Opptur Søndre Land. Omstillingsplan

Transkript

1 Opptur Søndre Land Omstillingsplan

2 Innhld Bakgrunn fr mstillingsarbeidet i Søndre Land... 3 Del I: Status pr desember Innledning... 3 Demgrafisk utvikling i Søndre Land... 4 Arbeid utført i periden Oppsummering Del II: Innsatsmråder Innledning Mål fr mstillingsprgrammet Innsatsmråde 1: B- g servicekmmune Innsatsmråde 2: Næringsutvikling Del III: Ressursinnsats g finansiering

3 Bakgrunn fr mstillingsarbeidet i Søndre Land Høsten 2010 ble Søndre Land kmmune innvilget status sm mstillingskmmune av Oppland fylkeskmmune. Bakgrunnen var nedgang i sysselsettingen sm kmmunen har pplevd de senere årene med spesielt stre tap av arbeidsplasser innenfr møbelindustrien. Kmmunen pplever gså negativ beflkningsvekst ne sm resulterer i blant annet skjev beflkningssammensetning (str andel eldre), mangel på kvalifisert arbeidskraft g dårligere grunnlag fr å drive handelsvirksmhet i kmmunen. Lkalsamfunnet er gså blitt berørt av de siste års utfrdringer g pplever passivitet g negative medieppslag. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en frretningsplan fr Opptur Søndre Land, med tilhørende målsettinger g innsatsmråder. De ekstra rdinære midlene Opptur Søndre Land frvalter, skal være med g initiere prsjekter g tiltak sm skal bidra til å snu en vedvarende trend. Del I: Status pr desember 2012 Innledning Prgrammet er nå inne i sitt 2 mstillingssår g er i gd driv. Prgrammet har hatt en relativt lang etableringsfase, g 2012 er derfr å betrakte sm første driftsår. Sett i frhld til prgrammets gjenlevende levetid er det behv fr å revidere både innsatsmråder g målsettinger, da en allerede nå kan se tegn på at dette ikke er realistisk g ppnå innenfr de satte tidsfrister. En frsterket spissing av både innsatsmråder med tilhørende tiltak vil være med g øke sannsynligheten fr målppnåelse. Målsetting fr Opptur Søndre Land har i periden vært sm følger: Målet med mstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i kmmunen g bli en bedre g mer attraktiv bkmmune fr innbyggere g de sm ønsker å flytte til kmmunen. Sammen med kmmunen, lkalt næringsliv g lkalsamfunn skal vi bidra til g skape brutt 100 nye arbeidsplasser, få 100 flere innbyggere g kllektiv stlthet g ptimisme innen Gjeldene innsatsmråder har vært: 1. Optimisme, stlthet g begeistring 2. B- g service kmmune 3. Næringsutvikling 3

4 Demgrafisk utvikling i Søndre Land Arbeidsplassutvikling: Arbeidssted End SN01-03 Jrdbruk, skgbruk g fiske SN05-09 Bergverksdrift g utvinning SN10-33 Industri SN35-39 Elektrisitet, vann g renvasjn SN41-43 Bygge- g anleggsvirksmhet SN45-47 Varehandel, mtrvgnreparasjner SN49-53 Transprt g lagring SN55-56 Overnattings- g serveringsvirksmhet SN58-63 Infrmasjn g kmmunikasjn SN64-66 Finansiering g frsikring SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendmsdrift SN77-82 Frretningsmessig tjenesteyting SN84 Offentlig administrasjn, frsvar, ssialfrsikring SN85 Undervisning SN86-88 Helse- g ssialtjenester SN90-99 Persnlig tjenesteyting SN00 Uppgitt Ttalt Arbeidssted: antall arbeidsplasser i kmmunen. Søndre Land har en nedgang i antall arbeidsplasser på nesten 10 % siden år Det var en liten vekst fra årene , men det har vært en ganske sterk nedgang fra Sm en ser av tabellen verfr har man fra 2010 til 2011 mistet ytterligere 31 arbeidsplasser i Søndre Land. 4

