SI9ION 6Ç J)1 D1VSS01 I Sild t 661 J7 N

Transkript

1 - v--.--, -.rj e S9ON 6Ç J)1 D1VSS1 Sld t 661 J7 N _...r r W V v :_.

2 utgvor: Not N. lrjr,r,onl,und Pnntlsl,. (,r,ter ldst, (1(1, OSLO, N,j Bosokrjdrvsse: Alt,!,, 7, Tf: :; l 15 2 Tolofax: : : Bankgro: / Postglro: 1) Ansvarlg redaktør: Gtnnar Bolstad Redaksjonssekretær: Jon Knut Berg Redaksjonen: Øysten Dahe Kraft, Ola Glesne, Rasmus Hansson, Ragnhld Noer, Om P. Peder sen, Jon Brger Skjærseth, nger Spangen, Sgny Svend sen, Knut Are Tvedt. NATURVERN FORBUNDET Postboks 2113 Grünerløkka, 55 OSLO, Norge. Medlemskontngent Norges Naturvernforbund: Personlg medlem: (nkl. Natur & Mljø) kr. 2, Pensjonster: (nkl. Natur & Ml jø) kr. 1,- Lvsvarg medlemskap: kr. 4,- Medlemmer av Norges NOra vernforbund er autonntl k medlem av det fylkes- og nkl lag vedkommende sokte,. Naturvernforbundets fylkeslag: Natun,ernforbundet Osh hl Arld Ådnem, tlf.p. 69 (r /.1 )) Kontor: Fredrk:,l x, /tax G ltt / Naturvernforbundot (l g l. hus: Leder Eysler llr. (n lt Knr,(r1 trh, /los 22 l Naturvernforbund l Jr. derarnetronsn. l V, 4(4 l 35. Kontor: M:sral tlf ) Naturvernforbu,sh (Jj ),.,, Thomas Klev,rtls, tl n V 13. Kontor: l 6126OO8t/, Natuvernforb,,s hr,.. der Anbjor l,,s Gl. tel?.,, Natun,ernforbr,,x t Ragnhld 11,»., eø tç,x,t,, ) (1.. l l. W 1 Naturvern l,r,lrn, t,.j elml ø sten Drll,u. tl l 1V Kontor: Nr,? l l 14 8 Naturvernh lll. 5 4u 4..v. der Gcs, (re,,, 17 O M nu Natur&Mlj Annonser: Naturverntorbun dets Markedskontakt A/S Tf: Desgn/lay-out: dedbsgn, Ketll Berger Sats, repro og trykk: Frogner Trykkerer AS Natur & Mljø trykkes pa ktortrtt papr. Abonnement nsttusjoner: kr. 34,- Abonnement enkeltperso ner: kr. 225,- Bestlles hos Unverstetsforlaget. Kunde servce. Postboks 2959 Tøyen, 8 OSLO Tf: Telefax: Naturvernforburdet nnestar kke for mljoverrlreten tl de bedrfter, tjenester eller produkter sntt del annonseres for Natur & Mljo., Kontor Ar -d,l. tl Nntr,ru,,nt,,,,,,,r,h t Vest Agder: Fyl l, e,,s?,., A,,: Otto versen, l/- l Kontor: Àrl.,?,,,, l-tovg, ttf/fax l 1 48) ) N. l rlf,,lr,,n,l, t Rogaland: Le,, Artrch,,r, lrtnd Jacobsen, l G 2t 78. Kontor: Sta vttg, tl , fax l : ( tlltt (l?, l!l??l1, s Hordaland: Le l (.ls. Wk, tlf.p..11 G 5/. Kontor: Bergen, Ut. t tl, lx Nt,rt, nf,,sr,l, l Sogn og Fjor ,- 1,st, nk Solhem, tlf./fax,t t : N,-tlrrr,5,r,,sh (sløre og Roma l (,, ((l Frerno, tlf.p..,) 4:. Kontor: tvolde, ttf. 1/1)11, lx re,,,,r,sl, Sør Trøndelag: hr Mn? Njrxr. Kontor: Trond tl / , fax 7, t! 2/ r rnrh. Nord-Trøndelag: r, Kerst Bakken, ttf.p 8? /l 8 ). Kontor: Stenkjer, /4 1( , fax 11-. Ne,, 1.,h r ssrrclet Nordland: Le x,r; Sandvg, tlf_p. 1%. Kontor: Bodø, l t 1, ,,s,rllr r,lruset Troms: Leder. lsng, tlf.p r,rr,,t, lt , v.,. 1, 1785 a:,,,rr-rr,h,,rurdet, fnnmark: Kon? l: Kan Moan, ttt. 1# ) ) l 1). Kontor: Krkenes. 111 )) 21, 78, tas , rlonr: Leder Hed SØ Kontor: Oslo. tf.,.t l8, fax /,, uonnlg OL: Prosjektle, 11ev Myrholt, tlt.p. el, 1 2. Kontor: Llleham , fax.1,llh 58,. stvalget: Leder Bente Aa Kontor: Lenes, tlf. /7 :1.1 LO, fax fl, slget: Kontaktperson: M. ljeldstad, NNV Oslo Leder Bra, Berntsen! 1:1 l 1v11(1G1 OS V at lllj(\ e l)l)s tel l horbjorn l3erntsen nå har ltt sne eg ngskolcger med på å øke bar skogvt. rtet Norge. følge Aftenposten dagens 25 tl jl t kvtt ulk twle. Men natutverttrtt vl ha k mtt ter 11.1 skogvernet tl å økes fra ter, og htrskogtlvalget anslo en mnslegtls lot oktlogsk klsvarlg baskog vern på 7 kva(lr,l khtt g. Det er pelgstt t slter gest 1111 eth, tr VeF, ser Berntsen. l el,tt t ttetl l ttt økte verlt.t vl koste staten 15 mllowt lx ))lt t Q - N fen sannc hg, l l ) 81 t,t l t k tl le sek14 ter, er barskogs e t tllt. l t k tttt (lsj))t( e.,ttle-e selsr ster Kjell ()1ts, ll t ttll.t,h t ç,nn,l e ),C på veer. 1 tt s lt t),v,t h ltt 1 l ( t rvestergo t.ttlth t. l),t,, tttnl,ttvt ttl tor fran-tdg vekst, lt t, t lt - \ en att v( lt lt s.) ttyllll, mttv l t mt, la,tt den so r Vet_. ttllt ttlt, l,h tmll - kml-ll) l tl t t nangfold 1,ttt mt,uv. ltt, t,t,s,ttt hel ),vulet bologske nal,ttl, l et k,tskj (ltt hest,,l[v t v kan gl rretle, mtc t. nt r. hl 1ll)t(( k,t kke gjenskapes. \ len )htt V l l l h),t tt (l 1)at,.. rlt.ht vt t,.er å gjøre. \4kvet td-ltt -tt llt l l, gsa gtt ø1t_ 1C (11)13 for økoonske ll lt n ltt lx 1111)511 for ll vent, forslaget tl,tt ltt 1 ltll,lr, av bodverstetskoven sjoren fra Ro gl 1-t l.t l departementet økende grad Vl utarbede.l.tg \ hvor nye norsk natur er vedt. Dette skal gjol v lv undersøkelser der folk blr spurt ) hvttt mto dt- ( vllge tl å betale for økt vern. Tdlgere ha del -l - tlesøkelser vst seg at nordmenn flest setter s - 1 ronte naturverdene. Det kan t l,», nnvendnger mot slke undersø kelser 1)111 lt l.thtg v lhghet. Men det er åpenbart at penga råt. l tl llt el lydhore bare for materelle argu mente. V l t l.tllt,lx l svært mange tlfeller vl net topp økt lt ttlt.-.11 nenter være tl naturvernets for del. )e k t tty gså å ødelegge natur. Nå s l v tl.1 t tls harskogvern. V håper at ( Jæren under press Grusuttak og taretrålng får det tradsjonelle jærlandskapet tl å endre form 8 Naturvernforbundet 8 år Hstorkeren Knut Are Tvedt gr et nnbllck Naturvernforbun dets hstore. Det begynte med et tre Naturvern? Forfatteren Enar økland bekla ger seg over de som reduserer naturen tl begreper og statstk ker og verneforslag 44 Spesalavfall Hva skal du gjøre med spesalav fallet som hoper seg opp på kjeller og loft? N&M gr deg en retted-. nng hva du skal kaste hvor 52 Eksospanter Mdt et av Oslos mest trafkkerte kryss fant botankkprofessor Lef Ryvarden et mylder av lv Faste spalter: sto rrnkjkkenet HARALD OA 17 werclag 22 Naturfotografen: 3 JØRN AREKLETT OMRE n naur 4 Påklngen 56 Bøker 57 Blekkulf 58 Lesernes galler 62 Forsdefoto: Jern Behmer Olsen/Rolf Serensen/NN/Samfoto

3 Fred Astare. På to ben danser den over N&M TOM SCHANDY (Tekst og foto) landeveen sør på Madagaskar. FRED ASTAR: Sfakaen er dyrens svar på KARS mot det økologskeforfallet som truer Madagaskars enestående skattkammer. fon, mens andre stepper. De er ellevlle og gaskar har sne helt speselle motstykker MADAGASKAR (Natur & Mljø): Mada ne. Noen av dsse halvapene spller sakso lvsglade, men kan vanskelg stlle opp tl Fred Astare og Jan Garbarek: Lemure Tred 1eg glemmer aldr mtt første Det skjedde en l5ellregnskog og selvføl gelg regnet det. V var på jakt den største av lemurene. Regnskogen var tett, og det var derfor kke lett å fnne dyrene. V slapp lkevel å lete lenge, for ndre ne røpet snart sn tlstedeværelse tre men med gjennomtrengende saksofon låter av ypperste Jan Garbarek-merke. Først lavt lksom ltt prøvende, men møte med lemurenes verden. etter den truede ndren toppene. kke med noen svake yrk, på Madagaskar nedover ryggen. Etter et lte solo-for gjennomtrengende at en saksofon-el sker skkert hadde fått gledesfrysnnger spll, blandet resten av flokken seg nn. spllet klometervs over grønne, frod ge regnskoger. kke lenge etter at de før ste hadde startet opp, begynte «nabo-famlene» å rope. Snart snart høyere og høyere. Klagende og så Snart bølget det flerstemte saksofon stare N&M

