Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Transkript

1 Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / Læreverk som følges dette skoleåret er: Vi leser lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2 til Vi leser laget av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Eget opplegg for sjangerlære. Damm s leseunivers. Ukas ord 2, 3 og 4, skrevet av Hanne Solem. Når vi jobber med tekster i leseboka skjer dette etter et fast mønster: samtale om hva vi tror teksten handler om ut fra bilder og bokstaver, korlesing, samtale om hva teksten handlet om, lesing hver for seg og til sist, lesing i gruppe. Arbeidsbøkene til 2. klasse er systematisk oppbygd slik at vi følger progresjonen i disse bøkene. I tillegg har klassen noen øveord i norsk hver uke. Disse ordene gjennomgås på mandager med sporingsoppgaver på tavla, lesing av ordene og snakk om hva som er spesielt med ordene vi jobber med. I tillegg får eleven skriftlige oppgaver knyttet til ordene. Ordene henger på en plakat på tavla gjennom hele uka, de er hjemmelekse i penskriftboka til tirsdager samt at elevene har diktat i ordene på torsdager. Elevene retter selv egen diktat. Hver uke leser elevene to lesebøker på et tilpasset nivå til hvordan de leser. Disse bøkene skal leses høyt minst en gang. Hver tredje uke tar elevene en kartleggingsprøve til det nivået de leser bøker på. Denne legger grunnlaget for vurderingen om elevene skal bytte lese Når det gjelder sjanger har jeg laget oversiktlige og enkle ark med oppgaver. De innledes slik: God dag, jeg er et rim Dette fordi at det er viktig at elevene får kjennskap til noen sjangre allerede nå, men at det ikke enda foreligger store krav til hva de skal kunne. 1. og 2. klasse jobber sammen med sjanger. Klassen vil få høre om rim, regler, dikt, fortelling, eventyr og fabler dette skoleåret. De skal også lære om noen forfattere samt gjøre enkle oppgaver knyttet til hver sjanger. Vurdering er noe som foregår hele tiden i klasserommet. Skriftlig vurdering får man ut fra de ulike arbeidsbøkene og arbeidsoppgavene til elevene. Jeg tar inn bøkene hver torsdag for gjennomgang. Muntlig vurdering får man gjennom ukentlig lesing, samtale omkring tekst før og etter korlesing samt kartleggingsprøvene. Hver uke er det praktiske oppgaver i gymsalen eller på klasserommet ( orienteringsløype med oppgaver). Her får lærer også et godt innblikk i hva elevene mestrer og hva de trenger å øve mer på. 1

2 Kunnskapsløftet (K06) har klare retningslinjer for hva elevene skal kunne i norskfaget etter 2. klasse. Her følger en oversikt over disse læringsmålene samt hvilke aktiviteter vi vil gjøre i løpet av året for at disse målene skal være oppnådd på en god og helhetlig måte innen utgangen av 2. klasse. Muntlige tekster. Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er evnen til å lytte og tale samt vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å lytte og tale er også en del av hverdagens omgangsformer og er sentralt for sosial og kulturell kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse. Mål for hva elevene skal kunne etter 2. trinn + hvordan vi jobber med dette: 1. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. - vite hva et rim er / rime på egenhånd, lytte ut lydene i ord / gruppere ord som begynner på samme lyd, dele ord opp i stavelser, vite at det finnes ulike typer ord, for eksempel lange ord, korte ord og sammensatte ord. Jobbe mer rim og regler som sjanger. 2. Uttrykke egne følelser og meninger. - ha jevnlige samtaler / diskusjoner i klassen hvor elever oppfordres til å komme med sine tanker og meninger. Samt ved muntlig samtale under felles tekstskaping. Skape en holdning om at alles meninger er like viktige og dermed øve på å både uttrykke følelser og holdninger samt å kunne lytte til andres følelser og holdninger. 3. Fortelle sammenhengende om opplevelse og erfaringer. - Øve på å fortelle ting en har opplevd til hverandre / holde seg til temaet vi snakker om. Gjøre øvelser i klassen, øve på å fortelle om det vi har gjort. Lære å plukke ut ting som er viktige når man skal fortelle noe videre og hvilke ting som kanskje ikke trenger å bli fortalt der og da. Lære å plukke ut viktige elementer i ting man blir fortalt / hører. 4. Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst. - Arbeid i grupper hvor de får prøve på å si noe med ulik intonasjon og stemmebruk. De skal også høre etter forskjeller når et ord erstattes av et annet i en setning / fortelling. Samtale omkring hva vi finner ut gjennom dette arbeidet. 5. Lytte og gi respons til andre i samtaler, under fremføringer og ved høylesing. - Sammen med lærer snakker vi om hvordan man skal bruke stemmen sin og kroppsspråket når man snakker foran andre, det blir øvd på å lytte til hva andre har å si. 6. Samtale om personer og handlinger i eventyr og fortellinger. - Gjenfortelle hovedtrekkene fra et eventyr og en fortelling vi jobber med. Vite hva som kjennetegner sjangrene samt si noe om de ulike forfatterne. 2

