Gode valg for den enkelte og samfunnet Bakgrunn 1. Økt kvalitet på og tilgang til karriereveiledning a. Hvorfor er dette viktig?

Transkript

1 Gde valg fr den enkelte g samfunnet Dette dkumentet ppsummerer innspill fra temaknferansen «Gde valg fr den enkelte g samfunnet», Bergen 29. juni Knferansen var gså pre-knferanse til ministermøte m Skills Strategy. Den internasjnale delen er ikke ppsummert spesielt, men input sm er relevant fr strategien er lagt inn i den tematiske ppsummeringen under. Bakgrunn Det reginale nivået, g særlig fylkeskmmunen, spiller en sentral rlle i utviklingen av kmpetanseplitikken i Nrge. Et bredt kunnskapsgrunnlag g felles frståelse av kmpetanseutfrdringer g styrker, er avgjørende fr å styrke fylkeskmmunenes grunnlag fr å bedre balansen mellm tilbud g etterspørsel etter kmpetent arbeidskraft. Karriereveiledning viser til tjenester g aktiviteter sm skal hjelpe persner, uavhengig av alder g tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, pplæring g arbeid, g til å håndtere egen karriere. Stadig flere vil i løpet av yrkeskarrieren ha behv fr å skifte jbb eller karrierevei, eller ha behv fr påfyll av kmpetanse. I frbindelse med arbeidsledighet, innvandring, helseprblemer eller mstilling vil tilgang til gd karriereveiledning kunne fremme raskere vergang til arbeid. Tilgang på arbeidskraft med relevant kmpetanse, samt ppretthldelse g videreutvikling av eksisterende kmpetanse i virksmheter, er avgjørende fr å sikre økt verdiskaping, vekst g likeverdige levekår i hele landet. 1. Økt kvalitet på g tilgang til karriereveiledning a. Hvrfr er dette viktig? Stadig flere vil i løpet av livet ha behv fr å ta valg knyttet til utdanning, kvalifisering g arbeid, de skal kanskje skifte jbb eller karrierevei, eller ha behv fr påfyll av kmpetanse. Samfunnsutviklingen gjør at livslang karriereveiledning må knyttes til livslang læring. Arbeidslivet er i mstilling, g kravet til læring vil øke fremver. Det å skifte jbb g karrierevei skjer hurtigere g raskere. Karriereveiledning er spesielt viktig i verganger. Karriereveiledning kan bidra til at eldre arbeidstakere/senirer står lenger i jbb, ved at de sm vil stå lenger i arbeid vises hvilke muligheter sm finnes. Tilgang på karriereveiledning kan bidra til at flyktninger kmmer raskere i gang med et kvalifiseringsløp sm gir mer slid tilknytning til arbeidslivet. Karriereveiledning kan bidra til at nrsk arbeidsliv får tilgang til riktig g etterspurt kmpetanse. Behvene varierer reginalt, mellm ulike deler av landet. Karriereveiledning gir den enkelte mulighet til å ta gde g infrmerte valg m utdanning, etterg videreutdanning g karriereutvikling. Karriereveiledning kan være et virkemiddel fr å mtvirke utenfrskap. Det er høyt frafall g fr svak gjennmstrømming i utdanning generelt, g særlig innen fag- g yrkespplæringen. Karriereveiledning tidlig i utdanningsløpet kan bidra til gde utdanningsvalg g dermed frebygge g redusere frafall. Over 20 % av beflkningen har behv fr karriereveiledning i ulike faser av livet, ulike grupper vil ha ulike typer behv.