5 I tabellen til venstre fremgår det at det er persnlig tjenesteyting sm er den desidert største bransjen i det private næringslivet i Søndre Land kmmune. Det er flere private institusjner i kmmunen innen helse g rehabilitering. Det er gså vekst i antall arbeidsplasser i den sektren fra I nesten alle de andre bransjene har antall arbeidsplasser sunket de siste tre årene. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere ulike. Etableringsfrekvens: Etableringsfrekvensen i Søndre Land har vekslet på å ligge ver g under medianen av kmmunene. De siste t årene har imidlertid etableringsfrekvensen i Søndre Land vært klart under middels. Lønnsmhet: Andel lønnsmme fretak i Søndre Land har vært under middels i alle årene fra I 2011 hadde 61,1 % av fretakene i Søndre Land psitivt resultat før skatt, mens middelverdien fr kmmune var 67,1 %. 5

6 Vekst: I 2011 var det 57,2 % av fretakene i nrske kmmuner sm hadde vekst høyere enn prisstigning. Søndre Land har hatt mtrent samme andel vekst sm middels av kmmunene de siste fem årene. Prgnstisert arbeidsplassutvikling sm ble lagt til grunn i januar 12 var følgende: Basisår Prgnse Endring V/prgnse Økning V/stimulert utv Måltall Akkumulert Regnskap 1807 Differanse -16 Prgnsen sm ble lagt til grunn i januar var en frsiktig prgnse. Med dette så menes det at reduksjn i antall arbeidsplasser var satt til -15 pr år, ne sm i realiteten er halvparten av faktiske tall. Det er mstillingsstyret sin ppgave verfr sine eiere å gi et mest mulig realistisk bilde på hva en kan frvente i utviklingen, g med bakgrunn i dette er det derfr nødvendig å se på de satte målsettinger på nytt. Bsted SN01-03 Jrdbruk, skgbruk g fiske SN05-09 Bergverksdrift g utvinning SN10-33 Industri SN35-39 Elektrisitet, vann g renvasjn SN41-43 Bygge- g anleggsvirksmhet SN45-47 Varehandel, mtrvgnreparasjner SN49-53 Transprt g lagring SN55-56 Overnattings- g serveringsvirksmhet SN58-63 Infrmasjn g kmmunikasjn SN64-66 Finansiering g frsikring SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendmsdrift SN77-82 Frretningsmessig tjenesteyting SN84 Offentlig administrasjn, frsvar, ssialfrsikring SN85 Undervisning SN86-88 Helse- g ssialtjenester SN90-99 Persnlig tjenesteyting SN00 Uppgitt Ttalt Bsted: ant innbyggere i kmmunen sm jbber. 6

7 Kmmunen har i dag en sysselsetningsprsent på 61,3 %, g det er pr.4 kvartal 2011 sysselsatt målt etter arbeidssted. Pr. 4. kvartal 2011 er det sysselsatt målt etter bsted, g nedgangen de senere årene er lavere her enn målt etter arbeidssted. Pendlerutvikling: Fra har pendlerprsenten økt fra 41 % til 49 % nå i Dette betyr at flere av de sm br i kmmunen men ikke finner arbeid her løser dette med pendling. Det er g en relativ str økning i antallet sm pendler inn til kmmunen i samme peride. Når det er en økning i både inn g utpendling i kmmunen, bekrefter dette at arbeidsmarkedet i Søndre Land gradvis blir mer integrert i arbeidsmarkedet utenfr kmmunen. Innpendling Det var 181 persner sm pendlet inn til Søndre Land fra Nrdre Land i Det er færre enn tidligere. Antallet sm pendler inn fra Gjøvik er økende. Det var 62 persner sm pendlet inn fra Gjøvik i 2000, men 111 sm pendlet inn fra Gjøvik i Vestre Tten, Gran g Østre Tten har gså ne pendling inn til Søndre Land. 7

