Strategisk kompetanseplan for Oppvekst

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk kompetanseplan for Oppvekst 2015-2020"

Transkript

1 Strategisk kmpetanseplan fr Oppvekst vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring KONGSVINGER KOMMUNE 2014

2 Innhld 1. Innledning Fellesdel Kmpetansebegrepet Strategisk kmpetanseplanlegging Kmmunale plandkumenter Kmmunens arbeidsgiverstrategi Kmmunedelplan fr Oppvekst Overrdnede kvalitetsmål fr ppveksttjenestene Kmpetansebehldningen i ppvekst Betydningen av vellykket rekruttering Behlde g utvikle medarbeidere Knklusjner fellesdel Barnehage Sentrale g lkale føringer barnehager Kmpetansebehldning barnehager Kmpetansemål barnehager Kmpetansestrategier barnehager Grunnskle Sentrale g lkale føringer grunnsklen Kmpetansebehldning grunnsklen Kmpetansemål grunnsklen Kmpetansestrategier grunnsklen Kmpetanseplitikk Begreper Utdanningspermisjn med g uten lønn Permisjn i frbindelse med eksamen Utgiftsdekning Bindingstid Kmpetanselønnstillegg

3 1. INNLEDNING Øknmiplanen fr pekte på behvet fr en samlet kmpetanseplan fr tjenestemråde Oppvekst. Omstillingsprsessene i skapte et nytt bilde av framtidige kmpetansebehv, sm fr eksempel behv fr ny lederkmpetanse ved innføring av teamledermdell i skler g barnehager iverksatt fra Kmpetanseplanen skal peke på hvilke pririteringer kmmunen skal gjøre fr å utvikle nødvendig kmpetanse innenfr barnehagene, sklene g sklefritidsrdningen. Planen skal spesielt synliggjøre hvilke satsninger det legges pp til fr å nå målsettingene i kmmunens plandkumenter. Prsess g invlvering Enhetslederne har fretatt kartlegging g behvsanalyse av kmpetansen i sin enhet i samarbeid med medarbeidere g tillitsvalgte. Hvedtillitsvalgte i Utdanningsfrbundet g Fagfrbundet har deltatt i drøfting av planen på verrdnet nivå. Planens ppbygning g innhld Tjenestemråde Oppvekst er meget kmplekst, g planen er derfr delt inn i 3 hveddeler: Fellesdel Barnehage Grunnskle Fellesdelen gir et samlet g verrdnet bilde av kmpetansesituasjnen i barnehager g skler. Barnehage g skle har hvert sitt hvedkapittel sm beskriver føringer, mål, pririteringer g virkemidler fr hver av disse tjenestetypene. Vedlegget beskriver m er like sm følge av at alle medarbeidere er ansatt i Kngsvinger kmmune g mfattes av kmmunens interne plicyer g regelverk sm er aktuelle fr kmpetanseutvikling. Barn- g ungeenheten med barneverntjeneste, helsetjenester fr barn g unge g pedaggiskpsyklgiske tjenester vil få et eget kapittel når gjennmgangen av enheten er fullført. 3

4 2. FELLESDEL 2.1 KOMPETANSEBEGREPET Kmpetanseutvikling er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel til målppnåelse, tjenestekvalitet g utvikling. Fr at kmpetanse skal føre til resultater, må den bli brukt. Kmpetanse er derfr ikke en egenskap hs enkeltmedarbeidere, men et ptensial. Definisjn kmpetanse Å være kmpetent betyr å være i stand til det vil si å ha kunnskaper, ferdigheter, evner g hldninger sm passer til ppgaver, krav g mål (Linda Lai, nrsk prfessr i rganisasjnspsyklg g ledelse, 2014). Lai hevder at kunnskaper er verfkusert g at hldninger er underfkusert ved kmpetanseutvikling. Hun peker bl.a. på betydningen av mtivasjn, brukerrientering, fleksibilitet, mestringsrientering, læringsmtivasjn g prssial rientering. I Kngsvinger kmmune inngår disse kmpnentene i begrepet medarbeiderskap, g sm vil ha betydning fr pririteringen av mål, strategier g tiltak i denne planen. Det skilles mellm kilder til kmpetanse g kmpetansetyper. Medfødte evner g egenskaper er én slik kilde. Utdanning, kurs g lignende er kilde til frmell kmpetanse. Erfaring fra arbeidsliv g andre arenaer er kilde til ufrmell kmpetanse. 2.2 STRATEGISK KOMPETANSEPLANLEGGING Strategisk satsing på kmpetanse tar utgangspunkt i den kmpetansen sm kreves fr å utføre ppgaver g nå definerte mål en kravanalyse. Deretter gjøres en kartlegging av tilgjengelig kmpetanse. På bakgrunn av disse analysene fretas en priritering av hvilken kmpetanse sm finnes, men sm må mbiliseres hvilken kmpetanse sm må utvikles g avvikles hs medarbeidere i rganisasjnen hvilken type kmpetanse sm må anskaffes/nyrekrutteres 2.3 KOMMUNALE PLANDOKUMENTER En kmpetanseplan fr ppveksttjenestene i Kngsvinger vil bygge på vedtatte mål g strategier i verrdnede styringsdkumenter fr arbeidsgivervirksmheten g fr ppvekststjenestene. De viktigste felles føringene fr kmpetanseplanen er nedfelt i kmmunens arbeidsgiverstrategi kmmunedelplan fr Oppvekst verrdnede kmpetanse- g kvalitetsmål fr ppveksttjenestene 2.4 KOMMUNENS ARBEIDSGIVERSTRATEGI Kmmunen har sm verrdnet mål å være en attraktiv arbeidsplass. Målet er bygget på t dimensjner sm gjensidig griper inn i g er avhengig av hverandre. Den ene dimensjnen er 4

5 medarbeiderskap, sm er knyttet til rllefrståelse, ansvarliggjøring, mestring g egenledelse. Den andre dimensjnen lederskap, der kmmunen arbeider etter knkrete suksesskriterier mt et arbeidsmiljø sm skaper innvasjn g fremmer medarbeidernes helse. Videre skal kmmunen skal ta i bruk, utvikle g belønne medarbeidernes kmpetanse, slik at de bidrar til verdiskaping gjennm jbbtrivsel, indre mtivasjn g mestring. 2.5 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Visjnen i kmmunedelplan fr Oppvekst er å bidra til å gjøre barn g unge til vinnere i en verden med økt glbalisering. Tidlig innsats, brukermedvirkning g sømløse verganger er hvedstrategier. I samme plan er det gså frmulert en rekke mål fr kmpetanseutvikling i skler, barnehager g i Barn- g ungeenheten (BUE). Kngsvinger kmmune skal ha nødvendig kmpetanse fr å gi et likeverdig g tilpasset ppveksttilbud i tråd med vedtatte mål g styringsdkumenter ved å utarbeide en plan fr å sikre kmpetanseheving sm bygger på analyse av framtidig kmpetansebehv i sklene, barnehagene, BUE g på ledelsesnivåene satse på innvasjnskmpetanse fr å bedre ppveksttilbudet Kngsvinger kmmune skal ha virkemidler sm gjør at kmmunen kan knkurrere i frhld til å behlde g rekruttere høyt kvalifisert persnale ved å ha bredde g høyt nivå på fagmiljøer g videreutvikle samhandling på tvers ha fkus på å utvikle lærende rganisasjner ha særlige tiltak fr å behlde g rekruttere spisskmpetanse markedsføre kmmunen verfr høyere utdanningsinstitusjner tilby lærling- g praksisplasser innføre veiledning av nyutdannede pedagger Kngsvinger kmmune skal bidra til å løfte utdanningsnivået i reginen ved å videreutvikle samarbeidet med reginen g høyere utdanningsinstitusjner inngå frpliktende avtaler med disse institusjnene 2.6 OVERORDNEDE KVALITETSMÅL FOR OPPVEKSTTJENESTENE Kvalitet i ppveksttjenestene vil si at tjenestene er helhetlige, der tidlig innsats, brukermedvirkning g sømløse verganger er hvedstrategier egnet til å øke barns g unges læringsutbytte, slik at læringsresultatene økes til landsgjennmsnittet g slik at andelen innbyggere med utdanning på videregående nivå g høysklenivå øker 2.7 KOMPETANSEBEHOLDNINGEN I OPPVEKST Dette punktet innehlder infrmasjn m aldersfrdelingen blant medarbeiderne i tjenestemrådet g aldersfrdelingen innad i de største yrkesgruppene. 5