4 det lever men også alltd bambus-eksperter. og > korn ropene fra den ene kanten, snart fra den andre. Snart fkk v også se ndrene. Med s lodne pels mnner ndren mest om en blandng av teddybjørn og panda. l)e11 har utstående ører og mangler hale. Manøvrerngsevnen er det ngen tng s p, for de haleløse skapnngene hopper ätte tl t meter gjennom luften tten problem. ljnkt skattkammer ldren er den største av de alt 3 le murartene på Madagaskar. Bortsett fra to arter som også fnnes på den nærlg gende øygruppen Comorene, er lemu rene endemske vl s at de fnnes bare på Madagaskar. Lemurene mnner grove trekk om de hele og høyerestå ende apene, men har en rekke prmtve bygnngstrekk som kattelknende snu te med fuktg nesetpp, kløyvd overlep pe og godt utvklede værhår. Selv om Madagaskar bare er 6oo km lang og 58 km på det bredeste, er øya som et mnkontnent å regne. En verden for seg selv. Lemurene føyer seg godt nn rekken av de mange andre endemske artene som fnnes på Ma dagaskar. Av øyas 2 ooo plante- og dyrearter fnnes 15 ooo kun her. År saken er å fnne øyas geologske hs tore. Da Madagaskar følge geologene rev seg løs fra Afrka for 165 mlloner r s den og drev ut Det ndske hav, stop pet nnvandrngen av dyr og planter. ngen av de kjente afrkanske dyrene ble med på selasen ngen store rovdyr, hovdyr, gftge slanger eller høyerestå ende aper. følge tyske vtenskapsmenn drev lemurene over tl Madagas kar på drvved fra Afrka og fulgte s den sn egen kurs fred og ro uten konkurranse fra høyerestående aper og uten å være utsatt for rovdyr. Resultatet av denne solasjo nen ser v dag Madagaskar er et genetsk skatt kammer uten lke på denne jord. At det for bare noen få år sden ble SVARTLEMUR: Svartemur hunn tre på øya Nosy Komba z#enfor kysten av Madagaskar. oppdaget en ny lemurart for vtenska pen, understreker dette. Dyrenes Fred Astare De 3 lemurartene fnnes over hele øya hvor det er skog. De har alle sne n sjer både geografsk og økologsk. Og ndren er kke den eneste som vet å utmerke seg. Lenger sør på øya Mada gaskars tørre skoger sfakaen. Også den en kunstner kke på C t VANLG: Den vakre kattaen eller rnghalelemuren er en av de van lgste lemurartene på Madagaskar. det muskalske området. Sfakaen er danser kalt dyrenes svar på Fred Astare. Vanlgvs lever den tretoppe ne hvor den hopper fra tre tl tre luf tge sprang. Av og tl må tresjongløren ned på bakken det er da den dan ser som Fred Astare. Den vesle halv meter høye skapnngen strekker seg på to, hever armene opp skulderhøyde og danser bortover bakken. Hopper høyt, neer og tar sugende tangotrnn. Straks den er over den åpne plassen, bærer det opp trærne og skkerhet. samme området lever rnghalele muren eller kattaen som den også kal les. Det navnet har den fått ford den mnner ltt om en katt når den står på alle fre med den svart-hvte halen rett tl værs. Mens de fleste lemurar tene holder seg tretoppene, oppholder kattaen seg stor grad også på bakken. mange reservater kan de bl svært tam me, og da er bananer populær kost. Bambuslemurene er som navnet klart forteller Den store bambuslemuren, som for noen år sden ble regstrert som ny for vtenska pen har kraftge kjever og bter lett over desmetertykke bambusrør for å få fatt den søte margen. Bambusmargen er rk på protener, men lkevel utnytter få dy rearter denne. Grunnen er at bambus margen nneholder gften blåsyre. En klo bambusskudd er nok tl å ta lvet av et menneske, men de store bambusle murene vet å nøytralsere gften med ltt jord som dessert. Jorda bambuslemu rens leveområder nneholder nemlg o ner av et toverdg jern som omdanner blåsyren tl ufarlg lutsalt. Nattlge spøkelser Når natten senker seg over skogene på Madagaskar, våkner de små, nattaktve musemakene og røyskattmakene. Mu semaken er den absolutt mnste den blr bare u centmeter lang og veer 5 gram. Med store, runde øyne begr den seg ut på nsektjakt trærne. Tar man ) 6 N&M 4.94

5 og både også > med seg en lommelykt ut skogen, er de lette a opp dage, Et lysretlekterende sjkt bak netthnnen kaster lom melvktlvset tlbake. Hvs man kke pa forhand vet om de nattaktve lernurene, kan man få seg en lten stokk over plutselg à mote store, gln sende øynene oppe et tre. kke uten grunn har lenure ne bltt hetende lemurer det betyr -ett og slett spokelse. følge den romerske tradsjo nen var lemurer gjenferd Som hjemsokte de levende. Musemakene og roy skattmakene er lkevel ng entng mot den sjeldne aye ayen eller fngerdyret som den ogsà kalles. Aye- ayen er uten tvl den mest særprege de av alle lemurer kom mer høyt opp pa lsten over verdens merkelgste dyrear ter. Den har tenner som en kann, ører som e lagger mus, pels som et vllsvn, hale som en grevlng og har en lang, tynn skjelettaktg pekefnger som gjennomso ker hull og barksprekker pa jakt etter nsektlarver. De nnlødte er redd det llle, spokelses lknende dyret. Den er tabulagt og drepes så fort den vser seg. Lemurene trues tusenvs av ar fkk lemu rene utvkle seg fred og ro på Madagaskar, men for 15 år sden var det brått slutt pa dyllen. Da kom mennesket tl øya, og nedturen startet. Mange av lenlurartene hac de velsnlakende kjøtt, og 14 arter ble raskt utryddet. Den største av dsse var pa stør relse med en gorlla og vede 2 klo. Samtdg gkk nykom merne gang med å hogge og brenne de verd! ulle sko gene. For hvert ar som gkk, ble et nytt stykke land svdd av. Gradvs ble den grønne, frodge øya omvandlet tl den røde øy. Fra fly ser øya mshandlet ut trærne er borte, skogen er borte. Ero sjonen er formdabel, og el ver røde som blod skyller jorda tl havs. Bare t tl fem ten prosent av den opprm nelge skogen står tlbake. S den 95o tallet er regnskogs arealene på øya halvert, og hvert år forsvnner ytterlge re crka 3 hektar skog. De o lernurartene har alle sne nsjer geografsk og okologsk. Men de er alle avhengg av skog enten fuktg regnskog eller tørr buskskog. At skogene for svnner, er derfor en kata strofe for lemurene. Noen arter er fortsatt relatvt tall rke, kke mnst den arten som lever de tørre krattsko gene sør, for eksempel kat taen, nens rter tlknyttet regnskogen er stor fare, som for eksempel ndren. Den nyoppdagete bambusle muren fra slutten av $o tal let ble erklært truet samtdg som den ble oppdaget. Rednngsaksjonen Rednngsaksonen er mdlertd gang. WWF Ver dens Naturfond har et om fottende program for å heva re de ulke naturtvpene på øya. Flere reservater er opp rettet med \V\VF-mdler, og det drves et utstrakt hold nngsskapende arbed grunnskolene på øya. Skal lemurene og resten av det genetske skattkam meret på Madagaskar beva res, er nternasjonal støtte vktg. Mange store pengeg vere er da også nne mccl okologsk krsehjelp, men tllegg tl nternasjonal kap tal, må lokalbefblknngen n volveres aktvt og drekte rernearle det. Hvs befolknngen kke ser betydnngen av å ta vare på lemurene og de andre merkverdge dyrene på øya, er det lte nternasjonale na tu rverno rga n sasj o ner og donorer kan gjøre. Befolk nngen må derfor hevsstgjo res, men også engasjeres på en slk måte at de selv har noe gjen for det øko nomsk. Det nytter lte å komme tl en fattg nnfødt og argumentere for «lemure nes egenverd». YNO Dynopack en SKÅL for mljøet! YffO Dynopack A.S Postboks Valhalla 462 KRSTANSAND S Telefon: Telefax: J MNDRE LUFT PAKKENE x 4,,, FRRE LUFT NATUREN. Nye Maxmeter Toa nneholder mer papr og mndre luft. En pakke nneholder 3 meter dobbelt, ubleket returpapr. Mer kompakte pakker gr mer plass på lasteblene. Det betyr færre transporter og mndre forurensng. Slk at du kan puste nn frsk luft også framtden. - 8 N&N1 4.)4

