Ullsfjordforbindelsen starten på Nordområdeveien

Transkript

1 Ullsfjrdfrbindelsen starten på Nrdmrådeveien Mt Alta E6 E6 Se ftere mt nrd. Gå mt vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hld den. Den er krtere. Nrd er best. Vinterens flammehimmel, smmernattens slmirakel. Gå mt vinden. Klyv berg. Se mt nrd. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nrd. Nrd Rlf Jacbsen En mulighetsstudie utført av Ullsfjrdfrbindelsen AS g Sjurelv AS 2012/2013

2 FORORD Trmsøreginen er mkranset av vakre fjell, smale sund g dype fjrder. Det er en mtsetningsfylt regin. Den preges av urbanitet g ruralitet, av høyteknlgi g gamle tradisjner, smmeridyll g vinterstrmer, av midnattssl g flammende nrdlys. Reginen er ppulær, den tiltrekker seg mennesker fra hele verden. Nen bsetter seg her, mens andre kmmer fr å ppleve vinter- eller smmernatta. Dette gir hurtig vekst, høy etableringstakt g behv fr en bedre infrastruktur. Trmsø by har et strt innslag av ffentlige arbeidsplasser mens mlandet i større grad preges av privat sektr. Trmsø er presset, mens nabkmmunene i større grad har rm fr bedre kapasitetsutnyttelse på areal, industri g tjenesteytende sektrer. Med relativt enkle grep, kan reginen utvides betraktelig. Gjennm å realisere Ullsfjrdfrbindelsen vil arbeidsmarkedsreginen utvides, samhandling med mlandet vil styrkes g ferdselsårene vil sikres. Ullsfjrdfrbindelsen gså vil redusere avstanden mellm Trmsøreginen g Finnmark. Frbindelsen vil derved redusere miljøutslipp lkalt g reginalt, g derved bidra psitivt til nasjnale g internasjnale klimamålsettinger. Vi takker Lyngen g Trmsø kmmune fr viktige bidrag i arbeidet. Vi takker Trms fylkeskmmune fr finansiell g plitisk støtte til vårt arbeid. Mest av alt, takker vi beflkningen i mrådet sm har bistått vårt arbeid gjennm aksjekjøp g tålmdighet. Vinteren 2012 / 2013 har vært spesiell fr de sm beflker Ullsfjrd. Stadig stenging av veger, rasfare g stre snømengder har skapt usikkerhet, islasjn g frykt. Vi vet at denne usikkerheten fjernes når Ullsfjrdfrbindelsen realiseres. Trmsø, 1. juni 2013 Styret i Ullsfjrdfrbindelsen as Styrets leder Wiktr Sørensen Styremedlem Sølvi Jensen Styremedlem Bjørn Stakkenes Styremedlem Gunnar Pedersen Styremedlem Charltte Larsen Styremedlem Tr Petter Christensen Varamedlem Tm Erik Frså Varamedlem Arnld Hauan Styret i Ullsfjrdfrbindelsen AS har et frmål å realisere fast vegfrbindelse til Lyngen g Nrd-Trms. Gjennm denne mulighetsstudien skal vi argumentere hvrfr dette er en riktig satsing. 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhld Frrd... Innhldsfrtegnelse... 1 Sammendrag... 2 Ullsfjrdfrbindelsen... 4 Ullsfjrdfrbindelsen AS... 5 Histrikk... 6 Beskrivelse av Ullsfjrden... 7 Trmsøreginen g Ullsfjrdfrbindelsen... 9 Reginens transprtbehv Ullsfjrdfrbindelsen tidligere analyser Ullsfjrdfrbindelsen - nytte-kstnadsanalyse Framtidens Nrd-Nrge g Ullsfjrdfrbindelsen Ullsfjrdfrbindelsen g plitikk Finansiering Driftskstnader Ullsfjrdfrbindelsen AS Finansieringsmdell fr Ullsfjrdfrbindelsen vår anbefaling Referanseliste...

4 SAMMENDRAG Hensikten med denne rapprten har vært å utarbeide en mulighetsstudie fr Ullsfjrdfrbindelsen basert på: tidligere utredninger analyse av plitiske dkumenter g vedtak analyser av næringsptensialet g reginfrstørring spørreundersøkelse blant beflkning g bedrifter nytte-kstnadsanalyse fr prsjektet frslag til finansiering I studien er frutsetningen å bygge en fergefri frbindelse mellm Lyngen g Trmsø, med åpning i Dette kmmer til å kste følgende: Ttal kstnad Veg Tunnel Bru Fylling Byggelånsrenter Utbyggingskstnad Regnestykket viser at prsjektet frsvarer en rentekstnad på pp til 4 %, selv med 25 % kstnadsverskridelse. Denne mulighetsstudien viser at Ullsfjrdfrbindelsen er et fremtidsrettede vegprsjekt med stre miljøgevinster, færre ulykker g reginale utviklingsgevinster. Våre øknmiske beregninger viser at prsjektet gir 2,5 krner igjen i samfunnsnytte fr hver krne investert. Kstnad Byggekstnad Byggelånsrenter Økte vedlikehldskstnader Sum kstnad Nytte Red. distanseavhengige kjørekstnader Red. tidsavhengige kjørekstnader Brtfall av ulempekstnad ved ferge Brtfall av ventetid på ferge Red. i ulykker Med en bmpengeperide på 20 år blir finansieringen sm følger: Miljøbesparelser Andre samfunnsøknmiske effekter Restverdi Finansiering 2,5 % rente 4 % renter Hlmbuktura Bmpenger Fergedriftsmidler Sum finansiering Sum nytte Nett nytte Nytte/kstnad 2,5 I tillegg bidrar Ullsfjrdfrbindelsen til rassikker vei mellm Trmsø g Kvænangsfjellet, g frbindelsen reduserer 2

5 reiseavstanden mellm Trms g Finnmark med 120 kilmeter. I denne rapprten har vi vist at det er realistisk å finansiere frbindelsen med bmpenger, fergedriftsmidler g midler avsatt til rassikring. Ved en beregning med 40 års levetid, hvilket er freslått i kmmende NTP, blir nytteeffekten 3,5 ganger investeringene. Beregninger av andre samfunnsøknmiske effekter, eksempelvis: Økt turisme sm følge av enklere tilgang fr turister til Lyngen Flere næringsetableringer, turistanlegg, hteller, industri g tjenesteyting Mer fleksibelt arbeidsmarked med både inn- g utpendling fra Lyngen Prduktivitetsøkning sm følge av raskere transprt Prduktivitetsøkning på grunn av frutsigbar transprt Tilgang på spesialkmpetanse Et frsiktig anslag fr Ullsfjrdfrbindelsen av slike effekter, kan utgjøre mlag 50 MNOK per år. Dette gir en nytteeffekt på 767 MNOK ver 25 år. I periden hvr denne rapprten har blitt ferdigstilt har det blitt aktuelt å legge m vegtraseen ver Breivikeidet på grunn av grunnfrhldene. Statens Vegvesen anbefaler fylkeskmmunen å gjøre dette. En slik mlegging har vi ikke tatt hensyn til i våre beregninger, men dette vil bedre lønnsmheten i prsjektet. I tillegg vil frbindelsen gi en ny rassikker innfartsåre til Trmsø, beredskapen bedres, distansen mellm Trmsø g Nrd- Trms / Finnmark / Russkand innkrtes med 12 mil. Metde Rapprten innehlder både en spørreundersøkelse til beflkning g bedrifter samt en samfunnsøknmisk nyttekstnadsanalyse. Spørreundersøkelsen viser at de fleste er svært psitive til en realisering av en ny veg fra Trmsø til Nrd-Trms. Undersøkelsen har vært utfrmet i t deler, en til bedrifter g en til private. I den samfunnsøknmiske delen av analysen har vi benyttet Statens Vegvesens veileder fr nytte-kstnadsanalyser ved bruk av transprtmdeller. Dette er tradisjnell metdikk fr gjennmføring av nytte- kstnadsanalyser. I prsjektet Ferjefri E 39 har anerkjente frskningsmiljø videreutviklet samfunnsøknmisk metdikk ved at indirekte effekter av utvidet arbeidsmarked, bsettingsmønster, ny næringslivsstruktur g verdiskaping beregnes i kst- nytteanalysen. Vår analyse viser at nytten av Ullsfjrdfrbindelsen langt verstiger kstnadene selv uten slike indirekte effekter. I rapprten viser vi imidlertid at slike indirekte effekter bidrar til ytterligere bedret lønnsmhet. Prsjektet Ferjefri E-39 har gså freslått utvidet beregningstid 40 år g 4 % disknteringsrente, jfr Nasjnal Transprtplan. Dette er det bred enighet m i fagmiljø. Dette bedrer lønnsmheten i prsjektet ytterligere. Funn Spørreundersøkelsen viser at de sm har svart er svært psitive til realiseringen av Ullsfjrdfrbindelsen. Svarprsenten 3

6 er imidlertid fr lav til å sikre statistisk validitet. I denne mulighetsstudien har vi samlet tidligere analyser sm er gjennmført av Statens Vegvesen g av Lyngen kmmune. Begge disse analysene viser svært gd samfunnsøknmisk lønnsmhet, dette til trss fr at bmpengeinntekter g innsparte fergesubsidier ikke inngår i disse analysene. I vår analyse er kstnadene ppdatert, bmpengeinntekter g innsparte fergesubsidier er inkludert samt at indirekte nytteeffekter er beregnet. sjektet finansierer seg selv. ULLSFJORDFORBINDELSEN Ullsfjrden mfatter kmmunene Trmsø, Lyngen g Karlsøy g er den 14. lengste i Nrge. Fjrden strekker seg sørver langs vestsiden av Lyngenhalvøya g er 75 km lang fra Lyngstuva ytterst, til Sjøvassbtn innerst. Beregningene våre viser at Ullsfjrdfrbindelsen gir kr 2,50 i nytte fr hver krne investert. Benytter man redusert rente på 4 % g avskrivning ver 40 år kan nytten bli mer enn 3,5 ganger kstnaden. Ullsfjrdfrbindelsen gså vil redusere avstanden mellm Trmsø-reginen g Finnmark. Realiseringen av Ullsfjrdfrbindelsen er meget sannsynlig da pr- Ullsfjrdfrbindelsen frdrer investeringer i veg, tunnel g bruer: 1,3 km ny veg fra dagens veg ver Breivikeidet til Nakkefjellet 4 km tunnel gjennm Nakkefjellet 300 meter br ver Skarmunken 5,5 km ny veg Straumsnes - Vindesnes 800 meter br fra Vindesnes til Strsteinnes t sjøfyllinger på 200 g 450 meter bestående vegtraséer må utbedres, g er allerede fretatt fr deler av vegen Strsteinnes-Lyngseidet (Ura) hurtiggående ferge eller tunnel ver Lyngenfjrden 4

7 Ovennevnte trasé- g teknlgivalg er basert på eksisterende trasé ver Breivikeidet. Imidlertid ser det ut til at deler av eksisterende trasé ver Breivikeidet må reetableres etter at bren ver Breivikeidet ble tatt av leirras. I stedet fr å bruke bestående veg ver Breivikeidet, planlegges det å legge ny trasé direkte til tunnelinnslag i Nakkefjellet. Det vil frkrte distansen med ca 4 km. Ullsfjrdfrbindelsen skal realiseres i et mråde sm befinner seg på grensen mellm Trmsø g Lyngen kmmune. Dette mrådet har ver de siste årene preget nyhetsverskriftene gjennm str mangel på infrastruktur. Stikkrdene fr mrådet er betydelig rasfare, stengte veger, islasjn, br bygd på leire, manglende asfalt g fare fr utrasing av veger. ULLSFJORDFORBINDELSEN AS Ullsfjrdfrbindelsen AS ble stiftet smmeren Jøvik utviklingslag tk initiativ til at prsjektet «Ullsfjrd i utvikling» skulle fkusere på Ullsfjrdfrbindelsen. Dette skjedde mtrent samtidig med et lignende initiativ fra Lyngen næringsfrening. Initiativene ble krdinert, g det ble invitert til et møte i Trmsø med plitisk g administrativ ledelse i Lyngen g Trmsø kmmune, utviklingslag samt næringsfreningene i begge kmmunene. lisering av Ullsfjrdfrbindelsen. Slik ville man få en rganisatrisk enhet sm hadde dette sm eneste mål. Denne framgangsmåten er det flere ulike vegprsjekt sm har benyttet med strt hell. Selskapets frmål er å arbeide fr realisering av fergefri frbindelse mellm Trmsø g Lyngen med tunell eller hurtiggående ferge ver Lyngenfjrden. Frbindelsen gir betydelig krtere reisetid mellm Trmsø, Nrd-Trms g Finnmark. Selskapet ble stiftet med 120 aksjnærer blant privatpersner, bedrifter g kmmuner. Selskapets styre består av plitikere, næringsaktører g privatpersner. Selskapet frretningsfører er Sjurelv AS i Trmsø. Ullsfjrdfrbindelsen AS har siden ppstarten arbeidet mt plitikere g næringsliv lkalt, reginalt g nasjnalt fr å skape ppslutning g interesse rundt realisering av frbindelsen. Selskapet skal bistå i arbeidet med finansiering g legge til rette fr kmmunikasjn g infrmasjn der det blir nødvendig. I første mgang har styret vektlagt å skaffe finansiering til planlegging g få denne iverksatt. Dette arbeidet har medført at Knklusjnen ble at det skulle etableres et selskap med målsetting å arbeide fr rea- Figur 1 Kart ver Trms g Finnmark 5

8 de impliserte kmmunene, bransje- g næringslivsrganisasjner g Trms fylkeskmmune har uttalt seg psitivt til realisering av frbindelsen. Ullsfjrdfrbindelsen har bred uttalt støtte fra følgende instanser: Næringsfreningen i Trmsøreginen NAF Trms Lyngen, Trmsø g Kåfjrd kmmune har stre aksjepster Alta kmmune Nrd-Trms reginråd Trmsø-mrådets reginråd Næringsfreningen i Lyngen Furuflaten industrifrum Grendeutvalg g utviklingslag i mrådet Vegfrum Nrd NHO g LO HISTORIKK Ullsfjrdfrbindelsen har vært diskutert i nærmere 50 år. Visjnære plitikere fra etterkrigstiden mente at fast veifrbindelse mellm kmmunene g derved en større kmmunikasjnsmessig nærhet til Nrd-Trms g Finnmark burde kunne la seg realisere. På 1990-tallet utredet Statens vegvesen Ullsfjrdfrbindelsen både sm enkeltstående prsjekt, g sett i sammenheng med flytting av fergetraseen ver Lyngenfjrden til Skinnelv. Vegvesenet fant investeringen tilstrekkelig samfunnsøknmisk lønnsm g fresl iverksettelse av planlegging. Lønnsmhetsbetraktningene fra 1994 ble gjrt uten at man tk hensyn til bmpengeinntekter eller innsparte fergesubsidier. Trms fylkeskmmune pririterte imidlertid andre vegprsjekt i fylket. I 2009 utredet Lyngen kmmune Ullsfjrdfrbindelsen på nytt. Tall g lønnsmhet ble ppdatert, g utbyggingen ble igjen vurdert sm svært lønnsm. Kstnadene ved utbygging hadde dblet seg sett i relasjn til Statens Vegvesens utredning fra Fra g med årsskiftet 2009/10 vertk fylkeskmmunene ansvaret fr riksvegene. Staten har ansvaret fr eurpaveiene g gjennmfartsårene. I frbindelse med vertagelsen ble Fylkesvegplanen fr Trms revidert g riksvegnettet integrert i planen. I desember 2009 vedtk fylkestinget i Trms den nye vegplanen fr periden (Trms fylkeskmmune) med handlingsprgram Ullsfjrdfrbindelsen priritert Her på ble 4. plass etter Bjarkøyfrbindelsen, Langsundfrbindelsen g ppgradering av vegen til Trsken. Det ble ikke avsatt midler til planlegging av Ullsfjrdfrbindelsen. Utbygging av RV 91 med en fergeløs frbindelse mellm Lyngen g Trmsø er svaret på en rekke av målsetningene fr utvikling av Nrd-Nrge. Dette er relatert til nærings- g reginutvikling, større mbilitet i arbeidsmarkedet, felles handels- g servicereginen, samt sm et innhld i nrdmrådestrategien. I et nrdmrådeperspektiv, vil Ullsfjrdfrbindelsen kunne representere starten på en innkrting av hvedferdselsårene mellm Trmsø, Finnmark, Finland g Nrdvest-Russland, slik kartet på frrige side illustrerer. Et knkret element sm har styrket behvet fr denne frbindelsen er flere funn av ljefrekmster i Barentshavet g at flere større ljerelaterte selskaper 6

