Voksnes læring i Innlandet

Transkript

1 Vksnes læring i Innlandet Harmnisering av tjenestetilbud g rganisering

2 Innhld Innledning 3 1. Vksnes læring Rett til videregående pplæring Karrierveiledning fr vksne Opplæring g karriereveiledning fr asylsøkere g innvandrere Desentralisert fag- g høgskleutdanning Fylkeskmmunens frsterkede kmpetanseplitiske rlle Fremtidig mdell fr rganisering av vksnes læring i Innlandet Mdell A: Ni kmpetanse- g karrieresentre fr vksnes læring Mdell B: Ett kmpetanse- g karrieresenter g vksnes læring innlemmet i de videregående sklene i Innlandet Øvrige frhld Fylkesdekkende senter fr nettundervisning Trysil vgs Kmpetanse- g karriersenter i Gran Øknmiske g administrative frhld til videre utredning... 14

3 Innledning I dette høringsntatet gis det en beskrivelse av mdeller fr harmnisering av tjenestetilbud g framtidig rganisering av vksnes læring i Innlandet fylkeskmmune. Mdellene skal ivareta både det utvidede lvpålagte ansvaret sm fylkeskmmunen har fr vksnes læring, g de nye nasjnale frventningene til fylkeskmmunens rlle sm reginal kmpetanseplitisk aktør. Vksnes læring i Innlandet fylkeskmmune består i dag av senterne fr vksnes læring (SVL) i tidligere Hedmark, Karrieresenter Hedmark på Hamar, Fylkesdekkende senter fr nettundervisning, Karriere Oppland i tidligere Oppland g enheten fr vksnes læring i sentraladministrasjnen. Disse har ulik ppgaveprtefølje, g de er ne ulikt dimensjnerte i frhld til antall innbyggere de skal ivareta. Den ulike rganiseringen g ppgaveløsningen er videreført fram til ny rganisering av vksnes læring blir vedtatt g implementeres i Innlandet fylkeskmmune. Både fellesnemnda fr sammenslåingen av Hedmark g Oppland fylkeskmmuner g fylkestinget i Innlandet fylkeskmmune har vedtatt at det skal utarbeides en ny, felles rganisering av vksnes læring. Ambisjnene i Innlandet fylkeskmmune er høye fr å kunne gi gd g relevant vksenpplæring i fylkeskmmunal regi i hele fylket g samtidig ivareta ppgaver knyttet til den utvidede samfunnsutviklingsrllen. Den nye rganiseringen skal være fremtidsrettet, slik at innbyggerne får muligheten til å «lære hele livet», g slik at arbeids- g næringslivet får dekket behvet fr kmpetent arbeidskraft. Hvedutvalg fr utdanning behandlet 17. mars sak m utsending av høringsntat m vksnes læring i Innlandet. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Innlandet fylkeskmmune skal gi et likeverdig g kvalitativt gdt tilbud m videregående pplæring fr vksne, g ivareta den frsterkede kmpetanseplitiske rllen sm er tillagt fylkeskmmunene gjennm reginrefrmen. 2. Hvedutvalg fr utdanning ber fylkeskmmunedirektøren legge høringsntat m vksnes læring g harmnisering av tilbud g fremtidig rganisering ut på høring til kmmuner, reginråd, NAV g andre samarbeidsparter. Høringsperiden går frem til Hvedutvalg fr utdanning ber fylkeskmmunedirektøren legge saken frem fr endelig behandling i fylkestinget i juni I denne saken gjøres det gså en nærmere vurdering av øknmiske g persnalmessige knsekvenser av mdellene sm fremmes. 4. Hvedutvalg fr utdanning vil vektlegge en desentralisert mdell med sjølstendig satsing på vksnes læring, g hvr det er gd samhandling med videregående skler, Fagsklen i Innlandet, Universitets- g høgsklesektren, kmmunene, arbeidslivet g andre aktører. Med utgangspunkt i utfrdringsbildet, den nasjnale kmpetanseplitiske strategien fr periden samt reginale frventinger g vedtak i fylkestinget, vil hvedmålet fr Innlandet fylkeskmmunes satsing på vksnes læring være å bidra til at enkeltmennesker g virksmheter har en kmpetanse sm gir Innlandet g Nrge et knkurransedyktig næringsliv, en effektiv g gd ffentlig sektr, g at færrest mulig står utenfr arbeidslivet. Vksnes læring skal være et viktig verktøy fr samfunnsutviklingen i Innlandet frdi: Alle innbyggerne i fylket får muligheten til å lære gjennm hele livet. Kmpetanse kvalifiserer fr deltakelse i arbeids- g samfunnsliv. 3 Vksnes læring i Innlandet