6 b /

7 - _ 1 Kor Grus- Men Ja, Da f %, ç_ J:*: et bølgete, stenrke landskapet, og de hvte, endeløse sandstrendene er det v vanlgvs forbnder med Jæ ren. Men området er under press fra stor økonomsk aktvtet. Stadg kom mer nye nngrep som truer det karate rstske landskapet **4 -- : \ - :, - v ;&,- 1 E. ; -.. r. ;., REPARASJON: Grusentreprenør Nls Ree Tme kommune vser hvordan frmaet hans, Tulln Ree Sønner, rydder opp etter seg. For et par år sden var det et svært grusu ttak her. 12 N&M mye skal de egentlg ha? spør grusentreprenoren Nls Ree Tme på Jæren og slår ut med hendene. Han kjører oss rundt området der han ønsker å åpne nye naturområder for grus- og sanduttak. Massen brukes sement, blant annet tl byggng av ol jeplattformer. Etterspørselen er enorm. )et er mye penger grus. En bonde som tllater grusuttak på eendommen -, b 1 z (Foco: Km, Akn) sn, kan tjene flere mlloner kroner på noen få år. Og Ree mener naturverner ne går for hardt ut mot vrksomheten hans. V lever en moderne td, og det kreves stadg mer grus. V kan kke bare skru av! Det er få folkeslag som har så mye natur per nnbygger som nord menn. Naturvernerne kan kke ta alt, ser Ree engasjert. Han mener at mye av Jæren verner seg selv, på grunn av vass dragvern og fornmnner. vlen det tradsjonelle jærlandska pet endrer totalt karakter når grusen treprenørene slpper tl? Etter at v er ferdge på et område, er naturen fnere enn den var før. V bruker store summer på å lle gjen med jord og beplante området. V prø ver også å lage det samme kuperte ter renget som var der tdlgere. På den måten får bøndene ny dyrkngsjord og landskapet beholder stt særpreg, ser han og vser stolt fram et beteområde der det tdlgere var grusuttak. En unn vdd kan kke se at det for bare ett to år sden var et kjempemessg grusuttak her. Men det stenrke landskapet som er så typsk for Jæren, er borte. Tl gle de for bonden, men tl fortvlelse for naturvernerne, blant dem Annd Lo medal Jacobsen, fylkessekretær Na turvernforbundet Rogaland: - -. q N&M Største trusel og sanduttak er den største trusselen mot det tradsjonelle jærland skapet. V er kke mot at grusressurse ne utnyttes. De representerer store øko nomske verder. Men v mener det må være en plan bak uttakene. dag skjer det tlfeldg. hver jærkommune er det entreprenører som vl utnytte grusen, og poltkerne tør kke s ne. Skrtt for skrtt endrer ærlandskapet form. ste det for det bolgeformede landskapet, stter v gjen med slolandskap. V kre ver at de naturhstorsk verdfulle om rådene på Jæren blr regstret, og at det blr laget en samlet plan over hvor det skal være tllatt nmed grusuttak og hvor det skal være forbudt, ser hun. en entreprenør som Nls Ree ser han rydder opp etter seg? det er postvt. Men v får kke tlbake landskapet slk det var. Dessu ( ten er det mange som kke rydder opp ( etter seg. Over hele Jæren står det gjen store sår etter grusuttak. Mange av ds se uttakene er det bøndene selv som står for. De tar ut grusen tl eget bruk, men de sørger kke for at sårene gror gjen. 1)et er også en del entreprenører som går konkurs mens grusuttaket på går. L)a er det ngen som kan betale for opprydnngen. Myndghetene må kre ve at entreprenørene setter av penger tl et fond som skal gå tl gjenplantng. Også entreprenor Nls Ree er oppgtt over fortdens grus-synder, som rver opp landskapet. Userøse entreprenorer ødelegger ryktet for oss andre. Heldgvs er de på ve ut av markedet, men v må leve med sårene lang td, nntl naturen selv sør ger for at de gror gjen, ser han. Geologsk vern Revholen Tme kommune kan syrn bolsere konflkten mellom naturverne re og utbyggere på Jæren. Revholen er en grusrygg som følge geologene har stor naturhstorsk verd. Forskere fra hele landet kommer ht for å studere hvordan sen har formet landskapet. Geologene og naturvernerne, derblant Fylkesman nens M ljøvernavdelng Rogaland, me ner området er verneverdg. Men her ønsker Nls Ree å ta ut grus. Det blr en vanskelg sak for lokalpoltkerne, som aldr tdlgere har nektet Nls Ree å ek spandere sn grusvrksomhet. Josten Frøyland fra Senterpartet st ter formannskapet Tme kommune. V poltkere Tme har bltt mer mljøbevsste enn før, og jeg mener at Revholen bør vernes, ser han bestemt. Men hva hvs Nls Ree ser det er. *#., -, j: L. -,. 4 -! :.:. : mj Z:JL:- -,, - økonomsk avgjørende for ham at han fr bruke området tl grusuttak? må v fnne en løsnng. Nls Rees vrksomhet har mye å s for kom munen. Det er vanskelg for lokalpol tkerne å s ne. Men en eller annen gang må v s stopp. V kan kke bruke hele Jæren tl grsuttak. Fylkesmannen Rogaland er meget krtsk tl et grusuttak på Revholen. *; 1!,.. Lavslettene på Jæren er et enestå rende stdslandskap. Det er faktsk et av de geologsk mest spennende land skapene Vest-Europa. Lagpakkene har seg flere stder. Dette er etter alt å dømme et nokkelområde for forståel sen av sdannelscn og avsmeltngen Skandnava, og Revholen er et vktg eksempel på dette. Derfor mener v det bør vernes. V er nå ferd med , Aå -. - NATURVERNER: Leder Naturvernforbundet Rogaland, Annd Lome dal Jacobsen, er fortvlet over alle de åpne så rene som lgger gjen etter grusentreprenorenes vrksomhet. Herfra Oltedal på Høg-Jæren.: m csoe

8 Badegjestene V Hva Vl SLTES NED: Frluftslvet er en enorm belastnng på jærstrendene. Her ser v hvordan parkerng og ferdsel skjer uten restrksjoner, og vegetasjonen sltes ned. å mste de sste av de lett syn lge sporene fra den sste stden. Spe selt utsatt er de få landskapene der markerte grusformer nngår en helhet, ser naturvernkonsulent Per Krstan Austbø Fylkesmannens Mljøvernav dcl ng. Austbo mener også at det er vktg å bevare det ekssterende landskapet av hensynet tl jærbuens denttet. Det tradsjonelle jærlandskapet har en opplevelsesverd. Det gr noe av svaret på hvem v er som jærbuer. Nå er v ferd med å få et entreprenor-landskap, der den gamle helheten er borte. Det er vel dg få sammenhengende områder gjen av det typske jærlandskapet, ser han. Hva må gjøres? V kunne ønske at kommunene selv brukte plan- og bygnngsloven tl en mer planlagt forvaltnng av dsse områ dene. De burde lage regonale planer, der det går klart fram hva som skal ver nes og hva som kan utyttes nærngs vrksomhet. Det er ngen av jærkom munene som har slke arealplaner dag, og dermed blr det tlfeldg hva som blr vernet. Behovet for en bedre styrng kommer klart tl uttrykk ved at en rek ke av de største masseuttak-kommune ne på Jæren kke har kartlagt et eneste uttaksområde sn kommuneplan. Der med råder tlfeldghetene, ser Austbø. Fylkesmannen Rogaland ønsker også en nasjonal plan for hvordan grus ressursene skal utnyttes, men en slk plan er utsatt på ubestemt td. POLTKER: Det er vanskelg å s ne tl nye grustak ser Senterpart ets Josten Frøyland.: ne) På taretrålng Også de karakterstske jærstrende ne er under press, både fra nærngsn teresser og fra folk flest. Taretrålngen utenfor jærkysten har foregått årevs, stor skala. Naturvernnspektør Bjørn Berg hos Fylkesmannens mljøvernav delng Rogaland vser tl undersøkel ser der det går fram at taretrålngen er en medvrkende årsak tl erosjon på sanddynestrendene. På enkelte strek nnger har så mye som 3 4 prosent av sanden forsvunnet ut havet de ss te 4 årene. Tareskogen demper bølgene, slk at slagene mot strendene blr mndre. Når 4 G ( bedet blr å få tl en balansegang mel lom bruk og vern ble jærstrendene opprettet som et sammenhengende landskaps vernområde. Men vernet er kke godt nok, følge Bjørn Berg. har kke hjemmel naturvernloven tl strenge nok vernebestemmel taren blr trålet, forsvnner denne dem pende effekten, sanden forsvnner. Td lgere ble dessuten store mengder død tare skylt land. Den la seg som voller på strendene, og det gjorde at sanden ble holdt tlbake når bolgene ble skyl letpå land. En annen trusel mot jærstrendene er frluftslv og tursme. Ttusenvs av ba degjester og turfolk bruker dsse stren dene tl rekreasjon, noe som går ut over landskapet. Vegetasonen sanddyne ne blr nedsltt, og strendene blr enda mer utsatt for erosjon enn før. og turfolket må få anvst hvor de skal kjøre og parkere. Så må de ledes nn på ster som er forsterket med fls eller bark. dag er det stort sett frtt fram de områdene som er tlret telagt for frluftslv, det er kaotsk par kerng, og ngen tltak for å forebygge sltasje de sårbare sanddynene. Et stort problem for forvaltnngen av jærstrendene, er følge Berg at det er så mange forskjellge aktører og nteresser med bldet. de områdene som er tl rettelagt for frluftslv, er det et nter kommunalt organ, Jæren Frluftsråd, som skal sørge for vedlkeholdet. Men Berg mener at frluftsrådet kke har re spekt for verneverdene på Jærstrende ne. Fylkesmannen holder nå på med å utarbede en ny verneplan for jærstren dene, med forslag tl nye vernebestem melser. Den største utfordrngen dette arser, og Fylkesmannen har heller kke kapastet tl å følge opp alle nngrepe ne. V prøver å slå ned på små og mel lomstore forseelser, slk som søppel tømmng, stenfyllnger, sanduttak og ulovlg kjørng. V blr ofte oppfattet som prkete, men summen av alle ds se nngrepene kan bl mer dramatske enn mange tror dag. Heller kke po ltet har kapastet tl å slå ned på de mange små ulovlghetene. Dermed skjer det en gradvs uthulng av vernet. må gjøres? V må slå rng rundt de mest ver neverdge og sårbare områdene. løpet av høsten vl v foreslå nye verneregler for en del av strendene. Det vl så fall bety strenge restrksjoner på ferdsel. dere nekte folk å bruke stran den dsse områdene? V må tørre å tenke tanken. Men det blr kke nødvendg hvs v kan for hndre at folk slter ned vegetasjonen på sanddynene. Fylkesma n nen Rogaland ønsker også at det blr opprettet et eller flere marne naturreservat utenfor Jærkys ten, hvor det kan bl forbud mot tare trålng. mellomtden fortsetter sltasjen på de sårbare jærstrendene. El Mljøfakta som engasjerer Boka er utarbedet av: STATSTSK SENTRALBYRÅ - DREKTORATET Naturmljøet tall 1994 er den mest oppdaterte samlngen data om natur- og ml jøtlstanden Norge, og vl bl en sentral klde for kunnskap på dette området. En tlsvarende mengde og sammenstllng av nformasjon er tdlgere kke utgtt. Naturmljoet tall 1994 Kr sder A4 format. b. salg hos bokhandelen nå! UNVERSTETS FORLAGET FOR NATURFORVALTNNG - STATENS FORURENSNNGSTLSYN 14 N&M 4.94 N&M

