Opptur Søndre Land. Omstillingsplan. Revidert mars 2014, oppdatert feb. 2015

Transkript

1 Opptur Søndre Land Omstillingsplan Revidert mars 2014, oppdatert feb

2 Innhold Bakgrunn for omstillingsarbeidet i Søndre Land... 2 Del I: Status per desember Demografisk utvikling i Søndre Land... 4 Arbeid utført i perioden Oppsummering Del II: Mål og innsatsområder Innledning Innsatsområde 1: Bo- og servicekommunen Innsatsområde 2: Næringsutvikling Del III: Ressursinnsats og finansiering Bakgrunn for omstillingsarbeidet i Søndre Land Høsten 2010 ble Søndre Land kommune innvilget status som omstillingskommune av Oppland fylkeskommune. Bakgrunnen var nedgang i sysselsettingen som kommunen har opplevd de senere årene med spesielt store tap av arbeidsplasser innenfor møbelindustrien. Kommunen opplever også negativ befolkningsvekst, noe som resulterer i blant annet skjev befolkningssammensetning (stor andel eldre), mangel på kvalifisert arbeidskraft og dårligere grunnlag for å drive handelsvirksomhet i kommunen. Lokalsamfunnet er også blitt berørt av de siste års utfordringer og opplever passivitet og negative medieoppslag. Med bakgrunn i dette ble det utarbeidet en forretningsplan for Opptur Søndre Land, med tilhørende målsettinger og innsatsområder. De ekstra ordinære midlene Opptur Søndre Land forvalter skal være med og initiere prosjekter og tiltak som skal bidra til å motvirke de overnevnte trendene negativ befolkningsvekst, "passivitet" i lokalsamfunnet, negative medieoppslag og nedgang i sysselsettingen. 2

3 Del I: Status per desember 2012 Innledning Programmet var i 2012 inne i sitt 2. omstillingssår og i god driv. Programmet hadde en relativt lang etableringsfase og 2012 var derfor å betrakte som første driftsår. Målsetting for Opptur Søndre Land var i perioden : Målet med omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i kommunen og bli en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunn skal vi bidra til og skape brutto 100 nye arbeidsplasser, få 100 flere innbyggere og kollektiv stolthet og optimisme innen Gjeldene innsatsområder i perioden var: 1. Optimisme, stolthet og begeistring 2. Bo- og service kommune 3. Næringsutvikling Etter programstatusvurderingen i 2012 og evaluering av driftsåret 2012 sett i forhold til programmets gjenlevende levetid ble både innsatsområdene og målsettingene satt i 2010 revidert da en innså at det ikke var realistisk å nå disse innenfor de satte tidsfrister. Det ble også vurdert at en forsterket spissing av innsatsområder med tilhørende prosjekter og tiltak ville være med å øke sannsynligheten for måloppnåelse. Disse revideringene lå til grunn for utformingen av handlingsplanen for

4 Demografisk utvikling i Søndre Land Arbeidsplassutvikling Tabell 1: Sysselsatte (med arbeidssted) i Søndre Land fordelt på næringstype: Næringstype Endr SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN10-33 Industri SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN49-53 Transport og lagring SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksom SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN64-66 Finansiering og forsikring SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN84 Off. adm., forsvar, sosialforsikring SN85 Undervisning SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN90-99 Personlig tjenesteyting SN00 Uoppgitt TOTALT Sysselsatte per 4. kvartal med arbeidssted Søndre Land, sortert etter næring (SN2007), i aldersgruppen år. (Kilde: SSB). Opprinnelig tabell skilte mellom kjønn, men det er ikke gjort i denne tabellen. Deleted:... [1] Deleted: Arbeidssted Søndre Land hadde en nedgang i antall arbeidsplasser på nesten 10 % fra 2000 til Det var en liten vekst i årene , men sterk nedgang Som en ser av tabellen over, gikk ytterligere 31 arbeidsplasser tapt i Søndre Land fra 2010 til I perioden fortsatte nedgangen i antall arbeidsplasser, og ved utgangen av 2013 var det 80 færre arbeidsplasser i Søndre Land sammenlignet med Av figuren til venstre fremgår det at "personlig tjenesteyting" er den desidert største bransjen i det private næringslivet i Søndre Land kommune. Det er flere private institusjoner i kommunen innen helse og rehabilitering. Det var også vekst i antall arbeidsplasser i den sektoren I nesten alle de andre bransjene har antall arbeidsplasser sunket i samme periode. Det betyr at nedgangen i antall arbeidsplasser i Søndre Land ikke er knyttet til en bestemt bransje, men er spredt på flere ulike. Deleted: tabellen 4