3 Skriftlige tekster. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig fremstilling i ulike sjangere er blitt større. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven lærer å lese gjennom å skrive samt å skrive gjennom å lese. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere med stigende progresjon. Mål for hva elevene skal kunne etter 2. trinn + hvordan vi jobber med dette: 1. Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster. - bruke mye tid på å snakke om nye tekster / se på bilder før vi leser en tekst. Gå gjennom vanskelige ord og uttrykk før lesing. Stoppe under lesingen for å stille spørsmål som får elevene til å tenke litt rundt det som er blitt lest. Etter lest tekst snakker vi om hva vi har lest og om det er noe vi kjenner oss igjen i eller ikke. 2. Snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk. - Automatisere sammenhengen mellom bokstavenes navn og lyder. Også for konsonantopphopninger. Bruk av språklydspill i undervisningen samt snakke om hvordan det vi sier kan bli til skriftlig tekst. De skal også bli klar over at man noen ganger må tilpasse det en ønsker å formidle alt etter om man skal gjøre det muntlig eller skriftlig. Bruk av diktater i forbindelse med ukas øveord. 3. Bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur. - Automatisere bokstavenes / bokstavopphopningers utseende, både ved håndskrift og ved bruk av pc, elevene skal kjenne riktig skriveretning samt at vi skal snakke om hva en setning er for noe. Vi blir også å øve en del på riktig blyantgrep. Elevene skal ha ulike øvelser som går på å sette sammen ord / nonord. 4. Bruke datamaskin til tekstskaping. - Elevene skal lage tegneserie ved bruk av pc. De skal også prøve seg på noen friskrivingsoppgaver på pc samt bli introdusert for prosessorientert skriving. 5. Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing. - Elevene skal øve på å finne bøker og å låne bøker på klassebiblioteket og på skolebiblioteket. Vi skal øve på forskjellen mellom en bok som forteller en historie og en bok som kommer med faktaopplysninger. De skal få hjelp til å velge bøker på riktig lesenivå for dem. 3

4 Sammensatte tekster. Dette begrepet omhandler et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Mål for hva elevene skal kunne etter 2. trinn + hvordan vi jobber med dette: 1. Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing. - Her skal vi tegne fra fortellinger vi har lest (bl.a. lese begynnelsen av en historie så tegne hva vi tror skjer etterpå, tegne det vi synes var viktig i fortellingen), sette tegneseriebilder i riktig rekkefølge for så å skrive et ord eller en setning til hvert bilde, lage tekst som passer til et gitt bilde. 2. Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser. - Dramatisere tekster / sanger vi har jobbet med. 3. Samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier. - Bruke bildebøker som utgangspunkt for samtale om handlingen. Øve på å hente informasjon fra både bilde og tekst for så å se om de samsvarer. Språk og kultur. Dette området dreier seg om norsk og nordisk språk og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. De får muligheten til å utforske og oppleve både gode norske og nordiske forfattere. Mål for hva elevene skal kunne etter 2. trinn + hvordan vi jobber med dette: 1. Snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt. - Vi skal jobbe med dikt, rim, regler, sang, eventyr og fortellinger på ulike måter, elevene skal lære forskjellen på disse. 2. Gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet il vanlige ord og uttrykk. - Elevene skal lære tre enkle ordtak. 4