9 gjerne Den eneste bokkubben hvor månedens bok alltd tlpasset barnets alder! Vårt velkomsttlbud tl deg: Velg 3 barnebøker for bare 9 kroner per bok. Bokkluhhens Barn er bøkene nøye tlpasset barnets alder. Nå kan du bl medlem og velge dne 3 velkomstbøker for bare 9 kroner per bok. De uslåelge tlbudene denne annonsen er bare begynnelsen på alle fordelene. Sender du kupongen nnen 1 dager, kan du få alle fordelene og skal maksmalt betale kr 185,- for dem. Det er begynnelsen på mange gledesstunder sammen med barnet. Du får bare de bøkene du selv velger. Hver måned får du medlemsbladet med fyldg nformasjon om måne dens harnehok. ønsker du kke månedens bok, kan du bruke servce kupongen eller telefonen - døgnet rundt. Som medlem er du bare for. plktet tl å kjøpe 3 bøker tl vanlg medlemsprs (for tden mellom 65,- og 125,- + porto/eksp kr 14,.) løpet av hele medlemstden. Melder du deg ut før du har oppfylt medlemsforplktelsene, må du betale full prs for velkomstbøkene. Svar nnen 1 dager og Famlens legebok er dn for kun kr 1,- Du kan kjøpe sekken og klokken tl den samme lave prsen uten å bl medlem, da betale porto og eksp.gebyr kr 19,-. - Rem Hva er det? E,n f.,,, Kvaltetsklokke med urverk fra en av Sekofabrkkene. - À TlO(. EN LASTEBL Hvor er Tassen?. r Lr BRUMM -. ) T.1 D nnmeldngskupong Jeg velger dsse tre velkomstbokene for kr 9,- per bok. (Fyll nn hokmmrene) Hvs noen er ursolyr, velger jeg dsse: Mel D Jeg ønsker å benytte meg av spesaltlhuder (RC474) D Jeg vl gjerne kjøpe sekken for kr 49,-(R(4756) DJeg vl gjerne kjøpe klokka for kr 19,-(R( 14764) Hurtgsvarpreme! D Jeg svarer nnen 1 dager og flr Famlens legebok for kun kr 1,-! (R475) Barnets navn: Adresse: P Etnr./stesl: Foresattes navn: Foresatte underskrft: - NYE MEDL mp!8trte bnd for Fgdselsdato: Nr bøkene k1 stener lsggc lf: rner, f re rskkcr jeg D h ktl D nvn rk VGO(4øT)l RGEN +ANN ER SAN 1 n KAN SENDES UFPANKER HNORGE Ç. BOKKLUBBENS BARN ERPORTOEN. SVARSENDNG Avtale nr: 1154/13 Bokkubbens Barn 42 Oslo 1 stormkjokkenet: VÅR FAMLE har fjellet alltd hatt en spesell plass, tl fots med telt eller hytte med fne dagsturer når værgu dene vser storsnn. Alle årstder tltrekker meg, men sensommer og høst synes jeg er den fneste tden. For at turen skal bl vel ( lykket, er det nærmest et «must» at det tennes et lte bål for å koke kaffe. Overnatter v ute, ja så lager v mat over bålet også. Dette tar jo ltt td, men hyggen og stemnngen ved å koke på denne måten er unlc og kke mnst blr det god bålsmak på maten. Forberedelsene tl måltdene på fjellet må gjøres hjem me før avrese. Et eksempel på dette kan være: ( grønnsaksuppe Forbered følgende tl to personer: 2 gulrot ternnger 2 løk ternnger lte n purre skver 1/4 kål ternnger skve kålrot ternngcr Alle ngredensene puttes en plastpose eller plastboks og legges sekken. Du bør også ta med salt og ltt alumnums fole om fskelykken skulle slå tl. Når suppen skal lages, leg ges alle ngredenser en gryte og det hele dekkes med vann tl det står to tl tre cm. over grønnsakene. La suppen koke tl alt er mørt. Dette tar 1 15 mnutter. Smak tl med salt og sps suppen sammen med knekkebrød eller flatbrød. Står fskelykken b med eksempelvs småørret, renses fsken og saltes godt både utenpå og buken. Fsken pakkes nn fo le, og legges på rst eller rett glørne. T mnutter senere er fsken klar. Sps fsken sammen med suppen, og måltdet er fulkomment. Overnevnte rst har jeg laget av hønsenettng som er bret tet fem ganger slk at den blr stv. Denne er alltd sekken for å kunne grfe fsk eller kjøtt. Ja hvorfor kke et stykke kjøtt sammen med suppen? Tl grllngen bør v velge mørt kjøtt som kan være en god bff, et kyllngbryst, svnekoteletter el ler et fnt stykke vltkjøtt. Kjøttet stykkes opp porsjoner hjemme, gns med ltt matolje og pakkes plastpose. Selve grllngen gjøres lettest når du har fått gode grllkull bålet (etter at suppen er kokt). En lten fn enerkvst på kullen under grllngen setter den rette røyksmaken på maten. Det er bare fantasen og vljen som set ter grenser for hva som kan lages på fjel let. En tmes forberedelser hjemme gjør Karamellsterte eplebåter tl fjells ternnggrønnsakbuljong laurbærbad klype tørket tman sogsmør Harald Osa underverker når måltdet skal lages. En rett som jeg ofte lager, er tomatbønner og bacon. Denne retten gjør seg selv. Tomatbønner og bacon Forberedfølgende tl to personer: boks tomatbønner (ut av boksen og pose) lten boks suppeboller av kjøtt (ut av boksen og pose) stor løk ternnger 1 g bacon ternnger sogsmør Når måltdets tme kommer, freses bacon og smør en gryte tl baconet er bltt gyllenbrunt. Tlsett så løken og fres to mnutter. Hell resten av ngredensene, og g det hele et godt oppkok. Dette blr en smakfull og kraftg rett som stter godt en sulten mage. Spses med ferskt brød og smør eller flatbrød. Skulle noen falle for frstelsen og lage en dessert på fjel let, kan følgende oppskrft anbefales på det varmeste: R.aramellserte eplebå ter Forbered følgende tl to personer: 4 epler (helst ltt syrlge) 4 toppede ss sukker ( pose) o g smør ( pose sammen mcd sukkeret) dføte ( en lten boks) 2 55 hakkedc hassenøtter eller mandler ( pose) Når mddagen er vel nntatt og kaffen kokt, starter tlbe rednngen. Hvert eple deles åtte båter og kjernehuset skjæ res vekk. Bruk en stekepanne eller en vd kjele og ha smør og sukker. Når dette begynner å bl lyst, tlsettes eplebåtene og en lten kopp vann. Vend godt om og la det koke på sterk var me. Når vannet er fordampet, tlsettes fløten og nøttene, og det hele får trekke på svak varme tre tl fre mnutter. Pass på å vende eplene begynnelsen mens eplene fremdeles er faste. Straks de begynner å bl myke må de få lgge fred. Den ne desserten er god kaffemat sammen med søt kjeks og en bt sjokolade. God tur alle sammen, og husk at høstens bær som plukkes på turen smaker godt der og da. Så sukker sekken er helt nødvendg. Harald Osa er daglg leder ved Gas tronomsk nsttutt Stavanger. (Fo Beng WlSln) N&M en av De norske Bokkubbene -

10 et altså Naturvernforbufldet 8 år Naturvernforbundet er 8 år år. begynnelsen dreet ar bedet seg utelukkende om frednng av enkelte naturty per og arter. dagfavner naturvernet bredt, og berører store og vanskelge poltske spørsmål. anlednngjub leet, har N&M sett nærmere på forbundets hstore og hvlke saker det har arbedet med. BEGYNNELSEN N&M KNUT ARE TVEDT ( Ponertden «Landsforenngen for Naturfrednng Norge», som Naturvernforbundet het opprnnelg, ble etablert Natur vernforbundet slk v kjenner det nå, ble først opprettet o-årsjubleet er derfor knyttet tl opprettelsen av den første fylkeskretsforenng, som ble dannet våren 1914: «østlandske Kreds forenng for Naturfrednng Norge» het den, og første formann var ekspe dsjonssjefthorbjørn Heyerdahl. Sene re ble det etablert fylkeslag på Vestlan det og Trøndelag, og forenngen ble landsdekkende. Bakgrunnen for opprettelsen av Landsforenngen, var å foreslå fred fnger. 191 hadde v fått en egen lov om naturfrednng, som åpnet for at vs se naturforekomster kunne fredes når det var vtenskapelge grunner for det. Særlg var det vktg for naturvernets ponerer å få vernet urskog. En av de vktge frednngene man klarte å gjen nomføre, var Sylene botanske naturpark 1917 unkt planteområde som også nneholdt de kjente Nedals-myre ne. Betegnende nok ble frednngen opphevet 196-årene og hele området demmet ned ved kraftutbyggng. 192-årene: Vassdrag og gamle trær ettertd er nteressen for vern av gamle trær enkelttrær påfal lende for natur- og mljøvernarbedet 192-årene. Fra 1914 og fram tl krgs utbruddet 194 ble flere hundre trær vernet, og emaljerte sklt ble satt opp med påskrften: Fredet ved lov. Å ver BOTANKK: Mølen Vestfold ble vernet på 193-tallet, på grunn av at stedet har spesell bonatsk n teresse. (FL Lef.tnd/Sr,,foco) ne enkelttrær var en vktg oppgave for naturvernet, samtdg som det kke var knyttet all verdens strd tl frednnge ne. På den måten ble naturvernet kjent utover landet. Skolebarna kunne lese sne geografbøker: «Naturfrednngs forenngen arbeder bl.a. med vern av gamle trær, og mange slke trær er fre det.» Det var tl gjengjeld alt som sto om natur og mljø skolebøkene tl langt nnpå 6o-tallet! Poltsk strd ble det tl gjengjeld om vannkraftutbyggngen. Tden etter før ste verdenskrg var en vekstperode vannkraftutbyggngen, og konflktene med naturvernet vste seg snart årene var det snakk om å bygge ut Gjende og Bygdn. Bygdn ble vedtatt utbygd 1923, mens Gjende foreløpg slapp unna regulerng. tllegg ble Vet tsfossen fredet 1924, nærmest som en kompensasjon ford Skjeggedalsfossen ble ofret tl kraftutbyggng. Landsforenngen var den gang en ten organsasjon, og det var Turstfor enngen som først og fremst sto på barrkadene for naturvernet. Landsfor enngens vktgste bdrag var kanskje at den foreslo å oppheve skuddpremen på bjørn, som var faretruende ned gang. Forslaget ble sden gjennomført den nye jaktoven. 193-årene: Nye verneforslag 193-årene ble det foreslått og fore tatt frednnger av områder av spesell botansk nteresse. Heln Valdres og Mølen Hurum er eksempler på vkt ge områder som derved ble skret for ettertden. Men fortsatt manglet Nor ge nasjonalparkene. Sverge hadde ver net sne store nasjonalparker allerede 199, men Norge var kke lovverket passet denne type vern foreslo Landsforenngen at Norge skulle opp rette nasjonalparker. Jotunhemen, Hardangervdda og Pasvk var aktuel le områder. Arbedet (bl.a. med lovendrnger) tok tl etter krgen, men først 1962 ble den første nasjonalpar ken opprettet (Rondane). Noen massebevegelse var naturver net kke. Landsforenngen hadde >. l tl VM KET... FREDET: naturvernarbedet 192-årene stod frednng av enkelte trær sentrum. Et eget frednngssklt ble slått opp på trærne. Herfra Buskerud. (Fo. rkv) 18 N&M 4.94 N&M