2 b. Hva vil vi ppnå? Et nasjnalt helhetlig system fr livslang karriereveiledning sm sikrer at hele beflkningen har tilgang til karriereveiledning. Et helhetlig system kjennetegnes blant annet av: Helhetlig styringssignaler fra staten/myndighetene. Et karriereveiledningstilbud fr alle, gjennm et nettbasert karriereveiledningstilbud g karrieresentre i alle fylker. Karrieresentre sm bidrar til reginal kmpetanseutvikling gjennm å spre kunnskap m reginale kmpetansebehv, slik at virksmheter får dekket sitt kmpetansebehv g individet kan freta gde g infrmerte karrierevalg. At fylkeskmmunen har lvpålagt plikt til å tilby alle vksne karriereveiledning. Karriereveiledning sm bidrar til gd bruk av arbeidskraftsressursen g et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, slik at vi utnytter hele beflkningens ptensiale i større grad enn i dag. Et helhetlig system fr karriereveiledning sm er fleksibelt kan ivareta både individers g ulike målgruppers behv, fr eksempel Akutte behv i mstillingssituasjner. Senirer sm ønsker å frtsette sin yrkeskarriere Vksne med lav frmell kmpetanse sm ønsker å styrke sin kmpetanse. Karriereveiledning gså fr rerientering av arbeid (fra arbeid til arbeid) i tillegg til vergang fra utdanning til arbeid. c. Frslag til tiltak Det bør inngås frpliktende g frmalisert samarbeid m samrdning fr å få et helhetlig system fr karriereveiledning med tydelige rller g ansvar både på nasjnalt g reginalt nivå. Mellm departementer sm har karriereveiledning i sin prtefølje, sm KD, JD, ASD g gså FD Mellm berørte departementer g partene i arbeidslivet Mellm berørte etater, sm Utdanningsdirektratet, IKT-senteret, Vx, IMDI g Arbeidsg velferdsdirektratet, g frankret på tppledernivå. Styrke samarbeid m karriereveiledning g kmpetanseplitikk på reginalt nivå. De fylkesvise partnerskapene må videreføres g styrkes da dette er en arena der en møtes på tvers av frvaltningsnivåer g sektrer på et reginalt nivå. Partene, kmmuner g reginalt næringsliv må være med i partnerskapene. Partnerskapene bør fkusere på strategisk utvikling av karriereveiledning i fylkene sm ledd i kmpetanseplitikken. I de miljøene dette allerede skjer, bør det frsterkes. Aktørene må utnytte hverandres kmpetanse på en bedre måte, g slik ppnå bedre bruk av ressursene. Krdinert innsats på reginalt nivå sm kan gi krdinert innsats på lkalt nivå. Tett kntakt mellm karrieresentrene g lkalt g reginalt arbeidsliv Styrke finansieringen av karrieresentrene. Styrke kapasitet g tilgjengelighet til karriereveiledning fr hele beflkningen. Etablere karrieresentre sm har tilstrekkelig kapasitet til å tilby karriereveiledning til vksne i alle fylker. Styre karrieresentrene gjennm statlig finansiering av kjerneppgaven sm bør være karriereveiledning til beflkningen. Infrastrukturen fr karrieresentre må tilpasses gegrafi g natur. Det er fr eksempel 44 kmmuner i Nrdland g lange avstander. En må i større grad gjøre karrieresentrene tilgjengelige fr flk sm er i arbeid, fr eksempel åpningstider.