9 har etablert seg i Trmsø etter Transprtåren mellm Hammerfest / Alta / Kirkenes g Trmsø vil bli enda viktigere i årene sm kmmer. Det kan tenkes at dette behvet ikke var vektlagt så tungt i den plitiske behandlingen av den nye vegplanen. Kanskje ville en ny behandling av vegplanen fr Trms i dag gitt en annen priritering. BESKRIVELSE AV ULLSFJORDEN Til trss fr sin nærhet til Trmsø, preges mrådet av en stadig eldre beflkning, få næringsetableringer, reduksjn i det ffentlige tilbudet g fraflytting. Å leve g virke i et mråde sm vinterstid er preget av str usikkerhet g manglende infrastruktur, påvirker både enkeltindividet g næringslivet. Str grad av ufrutsigbarhet g redsel fr ras gir ikke insentiver til utvikling. Området er et av de vakreste g mest spektakulære i Trms. Med ståsted i fjrden er man mkranset av fantastiske fjellkjeder, ressursrikdm g muligheter. En utbedring g nybygging av infrastruktur kan utløse ptensialet i mrådet, både i frhld til tilflytting g næringsetableringer. Ideene g innspil- Område lene er mange, men stppes av en vegstandard sm er langt under det man kan frvente. Ullsfjrden mfatter kmmunene Trmsø, Lyngen g Karlsøy g er den 14. lengste fjrden i Nrge. Fjrden strekker seg sørver langs vestsiden av Lyngenhalvøya g er 75 km lang fra Lyngstuva, ytterst på halvøya, til Sjøvassbtn. Den er 11 km bred i munningen mellm Karlsøy g Lyngstuva. Den sørlige delen av fjrden, fra Str- Flketall Antall bedrifter straumen til Sjøvassbtn, kalles Sørfjrden. Fra Sjøvassbtn er det 2,5 km ver til Balsfjrd. Fra midten av Ullsfjrden går den trange fjrdarmen Kjsen ca. 12 km østver mt Lyngseidet. Fjrden er mgitt av et vilt alpelandskap med Lyngsalpene i øst. Ullsfjrden berører gså Karlsøy kmmune ytterst, g mfatter her nrdsiden av Reinøya g Karlsøy. På Lyngensiden av Ullsfjrden br det m lag mennesker. På Trmsøsiden av Ullsfjrden er tallet mtrent tilsvarende. Ullsfjrden har str fraflytting g gjennmsnittsalderen øker. Næringsgrunnlaget har vært skrint g knsentrert seg m primærnæringer. De fleste virksmhetene i fjrden er knyttet til fiskeri, landbruk, handel / service g bygg g anlegg. I tillegg kmmer nen få større arbeidsplasser innenfr uttak av steinmasser, viderefredling av sjømat g grunnskleundervisning. En versikt ver innbyggere g antall bedrifter i Ullsfjrdmrådet viser følgende: Antall ansatte < Trmsø Ramfjrdbtn 1127 Sjursnes 254 Jøvik 110 Lyngen Lyngseidet 1732 Furuflaten 268 Svensby 523 Nrd-Lenangen 560 Tabell 1 Beflkning, bedrifter g ansatte 7

10 Ullsfjrden g Sørfjrden har stre infrastrukturutfrdringer: Riksvei 91 går fra E8 ved Ramfjrd til Breivikeidet, via ferge (ca 20 min.) ver Ullsfjrden g videre langs fjrden inn til Lyngseidet eller utver til Lenangsøyra, Sør- g Nrd-Lenangen Fylkesvei 51 går fra RV 91 ved Breivikeidet, via Sjursnes g Skgnesdden langs Sørfjrden til veienden ved Hamnbukta eller utver til Skarmunken i munningen av Sørfjrden Fylkesvei 293 går fra E8 ved Laksvatn g Balsfjrden, via Lakselvbukt g Jøvik ved Ullsfjrden til Frneset Fylkesvei 292 går fra E8 ved Seljelvnes ved Balsfjrden gjennm Lakselvdalen til Lakselvbukt ved Sørfjrden Veifrbindelse mellm Strdalsstrand g Sjøvassbtn innerst i Sørfjrden har vært ønsket utbygd fra beflkningen i lang tid. En reguleringsplan fr veien er påbegynt, men ikke sluttført En annen ønsket veifrbindelse i Sørfjrden er br ver fjrdens ytre del, ved Skarmunken Dessuten er det behv fr rassikring flere steder, fr eksempel ved Hlmbuktura g ver Breivikeidet. I 2010 ble fergeleie på Breivikeidet rassikret Figur 2 Vegnettet i mrådet 8

11 TROMSØREGIONEN OG ULLSFJORDFOR- BINDELSEN Trmsø-reginen består av de ni kmmunene Kvænangen, Nrdreisa, Skjervøy, Kåfjrd, Strfjrd, Lyngen, Balsfjrd, Karlsøy g Trmsø. Trmsø-reginen med innbyggere er en dynamisk g spennende regin. Reginen er mangfldig, variert g har et mytisk landskap sm inkluderer alper g vidder, skjærgård g strhav. Man kan søke ensmhet g stillhet eller strbyens mange urbane tilbud. Reginen er rik på kultur g har et bredt g variert næringsliv. Utdanningstilbudene er svært mfattende g frskningsaktiviteten er str, spesielt knyttet til nrdmrådene. Alt dette tiltrekker mennesker fra hele verden. Trmsøreginen er gd å b i; det ffentlige tjenestetilbudet er gdt utbygd. Beflkningen er raus g gjestfri, mulighetene er uendelige g det finnes tilbud fr enhver. Det prfesjnelle kulturlivet hlder et høyt internasjnalt nivå, g det lkale frivillige kulturlivet blmstrer med en rekke ulike tilbud. Tilgangen på ffentlige virkemidler er svært gd. Reginen mangler dg mye knyttet til fysisk infrastruktur i frm av kmmunikasjn mellm kmmunene g på den generelle vegstandarden. har vkst med nærmere 13,5 % mens mlandskmmunene samlet har hatt en tilbakegang 4,5 %. Variasjn i mlandskmmunene er betydelig; Strfjrd har hatt en liten vekst mens Kvænangen har hatt den største tilbakegangen. Trmsø er den største mttakeren av flytting fra mlandskmmunene, hvr det hvert år kmmer i underkant av 150 nye innbyggere til byen. Trmsø har en ung beflkning hvr mer enn 60 % er under 50 år. I mlandskmmunene er i underkant av 40 % ver 50 år. Dette gir seg gså utslag i en større andel arbeidsføre i Trmsø. I Trmsø har ver 35 % høyere utdanning mens det i mlandet er ca 15 % med utdanning ver videregående sklenivå. Reginen er internasjnal g samlet sett har 6 % av beflkningen innvandrerbak- Reginen har et areal på km2, ligger på 69 grader nrd g grenser til Barentshavet, Finland g Sverige. Samlet br det i mrådet i 2012, hvr 68 % br i Trmsø by, mens 32 % br i mlandskmmunene, inklusive Trmsøs ytterdistrikt. De siste ti årene har det vært en beflkningsvekst på 8 %, men frskjellene er stre. Trmsø by Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS grunn, med 130 land representert. Offentlig sektr sysselsetter flest ansatte i reginen med rundt 50 % i mlandskmmunene g 45 % i Trmsø. Primærnæringene g industri er viktig fr sysselsettingen i mlandskmmunene, med slide innslag både innenfr fiskeri g 9

12 landbruk. I Trmsø er tjenesteytende næringer en dminerende sysselsetter. Flere næringer er i vekst i mrådet; reiseliv, kulturnæringer, energi g marin sektr fr å nevne nen. Behv fr ny arbeidskraft er str, g vi knkurrerer både nasjnalt g internasjnalt m de gde hdene. Trmsø-reginen er en meget sterk råvareleverandør g har lange tradisjner fr eksprt. Samtidig pplever reginen at nyskapings- g innvasjnsevnen jevnt ver er lav. Det er en betydelig utfrdring å skape kmmersiell næringsvirksmhet av den strstilte satsingen på frskning g utvikling. Dette gir seg utslag i lav utnyttelse av frskning i bedriftene, få stre bedrifter g hvedkntrer. Reginen er vertskap fr en rekke ulike utdanningstilbud; fra grunnskle i kmmunene via desentraliserte universitetsstudier til dktrgrads-utdanning i Trmsø. Tilbudet er bredt g favner de aller fleste felt. På nen mråder er vi nasjnale g internasjnale spydspisser, blant annet innenfr fiskeri, ppdrett, biteknlgi, kultur- g samfunnsstudier g infrmasjns- g kmmunikasjnsteknlgi. virkemiddelrdninger, skapes et fundament fr et vekstkraftig g innvativt næringsliv. Landskapet vi lever i, gir ss identitet g mange muligheter. Det påvirker næringsveier g bidrar til å skape nye. Reginen skal være helt i frnt når det gjelder å utnytte bredden av råvarer sammen med den nyeste frskningen. Prduktspekteret er bredt g favner både mat, medisin, helse g energi. Kjell Brch, egg -g fårekjøttprduksjn i Jøvik 3 tnn egg pr uke når de har prduksjn Ttalt tnn egg pr år Frbruker ca 7 tnn fórmel pr uke Leverer sau g lam til slakting pr år Diverse transprt i frbindelse med drift av gården Ttalt ca 100 trailerbesøk på gården pr år Knkurransen m kmpetent g relevant arbeidskraft er blant de største utfrdringene, g møtes ved å utvikle gde g attraktive lkalsamfunn fr beflkning g tilreisende. I kmbinasjn med gde 10

13 Mbilitet g pendling i beflkningen har alltid vært str, g statistikk fr pendling viser dette. Figur 3 Utpendling fra de nærmest berørte kmmunene 400 Utpendling fra kmmunene Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 1938 Lyngen 1940 Gáivutna Kåfjrd 1941 Skjervøy 1942 Nrdreisa 1943 Kvænangen 2005 Ny Figur 4 Innpendling til de nærmest berørte kmmunene Innpendling til kmmunene Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 1938 Lyngen 1940 Gáivutna Kåfjrd 1941 Skjervøy 1942 Nrdreisa 1943 Kvænangen 2005 Ny

14 REGIONENS TRANSPORTBEHOV Det er gjennmført en spørreundersøkelse fr å få innspill på hva beflkning g bedrifter mener m en realisering av Ullsfjrdfrbindelsen. Undersøkelsen har vært laget i t deler, en til bedrifter g en til private. Svarene er fr få til at en med statistisk sikkerhet kan peke på sannheter i ppfattelsen av Ullsfjrdfrbindelsen. Svarene kan likevel vise en tendens. En legger øyeblikkelig merke til at de langt fleste er svært psitive til en realisering g har stre frventninger til en ny veg fra Trmsø til Nrd-Trms. Det presiseres at det kan være slik at det kun er de sm er fr en utbygging sm har svart på undersøkelsen. Spørreundersøkelse m lkale bedrifters syn på Ullsfjrdfrbindelsen Gegrafisk tilhørighet blant respndentene frdeler seg sm følger: Tabell 2: Gegrafisk tilhørighet fra respndentene Sted ant Lyngseidet 13 Furuflaten 8 Svensby 8 Nrd-Lenangen 7 Trmsø 6 Jøvik 2 Ramfjrdbtn 1 Sjursnes 1 Oteren 1 Olderdalen 1 Strslett 1 Undersøkelsen ble distribuert gjennm nettverket til Lyngen Næringsfrening. Det ble gså lagt ut en link på hjemmesiden til freningen g undersøkelsen ble mtalt i en nyhetssak i avisen Nrdlys. Det er 49 bedrifter sm har fullført undersøkelsen blant bedrifter. Av disse er det 4 bedrifter innen bygg g eiendm, 10 innen industri, 5 reiselivsbedrifter, g 6 innen tjenesteyting. Bedriftene er av ulik størrelse, g spenner fra 8 bedrifter med under 1 mill i msetning til 2 med m setning på ver 100 mill, g med antall ansatte fra 0 til

15 Flere ganger m dagen 4 Hvr fte benyttes Ullsfjrd-ferga i dag til transprt av varer, tjenester eller gjester? 1 gang m dagen ganger i uken ganger i uken 12 1 gang i uken ganger i måneden 1 1 gang i måneden 6 Nen ganger i året 4 Aldri 5 De fleste bedriftene sm har svart på undersøkelsen benytter Ullsfjrdferga ukentlig, de fleste flere ganger i uken. Det er 3 bedrifter sm har rapprtert at de benytter fly sm transprtmiddel fr varer g gjester i dag. De fleste (21 bedrifter) rapprterer at de bruker egen bil til frakt g 23 sm sier at de bruker transprtfirma til frakt av varer. Ingen får varer eller gjester med buss eller med båt. Når det gjelder frventede virkninger av utbygging av Ullsfjrdfrbindelsen, så har de fleste psitive frventninger. De fleste trr på en besparing på transprttid g på kstnader i frbindelse med transprt. Også fr msetningen g driftsresultatet frventer bedriftene psitive effekter. 1 bedrift melder at det vil få negative knsekvenser på disse mrådene, g ingen melder at de trr den vil få svært negative knsekvenser. Andelen sm har svart «vet ikke» er lav, men 6 bedrifter velger dette alternativet når de skal vurdere hvrdan Ullsfjrdfrbindelsen vil påvirke prduksjnsregulariteten. Med båt 0 Med hvilket transprtmiddel fregår transprt av varer (eller gjester) til g fra din bedrift i dag? Med fly 3 Med buss 0 Med transprtfirma 23 Med egen bil 21 Ikke aktuelt 3 13

16 På hvilken måte ser du fr deg at utbyggingen av Ullsfjrdfrbindelsen vil påvirke din bedrift? Omsetningen Driftsresultat Transprtkstnad ene Tidsbruk til transprt Tilgang til arbeidskraft Prduksjnsregula riteten % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært negativt Negativt Ingen/svært liten betydning Psitivt Svært psitivt Vet ikke De fleste trr ikke at Ullsfjrdfrbindelsen vil endre fr hvr de kjøper varer g tjenester. Det er verdt å legge merke til at flere trr de vil handle mer enn de gjør uten øke msetningen med Ullsfjrdfrbindelsen, g at flere vil handle mer i Trmsø. Hvilke knsekvenser trr du Ullsfjrdfrbindelsen vil få fr hvr din bedrift handler varer g tjenester? Lkalt Andre steder i kmmunen I Trmsø I Alta I andre kmmuner % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Handle mer Ufrandret Handle mindre Vet ikke 14

17 Vil Ullsfjrdfrbindelsen påvirke pendlermønsteret fr din bedrift? Ingen påvirkning 25 Flere pendlere 10 Færre pendlere 0 Vet ikke 15 Det er vel liten tvil m at det er tilhengere av Ullsfjrdfrbindelsen sm har svart på denne undersøkelsen, g svarene er temmelig entydige. Det bør bemerkes nk en gang at disse svarene ikke kan generaliseres til å gjelde alle bedriftene i målgruppen. Til det er svarene fr få, men en viss retning kan en tlke ut av dette. Slik du vurderer det nå: Bør Ullsfjrdfrbindelsen bygges? Ja 48 Nei 0 Vet ikke 2

18 Spørreundersøkelse m privatpersners syn på Ullsfjrdfrbindelsen Sted ant Lyngseidet 41 Trmsø 33 Svensby 16 Furuflaten 10 Nrd-Lenangen 8 Ramfjrdbtn 4 Jøvik 4 Strslett 4 Sjursnes 3 Kvaløya 3 Oteren 2 Sandnes 1 Laksvatn 1 Olderdalen 1 Burfjrd 1 Det er 136 sm har fullført undersøkelsen. Den ble publisert sm en link på hjemmesiden til Lyngen næringsfrening g sendt til de andre næringsfreningene i Nrd-Trms. Linken ble gså publisert via ssiale media, g en avisartikkel i avisen Nrdlys beskrev frmålet med undersøkelsen. Deltakelsen var annym g ingen vet hvilke persner sm har svart. Tallene er fr små til å generalisere til den generelle beflkningen. Respndentene har ppgitt pstadresse, g den gegrafiske frdelingen viser at det er flest svar fra Lyngen g Trmsø. Tabell 3: Gegrafisk frdeling av respndenter Bardu 1 Fr de fleste sm har svart, er avstand, transprt- Talvik 1 tid, regularitet g sikkerhet viktig. Det er færre sm legger vekt på betydningen av kstnader til transprt, g 13 persner ppgir at de synes utgifter er uviktig når det kmmer til dette. Hvilken betydning trr du Ullsfjrdfrbindelsen vil få fr din kmmune? Fr handelstilbudet Fr skletilbudet Fr arbeidsplasser g sysselsetting Fr utvikling av kmmunen Fr lkal trivsel Fr trafikksikkerhet Fr ffentlig tjenestetilbud Fr støv, støy g annen frurensning % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Svært negativt Negativt Ingen betydning Psitivt Svært psitivt Vet ikke 16

19 Blant privatpersnene er det stre frventninger til virkningene av en eventuell Ullsfjrdfrbindelse. Flest har frventninger når det kmmer til betydningen fr arbeidsplasser, sysselsetting, utvikling av kmmunen, lkal trivsel g fr trafikksikkerheten. Størst usikkerhet knyttes til betydningen fr støv, støy g annen frurensning. Det er gså ved dette mmentet flest frventer negativ betydning. 44 persner frventer flere å handle mer i Trmsø ved en realisering av Ullsfjrdfrbindelsen. Det er 9 sm ppgir at de vil kmme til å handle mindre lkalt g 12 sm ppgir å handle mindre andre steder i kmmunen, men fr de fleste vil handelsmønstret frbli ufrandret. Hvilke knsekvenser trr du Ullsfjrdfrbindelsen vil få fr hvr du handler varer g tjenester? Lkalt Andre steder i kmmunen I Trmsø I Alta I andre kmmuner % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Handle mer Ufrandret Handle mindre Vet ikke 17

20 Alle sm har svart på spørsmålet m fremtidig bruk av frbindelsen ppgir at de vil benytte seg av den. Frventet bruksfrekvens er nenlunde likt bruken av dagens ferge. Hvr fte ser du fr deg at du vil benytte Ullsfjrdfrbindelsen, eller deler av den m den blir realisert? Flere ganger daglig 2 Daglig ganger pr uke ganger pr uke ganger pr måned 43 1 gang pr måned ganger i året ganger i året 6 1 gang pr år 0 Mindre enn 1 gang pr år Aldri 1 Ft: Jens Kr. Nilsen, 18

21 Det er 129 persner av de sm har svart på undersøkelsen sm nå vurderer det slik at Ullsfjrdfrbindelsen bør bygges. 1 persn sier at den ikke bør bygges g 3 vet ikke. Slik du vurderer det nå: Bør Ullsfjrdfrbindelsen bygges? Ja 129 Nei 1 Vet ikke 3 Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS 19