11 opnonen tl å reagere. ettertd er det forurensnngsproblemene som oppsto oppmerksomhet det var om de store påfallende å legge merke tl hvor lte vktg nsp kraftg 195-årene, uten at dette fkk årene er det avslørt mange eksempler på mljøpoltsk unnfallenhet den gyl ne vekstperoden. Stortnget har god nytte av, som et Haarstad anlednng 8o-års jubleet. saken om lagrng av atomavfall. Det var en vktg og vanskelg sak, men hele mljøbevegelsen var lte enga sjert, ser Haarstad. korrektv tl nnstllngene fra regje rngen. Det arbedet håper jeg for energkomte, Ragnhld Queseth bundet fortsetter med framtden, euro turvernnspektør. tatt utbygd. kelg bevegelse. Jeg tror kke lenger at det er mulg. Naturvernforbundet skal heller fortsette å være den skapende m tl å gjøre noe for mljøet. Harede har for tden permsjon som generalsekretær Naturvernforbundet, av forurensnngen fra feltene nnenfor det moderne natur- og mljøvernet, kke mnst på lokal- og re 98-årene: Etter Alta Fra slutten av o-årene ble nesten alle krefter satt nn for åhndre utbyg Etter at det gkk poltsk pretssje saken, ble det en umulg oppgave. Det endel kratet kraftg. turvernforbundet framover. N&M JON KNUT BERG kke antall medlemmer, men at aksjoner eller poltkk, men de kan gjø re noe hjemme, butkken og på jobben. Dermed kan de påvrke bedrf tene tl å produsere mndre mljøska delge varer, ser han. Men Harede glemmer kke de store, skal bl mer løsnngsorentert på sjektet om bærekraftg økonom forsø ker faktsk å legge rammer for en alter natv langtdsplan for regjerngen. nærmest et poltsk part? ter. Naturvernforbundet må synlggjø re at enkelte partet er bedre enn andre. Lkevel har det forundret meg hvor lett v får nnpass alle parter. Harede ser vdere at mange parter allerede har tatt nn sne egne pro trusselen mot ozonlaget, førte tl en ny moblserng for natur- og mljøvern og forbundet da beveger seg over tl å bl vernforbundets forslag. bundet sank, og aktvteten var laber. forbundet prortere framover? turverne taler tl hjertet. Det er det som Spørsmålene om energ, økonom og nternasjonale aspekter nn. V må fastholde denne treklangen. Det er vår dermed må v favne over et bredt felt, nært, det dreer seg om folks hverdag. er morselskap den store mljøballongen. Samtdg er tusjoner utenfor dnne famlen. V må Naturvernforbundet vst at det kan føre er forplktet tl å ta opp saker som medlemmene er opptatt av, og som er kjært, nært og svært: med med det klassste na oppgave som landsomfattende organ sasjon, og det er vår egenart, ser han. Dag Harede oppfatter kke lenger bl surdegen samfunnet, avslutter Dag fattet nteresse for den nye mljøbølgen. transport er svært. Her kommer også bundets oppgaver framover tre: det > under ooo medlemmer, de fleste ser lederen av Stortngets mljø- og er en form for motekspertse som representantene N&M OLE P. PEDERSEN Natur- og mljøproblemene økte gjennom Nordmarka demonstrerte over 3 mennesker var embetsmenn, naturforskere og offserer. Naturvernbevegelsen bar preg av å være et vtenskapelg eltefenomen, og rekrutterngen var også snever. Men nteressen var tl stede Oslo mot traseen tl en ny kraftlnje en etter rasjon for naturvernbevegelsen krgstden. 95-arene: Vekst og forurensnng 195-årene. Naturvernforenngen, som den het fra 1951, hadde ennå kke Naturvernforbundet uten medas tror Men Naturvernforbundets søkelys, lobby jeg kke oppdaget mljøvernet og 199 VERNET: Gjende jotunhemen ble 1954 ble det vedtatt en ny natur vernlov, som blant annet åpnet for vern av nasjonalparker. Områder kunne nå vernes uten at det forelå speselle vten skapelge nteresser, det vl s at det rådet) ble opprettet 1955, og 196 ble den første offentlge stllngen naturog mljøvernet besatt, da v fkk en na Naturvernrådet (nå Naturforvaltnngs kunne vernes av rene naturvernhensyn. bundet kke engasjerte seg sterkere ment. Jeg ble overrasket over at for mljøvernets gjennombrudd kom Rachel Carsons epokegjørende 96-årene: Gjennombruddet 196-årene regnes som natur- og 1963 byttet Naturvernforbundet navn tl det nåværende, ansatte fast ge punkt 1969, da Aurlandsdalen ble ved vern av vassdrag nådde et nytt høyde gjennom hele t-året, og debatten om turen. Presset på norsk natur økte sterkt bok «Den tause våren», som for alvor arbed vlle lykkes. Mljøvern og kul bare har Det er én sak hvor jeg savnet Naturvernforbundets engasje startet debatten om forgftnnger na avhengge av press fra meda og op non. Uten søkelys blr dette lett lagt for lte vekt på av poltkerne. tur er de to områdene som speselt er egen frttstående ungdomsorgansa sjon, Natur og Ungdom. Men der opnonen gkk foran, had de myndghetene problemer med å føl ge etter. løpet av de årene man brukte massebevegelse. kke mnst var det vk tg å få med seg ungdommen. Fram tl 196-tallet ble naturvernarbedet stort sett drevet av eldre herrer. Dette endret seg, og ungdommen ble nå engasjert le vernes, økte kraftutbyggngen tl det dobbelte. Et hovedtrekk var også at na opp på ulke delområder. Samtdg fo regkk en langsom utbyggng av nsttu Mdttun) og bygde ut organsasjonen med 1keslag og lokallag. Naturvernforbundet var nå ferd med å bl en neralsekretær ( var det Magne på å vurdere hvlke vassdrag som skul natur og mljø fkk forbundet sn tur- og mljøvernpoltkken var splttet vrksomhet tl å dekke alle de vktgste partementet sjoner (Røykskaderådet, vltdrektora tet, egen departementsavdelng), som peske naturvernåret det fkk v også en ny kulmnerte med det nye Mljøvernde tur- og mljøvernnteressene. Natur- og 191-tallet: Konflkt og aksjoner Gapet mellom myndghetenes pol tlck og mljobevegelsens forventnng er skapte o-årene de hardeste konflkter norsk natur- og mljøvern hstore. Samtdg sto det en sterk strd om norsk energpoltkk og oljeutvn nngen. Aksjonene Mardøla 197 og Alta fra 1979 endte med nederlag for na noen sere. Hardangervdda ble vernet, sammen med Gjende og Femunden, og v slapp nnførng av atonlkraft etter en mljøvernet kunne også nnkassere ble bygget nn formålsparagrafen. opprvende strd. naturvernov, der føre var-prnsppet Naturvernforbundet utvdet sn Det er helt gret. Det vktgste er Naturvernforbundet har bedre turvernforbundet skulle bl en stor fol av mljøvern enn blant folk flest. Harede anlednng Naturvernforbundets 8o-års jubleum. og åndelg nnhold, ser Dag rykte blant dem som er opptatt organsasjonen har et høyt faglg Tdlgere hadde jeg et håp om at Na men han er tlbake september. Han det vl være noe av det vktgste for Na ndustren kommer nå ut gjennom Mesteparten gngen av Alta-Kautokenovassdraget. produktene, og kke gjennom ppene, problemer og andre krevende saksom mener at det produktorenterte arbe norteten som klarer å engasjere andre gonalpan. Oljepoltkk, befolknngs Samtdg økte det offentlge mljøbyrå råder tæret på organsasjonen. turvernforbundet og Natur og Ungdom. Denne nye sterke mljonteressen fra grammer vktge elementer fra Natur dermot være plagsomme for alle par overordnende sakene. som tdlgere. Folk flest vl kke delta Losnngsorenterte V det store planet. Her kommer arbedet Er det kke en fare at Naturvern- V skal kke bl noe part. V skal Hvlke saksområder bør Naturvern ge nederlaget Alta 1982 sendte en sam let norsk mljøbevegelse på defensven flere år. Medlemstallet Naturvernfor Dette endret seg. Arbedet med Brundtlandlcommsjonen (framlagt 1987) satte det nternasjonale mljøar bedet fokus. De globale problemene som er knyttet tl klmaendrnger og skapte en ny generasjon aktvster Na skattereformer og EU-saken nn. Pro med samferdsel, bærekraftg økonom, Naturvernforbund vl være der også tur- og mljøvern. Behovet for et sterkt utfordrngene for Naturvernforbundet Naturvernforbundet som én organsa V Arbedet er kjært. Forbrukerspørsmålene er Morselskap sjon. Naturvernforbundet tl en rekke satelltter, slk som Mljøhemevernet, Alternatv Framtd, Regn skogsfondet og Blekkulfs Mljødetekt ver. tllegg må v knytte stadg flere allanser med organsasjoner og nst Harede. slutten av 198-årene etablerte seg flere mljøer. Naturvernforbundet fkk økt vnd selene, men også flere andre or gansasjoner, poltske parter og meda De sste årene har lufta gått ltt ut av stadg lke store. Med 8o års fartstd har en stabl og konsekvent kamp for na årene som kommer. fl ser han. Harede deler Naturvernfor