4 Næringslivet g ffentlig sektr får tilgang på nødvendig kmpetanse sm sikrer mstillingsevne, knkurransekraft g kvalitet i vare- g tjenesteprduksjnen. Hvedutvalg fr utdanning har vedtatt at fylkeskmmunedirektøren legger ut en skisse med t hvedmdeller på høring. Det er ønskelig med tilbakemeldinger på: - Hvilken mdell ivaretar best vksnes læring i Innlandet g fylkeskmmunens utvidede rlle sm kmpetanseplitisk aktør? - Hva er sentrale faktrer sm må ivaretas når det gjelder tjenestetilbudet innenfr vksnes læring? - Hva er viktig å vektlegge når det gjelder rganisering av tilbudet til vksne? Vi setter str pris på tilbakemeldinger fra kmmuner, reginråd, NAV g andre samarbeidsparter g brukere. Høringsfristen er satt til 28. april. Høringssvar sendes pstmttak@innlandetfylke.n. Nærmere infrmasjn m høringsprsessen, frister g kntaktpersner ligger på Innlandet fylkeskmmune sin hjemmeside: Trn Bamrud Fylkeskmmunedirektør Innlandet fylkeskmmune 4 Vksnes læring i Innlandet

5 1. Vksnes læring Hvedppdragene til vksnes læring i Innlandet fylke er at alle vksne har en fullført g gdkjent videregående pplæring. Videre er det viktig å se vksnes læring sm en sentral del av den reginale kmpetanseplitikken hvr både enkeltpersner, virksmheter g næringer får dekket behvet fr kmpetanse. På den måten skal vksnes læring bidra til at flere er kvalifiserte fr arbeid g at arbeids- g næringsliv til enhver tid får dekket sitt behv fr kmpetent arbeidskraft. Prøver meg på å stkke på dette avsnittet under her: Vksnes læring skal bidra til at flere er kvalifiserte fr arbeid, g at arbeids- g næringsliv til enhver tid får dekket sitt behv fr kmpetent arbeidskraft. Ut fra dette er det viktig å se vksnes læring sm en sentral del av den reginale kmpetanseplitikken hvr både enkeltpersner, virksmheter g næringer får dekket behvet fr kmpetanse. Vksnes læring defineres bredere enn begrepet «vksenpplæring». Frskjellen ligger i at vksnes læring mfatter læring på mange ulike pplæringsarenaer både innenfr det tradisjnelle utdanningssystemet, men gså utenfr utdanningssystemet. Eksempler på dette er pplæring på arbeidsplassen, pplæring i frivillig sektr g pplæring hjemme g på digitale plattfrmer. Vksnes læring frutsetter str grad av fleksibilitet g tilrettelegging, hvr det tas hensyn til livs- g arbeidssituasjnen til den enkelte g hvr den vksnes livserfaring brukes aktivt inn i pplæringen. Vksnes læring mfatter både frmell g ikke-frmell pplæring. Læringsaktiviteter sm ikke gir studiepeng, vitnemål, sertifisering m.m. er i seg selv viktig fr samfunnsdeltakelse, inkludering g mtivasjn fr frmell læring. Slik sett er gså den ikke-frmelle pplæringen en viktig del av helheten i vksnes læring, selv m denne delen ikke mtales videre her. Fr Innlandet fylkeskmmune vil følgende inngå i vksnes læring: Videregående pplæring fr vksne Karriere g studieveiledning Tilrettelegging fr desentral fagskle/høgere utdanning i samarbeid med fagskle, desentrale høgsklesentre g UH-sektren Nettverksutvikling g innhenting av kmpetansebehv Mtivasjn g rekruttering Opplæring g karriereveiledning tilrettelagt fr innvandrere I tillegg vil gså en styrking av rådgivingstjenesten i det 13-årige skleløpet inngå i vksnes læring. Utver dette skal gså fylkeskmmunens frsterkede kmpetanseplitiske rlle g rllen sm reginal utviklingsaktør perasjnaliseres gjennm samhandling g ulike partnerskap med eksterne aktører. 1.1 Rett til videregående pplæring Fylkeskmmunen har et lvpålagt ansvar fr å tilby videregående pplæring til vksne ver 25 år sm har rett til videregående pplæring. Vksne skal i hvedsak få et tilbud særskilt rganisert fr dem, g det er skleeiers ansvar å tilrettelegge fr dette i samsvar med den enkeltes livssituasjn, frutsetninger, evner g behv. Denne tilpasningen er i første rekke knyttet til tid, sted, lengde, prgresjn g at pplæringen bygger på den vksnes frmal- g realkmpetanse. 5 Vksnes læring i Innlandet