3 Det bør etableres et nasjnalt karriereveiledningstilbud på nett med kvalitetssikret nøytral infrmasjn m utdanning g karriere, arbeidsmarkedsinfrmasjn, selvhjelpsressurser g prfesjnell e-veiledning. Karriereveiledning på nett g ved karrieresentrene må ses i sammenheng g fremstå sm helhetlig fr brukerne. Styrke kvalitet g faglig utvikling i karriereveiledningen. Et enda tydeligere g utvidet mandat til Vx m hvrdan karrieresentrene skal utvikle seg. En bør utvikle et nasjnalt kvalitetsrammeverk med kmpetansebeskrivelser. Dette kan bidra til å skape helhet. Krav til kmpetanse hs karriereveiledere i alle sektrer slik at vi får prfesjnelle karriereveiledere med karrierefaglig utdanning. Karrieresentrene må blant annet ha kmpetanse m senirperspektiver i kmpetanseplitikken, kmpetanseutvikling g arbeidslivskunnskap. Karrieresentrene bør ha en rlle når det kmmer til realkmpetansevurdering. Dette krever g medfører tettere kntakt med næringslivet, g vil gjøre karrieresentrene nyttigere fr flk. 2. Styrket reginal strategisk kmpetanseplanlegging fr bedre tilgang på etterspurt kmpetanse a. Hvrfr er dette viktig? Nrge karakteriseres av svært ulike reginer med hensyn til næringsstruktur g tilgang til utdanning g frskning ne sm gjør at deler av arbeidslivet har utfrdringer med å skaffe den kmpetansen det trenger, både yrkesfaglig g akademisk kmpetanse. Eksempel Nrdland fylkeskmmune: eksprtfylke sm strt sett prduserer varer med lav bearbeidingsgrad, slik sm sjømat, metaller, mineraler. Kmpetansegap mellm Nrdland fylkeskmmune g landet fr øvrig; i Nrdland har en relativt str andel av beflkningen grunnskle sm høyeste utdanning. Nrdland kmmer på sisteplass i Nrge med hensyn til kmpetanse i privat næringsliv. Arbeidslivets kmpetanseutfrdringer g kmpetansebehv varierer reginalt. Ulike reginale frutsetninger krever tilpassede virkemidler. Kmpetanse er den viktigste driveren fr innvasjn g bedre levekår. b. Hva vil vi ppnå? Reginale kmpetanseplitiske strategier g handlingsplaner sm bygger på et felles kunnskapsgrunnlag, g sm bidrar til reell reginal kmpetanseutvikling. Dynamisk samarbeid mellm arbeidslivet, reginal stat, fylkeskmmunene g reginale g nasjnale kmpetanseaktører (utver videregående pplæring) m behvet fr kmpetanse g hvrdan dekke kmpetansebehvet. Fylkeskmmunen sm viktig reginal utviklingsaktør sm kan samrdne virkemidlene g gi utviklingen en strategisk retning. Riktig kmpetanse i frhld til reginale variasjner g behv, g raske mstillinger. Kunnskapsgrunnlag fr å jbbe bedre med dimensjnering/skletilbud fremver.

4 c. Frslag til tiltak. Krdinerte g tydelige statlige føringer til reginale g lkale aktører fr å sikre fleksibilitet g handlingsrm reginalt, g fremme tverrsektrielt samarbeid. Etablere et felles kunnskapsgrunnlag fr å kunne samarbeide m strategier g avklare innsats på tvers av sektrer g aktører. Krdinere aktørenes/partenes statistikk til et helhetlig, reginalt bilde, slik sm Navs bedriftsundersøkelse, NHOs kmpetansebarmeter. Oppfrdre reginale aktører/statsaktører til å etablere g styrke reginale partnerskap med klar rllefrdeling, arbeidsdeling g samarbeid. Fylkeskmmunen må være krdinerende instans på kmpetansemrådet g ta ansvaret fr kmpetanseplitikken reginalt, g må ha tilstrekkelig med ressurser til dette. Fylkeskmmunen må sikre internt samspill g krdinering mellm kmpetanseutvikling/videregående pplæring g reginal næringsutvikling. Fylkeskmmunene må vise lederskap, samarbeide g samhandle med Navs reginale g lkale kntrer sm sitter på analysegrunnlag, reginal