12 Jç Gronn hverda9 Mara dr svar? denne spalten kan du rette spørsmål om alt du lurer på om mljø tl fagkonsulent Mara Munther Naturvernforbundet. Skrv tl Natur & Mljø, Postboks 2113, Grünerløkka, 55 Oslo. Merk konvolutten «Mara svarer». V gratulerer Norges Naturvernforbund med 8-års jubleet. Helgeland Kraftag V ønsker NNV tl lykke med 8-års jubleet. Katalysator på bl LJ Jeg lurer på hvlke reaksjoner som skjer en blkatalysator, og hvlke stoffer som blr borte? Jeg har hørt at det nå er lovfestet å ha katalysatorer på nye bler, men hva med de gamle? Gjør norske myndgheter noe for å fornye blparken for å mnske utslppene fra bltrafkken? JAN MAURUS JUNGE, Oslo en treveskatalysator, som er den mest brukte katalysatortypen bler, skjer tre hovedreaksjoner; karbonmonoksd og hy drokarboner omdannes tl karbondok sd og vann, og ntrogenoksder (NOx) blr tl ntrogengass. Forbrennngen av partkler blr også merfullstendg enn for bler uten katalysator. Katalysatorene bdrar kke tl å løse de globale mljøproblemene knyttet tl bltrafkk, nemlg drvhuseffekten. De ve sen tlgste lokale lujtforurensngene er NOx og støv, og noen grad karbonmo noksd. Bakkenær ozon, som dannes ved en reaksjon mellom NO og hydrokar boner ved hjelp av solys er også et lokalt problem. Katalysatorene reduserer NOx og karbonmonoksd-utslpp, men løser kke støvproblemer. en by som Bern, hvor 6 7 prosent av blene har kata lysator, er N 2-forurensnngen på sam menvåsoml987. Det skyldes at kata lysatoren kke begynner å vrke før blen har kjørt tre tl fre klometer, at trafkken har økt, og at katalysatoren mster effekt over td. Norske myndgheter gjør kke noe ak tvt for åfå skftet ut blparken. Sett fra et ressurs- og energsynspunkt, kan nok dette være klokt. Det kan tenkes at ml jøgevnsten av å ha nye bler med kata lysatorer blr spst opp av den økte bru ken av råstoffer og energ som må tlfor å produsere nye bler. Naturvernforbundet frykter også at lavere prser eller avgfter på de mnst mljøskadelge blene kan føre tl økt bltrafkk. mdlertd vl det g en postv effektfor mljøet dersom myn dghetene arbeder for økt kontroll av gamle kjøretøyer, slk at de mest neffek tve (og derved forurensende) blene for svnner fra veene. Gjenbruksglass for syltetøy? D El Dskuteres gjenbruksemballasje (det vl s at man bruker det om gjen etter vask, uten resrkulerng) for blant annet syltetøy serøst nnenfor daglg varebransjen og blant norske produ senter? Det fnnes vel ngen grunn tl at dette skulle bl mndre vellykket enn nnsamlngen av returfasker? Hlsen «NYSGJERRG» Ja, det dskuteres både blant produsen ter og mljømyndgheter. Det har vst seg at en avgft på engangsemballasje er et godt verktøyfor åfå en stor returgrad for gjenbruksemballasje. revdert nasjonalbudsjett 1994 ble det foreslått å nnføre mljøavgfter på engangsemballasje for en rekke produkterfra konservendustr en, blant annet syltetøy. Det skal utredes nærmere hvlke produktgrupper det skal gjelde og hvor store avgftene bør være. Naturvernforbundet, som var meget ak tv kampen for å opprettholde slke av gfter på drkkevareemballasje, venter spent på resultatet. Godt norsk? LJEJ Jeg har føl gende spørsmål om melk: 1) Hva betyr det nye mer- ket «Godt n o r s k» som står på melke kartonged ne? Er det et mljømer ke? 2) Jeg har lest at det kan bl tllatt å selge melk fra kyr som har bltt behand let med veksthormoner, hvs Norge blr med EU. Hva nneba rer dette for dyrene og for oss som drk ker melken? Jeg lurer også på hvordan Naturvernforbundet arbeder med sa ker knyttet tl mat og landbruk. HUSMOR, Vestby Godt Norsk er et merke for norske mat varer som ble startet februar år, og ad mnstreres av den prvate stftelsen Godt Norsk. Det er kke et mljømerke. Hen skten med merket erførst ogfremst å sk reforbrukernes valg av norske produkter, og å fremme kvaltetsbevssthet norsk matproduksjon. Konkrete krtererfor tldelng av merket erfortsatt kke helt kla re. Veksthormonet rbst (rekombnant Bovne Somatotropne) øker melkepro duksjonen per ku med omtrent 12 pro sent. Hormonet må sprøytes nn kua hver 14. dag. Kyr som får slke hormon nnsprøytnger har vst en sterk øknng sykdommer. Bruk av rbst vl derfor øke bruken av medsner husdyrhold. Det er også rest tvl om det er trygt for men nesker å drkke melk produsert av hor monbehandlede kuer. EUer det nåforbud mot bruk av hor monet. Det er mdlertd godkjentfor salg på det amerkanske markedet. Mye tyder t EUs landbruksmnstre vl opp heve forbudet mot rbst nnen utgang en av året. De frykter at EU s landbruk kan bl utkonkur rert av det amerkanske. Flere eu ropeske or gansasjoner har derfor tatt ntatv tl en under sk rftska m - panje mot veksthormo net. Natur vernforbundet har sluttet seg tl denne. ( V gratulerer Norges naturvernforbund med 8-års jubleet. GJØVK ENERG AS Bø og Sauherad Energ V gratulerer NNV med 8-års jubleet. Akershus!Energ verk Adresse: 1927 Rånàsfoss Telefon: Telefax: Telegramadr.: Rånasfossen Bankgro: Postgro: HOVEDKONTOR FOR HURDAL, AURSKOG-FET, FOLLO, LØRENSKOG OG OPPGÅRD ENERGVERK Tefl jerma ergver Postboks 233, 251 JESSHEM Tf: Fax: BKK BERGENSHALVØENS KOMMUNALE KRAFTSELSKAP DA Postboks 383, 551 NESTTUN Telefon , Telefax V gratulerer Norges Naturvernforbund med 8-års jubleet. Flesberg elektrstetsverk 22 N&M 4.94

13 NORGE AS 41VV 4 HVEM: LbrQJ5Q se / verdens første flernasjonale mljømerke(nordsk har pant varer pà alle vart kjemkaler kan har hespare mljø for kunder tonnevs av hespare 1 vs av fornøyde kan deg for penger rent gr deg et bedre nnemljø gjør har forhandlere uten sàpe har ren samvttghet over hele Norge Tf Fa CLEAN, TREND har en OO c resrkulerbur produktsere V takker for godt samarbed og ønsker lykke tl vdere. Prosjekt Hyllekantmerkng, forbund med 8-års jubléet. Felleskjøpet Trondhem Forbrukersamvrket Norge gratulerer Norges Naturvern Gratulerer Hovedorgansasjon, [, Mljoverndeparlernentet/SFT, Naturvernforbundet, N HO og Utenrksdepartenerdet. Slftelsens styre bestar av representanter fra Barne- og famledepartementel, Forbrukerrådet, Handelens og Servcenærngens Enklere å være mljobevsst etter Svanemerket v eneste mljømerkeordnng med et bredt sammensatt styre fra produsentene form av tester og målnger drekte overfor EU-kommsjonen v eneste mljømerkeordnng hvor det kreves bevs v eneste mljomerkeordnng med påvrknngsmulghet 1 v det eneste offselle mljømerket Norge / Svanemerket er Merket du kan stole 11 l

14 (.:: For det :: første Utgjør G dsjonj de tra-. mest tatet dene v) langtfra møvrge lan- to mer sannsy1jg flertall forurensnng bl Rådet, Det er på den USert betraktnng selvhv v andre sden fekt hvlken at tar de ter stadfes nærhetsprjnsj Søkerlandene nordske for at mjøsacen ha land blr med, ltkjcen skal p- baseres den kan den det ene Nederland, Tysk høyt på bl s- Sverge, Danmark «et nng en for kke Unnskyld Fnland vernsaker å tlsammen og Norge Det står Nærhetspr.. gjøre bare får også noe. 28 føre-var Prnsppet at het tl å kan totalt, stemmer og skal g gjelde, fr- 64 mens det at kreves rnljøhensy mer, På mljøproj ::: stemmer for å grere skal nte den andre mdlertd nærhetsprns sden kan flertall der, kan stanse dsse forslag landene bedre om dårlgere Men vl det den enn er holde? dag, Det bedre ford foreløpg sammen ford er forhold tlpasset har de umulg å s. Hv lokale mer tl vl Svaret For enn avhenge det 27. av to tng: tas nær beslutnngene andre er om det folket, meget er det Poltsk flertall føre tl kan for økt det vktge en del å føre også len unnt strengere en om fra rege mljøtltaken PPSlUtn om flertallsbeslutnnger hvlke og også Men utfall eventuelle være det doms motsatt kan der enkere at energ Det vl å det koflfl&tser torpedere blr mljøavgft gjel mellom arealplanle og handel slag, ford mljøf fra og mljø. Ut- det er gjen, Det dagens poltkk Slutflngst kort er som står ve vrker tl blant som be vern om det skal det og annet forvaltnng natur fldser meget tl for sterke ressursene, av natur å g forrang mljøh Men Det framfor konkurransen. den kan europeske fre bestemme rådet at Mer upresse lkevel unntsom drvhuseffekt slk tas skal som med kunne kvalfsert ved lg er vanskelgere det flertall atskjl slag å for. få gjennom Problemet nnført en med felles å få EU llustrerer CO2avgft dette. : : :..v 9 mot mljø5tafl Maastrchtal råd tredjedj 5 s 5t høy Maastrchtaj bestelsesn.å mj 5 på alle samfln5omå avsgls mljøprob mljøpl gnore mljpol 5 p ka ef ) ( :: : : vekst 5 nnfly gje ran Mljøver 1 sjan san mljøsa Nærhetsprns,ppt la forvaltng nasjon 5j Mljøpro 5 Større : Et av de Mens ne vktgste med formåle bare Parlamentt å Maastrcht ga øke råd, den er også skal ha det sten. økonomske bestemmel såkalt Dette vek med skal blant Mdastrjcht det kan det vl en nedlegge s åpen skje derstrekes un- at konom markedsø det at veto med landene mot en fr ha handlefrhet skal Parlamentets Samtdg som Det skal før det konkur ved ten, heter at skje Det beslutnnge tl skal trakta på skal at saksgang uten skapes et så tas felles et komplsert blr grens område som enn mer let er mulg slutnngene dag, hvor og stor Spørsmå som er tydelg vl hensynene dermed eller lenger ta har mljø kart avgrens lokalt år. td, menhengenp denne Blant kanskje trenger kke annet flere behandles på kan det bl vået. det felles EUn om mye skeptske er Det skal dermot hvlken tl meget mljø vekst økt problemer de som ergrefl brukes de som rke økonomsk forskjellge skal de skrdende mener landene Det det ford samme Men selv sakene av vl gjelde får om energ øke og forbruket som berører større Parlamentet transport kon makt Resul kurransen med varer med og Maas nester tjeandre er det organ fortsatt :.. høyere EU som rager vedtråd dskusjo slutnng5p trchtaalen.se maktherart øktemdg be be be N&M