6 Omfang g målgrupper Den viktigste målgruppen fr planen er medarbeiderne i ppveksttjenestene. Videre mfatter planen mål g virkemidler rettet mt barns g unges freldre. Tabellen viser en versikt frdeling av brukere g medarbeidere i barnehager g skler pr Enhetsledere (13) g sekretærer (10) er inkludert. Barn Ansatte Høyskle- Uten Fagarbeidere utdannede fagutdanning Barnehager % 37 % 23 % Skler g SFO % 13 % 11 % Sum % 18 % 17 % Høysklegruppene utgjør knapt 2/3 av de ansatte i Oppvekst. Nesten 1 av 5 har kmpetanse på fagbrevnivå. Nesten like mange mangler slik kmpetanse. Aldersfrdeling Diagrammet viser aldersfrdelingen blant medarbeiderne i barnehager, skler g SFO. Pr er følgende ver 50 år: 37 % av grunnsklelærerne 30 % av barnehagelærerne 40 % av fagarbeiderne 50 % av assistentene Grunnsklelærer Barnehagelærer Fagarbeider Assistent BETYDNINGEN AV VELLYKKET REKRUTTERING Medarbeidere sm slutter må erstattes av ny kmpetanse. Nyansettelse ekstern rekruttering er fte psitiv tilførsel av ny kmpetanse g nye impulser. Nyansettelser har gså vidtrekkende knsekvenser g representerer en øknmisk millininvestering fr hver stilling. Det ssiale miljøet g kulturen på arbeidsplassen påvirkes av nye medarbeidere, g feilansettelser kan ha stre negative knsekvenser fr mange. Det er ytterst viktig at rekrutteringsprsessen gjennmføres på en systematisk måte g etter saklige vurderinger fra dem sm er delegert ansettelsesmyndighet. 6

7 Fr å sikre kvalitet i ansettelsesprsessen har Kngsvinger kmmune reglement g prsedyrer fr hvrdan denne skal fregå. Enhetsledere er delegert ansettelsesmyndighet g frpliktet til å følge kmmunes plicy både når det gjelder ansettelsesprsessene g intrduksjnsprgrammet. Prøvetid g intrduksjn Nye medarbeidere skal ansettes med prøvetid. Dette gjelder gså midlertidig ansatte. Prøvetida er 1-6 måneder, avhengig av ansettelsesfrhldets varighet. Prøvetida skal brukes til å vurdere medarbeiderens tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet g pålitelighet. Dette skjer gjennm flere planlagte samtaler i prøvetida mellm leder g medarbeider. Samtalene skal primært avdekke medarbeidernes behv fr infrmasjn, veiledning g eventuell pplæring, men kan gså føre til at medarbeideren frlater rganisasjnen. Innhldet i intrduksjnssamtalene er beskrevet i frmelle prsedyrer. Nye medarbeidere skal delta på kmmunens felles kurs fr nyansatte innen 12 måneder. Kurset gjennmgår bl.a. verrdnede mål, arbeidsgiverplitikk, etikk g infrmasjnsplitikk. 2.9 BEHOLDE OG UTVIKLE MEDARBEIDERE Parallelt med ekstern rekruttering av ny kmpetanse, må det i alle enheter g innenfr alle tjenestetyper settes mål g pririteres tiltak fr å behlde g utvikle medarbeiderne. Dette vil dreie seg m å: heve grunnkmpetansen fr medarbeidere uten fagutdanning øke spesialistkmpetansen hs medarbeidere med fagutdanning øke bredde- g spesialistkmpetansen hs pedaggisk persnale i skler g barnehager utvikle myndige g helsefremmende medarbeidere sm tar ansvar fr egne ppgaver, egen læring g relasjner (hldningskmpetanse, jfr Linda Lai, pkt 2.1) videreutvikle innvative, helsefremmende g mtiverte enhetsledere g teamledere utvikle effektiv lederstøtte Medarbeidersamtalen et utviklingsverktøy Den årlige samtalen mellm leder g medarbeider er et verktøy fr utvikling av kmpetansen hs den enkelte g i rganisasjnen. Samtalen skal frplikte den enkelte til å følge pp enhetens g kmmunens vedtatte mål g til å reflekterte rundt sin rlle sm medarbeider. Tema sm mening med g mtivasjn fr jbben, relasjner g kmpetanse er de viktigste i denne samtalen. Det er utviklet et eget knsept fr denne samtalen sm skal være en del av kmmunens ttale styringssystem. Freldres ressurser g kmpetanse Oppveksttjenestene er til fr barn g unge i alderen 0-18 år g deres freldre. Freldrene representerer en viktig ressurs når det gjelder å nå vedtatte mål. Å tilby freldre kunnskap m ppvekst-tjenestene kan bidra til avklare frventninger g frebygge knflikter. Kmpetanse m barns utvikling g freldre-barn kmmunikasjn kan bidra til færre utfrdringer i ppdragelsen g til å frebygge eller begrense en negativ utvikling. Å trekke freldrene med i utfrming av tjenestene vil gså gi bedre tilpassede tjenester g øke innvasjnskraften. 7

8 2.10 KONKLUSJONER FELLESDEL Kngsvinger kmmune har en lønnsplitikk sm verdsetter kmpetanse g gir den enkelte lønnstillegg etter fullført (videre)utdanning. Dette gir et gdt grunnlag fr å utvikle, behlde g beskytte kmpetansen i rganisasjnen. Begreper g rettigheter er nærmere beskrevet i kapittel 5. Hvedmålgruppene fr kmpetansestrategien er medarbeiderne i barnehager, skler g SFO. Av disse utgjør høysklegruppene knapt 2/3. Nesten 1 av 5 har kmpetanse på videregående nivå (fagbrev). Nesten 1 av 5 er uten særskilt utdanning. Ca 40 % av medarbeiderne i ppvekst er ver 50 år. Rekruttering av ny kmpetanse er like viktig sm utvikling av eksisterende kmpetanse. Dette krever særskilte mål g tiltak. Samtidig må kmmunen mtivere medarbeidere med ønsket kmpetanse til å bli værende i jbb så lenge sm mulig. Kmmunens plicy fr ansettelse g intrduksjn av nye medarbeidere må følges pp fr å sikre vellykket rekruttering. Medarbeidersamtalen er et verktøy fr å utvikle den enkeltes g rganisasjnens kmpetanse. Barnas freldre utgjør en vesentlig ressurs. Det er viktig med et kmpetansefkus gså på denne gruppa. 8

9 3. BARNEHAGE 3.1 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER BARNEHAGER Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid g frståelse med hjemmet, å ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under pplæringspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø sm er til barns beste. Kngsvinger kmmunes pedaggiske plattfrm Visjnen er at barn g unge i Kngsvinger blir vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring. Målet m grenseløs læring hviler på erkjennelsen av at alle kan g vil lære. En viktig frutsetning fr gd læring er frutsigbare g trygge ppvekstvilkår. Alle barn g unge er frskjellige derfr må de behandles frskjellig g likeverdig. Et helhetlig læringssyn betyr at all innsats er rettet mt best mulig læring g gd helse. Mangfld i barns g unges kultur g bakgrunn skal behandles sm verdifull kulturell kapital. Læring skal bygge på mestring g utviklingsmuligheter. Lærelyst er avgjørende, g den fremmes gjennm frventninger m læring fra medarbeidere, ledere g freldre. Læring skjer i vekselvirkning mellm individuell tilrettelegging g et sterkt g trygt felleskap. Kmpetanse fr framtidas barnehager En gd barnehage krever kmpetente ledere g faglig reflekterte vksne. Regjeringen utarbeidet i 2013 strategidkumentet Kmpetanse fr framtidas barnehager , sm beskriver hvilken kmpetanse sm er nødvendig fr at medarbeiderne i barnehagen skal se, anerkjenne g følge pp barna i deres utvikling. Strategiens mål er å: rekruttere g behlde flere barnehagelærere (førsklelærere) g ansatte med relevant kmpetanse fr arbeid i barnehagen heve kmpetansen fr alle ansatte sm jbber i barnehagen øke statusen fr arbeid i barnehage Hvedtiltaket i strategien er det nye systemet fr kmpetanseutvikling fr alle ansatte i barnehagen. De tematiske satsingsmrådene fr barnehagenes kmpetanseutvikling er: pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn danning g kulturelt mangfld et gdt språkmiljø fr alle barn barn med særskilte behv de yngste barnas fysiske g emsjnelle behv g utvikling kreativ g kritisk bruk av digitale verktøy i alle andre satsingsmråder Stat g fylkeskmmune vil bidra med kmpetanseutviklingsmidler til følgende tiltak: 9

