Bacheloroppgave. IDR600 Sport Management

Transkript

1 Bachelrppgave IDR600 Sprt Management Hvrdan har den frivillige innsatsen under Bislett Games eventuelt endret seg de siste tiårene, g hvrdan kan dette frklares? Simen Wifstad Ttalt antall sider inkludert frsiden: 33 Mlde,

2 Obligatrisk egenerklæring/gruppeerklæring Den enkelte student er selv ansvarlig fr å sette seg inn i hva sm er lvlige hjelpemidler, retningslinjer fr bruk av disse g regler m kildebruk. Erklæringen skal bevisstgjøre studentene på deres ansvar g hvilke knsekvenser fusk kan medføre. Manglende erklæring fritar ikke studentene fra sitt ansvar. Du/dere fyller ut erklæringen ved å klikke i ruten til høyre fr den enkelte del 1-6: 1. Jeg/vi erklærer herved at min/vår besvarelse er mitt/vårt eget arbeid, g at jeg/vi ikke har brukt andre kilder eller har mttatt annen hjelp enn det sm er nevnt i besvarelsen. 2. Jeg/vi erklærer videre at denne besvarelsen: ikke har vært brukt til annen eksamen ved annen avdeling/universitet/høgskle innenlands eller utenlands. ikke refererer til andres arbeid uten at det er ppgitt. ikke refererer til eget tidligere arbeid uten at det er ppgitt. har alle referansene ppgitt i litteraturlisten. ikke er en kpi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse. 3. Jeg/vi er kjent med at brudd på vennevnte er å betrakte sm fusk g kan medføre annullering av eksamen g utestengelse fra universiteter g høgskler i Nrge, jf. Universitets- g høgsklelven 4-7 g 4-8 g Frskrift m eksamen 14 g Jeg/vi er kjent med at alle innleverte ppgaver kan bli plagiatkntrllert i Ephrus, se Retningslinjer fr elektrnisk innlevering g publisering av studiepenggivende studentppgaver 5. Jeg/vi er kjent med at høgsklen vil behandle alle saker hvr det frligger mistanke m fusk etter høgsklens retningslinjer fr behandling av saker m fusk 6. Jeg/vi har satt ss inn i regler g retningslinjer i bruk av kilder g referanser på bibliteket sine nettsider

3 Publiseringsavtale Studiepeng: 15 Veileder: Hallgeir Gammelsæter Fullmakt til elektrnisk publisering av ppgaven Frfatter(ne) har pphavsrett til ppgaven. Det betyr blant annet enerett til å gjøre verket tilgjengelig fr allmennheten (Åndsverklven. 2). Alle ppgaver sm fyller kriteriene vil bli registrert g publisert i Brage HiM med frfatter(ne)s gdkjennelse. Oppgaver sm er unntatt ffentlighet eller båndlagt vil ikke bli publisert. Jeg/vi gir herved Høgsklen i Mlde en vederlagsfri rett til å gjøre ppgaven tilgjengelig fr elektrnisk publisering: ja nei Er ppgaven båndlagt (knfidensiell)? ja nei (Båndleggingsavtale må fylles ut) - Hvis ja: Kan ppgaven publiseres når båndleggingsperiden er ver? ja nei Er ppgaven unntatt ffentlighet? ja nei (innehlder taushetsbelagt infrmasjn. Jfr. Offl. 13/Fvl. 13) Dat:

4 Antall rd: 6085 Frrd Denne ppgaven er skrevet under siste semesteret av min bachelrgrad i Sprt Management ved Høgsklen i Mlde. Det har vært en lang prsess, men spennende g lærerikt å skrive denne ppgaven m frivillighet. Jeg har igjennm ppgaven fått et innblikk på hvrdan idretten er avhengig av frivillighet g hvrdan dette har endret i løpet av årene. I tillegg har jeg fått et innblikk i hvrdan idretten blir prfesjnalisert. Samtidig sm ppgaven har blitt skrevet har jeg vært utplassert i Bislett Alliansen. Jeg vil takke Bislett Alliansen fr en lærerik utplasseringsperide. Jeg vil takke de ansatte fr gd hjelp g støtte både i jbb g med ppgaven. Takk til Rune Stenersen, Steinar Hen, Svein Arne Hansen g Ivar Egeberg fr å ha stilt pp på intervju. Jeg vil takke alle de frivillige sm deltk i spørreundersøkelsen. Dere har vært til str hjelp, g gjrt denne prsessen mulig å gjennmføre. Bislett Games gjennmføres etter at denne ppgaven er levert, g ser frem til å være med på gjennmføringen. Vil med den anledning ønske Bislett Alliansen lykke til med 50 års jubileumet av Bislett Games. Jeg vil gså takke familie fr hjelp g gde råd. Samt kjæreste g søster fr gd støtte. Vil til slutt takke min veileder Hallgeir Gammelsæter fr gd ppfølging g rådgivning! Mlde, Simen Wifstad,

5 Sammendrag Denne ppgaven prøver å belyse hvrdan frivilligheten under Bislett Games eventuelt har frandret seg i løpet av 50 år. Bak dette ligger påstandene m at frivilligheten i nrsk idrett har hatt en dalende kurve, g hvr idrettslagene etterlyser mer frivillig innsats. Datainnsamling har fregått gjennm individuelle åpne intervjuer av ansatte g tidligere ansatte i Bislett Alliansen. I tillegg en spørreundersøkelse av de frivillige sm har bidratt under Bislett Games. Oppgaven tar fr seg inntrykk fra ledelsen i Bislett Alliansen m hvrdan rganisasjnen g frivilligheten eventuelt har endret seg i frbindelse med Bislett Games. Temaer sm blir tatt pp er mtivasjn, prfesjnalisering, kmmersialisering g tilknytning til idretten g klubbene. Det blir avdekket at det er Bislett Alliansen sin vergang fra en frivillig rganisasjn til en prfesjnell rganisasjn, har hatt en innvirkning på frivilligheten. Samtidig har frmelle krav fra kmmunen satt sitt preg. Oppgaven avdekker at stre idrettarrangement likevel er attraktive g vil kunne tiltrekke seg frivillige. Samtidig sm frivilligheten ser ut til å gå mt et generasjnsskifte.