5 Som det fremgår av tabell 1, var det i perioden en økning i antall arbeidsplasser innen følgende 6 næringstyper: "Overnattings- og serveringsvirksomhet", "Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift", "Forretningsmessig tjenesteyting", "Off. adm., forsvar, sosialforsikring", "Helse- og sosialtjenester" og "Personlig tjenesteyting. Innen "Bergverksdrift og utvinning" og "Informasjon og kommunikasjon" var det ikke endring i antall arbeidsplasser, mens det i de øvrige næringstypene var nedgang i antall arbeidsplasser. Etableringsfrekvens: Etableringsfrekvensen i Søndre Land har vekslet på å ligge over og under medianen av kommunene. I var etableringsfrekvensen i Søndre Land klart under middels. Dette har endret seg i løpet av programperioden, og i 2013 viste en undersøkelse (SSB, 2013) at Søndre Land kom på 3. plass på landsoversikten over antall nyetableringer. Lønnsomhet: Andel lønnsomme foretak i Søndre Land har vært under middels i alle årene fra I 2011 hadde 61,1 % av foretakene i Søndre Land positivt resultat før skatt, mens middelverdien for kommune var 67,1 %. Vekst: I 2011 hadde 57,2 % av foretakene i norske kommuner vekst høyere enn prisstigning. Utviklingen i Søndre Land har vært omtrent som gjennomsnittet for norske kommuner de siste fem årene (frem t.o.m. 2011). 5

6 Tabell 2: Prognostisert arbeidsplassutvikling lagt til grunn januar 2012: Basisår Prognose Endring v/prognose Økning v/stimulert utv Måltall Akkumulert Regnskap Differanse (Differanse = Regnskap Måltall) Prognosen som ble lagt til grunn i januar 2012 var en forsiktig prognose. Med dette så menes det at reduksjon i antall arbeidsplasser var satt til -15 per år, noe som i realiteten er halvparten av faktiske tall. Tabell 3: Sysselsatte per 4. kvartal etter bosted fordelt på næringstype Bosted Søndre Land SN01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN10-33 Industri SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN49-53 Transport og lagring SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksom SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN64-66 Finansiering og forsikring SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN84 Off. adm., forsvar, sosialforsikring SN85 Undervisning SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN90-99 Personlig tjenesteyting SN00 Uoppgitt TOTALT Sysselsatte personer per 4. kvartal med bosted i Søndre Land, sortert etter næring (SN2007), i aldersgruppen år. (Kilde: SSB). Opprinnelig tabell skilte mellom kjønn, men det er ikke gjort i denne tabellen. Deleted: Det er omstillingsstyret sin oppgave overfor sine eiere å gi et mest mulig realistisk bilde på hva en kan forvente i utviklingen, og med bakgrunn i dette er det derfor nødvendig å se på de satte målsettinger på nytt. Kommunen hadde i 2011 en sysselsetningsprosent på 61,3 %, og det var per 4. kvartal 2011 sysselsatt målt etter arbeidssted. I perioden har det vært nedgang i sysselsatte med arbeidssted i Søndre Land, til 1727 i Per 4. kvartal 2011 var det sysselsatt målt etter bosted, og nedgangen var lavere her enn målt etter arbeidssted. Antall sysselsatte målt etter bosted fortsatte å gå ned i perioden , til 2385 i