10 Målgruppe Medarbeidere uten fagbrev/erfaring fra barnehage Alle ansatte i barnehagen Assistenter g fagarbeidere Ansatte uten fagbrev Fagarbeidere Andre med tilsvarende kmpetanse Assistenter g fagarbeider sm vil bli barnehagelærer Medarbeidere med annen pedaggisk utdanning sm vil bli barnehagelærer Nyutdannede barnehagelærere Barnehagelærere Barnehagelærere Barnehageledere Barnehagelærere Andre med pedaggisk utdanning Kmpetanse Barnehagefaglig grunnkmpetanse sm gjennmføres lkalt (innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar g innhld). Utviklingsarbeid sm invlverer hele persnalet g sm gjennmføres i den enkelte barnehage av pedaggisk leder. Kmpetansehevingsstudier på 15 stp i regi av høyskle (barnehagetradisjn, yrkesetikk, pedaggisk refleksjn) Praksiskandidatrdning fr ansatte med lang erfaring (barnehagebasert fagbrev, Fagskleutdanning i ppvekstfag. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), deltid. Tilleggsutdanning i barnehagepedaggikk 60 stp (barnehagepedaggikk g småbarnspedaggikk). Veiledning fr å utvikle yrkesidentitet g øke trygghet i yrkesrllen. Veilederutdanning 30 stp, deltid. Videreutdanning i pedaggisk utviklingsarbeid sm gjennmføres i barnehagen. Videreutdanning i ledelse 30 stp, deltid. Mastergradsutdanning 120 stp, heltid g deltid. Ansvar fr kmpetanseutvikling Kmmunen sm barnehageeier har det primære ansvaret fr kmpetanseutvikling hs medarbeiderne. Barnehageeier skal kartlegge kmpetansebehvet, sette av midler til kmpetanseheving g ha en langsiktig plan fr hvilke kmpetansetiltak sm skal gjennmføres. Enhetsleder fr hver barnehage har det daglige, fulle arbeidsgiveransvaret fr alle ansatte i sin barnehage. Det frutsettes at enhetsleder tilrettelegger fr at persnalet kan delta i nødvendige kmpetanseutviklingstiltak i henhld til de planer sm vedtas. 3.2 KOMPETANSEBEHOLDNING BARNEHAGER Yrkesgrupper Tabellen viser frdelingen av ulike yrkesgrupper i Kngsvinger kmmunes barnehager pr Barn Enhetsleder Sekretær Pedaggisk leder Barnehagelærer Fagarbeider Assistent Andel av alle medarbeidere 38 % 38 % 24 % 10

11 38 % av barnehagepersnalet er høyskleutdannet (barnehagelærere g pedaggiske ledere). Like mange har fagbrev (38 %). 1 av 4 er uten videregående utdanning (24 %). Pedaggisk leder (ped-leder) har grunnutdanning sm barnehagelærer g har egen stilling med pedaggisk g administrativt meransvar fr sin avdeling (team). Assistent er betegnelsen på medarbeidere uten utdanning på fagbrevnivå. Heltid g deltid Tabellen viser frdeling av deltid g heltid hs de ulike yrkesgruppene i barnehagene. Pedaggisk leder Barnehagelærer Fagarbeider Assistent Alle Deltid 6 (29 %) 8 (67 %) 20 (57 %) 16 (60 %) 53 % Heltid 15 (71 %) 4 (33 %) 15 (43 %) 11 (40 %) 47 % Over halvparten av alle ansatte i barnehagene arbeider deltid. Over 40 % av de høyskleutdannede er deltidsansatt, av disse 29 % av de pedaggiske lederne (teamlederne). Så gdt sm all deltid i barnehagene er ønsket, g mange blir i redusert stilling hele livet. Kmpetansestatus fr yrkesgruppene Tabellen viser hvr mange innenfr de ulike yrkesgruppene sm har tilleggsutdanning (videreutdanning) g hvilke fagmråder dette gjelder. Barnehagelærer Pedaggisk leder Alle Antall med videreutd 60 stp stp Spesialpedaggikk veiledning, psykssialt arbeid, Antall med videreutd inntil 30 stp 9 Inntil 30 stp Pedaggikk, ledelse, lese-skrive, veiledning, IKT, etikk Fagarbeider 35 1 Pedaggikk 3 Lærlingveiledning Assistent Så gdt sm all tilleggsutdanning i barnehagene er innenfr generelle pedaggiske emner. Dette er utgangspunkt fr en ny videreutdanningsstrategi innenfr fag g fagmråder sm i større grad er knyttet til barnehagen sm pplæringsinstitusjn. Kjønnsbalanse Det er ingen fast ansatte menn i de kmmunale barnehagene. Imidlertid kan man se en svak utviklingstrend ved at det i 2014 er ansatt 2 mannlige lærlinger. Det er behv fr særskilte tiltak fr å styrke denne trenden. 3.3 KOMPETANSEMÅL BARNEHAGER I dette kapitlet beskrives kmpetansemålene fr kmmunens barnehager. Strategier g tiltak fr nå målene beskrives i neste kapittel. 11

12 a. Oppvekstfaglig grunnkmpetanse Utdanningsnivået i en rganisasjn er en pålitelig kvalitetsindikatr. Flere barnehagelærere vil styrke den pedaggiske kvaliteten. Flere med fagbrev vil øke prfesjnaliteten g heve det faglige nivået. Målet må være at alle medarbeidere har en utdanningsbasert grunnkmpetanse. MÅL: Utdanningsbasert grunnkmpetanse hs alle medarbeidere b. Heltidskultur 53 % av medarbeiderne i kmmunens barnehager arbeider deltid. De aller fleste gjør dette frivillig. Deltidskulturen skaper flere medarbeidere sm trenger pplæring, ppfølging g tilrettelegging. Flere medarbeidere sm jbber ulike dager g vakter reduserer stabilitet g frutsigbarhet fr barn, freldre g samarbeidspartnere. Deltidsstillinger er lite attraktive fr nyutdannede g skaper rekrutteringsprblemer. Det er viktig å utvikle en heltidskultur sm gjør det mulig å rekruttere medarbeidere med høy kmpetanse g jbbmtivasjn. MÅL: Et verveiende flertall av medarbeiderne i barnehagen arbeider 100 % c. Kjønnsbalanse Det er nesten ingen fast ansatte menn i kmmunens barnehager. Kmmunen har plikt til å arbeide fr at begge kjønn er representert blant kmmunens medarbeidere. Det er grunn til å tr at menn i barnhagene vil gi et bedre tjenestetilbud g åpne pp fr mer bredde g variasjn i det pedaggiske arbeidet. MÅL: Flere mannlige ansatte i barnehagene d. Etnisk mangfld Barnehagelvens frmålsbestemmelse skal sikre at alle barn i Nrge g deres freldre føler seg inkludert g respektert, uavhengig av livssyn g kulturell bakgrunn. Barnehagenes arbeid med verdier sm vennskap g tilhørighet, tleranse g mangfld, inkludering g deltakelse er avgjørende fr å nå målet m et barnehagetilbud av høy kvalitet fr alle barn. Ca 10 % av kmmunens beflkning er innvandrere, g en vesentlig del av disse kmmer fra ikke-vestlige land. MÅL: Gjenspeile beflkningen med hensyn til etnisk bakgrunn e. Lederkmpetanse Enhetsleder fr barnehagen er på rådmannens vegne daglig leder av barnehagen g har det verrdnede g frmelle ansvaret fr barnehagen når det gjelder tjenester, persnale g øknmi. Enhetsleder fr barnehagen kan etter avtale delegere fullmakter videre til pedaggiske ledere. Ledelse mfatter arbeidsgiverfunksjnen, sm mfatter kmpetanse bl.a. innenfr rganisasjn, øknmi g persnaladministrasjn. Frmell lederutdanning på høysklenivå er viktig fr å utvikle slik kmpetanse. Lederskap er en dimensjn sm er knyttet til relasjner g rller. Gdt lederskap krever persnlig utvikling basert på løpende tilbakemelding fra verrdnet g øvrige medarbeidere. I dette ligger gså innvativ kmpetanse sm er nødvendig fr å skape verdier g resultater på nye måter. Kngsvinger kmmune har utviklet felles verrdnet mål fr all ledelse. 12