6 Innhldsfrtegnelse 1.0 Innledning Prblemstilling Bislett Alliansen g Bislett Games Hva er frivillighet? Frivillighet i idrett Teri Metde Kvalitativ tilnærming Kvantitativ tilnærming Metdisk tilnærming Utvalg Etiske sider ved intervju Innsamling av data Gyldighet/validitet Resultat Diskusjn Knklusjn Referanseliste... 23

7 1.0 Innledning Nrsk idrett har i alle år vært sterk preget av frivillighet, ne sm gså gjenspeiler seg i Nrges idrettsfrbund (NIF) sitt frmål, henvist til 1-2 (3) i NIFs lv: Organisasjnens arbeid skal preges av frivillighet, demkrati, ljalitet g likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier sm idrettsglede, fellesskap, helse g ærlighet. Enjlras & Seippel skrev i sin rapprt; Utfrdringer i nrsk idrett (1999), at nrsk idrett std verfr stre utfrdringer i årene sm km. Bakgrunnen fr dette var at det stadig km frem at idrettslagene manglet frivillige, samtidig sm det skjedde en prfesjnalisering g kmmersialisering av tppidretten. I de siste årene det har stadig vekk kmmet frem i mediene at den sterke frivilligheten i Nrge er i en nedadgående kurve, g at vi i dag bidrar med mindre frivillig arbeid. Ifølge Dag Vidar Hanstad viser en fersk studie at en klart synkende andel av beflkningen gjør en frivillig arbeidsinnsats, hvr studien viser til at 58 prsent av beflkningen drev frivillig arbeid i 2004, mens det i 2010 var sunket til 48 prsent (Sprtsanalyse, 2011). Allerede i 1999 ble det hevdet fra nrske aviser at deler av nrsk idrett var i krise, g at man std verfr stre utfrdringer. Selv fra lagenes side ble det hevdet at det var en skrikende mangel på frivillige, g hvr det samtidig ble etterlyst mer administrativ, øknmisk g faglig kmpetanse (Enjlras & Seippel, 1999). Samtidig blir det i dag hevdet at frivilligheten utfrdres av prfesjnalisering g kmmersialisering av idretten. Siden frivillighet innen idrett står så sentralt g mediemtalen m at den frivillige innsatsen reduseres var fr meg en interessant sak å se på. Jeg ville se m dette stemte med virkeligheten, g m dette gså var en aktuell sak i friidretten. I friidrettsfrbundets egen strategiske plan skriver de at de vil styrke g ta vare på ildsjelene g frivilligheten, sm er en avgjørende faktr fr suksess (Nrsk friidrett, 2015). Med bakgrunn i dette har jeg i denne ppgaven sett på hvrdan det frivillige arbeidet har endret seg de siste tiårene, med fkus på Bislett Games (Heretter BG). Valget på BG er med henhld til at jeg i kmbinasjn med å skrive bachelrppgave, har vært utplassert i Bislett Alliansen (Heretter BA). 1

8 1.1 Prblemstilling Med bakgrunn i dette, lyder prblemstillingen slik; - Hvrdan har den frivillige innsatsen under Bislett Games eventuelt endret seg de siste tiårene, g hvrdan kan dette frklares? 2.0 Bislett Alliansen g Bislett Games Bislett Alliansen er en frening sm består av et samarbeid mellm de tre klubbene IL BUL, IK Tjalve g SK Vidar, g ble stiftet i BA ble etablert på bakgrunn av at stevnene gikk flere ganger med et strt underskudd. Ved å innføre et samarbeid, med delt ressurs g risik, håpet klubbene at dette ville medføre større satsning enn tidligere. I tillegg til å stå sm arrangør av Nrges største friidrettsstevne står BA gså fr ledelsen g ansvaret fr driften av Bislett Stadin på vegne av Bymiljøetaten i Osl Kmmune. Dagens frmål fr Bislett Alliansen er å samarbeide m planlegging g gjennmføring av friidrettsarrangementer til best fr nrsk friidrett generelt g medlemsklubbene spesielt. (BA s vedtekter, 2013) Bislett Games ble arrangert fr første gang i 1966 g har i 2015 sitt 50 årsjubileum. Stevnet regnes sm Nrges største internasjnale idrettsarrangement, med en internasjnal TV-distribusjn til ver 120 land g med ca 25 milliner seere. I 1993 dannet Bislett Alliansen sammen med Zurich, Brussel g Berlin stevnekjeden Glden Fur. Ne sm i 1998 ble utvidet g utviklet til å bli Glden League, hvr det første Glden League stevnet på Bislett Stadin ble arrangert 9. Juni. Fra 2010 har navnet på stevnekjeden vært Diamnd League. 2

9 3.0 Hva er frivillighet? Ifølge arbeidstilsynet (Arbeidstilsynet, 2015) blir frivillig arbeid definert sm et arbeid hvr man ikke mttar rdinær lønn. Frivillig arbeid er gjerne knyttet til rganisasjner med et samfunnsnyttig frmål, eksempler er arbeid på festivaler, stevner, idrettsarrangementer g andre ideelle g kulturelle rganisasjner. ILO (Internatinal Labr Organizatin) definerer frivillig arbeid sm ikke-bligatrisk arbeid, det vil si den tiden en persn bruker på å utføre en eller flere aktiviteter enten gjennm en rganisasjn, eller direkte verfr andre utenfr egen hushldning uten å ta betalt. (Frivillighet Nrge, 2015) Frivillig arbeid må være til frdel fr samfunnet, miljøet g lignende. 3.1 Frivillighet i idrett Frivillighet har blitt en verdifull menneskelig ressurs i mange sektrer i samfunnet, g spesielt i idretten hvr svært mye avhenger av de frivillige på grunn av nødvendigheten av mange mennesker til å skape g gjennmføre stre sprtslige arrangementer (Bang & Rss, 2009). Dette gjelder i str grad gså nrsk idrett hvr frivillig innsats er bærebjelken i breddeidretten. Tatt i betraktning av det stre antallet av den frivillig innsatsen i ulike idrettsarrangementer, er det et faktum at den øknmiske verdien av frivillig arbeid er et viktig bidrag til idrettsrganisasjner (Bang & Rss, 2009). Ifølge Enjlras & Seippel (2001), fregikk alt arbeid på frivillig basis i 68 % av alle idrettslag i Dette viser at mfanget av frivillig arbeid i nrsk idrett har vært strt. Alle sm gjør en viktig innsats får sjeldent nk hnnør fr arbeidet de gjør, g kmmer fte i skyggen av spnsrer, tpp-prestasjner g det sm fregår i rganisasjnsleddet. Uten frivillighet stpper idretts-nrge. Idretten i Nrge er basert på frivillig innsats, g det er dugnaden sm bærer idrettslagene g breddeidretten. (Hmpland, 2007). 3