22 ULLSFJORDFORBINDELSEN TIDLIGERE ANALYSER Ullsfjrdfrbindelsen har vært gjenstand fr flere analyser g lønnsmhetsberegninger: 1. Den første utredningen ble levert av Statens Vegvesen i Den andre utredningen ble utført på ppdrag fra Lyngen kmmune i Den tredje mulighetsstudien er dette dkumentet Kstnadene ved å bygge Ullsfjrdfrbindelsen vurderes pp mt nytteeffekten. Først vil tidligere analyser gjennmgås, deretter vil dagens kjøreruter g trafikkstrømmer synliggjøres. I utredningen er det benyttet 25 års analyseperide. Men i slutten av kapittelet vil gså en analyseperide på 40 år bli presentert. Tidligere analyser m Ullsfjrdfrbindelsen Ullsfjrdfrbindelsen har vært utredet t ganger tidligere. Vi har gjennmgått disse, g vil kmmentere de nedenfr. Lyngen kmmunes rapprt fra 2009 I 2009 gjennmførte Plarprten AS g Intek Lyngen AS en frstudie fr planutredninger angående Ullsfjrdfrbindelsen. Frstudien var bestilt av Lyngen kmmune. Rapprten knkluderer med at Ullsfjrdfrbindelsen gir et psitivt lønnsmhetsbilde sammenlignet med andre vegprsjekter sm er framme i den ffentlige debatten. Trafikk- g miljøgevinster indikerer at prsjektet kan være blant de mest gunstige i fylket g på landsbasis. Samfunnsøknmisk resultat indikeres tilsvarende psitivt ved at prsjektets gevinster er minst like høye sm investeringene. Rapprten understreker at fullstendig planlegging i følge Plan- g bygningslven med knsekvensutredning bør iverksettes uten pphld. Statens vegvesen utredning fra 1994 Utredning m fergefri Ullsfjrdfrbindelse g innkrtet Lyngenfrbindelse ble utført av Statens vegvesen i Knklusjnen var at prsjektene burde pririteres fr videre planlegging grunnet gde analyseresultater. Av ulike grunner ble ikke planleggingen iverksatt. Statens vegvesens rapprt fra 1994 mfatter flere prsjekter i Nrd-Trms. Fr Ullsfjrd g Lyngen ble det analysert tre alternativ, med beregnet nyttebrøk sm følger: Nyttebrøk 1. Ullsfjrdfrbindelsen 0,64 Lyngenfrbindelse inn- 2. krtet 0,78 3. Kmbinasjn 0,83 Tabell 4: Nyttebrøk, 3 ulike alternativer En nyttebrøk under 1,0 indikerer at de samfunnsøknmiske kstnadene fr analyseperiden på 25 år verstiger gevinstene. Brøken uttrykker frhldet mellm nett nytte g investeringer. Dette frhldet var best fr kmbinasjnen av de t prsjektene. Det presiseres at disse tallene er basert på 25 års bruk av veien, ingen restverdi g neddiskntert med 6 % renter. 20

23 Sammenstilling av undersøkelsene Investeringer I Statens vegvesens utredning fra 1994 ble investeringene anslått til 470 mill krner med en feilmargin på 40 %. I Lyngen kmmunes utredning fra 2009 ble disse kstnadene ppjustert med kstnadsindeksene fr veg, bru g tunnel. Regnestykket viste en investering på 930 mill krner inkludert renter. Nye standardkrav til veg g tunnel kan bety økte investeringer. Trafikk g innsparinger I 1994-utredningen ansl Vegvesenet tidsbesparelsene til 75 min Strslett- Trmsø g Lyngseidet, 40 min fr deler av Ullsfjrden g 30 min fr øvrige fra Lyngen. Ullsfjrdfrbindelsen vil bedre transprtmulighetene g regulariteten uten at kstnadene ved å drive systemet øker. Antall kjøretøy sm benytter seg av Ullsfjrdfergen ligger i 2012 på 386 ÅDT (Årsdøgntrafikk) pr døgn. Vegvesenets beregninger fra 1994 anslår at ca 300 kjøretøy/ådt vil kmme i tillegg sm følge av verførsel av trafikk fra andre veier. Man regnet med nyvunnet trafikk på ca 100 kjøretøy. I utredningen fra 2009 er det anslått at trafikken ver Ullsfjrden vil øke fra 386 ÅDT i dag til 876 ÅDT etter at realisering av frbindelsen. Når det gjelder innspart distanse vil det avhenge ne av hvilken trasé sm blir valgt ver Breivikeidet. Det planlegges å bygge ny trasé ver Breivikeidet, etter at «skandalebren» ikke lar seg reparere. Fra Olderdalen g nrdver vil innspart distanse være ca 120 km. Hvis man går fr krteste veg ver Breivikeidet vil avstanden Furuflaten Trmsø bli vel 87 km mt 120 km i dag. Miljøgevinster Distanseinnsparingen fr Ullsfjrdfrbindelsen er anslått til 9,6 milliner bilkilmeter pr år. Innsparingen tilsvarer tnn CO2 g 15 tnn NOX pr år. Det anslås at man vil spare 1,35 milliner liter drivstff pr år. De øknmiske besparelsene av miljøgevinstene kan bli stre fr trafikantene frutsatt at myndighetene gjør alvr av sine lvnader m økte miljøavgifter. Samfunnsøknmiske gevinster Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS I utredningen fra 2009 ble de samfunnsøknmiske gevinster fr de første 25 år beregnet til 229 milliner krner i innsparte kjøretøykstnader, 460 milliner krner i tidsgevinster g 223 milliner i gevinst fremkmmet ved reduserte trafikkulykker. Hele regnstykket viser at de samfunnsøknmiske gevinstene er 21

24 minst like stre sm de beregnede investeringene. I nasjnal sammenheng er dette et meget gdt vegprsjekt. Finansiering Beregninger fretatt i 2009-utredningen viser at hvis 52 % av de ttale investeringer dekkes av ffentlige bevilgninger vil bmpengesatsen kunne settes til kr 40 pr bil. ULLSFJORDFORBINDELSEN - NYTTE- KOSTNADSANALYSE Vi skal i det følgende redegjøre fr dagens kjøreruter g trafikkstrømmer. Dagens kjøreruter 1. Det ene alternativet er E8 fra Trmsø til Fagernes-krysset i Ramfjrd, g derfra inn til Breivikeidet. Fra Breivikeidet tar man ferge til Svensby, g kjører derfra til Lyngseidet. Denne strekningen er 76 km inkl. ferge g tar 90 minutter, gitt at man krrespnderer med ferga. 2. Det andre alternativet er å kjøre fra Trmsø til Nrdkjsbtn, g derfra til Lyngseidet. Denne strekningen er 131 km, g tar t timer å kjøre. Generelt er kvaliteten på veinettet i mrådet varierende. Enkelte partier er gde, men det er gså strekninger sm er av mindre gd kvalitet. Strekningen frbi Ura i Kjsen er rassikret, g dermed ferdig ppgradert. Veitrafikk mellm Trmsø g Lyngseidet har t alternative kjøreruter. 22

25 Ullsfjrdfrbindelsens nytte Trafikkstrømmer g trafikkmengde I periden har den prsentvise endringen fra året før vært tilnærmet lik i Trms sm i resten av landet. I snitt har den årlige veksten vært på 1,69 % i Trms, mens den har vært på 1,73 % på landsbasis. En realisering av Ullsfjrdfrbindelsen vil medføre frhldsvis stre endringer i avstand g tidsbruk, g dermed gså transprtkstnader. Størrelsen på disse endringene i frhld til ttal reiseavstand avhenger naturlig nk av startsted g bestemmelsessted fr reisen, samt rutevalg. Den ttale trafikken med den nye Ullsfjrdfrbindelsen vil bestå av: Dagens fergetrafikk Overført trafikk fra andre strekninger (trafikk sm finner den nye kjøreruten mer attraktiv) Nyskapt trafikk (trafikk sm uten at tiltaket var gjennmført ikke ville ha vært på vegnettet i det hele tatt) Frventet trafikkvekst i analyseperiden I Statens vegvesen sin utredning i 1994 ble det antatt at Ullsfjrdfrbindelsen vil føre til 300 årsdøgntrafikk (ÅDT) i verført trafikk, g 100 i nyskapt trafikk i åpningsåret. Vår rapprt bygger på samme antagelser. I nytteberegningen er følgende faktrer vurdert: Distanseavhengige kjøretøykstnader Tidsavhengige kjøretøykstnader Ulempekstnad ved bruk av ferge Ventetid ved ferge Miljø Ulykker Andre samfunnsøknmiske effekter Frutsetninger I den følgende beregningen av nytteverdien av Ullsfjrdfrbindelsen er følgende frutsetninger lagt til grunn: Åpningsåret er 2020 Fram til byggeåret frventes det en trafikkøkning på 1,69 % pr år Ved åpningsåret frventes en økning på 300 årsdøgntrafikanter i verført trafikk, g 100 i nyskapt trafikk. Dette vil føre til en frdbling av trafikk fra tidligere år. I henhld til trekantsambandet på Hrdaland blir det en frdbling av ÅDT så snart et fergesamband frsvinner Etter åpning av Ullsfjrdfrbindelsen antas det en vekst på 3 % pr år i ÅDT Det frventes at 85 % av kjøretøyene karakteriseres sm lette, mens 15 % er tunge, i henhld til «Statens vegvesens handbk 140» Alle priser er ppgitt i 2013-priser Analyseperiden er 2020 til 2045 Disknteringsfaktr på 4 % I senere delkapittel vises 40 års analyseperide, g 4 % disknteringsrente, sm freslått i Nasjnal Transprtplan

26 20,3 13,4 53,2 75,9 71,9 94,9 102,4 95,7 87, Endring i avstand Fr å visualisere endringer i avstand har vi i de neste figurene illustrert størrelsen på endringer i avstand ved ulike kjørealternativer med g uten Ullsfjrdfrbindelsen (UFB). I den første figuren visualiseres endringer i kjøreavstand innad i Trmsø kmmune g Lyngen kmmune. Uten UFB Med UFB «Statens veivesens håndbk 140» har en metdikk fr å beregne distanseavhengige kjøretøyskstnader. Distanseavhengige kjøretøykstnader mfatter kstnader til drivstff, lje g dekk, reparasjner g vedlikehld samt distanseavhengige avskrivninger. Størrelsen på de ulike kstnadskmpnentene varierer fr ulike typer kjøretøyer. Metdikken frhlder seg til lette g tunge kjøretøy, hvr man antar at 85 % av bilene er lette g 15 % tunge. Gjennmsnittlige kstnader i kr pr. km. fr de enkelte kstnads-kmpnenter fr disse kjøretøytypene er følgende: Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Kstnadskmpnent Samf. Priv- Priv- Samf.- - øk. øk. øk. øk. Kstn Kstn Kstn Kstn.... Drivstff 0,31 0,79 1,57 2, Olje/dekk 0,15 0,17 0,68 0,68 Reparasjn mv. Kapitalkstnad 0,66 0,8 1,47 1,45 0,36 0,62 0,56 0,61 SUM 1,49 2,38 4,27 5, Det er kjøretøyavhengige skatter g avgifter sm utgjør frskjellen mellm de samfunnsøknmiske g de privatøknmiske kstnadene. Skatter g avgifter er altså en kstnad fr trafikantene, men kmmer samtidig sm en inntekt fr det ffentlige i den samfunnsøknmiske beregningen. Uten UFB Med UFB I figuren venfr illustreres endrede kjøreavstander mellm Trmsø g andre kmmuner i Nrd-Trms sm følge av Ullsfjrdfrbindelsen. I 2020 vil dette gitt følgende besparelser pr dag: 24

27 Kjøretøy, øknmi Lette kjøretøy, samfunnsøknmisk Lette kjøretøy, privat øknmisk Tunge kjøretøy, samfunnsøknmisk Tunge kjøretøy, privatøknmisk Besparelser Besparelse pr dag Tabell 5: Daglig besparelse sm følge av Ullsfjrdfrbindelsen Nåverdien av de reduserte distanseavhengige kjørekstnadene ver 25 år ( ) blir 1,141 mrd. NOK. Gjennmsnittlig reisehensiktsfrdeling, samt persnbelegg fr lette biler, er vist her: Reisehensikt Lett bil (kr/pe rsntime) Buss (kr/persntimer) Tjenestereiser Til g fra arbeid Fritid Tabell 6 Tidsverdier pr. persntimer fr bil g buss fr reiser under 100 km (2013-krner) Endring i tid Redusert avstand fører naturlig til redusert tidsbruk. I g med at tid er en begrenset ressurs, vil tid alltid ha en alternativ anvendelse. Mennesker har derfr en viss betalingsvillighet fr å spare reisetid. Det å reise er vanligvis ikke et mål i seg selv, g derfr ønsker de fleste trafikanter å kmme så raskt sm mulig til sitt reisemål. «Statens veivesen håndbk 140» har frutsatt at fr tjenestereiser er reisetiden alternativt til å arbeide mer, g derfr verdsettes reisetid i tjeneste til gjennmsnittlige lønnskstnad fr arbeidsgiver. Tidsverdsettingen fr fritidsreiser g reiser til g fra arbeid er basert på spørreundersøkelser sm kartlegger trafikantenes betalingsvillighet fr å spare reisetid. Fr å beregne endring i tid sm følge av Ullsfjrdfrbindelsen er beregninger fra Statens vegvesen sine kart i 2009 tatt sm utgangspunkt. Lett bil Buss Reisehensikt Persn- Andel Andel belegg Tjenestereiser 0,17 1,3 0,02 Til g fra arbeid 0,24 1,2 0,33 Fritid 0,59 1,85 0,65 Tabell 7: Reisehensiktsfrdeling fr bil g buss fr reiser under 100 km Nåverdien av de reduserte tidsavhengige kjørekstnadene ver 25 år ( ) blir 487,7 mill. NOK. Fergesamband Det å være bundet av avgangstidene i et fergesamband ppleves av trafikantene sm en ekstra ulempe utver ventetiden. I følge «Knsekvensutredning Håndbk 140» er dette påvist ved undersøkelser i enkelt fergesamband. De samme undersøkelsene danner gså grunnlag fr å kartlegge trafikantenes betalingsvillighet fr å unngå disse ulempene. 25

28 Gjennmgangstrafikanter pplever disse ulempene sm større enn lkale trafikanter. Dette gjenspeiles i neste tabell ved at ulempekstnadene i bynære samband (hvedsakelig lkaltrafikk) er vesentlig lavere enn i andre samband (hvedsakelig gjennmgangstrafikk). Ullsfjrdfrbindelsen velges her å defineres sm «andre samband». Kjøretøytype Persner i lette kjøretøy Persner i tunge kjøretøy Bynære sam-band Andre samband 9,1 27,4 61,8 74,4 Tabell 8: Ulempekstnader ved ulike fergesamband i krner pr. persn (2013-kr) I følge Bjørklid Fergerederi var det persner sm reiste med Ullsfjrd-ferga i Antar man en årlig vekst på 1,69 %, gir Ullsfjrdbindelsen en besparelse på ulempekstnadene på 153 mill. NOK ver 25 år. I beregning av tidsfrbruk i fergesamband skilles det gså mellm bynære g andre samband. Ventetiden i bynære/lkale samband frventes å være krtere enn i andre samband frdi trafikantene da er bedre kjent med avgangstidene i fergesambandet. delsen gir dermed en besparelse på ventetid på 281 mill. NOK ver 25 år. Ulykker Trafikksikkerhetsarbeid i regi av Statens vegvesen skal ta utgangspunkt i nullvisjnen en visjn m at det ikke skal frekmme ulykker med drepte eller varig skadde i trafikken. Dette innebærer at nye veger må utfrmes slik at de leder til sikker atferd g beskytter mt fatale knsekvenser av feilhandlinger. Det må legges spesiell vekt på å priritere tiltak rettet mt de alvrligste ulykkene. Ulykkesstatistikken viser at møteulykker, utfrkjøringsulykker g ulykker med påkjørsel av gående g syklende gjennmgående har spesielt høy alvrlighet. De ttale samfunnsøknmiske kstnader fr en trafikkulykke mfatter både de realøknmiske kstnadene g det velferdstap trafikkskadde g pårørende pplever ved redusert livskvalitet g tap av helse eller leveår. Prissettingen av dette velferdstapet er basert på generelle undersøkelser av flks betalingsvillighet fr å ppnå et leveår uten redusert helse. De realøknmiske kstnadene ved trafikkulykker består av: Ventetid i fergesamband Ventetid Bynære sam-band 0,25 * avgangsintervall Andre samband 0,5 * avgangsintervall prduksjnsbrtfall medisinske kstnader materielle kstnader administrative kstnader Tabell 9: Ventetid i fergesamband I dag har Ullsfjrdferga i snitt 16 avganger pr dag. Dette gir et avgangsintervall i snitt på 90 min. Ullsfjrdfrbin- Neste tabell viser samfunnets nytte av å unngå ulike skader i trafikken. 26

