørighet og felleskap -Aktive voksne som tar del i opplevelser til barna -Planlagte og spontane aktiviteter inne og ute -Ulike temaer igjennom året Antall, rom og form -Gjennom leken, eksperimentering og hverdagsaktiviterer utvikler barna sin matematiske kompetanse -Vi undrer oss over likheter, ulikheter, størrelser, antall, form og farge. -Vi bruker begreper i hverdagen -Barna i barnehagen skal oppleve gleden over og leke og utforke med tall og former -Fokus på antall, rom og form på tur og i barnehgen 12

13 3.3 Lek Barn lærer gjennom å leke. I leken bruker barna omgivelsene, erfaringer, kunnskap, språket og kroppen sin. Ved å leke får de nye erfaringer, de utvikler en forståelse av seg selv og verden rundt seg. Å leke er et mål i seg selv. I leken uttrykker mennesket sitt innerste. Derfor må leken som et middel for å nå bestemte mål være underordnet lekens egenverdi (Rammeplanen) Gjennom leken utvikler barna en rekke mentale, sosiale, og fysiske ferdigheter. Fantasi og kreativitet er viktige erfaringene barn tar med seg fra leken- som også er nyttige i voksenlivet. Våre tiltak for å oppnå dette i år er: -Personal som er tilstede i barns lek- både psykisk og fysisk -Personalet skal kunne gå inn i leken, trekke seg tilbake og støtte leken som medleker -Vi skal sette av tid og rom for lek -Vi skal tilrettelegge for et godt og variert lekemiljø -Barna skal oppleve trygge rammer i leken gjennom støtte og veiledning fra miljøet i barnehagen -Vi har spesielt fokus på at de voksne skal være aktive i uteleken/på tur. -Barns egen kultur blir anerkjent og lagt til rette for i barnehagen. 13

14 3.4 Dokumentasjon og vurdering Årsplan Barnehagens pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Det skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre og ansatte. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Våre tiltak for å oppnå dette i år er: - Vi skal dokumentere på nettside/hjemmesiden til barnehagen. - Dokumentasjon i form av bilder av prosess og/eller utstilling av barns kunstverk på veggene. - Alle ansatte deltar i evaluering og planlegging på ukentlige avdelingsmøter. - Vi bruker dokumentasjon for å skape rom for undring over vår praksis med barna - Vi bruker observasjon og praksisfortellinger som dokumentasjon og vurdering - Tilbakemeldinger tas alltid alvorlig. - Evaluering av årsplan - «Dagen i dag» tavle på avdelingene - Barna har hver sin perm som vi samler dokumentasjon i. - 14

15 3.5 Voksenrollen i Hålandsmarkå barnehage Rammeplanen belyser hvor vesentlig kompetente voksne er for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi skal være en lærende organisasjon som har fokus på å stille spørsmål over egen praksis, både når det gjelder verdier, holdninger, hvordan vi møter barn, kollegaer og foreldre i barnehagen. Vi skal være bevisst og handle utfra at vår væremåte har innflytelse på barna. Våre tiltak for å oppnå dette i år er: - Personalet skal være tilstede her og nå. - Personalet i barnehagen har selv ansvar for å trives på jobb og ta tak i utfordringer. - Vi skal bruke verdiene våre (raus, undrende, levende,engasjert) aktivt i hverdagen vår. - Vi skal jobbe spesielt aktivt med voksenrollen under måltider, påkledningssituasjoner, lek og samling. -Vi skal være aktive voksne som er med i lek med barna, og legger til rette for lek. -Vi har godt humør, viser glede og humor. -Personalet skriver praksisfortellinger som blir drøftet på møter, vi har felles teori vi leser og går igjennom. - Vi skal være en lærende organisasjon som vil stille spørsmål til vår praksis. 4.0 Samarbeid 4.1 Foreldresamarbeid I barnehagens samfunnsmandat står det at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette skal skje i nær forståelse med barnets hjem. (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver). Igjennom å ha fokus på dialog, kommunikasjon og informasjon vil vi legge tilrette for et godt samarbeid med foreldre/foresatte. 4.2 På tvers av instanser Vi samarbeider med andre instanser som PPT, familiesenteret, helsestasjon, barnevern og skoler.vi tror at jo større nettverk vi har- jo bedre mulighet har vi til å bli bedre og ha barnet i fokus. 15