10 4.0 Teri Det har tidligere ikke blitt skrevet spesifikk m endringen av frivilligheten under BG, ei heller ne m frivillig innsats hs BA. Det vil derfr være naturlig fr meg å se til generelle skriv m utvikling g endringer av den frivillig innsatsen innen nrsk idrett. I rapprten; Frivillig sektr i Nrge fra 2007 gjrt av Karl Henrik Sivesind, kmmer det frem at andelen sm deltar i frivillig arbeid i løpet av et år økte fra 52 prsent i 1997 til 58 prsent i Det kmmer frem i rapprten av det er en større andel av beflkningen sm har gjrt frivillig arbeid, men at det hvedsakelig er en nedgang i antall timer hs den sm bidrar hs de yngste g eldste. Dette kan ha en sammenheng med at det gjerne er freldre sm er frivillige der hvr barnet er tilknyttet. Frivillighet i nrsk idrett har vært slik at det er medlemmene sm bidrar til klubbene igjennm dugnad g ubetalt arbeid. Et sentralt kjennetegn ved frivillig rganisering i Nrge har vært en bred medlemsbasis g demgrafisk ppbygning. Frivillig arbeid har blitt sett på sm en innvevd del av medlemskapet (Wllebæk & Sivesind, 2010). I rapprten fra flkebevegelse til filantrpi gjrt av Wllebæk & Sivesind i 2010, finner vi resultat hvr andelen sm ppgir medlemskap i idrettslag/rganisasjner har gått ned fra 29 prsent i 1997 til 27 prsent i Selv m at det ikke er en merkbar str nedgang i den frivillige innsatsen i nrsk idrett viser resultatene i denne undersøkelsen en negativ trend. Flere undersøkelser har i de senere årene analysert hva sm kan være årsakene til den negative trenden. En årsak sm blir nevnt er at frivilligheten har fått en større representasjn igjennm krttidsfrivillige, sm vil si at man bidrar ver krte perider g arrangementer sm går ver få dager. I rapprten Fra flkebevegelse til filantrpi? fra 2010 av Wllebæk & Sivesind kmmer det frem at i 2004 hadde frivilligheten en økning, men at den i 2009 falt tilbake på samme nivå sm i De mener at dette kan skyldes en kraftig økning i antallet krtidsfrivillige, ne sm kanskje passer til stre arrangementer i idretten. Studier har sett på hvrdan mtivasjnen hs de frivillige har endret seg. Wllebæk & Sivesind skriver at de frivillige generelt virket å være mer mtivert i 2009 enn i Et ønske m å føle seg betydningsfull, muligheten til å få en attest fr å pynte på CVen g muligheten fr å skaffe seg kntakter/nettverk std mer sentralt i Rapprten viser 4

11 gså at betydningen av å utføre frivillig arbeid fr en bestemt rganisasjn fikk en nedgang i idretten fra 1997 til prsent svarte i 1997 at dette var viktig, mens det i 2009 var 60 prsent sm svarte tilsvarende. I løpet av 1980 ble tppidretten mer kmmersialisert ved at næringslivet begynte å bidra med betydelig øknmisk støtte, såkalt spnsing (SNL). I bken Nrsk idrett av Enjlras, Seippel & Waldahl fra 2005 skrives det m bekymringen rundt den frivillige idretten knyttet til begrepene kmmersialisering g prfesjnalisering. De mener at idrettslagenes uavhengighet kan settes på prøve hvis virksmheten kmmersialiseres g gjør lagene avhengig av markedet. De viser i tillegg til at frpliktelser i frhld til stat, kmmune, marked g prfesjnalisering av idrettslagenes virksmhet kan føre til at medlemmene får mindre innflytelse i rganisasjnen. Videre i bken skriver de at en slik utvikling i den retningen kan ødelegge fr det mest grunnleggende trekket ved en frivillig rganisasjn, nemlig at den viktigste ressursen i klubbene er frivillig arbeid. Fra rapprten Utfrdringer i nrsk idrett av Enjlras & Seippel fra 1999 kan vi lese at idrettslagsundersøkelsen viste til at i ver 70 prsent av idrettslagene ble alt arbeid gjrt av frivillige. Resultatene pekte gså ganske entydig på at det var de frivillige sm drev nrske idrettslag g at de prfesjnelle innslagene var marginale i Samtidig kmmer det frem i en undersøkelse m nrske idrettslag inntektsstruktur at kmmersielle inntektskilder utgjør den viktigste inntektskilden fr frivillige rganisasjner, med i gjennmsnitt 55,3 prsent av idrettslagenes ttalinntekt (Enjlras & Seippel, 2000). Prfesjnalisering på det frivillige feltet gjør at arbeidsppgaver sm tidligere ble utført av ikke-fagflk, nå utføres av en sm har utdanning sm er tilpasset fagbasert yrkesutøvelse (Lrentzen, 2013). Lrentzen km gså frem til at den frivillige idretten har hatt en betydelig vekst av betalt arbeid i årene mellm 2003 g Men hvr det kun er en fjerdedel sm får lønn sm ansatt, mens de øvrige mttar timelønn eller andre frmer fr hnrering. Stre idrettsarrangementer representerer gjerne en møteplass mellm t ulike frivillige kulturer. Den mderne kulturen med svake bånd til rganisert idrett, instrumentale mtiver med unge g høyt utdannete persner. Den tradisjnelle kulturen sm representerer frivillige sm deltar i rganisert idrett, g er mtivert av tradisjn, ssialt samvær g felleskap (Wllebæk, Skirstad & Hanstad, 2012). Stre idrettsarrangementer har den egenskapen av at de tiltrekker et strt antall mennesker sammen sm frivillige. 5

12 Arrangementene danner et samfunn av individer sm er kblet pp mt en ppgave m å iscenesette en vellykket begivenhet (Dherty, 2010). Stre arrangementer kan ha en annen tilnærming enn andre arrangementer, hvr de gjennmføres ver få dager g vil derfr kunne ha en annen tiltrekningskraft verfr frivillige. 5.0 Metde Metde er en måte å gå fram på fr å samle inn empiri, eller data m virkeligheten. Metde kan da ses på sm et hjelpemiddel til å gi en beskrivelse av den såkalte virkeligheten (Jacbsen, s. 24). Hensikten bak en empirisk undersøkelse er at den skal framskaffe kunnskap (Jacbsen, s. 14). I metde skiller vi mellm t typer, kvalitativ tilnærming g kvantitativ tilnærming. 5.1 Kvalitativ tilnærming Kvalitativ tilnærming er en mer åpen enn kvantitativ tilnærming. Først etter at infrmasjnen er samlet inn, blir den strukturert, satt i kategrier g delt pp i variabler sm blir frbundet med hverandre (Jacbsen, 2005). Denne tilnærmingen gjør at intervjueren vil legge få føringer på hvilken infrmasjn respndenten kan gi fra seg. Intervjuer har lettere fr å kmme med ppfølgingsspørsmål til intervjubjektet. Intervjubjektet får i tillegg mulighet til å utdype sine meninger (Jacbsen, 2005). Frdeler med kvalitativ tilnærming er at den har mer åpenhet enn den kvantitative tilnærmingen. Dette vil si at intervjueren påtvinger ikke intervjubjektene faste spørsmål med faste svarkategrier (Jacbsen, 2005). Sm intervjuer vil dette være enn bedre metde når man ikke er 100 prsent sikker på hva man skal spørre intervjubjektene m. Andre frdeler med denne tilnærmingen er nærhet g fleksibilitet. Med fleksibilitet betyr det at prblemstillingen kan endres etter hvert sm vi får vite mer. En kvalitativ tilnærming vil fte ha høy begrepsgyldighet, hvr vi får frem den riktige frståelsen av et fenmen eller en situasjn. (Jacbsen, 2005). Ulemper med kvalitativ tilnærming er at den er ressurskrevende. Intervjuer tar fte lang tid g ved begrensede ressurser, må vi nøye ss med få respndenter (Jacbsen, 2005). Ved å bare ta fr ss et fåtall persner i frhld til kvantitativ tilnærming, gjør at vi vil møte generaliseringsprblemer (Jacbsen, 2005). En annen ulempe er at den infrmasjnen vi 6