5 Oktober Septemberr August Uke: Høst Læringsmål Delmål: Slik når vi delmålet: Vurdering: 34 Lærere og elever skal bli kjente med hverandre. 35 Elevene skal repetere alfabetet Jobbe med; - vokaler - p / b - t / d - k / g. Screening av elever. - Elevene skal lære riktig blyantgrep. - Elevene skal få kjennskap til hvordan tungas plassering i munnen har innvirkning på bokstavlydene. Spesielt i arbeidet med p/b, t/d, k/g. - Elevene skal kjenne vokalene. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. - Oppøving av rettskriving og ordforråd. Jobbe med ulike oppgaver for å se hvor elevene befinner seg faglig og sosialt. Oppgaver som øver opp blyantgrepet. Lese historien om Herr Tunge. Bruke munnen og halsen for å lage de ulike lydene, lytte til forskjellen. Snakke om endring av mening i ord dersom en lyd forveksles. Oppgaver i arbeidsbøkene samt bruk av alfabetbyen. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Her foreligger det ikke noen formell vurdering, men grunnlaget for videre jobbing legges. Eleven holder blyanten helt feil når han / hun skriver. Problemer med å differensiere mellom ulike bokstavlyder. Er usikker på hvilke bokstaver som er vokaler. Eleven kan ikke de begrepene vi har jobbet med samt at eleven ikke utvikler lesingen sin fra en kartleggingsrunde til en annen. Eleven har 4 6 feil på diktat. Eleven holder stort sett blyanten riktig, men glemmer seg bort innimellom. Eleven greier å høre forskjellen på bokstavlydene uten å måtte si de for seg selv først. Eleven er kjent med begrepene vi har jobbet med samt at eleven kan skille mellom vokaler og konsonanter når alle bokstavene står i alfabetisk rekkefølge. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven har 2-3 feil på diktat. Eleven har riktig blyantgrep og greier å skille mellom bokstavlydene uten betenkningstid. Eleven kan gjengi alfabetet og vokalene muntlig og skriftlig. Eleven har merkbar forbedring i lesingen sin i løpet av en tre ukes periode. Eleven har 0-1 feil på diktat. 42 HØSTFERIE!!!!!! HØSTFERIE!!!!!! HØSTFERIE!!!!!! HØSTFERIE!!!!!! 5

6 Desember November Elevene skal lære følgende høyfrekvente ikke lydrette ord. Elevene skal lære diftongene. Elevene skal lære å bruke stum h riktig. Sjangerlære: Rim og regler. - Jobbe med ordene: jeg, meg, seg deg, er, her, der, den, det, de, hvem, hva og hvor. - jobbe med ei, ai, øy og au. - Elevene skal lære noen ord som har stum h. - Elevene skal leke med rim samt lære noen rim og regler. - Elevene skal repetere det vi har lært om tungas plassering i munnen. Jobbe med leseverket og tilhørende arbeidsbøker. Friskriving. Jobbe i arbeidsboka samt ved bruk av ukas øveord (hva, hvem, hvor, hvilken, hvordan og hvorfor). Prøve å rime på egenhånd. Lære følgende rim og regler: Lille persille, Jeg vil sove, Å så blått en ås kan blåne, Ellinga, vellinga, Ole Dole og Elle Melle. Lese historien om herr tunge. Eleven holder blyanten helt feil når han / hun skriver. Problemer med å differensiere mellom ulike bokstavlyder. Eleven kan ikke de begrepene vi har jobbet med samt at eleven ikke utvikler lesingen sin fra en kartleggingsrunde til en annen. Eleven har 4 6 feil på diktat. Eleven kan ikke rime på egen hånd og husker heller ikke de reglene vi har jobbet med. Eleven holder stort sett blyanten riktig, men glemmer seg bort innimellom. Eleven greier å høre forskjellen på bokstavlydene uten å måtte si de for seg selv først. Eleven er kjent med begrepene vi har jobbet med. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven har 2-3 feil på diktat. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Videre greier eleven å lage enkle rim selv samt at eleven husker utenat minst ei av reglene vi har jobbet med. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. - Oppøving av rettskriving og ordforråd. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Eleven har riktig blyantgrep og greier å skille mellom bokstavlydene uten betenkningstid. Eleven har merkbar forbedring i lesingen sin i løpet av en tre ukes periode. Eleven har 0-1 feil på diktat. Eleven lager setningsrim og husker alle reglene vi har jobbet med. 51 Repetisjon av det vi har jobbet med hele høsten. De som trenger ekstra øving får det i denne perioden. 52 JULEFERIE!!!!! JULEFERIE!!!!! JULEFERIE!!!!! JULEFERIE!!!!! 6

