IDEKONKURRANSE Internasjonal idékonkurranse for å få Osloregionen til å bli best i Europa på sykling. 2 N A V

Transkript

1 IDEKONKURRANE 203 Iterasjoal idékokurrase for å få Osloregioe til å bli best i Europa på syklig.

2 Nasjoal trasportpla legger opp til at sykkeladele skal dobles de este 0 åree. Derfor er det viktig å tilrettelegge for syklister. For å bidra til at Oslo-regioe blir BEDRE på syklig er det viktig med helhetstekig, og at all gjeomførig relateres til dee helhetstekige. Det er bare å erkjee at Oslo-regioes topografi, eblerte iett og bebyggelsesstruktur ikke tillater at Osloregioe oe gag ka bli best i Europa på syklig. Me føriger i Nasjoal Trasportpla samt hesy til Miljø / Helse / Økoomi tilsier at det ikke er oe gru til å gi opp. TVERT I MOT: Oslo-regioe har mage muligheter til å bli BEDRE på syklig. Helhetstekig fra valget av trasportmiddel, trasévalg til forholdee d adkomst, vil sikre at Oslo-regioe blir bedre på syklig. Begreps avklarig: yklister: Ved syklister mees de gruppe meesker som bruker sykkel for eget lbefiede og/eller som trasportmiddel i stedet for motoriserte kjøretøy. ykkelger må ebleres og driftes for å sikre god fremkommelighet. 2

3 OLOREGIONEN OM YKKELREGION Akse Oslo - Asker er brukt som utgagspukt for å vise prisipper og elemeter som ka være med på å utvikle sykkelkulture og få flere til å sykle i regioe. Eksemplee som er presetert her, tekes videreført i øvrige kommuer, tilpasset det ekelte tettsteds topografi, bystruktur og trafikktetthet. HVORDAN FÅ FLERE TIL Å YKLE I NORGE? - Det må tilrettelegges for hrdagssykliste, med relativt kort g (opp til ca. 3 km) til aktuell offetlig kommuikasjo eller arbeidsplass,, butikk og idrettsplass - å dee måte ka det være mulig å få mage flere av de potesielle hrdagssyklister til å bruke sykkele som fremkomstmiddel på e del av de daglige trasportepper - Iformasjo/ kart som viser sykkelettrket i regioe må være lett tilgjegelig for alle - Tilrettelegge for trasportsyklister med eget ettrk, for å ugå utrygge og uorsiktlige situasjoer, og for å oppå raske og effekti trasportstrekiger - Bedre sykkelger/ifrastruktur vil bety midre tidsbruk på trasporteppe, og ka bli utslagsgide for tidsklemma TOOGRAFI IKKERHET KLIMA UTRETTING - Ved å tilstrebe så je og rette sykkeltraseer som mulig, ka mage bakker, kater og dumper elimieres og gjøre det eklere å sykle, frakte bar og matvarer etc. - I midre urbae strøk ka gode sykkeltraseer brukes til og fra kutepukter for offetlig kommuikasjo - Bedre skiltede og tilrettlagte sykkelier ka gjøre at potesielle syklister vil føle seg tryggere i trafikke - Effektiv kollektiv trasport og sikre parkerigsforhold for sykler d disse, ka få mage til å droppe bile - Arbeidgire må tilrettelegge for dusjmuligheter på arbeidsplasse, (asatte som lukter godt og er i god form vil også bedrifte yte godt av) - Tilpasse lovgivig for å sikre god flyt: å fotgjegerorgager må syklist vike for bile. om fotgjeger på fotgjegerorgager får syklist krysse fora bile DUJ INFORMAJON 3