6 Sm en del av helhetsvurderingen ved tilrettelegging av pplæringens lengde, må fylkeskmmunen blant annet se på hvr lang tid det aktuelle pplæringsløpet tar ifølge Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. Fylkeskmmunen kan strekke pplæringen ut ver lengre tid fr å gi den vksne mulighet til å kmbinere pplæringen med fr eksempel arbeid, msrgsppgaver eller liknende. Fylkeskmmunen kan gså tilpasse pplæringsmengden g antall timer sm tilbys. Vksne kan søke m inntak til videregående pplæring uavhengig av den generelle søknadsfristen. Opplæringstilbud kan derfr settes i gang på frskjellige tider av året. Regelverket sier ikke ne eksplisitt m hvr lang tid det skal ta før den vksne får et tilbud. Retten til videregående pplæring fr vksne gjelder fr alle ver 25 år sm har fullført grunnsklen, men ikke videregående pplæring. I tillegg gjelder retten fr: Vksne sm har fullført videregående pplæring i et annet land, men sm ikke har fått gdkjent pplæringen sm studiekmpetanse eller yrkeskmpetanse i Nrge, Søkere fra utlandet med videregående pplæring fra hjemlandet, men med behv fr nrsk g engelsk fr å kmme videre inn i høgsklesystemet, Vksne med rett til påbygg til generell studiekmpetanse, g Ungdm med rett til videregående pplæring, sm etter søknad, g når det freligger særlige grunner, tar ut retten til vksnes læring jf. pplæringslven. Nasjnalt er det varslet en ny strtingsmelding m videregående pplæring denne våren. Videre er Kunnskapsdepartementet gdt i gang med å utarbeide frslag til ny pplæringslv. Det pågående arbeidet er blant en ppfølging av NOU 2019: 25 Med rett til å mestre (Lied-utvalget) g NOU 2019: 23 Ny pplæringslv (Opplæringslvutvalget). Begge utredningene freslår utvidede rettigheter til videregående pplæring fr vksne. Det vil i neste mgang bety utvidet ansvar fr fylkeskmmunen innenfr vksnes læring. Ny rganisering av vksnes læring i Innlandet må derfr innrettes slik at det uten fr stre mkstninger kan tilpasses nye lvkrav. Ungdmsretten vurderes bla. fjernet g kan bli erstattet med fullføringsrett. Andre frslag til endringer i ny pplæringslv: Retten til videregående pplæring skal gså mfatte dem sm etter nåværende regelverk har brukt pp ungdmsretten uten å ha bestått videregående pplæring. Vksne gis rett til inntak på 1 av 3 søkte utdanningsprgrammer slik sm ungdm. Vksne sm har videregående pplæring fra før, får rett til pplæring sm fører fram til én ny yrkeskmpetanse. Vksne med betydelig realkmpetanse knyttet til en bestemt sluttkmpetanse skal ha rett til inntak til pplæring med denne sluttkmpetansen sm mål. Det bør vurderes m vksenpplæringen kan bygges rundt mduler g realkmpetansevurdering i tråd med pågående frsøk. Realkmpetansevurdering blir en bligatrisk del av fylkeskmmunens søknadsbehandling g ikke kun gjennmføres etter ønske fra den enkelte søker. Det utvikles styringsinfrmasjn på reginalt g nasjnalt nivå knyttet til vksenpplæringen. Det utredes m fylkeskmmunen bør få et større ansvar fr vksne sm har utbytte av å kmbinere grunnskle g videregående pplæring. Det igangsettes et arbeid fr å vurdere hvrdan NAV g fylkeskmmunene kan samarbeide tettere m å gi vksne arbeidssøkende frmell kmpetanse på videregående nivå. 6 Vksnes læring i Innlandet