13 får inn kan være vanskelig å tlke på grunn av nyanserikdmmen. Dette gjør at dataene er svært kmplekse (Jacbsen, 2005). 5.2 Kvantitativ tilnærming Kvantitativ tilnærmingen er en undersøkelse i frm av tall g hvr resultatene er direkte målbare. Denne tilnærmingen har den åpenbare frdelen at den standardiserer infrmasjnen g gjør den lett å behandle (Jacbsen, 2005). En kvantitativ tilnærming har en tydeligere definert start g slutt, dermed er det enklere å avgrense undersøkelsen. Denne tilnærmingen legger sterke føringer på hvilken infrmasjn respndenten kan gi fra seg. Sm gjør at det er lettere å strukturere infrmasjnen, g trekke frem hvedtrekkene (Jacbsen, 2005). Denne tilnærmingen gjør at vi kan spørre mange respndenter, sm øker muligheten fr å generalisere (Jacbsen, 2005). Ulemper med kvantitativ tilnærming er at vi må nøye ss med å måle ganske enkle frhld, g det er vanskelig å gå i dybden. I tillegg påtvinger vi respndentene spesielle meninger gjennm standardiserte spørsmål g svaralternativer (Jacbsen, 2005). En annen ulempe med denne tilnærmingen er at den er tidkrevende, i frm av mye arbeid etter undersøkelsen. Alle målbare tall legges inn i grafer eller tabeller, deretter sammenlignes disse (Jacbsen, 2005). 5.3 Metdisk tilnærming Jeg har valgt å benytte meg av både kvantitativ g kvalitativ tilnærming. Hvr jeg vil bruke den kvantitative tilnærmingen når jeg skal undersøke de frivillige. Ved å velge denne tilnærmingen vil jeg kunne ha flere respndenter g kan dermed generalisere statistisk. I tillegg er det mindre krevende enn kvalitativ tilnærming (Jacbsen, 2005). Jeg benytter meg av den kvalitative tilnærmingen når jeg tar fr meg rganisasjnens synspunkt. Siden jeg intervjuer få persner g ikke et strt antall, vil denne tilnærmingen passe bedre enn kvantitativ tilnærming. Man kmmer dypere inn i saken ved et intervju enn ved en spørreundersøkelse (Jacbsen, 2005). 7

14 5.4 Utvalg Denne ppgaven er basert på en spørreundersøkelse av frivillige, samt fire intervjuer. T av intervjubjektene er daglig leder g stevnedirektør i BA, en er tidligere stevnedirektør i BA g nå president i friidrettsfrbundet g den siste er en tidligere styreleder i BA. Intervjubjektene ble valgt med tanke på deres innblikk g erfaring av frivilligheten rundt BG. I tillegg har jeg sendt ut en spørreundersøkelse til frivillige sm har bidratt under BG i en årrekke, samt de sm var frivillige under fjrårets BG. Med hjelp fra BA g intervjubjektene fikk jeg gjrt et utvalg av de persnene sm har bidratt under BG i en årrekke, sm jeg da kunne sende en spørreundersøkelse til. Når det gjelder gruppen av persner sm var frivillig under fjrårets BG, fikk jeg en liste fra BA hvr jeg tilfeldig trakk ut de utvalgte. Utvalget av 20 stk frivillige fra i fjr g 20 stk frivillige fra flere år siden er basert på at jeg vil finne ut av endringene fra de frivillige sitt ståsted. 5.5 Etiske sider ved intervju Når man skal gjennmføre en undersøkelse eller et intervju er det viktig at det blir gjennmført prfesjnelt, slik at man får den infrmasjnen sm er viktig å få frem. Den sm blir intervjuet skal stille pp frivillig uten press. I Nrge er det tre grunnleggende krav knyttet til frhldet mellm frsker g dem det frskes på: Infrmert samtykke, krav på privatliv g krav på å bli krrekt gjengitt (Jacbsen, 2005). Infrmert samtykke går ut på at intervjubjektet svarer frivillig, dvs avgir samtykke til å delta. Man skal på frhånd pplyse intervjubjektet m undersøkelsens hensikt, samt frdeler g ulemper med å delta (Jacbsen, 2005). Ifølge Jacbsen (2005) er rett til privatliv like viktig sm frivilligheten. Intervjuer skal ikke grave i sensitiv infrmasjn. Tar man pp intervjuet på bånd, skal dette være pplyst g avtalt på frhånd. Intervjubjektet har gså et krav m å bli krrekt gjengitt. Det sm blir sagt under intervjuet er gså det sm blir gjengitt i ppgaven, uten å være pyntet eller rettet på (Jacbsen, 2005). Gjennmføring av intervju Intervjuene har blitt gjennmført ved bruk av persnlig intervju. Det vil si åpen individuelle intervju, sm passer når man undersøker få persner g intervjuene ble gjrt ansikt-til-ansikt (Jacbsen, 2005). Det har gså den frdelen at jeg sm intervjuer ikke 8