8 Utpendling Gjøvik er den viktigste utpendlingskmmunen. Antallet sm pendlet til Gjøvik økte fra 328 i 2000 til 434 i Det er gså mange sm pendler til Nrdre Land, g antallet har økt fra 193 i 2007 til 272 i Antallet sm pendler til Vestre Tten har gått ned fra 185 i 2000 til 172 i Det har nk en sammenhang med at Vestre Tten har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i denne periden. Det er gså en økende pendling til Gran, nabkmmunen i sør. Beflkningsutvikling: Sum. Søndre Land 3.kvart Flkemengde Levendefødte Døde Fødselsverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettinnflytting Flketilvekst Beflkningsutviklingen i Søndre Land er synkende, g det er pr 3 kvartal 2012 en nedgang på 39 vs (gj.snitt reduksjn fra er 27 stk/år) I både 2009 g 2010 har nettinnflyttingen vært psitiv (grunnet innvandring), men i både 2011 g 2012 er dette snudd, g er en ytterligere frsterkning til den negative ttale flketilveksten. En klar årsak til beflkningsnedgangen kmmer av en skjev alderssammensetning i kmmunen. Ser man på tabellen under er aldersgruppen år den gruppen hvr nedgangen i antall persner er størst fra 2000 g frem til i dag. Det er en liten vervekt av kvinner i denne nedgangen. (Kvinner 55 % vs. menn 45 %) 8

9 Alders frdeling dagens situasjn 15% 14% 14% 14% 14% 14% 13% 29% 30% 31% 33% 34% 35% 36% 14% 14% 15% 15% 15% 14% 13% 13% 12% 11% 10% 9% 9% 9% 29% 29% 29% 29% 28% 29% 28% år år år år 70 år eller eldre Hvr er innflyttingen g utflyttingen størst i Søndre Land? Bjørnerud Lmsdalen Ringelia Ligarda Nrdråk Nes Tingvll Odnes Landåsbygda Sedal Bergegarda Prestegård Lausgarda Hv Hlmen N Østbygda S Østbygda Halmrast Øksne Enger Hrn Uppgitt grunnkrets Fra er det Odnes g Hv sm er de tettstedene med størst flkevekst. I den siste 2 års periden er det derimt Hv g S Østbygda sm skiller seg ut i psitiv retning. Prgnstisert beflkningsutvikling sm ble lagt til grunn i januar 12 var følgende: Basisår Prgnse Endring V/prgnse Økning V/stimulert tilf. Måltall Akkumulert Regnskap Differanse Prgnsen sm er utarbeidet er fra SSB g viser fremskrevet utvikling i Søndre Land kmmune med lav nasjnal vekst. Det er pr 3 kvartal 2012 strt avvik i fra målsatt vs. regnskap. Det er g her nødvendig å justere prgnser sm er satt. 9