7 1.2 Karrierveiledning fr vksne I tillegg til videregående pplæring fr vksne, har fylkeskmmunen gså et lvpålagt ansvar fr karriereveiledning til vksne. Etter endringer i pplæringslven gjeldende fra skal fylkeskmmunen ha et tilbud m gratis karriereveiledning fr alle sm er bsatte der, g samarbeide med Arbeids- g velferdsetaten m dette tilbudet. Den nye integreringslven sm ble vedtatt av Strtinget høsten 2020, har til hensikt at innvandrere skal tidlig innlemmes i det nrske samfunnet g bli øknmiske selvstendige. I den nye lven står det at karriereveiledningen skal bidra til at den enkelte tar infrmerte valg m arbeid g utdanning g til at intrduksjnsprgrammet blir tilpasset den enkeltes behv g at fylkeskmmunen skal sørge fr karriereveiledningen. Utver de lvpålagte ppgavene til fylkeskmmunen innenfr karrierveiledningsfeltet, er det i nasjnal kmpetanseplitisk strategi ( ) et uttalt mål å sørge fr tilgang til karriereveiledning g et helhetlig system fr karriereveiledning, med særlig vekt på de reginale karrieresentrene. Kmpetansen til karriereveiledere g rådgivere, inkludert kunnskap m arbeidsliv, arbeidsmarkedets behv fr kmpetanse, senirperspektivet, integreringsperspektivet g samisk kultur- g næringsliv fremheves sm viktig å styrke ytterligere. 1.3 Opplæring g karriereveiledning fr asylsøkere g innvandrere Integrering av asylsøkere g innvandrere med høy arbeidsdeltakelse g deltakelse i kmpetansegivende aktiviteter er viktig fr samfunnsutviklingen. I ny lv m integrering gjennm pplæring, utdanning g arbeid (integreringslven), har fylkeskmmunen fått et større ansvar enn tidligere. Det får knsekvenser fr ppgaveløsningen g rganiseringen av tilbud tilrettelagt fr denne målgruppen. Dette gjelder sm tidligere mtalt både innenfr pplæringen rganisert fr vksne g karriereveiledningen. 1.4 Desentralisert fag- g høgskleutdanning Meld. St. 5 ( ) Levende lkalsamfunn fr fremtiden (distriktsmeldingen) peker på at lkalisering av universiteter g høgskler har betydning fr rekruttering av kmpetent arbeidskraft reginalt. Fleksible utdanningstilbud bidrar til bredere gegrafisk rekruttering, g er en nyttig mdell fr dem sm kmbinerer studier med jbb g familie. Økt fleksibilitet i høyere utdanningstilbud bidrar til utvikling av nye utdannings- g læringsmdeller, der hyppigere bruk av mdulbasert utdanning g flere varianter av steds-, samlingsbasert g nettbasert undervisning, vil være typiske kjennetegn. NOU 2020:15 Det handler m Nrge knsekvenser av demgrafiutfrdringer i distriktene peker på at utbyggingen av et desentralisert utdanningssystem har vært viktig både fr å øke rekrutteringen til utdanning i distriktskmmuner g fr å sikre tilførsel av kmpetent arbeidskraft til privat g ffentlig sektr. I Utdannings- g frskningskmiteen sin merknad til Meld. St. 14 ( ) Kmpetanserefrmen Lære hele livet understrekes reginale kmpetanse- g karrieresentre sm en sentral samarbeidspartner fr andre utdanningsleverandører. Sentrene er en viktig bidragsyter fr å nå regjeringens mål m at utdanningssektren skal avdekke kmpetansebehv, megle frem studietilbud g levere fleksible utdanningsfrmer til innbyggerne der de jbber g br. Kmiteen vektlegger at sentrene har en frutsigbar finansiering, g blir anerkjente sm en viktig ressurs i kmpetanseplitikken. Sentrene fungerer sm utdanningsleverandørenes «frlengede arm», både når det gjelder å fange pp behv g utvikle kurs g utdanningstilbud sm kmmer fylkeskmmunen, næringslivet g kmmunene til gde. 7 Vksnes læring i Innlandet

8 Nasjnalt tilbys i dag desentrale fag- g høgsklestudier gjennm ulike mdeller. Det finnes både stiftelser, ulike kmmunale fretak, aksjeselskap, prsjekter m.m. I hvedsak er eierskapet lkalt, gjerne med kmmunene i førersetet, men det finnes gså mdeller der fylkeskmmunen har en større g mer aktiv rlle. I nen tilfeller er gså utdanningsleverandørene g/eller det private næringslivet med på styrings- g eiersiden av sentrene. I tidligere Hedmark g Oppland er det ulike rammer fr drift av tilbudet. I Oppland har denne rllen vært en integrert del av prteføljen ved alle karrieresentrene, finansiert g drevet av fylkeskmmunen. I Hedmark har vi Tynset Studie- g høgsklesenter sm drives av seks kmmuner med Tynset sm vertskmmune g støtte fra fylkeskmmunen til leie av lkaler. Her er gså etablert et treårig utviklingsprsjekt. I Hedmark ved Campus Trysil drives senteret av Trysil kmmune, med støtte fra fylkeskmmunen til leie av lkaler. Høgsklestiftelsen Kngsvinger er i tillegg en stiftelse med tilskudd fra Kngsvinger kmmune g Høgsklen i Innlandet samt ne prsjektfinansiering. Sentrene driftes på ulike måter, er ulikt rganisert, har frskjellig eierskap g ulike prteføljer. En fellesnevner er at de alle har vkst fram ut fra lkalt behv. Strukturendringene i utdanningssektren har ytterligere aktualisert utdanningssentrene g karrieresentrene sin rlle sm lkal mtr, megler g møteplass. I tidligere Hedmark er sentrene i større grad uavhengig rganisert, der fylkeskmmunen har en ne mindre rlle ut ver øknmisk g praktisk støtte. Sentrene har vært delaktige i nasjnale nettverk g prtaler fr distribusjn g studietilbud, men har gså i str grad framfrhandlet egne avtaler/leveranser direkte med utdanningsinstitusjnene. Karriere Oppland (tidl. Opus) har fra 1990-tallet samarbeidet med fagskle- g høgsklesektren m tilrettelegging fr desentrale studier, g hadde i 2020 m lag 430 høgsklestudenter med tilknytning til sentrene. Fylkeskmmunen kan velge ulike rller i en framtidig mdell fr et desentralisert fag- g høgskletilbud: Akseptere at histrikk, ulikheter i gegrafi g demgrafi tilsier at man skal dyrke frem eksisterende lkale varianter g styrke egenarten til sentrene basert på lkale frhld. Etablere en ansvarlig part sm følger pp de ulike sentrene g sikrer at fylkeskmmunens mål nås g sikre bistand til rammebetingelser sm lkaler, øknmisk grunnstøtte m.m. Velge å bli en partner i sentrene der man har en mer perifer rlle i dag, g samtidig bevare eierskapet der en allerede har en styrende rlle. Styring, ledelse g eierskap er lkalt fundert sammen med kmmuner g lkalt næringsliv. Sentrene driftes på ulike måter, er ulikt rganisert, har frskjellig eierskap g ulike prteføljer. 2. Fylkeskmmunens frsterkede kmpetanseplitiske rlle Fylkeskmmunene har gjennm reginrefrmen fått et frsterket ansvar fr den reginale kmpetanseplitikken, g det er fylkeskmmunene sm skal legge til rette fr at arbeidslivet i sitt mråde har tilgang til den kmpetansen arbeidslivet trenger. Dette er en nasjnal frventning til fylkeskmmunen. Livslang læring favner både ufrmell g ikke-frmell læring sm bidrar til at mennesker utvikler seg g får bedre frutsetninger til å mestre hverdagslivet g å delta aktivt i samfunnet. Samfunnsengasjement, blant annet innenfr idrett, kultur, frivillig arbeid eller plitikk, er et viktig bidrag til å skape et bærekraftig samfunn. Frskning viser at både ufrmell g ikke-frmell læring kan ha en psitiv effekt på frmell læring ved av den enkelte får selvtillit g mtivasjn til å øke sin frmelle kmpetanse. Gjennm kmpetanserefrmen skal fylkeskmmunen ta en aktiv rlle fr å krdinere g samrdne tiltak sm bidrar til bedre samsvar mellm tilbud g etterspørsel av kmpetanse. Fylkeskmmunen får en meglerrlle mellm institusjner sm tilbyr kmpetansehevende tiltak g virksmheter g 8 Vksnes læring i Innlandet