7 Februar Januar Md: Uke: Våren Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole Læringsmål: Delmål: Slik når vi delmålet: Vurdering: 1 JULEFERIE!!!!!!!!!!! JULEFERIE!!!!!!!!!!! JULEFERIE!!!!!!!!!!! 2 3 Lære å bruke punktum Lære spørreordene og bruken av dem. Lære bruken av stum h. Sjangerlære: Fortelling. Elevene skal skrive fullstendige setninger. De skal lære ord som har stum h. Elevene skal lære å bruke spørreordene. Elevene skal lære hva en fortelling er. - Elevene skal repetere det vi har lært om tungas plassering i munnen. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. - Oppøving av rettskriving og ordforråd. Jobbe med leseverket og tilhørende arbeidsbøker. Jobbe med leseforståelse (Les og lær metoden). Snakke om hva en setning er og hvordan den skal skrives. Øve på å skrive setninger i fellesskap før individuelt arbeid med setninger. Følge et eget opplegg for å lære om hva en fortelling er. Lese om Mummitrollet, Teskjekjerringa, og Hakkebakkeskogen. Vite om Tove Jansson, Alf Prøysen og Thorbjørn Egner. Oppgaver knyttet til sjanger og forfattere. Lese historien om herr tunge. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Eleven skriver ufullstendige setninger og vet ikke hvordan spørreordene skrives eller skal brukes. Eleven husker ikke ord som har stum h. Eleven kan ikke de begrepene vi har jobbet med samt at eleven ikke utvikler lesingen sin fra en kartleggingsrunde til en annen. Eleven har 4 6 feil på diktat samt at eleven ikke leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven kan gjenfortelle noe fra fortellingene vi har lest. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven har 2-3 feil på diktat. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven har problemer med å sette punktum, men prøver å få til gode setninger. Eleven har memorisert noen ord på stum h og kan halvparten av spørreordene. Eleven kan gjenfortelle fra fortellingene vi har lest og si noe om hva som kjennetegner en fortelling. Eleven har merkbar forbedring i lesingen sin i løpet av en tre ukes periode. Eleven har 0-1 feil på diktat. Eleven kan ord med stum h samt spørreordene godt. Videre kan eleven gjenfortelle fra eventyr vi har jobbet med og i tillegg fortelle om hva som kjennetegner en fortelling samt noe fakta om forfatterne. 7

8 Mars Friskriving. Rimord og rimsetninger. vant til å produsere lengre tekster. Elevene skal huske hvordan man rimer og de skal eksperimentere med rimsetninger. Jobbe med leseverket og tilhørende arbeidsbøker. Jobbe med leseforståelse (Les og lær metoden). Skrive tekster ut fra gitte bilder eller ord. Prosessorientert arbeid med noen tekster. Eleven greier ikke å skrive setninger som kan bindes sammen til en historie. Eleven kan gjenta rim, men ikke rime på egenhånd. Eleven greier ikke å skille mellom de ulike teksttypene vi har jobbet med. Eleven kan gjengi noe fra et eller flere dikt. Eleven har 4 6 feil på diktat samt at eleven ikke leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Ulike typer tekst. Sjangerlære: Dikt. De skal vite hva en huskeliste, handleliste og beskjedlapp er for noe. Elevene skal lære om dikt og bli kjent med noen enkle dikt og forfatterne av dem. - Elevene skal repetere det vi har lært om tungas plassering i munnen. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. Lære om forfatterne Inger Hagerup, Andrè Bjerke og Margrethe Munthe. Lese diktene: Så rart, Runde, rare Rulle rusk og Nei, nei gutt. + noen valgfrie dikt i gruppearbeid. Lese historien om herr tunge. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. 2-3 feil på diktat. Eleven greier å skrive noen setninger med litt drahjelp. Eleven kan rime selv men ikke skrive rimsetninger. Eleven husker to av de teksttypene vi har jobbet med. Videre kan eleven gjengi innholdet i dikt og si noe om hva som kjennetegner et dikt. Eleven har merkbar forbedring i lesingen sin i løpet av en tre ukes periode. Eleven har 0-1 feil på diktat. Eleven har ingen problemer med å skulle produsere tekst på 5-10 setninger på egen hånd. Eleven kan gjengi noe fra diktene vi har jobbet med. Videre vet eleven hva som kjennetegner et dikt og litt fakta om forfatterne vi har jobbet med. - Oppøving av rettskriving og ordforråd. 11 Vinterferie!!! Vinterferie!!! Vinterferie!!! 8