7 Pendlerutvikling: Fra 2000 til 2011 økte pendlerprosenten fra 41 % til 49 %. Dette betyr at flere av de som bor i kommunen og som ikke finner arbeid her, løser dette med pendling. Innpendling Det er også en relativ stor økning i antallet som pendler inn til kommunen i samme periode. Når det er en økning i både inn- og utpendling i kommunen, bekrefter dette at arbeidsmarkedet i Søndre Land gradvis blir mer integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det var 181 personer som pendlet inn til Søndre Land fra Nordre Land i Det er færre enn tidligere. Antallet som pendler inn fra Gjøvik er økende. Det var 62 personer som pendlet inn fra Gjøvik i 2000, og 111 i Vestre Toten, Gran og Østre Toten har også noe pendling inn til Søndre Land. Utpendling Gjøvik er den viktigste utpendlingskommunen. Antallet som pendlet til Gjøvik økte fra 328 i 2000 til 434 i Det er også mange som pendler til Nordre Land, og antallet har økt fra 193 i 2007 til 272 i Antallet som pendler til Vestre Toten har gått ned fra 185 i 2000 til 172 i Det har nok en sammenheng med at Vestre Toten har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i denne perioden. Det er også en økende pendling til Gran, nabokommunen i sør. 7

8 Befolkningsutvikling Tabell 4: Befolkningsutvikling (oppdatert mars 2014) Søndre Land Folkemengde Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketallet ved utgangen av året Befolkningsendringer i Søndre Land (Kilde: SSB) Befolkningsutviklingen i Søndre Land er synkende, og det var per 3. kvartal 2012 en nedgang på 39 vs (gj.snitt reduksjon fra er 27 stk/år); ved endelig telling var folkeveksten i (se tabell fra SSB neste side). I 2013 var nedgangen kun på -2. Per 3. kvartal 2014 var vi 5747 innbyggere i Søndre Land en vekst på 46! I både 2009 og 2010 var nettoinnflyttingen positiv (grunnet innvandring), men i både 2011 og 2012 var dette snudd, og var en ytterligere forsterkning til den negative totale folketilveksten. En klar årsak til befolkningsnedgangen er at det er en skjev alderssammensetning i kommunen. Ser man på tabellen under er aldersgruppen år den gruppen hvor nedgangen i antall personer har vært størst fra 2000 til Det er en liten overvekt av kvinner i denne nedgangen (kvinner 55 % vs. menn 45 %). Tabell 5: Aldersfordeling Aldersfordeling dagens situasjon 15 % 14 % 14 % 14 % 14 % 14 % 13 % 29 % 30 % 31 % 33 % 34 % 35 % 36 % 14 % % % % % 9 % 14 % 9 13 % 9 29 % 29 % 29 % 29 % 28 % 29 % 28 % år år år år 70 år eller eldre (Tabellen over er fra 2012) 8

9 Hvor er innflyttingen og utflyttingen størst i Søndre Land? Tabell Bjørnerud Lomsdalen Ringelia Ligarda Nordråk Nes Tingvoll Odnes Landåsbygda Sedal Bergegarda Prestegård Lausgarda Hov Holmen N Østbygda S Østbygda Halmrast Øksne Enger Horn Uoppgitt grun Fra 2000 til 2012 var Odnes (nord) og Hov (kommunesenteret) de tettstedene med størst folkevekst; i tillegg var det befolkningsvekst i Horn (sør). I de to siste årene av perioden var det derimot Hov og Søndre Østbygda som skilte seg ut i positiv retning. Prognostisert befolkningsutvikling og måltall Deleted: (oppdatert 2014): Tabell 7: Prognostisert befolkningsutvikling Søndre Land Prognose (utgangen av året) Økning stimulerende tiltak Måltall Folketallet (utgangen av året) Differanse fra måltall Kilde: SSB. Tabell oppdatert feb Befolkningstall per 3. kvartal 2014; 4. kvartal / årsregnskap 2014 vil foreligge først Prognosen som er utarbeidet er fra SSB og viser fremskrevet utvikling i Søndre Land kommune med lav nasjonal vekst. Basisåret er 2010 hvor antallet innbyggere var 5811 per Deleted: 9