9 enkeltpersner sm etterspør ny g mer kmpetanse. Den nye kmpetansemdellen innbefatter alle disse elementene. Samtidig er det viktig at fylkeskmmunen har et apparat sm sørger fr et kntinuerlig ppdatert kunnskapsgrunnlag på det kmpetanseplitiske feltet. På den måten er det mulig å legge et slid grunnlag fr å ta gde beslutninger g iverksette nødvendige tiltak slik at både enkeltpersner g virksmheter får dekket sitt behv fr ny kmpetanse. Fr å få til dette på en måte sm samsvarer med den nye kmpetansemdellen, må fylkeskmmunen ha en bred tilnærming til vksnes læring g ta hensyn til ulikhetene i kmpetansebehvene rundt mkring i hele Innlandet. Arbeidet med å harmnisere g rganisere vksnes læring i Innlandet, vil derfr preges av det frsterkede ansvaret fylkeskmmunen har i den reginale kmpetanseplitikken. I frlengelsen av det frsterkede ansvaret i kmpetanseplitikken, følger det gså at fylkeskmmunen sm utdanningstilbyder g tilbyder av karrierveiledningstjenester må levere disse tjenestene med høy kvalitet. Den videregående pplæringen sm fylkeskmmunen tilbyr vksne skal tilrettelegges, rganiseres g gis med høy faglig g pedaggisk kvalitet. Det innebærer at fagkmpetansen g den pedaggisk kmpetanse sm allerede er ute i de videregående sklene må anvendes på en slik måte at den gir høy kvalitet gså i vksnes læring. Dette gjøres enten gjennm avtaler mellm pplæringsstedet/den enkelte videregående skle g ansvarlig senter fr vksnes læring eller gjennm årsplaner ved den videregående sklen senteret fr vksnes læring ligger. 3. Fremtidig mdell fr rganisering av vksnes læring i Innlandet Det gis videre en beskrivelse av t hvedmdeller fr rganisering av vksnes læring: A g B. Begge de t hvedmdellene ivaretar verrdnede hensyn m at fylkeskmmunen skal levere kvalitativt gde tjenester til innbyggerne, kmmunene g bedriftene i Innlandet g at ressursene anvendes effektivt g målrettet. Mdell A har t alternative styringslinjer: - A1 med styringslinje fra kmpetanse g tannhelsesjefen til rektr - A2 med styringslinje fra kmpetanse- g tannhelsesjefen til daglige ledere i egne kmpetanse- g karrieresentre. Mdell B har en styringslinje: - B med styringslinje fra kmpetanse- g tannhelsesjefen til rektr Begge de t hvedmdellene er utarbeidet etter følgende prinsipper: Bygge videre på kmpetanse g kmpetansemiljø knyttet til vksnes læring Ivareta lvpålagte ppgaver g utvikle fylkeskmmunens frsterkede kmpetanseplitiske rlle i samfunnsutviklingen g fr den enkelte deltaker i vksnes læring. Være fleksibel g raskt kunne tilpasses arbeidslivets endrede kmpetansebehv g nye ppgaver innen vksnes læring. 3.1 Mdell A: Ni kmpetanse- g karrieresentre fr vksnes læring Fr å ppnå målet m nærhet til brukerne g fylle den utvidede rllen sm reginal samfunnsutvikler, freslås det her en hvedmdell med ni kmpetanse- g karrieresentra. Alle sentrene løser kjerneppgaver knyttet til videregående pplæring fr vksne, karriereveiledning g lkal kntaktflate mt arbeids- g næringsliv g lkalt NAV. 9 Vksnes læring i Innlandet