4 LØNINGFORLAG: I ENTRUMGATER / TETT BYTRUKTUR: (e s. 7) Forslag til plaleggig som iebærer omstrukturerig av gateettrket ie i setrumskjere, fra toiskjørte gater til eiskjørte med sykkeltraseer, parkerigsareal lags e side og foru på begge sider, viser hvorda dette kue fugere. IKKER YKKELARKERING: (e s. 8) irkelrude parkerigs rudeller r lite plass, hidrer sykkeltyrier, ka beyttes som reklameboards og derd geerere itekter, og er lette å plassere på traffikerte områder. YKKELVETTREGLER:(e s. 6) Alle syklister bør være forpliktet til å sette seg i i og etterfølge oe ekle regler, som vil skape trygghet og forutsigbarhet for alle trafikater, både myke og harde. Lovgivig må tilpasses slik at dee blir klar for alle brukere; bilister, syklede og gåede. KILTING: Urbeidelse av effektiv og lettforståelig skiltig ka bidra til at samtlige trafikater oppfatter situasjoe likt, og mage misforståelser og ulykker ka ugås. TRANORTYKLITENE: (e s. 9) ykkeltueller og separate sykkeltraseer med orsiktlige av- og påstigigssituasjoer, vil skape trygghet og et orsiktlig trafikkbilde lags hodier, og e mer effektiv trasportsoe for dem som vil raskt frem. ELEKTRIK YKKEL: I kupperte områder ka e elektrisk sykkel være et godt alterativ som et aktuelt fremkomstmiddel. Disse er i sdig utviklig, og ka gi de lille dytte som får målgruppe som ikke øsker å seg ut eller å bli stte, til å bruke sykkel. YKKELVEGNETTET: (e s. 5) Må kompletteres med flere sikre traseer, alterativt ege sykkelfelt/ sykkeltueller tydelig adskilt fra øvrig gett for biler og fotgjegere. I tillegg tekes e videreutviklig av sykkelheiser der topografie gjør det tygre å sykle. Or: Eks. på sykkelheis i Trodheim. Til stre: Eksempel på elektrisk sykkel, som er uder sdig utviklig. 4