10 Arbeid utført i perioden Arbeidet som ble gjort i denne perioden var i stor grad relatert til riggingen av omstillingsprogrammet. Det har blitt utarbeidet en forretningsplan som blant annet gir en god beskrivelse av de utfordringer og muligheter som er i Søndre Land. I tillegg til dette ble organisasjonsform for utviklingsarbeidet valgt, finansiering av omstillingsarbeidet kom på plass og handlingsplan for første utviklings- /gjennomføringsår ble laget og iverksatt. Året 2012 var i realiteten det første driftsåret for programmet, og 12 delprosjekter ble igangsatt. Dette for å kunne få et bedre innblikk i hva programmet skulle satse på videre frem til 2015, og hva som med størst sannsynlighet ville la seg realisere. SWOT-analyse av Søndre Land: I dag Styrker Beliggenheten mellom store befolkningssentra i sør og øst Beliggende i en sterk industri og næringsregion, - Gjøvikregionen Gode bo- og oppvekst vilkår God tilgang på bolig- og hyttetomter med der tilhørende gunstige priser Nærheten til Randsfjorden Lange tradisjoner og kompetanse i skog- og landbruk Nærhet til naturen med de gode rekreasjonsmuligheter dette byr på God tilgang på ledige næringsareal Levende debatter og engasjerte innbyggere Svakheter Få private arbeidsplasser og lite allsidig næringsliv Lavt utdanningsnivå Mangel på risikokapital Stor handelslekkasje Liten felles identitetsfølelse knyttet til Søndre Land Søndre Land er lite kjent Nye næringsarealer mangler I morgen Muligheter Stort uutnyttet potensiale rundt bruk av, og i områdene rundt Randsfjorden Skape tettere assosiasjoner mellom Gjøvikregionen og Søndre Land Søndre land som attraktiv bokommune OPPTUR Søndre Land som prosjekt Større potensiale som rekreasjonskommune for hele østlandsregionen (utvalgte målgrupper) God tilgang på arbeidskraft for fremtidig næringsutvikling i de som i dag pendler ut av kommunen Omsorgsindustri (omsorg, helse og velvære) Potensial i utviklingen av Hov sentrum for å stoppe handelslekkasjen Trusler Sterk mistillit mellom kommunen og befolkning Geografiske og sosiale motsetninger En oppfatning av beslutningsvegring hos de folkevalgte i kommunen Mange negative presseoppslag Sterk konkurranse fra handelssenter utenfor kommunen, utstrakt handelslekkasje vanskeliggjør vekst i Hov Lav gjennomsnittlig omsetning pr. innbygger Stor andel av befolkningen pendler ut av kommunen på jobb Lav standard på viktige pendlerveier, spesielt RV 247 Utsatt dersom det blir nedbemanning i offentlig sektor og institusjoner Nedleggelse av arbeidsplasser i Raufoss industrien Offentlig regelverk som begrenser ny bruk av arealer i inn og utmark Punktene i tabellen (SWOT-analysen) er en oppsummering av hva man har definert som kommunen sine styrker, svakheter, trusler og muligheter i både forretningsplanen og gjennom omdømme- og identitetsstudien som ble gjort i I 2012 konsentrerte programmet seg rundt følgende områder: (for ytterligere informasjon rundt hvert delprosjekt, se handlingsplanen for 2012): Innsatsområde 1 Optimisme, stolthet og begeistring Identitets- og omdømmearbeid o Identitet og omdømmekartlegging o Posisjonering av Søndre Land kommune o Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjon 10