9 April Elevene skal lære bruken av -ng og nk. Elevene skal lære bruk av stum d. Friskriving. Sjangerlære: Eventyr. trygge på hvor de skal skrive -ng og nk. Elevene skal lære ord som har stum d. Elevene skal lære hva et eventyr er og litt om hvem som brukete å skrive eventyr. - Elevene skal repetere det vi har lært om tungas plassering i munnen. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. - Oppøving av rettskriving og ordforråd. Jobbe med leseverket og tilhørende arbeidsbøker. Jobbe med leseforståelse (Les og lær metoden). Prosessorientert arbeid med noen tekster. Lære om forfatterne H.C. Anderson og Asbjørnsen og Moe. Høre om hva som kjennetegner et eventyr. Lese eventyret om Den stygge andungen, De tre bukkene Bruse og Askepott. Dramatisere et av eventyrene. Lese historien om herr tunge. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Eleven greier ikke å skrive setninger som kan bindes sammen til en historie. Eleven har 4 6 feil på diktat samt at eleven ikke leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. Eleven greier ikke å bruke ng og nk riktig samt at eleven ikke har lært de vanligste ordene som skal ha stum d. Eleven kan gjenfortelle fra ulike eventyr. Eleven leser med mer flyt fra en kartlegging til en annen. 2-3 feil på diktat. Eleven greier å skrive noen setninger med litt drahjelp. Eleven bruker stort sett ng og nk riktig og har i tillegg to tre ord med stum d. Eleven kan gjengi innhold i eventyr samt at eleven kan si noe som kjennetegner et eventyr. Eleven har merkbar forbedring i lesingen sin i løpet av en tre ukes periode. Eleven har 0-1 feil på diktat. Eleven har ingen problemer med å skulle produsere tekst på 5-10 setninger på egen hånd. Eleven har automatisert bruken av ng, -nk og stum d. Videre kan eleven gjengi innhold i flere eventyr samt si noe om sentrale kjennetegn og fakta om forfatterne som vi har jobbet med. 15 Påskeferie!!! Påskeferie!!! Påskeferie!!! 9

10 Juni Mai Lese og skriveprosjekt. Sjangerlære: Fabel, ordtak og brev. Elevene skal ha sitt første prosjektarbeid. - kjent med noen fabler. Jobbe med leseverket og tilhørende arbeidsbøker. Jobbe med leseforståelse (Les og lær metoden). Elevene skal vite hva det å ha prosjekt innebærer. De skal øve på å sette opp en plan for eget arbeid. De skal også bli kjent med hva det innebærer å arbeide sammen som gruppe. Vi skal snakke litt om fabler og lese følgende fabler i klassen: Løven og musa og Skilpadda og haren. Eleven greier å skrive bokstavene ved bruk av sporing, men greier ikke å kopiere bokstaven eller skrive den på egenhånd. Eleven greier å lytte ut første og siste lyd i ord. Eleven greier ikke å dra sammen lydene vi har lært til meningsbærende ord bestående av mer enn tre lyder.. Eleven kan ikke fortelle hva en fabel er. Eleven greier å skrive bokstaver / ord ved å kopiere. Eleven kan skrive noen enkeltord eller setninger vi har øvd mye på i klassen ved å kopiere fra plakat på veggen eller fra tavla. Eleven greier å lytte ut en bokstavs- lyder i ord, og får til å dra lyder sammen i ord som består av to eller tre lyder. Eleven kan si noe om hva en fabel er. - Elevene skal repetere det vi har lært om tungas plassering i munnen. - De skal kunne bruke de mest grunnleggende begreper. Lese historien om herr tunge. Praktiske oppgaver sammen med 1. klasse samt oppgave ark. Eleven kan lytte ut alle lydene i et ord. Eleven greier å dra sammen lyder i lengre ord samt at eleven kan skrive bokstaver, ord og setninger uten hjelp av sporing eller kopieringsstrategi. Eleven kan si noe om hva som kjennetegner en fabel samt gjenfortelle poenget i en av fablene. - Oppøving av rettskriving og ordforråd Repetisjon. Forsikre seg om at elevene har lært det Screeningprøver. Dårlig resultat på screeningprøven samt at 10

11 24 25 de skulle lære i år. Tid til å sette inn ekstra tiltal i form av repetisjon med variasjon for de elevene som trenger å jobbe mer på ulike områder i faget. Ut fra resultatet settes det opp stasjoner for stasjonsundervisning på de områder elevene trenger å jobbe mer på. Elevene blir henvist til stasjoner av lærer. Det vil også bli satt opp et lesehjørne for elever som har behov for å bli mer stødige i sin lesing eller i sine strategier for å hente ut informasjon fra tekst. resultatet forblir det samme også etter mye målrettet øving. Eleven har vært med på alt klassen har gjort i løpet av året, men har vært tilbakeholden og lite villig til å prøve å gjøre ulike oppgaver. Ut fra screeningen er det noen områder eleven bør jobbe mer med. Eleven jobber bra på sin(e) stasjon (er). En ser forbedring, men det er fortsatt noen områder eleven ikke mestrer på en fullgod måte. Eleven har vært med på alle aktiviteter i faget gjennom året, har prøvd selv om han / hun kanskje ikke har fått det til slik som de hadde tenkt, men har fort gitt opp. Screeningen viser få eller ingen områder som må jobbes mye med. Kanskje trengs det noe repetisjon på områder vi har jobbet med tidligere. Eleven viser at han eller hun mestrer de ulike oppgavene godt. Eleven har vært med på alt gjennom skoleåret, har prøvd til han / hun mestret oppgaven. Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole 11