13 MÅL: Innvativt g helsefremmende lederskap Alle ledere skal legge brukerens beste til grunn fr sine vurderinger, beslutninger g handlinger. Ledere skal i alt arbeid vektlegge dialgbasert ledelse g styring. Sentrale kjennetegn på innvativt g helsefremmende lederskap er bl.a.: evne til å frmulere visjner g mål persnlig engasjement g entusiasme i å frmidle visjner g mål frståelse g styring av de ulike prsessene sm fremmer frnyelse g nyskaping risikvilje når det gjelder å prøve ut nyskapende tiltak Slik lederkmpetanse utvikles gjennm frmell utdanning samt intern pplæring g utvikling. f. Medarbeiderkmpetanse Medarbeiderutvikling i Kngsvinger kmmune har t perspektiver. Det ene er rettet mt prfesjnell yrkesutøvelse. Det andre perspektivet er knyttet til medarbeiderskapet det vil si hvrdan den prfesjnelle rllen utøves av myndige medarbeidere. Kngsvinger kmmune har utviklet felles verrdnet mål fr alle medarbeidere. MÅL: Prfesjnelle yrkesutøvere g myndige medarbeidere Sentrale kjennetegn på myndige medarbeidere er: prfesjnelle g rllebevisste engasjerte, ansvarsbevisste g løsningsrienterte selvstendige g kan ta beslutninger mtiverte fr å utvikle sin kmpetanse deler aktivt sin kmpetanse samarbeider gdt med andre Dette innebærer at alle medarbeidere må ha faglig kmpetanse på et definert nivå, kjennskap til g innsikt i virksmhetens mål g rganisering, medarbeiderskapsbegrepet, etikk, brukerne g brukermedvirkning samt dkumentasjn. g. Freldrekmpetanse Det er et kvalitetskrav til gde tjenester at brukerne invlveres g gis innflytelse. Det er gdt samarbeid mellm tjenesteyter g bruker gir de beste løsningene. I barnehagene er det barnas freldre sm er brukerne g sm er målgruppe fr dette punktet i kmpetansestrategien. MÅL: Gdt rienterte g deltakende freldre Systematiske tiltak vil kunne realisere freldres kmpetanse til beste fr barna g barnehagen. 3.4 KOMPETANSESTRATEGIER BARNEHAGER De fire første punktene i dette kapitlet er hvedsakelig strategier fr rekruttering av nye medarbeidere. De øvrige punktene gjelder kmpetanseutvikling av medarbeidere. 13

14 a. Grunnleggende utdanningskmpetanse hs alle medarbeidere Andelen høyskleutdannede økes. Dette innebærer mgjøring av stilling ved ledighet. Ved ledig stilling skal kvalifikasjnskravet være minimum fagbrev, frtrinnsvis i barne- g ungdmsarbeiderfaget. Egne lærlinger kan ansettes direkte etter bestått fagprøve, dersm de fyller kvalifikasjnskravene til ledig stilling, frutsatt at det ikke er andre med frmell frtrinnsrett til den ledige stilling. Mannlige lærlinger vil i slike tilfeller ha frtrinn fran kvinnelige lærlinger, jfr pkt 3.3. b. Heltidskultur Det skal frtrinnsvis utlyses stillinger i 100 %. Stre stillingsbrøker skal ikke deles pp g lyses ut sm flere stillinger. Små stillingsbrøker skal ikke lyses ut, men brukes til å øke eksisterende deltidsstillinger. Søknad m redusert arbeidstid skal være begrunnet i Arbeidsmiljølven 10-2 (4). Redusert arbeidstid skal alltid tidsbegrenses, g det skal eventuelt søkes på nytt etter at periden med redusert arbeidstid er ver. Det er ikke adgang til å si pp deler av en stilling, med mindre ppsigelsen skyldes dkumentert arbeidsuførhet. c. Bedre kjønnsbalanse I utlysingstekster skal menn ppfrdres til å søke stilling i barnehagen, gså lærlingstilling. Alle mannlige søkere sm er kvalifisert fr stillingen skal inviteres til intervju. Der mannlig søker kvalifikasjnsmessig står likt med kvinnelig søker, skal vedkmmende tilbys stillingen. h. Økt etnisk mangfld I utlysingstekster skal søkere med annen etnisk bakgrunn ppfrdres til å søke stilling i barnehagen, gså lærlingstilling. Alle søkere med ikke-nrsk etnisk bakgrunn skal inviteres til intervju. Der ikke-nrsk etnisk søker står kvalifikasjnsmessig likt med etnisk nrsk søker, skal vedkmmende tilbys stillingen. i. Innvative g helsefremmende ledere Kmmunalsjef g enhetsledere fr barnehagene skal ha frmell lederutdanning på høysklenivå på minst 30 studiepeng. Dette er et minimumskrav ved utlysning av ledige stillinger. Enhetsledere sm allerede er tilsatt g sm ikke har grunnleggende lederkmpetanse, skal gis mulighet til å gjennmføre lederutdanning på høysklenivå. Enhetsledere sm allerede er tilsatt g sm ikke har mulighet til å gjennmføre høyskleutdanning i ledelse, skal minimum gjennmføre kmmunens interne lederskle. Den enkelte enhetsleder skal etter avtale med kmmunalsjef delta i utviklingstiltak i tråd med tilbakemeldinger i medarbeiderundersøkelser g andre tilbakemeldinger. 14

15 Kmmunalsjef g enhetsledere skal delta i felles lederutvikling fr hele rådmannens ledergruppe. Pedaggiske ledere skal minimum gjennmføre kmmunens interne lederskle sm gir innføring i grunnleggende tema innenfr ledelse g lederskap j. Myndige medarbeidere Medarbeiderne skal ha kjennskap til hvrdan fullmakter g ppgaver er frdelt i barnehagen. Medarbeiderne skal ha kjennskap til hvilke mål barnehagen har fr tjenester, arbeidsmiljø g øknmi g kunne bidra til å realisere disse målene. Medarbeiderne skal kunne etterleve de gjensidige frventningene sm er nedfelt i verdikrtet fr barnehagen. Medarbeiderne skal delta i prsesser fr å vedlikehlde g bedre resultater fra ulike typer arbeidsmiljøkartlegging (vernerunder, medarbeiderundersøkelser) g fra brukerundersøkelser. k. Prfesjnelle medarbeidere Det er et mål at lærlinger kan ansettes sm fagarbeidere etter bestått fagprøve, dersm de fyller kvalifikasjnskravene til ledige stillinger, jfr pkt 9.1.c. Det skal legges til rette fr at barnehageassistenter skal kunne ta fagbrev sm praksiskandidater. Barnehageassistenter sm ikke ønsker å ta fagbrev, skal minimum gjennmføre internkurs m barnehagens samfunnsmandat, ansvar g innhld (barnehagefaglig grunnkmpetanse). Medarbeidere sm ønsker å utdanne seg til barnehagelærer skal få permisjn fra sin stilling, g det skal legges til rette fr at vedkmmende kan kmme tilbake i ny stilling sm barnehagelærer etter nærmere avtale. Det legges til grunn av vedkmmende fyller kmpetansekravene til slik stilling. Det skal pprettes en veiledningsrdning fr nyutdannede barnehagelærere. Alle medarbeidere i barnehagen skal ha IKT-ferdigheter til å utføre nødvendige dkumentasjnsppgaver g bruke IKT sm pedaggisk verktøy. Alle med arbeidere skal kjenne barns g freldres rett til medvirkning i utfrming av barnehagens tilbud til den enkelte. l. Spesielle pedaggiske etter- g videreutdanningsbehv Det skal legges til rette fr at fagarbeidere g barnehagelærere kan få videreutdanning innenfr: sklefrberedende aktiviteter lese- g skrivepplæring flerkulturell frståelse etikk g relasjnskmpetanse barns fysiske g psykiske helse 15

16 m. Effektiv lederstøtte Sekretæren har rlle sm lederstøtte g skal ha gde ferdigheter i bruk av kmmunens administrative systemer, både digitale g andre. Det skal legges til rette fr deltakelse i nødvendig ekstern g intern pplæring, slik at sekretæren kan utføre administrative ppgaver på en mest mulig effektiv måte. Sekretæren skal ha gd kjennskap til regelverk fr g kunne utføre rutinemessige ppgaver innenfr persnal- g øknmiadministrasjn. Det skal legges til rette fr intern pplæring. n. Gdt infrmerte g deltakende freldre Infrmere alle freldre g invitere til diskusjn m barnehagens samfunnsmandat g mål, årsplan g aktiviteter, rganisering g fullmakter barnehagens helsefremmende g frebyggende tjenesteprfil brukernes rett til invlvering g påvirkning Sammen med freldrene drøfte kvaliteten i barnehagetilbudet g utvikle tiltak sm kan bedre kvaliteten. Gjennmføre regelmessige brukerundersøkelser sm grunnlag fr frbedring g utvikling Invlvere brukerne i gjennmgang av resultater fra brukerundersøkelser g i utvikling av tiltak fr å vedlikehlde g bedre resultater. Bruke barnehagens frmelle rådsrganer (freldreråd, samarbeidsutvalg) til å utvikle kmpetanse g skape engasjement m barnas helse, læring g ppvekstmiljø. 16