29 Skadegrad Kstnad (kr.pr. tilfelle) Dødsfall Meget alvrlig skade Alvrlig skade Lettere skade Materiellskade Tabell 10: Kstnader kr pr. skadetilfelle etter skadegrad (2013- krner) I følge Statistisk sentralbyrå var det sm ble skadet eller drept i trafikken i Av disse ble 2 % drept, 9 % hardt skadet g 89 % lettere skadet. Statens vegvesen beregnet i 1994 at antall ulykker vil gå ned med ca. 2,5 ulykker pr år dersm Ullsfjrdfrbindelsen blir bygd. Det antas at antall ulykker er krrelert ved trafikkvekst (satt til 1,69 % pr år). Dette gir innsparte ulykkeskstnader på 246 mill. NOK på 25 år. Miljøbesparelser Oppvarming av atmsfæren sm følge av utslipp av klimagasser, fører til effekter på klimaet i Nrge, blant annet i frm av økt mfang av flm, ras g strm. Vegtrafikken bidrar til m lag 24 % av klimagassutslippene i Nrge. Om lag 80 % av klimagassutslippene utgjøres av karbndiksid ( ) g m lag 9 % av lystgass ( ). Industrilandene har gjennm undertegning av Kyt-prtkllen frpliktet seg til å redusere de samlede klimagassutslippene. I følge Plarprten AS sin rapprt vil Ullsfjrdfrbindelsen bidra til en innsparing på CO2 på tnn i snitt pr år. I følge Statens vegvesen håndbk 140 er luftfrurensnings- kstnaden knyttet til ( ) g ( ) satt til 240 kr (2013-kr). Dette gir en årlig innsparing på kr. Utslipp av nitrgenksider ( ) fører til skader på natur g dyreliv. En str del av den reginale luftfrurensningen i Nrge kmmer fra andre land. Av de nrske - utslippene står vegtrafikken fr mtrent 25 %. Plarprten AS antar at Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til en reduksjn av miljøgiften NOx på ca kg pr år. Enhetsprisene fr reginale utslipp er knyttet pp mt kg utslipp. I følge Statens vegvesen håndbk 140 er luftfrurensningskstnaden knyttet kr). til Dette kr/kg gir av en årlig satt innsparing til 29 kr av ( utslipp på kr. Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til en miljøbesparelse på 20,6 mill. krner ver 25 år. Restverdi Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS Restverdien er et uttrykk fr investeringens nytte etter analyseperidens 27

30 slutt. Det benyttes en lineær avskrivning, slik at restverdien ved utløpet av en analyseperide på 25 år settes til 15/40 (37,5 %) av investeringskstnaden. Denne verdien disknteres til sammenligningsåret med den fastsatte kalkulasjnsrenten. Fr Ullsfjrdfrbindelsen blir restverdien 144,3 mill. NOK. Andre samfunnsøknmiske effekter Beregninger av nrske vegprsjekter de senere år viser at samfunnet taper 40 øre fr hver krne vi investerer i vegprsjekt (Statens Vegvesen, 2012 s 14). Er dette krrekt? De fleste mener dette ikke kan være riktig, vi bygger g ppgrade- rer veg frdi trafikantene har nytte av det. Under en vegknferanse våren 2012 uttalte administrerende direktør Rahman i Cambridge Systematics at nrsk måte å vurdere vegprsjekt på, var utdatert. De samfunnsøknmiske faktrene, sm er selve årsaken til at vi bygger veger, tas ikke med. Det største vegprsjektet i Nrge, Ferjefri E-39, har derfr lagt str vekt på utvikling av en samfunnsøknmisk metde sm viser faktisk lønnsmhet ved etablering av vegprsjekt. Anerkjente frskningsmiljøer, NHH/SNF, COWI, Vista Analyse g BI har vært engasjert til å delta i utvikling av metde, empiri g Tabell 11: Fra "Ferjefri E 39": Årlig gevinst fr ulike trafikkstrekninger mdeller. Det samme har Cambridge Systematics gjrt. Det dreier seg m å finne ny metdikk fr å beregne samfunnsnytte. Det mfatter bl.a. indirekte effekter sm betydningen av et utvidet arbeidsmarked, bsettingsmønster, ny næringslivsstruktur g verdiskaping. Det er på den ene siden tale m prduktivitetsøkning g kstnadsbesparelser, Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv 28

31 på den annen side m endring av lkaliseringsfaktrer fr nytt næringsliv, investering g etablering sm kan gi nye inntekter. Nrmalt vil et prsjekt sm erstatter en fergefrbindelse med fast veg både bidra til kstnadsbesparelser, økt prduktivitet g økte inntekter. Resultatet av slike effekter tilsier økte samfunnsinntekter g bedre samfunnsøknmisk lønnsmhet. Ullsfjrdfrbindelsen AS mener det er viktig at denne nye kunnskapen tas inn i mulighetsstudien g synliggjøres fr interessenter. Det meste av det sm skrives i dette delkapitlet er hentet fra utredningen m Ferjefri E-39, samfunnsøknmisk delrapprt. I vår mulighetsstudie er de samfunnsøknmiske effektene (miljø, ulykker, besparelser i tid g kjøretøy) beregnet etter tradisjnelle metder. Unntaket er at vi har benyttet de fremtidige trafikkprgnser på samme måte sm man benytter i E-39-prsjektet. Disse beregningene er presentert fran i kapitlet. Dette delkapittelet dreier seg utelukken- Det understrekes her at de pplistede tallene ikke er direkte sammenlignbare. Tabellen viser stre sprik i tallene både mellm reginer g mellm de institutt g deres respektive valg av metde. Selv m det er stre sprik i tallene tar vi til etterretning de klare utsagn fra prsjektet Ferjefri E-39 m at det her ligger stre psitive samfunnsøknmiske effekter sm ikke tas med i dagens g frtidens vegprsjekt. Det sies videre at slike effekter må tas med i de fremtidige vegprsjekter fr å kunne fatte beslutninger på best mulig grunnlag. Fr en str del dreier dette seg m livskraftige, flkerike reginer med variert g dyktig næringsliv, ffentlig sektr er gså gdt representert flere steder. I vår regin de samme kriterier være til stede. Vi har i tillegg et strt ptensial fr næringsutvikling. Vi tenker da i særlig grad på at vi står fran en sterk utvikling innen petrleumssektren i nrd g at vår frbindelse vil bidra til sterk utvikling av turisme i Trmsø g Nrd- Trms-mrådet. Vi tar gså til inntekt at det frventes sterk vekst i vår regin med hvedvekt på Trmsø. Hagen-utvalget har vurdert metdikk fr samfunnsøknmiske analyser sm hittil har vært benyttet på nrske vegprsjekter, de knkluderte med: Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS de m andre samfunnsøknmiske effekter (ringvirkninger) av å erstatte en fergefrbindelse med veg. kalkyleperiden bør frlenges analysene bør bruke en mer reell kalkulasjnsrente årlig gevinst knyttet til alternativverdier bør realprisjusteres Rahmans rapprt fra 2012 knkluderer med følgende (særlig med hensyn til kst-nytte analyse): Inkludering av spart reisetid i analyser 29

32 Et utvidet øknmisk analyseperspektiv fr veiutbygging, brukt i Strbritannia g Frankrike fr å bedre beslutningsgrunnlaget Et 40 års perspektiv er usikkert g bør utvides analysemessig Flere land bruker BCR (Benfit Cst Rati) heller enn nåverdi (NPV) eller internrente sm grunnlag fr beslutninger Nytte kstnadsanalyser bør knyttes sterkere pp mt plitiske beslutninger g ikke bare sees i et finansielt perspektiv analysen bør flyttes fra finansdepartementet til samferdselsdepartementet. Dette vil gi bedre plitisk grunnlag g basis fr beslutninger enn rene nåverdiberegninger Frbedre kvalitet g link mellm reginsenter g mland En tydeligere g mer transparent kbling mellm nasjnale g reginale målsettinger Disse innspillene fra frskningsmiljø bidrar til å utvikle tradisjnelle nyttekstnadsanalyser til å bli mer realistiske i g med at de ivaretar nytteeffekter fra prsjekter sm tradisjnelt ikke har vært beregnet. Ullsfjrdfrbindelsens kstnader I kstnadsberegningen er følgende vurdert: Byggekstnader Byggelånsrenter Vedlikehldskstnader Vedlikehl d I følge Statens vegvesen sin utredning fra 1994 vil vedlikehldskstnadene fr det vegnettet sm mfattes av Ullsfjrd- frbindelsen øke ne. Man får nen flere kilmeter med veg, en ny tunnel, g t nye bruer å vedlikehlde. Ullsfjrdfrbindelsen medfører imidlertid at en del trafikk verføres fra Ev 8/Ev 6 til Rv 91. Utredningen fra 1994 knkluderer med at økningen i vedlikehldskstnader er på 2 mill. NOK årlig. Justert fr inflasjn blir nåverdien ver 25 år på 32,7 mill. Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS NOK. Byggekstnader I kstnadsberegningen er det beregnet at følgende meter må bygges: Antall km sm må bygges Meter Fra Fv 51 til Nakkefjellet Tunnel gjennm Nakkefjellet Bru ver Skarmunken 300 Straumsnes-Vindesnes Bru ver fra Vindesnes til Strsteinnes Strsteinnes - dagens riksveg Antall km sm må bygges Tabell 12: Antall km sm må bygges Opplysninger fra Statens vegvesen gir følgende kstnader pr løpemeter: 30

33 Kstnad pr meter Veg Tunnel Bru Tabell 13: Byggekstnad pr meter Fylling estimeres til 50 mill. NOK. Dette gir følgende investeringskstnader fr Ullsfjrdfrbindelsen: Ttal kstnad Veg Tunnel Bru Fylling Utbyggingskstnad Tabell 14: Ttal utbyggingskstnad I kstnad/nytte-analysen beregnes det at 20 % av byggekstnaden tilfaller i 2017, 30 % i 2018, g 50 % i Byggelånsrenter I byggeperiden påløper byggelånsrenter. Tar man høyde fr at byggelånsrenten er på 6 %, blir nåverdien av byggelånsrentene 85 mill. NOK. Nytte- kstnadsfunksjn fr Ullsfjrdfrbindelsen Etter vår ppfatning er det realistisk å sammenligne vår regin med Ålesundreginen. Sm vist i Feil! Fant ikke referansekilden. beregner COWI gevinsten i Ørsta-Vlda-Ålesund reginen til 45 mill. krner pr år. BI er mer næringsrienterte i sine analyser g trekker inn sterkere effekter av vekst i næringslivet g beregner en vesentlig større vekst. Dersm vi antar at Ullsfjrdfrbindelsen ligner på Ålesundsreginen, vil et frsiktig anslag være at slike effekter kan utgjøre mlag 50 MNOK per år. Dette gir en nytteeffekt på 767 MNOK ver 25 år. Øvrige samfunnsøknmiske effekter er i denne sammenheng: Økt turisme sm følge av enklere tilgang fr turister til Lyngen Flere næringsetableringer, turistanlegg, hteller, industri g tjenesteyting Mer fleksibelt arbeidsmarked med både inn- g utpendling fra Lyngen Prduktivitetsøkning sm følge av raskere transprt Prduktivitetsøkning på grunn av frutsigbar transprt Tilgang på spesialkmpetanse Oppsummert er nytten g kstnaden av Ullsfjrdfrbindelsen følgende: I samfunnsøknmiske analyser ligger det til grunn en rekke frutsetninger knyttet til nytte g kstnader, sm det er redegjrt fr i denne nytte- kstnadsanalysen. En svakhet med tradisjnelle nytte- kstnadsanalyser er at man sm sagt underestimerer andre samfunnsøknmiske effekter. 31

34 Kstnad Byggekstnad Byggelånsrenter Økte vedlikehldskstnader Sum kstnad Red. distanseavhengige kjørekstnader Red. tidsavhengige kjørekstnader Brtfall av ulempekstnad ved ferge Brtfall av ventetid på ferge Red. i ulykker Miljøbesparelser Andre samfunnsøknmiske effekter Restverdi Sum nytte Nett nytte Nytte/kstnad 2,5 Tabell 15: Nytte g kstnad fr Ullsfjrdfrbindelsen En nyttebrøk på ver 1,0 indikerer at de samfunnsøknmiske gevinstene verstiger kstnadene fr analyseperiden på 25 år. En nytte/kstnadsbrøk på 2,5 tilsier at Ullsfjrdfrbindelsen er et svært lønnsmt investeringsprsjekt. 32

35 Dersm vi ser fr ss et scenari der kstnadene blir 25 % høyere enn frutsatt vil frtsatt de samfunnsøknmiske gevinstene være svært høye med en nytte/kstnadsbrøk på 2,0 (Se tabell under). Tabell 16: Nytte g kstnad dersm det blir kstnadsverskri- Kstnad Byggekstnad m/ 25 % verskridelse Byggelånsrenter m/ 25 % verskridelse Økte vedlikehldskstnader m/ 25 % verskridelse Sum kstnad Red. distanseavhengige kjørekstnader Red. tidsavhengige kjørekstnader Brtfall av ulempekstnad ved ferge Brtfall av ventetid på ferge Red. i ulykker Miljøbesparelser Andre samfunnsøknmiske effekter Restverdi Sum nytte Nett nytte Nytte/kstnad 2,0 delser på 25 % Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS 33

36 Alternativ nytte/kstnad analyse Hvilken disknteringsfaktr g hvr lang analyseperiden skal være er mye mdiskuterte temaer innenfr samferdselsplitikken. Fr å vise utfallet ved alternative beregninger, vil det i det følgende presenteres resultater knyttet til bruk av en disknteringsfaktr på 4 % g en analyseperide på 40 år (med 30 års restperide). Alle andre frutsetninger er like sm tidligere. Dette betyr at byggelånsrentene reduseres sammenliknet med vårt utgangspunkt (6 % lånerente), g at vedlikehldskstnadene økes grunnet lengre analyseperide. I g med at en her benytter en lengre analyseperide vil nytten øke betraktelig. Ft: Jens Kristian Nilsen Sm tabellen viser er nytte / kstnaden på 3,5 sm tilsier at Ullsfjrdfrbindelsen med disse frutsetningene blir et enda mer lønnsmt prsjekt. Kstnad Byggekstnad Byggelånsrenter Økte vedlikehldskstnader Sum kstnad Red. distanseavhengige kjørekstnader Red. tidsavhengige kjørekstnader Brtfall av ulempekstnad ved ferge Brtfall av ventetid på ferge Red. i ulykker Miljøbesparelser Andre samf.øk. effekter Restverdi Sum nytte Nett nytte Nytte/kstnad 3,4 Tabell 17: Nytte g kstnad Ullsfjrdfrbindelsen med 4 % rente g utvidet analyseperide på 40 år. 34

37 FRAMTIDENS NORD-NORGE OG ULLS- FJORDFORBINDELSEN «Olje, fisk g reiseliv i samme båt» - i vakkert vintervær i et arktisk landskap på Veidnes i Nrdkapp kmmune annnserte Statil den 12. februar 2013 at man har valgt å ilandføre ljen fra Castberg til Veidnes på Magerøya i Finnmark. Utviklingen i Nrd-Nrge har snudd fra framtidspessimisme g statsavhengighet til ptimisme, vekst g velstandsutvikling. Landsdelen pplever en samtidighet i mulighetene innenfr en rekke ulike næringer. Reiselivet er i vekst, petrleumsutviklingen skyter fart, havbruk g fiskeri setter stadig nye msetningsrekrder g mineralutviklingen er i startfasen. I vår landsdel lever tradisjnelle næringer i tett samvirke med kmpetansebasert næringsliv. Fr første gang siden 70-tallet er det nett innflytting til landsdelen. Nrd- Nrge ppleves attraktivt g ekstisk samtidig sm lkale bedrifter er bekymret fr rekruttering av kmpetent persnell. Nasjnal transprtplan I nasjnal Transprtplan fr periden identifiseres de mest sentrale utviklingstrekkene. 1. Av de viktigste funnene er en frventet vekst innen mineral- g bergverksindustrien. Dette vil i første rekke få knsekvenser fr jernbane- g sjøtransprt i Nrge. Det er gså frventet en aktivitetsøkning innen fis- keri- g havbruksnæringen, en næring sm er svært avhengig av et frutsigbart g gdt transprtsystem. 2. Petrleumsnæringen er betydelig i nrd, g det vil i kmmende år bli igangsatt stre feltutbygginger på nrsk skkel. I tillegg vil økt lete- g utvinningsaktivitet på russisk side skape ringvirkninger fr nrske aktører, ikke minst på havnesiden. Denne næringens transprtbehv blir i første rekke dekket av sjøtransprt, men er gså avhengig av luftfart g vegtransprt. 3. Innenfr reiselivsnæringen, sm i hvedsak baserer seg på persntransprt, er det gså ventet en vekst. Dette vil primært dreie seg m direkte flyruter g trafikk med cruiseskip. Selv m det er betydelige usikkerheter, viser bildet et økende transprtbehv innenfr alle transprtfrmene. Det er ventet at transprtene ver landegrensene i nrd vil øke i kmmende år, selv m det er usikkerhet i anslagene. Transprtsystemet i nrdmrådene bør utvikles krdinert g helhetlig. Det er ptensial fr mange ulike næringsetableringer i mrådet, men vi skal i det følgende drøfte de næringene sm har særskilte naturgitte frdeler g generelle utviklingstrekk fr beflkningen i Trmsømrådet. Beflkningsutvikling Nrges beflkning har siden 1960 økt fra 3,5 milliner innbygger til 5 milliner i I nrd har vi ikke hatt nen økning i denne periden. I 2012 er det første året Nrd-Nrge samlet sett hadde vekst i flketallet. Framskrivningen til Statistisk sentralbyrå viser at flketallet vil øke 35

38 betydelig de neste 50 årene. Ifølge mellmalternativet, sm er vårt hvedalternativ, vil det være 6 milliner innbyggere i Nrge i 2029, 7 milliner i 2063 g 7,9 milliner i 2100: Hvr mange av disse skal leve g virke i Nrd-Nrge? Statistisk Sentralbyrå (SSB) har framskrevet beflkningsutvikling i vår regin m følger: Dagens Middels nasjnal Lav nasjnal vekst Høy nasjnal vekst (Alternativ Flketall MMMM) (Alternativ LLML) vekst (Alternativ HHMH) 1902 Trmsø Balsfjrd Karlsøy Lyngen Strfjrd Gáivutna Kåfjrd Skjervøy Nrdreisa Kvænangen SUM