11 o Kommunikasjonsplan o Nettportal o Markedsføringsmateriell Lag og foreninger har hatt anledning til å søke om tilskudd til gode prosjekter som skaper stolthet og samhold i kommunen. Innsatsområde 2 Bo og service kommune Tilflytting o Hva er avgjørende for valg av bosted? o Mulige samarbeidspartnere fra utlandet o Økt markedsføring av kommunen Næringsvennlig kommune o Kartlegging blant bedrifter i Søndre Land o Forbedringspunkter Innsatsområde 3 Næringsutvikling SMB-utvikling o Hvordan gjøre bedrifter bedre og mer lønnsomme o Nye prosjekter som kan gi nye arbeidsplasser Helse, omsorg og velvære o Nettverksklynger? o Lokal/regional/nasjonalt samarbeid Reiselivsutvikling o Hva har vi i dag og hvilke muligheter har vi for fremtiden? Skog og trebruk o Treklynge o Gripe muligheter o Økt bruk av tre og bioenergi Stedsutvikling i Hov o Samarbeid o Sterkere kommune og handelssentrum Følgende delprosjekter hadde avvik fra opprinnelig plan: Boligsatsning: Delprosjektet kom ikke i gang slik opprinnelige planlagt. Dette skyldes flere årsaker, blant annet mangel på interne ressurser på kommunens avd. for arealforvaltning. Innbyggerundersøkelse: Manglende igangsetting av delprosjektet var et planlagt avvik da kommuneorganisasjonen også ønsket å utføre en lignende undersøkelse en brukerundersøkelse av de offentlige tjenester kommunen leverer og man ville derfor samarbeide om dette. 11

12 Oppsummering 2012 Etter en noe treg start kom programmet i en god arbeidssituasjon i Det ble utarbeidet en handlingsplan og etablert en god prosjektportefølje med forstudier og forprosjekt i alle tre innsatsområdene. Det ble satt i gang en rekke viktig tiltak, og programmet har engasjert viktige kompetansemiljøer og gjort korrigerende tiltak for å sikre resultat. Resultater og funn av de pågående forstudiene og forprosjektene la føringer for det videre arbeidet i Basert på resultatene og erfaringen fra 2012 ble det gjennomført en revisjon av omstillingsplanen for (se neste del). Del II: Mål og innsatsområder Innledning Etter en evaluering kom omstillingsstyret kommet frem til at en spissing av både innsatsområder, målsettinger og ansvarsfordeling mellom programmet og kommuneadministrasjonen var nødvendig. Fra 2013 vil man ikke lenger ha dagens innsatsområde 1 "Optimisme, stolthet og begeistring" da dette innsatsområde med tilhørende definerte målsettinger skal komme som et resultat av de to andre innsatsområdene. Når det gjelder spissingen av målsettingene innenfor de to gjenværende innsatsområder, ble det vurdert at disse måtte konkretiseres i større grad enn det gjort frem til da. Dette betyr at parametre som aldersfordeling, type innflytting (tilbakeflytter, innenlands tilflytting, innvandring) og målgrupper bør være definert i innsatsområde "Bo- og servicekommune". Det samme gjelder innsatsområde "Næringsutvikling" og de måltallene programmet har satt seg her. Arbeidsplassutviklingen består av flere forhold så som dagens arbeidsplasser, utvikling av arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, nye arbeidsplasser gjennom nyetablering og reduksjon av eksisterende m.m. dette er forhold programmet må spisse sin innsats overfor

13 Handlingsplanen for 2013, basert på ovennevnte, ble bevisst utformet med svært ambisiøs portefølje og målsettinger; forfatterne var klar over at det var sannsynlig at ikke alt ville bli realisert. Mål for omstillingsprogrammet Mål for omstillingsperioden Målet med omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i kommunen og å bli en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal programmet bidra til å skape nye arbeidsplasser, sikre eksisterende og positiv befolkningsvekst, og gjennom dette bidra til å skape stolthet og optimisme i løpet Programmet ansees som vellykket dersom befolkningstallet stabiliserer seg eller slutter å synke. Disse målene uttrykkes i følgende visjon: Brutto 30 nye arbeidsplasser, sikre 30 eksisterende, 100 flere innbyggere før utgangen av Tallene er satt i forhold til basisåret 2010; de er ikke å betrakte som realistiske måltall, men som visjon. Effektmål og langsiktige resultater Omstillingsprogrammet skal gi en langsiktig og varig effekt utover programmets levetid. Innen 2020 skal Søndre Land være en kommune hvor det er attraktivt å drive næringsvirksomhet. Næringslivet skal ha økt lønnsomhet, det skal være positiv tilflytting til kommunen og spesielt andelen mennesker mellom år skal være økt. Delmål for programmet Programmet skal: Bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennom flere gode nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og økt nyskaping i bedriftene. Bidra til at kommunen legger forholdene godt til rette for næringslivet i kommunen. 13