17 4. GRUNNSKOLE 4.1 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER GRUNNSKOLEN Grunnsklens samfunnsmandat Det følger av sklens frmålsparagraf at pplæringen skal sørge fr at elevene tilegner seg kunnskap g utvikler hldninger g verdier sm gjør dem i stand til å mestre livet g delta i fellesskapet sm reflekterte g ansvarlige samfunnsbrgere. Opplæringslven frutsetter at alle elever gis like muligheter, g at pplæringen er tilpasset den enkeltes ferdigheter g evner. Alle elever har rett til et læringsmiljø sm fremmer helse, trivsel g læring (Lærerløftet 2014). Kngsvinger kmmunes pedaggiske plattfrm Visjnen er at barn g unge i Kngsvinger blir vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring. Målet m grenseløs læring hviler på erkjennelsen av at alle kan g vil lære. En viktig frutsetning fr gd læring er frutsigbare g trygge ppvekstvilkår. Alle barn g unge er frskjellige derfr må de behandles frskjellig g likeverdig. Et helhetlig læringssyn betyr at all innsats er rettet mt best mulig læring g gd helse. Mangfld i barns g unges kultur g bakgrunn skal behandles sm verdifull kulturell kapital. Læring skal bygge på mestring g utviklingsmuligheter. Lærelyst er avgjørende, g den fremmes gjennm frventninger m læring fra medarbeidere, ledere g freldre. Læring skjer i vekselvirkning mellm individuell tilrettelegging g et sterkt g trygt felleskap. Utfrdringer fr grunnsklen I Lærerløftet på lag med kunnskapssklen, den statlige satsingen på økt lærerkmpetanse, pekes det på nen sentrale utfrdringer fr grunnsklen: Høyere lærertetthet enn mange andre land gjenspeiles ikke i læringsresultater. Mange elever er på de laveste nivåene i matematikk, g mtivasjnen er lav i dette faget, sm er viktig fr å mestre videre utdanning, arbeidsliv g eget liv. Alle elever skal ha like muligheter, uavhengig av hvr i landet de br g deres ssiale bakgrunn. Men det er fr stre variasjner i elevenes resultater på nasjnale prøver mellm skler, kmmuner g fylker. Resultatene varierer gså med ssial bakgrunn, nrskferdigheter g kjønn. Kunnskap er det viktigste bidraget til ssial mbilitet i samfunnet. Men rundt 30 prsent av elevene har ikke fullført g bestått fem år etter påbegynt videregående pplæring. Frafallet er særlig høyt i de yrkesfaglige utdanningsprgrammene. Frafallet er høyere fr gutter enn fr jenter, g dette er derfr gså en likestillingsutfrdring. Læreren er sklens viktigste ressurs g nøkkelen til å møte disse utfrdringene. I tillegg til ssial bakgrunn g faktrer utenfr sklen er det læreren g lærerens undervisning sm i størst grad påvirker elevenes læring g læringsresultater. Lærerne skal tilpasse pplæringen til elever med ulike frutsetninger, g bidra til at alle får realisert sitt ptensial g trives i sklen. I den statlige kmpetansestrategien er målet å øke elevenes læring g mtivasjn i grunnpplæringen gjennm å styrke lærernes g skleledernes kmpetanse. 17

18 Strategien gjelder all satsing på etter- g videreutdanning, inkludert rektrutdanningen, der staten bidrar med midler. I periden skal det frtsatt være fkus på fag g mråder sm det på landsbasis er særlig behv fr å styrke. Kmpetansekrav til medarbeidere i grunnsklen Kmpetansekravene til lærere i grunnsklen er definert i Opplæringslven (OPL). Lven stiller detaljerte krav til kmpetanse fr tilsetting i undervisningsstilling. Fr å undervise i nrsk, nrsk tegnspråk, matematikk g engelsk i ungdmssklen kreves minimum 60 studiepeng i faget, fr øvrige fag kreves minimum 30 studiepeng. Fr å undervise i barnesklen kreves minimum 30 studiepeng i nrsk, nrsk tegnspråk, matematikk g engelsk, ingen minimumskrav i øvrige fag. Kravene gjelder kun fr nyutdannede fra g er ikke tilbakevirkende. Ansatte lærere sm ikke har denne kmpetansen regnes sm kvalifiserte g kan undervise sm før. Imidlertid er en lvendring under utarbeidelse sm innskjerper de faglige kravene til lærere. Fruten å tilfredsstille Opplæringslvens krav m fagkmpetanse, må man fr å få fast ansettelse sm lærer, ha fullført praktisk pedaggisk utdanning (PPU). Men fast ansettelse er likevel mulig hvis man i arbeidsavtalen frplikter seg til å ha fullført PPU innen et avtalt tidspunkt. Uten PPU gis midlertidig ansettelse. Skleeier kan pålegge ansatte lærere å undervise i fag der de mangler kmpetanse, men skal uansett vurdere hvem sm kan gi frsvarlig undervisning. Det er kun skleledere (rektrer) g undervisningspersnell sm mfattes av de statlige kmpetansekravene. Andre yrkesgrupper i sklen mfattes kun av lkale kmpetansekrav. Ansvar fr kmpetanseutvikling i grunnsklen Kmmunen sm skleeier har ansvar fr å: frankre statlige strategier fr etter- g videreutdanning i egen rganisasjn kartlegge behv fr kmpetanseutvikling hs det pedaggiske persnalet g på den enkelte skle i samarbeid med partene i samarbeid med rganisasjnene lage plan fr kmpetanseutvikling fr pedaggisk persnale g skleledere, der statlig finansierte tiltak inngår sm en integrert del, g frankre planen plitisk legge til rette fr deltakelse på videreutdanning, dekke en andel av vikarutgiftene g utgifter til reise, pphld, læremidler m.v. samarbeide med rganisasjnene g lærerutdanningsinstitusjnene m kvalitet, relevans, tilrettelegging g tilpasning av tilbudene m etter- g videreutdanning freta nødvendige evalueringer av gjennmfringen av lkale planer i samarbeid med partene I Kngsvinger kmmune har enhetsleder fr hver skle det daglige, fulle arbeidsgiveransvaret fr alle ansatte ved sin skle. Det frutsettes at enhetsleder tilrettelegger fr at medarbeiderne kan delta i nødvendige kmpetanseutviklingstiltak i henhld til de planer sm vedtas. 18

19 4.2 KOMPETANSEBEHOLDNING GRUNNSKOLEN Yrkesgruppene i grunnsklen Tabellen nedenfr viser frdeling på de ulike yrkesgruppene i Kngsvinger kmmunens grunnskler pr Tallene i parentes gjelder sklefritidsrdningen. Betegnelsen andre brukes m høyskleutdannede sm ikke er en del av undervisningspersnalet, fr eksempel vernepleier, barnevernspedagg. Betegnelsen assistenter brukes m medarbeidere i stilling uten særskilt krav til utdanning, ftest medarbeidere uten fullført videregående utdanning. Elever Ledelse 1 Sekretær Lærere Andre 2 Fagarbeidere Assistenter (1) 33 (22) 30 (14) 1909 (331) % 1 % (-) 13 % (8 %) 11 % (5 %) Alle skler har egen rektr (enhetsleder) g et antall teamledere med nærmere definert fagg persnalansvar. Teamlederne inngår i sklens ledelse. Alle rektrer har p.t. frmell lederutdanning, det samme gjelder mange teamledere. Fr teamledere har kmmunen egen intern lederskle på tvers av tjenestemråder. Dette tilbudet kan gså benyttes av enhetsledere. Alle skler har egen sekretær med funksjn sm støtte til ledelsen. Sentrale ppgaver er persnal- g øknmiadministrasjn samt ekstern g intern infrmasjn. Lærere med gdkjent utdanning (undervisningspersnalet) er sklenes kjernekmpetanse g utgjør 75 % av alle medarbeidere. Det er kun undervisningspersnalet sm frmelt sett utfører undervisningsppgaver med fr- g etterarbeid. Deres arbeidsvilkår er knyttet pp mt en sentralt inngått arbeidstidsavtale sm avviker fra rdinære, kmmunale vilkår. 5 % av kmmunens lærere er uten gdkjent faglig- g/eller pedaggisk kmpetanse. De har samme arbeidsvilkår sm gdkjente lærere. Andre høyskleutdannede (vernepleiere, barnevernpedagger m.fl.) utgjør 4 % av den samlede fagkmpetansen i grunnsklene. Disse har rdinære, kmmunale arbeidsvilkår. 13 % er fagarbeidere, hvedsakelig innenfr barne- g ungdmsarbeiderfaget. 11 % er uten videregående utdanning, såkalte assistenter. Begge disse gruppene har rdinære, kmmunale arbeidsvilkår. Tilgang på gdkjent undervisningskmpetanse Andelen ufaglærte lærere har vært på 4-6 prsent de siste årene. Samtidig har antall søkere til ledige lærerstillinger avtatt. Videre er 37 % av kmmunens lærere ver 50 år, g mange av dem vil gå av med pensjn m får år. 1 Ledelse i grunnsklen i Kngsvinger mfatter enhetsleder g et antall teamledere. Siden teamledere gså utfører andre ppgaver sm lærere eller annet, teller de t ganger i tabellen. 2 Gjelder medarbeidere med annen høyskleutdanning enn lærere, fr eksempel vernepleier, barnevernspedagg. 19