39 Framskrivingen viser frventet beflkningsutvikling basert på m Nrge får lav, middels eller høy vekst. SSB sin framskriving viser at selv med lav beflkningsvekst vil flketallet i de aktuelle kmmunene ppretthldes, g med sterk vekst vil flketallet øke med 30 %. Vi vet samtidig at det er sannsynlig at transprtbehvet øker uavhengig av beflkningsvekst. Vi har gså sett på sysselsatte etter kjønn g bstedsfylke fr vår nrdlige landsdel (SSB). Statistikken viser at vi har færre i arbeid enn fr landsgjennmsnittet. Dette gjelder både fr kvinner g menn. gi unike naturpplevelser fr besøkende g fastbende fra Trmsø sentrum. Reiseliv g Ullsfjrdfrbindelsen Reiselivsnæringen er en av verdens raskest vksende næringer. Destinasjn Nrge er tittelen på regjeringens reiselivsstrategi, g strategien har satt tre vesentlige mål fr arbeidet med reiselivsnæringen: 1. Økt verdiskaping g prduktivitet i reiselivsnæringen 2. Flere helårs arbeidsplasser g mer slide bedrifter, særlig i distrikts- Nrge 3. Flere unike g kvalitative gde pplevelser sm tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet Begge kjønn Årsgjennmsnitt kvartal kvartal I alt 69,1 69,2 69,2 68,7 Nrdland 66,1 65,4 65,5 66,7 Trms 67,5 67,4 69,0 67,7 Finnmark 68,0 67,5 68,6 67,4 Menn I alt 71,5 71,7 71,8 71,2 Nrdland 67,6 68,4 66,4 70,0 Trms Rmsa 63,9 68,2 67,1 70,2 Finnmark 67,0 67,6 66,8 69,1 Kvinner I alt 66,6 66,7 66,5 66,1 Nrdland 64,5 62,3 64,5 63,3 Trms 71,3 66, ,2 Finnmark 68,9 67,4 70,6 65,5 Tabell 18: Sysselsatte i Nrd Nrge frdelt på kjønn Fr å utvikle den nrdlige delen av landet, kreves det økt fkus på infrastruktur g tilrettelegging. Ullsfjrden, Lyngen g Nrd-Trms kan tilby både lkaliseringer g bligmråder. Samtidig kan mrådet Fylkestinget vedtk i desember 2011 at det skal utvikles en ny reiselivsstrategi fr Trms. Dette arbeidet tk til i januar På denne bakgrunn har VRI Trms gjennmført en fresightprsess fr reiselivet i Trms. I den frbindelse var det en innspillknferanse, hvr reiselivsaktører fra hele fylket deltk. Infrastruktur var et tema sm ble trukket fram sm en av de største svakhetene ved reiselivet i Trms. Manglende samarbeid g krdinering av rutetilbud fr hurtigbåter, ferger, fly g busstilbud var en svakhet sm ble vektet. Reiselivsaktiviteter utenfr byene er lite tilgjengelige fr de sm ikke har leid seg egen bil. NHO utviklet i 2010 rapprten «Reiselivets samferdselsløft». Rapprten er NHO Reiselivsråds innspill til fylkenes reginale planstrategier g regjeringens Nasjnale Transprtplan fr periden NHO mener at mangelfull satsning på standard- g kapasitetsppgrade- 37

40 ringer innen samferdsel svekker vekstg knkurranseevnen til reiselivsnæringen, en næring sm skaper mange arbeidsplasser i distriktene. Videre ønsker NHO en bedre samrdning mellm samferdsel g reiseliv på reginalt g lkalt plan. Nrd-Trms skal få ta del i denne utviklingen. Reiselivsnæringen er arbeidskraftintensiv, har høy verdiskaping g har en ringvirkningsfaktr på 1,6. Infrastruktur g samferdselsplitikk er viktig fr reiselivsnæringen i Nrd- Trms. Her spiller Ullsfjrdfrbindelsen er viktig rlle. Med Ullsfjrdfrbindelsen vil reiselivsaktørene i større grad øke kundegrunnlaget sitt, g tilby større fleksibilitet g frutsigbarhet til sine kunder. Nærhet til flyplass i Trmsø vil ha stadig større betydning fr næringen i distriktet. Trmsø pplever en enrm vekst i vinterturismen. Insentivturismen er i ferd med å ppdage Nrd-Nrge. Lyngsalpene er et naturlig reisemål fr mange av de sm ønsker å ppleve det uberørte, ekstiske g spektakulære. Lyngen er kjent fr sin fantastiske natur sm gir enrme utfldelsesmuligheter. Lyngenhalvøya er svært fjellrik g her ligger Lyngsalpene. Lyngsalpan er et av de mest spektakulære fjellmråder i landet, med Jiehkkevárri sm høyeste tpp (1833 m..h.). Tppen er gså fylkets høyeste. Fjellmassivet innehlder gså en rekke breer, g har vært et ettertraktet mråde fr klatrere g fr tppturentusiaster siden slutten av 1800-tallet. Ft: Jens Kristian Nilsen, Sjurelv AS En rekke aktører har planer fr reiselivsutvikling fra enkle hytter til stre reiselivsanlegg. Hindringene er avhengighet av ferge, rasfare på samferdselsårene g stengte veger. Vi er i startgrpen fr en helårlig reiselivsutvikling, sm kan skape etableringer g ringvirkninger i hele reginen. Vårt ønske er at beflkningen i 38

41 Ullsfjrd g energiutvikling Petrleum I Nrd-Nrge var investeringene i petrleumsnæringen anslått til m lag 30 milliarder i Levert-rapprten fr 2011 viser at nrdnrsk næringsliv fikk leveranser fr 3,7 milliarder, hvrav Trmsø- dbling i investeringene pp mt 300 milliarder. Hvis det nrdnrske næringslivet innretter seg mt denne industriutviklingen, mener Rystad Energy at man kan frvente leveranser g ringvirkninger på 25 % av investeringene. Fr landsdelen utgjør dette nærmere 75 milliarder, g fr Trmsøreginen kan det frventes en betydelig økning. reginen hadde leveranser på 309 milliner g Nrd-Trms på 3,6 milliner. Dette utgjør henhldsvis 10 % g 1 % av de nrdnrske leveransene. Rystad-rapprten fra 2012 framskriver utviklingen fr petrleumsnæringen i landsdelen. Rapprten baserer seg på en betydelig vekst både i de nrdlige delene av Nrskehavet g ikke minst Barentshavet. Fram mt 2030 vil det bli en ti- Flere større infrastrukturinvesteringer, gjør at Trmsøreginen vil hevde seg innenfr petrleum. Det gjøres betydelig investeringer fra Trmsø Havn sin side i ny strhavn på Tønsnes. Området rigges fr å betjene petrleumssektren. Den tidligere marinebasen Olavsvern, er vertatt av private eiere. Her planlegges det investeringer fr å bidra til å utvikle Trmsø til hvedsted fr subsea- g drillingperasjner i nrd. 39

42 Figur 5 Mulig marked fr reginale leveranser (Rystad Energy) Flere nasjnale g internasjnale selskaper er i ferd med å etablere seg i Trmsøreginen. Mange av disse knytter seg til kmpetansebaserte petrleumsarbeidsplasser innenfr engineering g prsjektutvikling. Andre ser fr seg industrietablering sm er plasskrevende, har nærhet til felt g er arbeidsintensiv. Samlet sett vil disse nyetableringene stille krav til frutsigbarhet på transprt / lgistikk, bliger, ffentlig tilrettelegging, rekreasjn g pplevelser. Bedre kmmunikasjn mellm Lyngen g Trmsø vil utløse samarbeidseffekter mellm industrikmpetansen i Lyngen g annen kmpetanse i Trmsø. Videre vil tilgang til industriarealer i Lyngen bli tilgjengelig (Furuflaten, Jøvik, Tyttebærvika, Lenangen). Tare til bimasse Nrd-Nrge har kystlinje, infrastruktur, ubrukte sjøarealer samt maritim tradisjn. Dette gjør landsdelen gdt egnet til å kunne utvikle strskala taredyrking g miljøvennlig anvendelse av bimassen til lønnsm bidrivstffprduksjn. Kysten av Nrdland, Trms g Finnmark utgjør 42 prsent av den ttale nrske kystlinjen, ttalt km2, med km2 i Nrdland, km2 i Trms g km2 i Finnmark. Tareprduksjn i industriell skala medfører bruk av stre arealer. Man må derfr ta hensyn til skipstrafikk, ppdrett av andre arter, estetikk, fritidsbruk, fredning samt andre næringer ved knsesjnstildeling g frvaltning. I følge Sintef, legger havbrukslkaliteter i Nrdland, Trms g Finnmark beslag på nes- 40

43 ten 120 km 2, eller 0,1 % av det ttale territrialfarvannet i de tre fylkene. Et tilsvarende areal vil trenges fr å prdusere tare nk til 1 % av det årlige drivstffrbruket i veitrafikken i Nrge. Trms fylke er i særstilling med stre sjøarealer, gde lkaliteter fr dyrking av tare g gdt utbygd infrastruktur langs sjøveiene. Samtidig er den naturlige tareskgen betydelig redusert i hele Nrd-Nrge sm følge av nedbeiting av kråkebller. I enkelte kystmråder, f.eks på Helgeland synes taren å være på tur tilbake, mens man i enkelte fjrder i Finnmark ser en frverring. Reduksjnen i kystenes tareskg er svært bekymringsverdig, både fr det naturlige kystmiljøet g det bilgiske g rbuste mangfldet, mangel på gde ppvekstfrhld fr småfisk g andre rganismer langs kysten, samt redusert rganisk prduksjn i våre kystfarvann. Vannkraftprduksjn g etablering av kraftnett I mrådet er det flere aktører sm har søkt m knsesjn fr kraftutbygging. Disse er fr tiden til behandling i regjeringen. Hvilke prsjekter sm vil bli realisert til slutt er det vanskelig å si ne m nå, men det er relativt klart at det kmmer til å kmme vannkraftprduksjn i Ullsfjrden. I frbindelse med de realiserte anleggene vil det kmme gså Ullsfjrden har fr tiden et piltanlegg fr tare. Matavfall til bimasse Jøviklageret er vertatt av et reginalt selskap, sm har sm målsetting å etablere en bedrift. Selskapets ambisjn er å bruke matavfall fra næringslivet til utvikling av bigass. Denne etableringen vil innebære betydelig inntransprt av matavfall fra reginen til Jøvik. Deler av dette vil åpenbart gå på veg. Det er freløpig fr tidlig å anslå mengder, men en realisering av bru ver Skarmunken, vil gi denne etableringen en halvering av transprtlengde g tid. Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS annen næringsaktivitet, spesielt i anleggsfasen. Dersm Trms Kraft sitt prsjekt vinner fram så ser de fr seg at anleggsperiden vil ta cirka t år g sysselsette m lag 300 årsverk. Prsjektet frventes å gi en økning i reginens kraftprduksjn på m lag 162 GWh. Trms Kraft Nett har søkt m knsesjn fr utbygging av ny 132 kv-ledning på 41

44 strekningen Steinnes Skarmunken fr å kunne ivareta ny kraftprduksjn. Ved Skarmunken ønsker man å bygge et nytt kblingsanlegg slik at msøkt ledning kan kbles til eksisterende 132 kvledning Ullsfjrden trafstasjn Hungeren. Ttal kstnadsramme 91 milliner. Frnybar energiprduksjn tidevann- g vindkraft Energiprduksjn i tilknytning til bruknstruksjnene er et ptensiale sm bør utredes, vi tenker da på frnybare energikilder sm tidevannsstrøm. Strømmen i Skarmunken g inn til Kjsen er sterk, så ptensialet fr å utnytte tidevannskraft vurderes sm svært interessant. Det finnes gde teknlgiske løsninger i dag sm kan mnteres på brpilarene. Også vindfrhldene i Ullsfjrden er gde fr vindkraft. Trms Kraft har tidligere inngått avtale med lkale grunneiere m utvikling av en vindkraftpark i mrådet. Dette prsjektet ble av ulike grunner ikke realisert, men de pplyser at et nytt prsjekt vil være svært interessant. Trms Kraft mener at tidevanns- g vindkraftprsjekter i tilknytning til bruene på Ullsfjrdfrbindelsen vil være interessant. Det ligger gdt til rette fr nye prsjekter basert på utnyttelse av frnybar energi i Ullsfjrden, frdi man har tilgang til verføringsnett i nærheten. Trms Kraft Nett AS planer m ppgradering av verføringsnettet i Ullsfjrden bidrar ytterligere til at utnyttelse av frnybar energi i Ullsfjrden kan bli lønnsm. Lerøy Aurra AS, Skjervøy - I 2011 gikk tnn laks ut fra anlegget med bil. Halvparten til Narvik. - I 2013 ventes en frdbling fra 2011 til tnn tilsvarende vgntg med laks. - Oppkjøp i ppdrettsanlegg i Finnmark frventes å gi sterk ekspansjn ved slakteriet på Skjervøy. - Planlegger økt viderefredling ved anlegget - Bilene sm lsser laksen i Narvik tar stykkgds tilbake til Trmsø g går tm derfra til Skjervøy. - I dag kjører de aller fleste via Nrdkjsbtn. Med UFB regner bedriften med kun å bruke denne transprtveien Trmsø-Skjervøy. - Med dagens trafikk på 3500 vgntg årlig vil altså 1750 vgntg benytte UFB. - Med en liknende vekst med t/årlig i 2019/20, tilsvarende vgntg. - Andelen med tg kan da økes til f.eks 60 %, hvilket betyr at 4740 vgntg vil bruke UFB i 2019/20, gitt at frbindelsen er realisert. Det gir 13 vgntg pr dag. - Et vgntg utgjør fire persnbilenheter hvilket vil si at årsdøgntrafikken (ÅDT) Ullsfjrdfrbindelsen g næringsmidler Oppdrett Tidligere har fjrden vært ansett sm en uegnet lkalisering fr havbruk på grunn av beliggenhet mt nrd. De senere års utvikling av utstyr til ppdrett, har endret dette. Det er nå igangsatt et arbeid med sikte på å utvikle en kystsneplan fr Trmsøreginen. Denne vil bidra til å 42

45 identifisere mulige lkaliseringer fr havbruksaktivitet. Det er flere aktører sm ønsker å lkalisere seg i fjrden. Oppdrettsnæringen har strt behv fr transprt av ferdige varer, emballasje, utstyr etc. I faktabksen sm viser transprtbehvet til Lerøy i Skjervøy. Det er behv fr gjennmgangstrafikk fra Trmsø g nrdver, men gså internt i Ullsfjrden vil det utvikles næringsvirksmhet sm vil ha transprtbehv. Sm tidligere nevnt ligger det et piltutsett fr tareppdrett i fjrden. Dette anlegget kan, ved gd tilvekst, bli et betydelig innslag i fjrden. Det frskes på en rekke nye ppdrettsarter g bimarin prdukter fr kmmersiell prduksjn. Med sin størrelse, arealtilgang g beliggenhet, vil Ullsfjrden være en ptensiell lkalisering. Fiskeri mennesker. I tillegg var det en str rekeflåte. Deler av dette fiske har blitt revitalisert på slutten av dette tiåret. Dette skyldes i hvedsak etablering av en rekefabrikk på Lenangsøyra samt svært gdt rekefiske i ytre deler av Lyngenfjrden. Spesielt uttransprt av reker frdrer en bedre kmmunikasjn enn dagens, med stadig stengte veier g rasfare. I mrådet er det et fiskemttak i Oldervika sm er i drift g framstår sm vitalt. Det er et nedlagt fiskemttak i Sørfjrden med kaianlegg. Fiskebruket i Nrd- Lenangen ble nedlagt på slutten av 1990-tallet. Det er startet bygging av et fiskemttak på Lenangsøyra, men arbeidet har delvis stppet pp. Fartøyregisteret hs Fiskeridirektratet viser at det er 53 fiskefartøy registrert tilhørende pstnumre i Ullsfjrden. Sm vi ser av grafen under er de fleste båtene mellm 5 g 11 meter. Det er et rederi med større fartøy lkalisert til Nrd-Lenangen. Ytre deler av Lyngen har histrisk hatt sterke røtter i fiskerinæringen. Det var fram til 2006 t stre rekefabrikker i mrådet, sm sysselsatte ver ,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 lengde Fartøylengde i meter, snitt = 10,5 Figur 6 Fartøylengde Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS På Jægervatn er det fisk i vannet g tilhørende elv, primært ørret g røye. Elva 43

46 på Breivikeidet er lakseførende g har tatt seg pp de senere år. Det er uvisst hvilke skader på bestanden brkaset på Breivikeidet har medført. Fiskerirelatert infrastruktur Det er gdt utbygd kaiinfrastruktur i hele mrådet: Jøvik-Lageret har 63 meter betngkai med ttalareal på 1650 m2 g 7 meters dybde. Her er det gså lagerbygg, stre uteareal, tanker fr lagring, verksted g mbilkran På Olderbakken er det beredskapskai med flytebrygge I Reiervika er det et nedlagt fiskemttak med en kmmunalt finansiert kai I Tyttebærvika er det bygd ut en industrikai tilknyttet grusuttak I Lattervika er det ml g flytebrygge På Lenangsøyra er det ml g fiskerihavn tilknyttet rekefabrikken I Nrd-Lenangen er det ml med fiskefartøy. Det er søkt midler fr å få mudret dette mrådet I frbindelse med den nedlagte rekefabrikken er det en dypvannskai. Denne kaia har fått tilskudd fra Trms fylkeskmmune fr renvering til kmmunal kai Ved en veiutbygging vil denne infrastrukturen få en revitalisering g kunne tilby helt nye arbeidsplasser innenfr industriutvikling. Landbruk Primærnæringene står sterkt i mrådet, med unge, kmpetente g ambisiøse bønder, ptensial fr skguttak g nisje- prduksjn av lkal mat g muligheter fr flere etableringer. Veiene representerer en hemsk fr transprt av prdukter ut av mrådet. Mineraler Statsråd Giske har lagt fram mineralstrategi fr Nrge vinteren Regjeringens mål fr mineralnæringen er: 1. En verdiskapende g lønnsm mineralnæring med gd vekstkraft. 2. Nrsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige g aktivt søke fremtidsrettede løsninger. 3. Frutsigbar g effektiv saksbehandling skal være en rettesnr fr alle statlige, reginale g kmmunale myndigheters praktisering av regelverk verfr næringen. 4. Vekstkraften i næringen skal styrkes gjennm frtsatt satsing på mineralkartlegging, tilgang på infrmasjn m nrske mineralressurser, bedre ressursplanlegging, frtsatt utvikling av mineralfrvaltningen g satsing på kunnskap g tilgang på kmpetent Artic Pukk g Grus, Elnar Jhansen - Pukk g grus fra Tytterbærvika i Lyngen - Frsendelser til Trmsømarkedet med båt - Ptensielt salg av tnn finere masser til Trmsø-mrådet. Nyvegen vil bli ca 55 km til dette stre nærmarkedet. - Hvert vgntg tar 30 tnn hvilket gir 3333 trailerlass årlig. Det gir en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 9 trailere. Hver trailer teller sm fire persnbiler g dette betyr det en økning i ÅDT på 36 persnbilenheter. 44