14 Bidra til å øke tilflyttingen og endre den demografiske sammensetting av befolkning (flere unge / i etableringsfasen). Legge til rette for en pro-aktiv holdning og et aktivitetsprogram for å få flere til å bosette seg i kommunen. Basert på ovennevnte revisjon av omstillingsprogrammet ble innsatsen spisset til to områder: - Innsatsområde 1: Bo- og servicekommunen - Innsatsområde 2: Næringsutvikling Innsatsområde 1: Bo- og servicekommunen Mål: Opptur Søndre Land skal i nært samarbeid med Søndre Land kommune bidra til at kommunen opparbeider seg et omdømme som en attraktiv bokommune. Visjonen er å øke antall innbyggere med 100 innen og at andelen innbyggere i alderen år og deres barn skal av denne økningen stå for 40 %. I Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt september 2014) er målet å "stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere" (s. 5). Innsatsområdet samsvarer med planene i kommuneplanen og omstillingsprogrammet vil bidra til å realisere viktige områder i denne. Søndre Land kommune er strategisk godt plassert i Gjøvik-regionen og ønsker å være en god bokommune for innbyggerne som har sitt arbeide i og utenfor kommunen og derigjennom dra nytte av sin gode beliggenhet i forhold til nærliggende regionale sentra. Deleted: bygger på Søndre Land kommune skal sette økt fokus på å profilere seg, og bli kjent som en god bokommune i denne regionen. Kommunen må sørge for å legge til rette for tilgang til tomter og varierte botilbud. Videre skal kommunen ha et godt tilbud innenfor kultur og friluftsliv og gode kommunale tjenestetilbud. Kommunen skal utnytte sine naturlige fortrinn som området rundt Randsfjorden gir med sin vakre natur. Det er et mål at innflyttere skal bli møtt av kommunen og menneskene der slik at de føler seg velkomne i det lokale samfunnsliv. Samtidig er det å være en god bokommune en viktig faktor til at eksisterende og ny næringsvirksomhet utvikler seg. Befolkningsutviklingen påvirkes av fire faktorer: antallet som fødes, dør, som flytter fra og flytter til kommunen. Programmet kan bare være med å påvirke innflytting direkte. Indirekte kan man si at antallet som velger å flytte fra kommunen vil reduseres dersom tilgang på arbeid og trivelige bo- og leveforhold er til stede. I denne sammenhengen kan programmet 14

15 kun spille en mindre rolle. I forhold til utflytting kan programmet ha en viss funksjon, men ingen en avgjørende rolle. Programmet deler dette innsatsområde i to strategier: Rekruttering av nye innbyggere Engasjere eksisterende innbyggere Det vil bli prioritert tiltak som retter seg mot disse målgruppene. Dette vil bl.a. være en økt markedsføring av kommunen, se på mulighetene for tilflytting fra utlandet, initiere ulike prosjekter og tiltak som skaper godt omdømme og bolyst, samt tilrettelegge for økt bosetting gjennom god tilgang på tomter/gårdsbruk. Det er samtidig svært avgjørende at Søndre Land kommune er seg bevisst sitt ansvar innenfor dette innsatsområde, og legger til rette for økt attraktivitet som bostedskommune gjennom forutsigbarhet og god kvalitet i skole, barnehager, boligtomter, infrastruktur m.m. Innsatsområde 2: Næringsutvikling Mål: Opptur Søndre Land skal bidra til å skape 30 nye arbeidsplasser og sikre 30 i løpet av Utviklingen i Søndre Land viste at det i snitt var en reduksjon på 35,5 arbeidsplasser per år. Uten stimulering fra programmet antas det en total nedgang på 150 arbeidsplasser mellom årene 2011 og Tabell 8: Prognostisert arbeidsplassutvikling (2012) Arbeidsplassutvikling Sum Prognose u/ stim. utv Økning v/ stim. utv Økning i eksist. virks Nyetableringer Sikring av eksisterende Reduksjon i eksist. virk Prognose v/ stim. utvik Regnskap Differanse (Regnskapstall oppdatert feb Jf tabell 1) Deleted: 8 Deleted: 0 Som en ser av regnskapstallene for 2012 og 2013, har differansen i arbeidsplassutvikling økt i negativ retning. En av årsaken til dette er at kommuneorganisasjonen alene har som en del av sin omstillingsprosess nedbannet med 39 årsverk i perioden