20 Prsessene rundt avgang g nyrekruttering av lærere er vanskelige å krdinere på grunn av frskjellige tidsfrister. Dette fører bl.a. til prblemer med å rekruttere kvalifiserte lærere når det ppstår behv like før sklestart eller på andre tider på året når lærere vanligvis ikke er tilgjengelige fr ny jbb. Grunnsklene i Kngsvinger knkurrerer dessuten med de andre kmmunene i reginen g med de videregående sklene m lærere. Alle disse frhldene indikerer at tilgangen på lærere vil bli mindre framver g at kmmunen må ha flere strategier fr å møte denne situasjnen. Ingen av grunnsklene har freløpig meldt m akutt g mfattende mangel på gdkjent undervisningskmpetanse i de sentrale fagene, men det registrert behv fr flere lærere i fremmedspråk, musikk g kunst- g håndverk. Med bakgrunn i de risikfaktrene sm er beskrevet ver, må det imidlertig være et strategisk hvedfkus å sikre tilgangen på slik gdkjent undervisningskmpetanse. Tilgang på ikke-pedaggisk kmpetanse 17 % av medarbeiderne i sklen er ikke lærere, men assistenter, fagarbeidere g ansatte med annen høyskleutdanning enn lærere. Assistenter g fagarbeidere utfører ppgaver knyttet til å hjelpe enkeltelever med sklearbeidet g med praktiske gjøremål sm de ikke greier seg på grunn av spesielle behv. Disse utfører samme type ppgaver, selv m det er et frmelt skille når det gjelder kmpetanse. Høyskleutdannede har gså fte ppgaver knyttet til enkeltelever, men her er fte elevenes behv av ssial art. Det er gd tilgang på kmpetanse til å utføre ikke-pedaggiske ppgaver i grunnsklen, men det er vanskelig å gi alle 100 % stilling på grunn av skleårets varighet. Dette kan svekke sklenes attraktivitet sm arbeidsplass fr høyt utdannede. Ved ansettelse i ikke-pedaggiske stillinger synes persnlig kmpetanse å ha større betydning enn utdanningskmpetanse. Det er behv fr felles prinsipper fr når det er aktuelt å bruke ikkepedaggisk kmpetanse i sklene, g hva slags kmpetanse sm er frmålstjenlig i et langsiktig perspektiv. Oppsummering Analysen av dagens kmpetansesituasjn i grunnsklen tilsier økt fkus på flere frhld: tiltak fr å behlde kvalifiserte lærere i kmmunen bedre kunnskap m den enkelte lærers planer m avgang sm grunnlag fr langsiktig planlegging bedre planlegging g krdinering av rekrutteringsprsessene fr lærere bedre beskrivelse av ppgaver g kmpetansekrav fr ikke-pedaggiske persnale utvikle kmmunens g sklenes attraktivitet sm arbeidsplass, med gdt arbeidsmiljø g gdt lederskap, g med gde systemer fr ppfølging g utvikling fr den enkelte, inkludert faglig ppdatering 4.3 KOMPETANSEMÅL GRUNNSKOLEN I dette kapitlet beskrives kmpetansemålene fr medarbeiderne i kmmunens grunnskler. Strategier g tiltak fr å nå målene beskrives i neste kapittel. 20

21 a. Lederkmpetanse Enhetsleder fr sklen er på rådmannens vegne daglig leder av sklen g har det verrdnede g frmelle ansvaret når det gjelder tjenester, persnale g øknmi. Enhetsleder kan etter avtale delegere fullmakter videre til teamledere. Ledelse mfatter arbeidsgiverfunksjnen, sm mfatter kmpetanse bl.a. innenfr rganisasjn, øknmi g persnaladministrasjn. Frmell lederutdanning er viktig fr å utvikle ledelseskmpetanse, sammen med gd internpplæring g gd lederstøtte. Lederskap er en dimensjn sm er knyttet til relasjner g rller. Gdt lederskap krever persnlig utvikling basert på løpende tilbakemelding fra verrdnet g øvrige medarbeidere. I dette ligger gså innvativ kmpetanse sm er nødvendig fr å skape verdier g resultater på nye måter. Kngsvinger kmmune har utviklet felles verrdnet mål fr all ledelse. MÅL: Innvativt g helsefremmende lederskap Alle ledere skal legge brukerens beste til grunn fr sine vurderinger, beslutninger g handlinger. Ledere skal i alt arbeid vektlegge dialgbasert ledelse g styring. Sentrale kjennetegn på innvativt g helsefremmende lederskap er bl.a.: evne til å frmulere visjner g mål persnlig engasjement g entusiasme i å frmidle visjner g mål frståelse g styring av de ulike prsessene sm fremmer frnyelse g nyskaping risikvilje når det gjelder å prøve ut nyskapende tiltak b. Medarbeiderkmpetanse Medarbeiderutvikling i Kngsvinger kmmune har t perspektiver. Det ene er rettet mt prfesjnell yrkesutøvelse. Det andre perspektivet er knyttet til medarbeiderskapet det vil si hvrdan den prfesjnelle rllen utøves av myndige medarbeidere. Kngsvinger kmmune har utviklet felles verrdnet mål fr alle medarbeidere. MÅL: Prfesjnelle yrkesutøvere g myndige medarbeidere Sentrale kjennetegn på myndige medarbeidere er: prfesjnelle g rllebevisste engasjerte, ansvarsbevisste g løsningsrienterte selvstendige g kan ta beslutninger mtiverte fr å utvikle sin kmpetanse deler aktivt sin kmpetanse samarbeider gdt med andre Dette innebærer at alle medarbeidere skal ha kjennskap til g innsikt i virksmhetens mål g rganisering, medarbeiderskapsbegrepet, etikk g verdigrunnlag, brukerne g brukermedvirkning samt dkumentasjn. Den prfesjnelle, faglige siden av medarbeiderskapet må knkretiseres i egne mål sm gjenspeiler Opplæringslven g den pedaggiske plattfrmen. De ulike yrkesgruppene i sklen må mfattes av ulike mål g tiltak. 21

22 c. Undervisningspersnalet Alle lærere skal ha tyngde g trygghet i fagene de underviser i, g læreren skal være spesialist innenfr sine undervisningsfag. Fagene er i en stadig utvikling, g lærerens faglige kmpetanse må derfr ppdateres jevnlig. Lærerne skal gså tilpasse pplæringen til elever med ulike frutsetninger g bidra til at alle får realisert sitt ptensial g trives i sklen. Gd pplæring er ikke den enkelte lærers ansvar alene, det er lagarbeid. Det må derfr ligge til rette fr at lærerne kan delta i pedaggisk utviklingsarbeid sammen med klleger i en skle sm har en gd kultur fr læring. MÅL: Faglig sterke g pedaggisk dyktige lærere d. Andre yrkesgrupper i grunnsklen Sklen sm undervisningsinstitusjn må gjenspeile nødvendigheten av utdanning sm nøkkel til arbeidslivet g vise elevene at utdanning g læring er nødvendig fr å klare seg i arbeidslivet. Medarbeidere sm selv har priritert utdanning vil være psitive rllemdeller fr elevene g bidra til et prfesjnelt g høyt faglig nivå ved sklen. Selv m undervisning er kjerneaktiviteten g lærerne kjernekmpetansen på en skle, støtter, supplerer g utfyller de andre yrkesgruppene lærerens arbeid. Sklefritidsrdningene har selvstendige aktiviteter sm gså krever prfesjnell tilnærming. Sklenes sekretærer har rlle sm lederstøtte g er en ressurs sm skal bidra til effektive administrative prsesser. Dette krever gd kmpetanse innenfr administrative fag. MÅL: Utdanningsbasert grunnkmpetanse hs alle medarbeidere e. Kjønnsbalanse Tabellen viser kjønnsfrdelingen i kmmunens grunnskler pr Menn Kvinner Medarbeidere Årsverk 71,1 176,25 Andel av årsverk 29 % 71 % Det er et klart flertall av kvinner blant medarbeiderne. Det ideelle i pplæringsinstitusjner er tilnærmet lik frdeling i samsvar med kjønnsfrdelingene blant elevene. MÅL: Bedre kjønnsbalanse g minimum 40 % av hvert kjønn f. Etnisk mangfld Ca 10 % av Kngsvinger kmmunes beflkning er innvandrere, g en vesentlig del av disse kmmer fra ikke-vestlige land. Mange av disse er elever i grunnsklen. Nyere frskning g signaler fra nasjnale myndigheter peker i retning av sterkere fkus på etnisk mangfld i sklen. Visjnen m den gde ffentlige skle, der elever med ulik bakgrunn møtes sm likeverdige, blir sett på sm et viktig bidrag til et framtidig inkluderende samfunn. Et større etnisk mangfld blant sklens lærere g andre medarbeidere vil bidra til å gi gde rllemdeller fr alle elever. Kngsvinger kmmune har dessuten en persnalplitisk målsetting m å speile beflkningen når det gjelder medarbeidere. Dette har betydning fr rekruttering til stillinger i grunnsklen. 22