47 arbeidskraft. De fleste gjenstander vi mgir ss med, innehlder mineraler. Vegutbygginger g teknlgiske prdukter, er vi avhengige av mineralske råstffer. Vekst g stabilitet i verdensøknmien frutsetter gd tilgang på mineraler. Nrske fjell innehlder stre verdier i frm av mineralressurser. Økt internasjnal etterspørsel etter mineraler g metaller har gitt høyere priser g ført til mer interesse fr nrske mineralressurser. Det er økende ptimisme i mineralnæringen, g mange mineralbedrifter jbber aktivt fr å utnytte mulighetene sm ligger i nrske fjell. Nrges gelgiske undersøkelse startet i 2011 et fireårig kartleggingsprgram fr gefysisk kartlegging av Nrd-Nrge. Når kartleggingsprgrammet er sluttført, vil m lag tre fjerdedeler av Nrd-Nrge være gefysisk kartlagt. Lyngsalpemassivet er freløpig ikke kartlagt, men vi vet at det er mye gabbr i fjellene. Flere aktører har drevet med uttak av pukk g grus på begge sider av Ullsfjrden både på Frnes g i Tyttebærvika. Det gjøres i disse dager betydelige investeringer fr å masseprdusere stein. Det er str etterspørsel etter stein g kvaliteten på det sm leveres fra Lyngsalpene er spesielt gd, både fr bruk i vegutbygging g i frhld til ffshre petrleumsvirksmhet. ULLSFJORDFORBINDELSEN OG POLITIKK Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS Nrsk mineralnæring msatte i 2011 fr 12,4 mrd. krner g hadde ansatte. De viktigste delene av næringen målt i msetning er byggeråstffer (pukk g grus) med 4,7 mrd. krner i msetning, industrimineraler med msetning på 2,9 mrd. krner, metaller (hvedsakelig jern) med 2,5 mrd. krner i msetning, kull fr 1,4 mrd. krner g naturstein fr 900 mill. krner. Næringen er en utpreget distriktsnæring, med Rgaland, Nrdland, Finnmark g Møre g Rmsdal sm de viktigste fylkene målt i antall ansatte g msetning. Vi br langt mt nrd, med stre gegrafiske avstander g et til tider ugjestmildt klima. Dette frdrer gd infrastruktur i frm av vei, havner, flyplasser g knutepunktfasiliteter, g det frdrer gde lgistikksystemer fr frakt av passasjerer g gds til lands, til vanns g i luften. Regjeringens verrdnede mål fr samferdselsplitikken er: «å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert g miljøvennlig transprtsystem sm dekker samfunnets behv fr transprt g fremmer reginal utvikling». Ut fra det verrdnede målet fr samferdselsplitikken, er det avledet fire hvedmål sm mfatter framkmmelighet, sikkerhet, miljø g universell utfrming. Transprt g gdt utbygd infra- 45

48 struktur står sentralt i ppfyllelsen av regjeringens ambisjner i nrdmrådene. I Nrdmrådemeldingen er satsing på vegnettet høyt priritert, hvr det understrekes at «regjeringen vil, gså i samarbeid med våre nabland, videreutvikle infrastrukturen i nrd fr å støtte pp m næringsutvikling». Dette knytter seg til et ønske m å binde Barentsreginen bedre sammen. Viktigheten av aksen mellm grensen Nrge g Russland g Hammerfest g Trmsø framheves. Nrdmrådene Samferdselsministeren mttk 22. juni 2011 en utredning m infrastrukturen i Nrdmrådene. Utredningen er en del av arbeidet med ny NTP fr , g en særskilt gjennmgang av transprtinfrastrukturen i nrdmrådene. Målet er å framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag fr beslutninger m infrastrukturutvikling i nrd. Rapprten slår fast at: Næringslivet i Nrd-Nrge kan stå fran en betydelig vekst g utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- g bergverksnæringen g petrleumsnæringen. Reiselivsnæringen er gså inne i en psitiv utvikling. Transprtsystemet bør tilrettelegges fr å understøtte næringsutviklingen. Str økning i næringsaktivitet i landsdelen vil trenge et gdt vegnett med mu- ligheter fr frutsigbar g sikker transprt. I rapprten identifiseres Trmsø sm en vekstregin sm frdrer et vegnett sm er ptimalt i frhld til nærings- g samfunnsutviklingen i landsdelen. Rapprten framhever at det er flere frslag til utbedringer av fylkesvegnettet fr å bedre tilgjengeligheten mellm Trmsø g mlandet, g understreker følgende m Ullsfjrdfrbindelsen: Fv 91 mellm Trmsø g Lyngen, g med ferjefrbindelsen ver Lyngen, er alternativ rute til Nrd-Trms. Reisetiden kan reduseres ved bygging av Ullsfjrdfrbindelsen, sm i tillegg vil gi rassikring g styrket grunnlag fr en mer funksjnell arbeidsmarkedsregin. Et langsiktig mål er en ferjefri kystveg fra Sør-Trms til Nrd-Trms. Viktige tiltak fr å utvikle vekstreginen: - Bygging av fv 91 Ullsfjrdfrbindelsen Fv 91 Ullsfjrdfrbindelsen er viktig fr å styrke vekstreginen sm et felles bg arbeidsmarked g det er intensjn m å utarbeide en knseptvalgutredning fr prsjektet. (s 80) I 1994 utredet Statens vegvesen Ullsfjrdfrbindelsen g knkluderte med at den burde realiseres. De ppsummerte prsjektet sm følger: En utbygging av Ullsfjrdfrbindelsen g innkrting av fergefrbindelsen ver Lyngen fremstår sm så vidt interessant at vi vil anbefale en videre planlegging av prsjektet. Ut fra en samlet vurdering anser vi derfr delprsjekt 3 sm det Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS 46

49 mest interessante å bygge ut. Kmmunedelplan bør utarbeides med tanke på fast frbindelse ver Ullsfjrden g innkrting av fergesambandet ver Lyngen. I et snevert perspektiv vil Ullsfjrdfrbindelsen knytte sammen bygdene på østsiden av Ullsfjrd med bygdene på vestsiden, g gi innbyggerne krtere reisetid til Trmsø by. Bygdene i Ullsfjrden vil gså bli knyttet sammen med bygdene på vestsiden i Lyngen kmmune g gi krtere reisetid til fr eksempel Lyngseidet. I et litt større perspektiv vil innbyggere i Lyngen g i Nrd-Trms få krtere reisetid til Trmsø. Ved å snu på reiseretningen vil gså innbyggere g turister i Trmsø få en frutsigbar g vesentlig krtere reisetid til Nrd-Trms. Nasjnal transprtplitikk Nasjnal Transprtplan fr periden ble framlagt fra regjeringens side 12. april Regjeringens mål er å bedre framkmmelighet, redusere avstandskstnadene fr å styrke knkurransekraften i næringslivet g bidra til å ppretthlde hvedtrekkene i bsettingsmønsteret. Man ønsker et mderne transprtsystem sm gjør trafikkavviklingen enklere, raskere g sikrere. Dette skal bidra til å styrke næringslivets knkurransekraft, bedre bymiljø g reginal utvikling. En rbust infrastruktur med gd standard vil gså bedre trafikksikkerheten g gjøre at transprtsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Nrges næringsstruktur er preget av energisektren g råvareleveranser. Glbaliseringen g tilhørende mstillinger av næringsliv, handel g lgistikk påvirker transprtmfang, transprtmønster g transprtmiddelfrdeling i Nrge. Øknmien er i str grad basert på utstrakt handel med utlandet. Regjeringens mål fr transprt Utvikle et mderne g framtidsrettet transprtsystem sm gjør det enklere, raskere g sikrere å reise g frakte gds i framtiden. Sørge fr et rbust transprtnett fr å håndtere transprtutviklingen g bidra til å realisere lavutslippsamfunnet. Regjeringen vil utvikle transprtsystemet slik at de miljøskadelige virkningene av transprt blir begrenset. Utvikling av nye metder sm gjør at det kan beregnes klimagassutslipp fra utbygging g drift av infrastrukturen. Utvikle et helhetlig transprtnett sm bygger på frdelene ved de ulike transprtfrmene g styrker samspillet mellm dem. Utvikle et transprtsystem sm binder sammen reginer g landsdeler, bidrar til rbuste b- g arbeidsmarkedsreginer, gir gd framkmmelighet g bidrar til effektiv næringstransprt gjennm gde kplinger til gdsknutepunkt av nasjnal betydning. Hvedutfrdringen i spredtbygde mråder er å tilby gde g pålitelige transprtløsninger, mens utfrdringen i de stre bymrådene er knyttet til å sikre tilstrekkelig framkmmelighet g bidra til et bedre bymiljø. I lkalsamfunn med lavt flketall g liten bredde i arbeidsmarkedet er det viktig å sikre gde g 47

50 trygge samband til nærmeste by eller tettsted. Bedre transprtløsninger bidrar til å utvikle rbuste g attraktive arbeidsmarkeder. Kpling av arbeidsmarkeder (reginfrstørring) gjennm veginvesteringer er viktig fr reginal utvikling. Reginfrstørring ppnås ved et frbedret transprtilbud, fte innkrting avvegavstand g frbedret kllektivtransprt, sm frkrter avstander g reduserer reisetider. Fr arbeidstakere åpnes et større mråde fr dagpendling innenfr akseptable reisetider g tilfanget av arbeidsplasser øker. Fr næringslivet bidrar reginfrstørring til å øke tilgangen på arbeidskraft. En kpling g utviding av arbeidsmarkeder øker ptensialet fr å skape flere kmpetansearbeidsplasser i distriktene. Regjeringens hvedgrep er å priritere tiltak fr bedre kapasitet g et mer rbust vegnett i distriktene, mens det i g mkring bymrådene er lagt mest vekt på å utvikle et effektivt kllektivtilbud g økt tilrettelegging fr syklister g ftgjengere. Et gdt utbygget vegnett er avgjørende fr stre deler av næringslivets transprter g fr å legge til rette fr livskraftige reginer der flk kan b g arbeide. Utenfr g mellm de stre byene har transprten andre utfrdringer g løsninger enn i de tettest beflkede mrådene. Fr å nå regjeringens mål m livskraftige reginer der flk kan b g arbeide, g et næringsliv sm kan gi arbeidsplasser lkalt, må transprten være effektiv g tilpasset lkale transprtbehv. Det er viktig med et transprttilbud sm tilrettelegger fr daglige pendlingsreiser i et strt nk mland. I tiårsperiden summerer samlet satsing på veg g jernbane i de tre nrdligste fylkene seg til 26,6 mrd. kr. Av dette utgjør bmpenger 4 mrd. kr. De sammenhengende tiltakene på E6 i Helgeland gir gd vegstandard sør fr Saltfjellet. Regjeringens satsing på E10 bedrer vegfrbindelsen fr både Vesterålen g Lften. I Nrdland g Trms gjøres utbedringer på viktige fjellverganger. Med ferdigstillingen av E6 vest fr Alta vil E6 strt sett ha gd standard i Finnmark g ny Tana bru fjerner en betydelig flaskehals fr trafikken i Øst-Finnmark. Utbygging av E105 bedrer frbindelsen mellm Kirkenes g Russland. Reginene sm transprtetatene g Avinr viser til er: Helgeland, utpreget industriregin, str innen havbruk g ffshrevirksmhet Bdø Salten, utdannings- g administrasjnssenter, industri Midtre Hålgaland, flere sentre, industri, transprt g fiskeri/havbruk Trmsø med mland, utdannings- g administrasjnssenter, frskning, fiskeri/havbruk Hammerfest Alta, petrleum, utdanning, fiskeri, handel g service Kirkenes Varanger, administrasjn, industri, fiskeri, nærhet til Russland I alle de nevnte reginene er reiselivet en betydelig næring sm bidrar til verdiskaping. Ved Trmsø lufthavn, Langnes, planlegger Avinr kapasitetsutvidende tiltak. Figur 7 Målstruktur fra NTP Flere steder i landet er veger svært utsatt fr skred. Dette skaper utrygghet g ufrutsigbar framkmmelighet g får stre negative følger både fr jbb- g sklereiser. Næringslivet påføres ekstra kstnader sm følge av stengte eller usikre veger. Sikring av skredutsatte 48

51 mråder er derfr viktig fr å ppretthlde spredt bsetting g sikre at gds kan transprteres på en effektiv g frutsigbar måte. Regjeringen er tydelig på at det trenges verføringer fra staten. Fr at staten skal bevilge penger til å bygge ut veger, er en nødt å ha et lkalt engasjement g en bestilling av vegutbyggingen. Bsetting g næringsliv i Trms er i all hvedsak lkalisert i kystnære mråder. På trss av dette mangler Trms en fast vegfrbindelse langs kysten. Næringsutviklingen i nrd vil knsentreres til kystg havrettet aktivitet g transprt. Det er en frventing m betydelig vekst i næringer sm sjømat g bimarine næringer, gruve g bergverk, petrleum g petrleumsrelatert industri samt reiseliv. Økt trafikk gjennm Nrdøstpassasjen, Svalbardmrådet g Plhavet vil medføre endringer i transprtbehv g krav til nye transprtløsninger. Trmsø er kmpetansehvedstaden i nrd g derfr svært viktig fr den øvrige landsdelen. Det er behv fr å gjennmføre tiltak sm gir reginfrstørring, mer rbuste b- g arbeidsmarkedsreginer g gd effekt fr næringslivets gdstransprt. Ullsfjrdfrbindelsen vil frkrte reiseavstanden mellm Trmsø g Nrd- Trms med ca 120 kilmeter, samt gi Lyngen fast g stabil vegfrbindelse til Trmsø. Frbindelsen vil gi en betydelig reduksjn i miljøutslipp, hvr distanseinnsparingen frsiktig er anslått til 9,6 milliner bilkilmeter pr år. Innsparingen tilsvarer tnn CO2 g 15 tnn NOX pr år. Det anslås at man vil spare 1,35 milliner liter drivstff pr år. Ullsfjrdfrbindelsen er en gd løsning på flere sikkerhetsprblemer. Det gjelder i frhld til rasfare, belastning på E8 g evakueringshastighet knyttet til Nrdnesfjellet (tsunami). Frbindelsen vil gi beflkningen g næringsliv i reginen en trygg g frutsigbar frbindelse. Den representerer en alternativ innfartsåre til Trmsø. Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS 49

52 Utbygging av Ullsfjrdfrbindelsen er løsningen på de ambisjner sm strting g regjering har på vegne av nrdmrådene. Den vil gi en betydelig reginfrstørrelse hvr byen g mlandet vil fungere sm felles arbeidsmarked g hvr ffentlige tjenestetilbud kan ptimaliseres. Den vil ha en vital betydning fr næringslivet i reginen gjennm tilgang til kvalifisert persnell g kmpetanse tilknyttet Universitetet i Trmsø. Den vil skape stre muligheter fr næringsliv langs kysten av reginen, spesielt med tanke på reiseliv g sjømatnæringene. Ullsfjrdfrbindelsen vil knytte Trmsø, Nrd-Trms, Finnmark g Russland tettere sammen. Det er sånn sett første byggetrinn på nrdmrådeveien, hvr regjeringen har tatt til rde fr krteste vei Trmsø - Murmansk. Ullsfjrdfrbindelsen vil bli en viktig frbindelsesåre ver land fr å knytte sammen nrdmrådene. Frbindelsen representerer gså ppstart på bygging av en ytre kystriksvei i hele Trms fylke. Nrdmrådemeldingen I strtingsmelding 7 ( ) fra Utenriksdepartementet, Nrdmrådemeldingen, er styrket infrastruktur gjennm satsing på vegnett priritert: «Regjeringen vil, gså i samarbeid med våre nabland, videreutvikle infrastrukturen i nrd fr å støtte pp m næringsutvikling» I Nrdmrådemeldingen understrekes betydningen av å følge pp Nasjnal transprtplan , sm innehlder en rekke prsjekter av str strategisk betydning fr utviklingen i nrdmrådene, hvr man framhever å arbeide fr en transprtinfrastruktur mellm Nrge g nablandene sm binder Barentsreginen bedre sammen. 50