10 Arbeid utført i periden Arbeidet sm er gjrt i denne periden er i str grad relatert til riggingen av prsjektet. Det har blitt utarbeidet en frretningsplan sm blant annet gir en gd beskrivelse av de utfrdringer g muligheter sm er i Søndre Land. I tillegg til dette er rganisasjnsfrm fr utviklingsarbeidet valgt, finansiering av mstillingsarbeidet er på plass g handlingsplan fr første utviklings/ gjennmføringsår er laget g iverksatt. Året 2012 er i realiteten det første driftsåret fr prgrammet, g det er 12 delprsjekter sm har blitt igangsatt. Dette fr g kunne få et bedre innblikk i hva prgrammet skal satse på videre frem til 2015, g hva sm med størst sannsynlighet lar seg realisere. SWOT analyse av Søndre Land I dag Styrker Beliggenheten mellm stre beflkningssentra i sør g øst Beliggende i en sterk industri g næringsregin, - Gjøvikreginen Gde b- g ppvekst vilkår Gd tilgang på blig- g hyttetmter med der tilhørende gunstige priser Nærheten til Randsfjrden Lange tradisjner g kmpetanse i skg- g landbruk Nærhet til naturen med de gde rekreasjnsmuligheter dette byr på Gd tilgang på ledige næringsareal Levende debatter g engasjerte innbyggere Svakheter Få private arbeidsplasser g lite allsidig næringsliv Lavt utdanningsnivå Mangel på risikkapital Str handelslekkasje Liten felles identitetsfølelse knyttet til Søndre Land Søndre Land er lite kjent Nye næringsarealer mangler I mrgen Muligheter Strt uutnyttet ptensiale rundt bruk av, g i mrådene rundt Randsfjrden Skape tettere asssiasjner mellm Gjøvikreginen g Søndre Land Søndre land sm attraktiv bkmmune OPPTUR Søndre Land sm prsjekt Større ptensiale sm rekreasjnskmmune fr hele østlandsreginen (utvalgte målgrupper) Gd tilgang på arbeidskraft fr fremtidig næringsutvikling i de sm i dag pendler ut av kmmunen Omsrgsindustri (msrg, helse g velvære) Ptensial i utviklingen av Hv sentrum fr å stppe handelslekkasjen Trusler Sterk mistillit mellm kmmunen g beflkning Gegrafiske g ssiale mtsetninger En ppfatning av beslutningsvegring hs de flkevalgte i kmmunen Mange negative presseppslag Sterk knkurranse fra handelssenter utenfr kmmunen, utstrakt handelslekkasje vanskeliggjør vekst i Hv Lav gjennmsnittlig msetning pr. innbygger Str andel av beflkningen pendler ut av kmmunen på jbb Lav standard på viktige pendlerveier, spesielt RV 247 Utsatt dersm det blir nedbemanning i ffentlig sektr g institusjner Nedleggelse av arbeidsplasser i Raufss industrien Offentlig regelverk sm begrenser ny bruk av arealer i inn g utmark Punktene i tabellen er en ppsummering av hva man har definert sm kmmunen sine styrker, svakheter, trusler g muligheter i både frretningsplanen g gjennm mdømme g identitetsprsjektet sm er gjrt i Prgrammet har i 2012 knsentrert seg rundt følgende mråder (fr ytterligere infrmasjn rundt hvert delprsjekt, se handlingsplanen fr 2012): Innsatsmråde 1 Optimisme, stlthet g begeistring Identitets g mdømmearbeid Identitet g mdømmekartlegging Psisjnering av Søndre Land kmmune Kmmunikasjnsstrategi 10

11 Kmmunikasjn Kmmunikasjnsplan Nettprtal Markedsføringsmateriell Lag g freninger har hatt anledning til å søke m tilskudd til gde prsjekter sm skaper stlthet g samhld i kmmunen. Innsatsmråde 2 B g service kmmune Tilflytting Hva er avgjørende fr valg av bsted? Mulige samarbeidspartnere fra utlandet Økt markedsføring av kmmunen Næringsvennlig kmmune. Kartlegging blant bedrifter i Søndre Land Frbedringspunkter Innsatsmråde 3 Næringsutvikling SMB utvikling Hvrdan gjøre bedrifter bedre g mer lønnsmme Nye prsjekter sm kan gi nye arbeidsplasser Helse, msrg g velvære Nettverksklynger? Lkal/reginal/nasjnalt samarbeid Reiselivsutvikling Hva har vi i dag g hvilke muligheter har vi fr fremtiden? Skg g trebruk Treklynge Gripe muligheter Økt bruk av tre g bienergi Stedsutvikling i Hv Samarbeid Sterkere kmmune g handelssentrum Følgende delprsjekter har avvik fra pprinnelig plan: Bligsatsning: Dette delprsjektet har ikke kmmet i gang slik den pprinnelige planen var tiltenkt. Dette skyldes flere årsaker, blant annet mangel på interne ressurser på arealplan. Innbyggerundersøkelse: Dette delprsjektet er et planlagt avvik, da kmmunen g ønsker å utføre en lignende undersøkelse g man vil derfr samarbeide m dette. 11