5 Kalvøya LIER tokkerbrå Ve stm ar kv tokker le ped ie Furuholme tokke 2d Billigs die relva 258 kus dga se lva Ne Ku- då se rs To e ie kela dd 2j ls da 2l Verkeselva Va k ust ad ga Fekja o e ei dv m es l em ie ksd ei Bla ggev bry BLAKTAD a ark dm Blaksd hodgård Blaksd jøvollbuk Østesd edre a i s ad Østesd kirke Õ Østesddamme 63 Vollebuk e rad t g VOLLEN Hurtigbåt til Oslo ie Ares d- ie elvikbuk Gisle Delebuk Volle Brå 236 Uderlad Hodgårde Kistefossdamme 3* ie vik ka e v ei Maglede sykkelleker tupegdamme Bjerkåsholme ie Rus d Målestokk : * Et Dal tes forsøksgård ie Torp Torpv Asker kommue ibiriedamme er TEGNFORKLARING: e ei itv ykkeltrasé, stlig asvar a Geitugholme ykkeltrasé, kommualt asvar Maglede sykkelleke m/prioriterig Fremtidig trasé som må utredes Høymyrdamme 4 LEMMETAD Nasjoal sykkelrute r. Rusd Dya kar Røyke ie gg a kitt he HOVEDYKKELVEINETT jøstrad d tra jøs G rodals Hauge Õ Gisle Øster Yggeset ordre sødre Heggedal kirke elva Åmotv måvaet d llev Voll e Gml. Heggedals i a 2f Vo Heggedal 97 HEGGEDAL de rla ds i e Lille Gui Gjellum- vaet U Gui store kjellesd le mme ge Løvhau KJEKTADMARKA ie sdie Hå 3* Elesge Aresd Øgårde øvre Blåfjellhyt Blaksdge Børsholme Eid Viulsd Åstjer Bjerkøyskjæra Kråkholme Blaksdbuk Åby jø i e Eriksrud RØYKEN Vettrebuk sødre Høym yrm arka ebjørsrud stre Vettre vartebuk Bjerkøya t trømes edre pirabuk jelle olberg Rogeskjær Blak rd gv pf v d als Kogluge Tor olberg Dikemark RO-hyt Vettre e ri G. No gge VETTRE a Åbydamme NBANEN RØYKE Verkesvaet He lu g Ko 2b 2i GULLHELLA uk Blaksde lva Hauger stre DIKEMARK ie Villa se Gamle Røyke i Rø yke v råt Grob LIER La eg g vaet Hauger østre 82 rå Vardetjer orud Bleiker v.g. ytte k lottsberget gb Bårdsrud- aks Bl avd. ea tra d a Rauskjæra Bodi 99 Djupale Leage Løkees Risega Vardåse Hvalstrad Båsd øvredamme BONDIVATN Røige Oppsjø 209 Ulvaet E8 Kirk ev Jøssogv erget lottsb 82 3b Nordvaet dv ls eike Bl Bodi- As sie mme Dikemarkv D ra 4a Vardåse de st Høgås ie Øvre Måsa Lia ha ge Dregsrudvaet Egelsrud viesjøe 2e Vardeborg BORGEN U Bleiker øvre Bleikerfaret Bodi sødre R øyke ie Bøge l. Hvalskjær Fusdal Gm ie Borge a løkk kauerholme N Õ E Vardåse kirke Dregsrud Tereholme D E8 e R sv o ll O e dk J m m Dra F Trollstua Borge rs N 99 e Udelsd s varteputt Bo rg Hval tre et W i. L. ei adderudvaet 2c Dregsrud s Jørge Asker v.g. 8 E y is d L ie Fredtu Kampehaug Gml. Drammesv i e s Åerud Fisrud AKER Hagaløkka Bredsrud Brattum m m ra D "Føyka" Re Hø Hogsdvaet Bredsrudvaet 75 sv Haga ie s E Gm Fisrudvaet Hø Gåsø Lagåra paslokket M Hogsd øvre Høgås Høgås 328 Jerpåse i es mm l. Dra Hofsd a Hø Asker Dæli dg Hofs HØN t rde olvag Hogsdv i Õ Jøssog Hogsd edre Myra s ma Neu yrsd L HaugJacob bo Haugbo Asker kirke Frydedal Hareholme jo teiseth Daleløkke Bergsmarka Bergsetra Jasløkka Asker prestegård Furuholme O Hofsd ie lliv VAKÅ o d Høyerholme H ie ll i o Haevoll 23 årsu g Mellomholme Katterompa Torbjørskjær yrsddamme Våkås ie ie ie ems Bakke e lva 385 Traevaet Brøøya La Brusetkolle ms er 458 Viere Middagsbuk HOLMEN i Ask Vøye Furuåse d lsu de Ve Midtskjær em Bruk olli ds ls Vedelholmee la Ott 2 kaugum Kalkbuk d Ve sud em rks i tore Berg 4 Brøøya hodgård Hvalsd Hagahogget Ostøya Nesøytjer te- Holtsma emsvik 459 Vestlia Gr Kreyerskjær Hes 2a Ravsborg K 45 to Østre i i Nesøya tr Ladøya og svømmehall 2k irk e ie HVALTAD emsvaet ee Nes øvre Hvalsd Titer holm- Mellom-Nes Torsd 348 Bergsåse Ot rs Bleh Nesøya hodgård Nesøya NEBRU Torsd 325 2h ie stre Ve ls Ha Holme v.g. Berger Torsdv Ulvugee sbuk Hal Bro Nesbru v.g. olsd edre 35 kaugumsåse Lille aduge Berger edre kusd sdrud Hajem 8 ie d su Kjeholme Ulykkesskjær erg erb Øv ie e ie d su Ost Kølabo Mobrå VETMARKA rø G dv e v ei Vestr gv u 39 Myggheim E Õ a a re u Nesøy ie ruie Holme kirke Åsd d d pe le 2g et sb Ne t. 259 a dsl sud Grosetkolle Titersetra aduge s Grø N. Rus Asdøltjer Billig BILLINGTAD Billigsd 266 Borøya a Groset Gupu RØYKEN Flåskjær ykkelparkerig arkerig for kollektivtrasport Jerbaessjo * Uder regulerig, med avsatte midler fra tes gse Asker kommue, pla- og bygigsavd., omber 2008 Or: Kart or hodsykkeliett i Asker kommue. tore muligheter for videre utbyggig og tilretteleggig både for hrdagssykliste og trasportsykliste. Til høyre: Aalyse med påtegiger på kartet viser bl.a. mulige traseer for utvidelse av sykkelgettet, steder med krapp stigig og høydeforskjeller som ka være eget for sykkelheis, samt kutepukter som ka bearbeides for å bedre flyte i sykkeltrafikke. (Kartee er ikke i målestokk) 2 N A V 5