16 Per mai 2014 hadde Opptur Søndre Lands arbeid bidratt til at antall arbeidsplasser i eksisterende bedrifter var økt med 23, 8 (eller 10) nyetablere/gründere startet opp virksomhet og 29 eksisterende arbeidsplasser ble sikret. Innsatsområdet "Næringsutvikling" skal bidra til å skape flere varige arbeidsplasser og stimulere til økt næringsvirksomhet. Dette vil programmet bidra til gjennom å styrke utviklingsevnen og lønnsomheten i eksisterende bedrifter, legge til rette for nyetableringer og bidra til nettverksbygging og bedre samhandling både lokalt og regionalt. I Søndre Land er det hovedvekt av små og mellomstore bedrifter, og det er denne målgruppen programmet prioriterer å arbeide mot. Samtidig er det er noen næringer det er flere aktører i enn andre, og programmet mener en prioritert satsning innenfor disse er viktig. Næringene man vil ha et særlig fokus på er: Helse og omsorg Reiseliv (inkl. hytter) Skog- og trebruk Handel og service Innenfor dette innsatsområdet har man definert følgende fire strategier, som hver for seg vil utløse tiltak for målrealisering: Eksisterende SMB-bedrifter (2 nye arbeidsplasser) Deltagere i "SMB-utvikling" (20 nye arbeidsplasser) Handels- og servicebedrifter (3 nye arbeidsplasser) Nye etablerere / gründere (5 nye arbeidsplasser) Vedrørende å sikre eksisterende, er ikke dette spesifisert til sektor, men det er naturlig og tenke seg at dette vil være innenfor de fire største næringene. Overordnede tiltak som vil bli prioritert er bl.a. utviklingsprosjekter, kompetansebygging og nettverksbygging. Det er også under dette innsatsområde svært avgjørende at Søndre Land kommune er seg bevisst sitt ansvar gjennom økt fokus på og prioritering av å legge til rette for økt utvikling innenfor næringsutvikling. Dette gjøres ved utvikling av arealplaner, reguleringsplaner, kortere saksbehandlingstider, førstelinjetjeneste, infrastruktur m.m. 16

17 Del III: Ressursinnsats og finansiering Overordnet finansiering av programmet skjer på følgende måte: Finansiering Totalt Tilskudd Oppland Fylkeskomm Egenkapital Søndre Land komm Egenkapital Søndre Land Ubrukte midler fra tidligere år Disponibelt *Ubrukte midler fra et år overføres til påfølgende år. Ressursinnsats brutt ned på innsatsområder, strategier og tiltak 2013: Innsatsområde 1 Fase Budsjett A- eier 3.1 Rekruttering av nye innbyggere Tilflytting fra utlandet Forprosjekt SLK Omdømme Hovedprosjekt SLK Bosetting Forstudie SLK 3.2 Engasjere egne innbyggere Identitet- attraktivitet Hovedprosjekt OSL Velkomstpakke Forprosjekt SLK Boligmarked Forstudie OSL Næringsvennlig kommune Forprosjekt SLK Totalt budsjett Bo og service Innsatsområde 2 Fase Budsjett 4.1 Eksisterende SMB bedrifter Bedriftsutvikling Forstudie/forprosjekt OSL Nettverksbygging Hovedprosjekt OSL Næringsutvikling gjennom økt fritidsbebyggelse Forstudie OSL 4.2 Utvikle bedrifter i SMB prosjektet Mentorordning Hovedprosjekt OSL 4.3 Handels- og servicebedrifter Kompetanseprogram Forstudie/forprosjekt OSL Stedsutvikling Hov Forstudie/forprosjekt OSL 4.4 Nye etablerere/ gründere OSL Totalt budsjett Næringsutvikling Budsjett tiltak Administrasjon(planlegging,port.styring, adm. oppgaver) Totalt budsjett