12 Dette vil være en brukerunderøkelse av de ffentlige tjenester kmmunen leverer. Oppsummering Etter en ne treg start har prgrammet kmmet i en gd arbeidssituasjn i Det er utarbeidet en handlingsplan g etablert en gd prsjektprtefølje med frstudier g frprsjekt i alle tre innsatsmrådene. Det er satt i gang en rekke viktig tiltak, g prgrammet har engasjert viktige kmpetansemiljøer g gjrt krrigerende tiltak fr å sikre resultat. Resultater g funn av de pågående frstudiene g frprsjektene vil legge føringer fr det videre arbeidet i Basert på dette er det gjennmført en revisjn av mstillingsplanen. Del II: Innsatsmråder Innledning Etter en evaluering har mstillingsstyret kmmet frem til at en spissing av både innsatsmråder, målsettinger g ansvarsfrdeling mellm prgrammet g kmmuneadministrasjnen er nødvendig. Fra 2013 vil man ikke lenger ha dagens innsatsmråde 1: Optimisme, stlthet g begeistring da dette innsatsmråde med tilhørende definerte målsettinger skal kmme sm et RESULTAT av de t andre innsatsmrådene. Når det gjelder spissingen av våre målsettinger innenfr våre t gjenværende innsatsmråder, må det knkretiseres i større grad enn det er gjrt til nå. Dette betyr at parametre sm aldersfrdeling, type innflytting (tilbakeflytter, innenlands tilflytting, innvandring) målgrupper bør være definert i innsatsmråde B g - service kmmune. Det samme gjelder innsatsmråde Næringsutvikling g de måltallene prgrammet har satt seg. Arbeidsplassutviklingen består av flere frhld så sm dagens arbeidsplasser, utvikling av arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, nye arbeidsplasser gjennm nyetablering g reduksjn av eksisterende m.m, dette er frhld prgrammet må spisse fra

13 Mål fr mstillingsprgrammet Mål fr mstillingsperiden: Målet med mstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i kmmunen g bli en bedre g mer attraktiv bkmmune fr innbyggere g de sm ønsker å flytte til kmmunen. Sammen med kmmunen, lkalt næringsliv g lkalsamfunn skal vi bidra til å skape brutt 40 nye arbeidsplasser, sikre 20 eksisterende, få 100 flere innbyggere g gjennm dette bidra til å skape stlthet g ptimisme i løpet Effektmål g langsiktige resultater: Omstillingsprgrammet skal gi en langsiktig g varig effekt utver Oppturprgrammets levetid. Innen 2020 skal Søndre Land fremstå sm en kmmune hvr det er attraktivt å drive næringsvirksmhet. Næringslivet skal ha økt lønnsmhet g det skal være psitiv tilflytting til kmmunen hvr andelen mennesker spesielt mellm år er økt. Delmål fr prgrammet: Bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennm flere gde nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennm økt fkus på lønnsmhet g økt nyskaping i bedriftene. Bidra til å fremme verdiskapningen innenfr mråder hvr kmmunen allerede har egne utviklingsppgaver. Bidra til at kmmunen legger frhldene gdt til rette fr næringslivet i kmmunen. Bidra til å øke tilflyttingen g endre den demgrafiske sammensetting av beflkning (flere unge/etableringsfasen) Legge til rette fr en pr-aktiv hldning g et aktivitetsprgram fr å få flere til å bsette seg i kmmunen. Basert på vennevnte revisjn av mstillingsprgrammet har en spisset innsatsen til t mråder: - Innsatsmråde 1: B- g servicekmmunen - Innsatsmråde 2: Næringsutvikling Innsatsmråde 1: B- g servicekmmune Mål: Opptur Søndre Land skal i nært samarbeid med Søndre Land kmmune bidra til at kmmunen pparbeider seg et mdømme sm en attraktiv bkmmune, g øke antall innbyggere med 100 innen 13