15 bare får infrmasjn gjennm det sm blir sagt, men gså gjennm krppsspråket til intervjubjektene. Dette var en enkel prsess da 2 av 4 intervjubjekter har kntr hs BA, en er frtsatt innm g bistår i ny g ned, mens den siste måtte jeg kntakte på mail fr å avtale intervju. Alle intervjubjektene var imøtekmmende g viste interesse fr min ppgave. Jeg hadde på frhånd laget en intervjuguide (vedlegg). Under intervjuet hadde jeg mulighet fr å stille ppfølgingsspørsmål, slik at samtalen ikke ble låst til intervjuguiden. De jeg intervjuet ble gjrt ppmerksm på at intervjuet ble tatt pp på bånd g hadde ingen prblemer med det. 5.6 Innsamling av data Her sendte jeg en mail til de persnene sm ble plukket ut sm respndenter. I mailen gjrde jeg rede fr hvilket frmål spørreundersøkelsen (vedlegg) hadde. Jeg skrev at besvarelsen var annym slik at persnlige pplysninger ikke ville kmme frem på nen sm helst måte. Jeg valgte å brukte-ggle skjemaer fr å lage spørreundersøkelsen, dette frdi det er en enkel måte å få ut spørreundersøkelsen raskt til gruppen av respndenter. I mailen kunne jeg da linke til spørreundersøkelsen, hvr svarene sm km inn ble registrert g analysert av Ggle-skjemaer. Ggle-skjemaer er et prgram på internett sm har tilknytning til Ggle g Gmail, hvr man på nettsiden kan lage enkle g gde spørreundersøkelser samt få tilsendt en ferdig analytisk rapprt til din egen mail etter at respndentene har svart på undersøkelsen. Dette sparte meg fr en gd del arbeid, ved at jeg selv ikke måtte lage en analytisk rapprt ut ifra svarene. I mailen jeg sendte ut, gjrde jeg gså rede fr at fristen fr å avgi svar var 10 dager etter at skjemaet var mttatt, g at jeg ville sende en påminnelse etter 5 dager. 5.7 Gyldighet/validitet Etter å ha gjennmført undersøkelsen er det viktig å frsikre seg m at de dataene man har samlet inn er gyldige. Med gyldighet menes at vi faktisk måler det vi ønsker å måle, at det vi har målt ppfattes sm relevant, g at det vi måler hs nen få gså gjelder fr flere (Jacbsen, 2005). Fr å finne ut m infrmasjnen man har samlet inn er gyldig, bør man alltid se ver m man har fått tak i de riktige kildene. Mine kilder er frivillige sm har bidratt under BG i mange år, g frivillige fra fjrårets BG. Mitt spørreskjema innehlder hvedsakelig faste svaralternativer, sm jeg knstruerte fr å sikre best mulig svar på det 9

16 jeg ønsker å måle. Når det gjelder generalisering må jeg være litt frsiktig med å si at mine resultater representerer alle frivillige under Bislett Games. 10

17 6.0 Resultat Av de 40 persnene sm fikk tilsendt spørreundersøkelsen fikk jeg inn 22 svar. Med en svarprsent på ver 50 prsent. 9 % 36 % 27 % år år år år 67 år + 14 % 14 % Figur 1: Alder Vi kan lese ut fra figur 1 at den eldre generasjnen er gdt representert med 14 prsent på alderen år g 36 prsent på alderen 67 år +. Til sammen utgjør disse 50 prsent av svarene. Den yngre generasjnen er representert med 9 prsent fr alderen år, g med 27 prsent fr alderen år. Til sammen utgjør disse 36 prsent. 4 % 14 % 1-5 år 41 % år 18 % år år Mer enn 40 år 23 % Figur 2: Hvr mange år har du vært frivillig under Bislett Games? 11

18 Sm vi kan lese ut fra figur 2 så fikk jeg inn respnser fra persner sm strekker seg ver en peride på nesten hele BG sine 50 år. Det sm er interessant å se på er at 36 prsent har bidratt i ver 20 år under BG, hvr alle frtsatt var delaktig under fjrårets BG. Samtidig ser vi den nye generasjnen sm har deltatt i 1-5 år, har en representasjn med 41 prsent. 5 % Ja, BUL IL 50 % 36 % Ja, SK Vidar Ja, Tjalve IL Nei, ingen 9 % Figur 3: Har du en tilknytning til en av klubbene IL Bul, SK Vidar eller IK Tjalve? Jeg ville gså finne ut av m hvr representert de tre klubbene IK Tjalve, SK Vidar g IL i BUL, g hvr mange eksterne frivillige det har vært. Sm vi kan lese ut fra figur 3 så er det 50 prsent av respndentene sm ikke har tilknytning til en av klubbene. Et veldig interessant funn, er hvrvidt de frivillige driver eller har drevet aktivt med friidrett. Ut fra svarene i figur 4 kan vi lese at det er 50 prsent sm ikke har drevet med friidrett aktivt eller kun sm msjnist, med da tilsvarende 50 prsent sm har vært/er aktiv med friidrett. 12

19 32 % Ja 50 % Kun sm msjnist Nei 18 % Figur 4: Driver du aktivt med friidrett eller har gjrt det tidligere? Siden BG er et strt internasjnalt idrettsarrangement var det interessant å se hvilken betydning dette har hs de frivillige. Ut fra figur 5 kan vi lese at 13 prsent mente at dette ikke har av betydning, mens 23 prsent mente at dette var svært viktig. Hvedparten svarer at det er litt viktig med en prsent på % 13 % Ikke viklg LiM viklg Veldig viklg 23 % 41 % VikLg Figur 5: Hvr str betydning har det fr frivilligheten at Bislett Games er et strt internasjnalt arrangement? Med bakgrunn i at idrett har blitt mer prfesjnell g kmmersiell i løpet av årene, spurte jeg m dette hadde nen påvirkning på de frivillige. Ut fra figur 6 kan vi lese at 82 prsent 13

20 svarte at dette ikke hadde nen påvirkning, mens 18 prsent lt seg påvirke av at BA drives prfesjnelt. 18 % Ja Nei 82 % Figur 6: Har det nen påvirkning på ditt bidrag til Bislett Games at Bislett Alliansen drives prfesjnelt, g at nen tjener penger på å jbbe med å arrangere Bislett Games? Siden BA har andre arrangementer sm gså krever frivillig innsats var det naturlig å stille et spørsmål, fr å se hvr mange sm kun bidr til BG. Sm vi kan lese ut fra figur 7 er det 77 prsent sm kun er frivillig under BG, med kun 23 prsent sm bidrar til andre arrangementer. 23 % Ja Nei 77 % Figur 7: Er du frivillig under nen av de andre arrangementene til Bislett Alliansen? 14

21 Siden BA har blitt mer prfesjnalisert g har mer kmmersielle avtaler i dag enn hva det var i starten, var det naturlig å se på hvr mange sm mttk betaling fr å bidra under BG. Sm vi kan lese ut fra figur 8, er det kun 14 prsent sm mttk penger, mens det frtsatt er strt preget av gratis arbeid ved at 86 prsent. 14 % Ja Nei 86 % Figur 8: Mttar du betaling (lønn i frm av penger) fr å bidra under Bislett Games? Jeg ville se på hvrdan mtivasjnen hs de sm stilte sm frivillige eventuelt endret seg. Vi kan lese ut fra figur 9 at egen lyst til å bidra var en av hvedgrunnen fr at man valgte å bidra, med 73 prsent. Ssialt (venner, familie) var med sine 55 prsent gså en av hvedgrunnene. Med en marginal økning til 77 prsent i figur 10 ved egen lyst. Gratis inngang økte fra 18 prsent til 23 prsent. Frdi man får ne tilbake (klær, tjenester etc) fikk en marginal økning fra 0 prsent til 5 prsent. Et interessant funn er at Ne å sette på cv en har 0 prsent på begge figurene. 15