10 I tillegg til karriereveiledning g pplæringsaktiviteter, skal sentrene samrdne kunnskap m kmpetansebehv g kmpetansetilbud i sin regin. Sentrene vil få en aktiv rlle i samhandlingen med kmmunene, arbeids- g næringsliv, utdanningstilbydere g andre viktige kmpetanseplitiske aktører. På den måten vil fylkeskmmunen samlet sett få et gdt kunnskapsgrunnlag fr kmpetanseplitikken. Kmpetanse- g karrieresentrene lkaliseres slik: Elverum Gran* Gjøvik Hamar Kngsvinger Lillehammer Nrd-Aurdal Sel Tynset (*Kmpetanse- g karrieresenter i Gran er gitt egen mtale i kap. 4.) Et viktig prinsipp er at sentrene er gdt tilgjengelige fr alle sm har behv fr karriereveiledning g pplæring. Sentrene må gså være lett tilgjengelige fr næringslivet g utdanningstilbydere slik at samhandlingen gså mt disse miljøene blir gd. Det kan være aktuelt med ne differensiering i ppgaveprteføljen mellm sentrene ved at enkelte ppgaver samles til færre sentre eller ett senter. Eksempler på dette kan være saksbehandling knyttet til Vig.n, vurdering av retten til videregående pplæring, utstedelse av enkeltvedtak g kntakt med utdanningstilbydere sm f.eks. fagskle g høyere utdanningsinstitusjner. Selv m sentrene er frskjellige g kan ha ulik ppgaveprtefølje, skal alle sentrene legge gdt til rette fr at brukerne lett finner fram g blir veiledet videre til den tjenesten de ønsker seg. Det er viktig at terskelen fr å ppsøke et kmpetanse- g karrieresenter er lav, g døren inn til tjenesten er åpen fr alle vksne. Nedenfr ser vi krt nærmere på de t alternative løsningene innenfr mdell A; hvr ulikheten er frskjellig intern styringslinje i Innlandet fylkeskmmune. Mdell A1 kmpetanse- g karrieresentre integrert i videregående skler Mdellen med ni kmpetanse- g karrieresentre rganiseres ved at sentrene legges til en videregående skle med rektr sm verrdnet leder. Rektr rapprterer til kmpetanse- g tannhelsesjefen. Enhet fr vksnes læring krdinerer g støtter pp m ppgavene i de videregående sklene. Effektiv g gd ppgaveløsning innenfr vksnes læring g gd samhandling med lkalt arbeids- g næringsliv g kmmunene frutsetter dedikert ledelse g fagansvar. Frdeler med mdellen Tilgang til lærere sm er del av et større fagfellesskap. Ressurseffektivitet i frhld til mindre stillingsprsenter. Lærere kan undervise både ungdm g vksne, uten at dette reguleres i egen avtale mellm skle g senteret fr vksnes læring. Tilgang på støttesystemer på den videregående sklen sm effektiviserer merkantile ppgaver g frvaltning. 10 Vksnes læring i Innlandet

11 Fkusmråder ved implementering av mdellen Eierskap g ansvar knyttet til rllen sm kmpetanse g karrieresenter, sikre priritering g kvalitet. Sikre gd kntakt mellm de videregående sklene fr å sikre felles frvaltningspraksis. Sikre en gd balanse med fkus på både ungdmspplæring g vksnes læring. Sikre en kmmuniserbar g frståelig tilbudsstruktur g en ansvarsfrdeling sm er lett å frhlde seg til fr brukerne av vksnes læring. Figur: Mdell A1 innebærer at kmpetanse- g karrieresentra er rganiserte med styringslinje via rektr til kmpetanse g tannhelsesjef. Mdell A2 kmpetanse- g karrieresentra sm selvstendige enheter Mdellen med ni kmpetanse- g karrieresentre rganiseres sm selvstendige enheter. Daglige ledere ved sentrene rapprterer til Enhet fr vksnes læring i Seksjn fr reginal kmpetanseutvikling i avdeling fr Kmpetanse g tannhelse. Kmpetanse- g tannhelsesjefen vil ha det verrdnede ansvaret fr vksnes læring, mens daglige ledere i sentrene vil ha det daglige g perative ansvaret etter nærmere gitte fullmakter g retningslinjer. I mdellen vil det legges pp til flere fysiske pplæringssteder, ved at sentrene kan tilby pplæringstiltak ved ulike videregående skler i sin regin der det er rmkapasitet til dette. Å benytte videregående skler sm pplæringssted gir tilgang til spesialrm g andre nødvendige pplæringsfasiliteter g er ressursbesparende sammenlignet med å legge pplæringen utenfr sklen. I samhandlingen med de videregående sklene vil gså en best mulig bruk av pedaggiske g administrative ressurser g kmpetanse stå sentralt. Dette kan løses ved å inngå en samarbeidsavtale med de aktuelle sklene. Slike avtaler finnes allerede i tidligere Oppland, g kan videreføres i hele Innlandet. 11 Vksnes læring i Innlandet