14 Andelen innbyggere i alderen år g deres barn, skal av denne økningen stå fr 40 %. Prgnseutviklingen i denne tabellen tar hensyn til den vedvarende trenden ver tid med en gjennmsnittlig reduksjn i antall innbyggere på 27. Dette betyr at hvis trenden frtsetter i årene frem til 2015 vil man har en ytterligere reduksjn på 82 innbyggere. Den prgnstiserte utviklingen g målsettingen er sm følger: Beflkningsutvikling Sum Prgnse U/ stim Økning V/stimulert tilf Tilfl. Andre reginer Tifl. Utlandet Tilfl. "Hemmat" Prgnse v/stim. Tilfl Regnskap Differanse 0 0 Innsatsmråde bygger på planene i kmmuneplanen g mstillingsprgrammet vil bidra til å realisere viktige mråder i denne. Søndre Land kmmune er strategisk gdt plassert i Gjøvik-reginen g ønsker å være en gd bkmmune fr innbyggerne sm har sitt arbeide i g utenfr kmmunen, - g dra nytte av sin gde beliggenhet i frhld til nærliggende reginale sentra. Søndre Land kmmune skal sette økt fkus på å prfilere seg, g bli kjent sm en gd bkmmune i denne reginen. Det vil være en mulighet g gi frutsetning fr at barnefamilier/yngre mennesker bsetter seg i Søndre Land kmmune. Samtidig er det en viktig faktr til at eksisterende g ny næringsvirksmhet utvikler seg. Innflyttere skal bli møtt av kmmunen g menneskene der, å føle seg velkmne i det lkale samfunnsliv. Kmmunen må sørge fr å legge til rette fr tilgang til tmter g varierte btilbud. Videre skal kmmunen tilby et gdt tilbud innenfr kulturfrilufts- g kmmunale tjenestetilbud. Kmmunen skal utnytte sine naturlige frtrinn sm mrådet rundt Randsfjrden gir med sin vakre natur. Beflkningsutviklingen påvirkes av fire faktrer; antallet sm fødes, dør, sm flytter fra g flytter til kmmunen. Prgrammet kan bare være med å påvirke innflytting direkte. Indirekte kan man si at antallet sm velger å flytte fra kmmunen vil reduseres dersm tilgang på arbeid g trivelige b g levefrhld er tilstede. I denne sammenhengen kan prgrammet kun spille en mindre rlle. Prgrammet deler dette innsatsmråde i t strategier: Rekruttering av nye innbyggere Engasjere eksisterende innbyggere 14

15 Det vil bli priritert tiltak sm retter seg mt disse målgruppene. Dette vil bl.a. være en økt markedsføring av kmmunen, se på mulighetene fr tilflytting fra utlandet, initiere til ulike prsjekter/ tiltak sm skaper gdt mdømme g blyst, samt tilrettelegge fr økt bsetting gjennm gd tilgang på tmter/ gårdsbruk. Det er samtidig svært avgjørende at Søndre Land kmmune er seg bevist sitt ansvar innenfr dette innsatsmråde, g legger til rette fr økt attraktivitet sm bstedskmmune gjennm frutsigbarhet g gd kvalitet i skle, barnehager, bligtmter, infrastruktur med mer. Innsatsmråde 2: Næringsutvikling Mål: Opptur Søndre Land skal bidra til å skape 40 nye arbeidsplasser g sikre 20 i løpet av Basert på utviklingen i Søndre Land fra er det i snitt blitt redusert med 35,5 arbeidsplasser pr år. Uten stimulering fra prgrammet antas det en ttal nedgang på 150 arbeidsplasser mellm årene Den prgnstiserte utviklingen g målsettingen er sm følger: Arbeidsplassutvikling Sum Prgnse U/ stim Utv Økning V/stimulert utv Økning i eksisterende virks Nyetableringer Sikre eksisterende Reduksjn i eks virks Prgnse v/stim.utv Regnskap Differanse 0 0 Innsatsmrådet Næringsutvikling skal bidra til å skape flere varige arbeidsplasser g stimulere til økt næringsvirksmhet. Dette vil prgrammet bidra til gjennm å styrke utviklingsevnen g lønnsmheten i eksisterende bedrifter, legge til rette fr nyetableringer, g bidra til nettverksbygging g bedre samhandling både lkalt g reginalt. I Søndre Land er det hvedvekt av små g mellmstre bedrifter, g det er denne målgruppen prgrammet pririterer å arbeide mt. Samtidig er det er nen næringer det er flere aktører i enn andre, g prgrammet mener en priritert satsning innenfr disse er viktig. Næringene man vil ha et særlig fkus på er: Helse g msrg Reiseliv (inkl. hytter) Skg- g trebruk Handel g Service 15