6 FOR AT OLOREGIONEN KAL BLI BEDRE TILRETTELAGT FOR YKLING KAL FØLGENDE 0 UTBYGGINGREGLER / ODRAGELE- REGLER IVARETA:. Helhetstekig 2. kille syklister fra gåede trafikk, óg fra motorisert trafikk: Bygg sykkelier! 3. Defier hodsykkelier (til Oslo / til Asker ssjo) og lokalsykkelier (til, ærseter, idrettspark etc.) 4. Je ut høydeforskjeller i sykkeltraséer 5. Hodsykkelier treger ikke øddigvis følge riksier 6. ykkeli må ha klar srt (ikke fra katstei), klar trase (flyttes ikke fra ee til adre side av ie) og klar avslutig (ikke i e rudtkjørig) KAE TØRRE BEVITHET Å Å GJØRE EG YNLIG FOR ANDRE TRAFIKANTER: (Kilde: yklistees ladsforbud og tes gse) ) Vær sylig i trafikke 2) Gi tydelige teg 3) e adre trafikater i øyee 4) Lytt til trafikke, ikke musikke 5) Vet på grøt 6) Gi forgjegere førsterett på foruet 7) Bruk lys i mørket 8) Bruk hjelm - Og husk: Bruk rigeklokke! 7. Ugå omier, og ugå hidriger på sykkelier (isperrer / katstei) 8. Formgi kryss med riksier, samlr og boligier: ikre frisikt i sykkelier 9. Tydelig og lettforståelig skiltig 0. Hodier ka gjere få markert sykkeli (bred iskulder) i hr retig som fugerer sommerstid (gir også redusert fart i tråd med fartsgrese); viterstid er iskulder brøytekat. 6

7 VIKTIGE ELEMENTER FOR Å ONÅ IKKER- HET OG FREMKOMMELIGHET FOR BÅDE MYKE OG HARDE TRAFIKANTER: - Tydelig delt gagfelt og sykkeltrase - Iformasjo om og klare trafikkregler for syklister i forhold til myke trafikater - Ekle tilk som ka imøtekomme de klimatiske utfordriger, som se, reg, og glatte ier i viterhalvåret - Miske parkerig i gatee; flere -hus og alterati adkomstmuligheter - Tydeliggjøre regler og hierarki i trafikke - Begrepet syklig ka iebære både mosjoister, idrett og trasport - Eklere å medbrige sykkel på tog og buss - Bedre system for skiltig - God opplysig om tilgjegelig sykkelparkerig - Oppfordre setrumsbeboere til å bruke bysykkel - ikker sykkelparkerig uder k ær kutepukter for offetlig kommuikasjo - Edret kjøremøster/ gatestruktur i setrale bygater, for bedre tilretteleggelse for alle typer trasport - ikker oppbevarig for sykler, som beskytter for vær og tyri - God sykkelkultur må bli e del av grudidaktikke Or: Illustrasjo som viser hvorda e toiskjørt setrumsgate ka edres til e eiskjørt gate med parkerig, foru og sykkelfelt på begge sider av kjørebae. Or: Illustrasjoe viser hvorda sykkeltueller ka plasseres i skillet mellom hodier og friareal / bebyggelse. 7