23 MÅL: Gjenspeile beflkningen med hensyn til etnisk bakgrunn g. Freldrekmpetanse Det er et kvalitetskrav til gde tjenester at brukerne invlveres g gis innflytelse. Det er gdt samarbeid mellm tjenesteyter g bruker sm gir de beste løsningene. I sklene er elevenes freldre målgruppe fr dette punktet i kmpetansestrategien. MÅL: Gdt rienterte g deltakende freldre Systematiske tiltak vil kunne realisere de freldrenes kmpetanse til beste fr elevene g sklen. 4.4 KOMPETANSESTRATEGIER GRUNNSKOLEN a. Innvative g helsefremmende ledere Kmmunalsjef g enhetsleder skal ha frmell lederutdanning på høysklenivå på minst 30 studiepeng. Dette er et minimumskrav ved utlysning av ledige stillinger. Ledere sm allerede er tilsatt g sm ikke har grunnleggende lederkmpetanse, skal gis mulighet til å gjennmføre lederutdanning på høysklenivå. Teamledere skal minimum gjennmføre kmmunens interne lederskle sm gir innføring i grunnleggende tema innenfr ledelse g lederskap. Ledere skal delta i årlige utviklingstiltak i tråd med tilbakemeldinger fra verrdnede g medarbeidere. Kmmunalsjef g enhetsledere skal delta i felles lederutvikling fr rådmannens g kmmunalsjefens ledergruppe. b. Effektiv lederstøtte Sekretæren har rlle sm lederstøtte g skal ha gde ferdigheter i bruk av kmmunens administrative systemer, både digitale g andre. Ved nyrekruttering skal kmpetansekravet være minst fullført videregående utdanning i administrative/øknmiske fag. Sekretæren skal ha gd kjennskap til regelverk fr g kunne utføre rutinemessige ppgaver innenfr persnal- g øknmiadministrasjn. Det skal legges til rette fr intern pplæring innenfr kmmunens systemer g prsedyrer. c. Myndige medarbeidere Medarbeiderne skal ha kjennskap til hvrdan fullmakter g ppgaver er frdelt i sklen. Medarbeiderne skal ha kjennskap til hvilke mål sklen har fr tjenester, arbeidsmiljø g øknmi g kunne bidra til å realisere disse målene. Medarbeiderne skal kunne etterleve de gjensidige frventningene sm er nedfelt i verdikrtet fr sklen. Medarbeiderne skal delta i prsesser fr å vedlikehlde g bedre resultater fra ulike typer arbeidsmiljøkartlegging (vernerunder, medarbeiderundersøkelser) g fra brukerundersøkelser. d. Faglig sterke g pedaggisk dyktige lærere Generelle rekrutteringsstrategier 23

24 Direkte lønnsinnplassering på et høyere lønnsansiennitetsnivå enn faktisk ansiennitet, spesielt fr nyutdannede lærere Utvikle intrduksjns- g mentrrdning fr nyutdannede lærere Fagarbeidere g andre sm ønsker å utdanne seg til lærer skal få ulønnet permisjn fra sin stilling, g det skal legges til rette fr at vedkmmende kan kmme tilbake i ny stilling sm lærer etter nærmere avtale. Det er et vilkår at vedkmmende fyller kmpetansekravene til slik stilling, g at utdanningen fregår etter avtale med enhetsleder. Målrettet rekruttering av lærere med matematikk, naturfag, nrsk g engelsk med 60 studiepeng i fagkretsen. Samarbeid på tvers av skler g kmmuner m spesiell kmpetanse sm det er vanskelig å rekruttere Strategier fr å behlde lærere med høy kmpetanse Inngå individuelle avtaler m særskilt avlønning g/eller kmpetanseutvikling Utvikle alternative karriereveier fr lærere sm har tilegnet seg spisskmpetanse g utviser særlig dyktighet i lærergjerningen Spesielle videre- g etterutdanningsbehv fr lærere Videreutdanning matematikk 60 studiepeng Praksisrettede kurs i matematikk fr barnesklen Etterutdanningskurs i klasseledelse e. Grunnkmpetanse på minst videregående nivå Det er et mål at lærlinger kan ansettes sm fagarbeidere etter bestått fagprøve, dersm de fyller kvalifikasjnskravene til ledige stillinger. Det skal legges til rette fr at assistenter skal kunne ta fagbrev sm praksiskandidater. Assistenter sm ikke ønsker å ta fagbrev, skal minimum gjennmføre internkurs m sklens samfunnsmandat, ansvar g innhld (sklefaglig grunnkmpetanse) Alle medarbeidere i sklen skal ha IKT-ferdigheter til å utføre nødvendige dkumentasjnsppgaver g bruke IKT sm pedaggisk verktøy Alle medarbeidere skal kjenne elevers g freldres rett til medvirkning i utfrming av undervisningstilbudet f. Økt etnisk mangfld I utlysingstekster skal søkere med annen etnisk bakgrunn ppfrdres til å søke stilling i sklen, gså lærlingstilling. Alle søkere med ikke-nrsk etnisk bakgrunn skal inviteres til intervju. Der ikke-nrsk etnisk søker står kvalifikasjnsmessig likt med etnisk nrsk søker, skal vedkmmende tilbys stillingen. g. Gdt rienterte g deltakende freldre Infrmere alle freldre g invitere til diskusjn m sklens samfunnsmandat g mål, rganisering g fullmakter sklens vektlegging av elevenes fysiske g psykiske helse sm grunnlag fr læring freldres g elevers rett til invlvering g påvirkning 24

25 Sammen med freldrene drøfte kvaliteten i skletilbudet g utvikle tiltak sm kan bedre kvaliteten Gjennmføre regelmessige brukerundersøkelser sm grunnlag fr frbedring g utvikling Invlvere freldre i gjennmgang av resultater fra brukerundersøkelser g utvikling av tiltak fr å vedlikehlde g bedre resultater Bruke sklens frmelle rådsrganer (freldreråd, samarbeidsutvalg) til å utvikle kmpetanse g skape engasjement m elevenes helse, læring g ppvekstmiljø.. vinnere i en glbalisert verden gjennm grenseløs læring 25

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015 REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringslven 13-7 pålegger alle kmmuner å ha et tilbud m sklefritidsrdning før g etter skletid fr 1. 4. klasse g fr barn med særskilte behv.

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT 2015-2018 Ved Kmpetanseplan fr barnehager, skler g PPT 2015-2018 Innhld INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 BEGREPER... 3 BARNEHAGEEIER OG SKOLEEIER... 3 UTFORDRINGER... 4 MÅL... 4 BARNEHAGE... 5 SENTRALE FØRINGER...

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid» VERDIGRUNNLAG Strhamar videregående skle PLUSS «Prfesjnalitet g læring gjennm tydelige strukturer g utviklende samarbeid» Strhamar videregående skles verdigrunnlag Strhamar videregående skle er en skle

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole Kmpetanseutviklingsplan Lngyearbyen skle Vedtatt av Styret fr Oppvekstfretaket KF 8.nvember 2013 0 Innhld Mål:... 2 1. Krav til alle ansatte sm skal jbbe med barn g unge ved Lngyearbyen skle:... 3 1.1.