53 Ullsfjrdfrbindelsen er i utgangspunktet Trms fylke sitt ansvar. Staten har i frbindelse med nrdmrådesatsingen tatt til rde fr etablering av krteste veg Trmsø- Murmansk g Trmsø- Hammerfest. Innkrtingen starter med Ullsfjrdfrbindelsen. I infrastrukturutredning nr. 2 (Naimakutredningen) er Ullsfjrdfrbindelsen psitivt mtalt g man tar til rde fr fergefri frbindelse mellm Sør-Trms g Nrd-Trms. Hvis staten følger pp disse intensjnene vil det kunne bety at gså statlige bevilgninger er aktuelle fr Ullsfjrdfrbindelsen. I strtingsmelding 7 ( ) fra Utenriksdepartementet, Nrdmrådemeldingen, er styrket infrastruktur gjennm satsing på vegnett priritert: 13. Regjeringen vil, gså i samarbeid med våre nabland, videreutvikle infrastrukturen i nrd fr å støtte pp m næringsutvikling Pririteringer videre: Følge pp Nasjnal transprtplan , sm innehlder en rekke prsjekter av str strategisk betydning fr utviklingen i nrdmrådene; - Arbeide fr en transprtinfrastruktur mellm Nrge g nablandene sm binder Barentsreginen bedre sammen. - Følge pp frslag til knkrete utbedringer av transprtinfrastrukturen i nrd gjennm arbeidet med Nasjnal transprtplan Fra Regjeringens nrdmrådesatsing (2009) har Ullsfjrdfrbindelsen en naturlig plass. Frbindelsen vil kutte av- standen fra Trmsø til Nrd-Trms g Finnmark med ca 120 km: Fr å styrke frbindelsen mellm Russland g mråder lenger vest g sør i Nrd-Nrge er det viktig med utbedring av riksveinettet i Finnmark g Trms både i retning Russland g Finland. Spesielt aksene mellm grensen Nrge g Russland g Hammerfest g Trmsø er viktige. Lyngen Reker, Bjørn Arild Olsen 4 biler hver dag leverer ferske reker fra fabrikken, ca 1200 tnn i året Bilene går til Trmsø, Bdø, Alta, Skjervøy Ca 90 % av råstffet leveres til fabrikken med bil, 10 % med båt T biler pr uke fra mars til august leverer ferske reker til Osl I tillegg kmmer leveranser av emballasje g annen transprt i frbindelse med driften Dette henger sammen med følgende argumentasjn fra Nrdmrådemeldingen ( ): Økt maritim aktivitet gir gså muligheter fr utvikling av service g støttefunksjner i nrske havner. Regjeringen ser svært psitivt på at støttefunksjner på land fr maritime g ffshre aktiviteter flytter nrdver. Trmsø havns investering fr å kunne ta større vedlikehldsppdrag på plattfrmer sm pererer i nrdlige farvann er et eksempel på en spennende strategisk psisjnering. I tråd med tiltak mtalt i Nye byggesteiner i nrd ga Fiskeri- g kystdepartementet, i samarbeid med Olje- g energidepartementet, Kystverket i ppdrag å utrede alternativer fr lkalisering av en mulig ljebase i Øst-Finnmark. 51

54 En slik base vil kunne betjene ljeg gassindustri g maritim transprt i Barentshavet. Kystverkets rapprt fra 2010 knkluderer med at flere av havnene i Øst- Finnmark kan, med større eller mindre investeringer i infrastrukturen, vurderes sm mulige service- g basehavner (Kirkenes, Vadsø, Vardø (Svartnes), Båtsfjrd, Berlevåg g Kjøllefjrd). Av de eksisterende havnene er det imidlertid bare Kirkenes sm kan ppfylle de krav sm stilles til større ilandføringsanlegg g petrleumsanlegg. Fr å styrke Kirkenes sm knutepunkt i Øst-Finnmark pririterer regjeringen en ppgradering av E105 mt Russland. Ullsfjrdfrbindelsen vil bli en viktig frbindelsesåre ver land fr å knytte sammen fremtidig satsing på Trmsø sm destinasjn fr vedlikehldsppdrag med en ljebase i Øst-Finnmark. Samferdselsministeren mttk 22. juni 2011 en utredning m infrastrukturen i Nrdmrådene. Utredningen er en del av arbeidet med ny NTP fr , g en særskilt gjennmgang av transprtinfrastrukturen i nrdmrådene. Målet er å framskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag fr beslutninger m infrastrukturutvikling i nrd. understøtte næringsutviklingen. Str økning i næringsaktivitet i landsdelen vil trenge et gdt vegnett med muligheter fr frutsigbar g sikker transprt. Utfrdringen blir å bedre trafikksikkerhet g fremkmmelighet på vegnettet. Den viktigste frbindelsen nrd-sør innenlands er E6. Det svenske g finske vegnettet er en frutsetning fr effektive internasjnale vegfrbindelser til g fra Nrd-Nrge. E105, sm er landets eneste direkte vegfrbindelse til Russland, får stadig større betydning fr kntakten mellm landene. Den økende næringstransprten vil stille strenge krav til regularitet. Rassikring g utbedring av strekninger med høyfjellsprblematikk er viktige tiltak. Av beredskapshensyn må mkjøringsruter fr riksvegnettet vektlegges sterkere. Den sterke trafikkveksten g en stigende andel med brede, lange g tunge kjøretøyer, krever mfattende tiltak. Den ekstra aktivitetsveksten i næringslivet sm er mtalt i denne rapprten, gjør at planlagte tiltak på vegnettet bør frseres. I rapprten identifiseres Trmsø sm en vekstregin, g sm frdrer et vegnett sm er ptimalt i frhld til rllen reginen har fr nærings- g samfunnsutviklingen i landsdelen. Rapprten framhever at det er flere frslag til utbedringer av Rapprten slår fast at: Næringslivet i Nrd-Nrge kan stå fran en betydelig vekst g utvikling. Det ventes vekst i sjømatnæringen, gruve- g bergverksnæringen g petrleumsnæringen. Reiselivsnæringen er gså inne i en psitiv utvikling. Transprtsyste- met bør tilrettelegges fr å 52

55 Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS 53

56 fylkesvegnettet fr å bedre tilgjengeligheten mellm Trmsø g mlandet, g understreker følgende m Ullsfjrdfrbindelsen: Fv 91 mellm Trmsø g Lyngen, g med ferjefrbindelsen ver Lyngen, er alternativ rute til Nrd-Trms. Reisetiden kan reduseres ved bygging av Ullsfjrdfrbindelsen, sm i tillegg vil gi rassikring g styrket grunnlag fr en mer funksjnell arbeidsmarkedsregin. Et langsiktig mål er en ferjefri kystveg fra Sør- Trms fylkeskmmune Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS Trms til Nrd-Trms. (s 38) Viktige tiltak fr å utvikle vekstreginen: Bygging av fv 91 Ullsfjrdfrbindelsen.(s 41) Fv 91 Ullsfjrdfrbindelsen er viktig fr å styrke vekstreginen sm et felles b- g arbeidsmarked g det er intensjn m å utarbeide en knseptvalgutredning fr prsjektet. (s 80) I et nrdmrådeperspektiv, vil Ullsfjrdfrbindelsen kunne representere starten på en innkrting av hvedferdselsårene mellm Trmsø, Finnmark, Finland g Nrdvest-Russland, slik følgende kart skisserer: Trms fylkeskmmune understreker at fylket har flere stre uløste ppgaver på det øvrige riksvegnettet g fylkesvegnettet. Prblemstillinger sm må løses er i hvedsak knyttet til frbedring av kmmunal drift g til å knytte kmmuner tettere sammen med sentrale deler av fylket. En nylig rapprt i 2013 knkluderte med at fylket har et etterslep på nærmere 7,7 milliarder krner knyttet til vedlikehld. Ullsfjrdfrbindelsen har blitt satt på dagsrden i fylket, g løftet til nasjnalt plitisk nivå gjennm uttalelser til Nasjnal transprtplan Det er gså svært viktig at Ullsfjrdfrbindelsen er nevnt særskilt i tiltredelseserklæringen til fylkesrådet under verskriften «Samferdsel»: Fylkesrådet ønsker å satse på en utbygging av samferdselstilbudet i Trms, g sammen med landsdelen g reginen fr øvrig, tilrettelegge fr transprtkrridrer sm gir vårt næringsliv g ss sm innbyggere flere muligheter, enklere hverdag g større ptensiale fr verdiskaping, bsetting g næringsutvikling. En gd kllektivtransprt vil gså bidra til mer effektive g miljøvennlig 54

57 transprtløsninger i g mellm byene g sentrene i fylket. Fylkesrådet ønsker å priritere følgende mråder innen dette saksmrådet: Følge pp veiplanen med fkus på pprustning g vedlikehld. Løfte frem Ullsfjrdfrbindelsen fr å styrke aksen Trmsø Alta (vår uthevning). Etablere et utviklingsselskap fr Nrdlysbanen fr trase Finland Skibtn - Trmsø. Utarbeide en plan fr kllektivtrafikken i distriktet g i byene. Utrede helårsdrift fr fergefrbindelsen Brenshlmen - Btnhamn. Videreutvikle satsningen på gang- g sykkelveier. Jbbe fr at Trms får en rettmessig andel av midlene i NTP. Bedre kmmunikasjnen øst - vest på Nrdkaltten. Opprette Ungdmskrtet Ttal til 500 krner innen Etablere hurtiggående ferge ver Lyngenfjrden (vår uthevning). I Trms fylkeskmmune sin uttalelse til ny nasjnal transprtplan vektlegges Ullsfjrdfrbindelsen; Ullsfjrdfrbindelsen (UFB) vil være en Bi Arctic, Jøvik, datterselskap av Akva-ren Skal hente matavfall fra Trms g Finnmark Ca 2-3 biler a 52 tnn hver dag inntransprt av råstff Oppretter nå egen fergetransprt til Jøvik pga vegstandarden g usikkerheten i frbindelse med rasfare svært viktig ny fergefri frbindelse mellm Trmsø g Lyngen sm vil binde vekstreginen sammen. Frbindelsen vil måtte skapes i nært samarbeid mellm stat, fylkeskmmune, kmmunene Trmsø g Lyngen g næringsinteresser. UFB vil skape vilkår fr en funksjnell arbeidsmarkedsregin, nye næringer, effektiv transprt g vekst i eksisterende næringsliv spesielt reiselivsnæringen. UFB bør gis høy priritet i Regjeringens nrdmrådestrategi g i NTP Trms fylkeskmmune vil derfr igangsette prsessen med å få gjennmført en Akva-ren, Stephan Hffmann, lgistikk/salg Ensilasje fra fiskeprduksjn 3 biler daglig 5 dager i uka, 50 uker i året transprterer råvarer g ferdige prdukter til g fra Djupvik i Kåfjrd. Mye av denne transprten ville gått ver Ullsfjrdfrbindelsen m den ble realisert. Knseptvalgutredning (KVU) i Ullsfjrdfrbindelsen vil bli en meget psitiv tilvekst til fylkets vegnett. Frbindelsen vil knytte fylket tettere sammen g redusere avstanden mellm Nrd- Trms g Trmsø med ca. 120 km. Den vil bidra til å skape en str g kraftfull regin, sm vil styrke Trms fylke. Den kan bidra til målppnåelse fr Fylkets viktigste vegplitiske målsettinger, blant annet gjennm reduserte utslipp av kulldiksyd g Nx. Fast veifrbindelse g avkrting av reisetid vil bidra til å knytte fylkets eksisterende g ny vekstmråder nærmere Murmansk g Hammerfest. Trms fylkeskmmune har utarbeidet en nrdmrådestrategi sm skal legge vekt på å bygge rbuste g attraktive sam- 55

58 funn ved å fkusere på at landsdelens ressurser g muligheter utnyttes i fellesskap. Det understrekes at gd infrastruktur fr samferdsel er en frutsetning fr et aktivt nærings- g samfunnsliv. Det er stre utfrdringer knyttet til transprt g samferdsel i nrdmrådene: Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS Fiskeri- g havbruksnæringen er avhengig av et bedre vegnett g mulighet til flytransprt av fisk Reiselivsnæringen trenger først g fremst en vel fungerende lufttransprt til rimelige priser, g gde frhld fr cruisetrafikken g et sikkert g effektivt vei- g fergetilbud Utviklingen innen lje g gass stiller økte krav til sjøsikkerhet g ljevernberedskap i nrdmrådene. Oljetransprten fra Russland har allerede medført økt trafikk utenfr nrskekysten. Åpningen av nye lje- eller gassfelt i nrdmrådene vil øke trafikken enda mer. Det vil gså bli mer aktuelt med mlastning av lje fra skip til skip eller ved land. Når etableringen av Stckmann-feltet kmmer i gang, øker kravene først g fremst til den maritime infrastrukturen På lengre sikt kan eventuelle endringer i gdstransprtstrømmene mellm Asia, Eurpa g Amerika gi nye utfrdringer Hvis Nrdvestpassasjen blir åpnet fr 56

59 sjøtransprt deler av året, kan det resultere i vesentlig økt sjøtrafikk i nrdmrådene g økte utfrdringer fr sikkerhet g miljø Blir det aktuelt å transprtere gds med tg fra Asia til havner i Nrge fr videre transprt til Amerika, vil dette stille høye krav til jernbanens g havnenes infrastruktur Næringsfreningene Den 24. juli 2007 skrev Næringsfreningene i Trmsø g Lyngen følgende felles uttalelse: Utbygging/utbedring av RV 91, den så- kalte Ullsfjrdfrbindelsen i Trms. Ovenfr nevnte veistrekning, RV 91 mel- lm Ramfjrd g Lyngseidet, er en svært viktig samferdselsåre mellm Trmsø g Nrd-Trms/Finnmark. Dessverre er det stre variasjner i standarden på nevnte veistrekning g under spesielle frhld skaper veien prblemer fr tungtrafik- ken. Partier av RV 91 er i tillegg fte stengt m vinteren på grunn av snøras g fare fr ras. Lyngen Næringsfrening er blitt gjrt kjent med at det den ble avhldt et møte på Vegkntret i Trms ang. fremdrift g planlegging av utbed- ring av venfr nevnte veistrekning. Lyngen Næringsfrening har i møte in- frmert Næringsfreningen i Trmsø Re- ginen m møtet g beslutningen der m å starte en KS1 prsess tidligst i På møtet den 1. september 2006 var en gså enige m at Lyngen kmmune, Trmsø kmmune, Trms Fylkeskmmu- ne g Statens Vegvesen skulle bidra med kr ,- hver til denne første pr- 57

60 sessen. Dette frdi det ikke er avsatt planleggingsmidler til prsjektet idet dette freløpig ligger utenfr rammene i NTP De t næringsfreningene vil på det sterkeste anmde Statens Vegvesen m å gjøre sitt ytterste fr at prsjektet kmmer i gang så frt sm verhdet mulig. Vår begrunnelse fr anmdningen er sm følger: I denne sammenheng må en fastslå at RV 91 er en stamvei mellm vekstsenteret Trmsø g Nrd-Trms/Finnmark g vil derved ha str betydning fr utviklingen i nevnte mråder sm begge i aller høyeste grad har behv fr en utvikling. Fr så vel Nrd-Trms sm fr Vest-Finnmark må RV 91 ha str betydning sm en reginal bærebjelke i sammenheng med næringsutvikling. Dagens RV 91 går gjennm et mråde sm er velkjent fr sin natur g besøkes hvert eneste år av en betydelig mengde turister. Lyngen halvøya er etablert sm et vernemråde g en frventer derfr øket interesse fra turister fra Eurpa g andre verdensdeler. I deler av Nrdreisa er det etablert nasjnal park. Det er velkjent at etableringer av vernemråder g nasjnalparker fører til øket turisttrafikk, g siden Trmsø i str grad vil være innfallsprten til nevnte mråder, må gså RV 91 i fremtiden kunne betraktes sm en nasjnal turistveg. Regjeringens Nrdmrådemelding peker gså på behvet fr frbedrede samferdselskanaler dersm den planlagte utviklingen i nrdmrådene skal bli sm frventet. En må frvente at Trmsø gså i frbindelse med denne utviklingen vil spille en betydelig rlle. En frbedret veifrbindelse østver vil være viktig i frbindelse med satsingen på de såkalte nrdmrådene. Det frmelle samarbeidet mellm kmmunene i Nrd-Trms g Trmsø reginen lider gså under den relativt dårlige standarden RV 91. Ullsfjrdfrbindelsen g kmmunene Lyngen kmmune har ført en utrettelig kamp fr å realisere Ullsfjrdfrbindelsen. Det viktigste har vært å skape nærhet til Trmsø. Dette vil øke tilgang til pendlere, flere innbyggere, flere besøkende g et utvidet marked. Fr næringslivet vil det ha enrm betydning i frhld til tilgang på kvalifisert arbeidskraft, tilgang på pplevelsestilbudet i Trmsø, nærhet til flyplass, lettere tilgang fr turister / tilreisende / hyttebyggere. Ullsfjrdfrbindelsen vil realisere det ptensialet sm Lyngen har i frhld til helårlig reiseliv g kmpetansebehv fr næringsdrivende. Trmsø kmmune vil ha den største frdelen av Ullsfjrdfrbindelsen. Beflkningen i Sørfjrden g Jøvik vil få en fast g sikker veifrbindelse til Trmsø sm representerer en betydelig innkrting av reiselengde. Rasfarlige mråder sm på Breivikeidet g i Hlmbuktura vil ikke lenger representere en daglig trussel g redsel. Det vil være et betydelig ptensial fr nyetablering av næringsliv g mennesker. Bygder i Lyngen g i Ullsfjrden er i perider hver vinter stengt på grunn av ras eller rasfare. Dette har i tillegg til frykt innvirkning på muligheten fr å drive 58