18 Programmet var i 2012 organisert på følgende måte: Prosjekteier Kommunestyre Formannskap Styringsgruppe 2 fra politiske miljø tverrpolitisk: Terje Odden, Rune Selj 1 fra kommuneadm.: Kommunalsjef Pål Rønningen 4 fra næringsliv og samfunnsliv: Dag Henriksen, Geir Paulsen, Tone Myskja, Robert Skaugrud 3 observatører: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Rådmann Søndre Land kommune Prosjektledelse Prosjektleder (1 årsverk): Gro Ryum Bråthen Frem til høsten 2012 var programmet underlagt rådmannen i kommunen. Fra høsten 2012 ble programmet en egen enhet under kommunalsjef for stab i kommuneorganisasjonen. Tanken var at ved en slik løsning så ville programmet komme relativt tett på kommuneadministrasjonen, og samarbeid og forankring av ulike tiltak ville dermed være lettere oppnåelig. Ut fra erfaringene fra 2013 var dette en vellykket strategi. Det ble gjort flere endringen i omstillingsorganisasjonen i løpet av 2013, bl.a. bytter av prosjektleder. Gro Ryum Bråten sluttet , Ole Helmer E. Bjørlien virket og overlappet som prosjektleder i perioden feb.- juni 2013, Gunnhild Hagberg-Karlsen tiltrådte I tillegg tiltrådde Gunn Mari Rusten (Næringsrådet Gjøvikregionen) som styremedlem feb I perioden var programmet organisert som følger: Prosjekteier Kommunestyre Formannskap Styringsgruppe 2 fra politiske miljø tverrpolitisk: Terje Odden (styreleder), Rune Selj 1 fra kommuneadm.: Kommunalsjef Pål Rønningen 5 fra næringsliv og samfunnsliv: Dag Henriksen, Geir Paulsen, Tone Myskja, Robert Skaugrud, Gunn Mari Rusten 3 observatører: Oppland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Rådmann Søndre Land kommune Prosjektledelse Prosjektleder (1 årsverk): Gunnhild Hagberg-Karlsen overtok Rune Selj som styreleder og Terje Odden ble da observatør. Redusering av antall og bytte av noen styremedlemmer ble gjennomført, og de nye styremedlemmene tiltrådde På samme tid ble det også besluttet at prosjektleder skulle bytte tittel til "programleder", for å tydeliggjøre forskjellen i rollene til hhv. prosjektleder for omstillingsprogrammet som helhet og prosjektledere for enkeltprosjekter i omstillingsprogrammet. 18

19 Fra ble omstillingsprogrammet igjen underlagt rådmannen av grunner som ikke hadde noe med omstillingsprogrammet å gjøre. Per feb er programmet organisert som følger: Prosjekteier Kommunestyre Formannskap Styringsgruppe 1 fra politiske miljø: Varaordfører Rune Selj (styreleder) 1 fra kommuneadm.: Kommunalsjef Pål Rønningen 3 fra nærings- og samfunnsliv: Tomas Skaugrud, Anne Hoff Backe, Rita Sandes 4 observatører: Oppland fylkeskommune (Dag Arne Henriksen), Innovasjon Norge (Johannes Skaar), Rådmann SLK (Nils Hesthagen), Ordfører SLK (Terje Odden) Prosjektledelse Programleder (1 årsverk): Gunnhild Hagberg-Karlsen For detaljert beskrivelse av ressursinnsatsen brutt ned på innsatsområder, strategier og tiltak i 2014, se Handlingsplan For detaljert beskrivelse av ressursinnsatsen brutt ned på innsatsområder, strategier og tiltak i 2015, se Handlingsplan I tillegg kan nevnes at fra medio oktober 2014 fikk Opptur Søndre Lands programleder en assistent på arbeidspraksis i 20% stilling, og fra ultimo januar 2015 en assistent til i arbeidspraksis i 60% stilling. 19