12 Frdeler med mdellen Kmpetanse- g karrieresentra sm har et hvedfkus på tilrettelegging fr vksnes læring. Faglig krdinering av sentrene fra kmpetanse g tannhelsesjefen. Sentrene samarbeider med videregående skler m å benytte lærerkmpetansen lkalt, men er ikke avhengige av å følge sklenes dispnering av lærekrefter. Fkusmråder ved implementering av mdellen Sikre tett kntakt g samarbeidsavtaler mellm kmpetanse- g karrieresentrene g de videregående sklene. Kmmuniserbar g frståelig struktur sm synliggjør at vi er én reginal kmpetanseplitisk aktør sm er lett å frhlde seg til fr brukerne av vksnes læring. Sikre gd samrdning, felles pririteringer g gdt samarbeid med rdinær videregående pplæring fr helhetlig tenkning rundt videregående pplæring i Innlandet Figur: Mdell A2 innebærer kmpetanse- g karrieresentra rganisert sm selvstendige enheter. 3.2 Mdell B: Ett kmpetanse- g karrieresenter g vksnes læring innlemmet i de videregående sklene i Innlandet Den andre hvedmdellen - mdell B - fr rganiseringen av vksnes læring er å ta utgangspunkt i de pedaggiske ressursene i de videregående sklene i Innlandet g innlemme karriereveiledning g pplæringstiltak rganisert fr vksne i sklene. I tillegg pprettes det et eget kmpetanse- g karrieresenter fr hele fylket. Senteret lkaliseres utenfr sentraladministrasjnen sm en egen enhet, g hvr leder av sentret rapprterer til kmpetanse- g tannhelsesjefen ved enhetsleder fr vksnes læring i sentraladministrasjnen. Senteret vil være viktig fr å skape en effektiv tilrettelegging av videregående pplæring fr vksne gjennm de videregående sklene i Innlandet. Mdellen innebærer at alle sklene sm tilbyr pplæring rganisert fr vksne g karriereveiledning må tilpasse pplæringen g karriereveiledningen til vksnes behv g livssituasjn. 12 Vksnes læring i Innlandet

13 Eksempler på funksjner sm legges til kmpetanse- g karrieresenteret Gi pplæring/veiledning i, g ha et perativt ansvar fr, fagsystemer sm avviker fra fagsystemer i ungdmspplæringen. Mtta søknader m realkmpetansevurdering, tilrettelegge fr gjennmføring g utarbeide kmpetansebevis etter gjennmført realkmpetansevurdering. Saksbehandling knyttet til blant annet rettsvurdering av søkere g utarbeidelse av enkeltvedtak. Være brukerkntakt mt søkere g henvise disse til aktuell videregående skle. Krdinere pplæringstilbud i sklene Følge pp karriereveiledningsmrådet, g bidra til utvikling g tilgjengelighet fr alle. Krdinere g sammenfatte pplysninger ved behv, f.eks rapprtering til sentrale myndigheter. Ivareta prsjektledelse i større prsjekter sm berører flere avdelinger, sm f.eks. mdulstrukturert fag- g yrkespplæring (MFY). Frdeler ved mdellen Redusere utgifter til ledelse g administrasjn g mer effektiv bruk av lærerressursene. En mer aktiv g samrdnet bruk av yrkesfagkrdinatrene i videregående sklene knyttet til vksnes læring, bedriftskntakter g inngåelse av lærekntrakter. Gd samrdning av videregående pplæring g karriereveiledning fr vksne med den rdinære videregående pplæring (16 19 år) Fkusmråder ved implementering av mdellen: Sikre kvalitet g ivareta den utvidede kmpetanseplitiske rllen til fylkeskmmunen Tydeliggjøre grensesnitt, styringslinjer g kmmunikasjn mellm kmpetanse- g tannhelsesjefen, rektr, enhet fr vksnes læring g karriere- g kmpetansesenteret Tilrettelegge pplæring spesielt tilrettelagt fr vksne Kmmuniserbar g frståelig struktur sm er lett å frhlde seg til fr de sm er utenfr. Tilgjengelighet til pplæring- g karriereveiledning Figur: Mdell B - Ett selvstendig kmpetanse- g karrieresenter sm krdinerer videregående pplæring fr vksne gjennm de videregående sklene i Innlandet. Her er gså Fagsklen Innlandet lagt inn sm leverandør av pplæringstilbud rettet inn mt vksne 13 Vksnes læring i Innlandet