16 4.3 Overgangen Barnehage-skole og Skolegruppen Barna som skal starte på skolen har felles «skolegruppe» siste året i barnehagen. Her har de ulike temaer og turer. Hensikten med denne gruppen er at vi vil legge spesielt tilrette for denne aldersgruppen, og at de skal få annerledes og flere utfordringer. Fokus på vennskap og lek er stort. Vi ønsker at barna skal få stor grad av medbestemmelse, få stimulert kunnskapstørsten og mange utfordringer. Mot sommeren før skolestart blir det overnatting i barnehagen og «førskoleball» som er en avslutningsfest. Denne gruppen vil ha noen faste voksne som lager spesielt tilrettelagt pedagogisk tilbud med temaer som strekker seg over en viss periode. Vi i Hålandsmarkå barnehage ønsker å gjøre overgangen for 5 åringene til skolen så naturlig og lett som mulig. Etter samtaler med skolen har vi forstått at det å veilede dem til å være selvstendige er meget bra og hjelper dem i skole hverdagen. Vi vil stille større krav til 5- åringene når det gjelder å vente på tur, konsentrasjon og få felles beskjeder. Kunne gå alene på toalettet og kle på seg selv vil vi også ha fokus på. Vi ønsker at barna skal ha kjennskap til bokstaver og tall når de starter på skolen. I april/mai blir det foreldresamtaler, hvor det i samarbeid mellom pedagogisk leder og foreldre blir enighet om hva informasjon som skal gis skolen. Foreldre må samtykke i at informasjonen om barnet blir gitt skolen. Barnehagen har godt samarbeid med Dysjaland og Håland skole. Skolene kommer på overføringsmøter og vi går på besøk til skolene. 5.0 Vi har også fokus på 5.1 Måltid I Hålandsmarkå barnehage har vi jobbet med å øke kompetansen til personalet på kosthold og ernæring. Vi har fra barnehageåret tilbudt barna alle måltider i barnehagen. Vi mener at et variert og sunt kosthold laget av mest mulig rene råvarer er viktig for barns utvikling og helse. Det skal gå maks 3 timer mellom hvert måltid jmf. Helsedirektoratets anbefalinger. Å tilberede måltid, dekke bord, og for eksempel handle er aktiviteter barna kan være med på. Her blir det også fokus på godt samspill, læring og den gode samtalen. 16

17 Barn og voksne skal få en riktig sammensatt og variert frokost. Frokosten skal være en samlende start om morgenen hvor alle får sitte ned sammen og innta mat og drikke og prate sammen. Med dette vil vi gi barna en god start på barnehagedagen. Lunsj består i varmt måltid tre dager i uka. Kjøkkenassistent, Anne Mona Havsø, har ansvar for å sette sammen varierte og sunne retter. Her vil det bli servert ulike retter som fisk og kylling. Det skal alltid være grønnsaker til måltidene. Vil prøve å følge årstidene når vi setter sammen kostholdet. Eksempler vil være lam om høsten, bær om sommeren,m.m. Vi skal også gjøre oss kjent med det av matvarer som er i nærmiljøet vårt. Ettermiddagsmåltidet kl.14. skal være et fullverdig måltid med påsmurt skive, knekkebrød og frukt. Måltidene i barnehagen skal være en arena for kultur, danning, språk, motorikk, læring, omsorg, sosial kompetanse, nysgjerrighet, m.m. Barna skal få delta i hele prosessen, fra planlegging til oppvask. Menyene vil bli lagt ut på hjemmesiden og hengt opp på avdelingene. 5.2 Samling Personalet i barnehagen har jobbet med «samlingsstunden» i barnehagen nå i et år. Vi tar del i et prosjekt som heter «entusiasme for endring» i regi av sola kommune, hvor målet blant annet er å utvikle evnen til å drive et utviklings/endringsarbeid i barnehagene.i den forbindelse har personalet valgt å fokusere på samlingsstunden i barnehagen. Vi har laget mål for samling i barnehagen; «I samling i Hålandsmarkå -skal de voksne være engasjert, tilstede og ha et ønske om egen utvikling. Vi tilpasser innholdet til barnas modenhet». -skal barna oppleve tilhørighet, felleskap, mestring og glede i trygge rammer».. Dette skal vise igjen i barnehagehverdagen. 5.3 Alle barn skal oppleve seg inkludert 17

18 I kvalitetsplanen til sola kommune «den gode solabarnehagen» vektlegges det at alle barn skal få oppleve å få delta aktivt og bli inkludert i fellesskap uavhengig av kjønn, funksjon, kultur og religion. I barnehagen har vi spesielt fokus på «flerkultur» og ønsker at mangfoldet i barnehagen skal vise igjen. Avdelingene kan for eksempel synge sanger på ulike morsmål, undre oss over forskjellige kulturer og markere enkelte høytider. I årshjulet er to uker satt av til internasjonal uke, her blir det naturlig å ha fokus på de nasjonalitetene barnegruppene har. 5.4 Helse-Miljø-sikkerhet Barnehagen har utarbeidet en rekke rutiner i forhold til å ta vare på helse, miljø og sikkerhet for barn og voksne i barnehagen. Vi har en HMS-stab som består av brannvernleder og 3 andre ansatte Vi har rutiner for -barn og sikkerhet -vernerunder en gang i måneden inne og ute -Beredskapsplaner -Alle avdelingene leverer inn turskjema med navn på alle barn og voksne som gå på tur. -Forebyggende brannvern. Kristine Frantzen er brannvern leder -Siw Zetterstrøm og Kjersti Voll er tillitsvalgte i barnehagen -Oppfølging av sykemelding -Medisinbruk i barnehagen -Førstehjelpskurs -Daglig signering av sjekking av hele uteområdet Om noen foreldre ønsker å se tiltaksplaner eller beredskapsplanene våre er det bare å ta kontakt. 18

19 6.0 Praktiske opplysninger Kontakt Hålandsmarkå Barnehage SA Bukkebladveien RÆGE Daglig leder: T: Anette Helleland/Lene Soldal E: barnehage@hmarka.no Furunålene: furunaalene@hmarka.no tlf: Konglebarna: konglebarna@hmarka.no tlf: Mosetussene: mosetussene@hmarka.no tlf Grantussene: grantussene@hmarka.no tlf Skogvokterne: skogvokterne@hmarka.no tlf / Miniskog: Tlf: Faglig leder: faglig.leder@hmarka.no tlf Karen Bjelland 19

20 20