22 Ssialt (Venner, familie) Frdi jeg hadde lyst Bidra fr en av klubbene Arrangementet er viklg fr Annet Tilegne seg kmpetanse g Skaffe et større nemverk På grunn av pplevelsen Møte/Se verdensstjerner GraLs Inngang Frdi man får ne Llbake Ne å kunne seme på Cv'en 18 % 18 % 23 % 5 % 9 % 18 % 0 % 0 % 45 % 41 % 55 % 73 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 9: Hvrfr ble du frivillig under Bislett Games første gangen? (Sett ett eller flere kryss) Ssialt (Venner, familie) 55 % Tilegne seg kmpetanse g Møte/Se verdensstjerner GraLs Inngang Frdi man får ne Llbake 23 % 14 % 23 % 5 % Frdi jeg hadde lyst 77 % Bidra fr en av klubbene 45 % Annet 18 % Ne å kunne seme på CV'en Skaffe et større nemverk 0 % 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 10: Hvrfr stilte du sm frivillig under Bislett Games sist? (Sett ett eller flere kryss) Siste spørsmålet respndentene fikk var m de ønsker å være frivillig under årets BG. 86 prsent svarte at de ville stille sm frivillig hvis de fikk muligheten fr det, g bare 14 prsent svarte at de ikke ønsket å stille. 16

23 14 % Ja, hvis jeg har muligheten Nei 86 % Figur 11: Ønsker du å være frivillig under årets Bislett Games? Det sm er interessant er å se begrunnelsene fr å ikke ønske å være frivillige i år. 1. Vært med lenge nk, 2. Det var kjedelig, g nen av de andre frivillige var ikke så hyggelig g 3. Får se mer av arrangementet sm publikum. Basert på intervjuene jeg gjrde fikk jeg et lite sammendrag ver hvrdan BA sm rganisasjn har frandret seg i løpet av 50 år. BA har basert seg på frivillige siden stiftelsen i I starten var det en frivillig rganisasjn, hvr det da var t friidrettsstevner: Osl Games g Bislett Games. Slik var det frem til 1980-tallet hvr man da kastet seg på msjnsbølgen sm km på denne tiden, med blant annet Osl Maratn g andre idrettsarrangementer. Sm følge av str pågang g utviklingen så ble BA ble tvunget til å ansette en daglig leder. Det var på denne tiden, på midten av 1980-tallet at prfesjnaliseringen av BA tiltk, g det var på denne tiden at spnsravtaler ble mer sentralt. Selve gjennmføringen av BG ble gjrt av frivillige frem til langt ut på 1990-tallet. Tv-avtaler km på plass tidlig på 90-tallet, sm gså har satt sitt preg på BG. Siden slutten av 90-tallet har det kmmet flere ting inn g satt sitt preg på arrangementet, fr eksempel kmmunen g utbygging av stadin. Hvis man ser helheten med BA, er det klart at det er en str frskjell på hvrdan det er i dag g hvrdan det var når det ble startet. 17

24 7.0 Diskusjn BG gjennmføres i dag med kmmersielle avtaler, frivillighet g en prfesjnell rganisasjn. Tidligere stevnedirektør sm frtsatt bidrar i BA, påpeker at en vergang fra en frivillig rganisasjn g ver til en prfesjnell g kmmersiell rganisasjn, har hatt en relativt liten påvirkning på frivilligheten under selve stevnet. Tidligere stevneleder i BA påpeker at når det gjelder antall timer av frivillig arbeid av til selve gjennmføringen har dette ikke endret seg mye i løpet av 50 år. BG kan sies å være både et idrettsarrangement fr frivillig arbeid g et event fr kmmersielle partnere. I tillegg til at BA har gått igjennm en prfesjnalisering, har det gså kmmet statlige reguleringer g krav. Daglig leder frteller at på en del mråder har gså kravet blitt mye høyere. Et eksempel han viser til er vakthldet på stadin sm før ble gjrt av frivillige, men sm i dag må tas hånd m av vektere g pliti. I tillegg påpeker han at det har blitt mer kmpliserte g tekniske ting i henhld til gjennmføringen av stevnet, sm gjør at man må ha fagkmpetanse. Dette kan nk ha satt sitt preg på frivilligheten under BG. Nåværende daglig leder påpeker at de merker at det kan være enkelte sm tenker at, når nen jbber med dette her på fulltid g får gdt betalt i en lønnet stilling, hvrfr skal han/hun bruke av sin tid g jbbe gratis. Han er gså villig til å si seg enige at prfesjnaliseringen kan ha gjrt det ne vanskeligere med å få flk til å jbbe gratis. Sm vi ser ut fra resultatet av spørreundersøkelsen er det 82 prsent, altså 4 av 5 sm mener at det er helt greit at BA drives prfesjnelt g mttar lønn fr å arrangere BG. Svarene fra undersøkelsen kan altså tyde på at det ikke har blitt vanskeligere selv m kmmersialiseringen har økt. Daglig leder mener likevel at det er viktig å frklare at man må drives prfesjnelt på enkelte mråder fr at arrangementet skal kunne gjennmføres, men er klar ver at uten den frivillige innsatsen hadde ikke arrangementet gått rundt. Med bakgrunn i dette er det interessant å se på m de frivillige har krevd nen frm fr betaling ppgjennm årene. I starten var det ingen frm fr betaling. Ifølge tidligere styreleder har de frivillige imidlertid alltid mttatt ne klær fr innsatsen. I tillegg var det slik at de fikk en spnset smmerfest eller et julebrd. Dette varte helt frem til BA ble mer prfesjnelt g kmmersielt. Da ble det viktigere at de frivillige hadde unifrmer, så det har alltid vært en frm fr betaling igjennm tjenester (klær eller lignende). Daglig leder frteller at det i dag frekmmer det tilfeller hvr flk har fått betalt fr å jbbe, på 18