14 4. Øvrige frhld Fylkesdekkende senter fr nettundervisning Trysil vgs Det er i mdellen ikke tatt stilling til rganiseringen av nettbasert pplæring fr vksne g herunder fylkesdekkende senter fr nettundervisning ved Trysil videregående skle. Begrunnelsen fr å avvente framtidig rganisering av nettbasert pplæring fr vksne ligger blant i at det pågår et arbeid med ny pplæringslv hvr det er varslet at det blir nye bestemmelser sm regulerer bruk av fjernundervisning/nettbasert undervisning. Opplæringslvutvalget sm i desember 2019 la fram NOU 2019:23 Ny pplæringslv freslår å utvide muligheten fr å tillate g gjennmføre pplæringen uten at læreren er fysisk til stede sammen med eleven sm får pplæring, dersm læreren g eleven kan kmmunisere effektivt med tekniske hjelpemidler, g kmmunen/fylkeskmmunen dessuten kan gdtgjøre at det er gde grunner fr å rganisere pplæringen slik, g at pplæringen er trygg g pedaggisk frsvarlig. NOU 2019:23 Ny pplæringslv var ute på høring våren På bakgrunn av blant annet innkmne høringsuttalelser tar regjeringen sikte på å legge fram et høringsntat våren 2021 med frslag til ny pplæringslv. Lvfrslaget m ny pplæringslv vil etter planen bli lagt fram fr Strtinget våren I tillegg til pplæringslvutvalgets frslag til endringer i bestemmelser m fjernundervisning, vil gså erfaringene med nedstengning av skler med utvidet bruk av ulike digitale plattfrmer i pplæringen inngå i nye vurderinger knyttet til regler fr fjernundervisning i pplæringen. Kmpetanse- g karriersenter i Gran Karrieresenteret på Hadeland sm i dag er lkalisert til Gran kmmune, leverer tjenester gså til innbyggere i Viken fylkeskmmune. Dette skjer etter egen avtale g er rettet mt innbyggerne i de t tidligere pplandskmmunene Lunner g Jevnaker. En viktig frutsetning fr et eget kmpetanse- g karrieresenter i Gran kmmune er at avtalen med Viken fylkeskmmune videreføres etter at nåværende avtale utløper i Øknmiske g administrative frhld til videre utredning I frslaget til ny framtidig rganisering av vksnes læring i Innlandet er det ikke fretatt beregninger av de øknmiske knsekvensene av mdellene g ny ppgave- g funksjnsfrdeling mellm de ni kmpetanse- g karrieresentrene. Et utgangspunkt fr tilpasning av aktiviteten i vksnes læring i Innlandet vil være frslaget til fylkesbudsjett Anslaget fr budsjettildelingen fr 2021 tar utgangspunkt i aktiviteten i 2020, hvr variasjnen i aktiviteten i vksnes læring i de t tidligere fylkene ble videreført. Sentrene i tidligere Oppland har hatt øknmisk handlingsrm sm har gitt kapasitet til å ivareta dedikert ledelse, ppretthlde gd kntakt med næringsliv g kmmuner, tilrettelegging fr desentrale høgsklestudier, tilbud m karriereveiledning fr alle ver 19 år g ansvar fr krdinering av det 13-årige skleløpet. Aktiviteten i Hedmark har ikke hatt samme mfang, g budsjettet gir ikke rm fr ppskalering til aktivitetsnivået i tidligere Oppland i alle kmpetanse- g karrieresentrene i Innlandet. Fr å harmnisere tilbudet i hele fylket, g ivareta nye lvpålagte ppgaver, må det derfr fretas en ny ressursmessig frdeling fr å gi et enhetlig tilbud i alle reginer. I fylkestingets vedtak er det lagt inn en økning i 2022 på 3 mill. g ytterligere 2 mill. i Dette gir ne økt handlingsrm. Fr å imøtekmme fylkestingets frventninger vil fylkeskmmunedirektøren ha behv fr tid til mstrukturering g til å søke interne g eksterne samarbeidspartnere sm kan 14 Vksnes læring i Innlandet

15 bidra til en best mulig målppnåelse. Fr å lykkes med dette er det en frutsetning at klare styringslinjer g dedikert ledelse kmmer raskt på plass. Avklaringer knyttet til persnalmessige endringer sm følge av nye rganisering, vil bli drøftet g mhandlet i fylkeskmmunedirektørens saksfremlegg til fylkestinget. 15 Vksnes læring i Innlandet