15 28 N&M 494 Et stort problem nterna te å følge dem opp. Gjennom Også på andre områder er ønsker EU msjonen får, med domstolefls noen saker har dommene landene rskerer lte annet enn prestsjetap ved å unnla SjOflalC mloavta dag, er at 1øsyndere ml Bøter mot oftest blr det lkevel kjent EU overfor folket. Men som tl ansvar for sne handlng rngssjefdtw kke trenger å stå er melge, slk at regje offentlge hvem som har stemt hva. nval. 5emnflgefle Rådet selv etter MaastrChta meget begrenset myndghet det mulg å snakke om et de Den folkelge nnsyflsretten mellomkomst, rett tl å g bø tydnng er for øvrg omstrdt. ter så lenge et land kke gjen nomførel et pålegg fra domstolen. å gjøre noe med dette. Kom EUdomsto5 mljøbe mentet, har dermed fortsatt protokolle demokratsk nnslag, Parla mokratsk underskudd EU. dokumenter er m ver ṠtUsjte11 med størst komme under reglene om den at stadg flere mljøsake vl trchttraktate Andre mener en sentral stllng Maas vorsere enn dag, ford mljø har fått mljøhefl5yne mer / endelge folknngen av lo mljøet. veren tvstesaker og gr den 5tnngefle. DomStle er su ne, skal foreta de endelge be Den embetsmann tl å foreslå nye lover. Rådet, som består av reg)erflgs5 te m5jfl har enerett domstole framtdefl vl fa gått tl fordel for mljøet, andre mot. Enkelte mener at avtalen at EUlaflde1 skal opptre samlet utenrkss der et flertall mener det er fel les nteresse. Det nnebærer blant annet at EU taler med én stemme jernasjofla for ndlnger hvs et mljøspørs Det s ås fast Maastrcht sjonal karakter. Det kan for eksempel gjelde spørsmål om mål utenlu kende har overna drvhuseffekte Denne rege len kan begrense enkeltlands mulghet tl å være pådrvere for en mer ambsøs poltkk ernasjflale 5menheng er. rkspoltkk FeUes uten hensyne på ekostflng av kan favorsere de økonomske fre flyten av varer, noe som landene opptre hver for seg mljøsaker der det blr erkjent at de har særegne nteresser. Dette skjedde for eksempel fhafldlge om svovel På den andre sden vl EU Møtes to ganger året for å trekke opp hovednj EU samarbedet Els nsttusofler hengg av hvlken sak som er oppe tl behandlng. Er det Det europe)ske rd Består av gjerngssjefen1e. øverste besluttefl organ. Pådet embetsme1 utpekt av medlemsl 5 re Består av fagmnstre av gjerflger men opptrer uav hengg av dsse regjerngene. msjonen har rett tl å fo reslå nye lover og regler, men bare seks prosent av forslagene (omm%sloflefl kommer frkommj5jo selv. Består av 7 valgt ved drekte valg. Parla mentet utover poltsk kon troll og gr råd vktge saker, men har ngen s1utnng5- myndghet. Europaparamtet Består av 567 representanter Består av 13 dommere utpekt av medlemsld e re gjernger fellesskap. Avgjør tvster, fortolker lover og kon trollerer at medlemslandene overholde sne forplktelser. DomstOefl KtLPER Hans Krstan BuggC/Rb Thrap Meyer: Agnelhe Dah: MoP1t det nye E1J. Dag Harede Den europe5k( unonen og Traktaten omden europeske UflOfl orcttslgc aspekter ved EøSaVtaefl kjsartkkdl hvsmle (upublsert manus) skap Den europeske unon Om me&em Moment Markedsfo På Raufoss er Mljovern et forurensnnger er en vesentlg del av produksjonsprosessen en moderne Avgfffnng og kontroll av utslpp og ndusfrjbedjft

16 Jeg Hvs D Jørn Areklett Omre er 39 år, født og oppvokst Oslo. Han har vært representert og presentert en rekke norske tdsskrfter og bøker, og han har vært med på en rekke ut stllnger. Han er medlem av Norske Naturfotografer, Bo-Foto og Oslo Naturfoto. De sste to årene har han arbedet som profesjonell fotograf. Om bakgrunnen for sne blder, ser han: anser meg selv for å være en skogromantker, og jeg er svak for naturens stem fnger, det være seg storslått landskap eller små detaljer. Jeg lker følelsen av ydmykhet overfor naturen når jeg ved hjelp av kameraet prøver å formdle stemnnger som jeg opplever når jeg ferdes alene naturen. Naturfotograferng dreer seg om å se, se og se, kke mnst andres blder. Han ser vdere at han er veldg opptatt av å legge følelser nn bldene. publkum får noe av den samme følelsen, da har jeg lykkes, ser han. Omre arbeder mye regnvær, ford han føler at da vser naturen seg fra sn beste sde. Da er fargemetnngen optmal, mener han. 3 N&M 4.94

17 6 1NN.

18 - behandler &- 4A[URVER et puslespll med mange brkker Torodd Hauger Mange bekker små oka gr nnblkk det lvet som knytter seg tl de små vannveene og hvordan ulke nngrep påvrker floroen og faunaen. Boka gr råd om vordon bekkene bør stelles for at de skal tjene som effektve vannlednngssystemer, samtdg som v skrer bologsk mangfold, naturens renseevne og et opplevelsesrkt landskap. En vakker bok som vl være tl glede og nytte for enhver som vl vte mer om bekkenes rolle naturens stor sam spll. Utgtt samarbed med Ml jøvernovdelngen hos fy kesmannen Østfold. Gjennomllustrert med farge fotografer og tegnnger. Stort format. nnbundet. Kr 148,- V gratulerer Norges Naturvern forbund med de første 8 år!,. M.\GE.BEKKER. SMA L.andbruksforlaget Boks 933 Grønland, 135 Oslo. Tf Krst Vn dal Halvorsen og Magnh ld Mogstad Tvet Barn oppdager naturen orna - morgendagens naturvernere - må få et nært forhold tl naturen. Denne boka tar for seg økosystemene, dyr, planter, spor og sporlegn, fugler og geolog. Årstdene høst, vnter, vår og sommer er vet egne koptler Alle tolv kaptlene boka har først en faktadel, deretter en metodedel der det foreslås praktsk/pedagogske opp legg som sørger for opplevelse, fordypnng og bearbe dng av nntrykkene. Aktuell for alle som har med barn å gjøre! Boka er bltt tldelt Naturfarvalterprsen. llustrert. nnbundet. Kr 325,-. Se våre grønne bøker - be om bokkatalog! t V gratulerer med 8 år for natur og mljø! 34 N&M 4.94 Norsk Bonde- og Kr Augustsgt 19, 164 OSLO. Tf Fax Paetgro Bankgro V gratulerer NNV med 8-års jubleet. ColorLne Leverer du flmen dn tl oss, er du med på å ta ansvar for naturen De ko5elge bldene dne må, som du skkert vet, fremkalles med kjemkaler som naturen kke kan btyte ned. Hos Moto Foto har v destruert denne kje men lang td på et anlegg som har de strengeste renhetskrav Europa. Help oss å ta vare på naturen, vart beste fotomotv. EN TME MOTOFOTO FARGEBLDER PÅ TMEN kjemkalene mljøvennlg Asker Bærum Drammen Fredrkstad For.s Gulskogen Hamar Harstad. Haugesund Horten HoneFoss Kongsberg Krstansond lllehammer Narvk Notodden Oslo Sondeflord Sandnes Stavanger Tonsberg