25 bakgrunn av at de på enkelte mråder har kjøpt flk fri fra jbb. Dette er gså ne vi kan lese ut fra spørreundersøkelsen ved at 14 prsent mttar lønn fr å bidra under BG. Det er viktig å legge merke til at dette er ne de ikke stiller sm krav, heller ikke krav m klær, tjenester, etc. Hvis vi ser nærmere på hvem det er sm har bidratt, så har tidligere styreleder en ppfatning av at det i dag ikke er så mange sm gjør det av glede g fr arrangementet, men at man stiller pp frdi man er knyttet til den daglige aktiviteten g fr å bidra fr klubben sin. Daglig leder viser til at BA har en sammensetning mellm frivillige fra klubbene g eksterne frivillige sm har vært med i mange år, g hvr interessen fr å bidra er høy. Ne vi gså kan lese ut fra spørreundersøkelsen, hvr 50 prsent har ingen tilknytning til nen av klubbene IK Tjalve, SK Vidar g IL i BUL. Det man imidlertid kan se ut fra dette at det ikke er et strt tilfang av nye eksterne frivillige. De nye sm tilkmmer er enten rekruttert gjennm klubbene eller via familie. Det han har merket seg i henhld til klubbene er at de sm bidrar gjør det fr å kmme gratis inn på BG, g hvr de sliter med å få gjrt jbben skikkelig. Han påpeker allikevel at det ikke er vilje tilstede, men at viljen er større til å se på stevnet enn å gjøre jbben. Tidligere stevnedirektør påpeker at det i starten var slik at man dr med seg venner til å bidra, g mange av disse har gjrt jbben videre med å rekruttere sine venner. Før var det mer en ssial ting mellm kmpiser, nå er det nk en sammenheng mellm disse g klubbmedlemmer. Dette gjenspeiler seg i spørreundersøkelsen hvr 50 prsent ikke har drevet aktivt med friidrett g 18 prsent kun sm msjnist. Dette kan mulig tlkes slik at i de tidligere årene ble rekruttert gjennm venner g familie, uten tilknytning til friidrettsmiljøet sm sådan. Ut fra spørreundersøkelsen kan vi lese at hvedgrunnen til at de frivillige bidrar er av egen lyst med hele 73 prsent Ssialt felleskap (venner, familie, etc) er gså en av de mest besvarte kategriene med 55 prsent, g kan se sin sammenheng med at det enten er familien eller venner sm har gjrt at man bidrar. Hvis vi ser punktene skaffe et større nettverk g ne å kunne sette på cv en, så er 0 prsent på disse t, hvr det har skjedd en minimal endring i dette ved at skaffet et større nettverk har økt til 1 prsent. Daglig leder beskrev en ppfattende utvikling ved at de frivillige ikke 19

26 var veldig CV fkusert, men at det handlet mer m å skaffe seg et nettverk g kunnskap. Tidligere stevnedirektør frteller at cv var ne sm ikke var så utbredt før i tiden g at dette var ne sm han ikke hadde erfaring med under sin tid. Selv m min undersøkelse fant kun 1 prsent økning, så nevner daglig leder g stevnedirektøren i BA at det frekmmer tilfeller hvr frivillige har bedt m å få en rapprt etter å ha utført arbeid. Når det kmmer til å tilegne seg kunnskap g kmpetanse, ser vi at ca 1 av 4 sm bidrar under BG har svart at å tilegne seg kunnskap g kmpetanse sm begrunnelse fr å bidra, med en svarprsent på 23. Det sm er spesielt med frivilligheten under BG er at det er mange sm har bidratt i mange år. Sm vi kan lese av spørreundersøkelsen så har 23 prsent jbbet år, 18 prsent år g 14 prsent sm har vært med i ver 40 år. Daglig leder ser på dette med både psitivitet g negativitet. Det psitive med det er klart at man får mange til å bidra år etter år g at disse er gdt kjent med arbeidsppgavene. I tillegg har det spart BA fr mye tid når det kmmer til anskaffelse av frivillige. Dette gjelder de eksterne frivillige sm har klart å rekruttere venner, kllegaer sv. Den negative siden ved dette er at vi muligens har mistet en generasjn sm ikke har fått muligheten til å rykke pp i hierarkiet, ne sm da ikke har vært mtiverende fr dem. Ne vi faktisk får et hint av i spørreundersøkelsen, hvr en av respndentene ikke ville delta i år på bakgrunn av at nen av de andre frivillige ikke var så hyggelige. I g med at det kun er en respndent sm påpeker dette, er det ikke grunnlag fr å si at det er et prblem fr rekrutteringen av frivillige. Grunnen til at frivilligheten ikke har endret seg til det negative under BG er mye på grunn av størrelsen på arrangementet. Daglig leder g stevnedirektøren er ikke i tvil m at det er lettere fr dem å skaffe frivillige til BG i frhld til de litt mindre arrangementene sm Barnas Bislettdag g Dnald Duck Games. Stevnedirektøren påpeker at BG vil nk kunne tiltrekke seg flk på en annen måte enn mindre arrangementer. Ne sm vi kan se av spørreundersøkelsen hvr 77 prsent ikke bidrar under nen andre arrangement enn BG i regi av BA. Jeg føler at Bislett Games er så attraktivt at det å sette av en eller t kvelder fr å jbbe gratis ikke er ne strt prblem frteller daglig leder. Tidligere styreleder frteller: I min tid var det å skaffe frivillige til stevnet ikke den stre jbben, men det er slik at det er klubbene sm skaffer disse g de sier at de sliter mer g mer. Før var det mange stre frivillige ppgaver, mens ppgavene nå er mindre, g de 20

27 større ppgavene ivaretas av administrasjnen. Hvr det er klubbene sm stiller pp med arbeidskraften. Daglig leder innrømmer at BA jbber lite med anskaffelse av frivillige g at mye av jbben baserer seg på de gde gamle eksterne frivillige, hvr en gruppeleder har rekruttert gjennm venner, kllegaer g lignende. Han frteller gså at klubbene har i hvedppgave i å skaffe frivillige til stevnet. 21

28 8.0 Knklusjn Vi kan knkludere med at frivilligheten rundt BG har hatt sin største endring i rganisasjnen. Hvr BA, sm i starten var en frivillig rganisasjn, har gått igjennm en prfesjnalisering. Hvr det i dag er ansatte sm jbber med dette på heltid g mttar lønn, g hvr kmmersielle avtaler har blitt et viktig element i BG. Dette har imidlertid hatt en veldig liten innvirkning på den frivillige innsatsen. Det sm derimt har bidratt til endringer fr frivilligheten er frmelle krav g reguleringer fra statlig g kmmunal side. Disse kravene har medført til at enkelte ppgaver må utføres av betalte fagpersner med spesiell kmpetanse. Dette er ne sm er vanskelig fr BA å gjøre ne med, g hører sammen med utviklingen i samfunnet. BA har hatt en gd gjeng med frivillige sm har bidratt i mange år, hvr mange frtsatt er aktive. Dette har spart BA fr mye tid g energi til anskaffelse av frivillige, men har på en annen side hindret nye frivillige til å kmme seg pp i hierarkiet g kunne få en mer spennende ppgave. På grunn av dette kan de ha mistet en generasjn frivillige, hvr BA selv er klar ver at de snart står venfr et såkalt generasjnsskifte i frivillighetsstaben. Fr å sikre nk frivillige må BA gjøre en større innsats i fremtiden fr å kunne rekruttere frivillige. En annen grunn til at det kan virke sm m at frivilligheten under BG ikke har hatt stre endringer, er at det er et strt internasjnalt arrangement sm har lett fr å tiltrekke seg frivillige g hvr arrangementet går ver en dag. Det er lettere fr frivillige å ta seg fri en dag i året enn å ta seg fri til flere arrangementer i året. Et slik arrangement tiltrekker seg gså persner utenfra uten tilknytning til verken klubbene eller friidretten. Dette har ført til en blanding mellm eksterne frivillige g frivillige fra klubbene IK Tjalve, IL i Bul g SK Vidar. Sm daglig leder påpekte at det er viktig å frklare at på enkelte mråder så må man drive prfesjnelt fr å kunne få inn penger til å drive arrangementet, mens på en annen måte så går ikke arrangementet rundt hvis det skulle vært 100 prsent prfesjnelt, hvr alle sm bidrar får betalt fr det. Da hadde ikke arrangementet BG vært mulig å gjennmføre. Med det kan man knkludere med at BG frtsatt vil være avhengig av frivillig innsats gjennmføre BG, dette til trss fr økt prfesjnalisering g kmmersialisering. 22