16 Innenfr dette innsatsmråde har man definert følgende fire strategier, sm hver seg vil utløse tiltak fr målrealisering: Eksisterende SMB bedrifter ( 12 nye arbeidsplasser) Deltagere i SMB-utvikling ( 20 nye arbeidsplasser) Handels- g servicebedrifter ( 3 nye arbeidsplasser) Nye etablerere/ gründere ( 5 nye arbeidsplasser) Vedrørende g sikre eksisterende, er ikke dette spesifisert til sektr, men det er naturlig g tenke seg at dette vil være innenfr de fire største næringene. Overrdnede tiltak sm vil bli priritert er bl.a. utviklingsprsjekter, kmpetansebygging g nettverksbygging. Det er g under dette innsatsmråde svært avgjørende at Søndre Land kmmune er seg bevist sitt ansvar gjennm økt fkus g priritering på å legge til rette fr økt utvikling innenfr næringsutvikling. Dette gjøres ved utvikling av arealplaner, reguleringsplaner, krtere saksbehandlingstider, førstelinjetjeneste, infrastruktur med mer. Del III: Ressursinnsats g finansiering Overrdnet finansiering av prgrammet skjer på følgende måte: Finansiering Ttalt Tilskudd Oppland Fylkeskmmune Egenkapital Søndre Land Ubrukte midler fra tidligere år Dispnibelt

17 Ressursinnsats brutt ned på innsatsmråder, strategier g tiltak: Innsatsmråde 1 Fase Budsjett Rekruttering av nye innbyggere Tilflytting fra utlandet Frprsjekt Næringsvennlig kmmune Frprsjekt Omdømme Hvedprsjekt Engasjere egne innbyggere Identitet- attraktivitet Hvedprsjekt Velkmstpakke Frprsjekt Lys i alle glass Frstudie Bligmarked Frstudie Ttalt budsjett B g service Innsatsmråde 2 Fase Budsjett Eksisterende SMB bedrifter Bedriftsutvikling Frstudie/frprsjekt Nettverksbygging Hvedprsjekt Næringsutvikling gjennm økt fritidsbebyggelse Frstudie Deltagere i SMB-utvikling Mentrrdning Hvedprsjekt Handels- g servicebedrifter Kmpetanseprgram Frstudie/frprsjekt Stedsutvikling Hv Frstudie/frprsjekt Nye etablerere/ gründere Ttalt budsjett Næringsutvikling Budsjett tiltak Administrasjn(planlegging,prt.styring, adm. ppgaver) Ttalt budsjett Frem til høsten 2012 har prgrammet vært underlagt rådmannen i kmmunen. Fra høsten 2012 er prgrammet en egen enhet under kmmunalsjef fr stab i kmmunerganisasjnen. Ved en slik løsning kmmer prgrammet relativt tett på kmmuneadministrasjnen g samarbeid g frankring av ulike tiltak vil være lettere ppnåelig. Prgrammet er rganisert på følgende måte: Prsjekteier Styringsgruppe Prsjektledelse Kmmunestyre Frmannskap 2 fra plitiske miljø tverrplitisk: Terje Odden, Rune Selj Kmmunalsjef Pål Rønningen 4 fra næringsliv g samfunnsliv: Dag Henriksen, Geir Paulsen, Tne Myskja, Rbert Skaugrud 3 bservatører: Oppland fylkeskmmune, Innvasjn Nrge, Rådmann Søndre Land kmmune Prsjektleder (1 årsverk): Gr Ryum Bråthen 17

18 18