61 næringsvirksmhet. En kan frestille seg hvrdan det vil være fr de sm driver turistanlegg sm ikke kan ta imt gjester frdi tilfartsåren er stengt på grunn av fare fr ras. Det å få en ferdselsåre sm er lagt i terrenget på en slik måte at man kan reise til g fra Lyngen/Ullsfjrden uten fare fr ras vil bety mye fr de sm br g driver næringsvirksmhet. Lyngen kmmune Lyngen kmmune km med følgende uttalelse til frslag til Fylkesvegplan fr Trms med 4-årig Handlingsprgram : Ullsfjrdfrbindelsen Lyngen kmmune mener at dette prsjektet, inkludert frkrting av ferge ver Lyngenfjrden, er fylkets viktigste vegprsjekt g bør gis priritet sm fører til realisering i planperiden Med Ullsfjrdfrbindelsen (UFB) menes innkrting av veien ver Breivikeidet til Nakkefjellet, tunnel gjennm Nakkefjellet, bru ver Skarmunken, ny veg gjennm Gjøvik g bru ver Kjsen ved Strsteinnes. l 1994-utredningen er gså ny g krtere fergetrase fr Lyngenferga fra Skinn elv til 3 km nrd fr Olderdalen g ny veg Kjsen- Skinnelv (ca 8 km) tatt med. Selv m dette ikke er med i vedlagte frstudie, viser kst/nyttevurderingene fra 1994 at kmbinasjnen UFB g ny Lyngenfrbindelse gir den høyeste samfunnsmessige avkastning. Nedenfr gjengir vi hvedpunktene fra rapprten slik de fremkmmer i frstudiens sammendragskapittel: Med bakgrunn i 1994-utredningen g erfaringstall/indekser er de ppdater- te ttale investeringer fr UFB i frstudien beregnet til 931 Mill krner inkludert renter g standardheving på 20 %. Prsjektet indikerer et psitivt lønnsmhetsbilde sammenlignet med andre vegprsjekter sm er framme i den ffentlige debatt fr tiden. Fullstendig planlegging iflg plan- g bygningslven med knsekvensutredning bør iverksettes uten pphld. Enhver frsinkelse i planer g gjennmføring kan representere et samfunnsøknmisk tap. Investeringsbeløp vurdert i frhld til Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS trafikk g samfunnsøknmisk innsparing kan bli psitivt lavt. Trafikk- g miljøgevinster indikerer at prsjektet kan være blant de gunstigste i fylket g på landsbasis. Samfunnsøknmisk resultat indikeres tilsvarende psitivt ved at prsjektets gevinster er minst like høyt sm kstnadene. 59

62 En kmbinasjn av bmpenger g ffentlig finansiering tilsier at prsjektet kan pririteres høyt. Gevinstene plasserer prsjektet ved tppen målt ut ifra nøkkelfaktrer sm transprtgevinst, utslippsreduksjner g øknmisk resultat. Miljøgevinstene plasserer fergefri Ullsfjrdfrbindelse på en psitiv andreplass blant aktuelle vegprsjekter i Nrd-Nrge, etter Tindtunnelen g fran ny Kvaløyfrbindelse. Frstudiet indikerer at det kan være naturlig å planlegge fr ffentlig vegbevilgning på mill kr til UFB. En ffentlig bevilgningsandel i denne størrelsesrden kan gi bmpengenivå på kr pr persnbil. Innspart statsstøtte til Ullsfjrdferga på 16,3 mill kr fr 2007 gir grunnlag fr å finansiere ver 25 % av ttal investering med renter g avdrag. Trafikknivå med UFB er anslått til ÅDT 876 med basis i 2008-tall. Nåværende fergetrafikk er ca. 430 biler pr døgn. Nen av miljøfaktrene består av redusert utslipp av C02 med tnn pr år, drivstffbruken reduseres med 1,35 mill liter pr år g bilbruken reduseres med 11 milliner km pr år. Fr trafikanter sm kmmer fra Nrd- Trms innkrtes kjøredistansen med ca. 120 km. Fr den viktige nrdmrådevegen Trmsø-Hammerfest g Trmsø- Russegrensen er innkrtingen tilsvarende. Alle innbyggere i Lyngen får landfast vegfrbindelse til reginsentret Trmsø. UFB vil kunne gjøre hele Lyngen g deler av Kåfjrd til dagpendlingsmråde til Trmsø g vice-versa. Fr næringslivet i Lyngen g Nrd-Trms er nærheten til reginssentret Trmsø av største betyd- ning. Flk kan jbbe i Trmsø g b i Lyngen eller jbbe i Lyngen g b i Trmsø. Dette vil løse kmpetanseutfrdringene fr næringslivet i Lyngen g Nrd-Trms. Lyngen g Nrd-Trms har et strt ptensiale innen turisme. Fergefri frbindelse til Lyngenhalvøya g krtere g raskere adkmst til Nrd-Trms, kan være det viktigste enkeltelement fr å utløse dette ptensialet. En slik realisering av turismen sm næringsvei vil gi vekst både i Trmsø g Omegn g Nrd- Trms. Statens vegvesens utredning fra 1994 viser at det ikke freligger avgjørende barrierer mt prsjektet i frm av negativ miljøpåvirkning g skade på kulturminner. Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS Finansiering av UFB bør fregå sm et spleiselag hvr ffentlige midler (Stat, fylkeskmmune, kmmune), bmpenger, innsparte fergemidler g innsparinger f.eks av rassikringsmidler (sm kan frsktteres ved hjelp av bmpenger) utgjør hveddelene. Deler av ppgradering av bestående vegnett er gjrt i g med at rassikringen av Ura er ferdig. 60

63 Lyngen kmmune freslår sm nevnt at UFB gis en priritet i Fylkesvegplan fr Trms sm sikrer iverksetting/realisering av prsjektet i planperiden Det freslås at midler til rassikring av Hlmbuktura verføres til Ullsfjrdfrbindelsen. Trms Fylkeskmmune bør ta pp drøftelser med Staten med sikte på å etablere spleiselag, jfr den klare samferdselsplitiske uttalelsen i "Nye byggesteiner i nrd". Ullsfjrdfrbindelsen er sannsynligvis det enkelttiltak sm best vil kunne snu den negative beflkningsutviklingen kmmunen har hatt de siste 40 år, g vil bidra til etablering av Lyngen-Trmsø sm en dagpendlingsregin. Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til at kmmunens næringsliv vil kunne få nær tilgang på kmpetanse g rekruttere kmpetente medarbeidere betydelig enklere enn tidligere. Samtidig vil industriell virksmhet i Lyngenmrådet endelig kunne få en rassikker g fergefri frbindelse fr inn- g uttransprt. Ullsfjrdfrbindelsen vil kunne bidra til at Lyngen kmmune får utløst sitt enrme ptensiale innenfr reiseliv g turisme (fergefri frbindelse til flyplass). Den vil bidra til å øke kmmunens ppularitet sm fritidsmråde hvilket igjen vil bidra til økt sysselsetting g en vksende handelsnæring. Trmsø kmmune Trmsø kmmune har gjennm Næringsplan fr distriktene, Havbruksplanen g Landbruksplanen, kntinuerlig arbeidet fr at distriktene skal ha gde kmmunikasjner gjennm følgende verrdnete strategi: Samferdselsplitikken fr distriktene i kmmunen må støtte pp m mulighetene fr lønnsm næringsvirksmhet g ønsket m å ppretthlde livskraftige lkalsamfunn. Ullsfjrdfrbindelsen vil knytte utkantene i Trmsø kmmune sammen med kmmunesentret g bidra til psitiv utvikling i bsetting, friluftsliv, naturmråder g næringsliv i disse delene av kmmunen. Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til at Trmsø g Lyngen blir dagpendlingsmråde med gjensidig utveksling av arbeidskraft g etablering av arbeidsplasser sm effekt. Turismen i Trmsø- Lyngen-mrådet har meget strt ptensiale. Dette ptensialet kan bedre utnyttes ved at Lyngen får fergefri frbindelse til reginens flyplass. Trmsø kmmune blir knyttet nærmere sammen med Nrd-Trms. Ullsfjrdfrbindelsen vil gjøre fylket mindre. Persner øst fr Lyngenfjrden reiser i økende grad til Alta. Denne tendens vil frsterkes når vegen til Alta blir ytterligere innkrtet. Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til å snu denne tendensen g sørge fr at Trmsø blir hele nrdfylkets handels- g servicesenter. Ullsfjrdfrbindelsen vil bidra til etablering av en livskraftig g bærekraftig strregin med Trmsø sm senter. Høyre har i disse dager tatt initiativ til en samferdselspakke fr Trmsøreginen på 5milliarder sm inkluderer realisering av Ullsfjrdfrbindelsen. Dette er deres alternativ til nasjnal Transprtplan, g er initiert av Trmsø Høyre. 61

64 FINANSIERING Realisering av Ullsfjrdfrbindelsen vil kunne finansieres fra ulike kilder. I dag betaler man 95 krner pr bil hver veg med Ullsfjrdferga. I gjennmsnitt betaler hver bil 130,- inkludert en passasjer, bilistene kan bidra med bmpenger i stedet fr fergebillett. Innsparte fergesubsidier fra Trms Fylkeskmmune kan gså tenkes sm bidrag til finansieringen. I tillegg kmmer rdinære ffentlige bevilgninger fra fylkeskmmunen. Mulige innsparinger i fremtidige vegutgifter kan gjøres til en del av finansieringen, fr eksempelvis bevilgninger til rassikring, ppgradering av fergeleier g ny vegtrasè ver Breivikeidet. Bmpengefinansiering En viktig finansieringskilde fr Ullsfjrdfrbindelsen AS vil være bmpenger, inntekter sm vil være avhengig av trafikkutviklingen. I arbeidet med å lage gde prgnser har vi sett til histriske tall fr trafikkutviklingen i Trms fylke, samt til sammenlignbare prsjekter sm Ferjefri E 39. Denne rapprten viser at fergesambandene hemmer trafikk. I figuren under vises histriske tall fr trafikkutviklingen fr Stra g Askøy. Disse prsjektene hadde svært høy trafikkvekst ved ferdigstillelse, samt at begge prsjektene har hatt en jevn trafikkvekst år fr år. Videre hadde prsjektene en ny markant trafikkvekst når brupengefinansieringen frsvant. Trekantsambandet er et annet veiprsjekt sm eksemplifiserer sterk trafikkvekst når man får fergefri frbindelse. Sambandet knytter sammen øykmmunene Strd g Bøml med Svei. Sm man ser av figuren under følger gså denne frbindelsen samme utviklingsmønster sm Askøy g Stra. På dette sambandet har trafikkøkningen vært så sterk at det ble gratis å kjøre ver sambandet etter 12 år, altså en raskere nedbetaling enn planlagt. Figur 8 Histriske data på trafikkutviklingen fr frbindelsene til Stra g Askøy 60

65 Figur 9 Trafikkutviklingen fr Trekantsambandet målt mt utvikling i Hrdaland g landsindeks Begge disse prsjektene har hatt en vesentlig høyere årlig vekst enn gjennmsnittet fr Hrdaland, g har gså vesentlig større årlig vekst enn ferjetrafikken på de samme strekningene. Rgfast er et veiprsjekt under utred- ning, sm vil lage en frbindelse mellm nrd g sør i Rgaland ver Bknafjrden. Frbindelsen vil erstatte fergesambandet Mrtavika-Arsvågen. Figuren under viser framskrivninger sm er gjrt av Statistisk Sentralbyrå (SSB) g Rgfast- Figur 10 Prgnse fr trafikkutviklingen fr Rgfast (Statens vegvesen) 61

66 ÅDT frbindelsen med ulike scenarier. Også her frventes det en kraftig vekst. På figuren ver ser det ut sm trafikkutviklingen er ganske lav, men selv det frsiktige anslaget fra SSB viser en frdbling. Når Rgfast fjerner bmpengene frventes ny engangsvekst, men ne mindre enn engangseffekten ved etablering av sambandet. Et relativt knservativt anslag fra Rgfast er at denne økningen blir på 30 prsent. Om en videre tar samme økning i trafikken fr Ullsfjrdfrbindelsen sm fr Trekantsambandet i Rgaland/Hrdaland kan en fremstille trafikkøkningen på følgende måte: Vanligvis vil det kmme krav m utredning av alternative finansieringsmåter når det fremmes frslag m bmpenger. Slike finansieringsmåter kan være lkal øremerket drivstffavgift, andre øremerkede midler, blat- eller vignettrdninger, veiprising eller ffentlig privat samarbeid(ops). En av finansieringskildene i et bmpengeprsjekt kan være fergedriftsmidler, se eget kapittel m dette. Dagens retningslinjer stiller krav m at et bmpengeprsjekt skal ha en bmpengeandel på minst 50 %. Denne andelen varierer fra prsjekt til prsjekt, g det finnes flere eksempler på bmpengeprsjekter sm har lavere bm- ÅDT fr UFB basert på 3 % g 5 % vekst i trafikken hvert år ÅDT 3 % ÅDT 5 % - Figur 11 Årsdøgnstrafikk fr Ullsfjrdfrbindelsen 62

67 pengeandel enn 50 %. Regjeringen vil med utgangspunkt i et rimelighetshensyn legge til grunn at det sm hvedregel skal være etterskuddsinnkreving i bmpengeprsjekter. Drifts- g administrasjnskstnadene utgjør i dag mlag 12 % av inntektene. Det må kntinuerlig arbeides fr å få disse kstnadene ned. I dag er det et eget bmpengeselskap fr hvert enkelt prsjekt. Utviklingen bør gå i retning av fylkesvise/reginale bmpengeselskap, fr derigjennm å få redusert kstnadene. Dersm man ikke ser en nedgang i innkrevingskstnadene, vil regjeringen vurdere andre måter å rganisere innkrevingen av bmpenger på, fr eksempel gjennm etablering av et nasjnalt bmpengeselskap. I følge fylkesveiplanen fr Trms Fylkeskmmune frutsettes bruk av fergedriftsmidler g bmpenger sm en del av finansieringen av Ullsfjrdfrbindelsen. Rammetilskudd Investeringsmidler sm tilføres i frbindelse med vertakelse av riksveger er en del av rammetilskuddet til fylkeskmmunen. Disse midlene er kstnadsfrie fr fylkeskmmunen. Så lenge det ikke lig- ger bindinger eller øremerkinger på hele eller deler av midlene, står fylkeskmmunen relativt fritt til å frdele disse pengene mellm drift g investering. Lånefinansiering I frbindelse med utbyggingsprsjekter har fylkeskmmunen vanligvis lånefinansiert prsjektene. Lånefinansiering medfører at disse midlene har en kstnad. I gjennmsnitt regnes det at 1 krne lånefinansiert kster 0,8-1,0 krner i renter g mkstninger. Ved lånefinansiering av investeringer er det i øknmireglementet fr Trms fylkeskmmune satt et krav m en egenkapitalandel (dekkes ver samferdselsbudsjettet) på minst 10 %. Bmpenger, investeringsbidrag fra kmmune g liknende tilhører kategrien annen finansiering g behandles individuelt fr hvert prsjekt. Spleiselag Spleiselag er et eksempel på hvrdan man kan hente inn annen finansiering i prsjekter. Dersm kmmuner skal gå inn i spleiselag med fylkeskmmunen fr å få gjennmført investeringstiltak på fylkesveg, må kmmunen bruke driftsmidler fr å finansiere sin andel. Dette frdi kmmuner g fylkeskmmuner ikke har adgang til å lånefinansiere investeringer i infrastruktur sm eies av andre. En alternativ Ft: Jens Kr. Nilsen, Sjurelv AS måte å løse 63

68 dette på er at fylkeskmmunene tar pp lån fr å dekke kmmunens andel, mt at kmmunen betaler renter g avdrag på dette lånet. Frskttering Fylkestinget vedtk i 2006 å åpne fr kmmunal frskttering av investeringer i fylkesveg, fr eksempel dekkelegging. Det er gitt åpning fr at kmmuner kan frskttere tiltak g få tilbakebetaling når prsjektet ppnår priritet i 10- årsperiden. Kmmunene må selv dekke rentekstnadene på eventuelle lån de tar pp til slike prsjekter. Frskttering legger bindinger på framtidige investeringsrammer. Rentekmpensasjnsrdninger Det er gså lagt pp til at det fra 2010 skal innføres en rentekmpensasjnsrdning fr transprttiltak. Dette er lånemidler kan de kun benyttes til investeringer, ikke til drift. Lëmminkainen Jøvik, Kjell Arne Kvammen, Avdelingssjef Prduserer pukk g grus i Jøvik Transprterer varer ut med båt, men vil nk ppleve at mer transprt kmmer ver på bil m det kmmer en vei sm er kjørbar Avhengig av inntransprt av drivstff, deler, maskiner g persnell ver vei. Vanskelige frhld med hensyn til å få tak i arbeidskraft til prduksjn i nærmrådet Bedre muligheter fr leveranser nrdver med en eventuell ny vei Det er gitt freløpige retningslinjer i Statsbudsjettet fr Trms er frdelt en årlig ramme på 100 mill. Kr. Ordningen er innført i samhld med frvaltningsrefrmen g skal gi fylkeskmmunene økt mulighet til å investere i veg- g kllektivtransprttiltak. Midlene skal kunne brukes til å dekke rentekstnadene til bmpengeselskap. Fergedriftsmidler En av finansieringskildene i et bmpengeprsjekt kan være fergedriftsmidler. Dette er særlig aktuelt i Trms der det er flere prsjekt sm vil avløse dagens fergestrekninger. Det har hittil vært brukt slike midler ver en peride på 20 år. Staten har imidlertid i st. meld. nr. 26 Nasjnal Transprtplan åpnet fr at fergedriftsmidler skal kunne utbetales til bmpengeprsjekt ver en peride på 30 år. Trms fylkeskmmune legger til grunn at rdningen på 30 år gså skal gjøres gjeldende fr bmpengeprsjekt i Trms. Garantier Det er relativt vanlig at fylkeskmmuner g kmmuner stiller garantier fr bmpengeselskapenes lån. I følge kmmunelven kreves det frhåndsgdkjenning av Kmmunal- g reginaldepartementet fr fylkeskmmunen, g av fylkesmannen fr kmmunene. Garantien blir vanligvis gitt med en varighet tilsvarende bmpengelånets løpetid, - 15 år pluss 5 år fr en eventuell frlengelse. Garantien nedtrappes i samsvar med salden på lån. Før fylkeskmmunen g kmmunene vedtar å garantere, skal de være gjrt 64