29 9.0 Referanseliste Enjlras, B & Seippel, Ø. (1999). Frivillighet, kmmersialisering g prfesjnalisering: Utfrdringer i nrsk idrett. Osl: Institutt fr samfunnsfrskning. Enjlras, B & Seippel, Ø. (2001). Nrske idrettslag 2000: Struktur, øknmi g frivillig innsats. Osl: Institutt fr samfunnsfrskning. Enjlras, B., Seippel, Ø & Waldahl, R. H. (2005). Nrsk idrett: Organisering, fellesskap g plitikk. Osl: Akilles. Hmpland, A. (2007). Idrettens dilemmaer: Rapprt fra frskningsprgrammet <<idrett, samfunn g frivillig rganisering >>. Osl: Akilles. Jacbsen, Dag Ingvar. (2005). Hvrdan gjennmføre undersøkelser?: innføring i samfunnsvitenskapelig metde. 2. Utgave: Høysklefrlaget. NIF (2013). Lvhefte. Artikler: Bang, H & Rss, S. D. (2009). Vlunteer mtivatin and satisfactin. Jurnal f Plicy Research in Turism, Leisure and Events Dherty, Alisn. (2010). The vlunteer legacy f a majr sprt event. Jurnal f Plicy Research in Turism, Leisure and Events. 1:3, Lrentzen, Håkn. (2013). Utdanning g kmpetanse i idretten. Osl: Institutt fr samfunssfrskning. Sivesind, Karl Henrik. (2007). Frivillig sektr i Nrge : Frivillig arbeid, sysselsetting g øknmi. Osl: Institutt fr samfunnsfrskning. Wllebæk, D., Skirstad, B. & Hanstad, D.V. (2012). Internatinal Review fr the Scilgy f Sprt. Published by Sage, Internatinal Scilgy f Sprt Assciatin. 23

30 Wllebæk, D. & Sivesind, K. H. (2010). Fra flkebevegelse til filantrpi?: Frivillig innsats i Nrge Osl: Senter fr frskning på sivilsamfunn g frivillig sektr. Internettsider: Arbeidstilsynet Frivillig arbeid. (Lest ). Frivillighet Nrge Hva er frivillighet?. (Lest ). a+er+frivillighet%3f.b7c_wlri4x.ips Nrsk Friidrett, Strategisk plan mt (Lest ) Sprtsanalyse Frivillighet der effekten er størst. (Lest ). Annet: Bislett Alliansen s vedtekter. Revidert på årsmøte ars% pdf 24

31 Vedlegg: Intervjubjekter Navn Tittel Dat fr intervju Steinar Hen Stevnedirektør Rune Stenersen Daglig leder Ivar Egeberg Tidligere styremedlem Svein Arne Hansen Tidligere stevnedirektør Vedlegg: Intervjuguide Hvrdan vil du beskrive interessen rundt det å være frivillig under Bislett Games i din peride i Bislett Alliansen? Hvrdan jbbet/jbber Bislett Alliansen med å skaffe frivillige? Hvilke utfrdringer møtte/møter dere ved anskaffelse av frivillige i din peride? Stiller/stilte de frivillige nen krav betaling i den frm av klær, lønn eller lignende? Merket du nen endring i frhld til dette? Vil du si det var/er enklere å skaffe frivillige til Bislett Games, enn andre mindre arrangementer? Det har blitt sagt at den frivillige innsatsen i Nrge gradvis har gått nedver, er dette ne du la/legger merke til i din peride? Trr du det er vanskeligere å skaffe frivillige i dag enn hva det har vært tidligere? Hva trr du kan være årsaken(e)? Hva dine tanker m vil bli lettere eller vanskeligere å skaffe frivillige i fremtiden? Hva er det sm eventuelt kan gjøre det vanskeligere/lettere? 25

32 Vedlegg: Spørreundersøkelse Kjønn Alder Mann Kvinne år år år år 67 år + Har du en tilknytning til klubbene BUL IL, SK Vidar eller Tjalve IL? Ja, BUL IL Ja, SK Vidar Ja, Tjalve IL Nei, ingen Driver du aktivt med friidrett eller har gjrt det tidligere? Ja Kun sm msjnist Nei Hvr mange år har du vært frivillig under Bislett Games? 1-5 år 6-10 år år år år Mer enn 40 år Hvrfr ble du frivillig under Bislett Games første gangen? (Sett et eller flere kryss) Ssialt (Venner, Familie) Bidra fr en av klubbene Arrangementet er viktig fr Osl g Nrge Frdi jeg hadde lyst Skaffe et større nettverk Ne å kunne sette på CV'en Møte/Se verdensstjerner Gratis Inngang Frdi man får ne tilbake (klær, tjeneste etc) På grunn av pplevelsen Tilegne seg kmpetanse g kunnskap Annet 26

33 Er du frivillig under nen av de andre arrangementene til Bislett Alliansen? Ja Nei Hvr str betydning har det fr frivilligheten at Bislett Games er et strt internasjnalt arrangement? Ikke viktig Litt viktig Viktig Veldig viktig Mttar du betaling (lønn i frm av penger) fr å bidra under Bislett Games? Ja Nei Har det nen påvirkning på ditt bidrag til Bislett Games at Bislett Alliansen drives prfesjnelt, g at nen tjener penger på å jbbe med å arrangere Bislett Games? Ja Nei Hvrfr stilte du sm frivillige under Bislett Games i sist? (Sett et eller flere kryss) Ssialt (Venner, Familie) Bidra fr en av klubbene Frdi jeg hadde lyst Skaffe et større nettverk Ne å kunne sette på CV'en Møte/Se verdensstjerner Gratis Inngang Frdi man får ne tilbake (Klær, tjeneste etc) Tilegne seg kmpetanse g kunnskap Annet Ønsker du å være frivillig under årets Bislett Games? Ja, hvis jeg har muligheten Nei Hvis nei på frrige spørsmål, hvrfr ikke? 27