stat/fylkesmannen, utdanninginstitusjner, næringshagene (har gd lkal kunnskap g kntakt med næringslivet) gjennm SIVA, lkalt næringsliv g partene i arbeidslivet. Rydde g samrdne alle reginale arenaer/møteplasser fr å få mer g bedre samspill, infrmasjn g dialg. Tettere g mer systematisk samarbeid mellm næringsmiljø g utdanningsinstitusjner. Universitet g høgskler må i større grad samarbeide med næringsliv g ffentlig sektr. Skape læringsarenaer der næringsliv/arbeidsliv g utdanningsinstitusjner samarbeider m å utvikle g dele kmpetansebyggingspplegg. Styrke fagsklene sm er en del av det reginale kmpetansemiljøet, g øke antall fagsklestudenter. Mbilisere aktører fr å se på kmpetansebehvet g utdanningsbehvet. Eksempel Sør- Trøndelag: har etablert kmpetansesenter fr grønt landbruk, g fr marin sektr. Mbilisere g finne måter å jbbe med næringslivet reginalt g lkalt slik at de ser at de trenger kmpetanse fr å kmme videre. Dette gjelder spesielt de små g mellmstre bedriftene, de stre bedriftene vet bedre hvrdan de skal gjøre det. Bruke næringshagene mer aktivt fr å få felles prblemfrståelse g kunnskapsgrunnlag, disse er tett på bedriftene. Tette dialger mellm bedrifter, næringshager/-freninger, utdanning, utvikling g frskning. Ha en struktur med reginale aktører sm fanger pp behv i arbeidslivet, mekler frem tilbud g legger til rette fr pplæring lkalt. Styrke kmpetansenivået i privat g ffentlig sektr bl.a. gjennm økt grad av relevant etterg videreutdanning på alle utdanningsnivå. Tilby desentraliserte fagskle- g universitetstilbud i samsvar med lkale behv. Dette må være tilrettelagt fr flk i arbeid; nettbasert undervisning kmbinert med fysisk tilrettelegging g veiledning, lkale studiesteder.

5 3. Bedre infrmasjn m kmpetansebehv a. Hvrfr er dette viktig? Næringslivets etterspørsel etter kmpetanse reginalt varierer avhengig av markeder g knjunkturer, g det er utfrdrende å fange pp dette. Lite systematisk g krdinert bruk av data g analyser. Ulike reginale aktører bruker frskjellig kunnskapsgrunnlag g har ulike vurderinger. Tilgangen til g behvet fr kmpetanse varierer mellm ulike deler av landet. Gde utdannings-/karrierevalg frutsetter gd infrmasjn. b. Hva vil vi ppnå? Styrke fylkeskmmunens/reginenes grunnlag fr å bedre balansen mellm tilbud g etterspørsel etter kmpetent arbeidskraft gjennm strategiske planer g tiltak. Et bredt, felles kunnskapsgrunnlag sm er frankret hs aktørene reginalt, slik at en kan kartlegge nåværende g fremtidig tilbud av g etterspørsel etter arbeidskraft Bedre verktøy g metder fr å avdekke kmpetansebehv i den enkelte regin. Gdt (nk) kunnskapsgrunnlag fr å skape felles prblemfrståelse, plitikk g pririteringer, g felles iverksetting av reginale tiltak. Bedre balanse mellm tilbud g etterspørsel etter kmpetent arbeidskraft på krt g lenge sikt. Unngå fr str mismatch reginalt g lkalt. c. Frslag til tiltak Utvikle et system fr analyse, dialg g frmidling av fremtidig kmpetansebehv sm kan brukes av De sm tilbyr utdanning g pplæring (kmmunene, fylkeskmmunene, utdanningsinstitusjner, lærebedrifter.a.) De sm etterspør kmpetanse (arbeidslivet/næringslivet) Reginale utviklere Karriereveiledere/yrkesveiledere Utvikle prgnsemdeller sm er håndterbare, det vil si at en ikke trenger spesialkmpetanse fr å bruke dem. Identifisere drivere fr sterke/sikre trender sm er relativt knsistente, slik sm frutsetninger fr vekst, g fr mindre sikre utviklingstrekk. Skape lkale, reginale arenaer fr å tlke g diskutere dataene, spesielt utviklingstrekk sm er mindre sikre g derfr vanskeligere å mdellere.