8 YKKELRUNDELL Eksempel på løsig for sykkelparkerig d trafikkkutepukter og på setrale steder Idée er e sirkelrud, dreibar sykkel koier med plass til f.eks. 6 sykler, med låsbare oppbevarigseheter hvor sykkele plasseres med styret fremor. 920 ykkelrudelle ka plasseres på trage områder, da det ku er ett pukt som skal åpes. Ma ka utytte mulighete til å plassere sykler også på ytterside på områder med bedre plass, se illustrasjoe. Ka også itegreres i ye bygg med tilgag ku gjeom døråpig utefra. Or : ykkel koier type 2, oppr e parkeigsplass og gir plass for 8-0 sykler. ykkelrudelle med sie låsbare sykkelbåser, vil i tillegg gi e ekstra sikkerhet mot tyrier av deler fra sykler av større rdi, f.eks. elektriske sykler, som er et alterativ for sdig fler hrdagssyklister Or : Eksempel på sykkelparkerig i flere høyder (Fra Århus) 8

9 IKKERHET yklister som øsker å sykle på trafikkårer med høy fart må bort fra ibae, da det lett skaper farlige situasjoer. Et kokret forslag som vil forbedre forholdee er å bygge sykkeltueler. YKKELTUNNELL Disse ka kobles rett på hodier og motorier d å plassere dem som del av skillet mellom gbaer og sideterreg. amtidig oppås e tilleggsfuksjo som effektiv støyskjerm mot friarealer og bebyggelse. Disse sterkt traffikerte gee er i dag ikke tilgjegelige for syklister, me på dee måte ka de rette, lage strekigee som allerede er eblert utyttes, og ma får effekti trasportepper. Ved bruk av sykkeltuel får syklistee si ege area, hvor de ikke må hesy til forgjegere, eller opples som et faremomet for biltrafikke. Å sykle i e sykkeltuel, gir syklister mulighet for å holde e høyere fart, som igje ka gjøre det mer attraktivt å sykle for dem som øsker rask trasport. risippskisse, sykkeltuell Ved å legge sykkeltraseee d de mest trafikkerte områder i tuell, ka alle trafikater få et mer orsiktlig trafikkbilde. kjermig mot dårlig vær og viterklima vil i tillegg gjøre forholdee mer behagelige for syklistee. 9

10 FORDELER VED YKKELTUNNELL: Det vil være mer attraktivt å sykle dersom trasee er skjermet for vær og vid. ykkeltuele ka fugere som e støyskjerm for sterkt traffikerte ier. yklistees tilstedeværelse vil bli mer forutsigbar og orsiktlig både for bilister og for gåede. Vegstrekiger som allerede er eblert, ka utyttes. For de som av forskjellige gruer er avhegig av å kjøre bil, vil det bli frigjort flere parkerigsplasser dersom flere sykler, det blir midre kø på iee, og midre foruresig. Og som e ekstra bous: yklistee vil få e bedre form, bedre humør og peger spart, da de slipper de daglige utgifter til offetlig kommuikasjo, alterativt bil, som derd ka brukes til adre tig. 0

11 kjermede sykkeltuell d sterkt traffikerte hodier, hvor det er mulig å oppå god flyt og et orsiktlig trafikkbilde. Ka legges lags kryssede ger i flere pla or kortere strekiger. 2 N A V

12 Diagram for av- og påkjørig til sykkeltuell d kryssede trafikk Diagram for av- og påkjørig til sykkeltuell ykkeltuelle ka ha tilleggsfuksjo som støyskjerm mot friarealer og bebyggelse 2