19 omsorga potetgullet, utan «Den mentale modernsernga av naturkjenslene våre har gjort større skade enn sen tral serng av busetnad, vegbyggjng oggftutslepp,» skrv forfattaren Enar økland denne epstelen om naturopplevng. Naturvern er også naturskade En epstel av Enar Økland ) ( ETT SOM DET ER, høyrer eg nokon see: «Etterko marane våre kjem tl å dømme oss hardt for det v har gjort mot naturen, dc kjem tl å ta mykje betre vare på naturen enn v har gjort.» Også eg har vore nne på sånne tankar. Lke vel kjenner eg noko som held att og gjer meg trst. For sjolv om det hadde vore fnt med en streng dom av ettertda og en ny og større omsorg for kva en gjorde med naturen, er det e omsorg eg kkje kan forestlle meg vl opp stå for det som er gått tapt. Og eg seer tl den som trur så godt om ettertda: «Ne, der tar du fel, det er berre v som lever dag, denne overgangstda, som vet kva som er gått tapt og som saknar det. Dc som kjem etter oss, har aldr levd den tda då rennande vatn var drkkande vatn og då det var fsk alle bekketår og opptrakka st ar etter kyr, sauer og geter alle ell og ler. Dc kjem kkje tl å sakne alt dette, vl heller kkje bry seg større om det, anna enn eventuelt som hstore. )e som kjem etter oss, kan bl verre enn oss, mer lkcsælc, mer skadde alt frå star ten av. Alt dc vl verne, er det dc har k «Overraskngane og oppdagngane skal du kkje få oppleve, berre reptsjonane, attersy net, glede ved vernet.» rng seg sktrekket rype ha, parka ne, rvnngsbygnngane.» Naturverntanken kan nok bl mer alment akseptert, men stkk strd med kva naturvernarar ofte trur om seg sjolve, er naturvern det motsette av kva det gr seg ut for. Naturvern er også naturskade. l)en natur somme av oss har bltt fødde nn, og som v har vakse opp mcd og gått på oppdagng, hadde det sær trekket at den var alltd tl stades, dc var alltd stor, ennå lckjc helt utforska, nnhaldsrk, open fr den som kom der, en stad der du kunne verc oppdagaren, poneren andre spes alkvaltkasjonar enn å vere der som fyssk menneske. En slk natur er det kkjc mykje att av. Det skuldast kkje at du eller eg er sa røynde eller så kunnskapsrkc, at v kan alt om naturen, og at den dfor kkje lenger er ny og jomfru deg for oss. Naturen kan halde fram mcd å vcrc djup, rk, vår egcn pcrsonlege også etter v har lært dc å kjenne nnan våre lokale brukstradsjonar. At så mange ber på c katastro fckjensle av at naturen forsvnn eller går under mdt dcra cge lv, skuldast den mentale modcrnscrnga som har gått føre seg. Den har rascrt mykje av den naturen v har oss som øpplevng. Den mentale modcrnscrnga av naturkjcnslcnc våre har gjort større skade enn scntralscrng av busetnad, vcgbyggjng og gftutslepp. Det fnst framles en natur, men den er kartlagd og skl dra, øppmålt og opptalt: Arter. Varantar. Lvssyklusar. øko system. Soner. Utbrcngsområdc. Du kan dra opp kva plan te som helst og sjå den er avblda floracn! Du ferdast c cksempclsamlng. Når du fangar en fsk du tykkjcr er spcn nandc, fnn du kanskje at en bølog bar hengt på den ct merke ryggflnncn. Alle bøtøpar du rckar, har nokon laga overskt over og karaktersert. Når du kkjc lenger er et navt barn, men har modnast såpass at du vct kva andre vet og kva kunnskapsmcngder som fnst, nnser du at du er komcn ht for sent. Du går kkje andre sne spor, men andre sne tankar. Du ser det an dre har sett før deg. Her er ngentng att tl deg av slk natur som har løyn domar eller er botnlaus. Enast dne cgnc loyndømar, og kva elles du fører med deg dtt cgc her snn, fnn du som så mange andre samanhengar, na turnære som naturtjcrnc. Sjølve naturvcrntanken er det ytre bevs på at nokon har overskt, at nøkøn har ømgrcp, at no kon har totalt syn på dette med naturen. Jamvel om det er mangt du kkjc kan eller vct, det verc seg av statstkk, vt skapeleg systematkk eller bøkjem, så vct du kvar du sjølv mcd d cgcn kropp og dtt ege lv står samanhengen. Ovcrraskngane og oppdagngane skal du lckjc få oppleve, berre rcptsjønanc, attersynet, glede ved vernet. Det er e gle de så god som nøkon, kan en see, men for den som har kava naturen, ny og opcn eller ny og blnd eller ny og utsctt el ler ny og crobrandc, er det c glede som mcr lknar den huslege gleda over kaktuscn blomsterpotta eller gullfsken akvaret. Også desse blr verna, også dcssc er natur. Men dc / ( tr. er omslutta av kultur, av mcnneskelcg forstång og ømsut. Som bsonstamma på Dovre. Som ulven med radøscndar. Som Hardangervdda. Som Føkstumyra. Som cdcllauvsko gcn. Som moltekartene. Mentalt sett er en natur som trcng menncskclcg omsut og vern, og som er kartlagd og gjennomforstått av mennes ket, en skadd natur. Den er kkje lenger naturlcg, den er en kultvert natur. Naturvern er kulturvcrn. Som mcnncskelcg aktvtet er det lten sklnad mellom det å ta vare på ct gam malt hus slk at det kan halde seg hundre år tl og det å ta vare på et landskap slk at det kan bestå slk det er hundre år tl. Naturvern står åkcrbruk og husdyrhald tcmmelcg nær. At naturen ennå har løyndomar, er klart, men den har dc mest på nnsda, på mkroplanct. Du går kkje berrfott der. Du går kkjc tl fots det hele. Du er kkjc der og du kjem k kje dt. Enast laboranten og rstrumcnta hans kjem dt. Det er hans td og hans natur. c vss tydng har førskaren og ver narcn annektcrt hele naturen, men dc har brukt vtskap og lovverk, kkjc som andre kolonstar: pengar, mtærmakt el-.jj ler drstgc oppdagarekspedsjonar. Klynket frå bønder og an dre lokale nnfødde som msser bruksrcttanc sne, er lke my kjc symbolske uttrykk for dt tap av natur som for tapet av sjølvmcktg rådcrctt. Vcrnaranc kjenner seg drvne av trøng en tl å gjere noko for hstora, medan gcnctske og bokjc mskc løyndomar utfordrar oppdagarhysta tl forskarane. Dc vl så gjerne vere dc første tl å fnne ut av skjulte prosessar og kjemske gåter. Men som naturforskng er dette å lkne med t.d. språkforskng, økonomsk forskng, hstorsk forskng el ler astronom. Den natur som utan vdare dcflnerng gjeld for å vere «naturen» menneskeleg forstand, er den natur v møter på lke fot, på vår egdn fot. Våre egne ndre kjems ke prosessar er vsseleg reelle nok, men v kan kkje flågje mcd dc, bcrrc vere vertskap for dc. Slk også med naturen krng oss, v kan bcrrc møte den som e mark å trø på, dt tre å kla tre, en busk å hogge ned, en fugl å lytte tl, c nsektplage å overvnne, en vnd å presse oss mot, dt levande rom å re ke, som noko konkret som angår oss krøppsleg der v kjem som en hcl, kroppsleg fgur denne del av verden. Vår 36 N&M 4.94 N&M

20 FHR Alta ( turopplevngar andre stader V gratulerer V gratulerer med 8-års jubleet. ÅRDAL Tf Boks 2481 Soll, 22 OSLO Forenngen tl Hallngdalsvassdragets regulerng natur og det står naturen. Men nokon har sett på treet. No men kanskje en regon av neskeskapte, kulturelle fenomen, som oppdagngar t.d. byane eller bøkene, der v framles kan strefe og gjere ngen andre mer aldr som før bl klokare og klokare og og mer har røynde nem og ha passert mer og komma, mer å fortelje sprng ved å gå vdare retnng den, mot v leg mer v fel mer mer overnformer desmalane, v blr mer og overkloke, og te, mer og mer ute av stand har tl å snakke frtt og ferdast frtt d mer v vet. For alt v vet, v frå andre, alt v hoyrer, har fortel oss berre at tda er ute, v kunnskapen er her for sent og v kkje noko å leggje tl den felles og kkje noko nytt å oppdage forhold tl det som alt er oppdaga. V kan gå langt men når un kjenne oss att eller vte kvar v er, v treet set oss ned der et tre og kvler, fnn v en takkar plakett på der det planta står: «Den Norske Turstforenng dc frvllge som Treet er lke uskuldg som alle tre tl alle tder. jorda. Det veks der det veks ford det må vekse måten der det er sett Treet veks på den same utgamle t som alle vlle tre tl alle har kon snakka om treet. Og det var kkje deg. Du mental er skadd. Det er en prvat skade ngen ser, den er lett å gnorere, som den er, som den er, uvktg som den er. Det snakkast kkje om sommar den. når holmen norden En du skal gå land på der mentale oppfatnng natur Når denne bryt forandra. av er prega av dette. saman, blr v V blr resgnerte, trotte, nedtrykte, ferdge med naturen, og v søkjer alternatve na har gjort. Men naturen, den gamle, mentale, er tapt. V kan nn skogen, lenger enn v nokon gong har vore før, og utan å denne verneskogen 1916.» der har vokse. Det er et urtre. Det er et naturtre. Treet er brutalt sprang tl desse som bur dc braslanske regnsko utstyrt med bodssklt der, nasjonens rksvåpen. Det er kkje lov å kan gå du land. Fuglane )u har skal få fred tl å hekke. Det kkje vere med mot. kkje bolta lenger lyst tl å når vere du der heller. kkje desse bergfst sklta. Men se noko sloye fsken sn og drkke kaff frå termosen, gjer tanken et brått komne andre gane og som opplever at det har er naturen folk dt, folk som vet mer enn dc og som plas sett på og sert sne sklt. du Sklnaden er stor. Lkskapen er også stor. Men berre held fram, heretter lke godt som natur for, det er kkje andre det. Det er har det at andre du har ser en som sett på før deg, har møtt snakka om den møtte på stt språk, kkje på dtt. tre Dc kkje treet slk ft, du treet, som et du skulle du omgås med på lke et tre som stod vegen, et tre skulle felle eller setje natur e snare tda,, et tre som når kkje var skadd, et tre bruk. som var hele jamvel det var bruk. Dn mn tdlege og utopske dyll var Ole Brumms sko med trea kunne mljø, gen droymde som aldr teljast, noko eg lengta etter, noko eg om. dag forstår eg betre kvfor. Men eg er altså en overgangsfgur e overgangstd. Etter meg kjem no kon som harmar heller vl verne denne skogen og arbed telje kvart tre den. Det kvart vel ngen tre, og det gr tl vaktene som skal telje tre før skogen har stengjer trudd om kvelden. Men e naturkjensle hstorsk mange av betnga. oss var naturleg, utan spor syner seg nå å vere natur Den forsvnn og lyd kvar enaste dag d mer som blr verna. Det vl bl opp kjensla vl kkje overleve der. D V gjør mye for å lege sårt: 38 N&M 4.94 andskapsplee, aronderng, tlsång av tpper, terskler, utsettng av settefsk m.m. OGSÅ KRAFTUTBYGGERE ER NATURVENNER du så mang en gong har lenda med robåten, fnn du et for nare ser unverstesbologane stge land på holmen for å retta reservat for dc fleste lvsformer, men denne natur Lærdal Energverk AS Leverandør av ren kraft 8 år. tl lykke med 8-års jubleet. Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund FORSAND E-VERK GJESDAL E-VERK MELHUS ELVERK med 8-års jubleet. SOGNEKRAFT Aksjeselskap etablert 1916 V gratulerer V ønsker NNV LUSTER ENERGVERK Als ENERGVERK H Kraftlag a/l VARANGER KRAFTLAG NORDKYN KRAFTLAG med 8-års jubleet. Norges Naturvernforbund L oa4 = tjf VESTNES med 8-års jubleet. Norges Naturvernforbund V gratulerer W Z COMM.ELVERK 639 VESTNES -TElEfON TE)EEAX REPVÅG KRAFTLAG At 9751 HONNNGSVÅG LUOSTEJOM A HRAPTLAG