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o

Årsplan. 2011-2013. MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. www.kanvas.n o Årsplan. 2011-2013 MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage Små barn stre Kanvas pedaggisk plattfrm Læring g Læringssyn - I Kanvas ser vi på barn sm aktive, kmpetente g ressurssterke individ. Barns nysgjerrighet

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga

Detaljer

3 KOMPETANSESTATUS... 9 3.1 Utdanningsnivå... 9 3.2 Videreutdanning... 9 3.3 Etterutdanning... 10

3 KOMPETANSESTATUS... 9 3.1 Utdanningsnivå... 9 3.2 Videreutdanning... 9 3.3 Etterutdanning... 10 KONGSVINGER KOMMUNE 2012 1 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Sentrale føringer g styringsdkumenter... 3 1.2 Lkale føringer g styringsdkumenter... 3 1.3 Kvalitetsmål fr tjenestemråde helse g msrg... 4 1.4 Generelle

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet Realfagskmmuner Gardermen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektratet Bakgrunn plitisk frankret Kunnskapsdepartementet har satt av midler på 2015-budsjettet til etablering g gjennmføring av rdningen

Detaljer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø. Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER «FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER 1 SOL 2014-2015 Dette barnehageåret har vi denne barnegruppen: Heidi, Fredrik OM, Arya, Liam, Elise, Max, Anders, Jakb, Seline g Fredrik LK født 2012. Tiril, Oliver,

Detaljer

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 05.08.2014 Strategisk plan fr 2012-2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

FRIVILLIGHET, EN RESSURS

FRIVILLIGHET, EN RESSURS FRIVILLIGHET, EN RESSURS DEFINISJON: Frivillighet defineres sm: «ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Vedleggshefte System fr styring av videregående skler HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI? Oktber 2008 Østfld fylkeskmmune Fylkeshuset, pstbks 220, 1702 Sarpsbrg Telefn: 69

Detaljer

HMS-plattform Kongsvinger kommune Hovedarbeidsmiljøutvalget

HMS-plattform Kongsvinger kommune Hovedarbeidsmiljøutvalget HMS-plattfrm 2010 Kngsvinger kmmune Hvedarbeidsmiljøutvalget 04 02 10 Fra: Persnalkntret Til: Ledere, tillitsvalgte, vernembud Dat: 08 02 2010 AKTUELL SITUASJON Ntatet er en ppfølging av Hvedarbeidsmiljøutvalgets

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema

Tilretteleggingssamtale veiledning og skjema Tilretteleggingssamtale veiledning g skjema Del 1: Hensikt g ansvar Hensikten med tilretteleggingssamtalen er å avdekke eventuelle behv en medarbeider har fr å kunne utføre sine arbeidsppgaver. Tilretteleggingssamtale

Detaljer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer Helsestasjn Mål g målppnåing 2015: Mål: Mål i rd: Nådd? Årsak til avvik: Helsestasjn Auka medvet g kmpetanse i frhld JA til rus i svangerskap g barseltid Helsefremmande ppvekst g livsstil Persnalet har

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark Plan fr kvalitetsutvikling i skler g barnehager i Vest-Finnmark RSK Vest-Finnmark: ALTA KOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE HASVIK KOMMUNE KVALSUND KOMMUNE LOPPA KOMMUNE MÅSØY KOMMUNE NORDKAPP KOMMUNE 2011 2014

Detaljer

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng

Side : 1 Av : 6. Revisjon : Kr.sund og Molde kommune har deltatt. Dato: 27.10.15. Godkjent av: Avd.sjef Grete Teigland, avd.sjef Janita Skogeng Revisjn : Kr.sund g Mlde kmmune har deltatt Fra bekymring til handling! Samhandling rundt risikutsatte barn g freldre sm kan ha behv fr ekstra ppfølging gjennm svangerskap, fødsel g barseltid Kvinneklinikken

Detaljer

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok

Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter politikkområder i Statens personalhåndbok Spørsmål i medarbeiderundersøkelsen 2016 strukturert etter plitikkmråder i Statens persnalhåndbk 1. Bemanning 1.1 Spørsmål g svaralternativer 1. Hvilken type virksmhet arbeider du i nå? (ett svar mulig)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Tilstandsrapport 2016

Tilstandsrapport 2016 Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene

Detaljer

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs Tiltaksplan mt elevmbbing - Msjøen ID UTS.Ms.F.2.4.5 Versjn 1.01 Gyldig fra 03.11.2014 Frfatter Ståle Reinåm Verifisert Kurt Henriksen Gdkjent Kurt Henriksen Side 1 av9 1. Lvhjemmel g definisjner 1.1 Opplæringslven

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 INNHOLD SANDEFJORD KOMMMUNE 1 INNHOLD 1. Presentasjn av barnehagen 2 2. Barnehagens verrdnede mål 3 3. Rammeplan fr barnehager - Danning

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare «Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ A10 Åse Berit Hoffart

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ A10 Åse Berit Hoffart SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/00035 430 A10 Åse Berit Hffart ORIENTERING - KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGENE 2007-2010 RÅDMANNENS FORSLAG: Kmpetanseutvikling, barnehagene

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015

ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 og 2015 ÅRSPLAN FOR SOLBERGTUNET BARNEHAGE 2014 g 2015 SMÅFORSKERNE I ÅS KAN, VIL OG VÅGER 1 1. Presentasjn Slbergtunet barnehage er en av 7 kmmunale barnehager i Ås kmmune. I våre barnehager har vi en felles

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET Høgsklen i Sørøst-Nrge Telemark Praksis i utlandet 2017 PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET BARNEHAGELÆRERUTDANNING Innhld PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET... 3 Praksis i utlandet... 3 Innledning... 3 Oppgaver

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger PRESENTASJON AV BARNEHAGEN

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren

Kartlegging av kommunikasjonsarbeid i kommunesektoren Kartlegging av kmmunikasjnsarbeid i kmmunesektren 1) Svarer du fr en Kmmune Fylkeskmmune 2) Navn på kmmunen/fylkeskmmunen Følgende kriterier må være ppfylt fr at spørsmålet skal vises fr respndenten: Hvis

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune

Handlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved

Detaljer

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart Årsplan med læringsmål KIDSA Øvsttun 2015-2016 Innhld 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedaggiske plattfrm Kidsa barnehager pedaggiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026 Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel

Detaljer

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret: Helsefremmende skle. Rapprt 2015 Arbeidet fr å bli en helsefremmende skle er et ledd i det langsiktige flkehelsearbeidet g arbeid fr å etterleve krav i frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler.

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg

Ansvar for å foreslå løsninger i en ny kommune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prosjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie og omsorg Arbeidsgruppe: Ansvar fr å freslå løsninger i en ny kmmune ut fra arbeidsbeskrivelser gitt i denne prsjektplanen. Tjenesteyting: Helse, pleie g msrg Arbeidsrapprt 01.09.15 Arbeidsrapprten er et dkument

Detaljer

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole Strategisk plan fr Eidsvåg skle 2012 2016 Sist revidert 04.10.2015 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG Sklens verdigrunnlag bygger på Bergen kmmune sine verdier; Kmpetanse, Åpenhet, Pålitelighet g Samfunnsengasjement.

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015 Midlertidig: Er ikke vedtatt i Sklemiljøutvalget g i Samarbeidsutvalget. Definisjn En persn er mbbet eller plaget når han/hun, gjentatte ganger g ver en

Detaljer

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon... HANDLINGSPLAN 2017 INNHOLD Innledning... 3 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 4 Samarbeid g lkal iverksettelse... 4 Kmpetanse g infrmasjn... 5 Kmmunikasjn... 6 Pririterte mråder... 7 Alkvett... 7 Samvær

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:...

innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid og lokal iverksettelse... 5 Resultatmål Tiltak 2018:... HANDLINGSPLAN 2018 INNHOLD innledning... 4 Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid... 5 Samarbeid g lkal iverksettelse... 5 Resultatmål 2018... 5 Tiltak 2018:... 5 Kmpetanse g infrmasjn... 6 Resultatmål 2018...

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger ÅS KOMMUNE Adresse: Tveien 30, 1407 Vinterbr Telefn: 64 96 27 11 E pst: tgrenda.barnehage@as.kmmune.n Nettadresse: www.tgrendabarnehage.n Småfrskerne i Ås - kan, vil g våger 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: PLAN

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

- - - - - - - - - - - - - - Jeg ble ansatt Etter 1.1.2010 46,4% Før 1.1.2010 53,6% Jeg er ansatt i Annen sektr 38,0% Sklesektren 26,8% Barnehagesektren 35,2% Jeg er ansatt i Reginalt/statlig/annet Sirdal

Detaljer

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser

Praksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer